ChristinaLauren Kjekk,men rundbrenner
OversattavAleksanderMelli
ChristinaLauren OriginalenstittelBeautifulPlayer OversattavAleksanderMelli
Opprinneligutgave: Copyright©2013byLaurenBillingsLuhrsandChristina HobbsVenstra
PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB. Originalpublisher:GalleryBooks,aDivisionofSimon& Schuster,Inc
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS2014
Denneutgave:
©CAPPELENDAMMAS2015
ISBN978-82-02-47768-4
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:CamillaIrenNygård Omslagsfoto:Shutterstock
Sats:Type-itAS,Trondheim2015
Tykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2015
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammAS erenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbare tillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøter ellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog
VivaridenstyggesteleilighetenpåheleManhattan.Detvarikkebaredetathjernenminvarskrudd sammensånnatdenikkeklarteåverdsettekunst: Malerienevisåpåvarrentobjektivtheslige,allesom et.Ethåretebeinsomvoksteutavenblomsterstilk. Spagettisomtøtutavenmunn.Bakmegstofaren minogeldstebrorenminogsa hm mensdenikketettertenksomt,somomdeforstonoesomhelst avdetdeså.Jegvardensomholdtossibevegelse –detfantesvisstenuskrevenetiketteregelsomdikterteatgjestenepåfestenførstmåttetarundenog beundrekunsten,ogførst da kunnetillatesegånyte smårettenesomblebåretrundtirommetpåfat. Menheltiendenavrommet,overdenmassive peisen,mellomtogloretekandelabre,hangetmaleriavendobbelspiral–DNA-molekyletsstruktur –medetsitatavTimBurtonskrevetoverhelelerretet: Vivetalleatromantikkmellomulikearterer ekkelt.
JeglobegeistretogsnuddemedmotJensenog pappa.«Okei, det kallerjegkunst.»
Jensensukket.«Typiskdegålikenoesånt.»
Jegkikketpåmaleriet,såtilbakepåbrorenmin. «Hvorfordet?Fordideterdetenestekunstverket herinnesomhengerpågreip?»
Hankikketpåpappa,ogdetgikkenstilltiende forståelsemellomdem,entillatelseinnvilgetfrafar tilsønn.«Vimåsnakkemeddegomdittforholdtil jobbendin.»
Detgikketøyeblikkførordenehans,tonen,og detbestemteansiktsuttrykketfikkmegtilåskjønne hvahansa.«Jensen,»sajeg.«Menerduvirkeligat viskalhadennesamtalen her?»
«Ja.»Degrønneøynenehansblesmale.«Deter førstegangjegharsettdegutenforlaboratorietde sistetodagene,hvismanserbortfranårdusover ellerhiveridegetmåltid.»
Jeghaddeoftemerketmegatmineforeldres mestfremtredendepersonlighetstrekk–vaktsomhet,sjarm,forsiktighet,impulsivitetogmålrettethet –såuttilåhablittjevntfordeltmellomderesfem barn,utensammenblanding.
Vaktsomhet og målrettethet varpåoffensivennå, midtiManhattansselskapsliv.
«Vierpåfest,Jensen.Determeningenatviskal snakkeomhvorfantastiskkunstener,»parertejeg ogsloutmedhåndenmotveggeneidenoverdådiginnrededestuen.«Oghvorskandaløst…eteller anneter.»Jeghaddeikkedenringesteidéomsiste nyttpåsladderfronten,ogdetlille,hviteuvitenhetsflaggetbekreftetbarepoengettilbrorenmin.
JegbetraktetJensenmenshanundertryktetrangentilåhimlemedøynene.
Papparaktemegenkanapésomminnetomen sneglepåenkjeks,ogjegpakketdendiskretinni encocktailserviettidetenavservitørenegikkforbi. Dennyekjolenminklødde,ogjegskulleønskejeg haddetattmegtidtilåforhøremegblantkollegaene pålaboratorietomdennekroppsformendeSpanxbodyenjeghaddepåmeg.Detvarførstegangjeg brukteen,ogopplevelsenfikkmegtilåslåfastat denmåtteværeskaptavSatan,ellerensyltynnog sadistiskmann.
«Duerikkebaresmart,»saJensentilmeg.«Du ermorsomåværesammenmed.Duersosial.Duer envakkerjente.»
«Kvinne,»korrigertejegmumlende.
Hanlentesegnærmere,slikatdeforbipasserendefestgjesteneikkeskullehørehvavisnakket om.Gudforby–tenkometmedlemavNewYorks sosietetoverhørtehammenshanbelærtemegom åværemersosialtløssluppen.«Viharværtpå besøkitredager,mendeenestemenneskenevihar hengtmeder mine venner.Detskjønnerjegbare ikke.»
Jegsmiltetileldstebrorenminoglottakknemlighetenoverdenoverbeskyttendehyperårvåkenheten hansskylleovermeg,førdenlangsommere,varmereirritasjonenfikkmegtilårødme–detvar somåberøreetglovarmtstrykejern,enskarprefleksetterfulgtavenvedvarende,verkendesvie.
«Jegernestenferdigmedutdannelsen,Jensen.Jeg harmassetidtilålevelivetetterdet.»
«Mendeterdettesom er livet,»sahaninntrengende,medvidåpneøyne.«Herognå.Dajegvar pådinalder,klartejegsåvidtåfåståkarakterer,og håpetbareatjegvillevåknemerellermindreuten bakruspåmandagmorgen.»
Pappastotausvedsidenavossogignorerteden sistereplikken,mennikketoverdetgenerelleinnholdet–atjegvarenvenneløstaper.Jeggaham etblikksomprøvdeåformidle: Hallo,erikke dette litt drøytfraenarbeidsnarkomanvitenskapsmannsomtilbraktemertidpålaboratorietenni sittegethjem? Menhanforbleuttrykksløs,med densammeminenhanfikknårenkjemiskforbindelsesomegentligskulleværeoppløselig,endteopp somenseigklumpietreagensrør:forvirret,kanskjetilogmedensmulefornærmetpåprinsipielt grunnlag.
Pappahaddegittmeg målrettethet,menhan haddealltidgåttutfraatjeghaddearvetlitt sjarm framammaogså.Kanskjefordijegvarkvinne,eller kanskjefordihantroddeathvergenerasjonskulle værelittbedreenndenforrige,forventethanatjeg skulletaklehelejobb/liv-balansenbedreennhan haddegjort.Dendagenpappafyltefemti,hadde handrattmeginnpåkontoretsittogsagt,ganske enkelt:«Menneskererlikeviktigesomvitenskap. Læravminefeil.»Såhaddehanrettetoppetparpapirerpåskrivebordetsittogstirretpåhendenesine,
helttiljegbegynteåkjedemegsåpassatjegreiste megoppigjenoggikktilbaketillaboratoriet.
Jeghaddeåpenbartikkelykkesiåfølgerådet hans.
«Jegvetatjegernedlatende…»hvisketJensen.
«Ensmule,»nikketjeg.
«Ogjegvetatjegblandermegformyebortidine saker.»
Jegkikketmegetsigendepåhamoghvisket:«Du errenehønemoren,ja.»
«Mankanvelikkesihønemoromenpersonmed penis.»
«Hønebror,da.»
Jensensukket,ogendeligsåpappauttilåskjønne athantrengteoppbacking.Dettevarettomannsoppdrag:Devarbeggeibyenforåbesøkemeg,og selvomkombinasjonenvirketlittrartilentilfeldigvisittifebruar,haddejegikkevietdenspesielt myetankeførnå.Pappalaarmenerundtmegog klemtetil.Armenehansvarlangeogtynne,menhan haddealltidhattdetskrustikkeaktigehåndgrepettil enmannsomvarmyesterkereennhansåutsom.
«Duereibrajente,Hanna.»
Pappasversjonavenordrikoppmuntringfikk megtilåsmile.«Takk.»
Jensenlatil:«Duvethvorgladvierideg.»
«Jegergladidereogså.Stortsett.»
«Men…tenkpådettesomkriseterapi.Duer hektapåarbeid.Duerhektapådetkjappekarriere-
sporetdutrordumåfølge.Jegprøverkanskjealltid ådetaljstyrelivetditt,men…»
«Kanskje?»avbrøtjeg.«Dudiktertealt,franår mammaogpappaskullefjernestøttehjulenefrasykkelenmin,tilnårjegfikklovtilåværeutetiletter solnedgang.Ogduboddeikkehjemmeengang, Jensen.Jegvar seksten.»
Blikkethansfikkmegtilåtie.«Jegsvergerat jegikkekommertilåfortelledeghvadumågjøre, bare…»Hanfullførteikkesetningen,ogkikket rundtsegsomomhanletteetteretskiltsomkunne fortellehamhvahanskullesi.ÅbeJensenomå slutteådetaljstyrelivetmitt,varsomåbeethvert annetmenneskeslutteåpusteitismåminutter.«Jeg vilbareatduskalringenoen.»
«Noen?Jensen,poengetditteratjegikkehar venner.Deterikke helt sant,menhvemsynsdujeg skalringeforådraigangfå-deg-et-liv-prosjektet?
Enannendoktorandsomerakkuratlikenedgravd iforskningsommeg?Vierbiomedisinskeingeniører.Detkryrikkeakkuratavselskapsløverivåre rekker.»
Hanlukketøyneneogstirretoppitaket,såkom hantydeligvispånoe.Hanhevetøyenbryneneda hankikkettilbakepåmeg,oghåpetfylteøynene medenuimotståelig,broderligømhet.«Hvamed Will?»
Jegsnappettilmegpappasurørtechampagneglassogdrakkdenpåstyrten.
Jensenbehøvdeikkeågjentaforslaget.WillSumnervarbestekameratenhansfracollege,pappas tidligerepraktikant,oggjenstandforallemine tenåringsfantasier.Derjegalltidhaddeværtden vennlige,nerdetelillesøsteren,haddeWillværtgenietmedrampetendenseneogdetskjevesmilet, piercingiøreneogblåøynesomhypnotisertehver enestejentehanmøtte.
JegvartolvårgammeldaWillvarnittenogble medJensenhjemetpardagerijuleferien.Hanvar lurveteog–selvda–deilig,oghaddebruktbesøketpååjammeigarasjenmedJensenogflørte lekentmedstoresøsterenmin,Liv.Dajegvarseksten,varhannyutdannetfracollegeogboddehososs helesommerenmenshanjobbetforfarenmin.Han utstrålteensårå,seksuellkarismaatjeggajomfrudommenmintilenfamlende,forglemmeliggutti klassen,foråprøveådøyveverkingenjegføltebare vedåværeinærhetenavWill.
Jegvarganskesikkerpåatsøsterenminidet minstehadde kysset ham–ogWillvaruansett forgammelformeg–menbaklukkededører,i mittegethjertesinnerstekammer,kunnejeginnrømmeatWillSumnervardenførsteguttenjeg noenganghaddevilletkysse,denførsteguttensom etterhvertdrevmegtilåstikkehåndeninnunder lakenetmensjegfantaserteomhamisoverommets mørke.
Omdetdjevelskleknesmilethans,oghåretsom stadigfaltnedoverdethøyreøyet.
Omdeglatte,seneteoverarmeneogdensolbrune huden.
Omdelangefingrenehans,tilogmeddetlille arretpåhaken.
Daguttenepåminalderallehørtesheltlikeut, varWillsstemmedypogstillferdig.Øynenevar tålmodigeogkloke.Hendenevaraldrirastløseog fiklete,menhviltesomoftestdyptilommene.Han slikketsegomleppenenårhankikketpåjentene, ogkommedlavmælte,selvsikrekommentarerom brysterogbeinogtunger.
JegblunketogkikketopppåJensen.Jegvar ikkesekstenårlenger.Jegvartjuefire,ogWill vartrettien.Jeghaddesetthamfireårtidligere iJensensuhellsvangrebryllup,ogdetstille,karismatiskesmilethanshaddebareblittendamer intenst,endamerforføreriskmedårene.Jeghadde fascinertlagtmerketilatWillsmattinnpået garderoberomsammenmedtoavminsvigerinnes brudepiker.
«Ringham,»insisterteJensennå,ogtvangmeg vekkframinnene.«Hanharfunnetenbrabalanse mellomarbeidogfritid.Hanborheribyen,haner en brafyr. Bare…barekomdegutlitt,okei?Han targarantertgodtvarepådeg.»
Jegprøvdeåundertrykkekriblingensomdirret overhelehudendaeldstebrorenminsadette.Jeg vissteikke hvordan jegvilleathanskulletavare påmeg:Villejegathanbareskulleværeminbrors venn,somhjalpmegmedåfinnemerlikevekti
livet?Ellervillejegfåenvoksentittpågjenstanden forminemestgrisetefantasier?
«Hanna,»insistertepappa.«Hørtedudetbroren dinsa?»
Enservitørgikkforbimedetbrettfulltavchampagneglass,ogjegbyttetutdettommemedetnytt, boblendeglass.
«Jeghørteham.Ja,jegskalringeWill.»
Enringetone.To.
Jegsluttetåskritteframogtilbakelengenoktilå trekkefragardinen,kikkeutvinduetogrynkepannenmothimmelen.Detvarfremdelesmørktute, menjegtenktesomsåatjegkunneskimtemerblått ennsvart,medenrosaogmørklilla,utflytendekant langshorisonten.Teknisksettvardetmorgen.
DethaddegåtttredagersidenJensensskjennepreken,og,passendenok,sidenmitttredjeforsøk pååringeWill.Menselvomjegikkehaddenoen anelseomhvajegvillesi–hvabrorenminoverhodet forventet atjegskullesi–jomerjegtenkte pådet,jomerinnsåjegatJensenhaddehattrett: Jegvarnestenalltidpålaboratoriet,bortsettfranår jegvarhjemomogsovellerspiste.Åhavalgtåbo aleneimineforeldresleilighetpåManhattan,istedetforetstedsomlånærmereminejevnaldrende vennerogkjenteiBrooklynogQueens,haddeikke akkuratutvidetdesosialevalgmulighetene.Kjøleskapetsinnholdbestoavenogannengrønnsak, tvilsomtakeaway-mat,ogfrosneferdigmiddager.
Helelivetmittframtildettepunktethaddekretset rundtåbliferdigmedstudiene,ogderettergimegi kastmeddenperfekteforskningskarrieren.Detvar enrealvekkeråinnsehvorlitejeghaddeutenom det.
Nåhaddetydeligvisfamilienminluktetlunta,og avenellergrunntroddevisstJensenatløsningen somvillereddemegfraenoverhengendetilværelse sompeppermø,varWill.
Jegvarikkefulltsåsikkerpådet.Ganskeså usikker,faktisk.
Detmåtteinnrømmesatforhistorienvideltevar rimeligspinkel,ogdetvarslettikkeutenkeligathan ikkevillehuskemegspesieltgodt.Jegvarlillesøstera,veggpryden,bakteppettilhansmangeeventyr medJensenogdenkortvarigeflørtenmedsøsterenmin.Ognåskullejegringehamforå–ja,for hva, egentlig?Såhankunnetamegmedut?Spille brettspill?Læremegå…
Jegklarteikkeåfullføretankenengang.
Jegvurderteåleggepå.Jegvurderteåleggemeg igjen,ogsitilbrorenminathankunnekyssemeg bakogfinneenannenforsøkskaninåreddefraseg selv.Menmidtifjerderingetone,mensjegholdt røretsåhardtihåndenatjegsannsynligvisvillefå gangsperreimorgen,tokWilltelefonen.
«Hallo?»Stemmenhansvarnøyaktigslikjeg husketden,varmogklangfull,menendadypere. «Hallo?»spurtehanigjen.
«Will?»
Hantrakkpustenskarptinn,ogjeghørtesmileti stemmenhansdahansakallenavnetmitt:«Ziggy?»
Jeglo.Selvfølgeligvardetsånnhanhusketmeg. Detvarbarefamilienminsomfremdelesbrukte navnet.Ingenvissteegentlighvadet betydde –de haddegittbrorenmin,Eric,myemaktdengangen, dahanienalderavtoårfikkvelgekallenavnpå dennyfødtelillesøsterensin–mendethaddetålttidenstann.«Jada,deter Ziggy.Hvordanklartedu å…?»
«JeghørtefraJensenigår,»forklartehan.«Han fortaltemegaltombesøketsittogoverhøvlingen hangadeg.Hannevnteatdukanskjevilleringe.»
«Jepp,oghererjeg,»sajegtamt.
Jeghørteetstønn,ogdenhviskendelydenavraslendelaken.Jegprøvdeoverhodetikkeåforestille meggradenavnakenhetidenandreendenavrøret. Mensommerfugleneimagenminfløyoppihalsen dajegskjønteathanlødtrøttfordi jeghaddevekketham. Okei,detvarmuligatdetteknisksettikke varmorgenheltennå…
Jegdristetmegtilåkikkeutvinduetigjen.«Jeg håperjegikkevekketdeg?»Jeghaddeikkeengang kikketpåklokken,ognåvarjegreddforågjøredet.
«Detgårbra.Vekkerklokkenminskulleuansett ringeom…»Hanforsvantetøyeblikk,oggjespet. «…entime.»
Jegbetimegetskamfulltstønn.«Unnskyld.Jeg varvellitt…spent.»
«Neida,neida,detgårbra.Jegfatterikkeatjeg
glemteatduboribyennå.Jeghøreratduharholdt degiskjulbortehosPogS,atduharlektdegmed pipetterogbeskyttelsesdraktdesistetreårene.»
Magenminknøtsegenanelsedahanskjennetertendepåmegmeddenhesestemmensin.«Høresut somomduholdermedJensen.»
Tonenhansblemykere.«Hanerbarebekymret fordeg.Deterfavoritthobbyenhanssomstorebror.»
«Detervisstdet.»Jeggikktilbaketilåskrittefra denenesidenavrommettildenandre,bareforå holdedennervøseenergienisjakk.«Jegburdeha ringtdegfør…»
«Detburdejegogsåhagjort.»Hanflyttetpå seg,sannsynligvisforåsettesegopp.Jeghørteham stønneigjenmenshanstraktepåseg,oglukketøynenedajeghørtelyden.Denlødakkuratsomsex, forstyrrendenok.
Pustgjennomnesa,Hanna.Holdhodetkaldt. «Hardulysttilåfinnepånoeidag?»bustejeg ut.Ja,bra,sånnholdermanhodetkaldt.
Hannølte,ogjegkunnehagittmegselvenørefikforatjegikkehaddetenktpåathanheltsikkert haddelagtandreplanerallerede.Somforeksempel jobb.Ogetterjobben,kanskjeendatemedenkjæreste.Ellerenkone.Plutseliganstrengtejegmegfor åhørehverenestelydsompressetseggjennomden sprakendestillheten.
Etterentilsynelatendeevighet,sahan:«Hva kunnedutenkedegågjøre?»
Etladetspørsmål. »Middag,foreksempel?»
Willnølteinoenfå,smertefullesekunder.«Jeg harengreiejegmåpå.Etkveldsmøte.Hvamedi morgen?»
«Jegmåværepålaboratoriet.Iattentimer.Jeg måfølgemedpånoencellersomvokserekstremt langsomt,ogkommervirkeligtilåstikkemegselv mednoeskarpthvisjegroterdettilogmåbegynne pånyttigjen.»
«Attentimer?Deterlittavenarbeidsdag, Ziggy.»
«Jegvet.»
Hansa hmmm førhanspurte:«Nårskaldupå jobbenidag?»
«Senere,»sajegogkrympetmegdajegkikketpå klokken.Denvarbare seks.«Kanskjeini-ti-tiden.»
«Hardulysttilåblimedogløpeiparken?»
«Løperdu?»spurtejeg.«Avegenfrivilje?»
«Ja,»sahanogbegynteåle.«Deteringensom jagerettermeg.Deterenformfortrening.»
Jegknepøyneneigjenogkjentedenvelkjente trangentilågjennomføredetteher,somenutfordring,enpokkerslekse.DummeJensen.«Når da?»
«Omtrettiminutter?»
Jegkikketutvinduetigjen.Detbegyntesåvidtå blilystute.Detlåsnøpåbakken. Endring, sajeg tilmegselv,nokengang.Ogmeddetlukketjeg øyneneogsa:«Tekstmegmøtestedet,såsesvi.»
Detvarkaldt.Pissekaldt,villekanskjehaværten mernøyaktigbeskrivelse.
JeglesteWillstekstmeldingigjen,somhaddebedt megmøtehaminærhetenavEngineersGateikryssettilFifthogNinetiethiCentralPark.Jegskrittet framogtilbake,ogprøvdeåholdemegvarm. Morgenluftensvediansiktetogtrakkinngjennom buksestoffet.Jegskulleønskejeghaddetattpåmeg lue.Jegskulleønskejeghaddehusketavdetvar februariNewYork,ogatbaregærningergikkiparkeniNewYorkifebruar.Jeghaddemistetfølelsen ifingreneoghaddeenberettigetbekymringomat denkaldeluftenkombinertmedblåstenkunnefå øreneminetilåfalleav.
Detvarbareenhåndfullmenneskerinærheten: hardbarkedetreningsnarkomaneogetungtparsom satttettinntilhverandrepåenbenkunderetpjusketetre,medhvertsittpappkrusmedetellerannet somsåvarmtogaldelesfortreffeligut.Enflokkgrå fuglerhakketløspåbakken,ogsolenvarakkurat iferdmedåstikkehodetframoverskyskrapernei detfjerne.
Jeghaddesvevdpågrensenmellomdetsosialt akseptableogdetfjerntnerdeaktigemestepartenav livet,sådetvarnaturligvisikkeførstegangjegfølte megutenformittretteelement:dajegmottokforskningsprisenforantusenvisavforeldreogstudenter påMIT,sååsihverenestegangjegdropåshoppingalene,ogmestminneverdigavalt,dengangen iellevteklassedaEthanKingmanvilleatjegskulle
sugeham,ogjegikkehaddedenringesteidéom hvordanjegskullegripeanutfordringenogsamtidigklareåpuste.Ognå,mensjegsåhimmelenbli lysereoglysereforhvertminuttsomgikk,villejeg gladelighaflyktettilbaketilhvilketsomhelstavde minneneforåslippeunnadetteher.
Detvarikkedetatjegikkehaddelysttilåløpe… ellerjo,forresten,detvarstrengttattenvesentlig delavproblemet.Jegvilleoverhodetikkeblimed påløpetur.Jegvissteikkeengangomjeg klarte å løpe,ikkesomentreningsform,ihvertfall.Men Willgruetjegmegikketilåtreffe.Jegvarbareordentlignervøs.Jeghusketmåtenhanhaddeværtpå –dethaddealltidværtnoelangsomtoghypnotisk vedoppmerksomhetenhangameg.Noevedham somostesex.Jeghaddealdrimåttethanoemed hamågjørepåtomannshåndfør,ogengstetmeg foratjegganskeenkeltmangletselvbeherskelsentil åtaklesituasjonen.
Brorenminhaddegittmegenoppgave–komdeg utoglevlivet–velvitendeomathvisdetfantes énmåteåfåmegtilgjørenoepå,såvardetåantydeatjegvariferdmedåmislykkesidet.Ogselv omjegvarganskesikkerpåatJensenikkeegentlig haddetilhensiktåsendemegpådatekurshosWill og,laosssedetiøynene,fåmeget knull,såtrengte jegåfåetinnblikkiWillshode,jegtrengteågåi lærehosselvemesterenogblimersomhampåden måten.Jegmåttebarelekeatjegvarenhemmelig agentsomvarutepådekkoperasjon:Måletvarå
kommemeginnogutogtilhelvetevekkutenåfå varigemén.
Imotsetningtilsøsterenmin.
EtteratdensyttenårgamleLivhaddeklintmed enpiercet,basspillende,nittenårgammelWillijuleferien,haddejeglært mye omhvordandetserut nårentenåringsjenteblirhåpløstforelsketienhåpløskjekkas.ForWillSumnervarselveinnbegrepet påenkjekkvillstyring.
Allevillehasøsterenmin,menLivhaddealdri snakketomnoenslikhunsnakketomWill.
«Ziggy!»
Jegløftethodetmedetrykk,ogbråsnuddemeg motlydenavnavnetmittidetmanneniegenpersonkomgåendemotmeg.Hanvarhøyereennjeg husketham,medentypekroppsomvarlangog slank,enendeløstlangoverkroppoglemmersom burdehagjorthamklossete,menpåenellerannen måteikkegjordedet.Dethaddealltidværtnoe med ham,noemagnetiskoguimotståeligsomikkehadde noemedklassiske,symmetriskpenetrekkågjøre –menminnenemineomWill,selvfrafireårtilbake, bleknetimøtetmedmannensomstoforanmegnå.
Smiletvarfremdelesdetsamme:lettereskjevt,alltiddvelende,noesomgaansiktethansetkonstant skøyeraktigpreg.Idethannærmetseg,kastethan etblikkpåenvakkerkvinnesomgikkforbi,og jegfikketglimtavdenubarbertekjevenhans,den lange,glatteogsolbrunehalsensomforsvantunder kragenpåfleecegenseren.
Dahannåddeborttilmeg,blesmilethansbredere.«Godmorgen,»sahan.«Detvardetjeg trodde,atdetvardeg.Jeghuskerdupleideåskritte framogtilbakepådenmåtennårdugruetdegtil noepåskolenellernoe.Morendinblegalavdet.»
Ogutenåtenkemegom,skrittetjegfram,surretarmenestramtrundthalsenhansoggahamen klem.JegkunneikkehuskeåhaværtsånærWill før.Hanvarvarmogsolid–jeglukketøyneneda jegkjenteathanpressetansiktetmottoppenav hodetmitt.
Dendypestemmenhansdirretliksomimeg:«Så godtåsedeg.»
Hanna,hemmeligagent…
Motvilligtokjegetskritttilbakeogpustetinn denfriskeluftensomblandetsegsammenmedden reneduftenavsåpenhans.«Godtåsedegogså.»
Deknallblåøynenehanskikketnedpåmegunder densvarteluen,somhanhaddedrattskjødesløst nedoverdetmørkehåret.Hankomnærmereigjen oglanoepåhodetmitt.«Jegtenkteduvilletrenge ensånnen.»
Jegløftethendeneogkjentedentykkeulluen. Wow,forenavvæpnendeogsjarmerendegest. «Takk.Kultatikkeørenefalleravallikevel.»
Hangliste,skrittettilbakeogmåltemegoppog ned.«Duser…annerledesut,Ziggy.»
Jeglo.«Ingenandreennfamilienminharkalt megdetpå årogdag.»
Smilethansbleknet,oghangransketansiktetmitt
etøyeblikksomomnavnetmitt,hvishanhadde flaks,villeværetatovertderetsted.Hanhaddealdri kaltmegnoeannetennZiggy,akkuratsomsøsknenemine–Jensen,naturligvis,menogsåLiv,Niels ogEric.Helttiljegflyttethjemmefra,haddejeg aldri værtnoeannetennZiggy.«Okei,hvaerdet vennenedinekallerdeg?»
«Hanna,»sajegstille.
Hanfortsatteåstirrepåmeg.Hanstirretpåhalsenmin,påleppenemine,såtokhansegtidtilå granskeøynenemine.Energienmellomossvartil åtaogfølepå…mennei.Detmåtteværejegsom lestesituasjonenfeil.Detvarakkuratdettesomvar farenmedWillSumner.
«Ja,»begyntejegoghevetøyenbrynene.«Detvar denløpeturen,da.»
Willblunket,somomhanplutselighuskethvor vivar.«Nettopp.»
Hannikket,stakkopphåndenogtrakkluenlengernedoverørene.Hansåsåannerledesutennjeg husketham–strigletogfremgangsrik–menhvisjeg kikketnøyenok,kunnejegfremdelessedesvake merkenederøreringeneenganghaddevært.
«Først,»sahan,slikatjegrasktvendteoppmerksomhetentilbaketilansiktethans,«viljegatduskal passedegforisen.Deerflinketilåholdestieneisfrie,menhvisduikkefølgergodtmed,risikererdu virkeligåskadedeg.»
«Okei.»
Hanpektepåstiensombuktetsegrundtdet
frosnevannet.«Detteerdenlaverunden.Dengår rundthelereservoaret,ogburdeværemidtiblinken,sidendenbareharnoenfåskråninger.»
«Erdetdenneløypaduløperhverdag?»
Willkikketpåmegmedglimtiøyetogristet påhodet.«Ikkedenneher.Denneerbaretrekilometerlang.Sidenduernybegynner,kanvigådet førsteogdetsistestykketogløpeetparkilometeri midten.»
«Kanviikkebareløpedenvanligerundendin?» spurtejeg.Jeglikteikketankenpåathanmåtteløpe saktereellerendrerutinensinformeg.
«Fordidenertikilometerlang.»
«Detklarerjegvel,»sajeg.Tikilometervirket ikke så frykteliglangt.Detvartrossaltbaretitusen meter.Hvisjegløpmedlangesteg,vardetkanskje ikkesnakkommerennfemtentusenskritt…Jeg kjenteatsmiletmittkrympetensmuledajegtenkte megnærmereom.
Hanklappetmegpåskulderenmedoverdreven tålmodighet.«Selvsagtklarerdudet.Menlaoss førstsehvordanduklarerdegidag,såkanvi snakkeomdetsenere.»
Oghvagjordehanda?Hanblunkettilmeg.
Okei,såjegvarvisstikkemyetilløperess.
«Gjørdudettehverenestedag?»pestejeg.Jeg kjenteensvettedråpepiplenedfratinningenognedoverhalsen,oghaddeikkeengangkreftertilåløfte armenogtørkedenbort.
Hannikket,ogsåutsomomhanbarevarute ognøtenfriskmorgenrusletur.Jegføltemegdøden nær.
«Hvormyeerdetigjennå?»
Hankikketbortpåmegmedetselvtilfreds–og deilig–flir.«Nestenenkilometer.» Å,herregud.
Jegrettetmegoppogløftethaken.Jegkunne klaredette.Jegvarungogi…rimeliggodform. Jegstorettoppognednestenheledagenlang,løp fraromtilrompålaboratoriet,ogtokalltidtrappennårjegkomhjem.Jegkunneklaredette.Banna bein.
«Bra…»sajeg.Detvarsomomlungeneminevar fulleavsement,ogjegbareklarteåpusteibittesmå hikst.«Føleskjempebra.»
«Duerikkekaldlenger?»
«Niks.»Jegkunnesååsi høre blodetpumpe gjennomblodårene,oghjerteslageneskraftibrystet.Føttenevårehamretoverstienognei,jegvar overhodetikkekaldlenger.
«Bortsettfraatduersåtravelheletiden,»spurte hanutenetsnevavandpustenhet,«likerdujobber din?»
«Jegelskerden,»gispetjeg.«Jegelskeråjobbe medLiemacki.»
Visnakketlittomprosjektetmittogdeandre folkenepålaboratoriet.Hankjentedoktorgradsveilederenminavomdømme,fravaksinasjonsfeltet,og jegbleimponertoverhvorgodtWillholdtsegopp-
datertpåsistenyttinnenforfaglitteraturen,selvpå etfelthansaikkealltidgjordedetsåbrairisikokapitalensverden.Mendetvarikkebarejobbenmin hanvarnysgjerrigpå–hanvillevitetingom livet mitt,ogspurterettut.
«Laboratorieterlivetmitt,»sajegogkikketpå hamforåfåmålehvorillehansyntesdetlød.Han reagerteikke.Vihaddenoenfådoktorander,og enhæravpostdoktorforskeresomprodusertevitenskapeligeartiklerpåløpendebånd.«Alleerfine folk,»forklartejegogsvelgetførjegslukteengedigenmunnfullluft.«Menjegkommerbestoverens medtosombeggeergiftmedbarn,sådeerikkeakkurattypenedukanstikkeutogspillebiljardmed etterjobben.»
«Jegtvilerpåatbiljardsalongenefremdeleser åpnenårdereerferdigepåjobben,»ertethan.«Er detikkedetjegerherfor?Somenreservestorebror somtvingerdegutavrutinen?»
«Nettopp,»sajegoglo.«Ogselvomjegble ganskeirritertdaJensensarettutatjegmåttefå megetliv,tarhanikkeakkurat feil.»Jegbletauset øyeblikkmensjegløpetparskritttil.«Jegharbare værtsåfokusertpåjobbensålenge,åkommeover nestekneik,liksom,atjegegentligikkehartattmeg tidtilånytelivetmitt.»
«Ja,»sahanlavt.«Deterjoikkebra.»
Jegprøvdeåignoreredetintenseblikkethans,og holdtøyneneklistrettilstienforanoss.«Følerdu iblantatmenneskenesombetyrmestfordeg,ikke
erdemdu treffer oftest?»Dahanikkesvarte,lajeg til:«Jegfølerbareidetsisteatjegleggerhjerteti feilting.Ikkenødvendigvisdeviktigstetingene.»
Isidesynetsåjeghamsebortmenshannikket.
Hanbrukteenevighetpååsvare,mendahantil sluttgjordedet,sahan:«Ja,jegskjønnerhvadu mener.»
EtøyeblikksenerekikketjegbortpåWilldahan begynteåle.Latterenvardyp,oglydenvibrerte gjennomhudenoginnibeinamine.
«Hvaerdetdu gjør?»spurtehan.
Jegfulgteblikkethanstilarmenemine,somlåi korsoverbrystet.Jegkrympetmeginnvendigfør jeginnrømmet:«Jegharvondtipuppene.Hvordan klarermenndetteher?»
«Vel,fordetførste,såharviikke…»Hanveivet vagtmotbrystregionenmin.
«Menhvameddetandre?Jegmener,løperdere ibokseren,eller?» Herrejemini,hvaerdetegentligsomfeilermeg?Problemnummerén:ikkenoe verbaltfilter.
Hankikketforvirretbortpåmegigjen,ogsnublet nestenienfallengren.«Hva?»
«Boksere?»gjentokjegitretydeligestavelser. «Ellerhardereutstyrsomhindrerstelletiå…»
Hanavbrøtmegmedenrungendelattersomga gjenlydmottrærneideniskaldeluften.«Ingenboksere,»sahan.«Dablirdetformyesomrørerpåseg dernede.»Hanblunket,såkikkethanframoverpå stienmedetflørtendehalvglis.
«Erduekstrabelastet?»ertetjeg.
Willgamegetmuntertblikk.«Hvisduabsolutt måvitedet,såbrukerjegløpeshorts.Medperfekt passform,sånnatunderstelleterhelttrygt.»
«Jentererheldige,ihvertfallpå den måten.Vi haringentingdernedesombare…»Jegfektetvilt medarmene.«…hengerogslengerihyttogpine. Viharkompakteunderliv.»
Vinåddeenflatstrekning,senketfartenogbegynteågå.Willlolavtvedsidenavmeg.«Jeghar lagtmerketildet.»
«Ja,duerjolittavenekspert,trossalt.»
Hankikketskeptiskpåmeg.«Hva?»
Etøyeblikkforsøktehjernenminåundertrykke detjegskulletilåsi,mendetvarforsent.Jeghadde aldriværtsærliggodtilåsensureretankenemine –etfaktumfamilienminmerenngjernepåpekte nåranledningenbødseg–mennåføltesdetsom omhjernenbenyttetdennesjeldneanledningentilå slippeutaltifangetpådenlegendariskeWill,som omjegkanskjeikkevillefåsjansentilågjøredet igjen.«En…ekspertpå mus,»hvisketjegnesten uhørbart.
Hansperretoppøynene,ogskrittenevakleten anelse.
Jegstoppetoppogbøydemegnedforåsnappe etterpusten.«Deterjoduselvsomharsagtdet.»
«Nårialledagerharjegkaltmegselvenekspert påmus?»
«Huskerduikkeatdusadettiloss?DusaatJen-
senhaddedetikjeften,mensduvarenhandlingens mann.Ogsåvrikketdumedøyenbrynene.»
«Deterjo forferdelig. Hvordanialledagerhuskerdualtdette?»
Jegrettetmegopp.«Jegvartolvårgammel.Du varennittenårgammel,kjekkvennavbrorenmin somfleipetomsexihusetvårt.Duvarmereller mindreenmytiskskikkelse.»
«Hvorforhuskerikkejegnoeavdette?»
Jegtrakkpåskuldreneogkikketforbihampå stien,derdetnåvarbegyntåbliganskefolksomt. «Sannsynligvisavsammegrunn.»
«Jegkanhellerikkehuskeatduvarsåmorsom. Ellerså…»Hansmugkikketpåmegetøyeblikkfra topptiltå.«…voksen.»
Jegsmilte.«Jegvarjoikkedet.»
Hanstakkhåndenbaksegogdrotreningsgenserenoppoverhodet.EtøyeblikkbleT-skjorten underdrattoppsammenmedden,slikatmyeav overkroppenbleblottet.Jegkjenteenstikkende ilingihelekroppenvedsynetavdenflatemagen hans,detmørkehåretsomstrømmetnedfranavlenoginnishortsen.Løpeshortsenhanglavtnok tilatjegkunnesehoftenesutskårnelinjer,denbesnærendeantydningentilensvakbuliskrittet, mannebeinaog…fyttigrisen,WillSumnerskropp varaldelesuvirkelig.
DahandrokantenpåT-skjortennedigjen,ble transenminbrutt,ogjegkikketoppforågranske restenavhamnåsomarmenehansvarnakneunder 30
dekorteT-skjorteermene.Hankløddesegpåhalsenutenåensehvordanøyneneminebevegetseg overunderarmenhans.Jeghaddemangeminnerom Willfradensommerendahanboddehosossmens hanjobbetforpappa:atjegsattpåsofaenmedham ogJensenmensvisåfilm,atjeggikkforbihami gangenomnattendahanikkehaddemerennet håndklerundtlivet,athanslukteisegmiddagen vedkjøkkenbordetetterenlangdagpålaboratoriet.Menbaresvartmagikunnehafåttmegtilå glemmetatoveringene.Dajegsådemnå,husket jegblåfuglenpåskulderenhans,fjellet,treetsrøttersomtvinnetsegsammensomslyngplanterover bicepsen.
Mennoenavtatoveringenevarnye.Blekkvirvlerdannetendobbelspiralnedovermidtenavden eneunderarmen,pådenandretittetengrammofonframunderermet.Willvarblitttausnå,ogda jegkikketopp,såjegathanflirteselvtilfredsmot meg.
«Beklager,»mumletjegogsmiltefårete.«Duhar fåttetparnye.»
Tungenhanssmattutavmunnenogfuktetleppene.Vibegynteågåigjen.«Dutrengerikke beklagenoesomhelst,jegvilleikkehahattdemhvis jegikkevilleatfolkskullesepådem.»
«Menblirdetikkelittrartavogtil?Medfinansjobbenoggreier?»
Hantrakkpåskuldreneogmumlet:«Lange ermer,dressjakker.Deallerflesteanerikkeatjeg
hardem.»Problemetmeddethansa,varatdetikke fikkmegtilåtenkepå deallerfleste, somforble uvitendeomtatoveringenehans.Detfikkmegtilå undremegoverdesomkjentehverenesteblekklinje påhudenhans.
DenstorefarenmedWillSumner, påminnetjeg megselv. Althansierhøressnusketeut,ognå tenkerdupådennaknekroppenhans.Igjen.
Jegblunket,såbort,ogletteetteretnyttsamtaleemne.«Såfortellmegnoeom ditt liv,da.»
Hankikketvaktsomtpåmeg.«Hvavilduvite?» «Likerdujobbendin?»
«Stortsett.»
Jeganerkjentedethansamedetsmil.«Fårdu sjansentilåtreffefamiliendiniblant?Morenog søstrenedineboriWashington,ikkesant?»Jeg husketatWillhaddetosøstresomvarmyeeldre ennham,ogatdebeggeboddeinærhetenav moren.
«Oregon,»korrigertehan.«Ogja,etparganger iåret.»
«Trefferdunoen?»ramletdetutavmeg.
Hanrynketpannensomomhanikkeheltskjønte spørsmålet.Etøyeblikkseneresahan:«Nei.»
Denbedårende,forvirredereaksjonenhanstillotmegåfortrengehvorupassendespørsmåletmitt haddevært.«Måttedutenkedegomlittførst?»
«Nei,frekken.Ognei,jegharingenilivetmitt somjegvillehapresentertfordegvedåsi:’Heisann, Ziggy,hilspå kjæresten min.’»
Jegnikketmensjeggransketham.«Skalsidu velgerordenemedomhunårduvrirdegunna.»
Handroavsegluenogprøvdeåglatteuthåret. Detvarfuktigavsvetteogstakkuttilallekanter.
«Duharaldrisiktetdegutenbestemtkvinne?»
«Noenfå.»Hanvendteblikketmotmeg,ognektetåviketilbakeforforhøretmitt.Jeghusketdet omWillnå–hanføltealdribehovforåforklareseg fornoen,menskyggethellerikkeunnaetdirekte spørsmål.
HanvaråpenbartdensammeWillhanalltid haddevært:aldriibeitforkvinner,aldrisammen medbareénomgangen.Jegblunketogkikketned påbrystethans,somstegogfaltmenshanpustetjevntogrolig,pådemuskuløseskuldrenehans somledetopptildenglatte,solbrunehalsen.Han åpnetmunnenenanelseogstakkuttungenforå fuktedemigjen.Willskjevevarmarkert,sterk,og dekketavmørkskjeggvekst.Jegfølteenplutselig ogoverveldendetrangtilåkjennedenmotlårene mine.
Øyneneminefaltnedpådeveltrentearmene hans,destorehendenesomhangavslappetned langssidene– fyfaen,såflinkhanmåværemed fingrene– denflatemagenhans,ogforsidenavløpeshortsensomfortaltemegatWillSumnerikke vardårligutstyrtunderbeltestedet.Jøssenavn,som jeghaddelysttilåknulledetselvgodefliretav fyren.
Stillhetensenketsegmellomoss,ogbevisstheten
kompiplendeinn.Jeglevdeikkebaketpokkers, toveisspeil,oghaddealdrihattmyetilpokerfjes. Willklartesannsynligvisålesehverenestetankejeg nettopphaddetenkt.
Øynenehansmørknetmegetsigende,såkomhan etskrittnærmeremenshangransketmegfratopp tiltåsomomhaninspiserteetdyrhanhaddefangetienfelle.Etdødsvakkert,dødeligsmilbredteseg overmunnenhans.«Hvaerdommen?»
Jegsvelgettungt,knyttetdesvettenevenemineog klartebareåsi:«Will?»
Hanblunket,såblunkethanigjenogtoketskritt tilbakesomomhansummetseg.Jegkunnenærmest setankenesomfòrgjennomhodethans,enetteren: detteer lillesøstera tilJensen…hunersjuåryngre ennmeg…jegklintemedLiv…hunerenskikkelig nerd…sluttåtenkemedpikken.
Hankrympetsegenanelseoghvisket:«Ja,nettopp,unnskyld.»
Reaksjonenhansmoretmegogfikkmegtilå senkeskuldrene.ImotsetningtilmeghaddeWill etnotoriskpokerfjes…menikke her,ogåpenbart ikkemedmeg.Forståelsenfikkbrystetmitttilå svulmeavselvsikkerhet:Hankunnekanskjevære nestenuimotståelig,denmestnaturligsensuelle mannenpåheleplaneten,menHannaBergstrom kunnetakleWillSumner.
«Okei,»sajeg.«Såduerikkeklarforåslådeg tilro,altså?»
«Absoluttikke.»Denenemunnvikenhanskrøllet
segietsmil,oghanså totalt destruktivut.Verken hjertetellerunderlivetmittkunnehaoverlevden nattmeddennemannen.
Deterbradetikkeengangerenmulighet,vagina. Rodegned.
Vihaddesirklettilbaketilbegynnelsenavstien nå.Willlentesegmotettre.«Såhvorforkaster dudegutidelevendesverdenakkurat nå?»Han lahodetpåskakkemenshanrettetfokusettilbake motmegigjen.«JegvetatJensenogfarendinvilat duskalhaetmeraktivtsosialtliv,menkomigjen. Duerenvakkerjente,Ziggy.Detkanjoikkevære mangelpågodetilbud.»
Jegbetmegileppenetøyeblikk–detvarfestlig, selvfølgelig gikkWillutfraatdettehandletomå fåmegetknull.Sannhetenvardenat…hanikke tokheltfeil.Ogdetvaringentingdømmendeiansiktethans,ingenpåtattavstandtiletsåpersonlig spørsmål.
«Deterikkedetatjegikkeharværtutepåsjekkeren.Menjegerbareikkespesieltgodtilsånt,» sajegoghusketdetsiste,totaltintetsigendestevnemøtetmitt.«Jegvetatdetkanværevanskeligå trobakalldenneglattesjarmen,menjegerikke spesieltgodpåsånnesituasjoner.Jensenharfortaltmeghistorieromdeg.Duklarteåkommedeg gjennomdoktorgradenmedtoppkarakterer,samtidigsomduåpenbarthaddedetveldiggøyvedsiden avstudiene.Menhersitterjeg,ietlaboratorium fulltavfolksomseruttilåbetraktesosialkeitethet
sometforskingsfelt.Jegharikkeakkurathorderav beilere,hvisduskjønnerhvajegmener.»
«Duerung,Ziggy.Hvorforbekymrerdudegom dettenå?»
«Jeg er ikkebekymret,menjegertjuefireårgammel.Jegharfungerendekroppsdeler,oghjernen minharentendenstilåfinnepåmyeinteressant.Jeg vilbare…utforsketing.Tenkteduikkepåsåntda duvarpåminalder?»
Hantrakkpåskuldrene.«Jegstressetikkemed det.»
«Selvfølgeliggjordeduikkedet.Duhevetbare øyenbrynet,såvardetavmedtrusa.»
Willslikketsegommunnen,stakkhåndenbak hodetogkløddeseginakken.«Duerlittaven type.»
«Jegernaturvitenskapelig forsker,Will.Hvisjeg skalgjøredetteher,måjeglæremeghvordanmenn tenker,fåetinnblikkidetsomforegåripappenpå dem.»Jegtrakkpustendyptogbetraktethamnøye førjegsa:«Dukanlæremeg.Dusatilbrorenmin atduvillehjelpemeg.Sågjørdet.»
«Jegerganskesikkerpåathanikkemente:‘Heisann,gilillesøsteramienguidetrundturibyen,pass påathunikkebetalerformyeileie,ogforresten, hjelphennemedåfåsegetnummer.’»Demørke øyenbrynenehanstrakksegsammenidethansåut tilåkommepånoe.«Vilduatjegskalkobledeg medenkompis,erdetdetduberom?»
«Nei. Herregud.»Jegvissteikkeomjegvillele
ellerkrypenediethulloggjemmemegvekkforevig ogalltid.Uansetthvorfaretruendetiltrekkendehan var,vardetjegtrengteavhamathanhjalpmegtilå knullevekkdetselvgodefliretfra andre mennslepper.Kanskjevardetdétsomskulletilforåavnerde megogfåmegordentligsosialisert.«Jegvilhadin hjelptilålæremeg…»Jegtrakkpåskuldreneog kløddehåretunderluen.«… hvordan mandater. Læremegreglene.»
Hansåenannenveiogvirketdelt.«Hvamener dumed’reglene’?Jegvetikke…»Hangrøssetog lotordenesvinnebortmenshanstrakteopphåndenogkløddesegpåhaken.«Jegvetikkeomjeger kvalifiserttilåhjelpedegmedåtreffemannfolk.»
«DugikkpåYale.»
«Også?Detvarformangeårsiden,Ziggy.Også vidtjeghusker,tokjegikkedetkurset.»
«Ogduspilteiband,»fortsattejeg,ogignorerte detsistestikket.
Nåkikkethanendeligpåmegmedglimtiøyet. «Hvaerpoengetditt?»
«PoengetmittvaratjeggikkpåMIT,ogspilte DungeonsandDragonsogandrerollespill …»
«Hallo,jegvarheltråiDungeonsandDragons, Ziggy.»
«Poengetmitt,»sajegogignorerteham,«erat entidligereYale-student,lacrosse-essogbasspiller kanskjekanbidramedgodeinnspillforåforbedre datetilfangettilenbebrilletforskernerd.»
«Kødderdumedmeg,eller?»
Istedetforåsvare,lajegarmeneikorsover brystetogventettålmodig.Detvardensamme holdningenjegtokibrukdengangendetegentlig haddeværtmeningenatjegskulleroteregjennom enrekkeulikelaboratorier,førjegfantuthvaslags forskningjeglandetpå.Menjegvilleikkejobbe turnusheledetførsteåretettermasteren–jegville kommeigangmedforskningenminhosLiemacki umiddelbart.Jeghaddeståttslikutenforkontoret hans,etteråhaforklarthamhvorforarbeidethans låperfektantilåbevegesegbortfravirusvaksineforskningenoginniparasittologien,oghvajeg troddejegkunnebidramediavhandlingenmin.Jeg haddeværtforberedtpååståslikimangetimer, menetterbarefemminutterhaddehangittseg,og klartesomavdelingensformannåfikseetunntak formeg.
Willstirretutiluften.Jegvissteikkeomhan tenktepådetjegsa,ellerlurtepåomhanbare skullebegynneåløpeogetterlatemegpustendeog pesendeisnøføykenetterham.
Tilsluttsukkethanogsa:«Okei.Regelnummer énforåfåsegetbrederesosialtliv,eratdualdri måringenoenandreenntaxierførsoloppgang.»
«Oppfattet.Beklager,altså.»
Hangransketmeg,sånikkethanomsidermotantrekketmitt.«Vikanløpesammen.Gåutoggjøre tingsammen.»Hankrympetseg,ogslovagtutmed håndenmotkroppenmin.«Jegtroregentligikkeat dutrengerågjørenoe,men…faen,jegvetikke.
Duharpådegdensværecollegegenserentilbroren din.Determuligjegtarfeil,menjegharenfølelse avatdetderpåenmåteerstandardantrekketditt, selvnårduikkeeruteogjogger.»Hantrakkpå skuldrene.«Selvomdetfaktiskerlittsøtt.»
«Jegnekteråklemegsometludder.»
«Dutrengerikkeåkledegsomet ludder.»Han rettetsegoppogrufsettilhåretsittførhantrakk påsegluenigjen.«Herregud, foretrivjernduer. KjennerduChloeogSara?»
Jegristetpåhodet.«Erdetjenterdu… ikkeer kjærester med?»
«Herregud,nei,»sahanoglo.«Deerkvinnenesomharballetakpåbestekompisenemine.Det haddeværtbrafordegåtreffedem,trorjeg.Vedder påatderealleerbestiserinnennatteneromme.»
«Stoppenhal,»saMaxmenshantrakkframstolensin ogsatteseg.«SnakkerviomsøsteratilJensensomdu knullet?»
«Nei,deterdenandresøstera,Liv.»Jegsatttvers overforbritenogignorertebådedetlattermildeansiktsuttrykketogdenubehageligeknutenimagenmin.«Ogjeg knullet henneikke.Vibarerotetlittenstund.DenyngstesøsteraerZiggy.Hunvarbareenjentungedenførste gangenjegtilbraktejuleferienhosJensensfamilie.»
«Jegfatterfremdelesikkeathaninvitertedegmed hjemtiljul,ogatduendteoppmedåklinemedsøstera hansbakihagen.Jegvillehagittdegskambank.»Han tenktesegomogkløddesegihaken.«Ellerforresten, strykdet.Jegvillehagittbeng.»
JegkikketpåMaxogkjenteatfliretnappetimunnvikene.«Livvarikkehjemmedajegkomtilbakeetparår senereogtilbraktesommerenhosdem.Andregangen oppførtejegmegfaktiskpent.»
Overaltrundtossklirretdetiglassmensdelavesamtalenesurretoggikk.TirsdagslunsjenpåLeBernadinvar blittenrutineforkameratgjengenvårdesisteseksmåne-
dene.Maxogjegvarvanligvisdesistesomdukketopp, mendennegangenvardeandreblittoppholdtietmøte.
«Dufølervelatdufortjenerenpremie,da?»saMax, oggransketmenyenførhansmaltdenigjen.Foråvære ærligsåvetjegikkehvorforhangaddååpnedenidet heletatt.Hanbestiltealltidkaviartilforrettogbreiflabb tilhovedrett.Jeghaddenyligkommettildenkonklusjon atmestepartenavspontanitetenilivettilMaxvarforbeholdtSara–nårdetgjaldtmatogarbeid,varhanlittavet vanedyr.
«Duglemmervissthvordan du varførdutraffSara,» sajeg.«Sluttålatesomdulevdeisølibat.»
Hanerkjentepoengetmedetblunkogdetbrede, avslappedesmiletsitt.«Såfortellmeglittomlillesøster.»
«HunerdenyngsteavdefemBergstrom-ungene,og erdoktorgradsstipendiatherpåColumbia.Ziggyharalltidværtvanvittigskarp.Hunbleferdigmedmasteren påtreår,ognådriverhunforskningensinpåLiemackilaboratoriet.Hansomjobbermedvaksiner,vetdu?»
Maxristetpåhodet,somforåsi: Hvafaensnakkerdu om?
Jegfortsatte:«Deterenoperasjonmedveldighøyprofilbortepåmedisinskfakultet.Uansett,sisthelgiVegas, daduvaropptattmedåløpeetterdamadi,somvillespille blackjack,tekstetJensenogfortalteathanvarpåveihit foråbesøkehenne.Hangahennevisstenrealmoralprekenomathunmåttekommesegvekkfrareagensrørene ogfåsegetliv.»
Kelnerenkomborttilbordetforåfyllevannglassene våre,ogviforklarteatviventetpåetparvennertil.
Maxkikkettilbakepåmeg.«Såduharplaneromå treffehenneigjen,altså?»
«Ja.Vikommersikkerttilåfinnepånoenåihelgen. Løpeellernoe,trorjeg.»
Jegkunneikkeunngååleggemerketilmåtenhansperretoppøynenepå.«Såduslippernoeninnidetaller helligste,altså–denmeditativeløpingendin?Blirikkedet merintimtennsexfordeg,William?»
Jegviftethambort.«Ikkekødd.»
«Ja,vardetgøy,da?HyggeligåtreffeigjenlillesøsterentilJensenettersåmangeår?»
Det hadde værtgøy.Ikkeviltogustyrliggøy,heller ikkenoesærligunikt,egentlig–vihaddetattenløpetur, avalleting.Menjegvarfremdelesensmulerystetover hvoruventet hun haddevært.Jeghaddemøtthennemed enforestillingomatdetmåttefinnesengrunntilathun varsåsosialtisolert,bortsettfradelangearbeidsdagene. Jeghaddeforventetathunvilleværekeitete,ellerheslig, ellerenstereotypisklaboratorienerdmeddårligesosiale antenner.
Menhunhaddeikkeværtnoenavdetingene,ogvirketdefinitivtikkesomentypisk«lillesøster».Hunvarnaiv oglittfilterløstiltider,mendypestsettvarhunsimpelthen enungkvinnesomjobbethardtogsomplutseligfølteseg fangetietsettvanerhunikkelengerhaddegledeav.Noe jeglettkunneidentifiseremegmed.
FørstegangenjegmøttefamilienBergstromvarijuleferiendajeggikkandreåretpåcollege.Jeghaddeikkehatt rådtilåflyhjemdetåret,ogmorentilJensenhaddeklikketsågrundigvedtankenpåatjegskulletilbringeferien
påstudenthjemmet,athunhaddekjørtnedfraBostonto dagerførjul,ensærendforåhentemegoghamegpå besøkiferien.Familienvarsåkjærligoghøylyttsomman kunneforvente,medfembarnfødtmednestennøyaktig toårsmellomrom.
Ogitrådmeddengenerellestilenminpådetstadieti livetmitt,haddejegtakketdemvedåtamedmegeldstedatterenderesihageskuretpåbaksidenavhusetogrote medhenneismug.
Etparårsenerehaddejegjobbetsompraktikantfor JohanogboddhjemmehosfamilienBergstrom.Flestepartenavdeandrebarnahaddeflyttethjemmefraeller boddeinærhetenavcollegenesineforsommeren,altså vardetbaremeg,Jensenogdenyngstedatteren,Ziggy. Husetdereshaddebegyntåblisometannethjemfor meg.Likevel,selvomjeghaddeboddtettinnpåhennei tremåneder,oghaddesetthennefornoenfåårsideni bryllupettilJensen,haddejegslittmedåhuskeansiktet hennesdahunringtemegigår.
Mendajegsåhenneiparken,komflereminnerstrømmendetilennjegvisstejeghadde.Ziggysomtolvåring, meddenfregnetenesenbegravdienbok.Hunhadde ikkebyddpåstortmeravsegselvennetsjeldentsmilfra denandresidenavmiddagsbordet,oghaddeellersunngåttallkontaktmedmeg.Jegvarnittenårogensethenne nestenikkeuansett.OgjeghusketogsåZiggysomsekstenåring,langlemmetogklønete,medfloketehårsom fossetnedoverryggen.Huntilbragteettermiddageneiavskårneshortsogkorte,ermeløsetopper,oglestepået teppebakihagenmensjegjobbetsammenmedfaren
hennes.Jeghaddesjekkethenneut,somjegsjekketut hvertenestemedlemavdetannetkjønnpådentiden, somomjeggransketogkatalogførtekroppsdeler.Jenta haddeformer,menvarstilleavseg,ogåpenbartnaivnoki flørtekunstentilåkvalifiseretilhånliglikegyldighetframin side.Pådentidenhaddelivetmittværtfyltavnysgjerrighetogkinkyutforskning,yngreogeldrekvinnersomvar villigetilåprøvedetmesteéngang.
Mendenneettermiddagenvardetsomomenbombe haddedetonertihodetmitt.Åseansiktethennesføltes –underlignok–somåværehjemmeigjen,menogså somåmøteeivakkerjenteforallerførstegang.Hunliknet overhodetikkepåLivellerJensen,somhaddelysblondt, rufsetehårogvarhengsleteavseg,nærmestblåkopier avhverandre.Ziggyliknetpåfarensin,pågodtogvondt. Hunhaddeenparadoksalkombinasjonavfarenslange lemmer,ogmorenskurver.HunhaddearvetJohansgrå øyne,lysebrunehårogfregner,menmorensvidåpnesmil.
Jeghaddenøltdahunskrittetfram,laarmenerundt halsenminogklemtetil.Detvarengodklem,pågrensen tildetintime.BortsettfraChloeogSara,haddejegikke mangekvinnerilivetmittsomutelukkendevar venninner. Nårjegklemteenkvinnepådenmåten–tettognært–var detsomregeletseksueltelementibildet.Ziggyhadde alltidværtlillesøsterentilJensenformeg,mendajeg holdthenneiarmeneminegikkdetplutseligfulltoghelt oppformegathunikkelengervarenjentunge.Hunvar enkvinneitjueårenemedvarmehendermotnakkenmin ogenkroppsompressetsegmotmin.Hunluktetsjampo ogkaffe.Hunluktetsomen kvinne,ogbakdenformløse
collegegenserenogdenynkeligtynnejakkenkunnejeg kjennebrystenesformersompressetmotbrystetmitt.Da hungikketskritttilbakeogtokengrundigtittpåmeg, haddejegumiddelbartfått sansen forhenne:Hunhadde ikkedolletsegopp,haddeikketattpåsegsminkeeller dyrttreningstøy.Hunvarkleddibrorenscollegegenserfra Yale,svartebuksersomvaraltforkorte,ogskosomdefinitivthaddesettbedredager.Hunprøvdeikkeåimponere meg–hunvillebaretreffemeg.
Hunleveretsåbeskyttetliv,mann, haddeJensensagt dahanringtemegforlittoverenukesiden. Jegføleratjeg harsviktethenne,jegburdehaforutsettathunhararvet pappasarbeidsnarkoman-gen.Viskalnedogbesøke henneentur.Jegvetikkeenganghvajegskalgjøre.
JegblunketogvåknetfragrublerienedaSaraogBennettkomborttilbordet.Maxreistesegoppforåønske demvelkommen,ogjegkikketbortdahanlentesegfram ogkyssetSaralikeunderøretmenshanhvisket:«Duser nydeligut,pus.»
«VentervipåChloe,eller?»spurtejegsåsnartalle haddesattseg.
Bennettsnakketbakmenyen.«HuneriBostontil fredag.»
«Detvardaendagodt,»saMax.«Forjegerskrubbsulten,ogdendamabrukerenevighetpååbestemmeseg forhvahunvilha.»
Bennettlolavtoglamenyentilbakepåbordet.
Jegvarogsålettet,ikkefordijegvarsulten,menfordi detvarheltiordenformegåfåenpausefrarollen somfemtehjulpåvognen.Minefireparmiddag-venner
varbarenoenfåskrittunnadetuforbederligselvgode,og haddefor lengst gåttovergrensennårdetgjaldtåblande seginnisingeltilværelsenmin.Devaroverbevistomat detvarlikeførjegmøttedrømmekvinnensomvillemørbankehjertetmitttilkjøttdeig,oggledetsegåpenbarttil slaktenbegynte.
Og,somforåhellebensinpådennebesettelsensbål, davikomtilbakefraVegassistukehaddejegbegåttden tabbenånevneatjegbegynteåføleenvissavstandtil detofasteelskerinnenemine,KittyogKristy.Beggekvinnenevargladeforåtreffemegmedjevnemellomromtil uforpliktendeknulling,ogsåikkeuttilåbrysegomden andreseksistens–ellereventuelleandre,forbigående flørterjegmåtteha–menidetsisteføltesdetsomom jegbarefungertepåautopilot: avmedklærne, kjæle, knulle,
orgasme, kanskjelittskravlingpåsenga, etgodnattkyss
ogsåvarjegborte,ellerdevardet. Haddedetheleblittforlettvint?Ellervarjegendeligi ferdmedåblileiavåbarehasex–av sex?!
Oghvorforihelvetehaddejegbegyntåtenkepåalt detteigjen, nå?Jegrettetmegoppistolenoggnedmeg iansiktet.Ingentingilivetmitthaddeforandretsegiløpet avbareéndag.Jeghaddehattenhyggeligmorgenmed Ziggy,sånnvardetmeddensaken.Detvardet.Det faktumathunvaravvæpnendeekteogmorsomogover-
raskendevakker,burdeikkehavippetmegsådramatisk avpinnen.
«Såhvavartemaet?»spurteBennettogtakketkelnerendahansatteenvodkaoglimepåbordetforan ham.
«VisnakketomWillsgjensynmedengammelvenni dagmorges,»saMax,såteaterhviskethan:«en kvinnelig venn.»
Saralo.«Willtraffenkvinneidagmorges–kandu forklaremegnyhetsverdien?»
Bennettløftethånden.«Ventlitt,skalikkedutreffeKitty ikveld?Ogsåhaddeduenannendatenåimorges?» Hantokenslurkavdrinkensinmenshanmønstretmeg.
FaktiskvardetnettoppKittysomvargrunnentilatjeg haddeforeslåttforHannaatviskullemøtesimorgesi stedetforikveld: Kitty varkveldsmøtetmitt.Menjomer jegtenktepådet,jomindreliktejegideenomdenvanlige tirsdagskveldenmedhenne.
Jegstønnet,ogbådeMaxogSarabrøtutilatter. «ErdetikkelittrartatvialleharfulloversiktoverWills ukentligeknullekalender?»spurteSara.
Maxkikketbortpåmegmedlattermildeøyne.«DuvurdereråavlyseplanenemedKitty,ikkesant?Detblirvel ikkeheltutenkonsekvenser?»
«Sannsynligvisikke,»innrømmetjeg.Kittyogjeg haddedatetforetparårtilbake,ogdetendtehyggelig nokdadetkomframathunvillehamerenndetjegkunne tilby.Mendavimøttesigjenienbarforetparmåneder siden,haddehunsagtatdennegangenvillehunbareha detgøy.Selvfølgelighaddejegværthypp.Hunvarsmell-
vakker,ogvilligtilågjørenestenaltjegville.Huninsisterte påatdetuforpliktendeoppleggetvårtvarmidtiblinken forhenne,helttopp,aldelesperfekt.Mensakenvarden atvibeggevissteathunløy:Hvergangjegmåtteavlyse enkveld,blehunusikkerogkosesyknestegangvivar sammen.
Kristyvarsååsistikkmotsatt.Hunvarmerbehersketavseg,oghaddeenfetisjforåblibundetogkneblet somjegikkedelte.Jeghaddeikkenoeimotåblimed pånotene,menblesjeldenværendeetteratvihaddegitt hverandreorgasme.
«Hvisduerinteressertidennenyejenta,burdedunok gjøredetsluttmedKitty,»saSara.
«Hallo,»protestertejeg.«JegerikkeinteressertiZiggy. Vitoken løpetur sammen.»
«Såhvorforsnakkervifremdelesomdet?»loBennett. Jegnikket.«Nettopp.»
Menjegvissteatvisnakketomdetfordijegvaranspent,ognårjegvaranspent,lystedetavmegsom etneonskilt.Jegrynketpannen,øyneneblemørkere, ordenemerkorthugne.Jegbleetrasshøl.
OgMax elsket detsimpelthen.
«Tja,jegtrorvisnakkeromdet,»sabriten,«fordidet åpenbartgårWilliampånervene,ogdeterfaenmegdet bestejegvetherilivet.Deterogsåpokkersåinteressant hvortankefullhaneretterenmorgenmedlillesøster Ziggy.Willpleiervanligvisikkeåseutsomomhantenker sådetknaker.»
«HunerJensensyngstesøster,»forklartejegtilSara ogBennett.