zakhar prilepin
Han hadde allerede vært vitne til at blatnojene tok fra de andre fangene matvarer eller ting som de tok med seg inn i kompaniet, og mens han gikk tilbake til kompaniet, gnog på en hestepølse han hadde fått og slukte store biter av den, tenkte han mørke tanker om hva han skulle finne på. Det var første gang Vasilij Petrovitsj dukket opp for øynene på ham. Tolvte og trettende kompani var naboer, de var forlagt i forskjellige rom i én og samme kirke. −Jeg ser at De er i tvil, unge mann, sa han etter å ha presentert seg. – De er visst i karantenekompaniet? En del av den fangetransporten De kom med, ble avkledd allerede på veien hit, i lasterommet på dampskipet «Gleb Bokij». Resten blir avkledd og plyndret når de er på plass i kompaniet sitt. Jeg måtte også gjennom alt det der i sin tid. Men jeg har et enkelt tilbud til Dem. Det er vanskelig for meg å bevise at jeg har ærlige hensikter, ja, det er direkte umulig. Å kysse et kors i våre dager er ikke den mest overbevisende gest, og et bolsjevikæresord kan jeg ikke gi Dem, da jeg ikke er bolsjevik. Men jeg vet hvordan De skal klare å få beholde den pakken. Vil De høre? Artjom tenkte litt og nikket så, idet han klemte den lille sekken han hadde fylt opp med godsakene fra moren, enda fastere inntil seg. − Hvis De overlater pakken i min varetekt, skal jeg igjen skjule den inne hos en meget god bekjent – herr biskop Pjotr, som er leder for depotet i Første avdeling. Han vil ta hånd om matvarene Deres og sørge for at De får beholde alt. De kan henvende Dem til meg for å hente det De trenger av dem, hver kveld, etter aftens og frem til kveldsappellen. Artjom tok sin nye bekjente i øyesyn en liten stund og bestemte seg brått for å stole på ham. − Hva blir jeg Dem skyldig for dette? spurte Artjom uten å si noe mer. − Det skal vi nok bli enige om, svarte Vasilij Petrovitsj saktmodig. Artjom utsatte det ikke, men gikk etter aftensmaten neste dag og fant Vasilij Petrovitsj. Han forlangte ikke noen belønning, men Artjom spanderte selvfølgelig litt tørket mort. Særlig fordi ingen hadde vært i pakken, så det ut til. Artjom hadde glefset i seg pølsen den første dagen, men han hadde tellet hvor mange tørkede mort det var, og posene med sukker og tørket frukt hadde han knyttet med en spesiell knute han 48