La kjærligheten vokse av Dalai Lama

Page 1


Hans Hellighet

DALAI LAMA Jeffrey Hopkins (red.)

La

La kjærligheten k jærligheten vokse

vokse

7 trinn til et liv i glede Oversatt av Bjarte Kaldhol


Dalai Lama Originalens tittel: How to Expand Love Oversatt av Bjarte Kaldhol Copyright © 2005 by His Holiness the Dalai Lama and Jeffrey Hopkins, Ph.D. Translated into English from the original Tibetan edition by Jeffrey Hopkins , Ph.D. Published by arrangement with Sane Töregård Agency AB. Originally published by ATRIA BOOKS, an Imprint of Simon & Schuster, Inc. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2014 ISBN 978-82-02-44831-8 1. utgave, 1. opplag 2014 Utgitt første gang på norsk i 2006, av N.W. Damm & Sønn AS. Omslagsdesign: Ellen Renberg, Svovel Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2014 Trykt på 70 g Munken Print Cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no


Innhold Forord 7 1. Mitt livssyn 13 2. Utviklingsstadier 18 3. Sinnets grunnleggende renhet 24 4. Et fundamentalt skritt: synet på venner og fiender 36 5. Første trinn: å gjenkjenne venner 45 6. Andre trinn: å sette pris på vennlighet 53 7. Tredje trinn: å gjengjelde vennlighet 70 8. Fjerde trinn: å lære å elske 73 9. Forskjellen mellom kjærlighet og bundethet 91 10. Kjærlighet som grunnlag for menneskerettigheter 104 11. Slik utvider vi kjærlighetens krets 111 12. Femte trinn: medfølelsens makt 120 13. Sjette trinn: totalt engasjement 137 14. Sjuende trinn: å søke altruistisk opplysning 141 15. Altruismens enorme makt 164 16. Å handle med kjærlighet 172 Utvalgt litteratur 181

5


Jeffrey Hopkins er amerikansk tibetolog og professor i buddhistiske studier ved University of Virginia og var i ti år Dalai Lamas engelske tolk. Han har i mer 25 bøker beskjeftiget seg med tibetansk buddhisme og blant annet forfattet det innflytelsesrike verket Meditation on Emptiness.


Forord

J

eg møtte min første lærer i tibetansk buddhisme mot slutten av 1962 i New Jersey. Geshe Wangyal var en kalmukkisk mongol fra Astrakhan, der Volga renner ut i Kaspihavet. Som mange andre mongolske munker hadde han reist til Tibet for å gå på et klosteruniversitet. Han ble der i 34 år. Etter å ha vært vitne til ødeleggelsen av buddhistiske institusjoner i Sovjetunionen følte han hva som ville komme i Tibet etter at kinesiske kommunister hadde rykket inn i landet i 1950. I 1955 drog han til India. Tre år senere reiste han med båt til USA med hjelp fra Church World Service. Nesten fra samme øyeblikk som han ankom USA, begynte Geshe Wangyal å undervise alle som ønsket det, i tibetansk buddhisme. Han opprettet et kloster og lærdomssenter og inviterte fire tibetanske munker til å slutte seg til ham i 1960. De underviste mange amerikanere, blant dem også meg. Noen av disse fikk stor innflytelse i den akademiske verden, i politikk, medisin, religion, forlagsvirksomhet og på andre felter. 7


Den massive utvandringen fra Tibet i 1959, da Dalai Lama flyktet til India, førte til opprettelsen av tibetanske skoler for legfolk og munker i India, Sikkim og Nepal. Blant disse var det første buddhistiske undervisningssentret i noe som hadde vært et fengsel i det varme Buxaduor i India – et sted der det var plagsomt å venne seg til de nye omgivelsenes klima og lave beliggenhet over havet. Etter hvert ble viktige klosterinstitusjoner for alle de sentrale ordenene av tibetansk buddhisme gjenetablert i India og Nepal, riktignok i mindre størrelse. I sin nye situasjon grep de større klosterskolene anledningen til å reformere seg. De oppgav visse aspekter, for eksempel institusjonen munkepoliti, de disiplinære vokterne som var fryktet i det gamle Tibet. Andre grupper skapte nye religiøse utdanningsinstitusjoner utenfor klostrenes kontroll. Legfolks utdanning på grunnleggende og videregående nivå kom også til å omfatte versjoner av emner som inntil da hadde vært forbeholdt lamaene. I utlandet søkte både lamaer og legfolk å tilpasse tidligere studie- og praksismetoder til mer verdslige omgivelser. Etter langsom, men jevn suksess i flere tusen sentre over hele verden er vi i dag i ferd med å opprette viktige sentre for tibetansk lærdom utenfor det tibetanske samfunnet. Diasporaen har gjort det mulig for deler av Tibets tradisjonelle undervisning, som er mer enn tusen år gammel, å spre seg langt utenfor opprinnelseslandet. Utenfor Tibet er det en tørst etter disse strabasiøse studiene og en positiv vurdering av gamle og velprøvde opplæringsmetoder, selv om det er ganske betydelige vanskeligheter for8


bundet med å etablere slike studier og få dem til å fungere utenfor de tibetanske og de mongolske omgivelsene. Man kunne tro at verden er full av krefter som hindrer nettopp en slik utvikling: økende tendenser til utbytting, grådighet og begjær; en hemningsløs forbrukermentalitet; en uavbrutt manipulering av folkemeningen som styrker rå og primitive drifter; den allestedsnærværende tomme underholdningen; økende forskjeller mellom rike og fattige; enkle «lydklipp»-forklaringer av menneskelivets komplekse sider; fråtsing som fører til smerter og fedme; bevegelser som vil føre arbeidernes rettigheter tilbake til 1800-tallets nivå; en latterlig betoning av økonomisk profitt, som om det kunne være den eneste hensikten med å puste. Men det finnes tegn på at disse mørke kreftene er i ferd med å frembringe en motreaksjon av misnøye og en vilje til å forsøke andre veier. Mange mennesker over hele verden har både en lokal og en global kultur, og mange har tilegnet seg synsmåter som har fått like sterk betydning som den opprinnelige lokale kulturen deres. Denne åpenheten antyder at folk er rede til å anlegge nye perspektiver, men den kan kanskje også varsle om en fragmentert tidssans som kan true den typen av fordypelse som kreves i tibetansk buddhistisk praksis. Den tibetanske eksilregjeringen er i ferd med å anta de demokratiske prinsippene om skille mellom politisk kontroll og religiøse institusjoner, men uten å oppgi de ideelle buddhistiske forskriftene. Parallelt med dette går tilpassingen av tibetanske utdanningssystemer, som er blitt en blanding av det verdslige og det religiøse. 9


Tibetanere som bor utenfor sitt eget land, arbeider med å bestemme seg for hvilke tradisjonelle skikker de skal beholde – og hvordan det skal skje. For eksempel setter vi alle pris på den tibetanske legevitenskapens lange tradisjon. Mange hundre skarpsindige leger har gjennom mer enn tusen år utviklet virksomme behandlingsmetoder med urter og mineraler. Når vi ser på andre deler av verden, der det moderne liv har ødelagt og erstattet gamle skikker, og der visdommen i urgamle medisinske systemer har gått tapt for alltid, skjønner vi hvor dyrebar den er, den skattkisten av gamle folkelige kunnskaper som er bevart i Tibets og Kinas ulike tradisjoner. Skoger må vedlikeholdes gjennom planmessig hogst og nyplanting for å bevare varieteter av planter og dyr som kan tenkes å være nyttige for verden, men dette strevet innebærer problemer med flytting og handel som kan komme til å dømme mennesker til evig fattigdom. Også tibetanere står overfor konflikten mellom behovet for å skaffe folk mat nå og markedskrefter som til slutt vil tømme skattkisten. På samme måte som uregulerte markeder ikke gjør markedene frie, kan heller ikke en tilfeldig utvikling sikre fremskritt. Dette er problemer som hele verden står overfor, og det finnes ingen lettvinte løsninger. Tibets fremtidige velstand avhenger av den kinesiske regjeringens vilje til å oppgi sin frykt og engasjere seg i oppriktige forhandlinger med den tibetanske eksilregjeringen. Er den nåværende kinesiske oppfordringen til forhandlinger en ny kurs som tyder på oppriktig interesse, 10


eller er den bare et nytt knep? Helt til denne dag har den kinesiske regjeringen brukt list og svik som utsettelsesteknikk. Ett eksempel er at Tibet skal oppgi målet om uavhengighet, til tross for at Dalai Lama oppgav slike krav for så lenge siden som 1978. Den kinesiske regjeringen svikter gjennom sin mangel på kjærlighet og medfølelse. Fra vårt eget liv vet vi at dette i siste instans leder til selvødeleggelse. Over hele verden må kjærlighet oppheve intoleranse; kunnskap må fjerne uvitenhet, samordnet aktivisme må erstatte passiv godtakelse og fortvilelse; dialog må erstatte gjensidige beskyldninger; nyskapende rettferdighet må erstatte hevn; moral må fortrenge profittbegjæret; anerkjennelse av universelle rettigheter må erstatte berøvelse av borgerrettigheter. Bare en bevisst anstrengelse gjennom en lang periode kan overvinne de tåpelighetens og grådighetens forstokkede krefter. Det er mitt håp at denne boken om kjærlighet, der Hans Hellighet Dalai Lama benytter seg av en lang tradisjon av tibetanske metoder til å forvandle sinnet og hjertet, vil bidra til det vi i dag trenger så sårt – en følelse av kjærlighet til og medfølelse med hverandre. Dr.philos. Jeffrey Hopkins, professor i tibetanske studier, Virginia-universitetet



KAPI TTEL 1

Mitt livssyn Hvis hatets indre fiende ikke blir temmet, vil antallet av ytre fiender øke når man forsøker å temme dem. Derfor er det vise menns praksis å temme seg selv ved hjelp av kjærlighetens og medfølelsens kraft. – Bodhisattva Tokmay Sangpo

N

år jeg snakker om kjærlighet og medfølelse, gjør jeg det ikke som buddhist eller tibetaner, og heller ikke som Dalai Lama. Jeg gjør det som et menneske som snakker med et annet. Jeg håper at du i dette øyeblikk vil tenke på deg selv som et menneske, og ikke som amerikaner, asiat, europeer, afrikaner eller borger i et bestemt land. Slike lojaliteter er underordnet. Hvis du og jeg kan finne en felles plattform som mennesker, vil vi kommunisere på et grunnleggende nivå. Hvis jeg sier: «Jeg er munk», eller «Jeg er buddhist», er dette midlertidige og tidsbestemte begreper i forhold til min natur som menneske. Å være menneske er grunnleggende; det er fundamentet som vi alle vokser opp fra. Du blir født som 13


menneske, og det kan ikke endre seg før du dør. Alt annet – enten du er velutdannet eller uutdannet, ung eller gammel, rik eller fattig – er underordnet.

Problemløsing I store byer, på gårder, på fjerne steder og overalt på landsbygda er mennesker travelt på farten. Hvorfor det? Vi er alle motivert av ønsket om å bli lykkelige. Og det er riktig å søke lykke. Men vi må holde klart for oss at et altfor stort engasjement i de overfladiske sidene av livet ikke vil løse det større problemet – misnøyen. Kjærlighet, medfølelse og omsorg for andre er virkelige kilder til lykke. Hvis du har rikelig av disse, vil du ikke bli forstyrret av selv de mest ubehagelige situasjoner. Hvis du derimot nærer hat, vil du aldri bli lykkelig, om du så sitter midt i overfloden. Er det slik at vi virkelig ønsker lykke, må vi utvide kjærlighetens sfære. Dette er både religiøs tankegang og enkel fornuft. Sinne kan ikke overvinnes med sinne. Hvis noen opptrer sint overfor deg og du gjengjelder med sinne, er resultatet ulykksalig. Hvis du derimot behersker sinnet ditt og viser det motsatte – kjærlighet, medfølelse, overbærenhet og tålmodighet – vil du ikke bare beholde sinnsroen, men andres sinne vil også gradvis minske. Ingen kan diskutere det faktum at fred er en umulighet når man er sint. Vi kan bare oppnå sinnsro gjennom vennlighet og kjærlighet. Det er bare mennesker som kan vurdere og resonnere; vi forstår konsekvenser og tenker langsiktig. Det er også 14


riktig at mennesker kan utvikle grenseløs kjærlighet, mens dyr, så vidt vi vet, bare kan ha begrensede former for hengivenhet og kjærlighet. Men når mennesker blir sinte, går hele dette potensialet tapt. Ingen fiende som er utstyrt med bare våpen, kan fjerne disse egenskapene, men det kan sinnet. Det er ødeleggeren. Hvis vi tenker grundig igjennom disse tingene, kan vi finne modellen for handlingene våre i vårt eget sinn. Nederlagsholdninger oppstår ikke av seg selv, men på grunn av uvitenhet. Også suksess er noe vi finner i oss selv. Gjennom selvdisiplin, selviakttakelse og klar forståelse av det skadelige i sinne og de positive virkningene av vennlighet finner vi fred. For eksempel kan du nå være et menneske som lett blir irritert. Men med klar forståelse og våkent sinn kan du først undergrave din hissighet og deretter erstatte den. Hensikten med denne boken er å forberede grunnen for den innsikten som ekte kjærlighet kan vokse frem av. Vi må kultivere sinnet vårt. Alle religioner har et budskap om kjærlighet, medfølelse, oppriktighet og ærlighet. Ethvert system søker å forbedre livet for oss alle på sin egen måte. Men hvis vi legger altfor stor vekt på vår egen filosofi, religion eller teori, blir altfor knyttet til den og forsøker å pådytte andre mennesker den, vil resultatet bli vanskeligheter. I bunn og grunn var alle de store lærerne, deriblant Gautama Buddha, Jesus, Muhammed og Moses, motivert av et ønske om å hjelpe sine medmennesker. De søkte ikke å oppnå noe for seg selv, eller å skape mer kaos i verden. Religion kan være blitt synonymt med dype filosofiske 15


spørsmål, men det er kjærlighet og medfølelse som er religionens kjerne. I denne boken vil jeg derfor beskrive den kjærlighetspraksisen som jeg også driver. Jeg har erfaring for at praktisering av kjærlighet bringer meg selv sinnsro og hjelper andre. Uforstandige, selviske mennesker tenker alltid på seg selv, og resultatet er alltid negativt. Kloke mennesker tenker på andre og hjelper dem så mye de kan. Resultatet er lykke. Kjærlighet og medfølelse er positivt både for en selv og andre. Ved å vise vennlighet mot andre vil du åpne sinnet og hjertet for fred. Utvider vi denne indre sfæren til å omfatte det større samfunnet rundt oss, vil det bringe enhet, harmoni og samarbeid. Bringer vi freden enda videre ut til nasjoner og hele verden, oppnår vi gjensidig tillit, gjensidig respekt, oppriktig kommunikasjon og til slutt felles anstrengelser for å løse verdens problemer. Alt dette er mulig. Men vi må først forandre oss. Hver enkelt av oss er ansvarlig for hele menneskeheten. Vi må tenke på hverandre som virkelige brødre og søstre, og vi må være opptatt av hverandres velferd. Vi må søke å redusere andres lidelser. I stedet for å arbeide utelukkende for å skaffe oss rikdom må vi gjøre noe meningsfylt, noe som er rettet mot hele menneskehetens velferd. Å være motivert av medfølelse og kjærlighet og respektere andres rettigheter – det er ekte religion. Går man i munkedrakt og snakker om Gud, men tenker selvisk, er det ikke religiøs virksomhet. På den andre siden kan en politiker eller advokat med oppriktig omsorg for menneskene – en som utfører handlinger som er til nytte for andre 16


– praktisere ekte religion. Målet må være å tjene andre, ikke å dominere dem. De som er kloke, praktiserer kjærlighet. Som den lærde indiske yogien Nagarjuna sier det i sin Dyrebare krans av gode råd: De som først grundig analyserer alt som kroppen, talen og sinnet gjør, de som innser hva som er til nytte for dem selv og andre og alltid handler etter det, disse er de vise. En religiøs handling blir utført ut fra god motivasjon med oppriktig tanke for hva som gagner andre. Religion er her og nå i dagliglivet. Hvis vi lever dette livet for å gagne verden, er det selve kjennetegnet på et religiøst liv. Dette er den enkle religionen min. Vi trenger ikke templer. Vi trenger ikke en innfløkt filosofi. Ditt eget sinn, ditt eget hjerte er templet; din filosofi er enkel vennlighet.

17


KAPI TTEL 2

Utviklingsstadier Buddhaer vasker ikke bort alle gjerninger med vann. De fjerner heller ikke lidelser med hendene eller overfører sin virkeliggjorte innsikt til andre. Levende vesener blir frigjort gjennom forkynnelse av sannheten, tingenes egentlige natur. – Buddha

I

Tibet samlet mange lærde yogier de åndelige praksisene som fører til opplysning, i verker som blir kalt Stadier på veien til opplysning. Disse velskrevne læreskriftene, som stammer fra den medfølende Buddha, lister opp en rekke praksiser som et heldig menneske kan benytte seg av for å oppdra seg selv og vinne opplysning. De er uttrekk fra de store og talløse buddhistiske skriftene og kommentarene uten at deres natur eller deres grunnleggende struktur er ofret. Disse dyrebare læreskriftene er ønskeoppfyllende juveler for heldige studenter og lærlinger. Stadier på veien til opplysning er et redskap for begyn18


nere – de som tidligere ikke har nådd noen åndelige høyder. De forteller oss hvilket trinn som skal tas først, og deretter om trinn nummer to, nummer tre og så videre. På den måten unngår man å ta tingene i feil rekkefølge. Disse skriftene forteller utførlig om de praksisene vi alle er avhengige av for å nå opplysning. De samler på ett sted de nødvendige metodene – først i kort form og deretter i mer omstendelig form i samsvar med lærlingens evner. Denne typen presentasjon er strukturert for en praksis som fører til at man forstår veien. Praksisene for begynnere kommer først. Når man har praktisert disse kontemplasjonene og blitt preget av dem, blir sinnet i stand til å hanskes med dypere emner, og man fortsetter til neste nivå. Man øver seg i dette stadiet, tilegner seg ferdighetene og fortsetter videre. Det er som å gå på skole; det er ikke godt for et barn å la seg innskrive ved et universitet.

En skisse av boken I denne boken vil jeg presentere en praktisk sjutrinnsmetode for å utvikle kjærlighet. Disse teknikkene er basert på det enorme potensialet mennesker har til å forbedre seg takket være sinnets grunnleggende renhet. Derfor begynner boken med en undersøkelse av om hemmende følelser ligger innvevd i sinnets struktur, eller om de er perifere i forhold til det og dermed kan oppløses. Vi konkluderer med at sinnet er grunnleggende rent, omtrent som den blå himmelen som finnes bak mørke 19


skyer. Vi begynner med denne fundamentale visjonen og vil utforske bestemte instrukser for en praksis som legger grunnlaget for den sjutrinnsutviklingen som følger. Denne praksisen før de sju stadiene dreier seg om å overvinne vår naturlige tendens til å plassere andre i båser (som venner eller fiender). Den avslører hvordan bundethet til disse kategoriene er basert på vår vurdering av de midlertidige fordelene og ulempene visse mennesker tilbyr – en feilaktig holdning som innskrenker slike følelser som kjærlighet og medfølelse. Vi skal se hvordan vår avhengighet av tiltrekning øker vår sympati for noen, men svekker den for andre. Denne begynnerpraksisen er basert på en følelse av likhet, vår felles lengsel etter lykke. Meditasjonsøvelser over situasjoners og mellommenneskelige forholds foranderlighet gis for å bidra til å utfordre de strenge kategoriene vi instinktivt bruker. En hjelpeteknikk innebærer å visualisere to mennesker – det ene fullt av ros og det andre i ferd med å angripe oss – for å lære å gjenkjenne og forandre de umiddelbare reaksjonene våre. Trinnene i denne grunnleggende praksisen – innledende meditasjoner, hjelpeteknikker og sammenfattende meditasjoner – er som å rense og sandblåse en mur før man maler et maleri om kjærlighet på den. Så snart man har fremdyrket sinnsro, tar man det første trinnet for å skape en sterkt positiv holdning til andre i stadig større sirkler. Øvelsene begynner med at man velger sin beste venn som modell for hvordan man skal verdsette andre og ikke så nære venner, og deretter gradvis går 20


videre for å inkludere nøytrale mennesker og til slutt fiender – dem som ville skade både deg og vennene dine. Det vanskeligste arbeidet her består i å fjerne de store emosjonelle hindringene som står i veien for suksess. Det andre trinnet innebærer praktiske refleksjoner over den vennlighet som familie og nære venner har vist oss, særlig i barndommen, mens vi er så avhengige av andres oppmerksomhet og omsorg. Når vi begynner å få en dyptfølt verdsettelse av vennligheten, kan denne takknemligheten gradvis utvides til å omfatte andre utenfor den nærmeste vennekretsen. En del øvelser på dette stadiet oppfordrer oss til å huske vennlige handlinger som er vist oss gjennom mange liv; noen øvelser tar sikte på å verdsette tjenester som er gjort oss av andre uavhengig av hensikten deres. Et eksempel er den gaven som ytes oss av den butikkansatte som fyller en hylle i det lokale kjøpesentret. Hjelpeteknikken fokuserer på å verdsette fiender fordi de gir oss enestående muligheter til å praktisere tålmodighet, toleranse og overbærenhet. Det tredje og det fjerde trinnet motsvarer hverandre, slik at det ene bestyrker det andre. Det tredje oppfordrer oss til å gjengjelde andres vennlighet ved å utvikle en heroisk intensjon om å fremme deres egen opplysning. Dette fører naturlig til det fjerde trinnet, å lære å elske, som begynner med å erkjenne at mennesker lider. Vi vil utforske hvordan kretsløpet av smertefulle situasjoner fungerer, og bruke denne forståelsen først på oss selv og deretter på andre. Når vi på dette tidspunktet har gjennomgått de første trinnene som gir en økt følelse av nærhet til andre, kan vi 21


forsøke en gruppe på tre øvelser som gradvis øker intensiteten og lar omsorgen og til slutt også kjærligheten vokse. Formålet med øvelsene frem til dette tidspunktet er å bli venner med alle vesener, å ha omsorg for situasjonen deres og å være beredt og i stand til å hjelpe. Nå kan forskjellen mellom kjærlighet og bundethet beskrives mer detaljert. Ved å la vanlige følelser som kjærlighet og omsorg strekke seg utover sin vanlige fordomsfulle begrensning, befrir vi kjærligheten for hemmende bundethet. Denne prosessen dreier seg ikke om å søke ny, verdensfjern kjærlighet, men om å ta i bruk vanlige følelser som kjærlighet og anvende dem i stadig videre sfærer. Målet er å fremdyrke i hjertet den omsorgen en hengiven mor føler for sitt barn, og deretter rette den mot flere og flere mennesker og levende vesener. Dette er en inderlig følt og mektig kjærlighet. Jeg skal vise hvordan disse følelsene tjener en sann forståelse av menneskerettigheter, ikke basert på juridiske formler eller diktat utenfra, men med dype røtter i hjertet. Det femte trinnet er fremdyrkelse av medfølelse, et dyptgående ønske om å se andre befridd for lidelse. Dette er det andre aspektet ved kjærligheten, et sterkt ønske om at andre skal være lykkelige. For å kunne være kjærlig og medfølende overfor alle – rik eller fattig, frisk eller syk, ung eller gammel – er det vesentlig å ha en stadig følelse av at de er kjære venner, men også å erkjenne den smertefulle tilstanden deres. De praktiske øvelsene i dette avsnittet skaper en gradvis opplevelse av barmhjertighet mot dem som du har enten svake, nøytrale, ikke-eksisterende eller til og med negative følelser for. En hjelpeteknikk oppford22


rer oss til å bruke fantasien for å forestille oss at vi bytter plass med en person som åpenbart lider under fattigdom eller sykdom. Det sjette trinnet viser oss hvordan vi forplikter oss fullstendig til altruisme, og det sjuende og siste trinnet retter opplevelsen av fordomsfri kjærlighet og medfølelse mot opplysningens høyeste mål: å bli mer effektiv når det gjelder å hjelpe og tjene en mengde forskjellige vesener. Når vi følger stadiene i veien til opplysning, vil det forvandle en hemmende fremhevelse av oss selv til en sunn omsorg for andre. Ved å utvikle vårt eget potensial kan vi erstatte selvdyrkelse med dyrkelse av andre. De mange teknikkene som blir stilt til rådighet for å skape endring i våre mellommenneskelige forhold i et mer velbalansert, sterkt forpliktende og kjærlig rammeverk, vil sørge for at praksisen aldri blir kjedelig. Variasjon vil styrke og fordype erfaringen. Dessuten kan det være slik at visse teknikker passer bedre til ens legning og livssyn, mens noen metoder kan være lettere og mer effektive enn andre.