Kvamme blaibok

Aksel Kan du høyre det? Lyden bakken lagar når trea dansar. Jordhjarterytmen som dunkar gjennom skogen. Dunk, dunk, gadunk. Lukta av den saftigmjuke skogbotnen. Fuktig jord, dampande.

Rotnande lauv og blomar som spirer gjennom all driten i lag på lag. Lauvet i vinden. Som raslar. Stammene, greinene, blada som blafrar. Barnålene som gnissar mot kvarandre. Desse stadige bevegelsane. Denne vinden som blæs. Susar gjennom trekronene, som eit sukk her nede, ein trekk, eit pust mot nakken. Luft som smyg seg mellom trestammene, flyttar seg forsiktig, heilt stilt, nesten umerkeleg. Lukta av skog er ikkje til å ta feil av. Ei frisk, rund lukt. Ein stad ligg noko og rotnar.

Hadde vi høyrt etter, hadde vi høyrt musikken som får trea til å danse. Det er ikkje noko eg innbillar meg. Kan du sjå det? Korleis trea strekkjer seg mot himmelen, lenger og lenger opp.

Tre som skuggar for sola, skuggane som flyttar seg rundt, lyset som flyt gjennom skogen, lys og skugge som byter plass ustanseleg. Til og med bakken er varm. Eg legg øyret mot skogbotnen.

5