Page 16

Tett på naturen Tredje dag møter oss med gråvær, fin flyt i elva og tjuefem kilometer med padling. Det er en del. Faktisk ganske mye. Særlig for to kropper som ikke har tatt luftmadrasspadletreningen på alvor før turen. Enda mer for en som strengt tatt burde pleid ribbeina sine på land, men det sier jeg ikke til noen. I hvert fall ikke til Marius, den unge jyplingen. – Om det gjør vondt? Neida, det er antakelig bare muskulært, lyver jeg og velter meg over på siden i vannkanten da Marius snur seg vekk, skyver meg opp på alle fire, før jeg med en stille grimase reiser meg opp i vertikal stilling. Det lukter sykemelding lang vei, men jeg kommer heldigvis på bedre tanker. Sykmeldt på grunn av luftmadrasspadling? Man har da et rykte å ta vare på. Du kommer ikke bare tett på vannet på en luftmadrass. Du kommer også tett på naturen. Som for eksempel beveren som kommer svømmende oppover mot oss nå, nærmest som om den vil inspisere oss. Den durer sakte forbi, smeller hardt med halen og dukker ned i det mørke vannet. De siste kilometerne til Drammensfjorden blir lange. Veldig lange. Jo nærmere vi kommer Drammensfjorden, desto mindre hjelp av strømmen i elva får vi. Det er akkurat som på hvilken som helst annen ekspedisjon: Vi savner barna. Vi savner kona. Vi savner mamma. Men akkurat da ekspedisjonen holder på å gå opp i liminga, glir vi ut i Drammensfjorden. Våte. Kalde. Slitne. Og fornøyde. œ

Morofakta: Det er lett å tro at luftmadrasspadling er en syssel utelukkende for enfoldige friluftsfolk, men drar du til Australia, er det faktisk ikke umulig at du møter på likesinnete. Her har luftmadrass vært brukt i årtier til å padle ned småelver. De har til og med et eget navn for aktiviteten: «Liloing». 14

102189_mikroeventyr_cc15_font erstattet.indd 14

09/02/16 11:17

Marius Nergård Pettersen og Mikkel Soya Bølstad Mikroeventyr  

To forfattere utfordrer det tradisjonelle friluftslivet såkalte mikroeventyr: korte turer basert på en (ofte ganske sprø) idé planlagt og gj...