Ninni Nyhus
Et bitte lite hjerte
Vi hadde blitt så fine foreldre
Jeg hadde kledd å være gravid
Og han hadde elska det
Og elska barnet
Og jeg lover, kjære Gud, jeg lover, hvis du lar babyen
overleve så skal jeg bekymre meg mindre,
Jeg skal jobbe hardt,
Jeg lover,
Jeg skal jobbe hardt med meg selv, jeg skal ta bekymringene mine og jobbe med dem
Skal tenke positivt
Jeg skal slutte å klandre kroppen min!
Jeg skal bli glad og elskverdig og åpen om aborten og
tilgi alt og alle og tåle alt
Hvis du lar meg få høre et hjerte i morra
Og hvis det ikke blir noe av, skal jeg ta det rolig på
høsten
Gråte litt, være på fjellet, få eggløsning og knulle igjen.
Vi trenger ikke flytte, vi trenger ikke gjøre noe som helst.
Det tar ni måneder å få et barn og ni måneder er nesten ti og ti måneder er cirka et år.
Ett år er mer enn nok tid til å planlegge og lande i det.
Dessuten trenger ikke alt å være på plass, det trenger ikke å passe perfekt.
Tenk å ha en liten baby i bæresele over stien
Tenk å ha en liten baby ved puslespillet, i senga, på et saueskinn foran peisen
Tenk å ha en liten baby å putte i pulken.
Tenk om jeg blir gravid i mars og får et desemberbarn. Kanskje vi bør hoppe over februar og mars.
Og tenk om jeg ikke blir gravid i det hele tatt
Tenk om det ikke går, tenk om det går bare i februar og mars og så prøvde vi ikke akkurat da.
Og tenk om det går på første forsøk.
Hvitveis i februar
Kirsebær i september
Mose på stolene
Støv på steinene
November i sola
Og blåmuggost i munnviken
Pirker meg en sprekk i hånda
Trekker ut sener
fletter meg en kurv
Bjørk i oktober
Og hassel i juni
Det kan være vår selv om det er snø
Og det kan gå bra selv om du blør
Jeg bestemte meg for at jeg ville ha barn, Og et år senere bestemte du deg også
Så jeg tok ikke p-pilla den dagen
Kjøpte inn folat og begynte å google
Jeg går over rullesteinene på stranda
Og jeg tenker at hver stein kunne vært et foster som
døde før det ble født
Jeg skanner overflaten og leiter etter mine steiner
Plukker opp en oval, blå stein
Synger en barnesang til den
Graviditetstesten er negativ, men jeg er rar i kroppen så jeg plukker den opp av søpla og ser to streker. Kjenner det boble i magen. Jeg googler og det står det ikke skal telle når man venter for mange minutter med å lese av resultatet, at man skal ta en ny test dagen etter hvis man er usikker. Dagen etter kommer den andre streken med en gang. Hele kroppen sprenger og jeg får blod i hodet og i fingrene og i tærne. Jeg løper inn på
soverommet hvor du ligger og sover. Hører at jeg puster fort, prøver å virke nøytral, sier du ikke må bli glad, at det sikkert er noe feil, at jeg vet vi ikke skulle prøve helt ennå, men jeg tror jeg har fått en positiv test. At jeg tror jeg må være gravid og jeg tror vi skal bli foreldre.
De neste dagene sover jeg ikke. Jeg googler. Stryker over magen min. Tenker på rommene. Hvordan vi skal gjøre det. Hvordan jeg skal gjøre det. Tenker på 17. mai. Tenker på navn, googler navn. Tenker på gutt vs jente, tenker på Downs og tenker på babyklær, tenker på symptomer og kvalme og spontanabort og barnehager og å bo i by eller på landet. Tenker på høstbarn og vannfødsel og strekkmerker og store pupper. Gjør knipeøvelser mens jeg tenker på ramper og heiser hvis vi får et barn som må ha rullestol.
Fanger fisk bare for å slippe dem blødende ut igjen Kjører kroken opp og gjennom