Margit Vea Babymat

Page 1



MARGIT VEA

Babymat t e D te ƒørrset å FOTO: EDGAR G. BACHEL


4

Babymat


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Naturlig mat – den beste starten på livet . . . . . . . . . . 9 Det store spranget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Grønnsakmos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Mos av frukt og bær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Grøt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Turmat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Bakverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Pålegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Middag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Dessert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Drikke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Babystyrt mattilvenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Når magen er i uorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Veien videre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Nettsider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142


Forord «Kan du gi ham grønnsaker allerede nå? Og avokado? Så tøft! Det visste vi ikke! Dette må du skrive bok om!» Vår eldste sønn, som i dag er 20 år gammel, hadde så smått begynt sin reise i matens forunderlige verden, og vi opplevde at våre venner reagerte med begeistring på det vi gav ham å spise. De hadde høy uni­ versitetsutdannelse, men visste ikke hvordan de skulle lage mat til babyene sine. Jeg er eldst av fem søstre. En av mine arbeidsoppgaver som 10-åring var å gi småsøstrene mine mat. På høyskolen skulket jeg leksjonen om spedbarns­ ernæring – jeg tenkte at det var enkelt, det trengte jeg ikke bruke tid på. Lite visste jeg da om mitt fremtidige engasjement for barnemat. Det at jeg fikk mate søstrene mine da de var små, gjorde at jeg hadde ferdigheter og kunnskap nok til å lage babymat til mine egne barn. Kommentarene fra våre venner ble opptakten til den første babymatboken, Hjemmelaget spedbarnsmat. Siden er det blitt flere barnematbøker og barnematkurs. Hensikten med bøker og kurs har alltid vært å trygge foreldre i å lage god og næringsrik babymat. Siden våre gutter var små, har det skjedd en fantastisk utvikling på matfronten. Flere er blitt mer bevisste på hvor viktig god mat er for helsen, men dessverre møter jeg fremdeles mange nybakte foreldre også i dag som er svært usikre på om barna får den næringen de trenger. De overlater babyens kosthold til matindustrien for å føle seg trygge på at barnet får dekket alle sine behov. Fremdeles gir fire av fem barnet sitt industriprodusert mat gjen­ nom hele første leveår. Mens de selv sitter og spiser ferske, nykokte grønnsaker med smør på, som babyen fint kunne spist, får avkommet hermetisert mat på glass. Hvordan kan det ha seg at vi er så redde for å gi barna våre den samme maten vi selv spiser? Hvordan kan det ha seg at vi tror industrien er så mye flinkere enn oss? Jeg har møtt mange foreldre som gjerne skulle visst mer da de fikk sitt første barn, og jeg håper denne boken vil hjelpe deg å ta kontrollen over maten barnet ditt får å spise, og at du blir inspirert til å gi barnet ditt gode matopp­ levelser. Som foreldre ønsker vi at barna skal bli altetende, kose seg med maten og bli glade i gode råvarer. Barn kjenner matglede allerede fra de er helt små. De spiser det de lærer å spise. Jeg har reist mye i verden og sett små babyer spise mye forskjellig. Mange barn i ulike land spiser ikke grøt. På Madagaskar, hvor jeg vokste opp, får barna ris og grønnsaker. Der opplevde jeg også at mødrene tygde maten selv før de gav den, munn til munn, til barnet. Slik gjorde også forfedrene våre.

6

Babymat


Det som i utgangspunktet er naturlig, ren og levende mat, blir i vårt moderne samfunn omtalt som «alternativt». Det å lage mat fra grunnen av, er ikke noe «alternativt» – det er det mest naturlige i verden. Hvis begrepet «alternativ barne­ mat» skal brukes, bør merkelappen settes på den industriproduserte maten. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat og raffinert palmeolje hører ikke til ingredienser jeg ville kokt grøt av. Du kan lage bedre babymat selv, og du trenger ikke være en gourmetkokk for å få det til. Hovedingrediensene er gode råvarer og engasjement. La barna få nyte og smake, ikke bare konsumere. Inkluder barna i kjøkkenets aktiviteter, og matens forunderlige og deilige verden vil åpenbares for dem. Jeg håper denne boken bidrar til at dere som er foreldre, vil kjenne mestring og få tro på at dere selv kan lage mat til barna deres. At dere i en travel hverdag har frihet til å velge det beste både til dere selv og barna, og til å velge mat produsert med respekt for mennesker, dyr og natur. Kos dere på kjøkkenet!

Margit Vea

Babymat

7


8

Babymat


Naturlig mat ~ den beste starten på livet

Argumentet som gjerne brukes for å spise god og sunn mat, er at det bidrar til god helse. Vi spiser først og fremst fordi vi er sultne og maten smaker godt. God mat er også oftest både ren, levende og sunn. Her er noen gode råd dere kan legge til grunn når dere skal velge mat til store og små.

God mat for kropp og sjel Maten har ikke bare noe å si for hvordan kroppen fungerer. Mat er viktig for både barnas fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle og åndelige helse. Mat er mer enn næringsstoffer – mat er livskvalitet, og mat har stor verdi sosialt og økonomisk. Maten påvirker følelsene til barnet og hvordan barnet har det sammen med andre. Maten smaker ofte bedre når barnet spiser sammen med noen det er glad i. Da er det er lettere å prate, og vi blir bedre kjent med hverandre.

Næringsrik og variert mat Når barnet spiser mange forskjellige råvarer hver dag, får det lettere i seg gode og viktige næringsstoffer. Babyer gleder seg over kjøtt og grønnsaker fra de er helt små, ikke bare velling og grøt. Grønnsakmos, kokte grønnsaker, kraft og kjøtt er for eksempel gode kilder til jern i spedbarnets kosthold. Råvarene skal være av god kvalitet. Det betyr blant annet at råvarene skal være så ferske som mulig, for eksempel fisk fra fiskehandler og kjøtt fra ferskvaredisk eller slakter, og så smakfulle som mulig, for eksempel friske grønnsaker og frukt.

Babymat

9


26

Babymat


Grønnsakmos Begynn med å introdusere grønnsaker og frukt for babyen – vent med korn­ produkter som grøt og brød. Grønnsaker og frukt er lettere å fordøye for små tarmer enn korn. Begynn gjerne med potet, søtpotet, gulrot og gresskar. I tilvenningsfasen holder det å servere grønnsakene kokt og most eller i større biter. Etter hvert kan barnet også få større middager. Næringsinnholdet økes betraktelig om du koker grønnsakene i kraft eller damper dem i ovnen. Hvis du har dampovn, kan grønnsakene dampes hele og med skall. Skrell dem når de er ferdig kokte. Bruk den mengden med væske som gir ønsket konsistens på mosen. Utfordringen er å få nok fett i maten. Fett gir både smak og næring. I grønn­ sakmoser kan du tilsette 2–3 ts kaldpresset olje (kokos-, oliven- eller linfrøolje) eller meierismør per desiliter puré. Ved dampkoking og koking tilsetter du væske til det så vidt dekker grønnsakene. Spe eventuelt med mer væske under mosing, til du får ønsket konsistens. Til de minste er mosen tynnere, og da trenger du mer væske. Mengden grønnsaker i listen på neste side er kun vei­ ledende. Det er praktisk å lage mos av det man har. Lag gjerne flere porsjoner og frys til senere anledninger.

Babymat

27


Grønnsakmoser Fra 4–6 måneders alder GRØNNSAK

MENGDE

TILBEREDELSE

KOKETID

Blomkål/brokkoli

250 g

Del i små buketter, kok eller dampkok. Bruk gjerne stilken.

8 min

Gresskar

400 g

Skrell, ta bort frø og kutt i terninger. Kok eller dampkok.

12 min

Gulrot, persillerot eller pastinakk

2 store (360 g)

Skrell, kutt i terninger, kok eller dampkok.

15 min

Kålrot

350 g

Skrell, kutt i terninger, kok eller dampkok.

30 min

Potet, søtpotet eller jordskokk

2 middels store eller 400 g

Skrell, kutt i terninger, kok eller dampkok. Vanlig potet bør ikke fryses eller moses for lenge med stavmikser, da den lett blir seig.

10−20 min

Squash

300 g

Skrell, kutt i terninger, kok eller dampkok.

5–10 min

Start gjerne med potet eller søtpotet. Babyens smakssans er svært fintfølende. Prøv ulike sorter poteter dersom barnet ikke viser interesse for det første slaget som tilbys. Prøv også å tilsette fett som gir god smak, som for eksempel smør, kaldpresset kokosfett eller olivenolje. Du kan variere mosene fra du begynner. Variasjon gjør at barnet blir mindre kresent. Hvis barnet er litt skeptisk til grønnsakmoser, kan du tilsette noe frukt, som for eksempel eple, eller bær. I starten kan du ha halvparten eple og halv­ parten potet, for så å minske mengden eple etter hvert. Ikke fortvil om barnet ikke vil ha en bestemt grønnsak. Blir barnet tilbudt denne grønnsaken jevnlig, er det stor sannsynlighet for at barnet vil lære å like råvaren til slutt.

28

Babymat


Forslag til mosblandinger: vv vv vv vv

vv vv vv vv vv vv vv

Potet- og kålrotmos Potet- og søtpotetmos Gulrot- og brokkolimos Potet- og eplemos (se eplemos s. 38) Squash- og persillerotmos Kålrot- og aprikosmos (se aprikosmos s. 38) Brokkoli- og søtpotetmos med 1 ss finhakket vårløk Blomkål- og potetmos med 1 ss finhakket vårløk Gresskarmos med ¼ ts finrevet ingefær Potetmos med 1 ss finhakket purre Brokkolimos blandet med lik mengde moste erter

Stavmikser Stavmikseren er et praktisk hjelpemiddel når du skal mose små porsjoner til barnet. Den er enkel å bruke og tar liten plass i skapet. De fleste delene på mikseren kan vaskes i oppvaskmaskin. Potet kan bli seig om den får gå i mikseren for lenge. Mos den heller med en gaffel eller en potetmoser.

Babymat

29


50

Babymat


Turmat Hva når man skal ut på tur, til byen, på kafé? Hva skal babyen få å spise da? Du trenger faktisk ikke gi barnet industrimat på glass da heller. Babyen kan spise en kald salat, som du selv, eller hør med kjøkkenet, hvis du er på kafé eller restaurant, om de har kokte grønnsaker og smør. Avokado med frukt metter godt og er fint å ha med seg på tur. Velg en avokado som er fast, men likevel gir etter for et lett trykk på toppen og i bunnen. Du kan blande avokado med finrevet gulrot, finrevet agurk, tomat­ kjøtt, most banan, finrevet pære eller eple, most honningmelon eller ogenme­ lon. Avokadokjøttet mørkner når det kommer i kontakt med luft, men dette unngår du når du blander det med frukt som inneholder vitamin C, eller lar steinen ligge i mosen frem til den skal spises. Kokt egg kan du også ha på lur, og blande det med både grønnsaker og avokado. Eller hva med rå gulrotsalat med eple? Prøv også rå havregrynsgrøt eller kald suppe.

Babymat

51




Smaksløkene trenger utfordringer Jeg husker godt da vår eldste sønn var ett år. Vi var i bursdagsselskap hos olde­ mor, og der hadde de smørbrød på bordene. Mens vi voksne var på kjøkkenet og gjorde i stand før gjestene kom, fikk ettåringen gå litt alene rundt i stuen. Da jeg kom inn i stuen igjen, så jeg at hele smørbrødfatet med ansjos og egg var tomt for ansjos – bare eggene lå igjen. Dette syntes de gamle var stas, og de ville tilby ham enda flere smørbrød. Det er langt i fra sikkert at jeg hadde gitt ham ansjos selv, siden det inneholder salt. Men selv om det er salt i ansjos, så tåler barnet en smak. Vi kjøpte også mørk sjokolade, da vi trodde vi skulle få ha den for oss selv, men det fant han raskt ut var godsaker han også ville ha. Hvis barna selv fikk velge hvilken mat de ville smake på, så hadde de nok fått flere smaksopplevelser. Strekker barnet seg etter en sterkt krydret dipp, eller spekeskinke, surdeigsbrød, surkål og mørk sjokolade du selv sitter og koser deg med, så si ja og la det få smake. Lær barnet ditt å smake på maten og trene opp smaksløkene sine. Smaks­ trening fungerer best når barn får smake på rene råvarer som de er. Jo flere ganger de får prøve en råvare, desto mer spiser de generelt.

Utfordre barnets smaksløker på alle type smaker: Søt smak: gulrot, søtpotet, søte epler, pærer, rosiner, banan og andre søte frukter Salt smak: ansjos, oliven, lakris, fermenterte grønnsaker, kapers Sur smak: sitronskiver, eddik, grønne epler og pærer Besk smak: grapefrukt, mørk sjokolade Umamismak: kraft, ansjos, sild, sopp, bacon, parmesanost

Barn elsker krydder og urter Små barn elsker mat som smaker, og de synes krydder og urter er spennende. Dagens foreldre har for lengst blitt fortrolig med thailandsk karrisuppe. Hvorfor ikke la barna også venne seg til den nye, smakfulle maten? I Sør-Amerika begyn­ ner de tidlig å venne barna til små mengder av chili. Mange tror at små barn har mer følsomme smaksløker enn voksne, men det er ikke helt riktig. Fostervannet endres som følge av mors kosthold. Derfor legges det allerede i mors mage et visst grunnlag for barnets smakspreferanser. Selv om små barn er blitt utsatt for mindre mengder sterkt krydder i fostervannet eller via morsmelken, er ikke barnet vant til å spise sterk mat. Derfor er det viktig at barnet får smake krydder og urter og blir vant til det.

106

Babymat


, ville smake på e d t a m n e k il v lv fikk velge h sopplevelser. e s a n r a b is v H ått flere smak f k o n e d e d d så ha

Babymat

107


128

Babymat


Babystyrt mattilvenning Erfaringen etter å ha fått tre barn selv, samt å være tante til 25, har vist meg at barn har en sterk trang til å spise selv. Jeg glemmer aldri nevøen min, i en alder av 5 måneder, som nektet å gape hvis han ikke hadde en egen skje i hånden. Barn har behov for å kjenne mestring, noe de opplever når de får anledning til å styre matinntaket delvis eller helt selv. Babystyrt mattilvenning er en måte å introdusere fast føde på som gir babyene muligheten til å spise selv. Det er ingen mating med skje og ingen mosemat. Barnet er en del av familiens måltidsfellesskap, og det spiser selv, først med fingrene og senere med bestikk. Babystyrt mattilvenning gir barnet mulighet til å utforske smak, konsistens, farge og lukt, det oppmuntrer til uavhengighet og gir økt selvtillit. I Storbritannia kaller de dette for baby-led weaning. Ifølge tilhengerne er normale, sunne og brysternærte barn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Babystyrt mattilvenning er en enkel og fornøyelig måte å hjelpe barnet ditt til å ta del i familiens måltider.

Babymat

129