Kjempenes fall av Ken Follett

så. Det var dette Price måtte mene med mannhull. Han kastet seg inn, og toget drønnet forbi.

Da det hadde forsvunnet, vaklet han tungpustet ut igjen.

Price lot som om han var sint, men han smilte. «Du blir nødt til å være mer våken enn som så,» sa han. «Ellers kommer du til å bli drept her nede – sånn som broren din.»

Billy hadde erfart at de fleste mannfolk moret seg over å avdekke og gjøre narr av gutters uvitenhet. Han var fast bestemt på å være annerledes når han ble voksen.

Han plukket opp spaden igjen. Den var like hel. «Heldig for deg,» bemerket Price. «Hadde tobba ødelagt den, ville du ha måttet betale for en ny.»

De fortsatte og kom snart til et uttømt felt der det ikke var noen som arbeidet. Det var mindre vann å tråkke i, og bakken var dekket av et tykt lag kullstøv. De svingte brått av flere ganger, og Billy mistet helt retningen.

De kom til et sted der tunnelen var sperret av en møkkete, gammel tobbe. «Her må det ryddes opp,» sa Price. Det var første gang han hadde tatt seg bryet med å forklare noe, og Billy fikk en følelse av at han løy. «Jobben din er å skuffe all dritten opp i tobba.»

Billy så seg rundt. Støvet var en fot dypt så langt han kunne se i lyset fra lykten sin, og han gjettet på at det strakte seg mye lenger. Han kunne skuffe i en uke uten at det gjorde stor forskjell. Og hva var vitsen? Feltet var tømt for kull. Men han stilte ingen spørsmål. Dette var sannsynligvis en slags test.

«Jeg kommer tilbake om en stund og ser hvordan det går,» sa Price og snudde og forsvant. Billy sto alene igjen.

Dette hadde ikke Billy ventet. Han hadde regnet med at han skulle jobbe sammen med eldre menn og lære av dem. Men han måtte jo bare gjøre som han fikk beskjed om.

Han hektet lykten av beltet og så seg om etter et sted å sette den fra seg. Det var ingenting han kunne bruke som hylle. Han satte lykten på gulvet, men den var så godt som nytteløs der. Så husket han spikerne Da hadde gitt ham. Så det var altså dette de var til. Han trakk den ene opp av lommen og brukte bladet på spaden til å hamre den inn i en bjelkestiver. Der hengte han opp lampen. Det var bedre.

Veggen på tobba rakk en mann til brystet, men Billy til skulderen, og da han tok fatt på arbeidet, gikk det ikke bedre enn at halvparten 31