Han bøyde seg over bordet og tok hånden hennes i sin. «Jeg skal være forsiktig, mamma, jeg lover.» Hun tørket øynene på forkleet. George spiste litt bacon for å glede henne, men han hadde ikke særlig matlyst. Han var mer nervøs enn han ga inntrykk av. Moren overdrev ikke. Noen av borgerrettsaktivistene hadde faktisk argumentert mot ideen om frihetsreisene, med den begrunnelse at de ville provosere til vold. «Du kommer til å tilbringe veldig mye tid på den bussen,» sa hun. «Tretten dager, herfra til New Orleans. Vi skal stoppe hver kveld for å holde møter og samlinger.» «Hva tar du med deg av lesestoff?» «Selvbiografien til Mahatma Gandhi.» George følte at han burde vite mer om Gandhi, ettersom hans filosofi hadde inspirert borgerrettsbevegelsens ikkevoldelige protestlinje. Hun tok en bok fra toppen av kjøleskapet. «Du vil kanskje finne denne litt mer underholdende. Det er en bestselger.» De hadde alltid lest hverandres bøker. Faren hennes hadde vært professor i litteratur ved et college for fargede, og hun hadde lest fra barnsben av. Da George var liten, hadde han og moren lest Bobsey-barna og Hardy-guttene, selv om alle heltene var hvite. Nå lånte de hverandre jevnlig bøker de likte. Han så på bindet i hånden sin. Det gjennomsiktige plastomslaget fortalte ham at det var lånt på det lokale biblioteket. «Drep ikke en sangfugl,» leste han. «Fikk ikke den nettopp Pulitzerprisen for skjønnlitteratur?» «Jo, og handlingen er lagt til Alabama, dit du skal.» «Takk.» Noen minutter senere kysset han moren farvel, forlot huset med en liten koffert i hånden og tok bussen til Washington. Han steg av ved Greyhound-terminalen i sentrum. Der hadde en liten gruppe borgerrettsaktivister samlet seg i kaffebaren. George kjente noen av dem fra opplæringsprogrammet. Det var både svarte og hvite, kvinner og menn, eldre og yngre. Foruten 12–14 frihetsryttere besto flokken av noen av arrangørene fra Congress of Racial Equality – kongressen for rasemessig likhet – et par journalister fra den fargede pressen, og en og annen støttespiller. CORE hadde bestemt at gruppen skulle deles i to, og at halvparten skulle reise fra Trailways-terminalen tvers over gaten. Det var ingen plakater eller tv-kameraer: Det hele gikk betryggende stille og rolig for seg. 34
På grensen til evigheten av Ken Follett
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.