Prolog
Fredag, 30. august Dr. Bruce Grey prøvde å la være å gå for fort. Han satte ned farten og kjempet mot trangen til å løpe over det skitne gulvet i ankomst utland-bygget på Kennedy lufthavn, forbi tollen og ut i den fuktige kveldsluften. Blikket hans flakket fra side til side. Med jevne mellomrom vred han på nakken som om han følte en ømhet der, mens han i virkeligheten kikket seg tilbake for å se om han ble forfulgt. Hold opp! sa Bruce til seg selv. Slutt å oppføre deg som en slags parodi på James Bond. Du skjelver jo som om du skulle ha malaria, for helvete! Du kunne ikke se mer konspiratorisk ut om du holdt opp et skilt. Rolig spaserte han forbi bagasjekarusellen, nikket høflig til den lille, eldre damen som hadde sittet ved siden av ham på flyet. Kvinnemennesket hadde ikke holdt nebbet lukket på hele turen, men skravlet i vei om familien, sin lidenskap for fly og om den siste reisen hun hadde foretatt utenlands. Hun var hyggelig nok, akkurat som enhver annen bestemor, men Bruce hadde lukket øynene og latt som 7