Page 1



KARGO



LARS SAABYE CHRISTENSEN

KARGO Dikt


© CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-51124-1 1. utgave, 1. opplag 2016 Omslagsdesign: Elizabeth Vold Bjone Omslagsfoto: © Viktor Gladkov/Shutterstock Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Satt i 13 pkt. Dante og trykt på Munken Print Cream 115/1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no



ARK

Alt skal med Stort og smått Høyt og lavt Tørt og vått Alt skal med Inne, ute Opp og ned og krets og rute Alt skal med Tjuv og lån Hammer, fløyel nåde, hån Alt skal med Vinge, krykke Sko og fallskjerm Skrap og smykke Krone, røtter klokke og skall Gebiss og kjøttbein Salme og tall Alt skal med Kjøl og mast Djevel, tomgods Gud og last Alt som skyver Alt som trekker —6—


Skriftestol og fluesmekker Alt skal med Fred og fare Boksehansker og bønn Hoggorm og hare Øks og stamme Nord og ned Elv og flamme Alt skal med Jeg stryker ikke Jeg bare fuger Det er i rommene mellom jeg duger Før jeg skriver kan jeg ikke vite om ingenting er for mye eller altfor lite Og hvis det er må jeg velge andre ord: Døden er enstemmig Livet et blandet kor Alt skal med Pose og sekk Jeg er et opphørssalg: Alt skal vekk

—7—



SAMLEREN Han har mange ansikter Alle er i privat eie



ATLASETS SORG

Nasjonene river seg løs fra kartet som plaster fra gamle sår Én etter én går nasjonene under eller over til den andre siden Nye flagg heises hver morgen og fires av fremmede samme kveld Som oftest henger flagget på halv stang Folk kan selv bestemme hvem som døde Jeg arvet for øvrig dette atlaset etter min farfar Han var kaptein og sa til meg: Før du grunnstøter må du kunne heve skipet Min far sa det samme: Du må kunne bygge et hus før du river det Snart skal jeg også dø: Den siste passkontrollen Inntil da vet jeg ikke lenger hvor jeg bor — 11 —


TIL OVERS

Jeg mistet kjøpekraften Dukknakket gikk jeg forbi vinduene der varene skinte i ettermiddagens lave sol mens jeg var i skygge Jeg bar mitt gule hjerte slik tiggeren holder sitt krus Om nettene bodde jeg i herberget under broen, et åpent kontorlandskap for oppsagte magikere Den konkurranseutsatte månen holdt meg våken Vi levde i en tid da hendene og blikket byttet plass Vi lignet grådige drømmere: Når vi lukket øynene knyttet vi nevene Jeg tilstår: jeg måtte også låne klær fra tørkesnorene Men jeg lot som regel et skift henge igjen til de som måtte reise En morgen, jeg husker ikke når hadde lyset gått i vinduene også eller solnedgangen kom altfor tidlig på oss Varene samlet støv i utstillingens fløyel Snart var heller ikke gresset grønnere noen steder — 12 —


Vi stod i en skog av gamle juletrær og kledde oss i pynt som var blitt til overs Selv tyvene ble arbeidsledige Det var ikke annet å gjøre enn å gå løs på hverandre

— 13 —