«Det er ikke noe å bekymre seg over,» tilføyde jeg, «hun har sikkert forsikring. Sannsynligvis en god, lovlydig borger.» «Går det ikke inn på deg?» spurte han. «Det med politimannen?» Jeg kikket bort på ham. Han var tynn og blek, og enda en gang satt han sammenkrøpet i hjørnet, så langt unna meg han kunne komme. Hånden hans hvilte mot døren. De lange fingrene fikk ham til å ligne litt på en musiker. Jeg tror han gjerne ville like meg, men det hadde jeg ikke noe behov for. «Sånt skjer,» sa jeg. «Det er ikke noe å hisse seg opp over.» «Hva faen for slags svar er det?» «Det eneste,» sa jeg. «Det var en liten, utilsiktet skadevirkning som ikke betyr noe hvis den ikke kommer tilbake for å bite oss. Til syvende og sist er det ikke noe vi kan gjøre med det, så vi må komme oss videre.» Han svarte ikke. «Uansett, det var din fars feil,» sa jeg. «Fordi han er rik og har en sønn?» «For å hyre udugelige livvakter.» Han så bort uten å si noe. «De var livvakter, ikke sant?» Han nikket, fortsatt uten å si noe. «Går ikke det inn på deg?» «Litt, antagelig,» svarte han. «Jeg kjente dem ikke godt.» «De var ubrukelige,» sa jeg. «Alt skjedde så fort.» «Skurkene ventet i en sliten gammel pickup som bare sto der i en tertefin liten collegeby,» sa jeg. «Hva slags livvakter er det som ikke legger merke til noe sånt? De hadde tydeligvis aldri hørt om trusselvurdering.» «Prøver du å si at du la merke til det?» Jeg nikket. «Ja, jeg la merke til det.» «Ikke dårlig for en varebilsjåfør.» «Jeg jobbet i hæren. Militærpolitiet. Jeg har greie på livvaktsjobbing. Og jeg har greie på utilsiktede skadevirkninger.» Gutten nikket usikkert. 21
Livvakten av Lee Child
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.