32
HOMO DEUS
gi krigen mot døden enormt stor slagkraft. Så lenge folk gikk ut fra at døden var uunngåelig, trente de seg opp fra ung alder til å undertrykke ønsket om å leve evig, eller temmet det og satte seg i stedet andre mål. Folk vil leve evig, og derfor komponerer de en «udødelighetssymfoni». De higer etter å oppnå «evig heder og ære» i en krig eller ofrer livet for at sjelen skal «leve i evig velsignelse i paradis». En stor del av vår kunstneriske kreativitet, vårt politiske engasjement og vår religiøse pietisme drives av frykten for døden. Woody Allen, som har skapt seg en fantastisk karriere basert på frykten for døden, ble en gang spurt om han håpet å leve evig gjennom filmlerretet. Allen svarte at han «heller ville fortsette å bo hjemme i leiligheten sin». «Jeg vil ikke oppnå udødelighet gjennom arbeidet mitt. Det vil jeg gjøre ved ikke å dø,» la han til. Evig heder og ære, nasjonalistiske minneseremonier og drømmer om paradis er dårlige substitutter for det mennesker som Allen egentlig ønsker seg: å slippe å dø. Når folk begynner å tro (uansett om de har grunn til å tro det eller ikke) at de har gode sjanser til å unnslippe døden, vil lengselen etter å få leve nekte å nøye seg med å finne utløp i kunst, ideologi eller religion. Den vil feie frem som et snøskred. Hvis du tenker på religiøse fanatikere med brennende blikk og langt skjegg som nådeløse, skal du vente og se hva eldre forretningsmoguler og aldrende Hollywood-stjerner vil gjøre når de tror at livseliksiren er innen rekkevidde. Hvis og når vitenskapen gjør betydelige fremskritt i krigen mot døden, vil det virkelige slaget flyttes fra laboratoriene til parlamentene, tinghusene og gatene. Når den forskningsmessige innsatsen krones med suksess, vil den utløse bitre politiske konflikter. Alle kriger og konflikter vi har sett så langt i historien, kan vise seg å ha vært et tamt forspill til den store kampen som ligger foran oss: kampen for evig ungdom.
Retten til lykke Det andre store prosjektet på menneskets agenda vil antagelig være å finne nøkkelen til lykke. Gjennom hele historien har utallige tenkere, profeter og vanlige mennesker definert lykke, og ikke livet i seg selv, som det største godet vi kan få. I antikkens Hellas forklarte filosofen Epikur at tilbedelse av guder var bortkastet tid, for det fantes ingen eksistens etter døden, og meningen med livet er lykke. De fleste på Epikurs tid avviste epikurismen, men i dag er det blitt et vanlig syn