Page 36

k a pi t t e l 1 : inn l e dning

35

hjemmel i straffeprosessloven eller en instruks.42 Denne sondringen er viktig fordi instrukser – i motsetning til forskrifter – kun har virkning internt i påtalemyndigheten (se like nedenfor). Det er klart nok en tjenesteplikt å følge påtaleinstruksen, og den som handler i strid med en instruks begår et pliktbrudd som i ytterste konsekvens kan rammes som tjenestefeil og straffes etter strl. §§ 171–173. Men hva blir ellers rettsvirkningene av brudd på slike instrukser? Påtalevedtakets gyldighet påvirkes i utgangspunktet ikke. Som vi kommer tilbake til flere steder i fremstillingen, er hovedregelen at regler i påtaleinstruksen som endrer den kompetansefordelingen i påtalemyndigheten som følger av loven, anses som interne og er uten rettsvirkninger for sakens behandling i domstolene.43 Det samme gjelder i utgangspunktet for instruks og direktiv gitt av riksadvokaten.44 I forarbeidene til påtaleinstruksen uttales likevel at det er «tvilsomt om det kan stilles opp som alminnelig regel at brudd på påtaleinstruksens regler ikke vil få rettsvirkning utad».45 Uttalelsen rokker neppe ved hovedregelen – i hvert fall ikke når den sammenholdes med senere rettspraksis. Uttalelsen knytter seg til at det i teorien var argumentert for at det burde gjøres visse unntak, særlig for regler i instruksen som like gjerne kunne vært inntatt i loven selv, f.eks. regler om avhør.46 I Rt. 1979 s. 1021 var det ikke nødvendig for Høyesterett å ta stilling til spørsmålet om brudd på den tidligere påtaleinstruksens skjønnsmessige regel om at foreldre «så vidt mulig» bør være til stede ved avhør av mindreårig siktet, «bør få samme virkning som når lovbestemmelser av tilsvarende innhold er satt til side». Det var her utøvet et forsvarlig skjønn, og derfor ikke et instruksbrudd. Strpl. § 232 siste ledd angir nå – tross uttrykket «bør» – en hovedregel om at vergen skal varsles og gis anledning til å være til stede. Brudd på denne anses som saksbehandlingsfeil, jf. Rt. 2004 s. 858. Saksbehandlingsfeilen (instruksbruddet) medførte likevel ikke at beviset (tilståelsen som var gitt i avhøret) måtte avskjæres etter prinsippet om ulovlig ervervede bevis.

Rettspraksis viser likevel at regler i påtaleinstruksen (og i riksadvokatens instrukser), som må anses som utslag av kravet til forsvarlig saksbehandling eller «utslag av hva som er forsvarlig etterforskning, etter omstendighetene kan 42 Om påtaleinstruksens rettslige karakter, se særlig Matningsdal, Påtaleinstruksen s. 297 flg. 43 Slik Innstilling 1969 s. 173 og 177 og NOU 1984: 27 Ny påtaleinstruks s. 16. Hovedregelen er lagt til grunn i bl.a. Rt. 1981 s. 972 (om stedlig kompetanse), Rt. 1970 s. 1504 (om politimesterens ankekompetanse), Rt. 1992 s. 362, Rt. 1997 s. 1532, Rt. 2004 s. 369 og Rt. 2006 s. 1621 (brudd på påt.instr. § 27-3 om videre kjæremål/anke, jf. strpl. § 68 andre ledd) og Rt. 2010 s. 929 (om brudd på påt.instr. § 22-2, tiltalekompetansen). Se også Andenæs/Myhrer s. 44 og Matningsdal, Påtaleinstruksen s. 302–304. 44 Slik Rt. 2012 s. 1898 avsnitt 8, om riksadvokatens retningslinjer for tiltalekompetansen. Spørsmålet kom ikke på spissen, fordi lov og forarbeidsuttalelser trakk i samme retning. 45 NOU 1984: 27 Ny påtaleinstruks s. 17. 46 Slik særlig Bratholm, Politiet og legalitetsprinsippet s. 5 som uttaler at «Meget taler derfor for å anse bestemmelsene som materiellrettslige regler som gir individet et direkte vern på linje med vanlige bestemmelser».

100983 GRMAT Paatalerett 190201.indb 35

11/07/2019 10:02

Profile for Cappelen Damm AS

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...