Page 35

34

Påta l e r e t t

normene som utledes av EMK og Grl.38 Det dreier seg likevel om menneske­ rettslige og konstitusjonelle krav til hele strafferettssystemet og – ikke minst – en effektiv strafferettshåndheving, som politiet og påtalemyndigheten lojalt må etterleve. Innholdet i statenes – og den offentlige påtalemyndighetens – positive forpliktelser og den konkrete betydningen dette har for norsk rett, er utførlig behandlet andre steder.39 Det foreligger etter hvert også noe høyesterettspraksis om rekkevidden av politi- og påtalemyndighetens positive forpliktelser etter EMK art. 2, 3 og 8, se Rt. 2013 s. 588. Etterforskings- og påtaleforpliktelsene er derfor vesentlige for å få et helhetlig bilde av de rettslige rammene for påtalemyndighetens virksomhet. Dette behandles i kap. 5/4. 4.2 Straffeprosessloven og påtaleinstruksen Hovedkilden til den rettslige reguleringen av påtalemyndigheten er naturlig nok straffeprosessloven, særlig lovens kap. 6 og 7 om «Påtalemyndigheten» og «Påtalen», lovens fjerde del om «Tvangsmidler», kap. 18 om «Etterforsking», kap. 19–20 om «Tiltalebeslutning» og «Forelegg» og kap. 21 «Forberedelse til hovedforhandling», som bl.a. gir regler om påtalemyndighetens bevisoppgave. I tillegg er det en lang rekke enkeltbestemmelser som regulerer oppgaver, rettigheter og plikter på straffesakens ulike trinn. Påtaleinstruksen er gitt av Kongen i statsråd med hjemmel i strpl. § 62, men deler av instruksen er hjemlet også i andre bestemmelser i straffeprosessloven, se f.eks. strpl. § 28 siste ledd, § 161 tredje ledd og § 242 siste ledd. Påtaleinstruksen gir ytterligere regulering av straffesaksbehandlingen i politi- og påtalemyndighet.40 I tillegg er det en rekke andre forskrifter, gitt helt eller delvis med hjemmel i straffeprosessloven, som har særlig betydning for politiets og påtalemyndighetens straffesaksbehandling.41 Det gis også instrukser i «påtalelinjen», dvs. fra overordnet påtalemyndighet til påtalemyndigheten på lavere nivå i hierarkiet (se nærmere i pkt. 4.6 og i kap. 7). Påtaleinstruksen er på flere punkter rene gjentakelser av loven, og har på disse punktene ingen selvstendig rettskildemessig vekt. På de punktene hvor påtaleinstruksen utfyller loven, er den rettslig sett å anse som en forskrift med 38 39 40 41

Se pkt. 4.8 nedenfor og Øyen, Straffeprosess s. 56-60 om ulike metodiske problemstillinger og utfordringer i straffeprosessen. Se Kjelby, Mellom rett og plikt til straffeforfølgning, på s. 365–467, med omfattende videre henvisninger til praksis fra EMD og litteratur. Se også Baumbach, Strafferet og menneskeret, s. 351 flg. Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen), fastsatt ved kgl.res. 28 juni 1985. Den er senere endret en rekke ganger. Se bl.a. forskrift om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing 9. september 2016 nr. 1047, forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) 24. september 2015 nr. 1098, forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker 14. desember 2012 nr. 1227 og forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker 4. mars 2011 nr. 251.

100983 GRMAT Paatalerett 190201.indb 34

11/07/2019 10:02

Profile for Cappelen Damm AS

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...