«Hanskerommet,» sa jeg. «Du burde stoppe,» sa han. «Forklar dem at du hjalp meg, og at det var en feiltagelse.» Han så ikke på meg, stirret bare ut gjennom bakrutene. «Jeg skjøt en politimann,» sa jeg med nøytral stemme. «Det er alt de vil være interessert i. De kommer ikke til å bry seg om hvorfor eller hvordan.» Gutten sa ingenting. «Hanskerommet,» sa jeg igjen. Han snudde seg og fikk fomlet opp lokket. Det lå en annen Anaconda der inne, helt lik, av blankt, rustfritt stål, fulladet. Jeg tok den fra guttungen og rullet vinduet mitt helt ned. Den kalde luften kom strømmende inn som en storm, og bar med seg lyden av et håndvåpen som ble avfyrt rett bak oss, raskt og stødig. «Faen,» sa jeg. Gutten sa ingenting. Skuddene fortsatte å komme, høye og dumpe som trommeslag. Hvordan kunne de bomme? «Kom deg ned på gulvet,» sa jeg. Jeg lente meg til siden slik at den venstre skulderen min ble presset hardt mot dørkarmen, strakte ut høyre arm slik at den nye revolveren var ute av vinduet, rettet den bakover og fyrte av én gang. Gutten stirret på meg med skrekk i blikket før han skled forover og satte seg sammenkrøket på gulvet mellom setet og dashbordet med armene rundt hodet. Et øyeblikk senere eksploderte bakruten tre meter bak stedet der hodet hans hadde vært. «Faen,» sa jeg igjen, styrte lengre ut mot veikanten for å få bedre sikte, og skjøt bakover igjen. «Du må holde utkikk for meg,» sa jeg. «Hold deg så lavt som mulig.» Guttungen rørte seg ikke. «Kom deg opp,» sa jeg. «Nå. Jeg trenger deg til å holde utkikk.» Han vred seg rundt og reiste seg litt, til hodet hans var akkurat høyt nok hevet til at han kunne se ut av bakruten. Jeg så at han la merke til den knuste ruten og skjønte at hodet hans hadde vært rett i skuddlinjen. 14
Livvakten av Lee Child
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.