Guttenavn av Birger Sivertsen

Page 1


G U T T E N AV N

G U T T E N AVN BIRGER SIVERTSEN

G U T T E N AVN

materie_Guttenavn.indd 1

23.10.14 14:56


© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-45294-0 1. utgave, 1. opplag 2015 Denne boka er basert på en tidligere utgitt bok, Navneboka, av samme forfatter. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS, Tora Aasen Omslagsfoto: © Evan Kafka/Gettyimages Sats og layout: Rips Design Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvarog inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

materie_Guttenavn.indd 2

29.10.14 18:19


INNHOLD INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Navnetradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Sjeldne navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14

Utdrag fra navneloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

GUTTENAVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

materie_Guttenavn.indd 3

23.10.14 14:45


INNLEDNING Sannsynligvis sitter du nå og leter etter navn på den lille. Navnevalg er ikke enkelt, og det skal det heller ikke være. Navnet skal barnet bære med seg hele livet – det må dere foreldre aldri glemme. Vårt gamle munnhell om at «navnet skjemmer ingen», er heller et ønske enn en realitet, for alle vet at et navn faktisk kan skjemme ut en person. Vi har mange eksempler på det, og det er derfor ikke tilfeldig at navn som Steinvild ikke brukes lenger. Man bør også vurdere om det er så riktig at man gir jenta et guttenavn eller gutten et jentenavn. Det fins flere eksempler på denne typen forveksling, og bruken er økende. Det er også viktig å finne navnets betydning; de fleste navn har en betydning som du bør sette deg inn i. I eldre tider var det ikke tilfeldig hvilket navn man valgte til sine barn; man ønsket at betydningen av navnet skulle gjenspeile de gode egenskapene man ønsket eller håpet barnet skulle ha. Bruk derfor litt ekstra tid på de nordiske navnene – de inneholder mange overraskelser. Det er et stort ansvar å velge navn. For å gjøre det enklere kan du dele opp ønskene i disse kategoriene: • Oppkalling etter besteforeldre (se oppkallingsreglene) • Oppkalling etter andre familiemedlemmer • Kristent navn • Nordisk (norrønt) eller utenlandsk navn • Mest mulig sjeldent navn • Dagens motenavn Når det gjelder de to siste kategoriene, må du være oppmerksom på at det navnet du tror er spesielt og sjeldent, sannsynligvis er midt i en popularitetsbølge. Det behøver ikke å være så veldig festlig om noen år, når du plutselig oppdager at halvparten av

ungene i barnehagen heter det samme. For å unngå slike konsekvenser kan du gå inn på Statistisk sentralbyrås internettsider (www. ssb.no), der det ligger informasjon om de mest populære navnene ikke bare for fjoråret, men også for årene langt bakover i tid. På side 10 i denne boka finner du en oversikt over de 10 mest populære gutteenavnene i 2013 (som ble gitt til nyfødte barn dette året). Der vil du se at det er svært mange barn som får samme navn. For hvert navn på topp ti-lista for 2013 er det mer enn trehundre barn. Når man ser på hvor mange i Norge (side 11 i denne boka) som totalt bærer navnene på lista over de 100 mest brukte guttenavnene per 2013, så er det nesten 50 000 som bærer navnet Jan. På neste plass er det ”bare” ca 40 000 som har navnet Per. Deretter faller antallet per navn bare sakte. Vi har i boka også tatt med en oversikt over de 10 mest brukte guttenavnene i alle årene fra 1880–2013 (side 13 til 16). Vær oppmerksom på at hvert år velger foreldrene til ca. halvparten av barna de samme femti mest brukte navnene. Det sier litt om den store påvirkningen utenfra som de færreste av oss er seg bevisst. Oppkallingsregler Det var litt enklere for noen få genera­ sjoner tilbake, da vi hadde klare og greie oppkallingsregler; en tradisjon vi nesten helt har forlatt. Kort fortalt gikk den ut på at eldste sønn ble oppkalt etter farfar, og eldste datter etter mormor. Nest eldste sønn etter morfar, og nest eldste datter etter farmor. Fikk man flere barn, ble de ofte oppkalt etter oldeforeldrene, men det var mange avvik og ikke minst særregler. En særregel var oppkalling etter tidligere (døde) ektefeller, en tradisjon vi neppe synes er like gild i dag.

materie_Guttenavn.indd 4

23.10.14 14:45


Navnelov Selv om navneloven er revidert og myket opp, er det fortsatt grenser for hvilke navn man kan bruke. Generelt kan man si at et navn som kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende, ikke vil bli godtatt. Navneloven oppstiller også enkelte andre begrensninger. For eksempel er det i utgangspunktet ikke tillatt å ta navn som brukes som etternavn, som fornavn, og omvendt. Man kan heller ikke ta som etternavn et etternavn som mindre enn 200 personer har, uten deres samtykke. Mer informasjon om navneloven finnes i tillegget bakerst i boka. Dåp Selv om det ikke er noen lovhjemmel for en maksimal grense for tiden mellom fødsel og dåp, døpes de fleste etter noen få måneder. En dåp er både religiøst og sosialt motivert, og en del foreldre velger alternativt en navnefest. Du bør tenke gjennom hvilke valg du tar for barnet, blant annet med hensyn til resten av familien og slekta, men også i forbindelse med en mulig konfirmasjon som kommer raskere enn du tror. Dåpen er noe av det mest tradisjonsbundne vi har, og samler hele storfamilien til barnets aller første fest.

tegn er utelatt, og at utvalget av navn favner de mest brukte gjennom de siste ­hundre år – helt frem til dagens navn, både de populære og de mer sjeldne. Det vrimler også av ulike skrivemåter på en rekke navn. Vi har nøyd oss med å ta med de viktigste, men vi tar med enda flere varianter under hovedformen. Det lønner seg absolutt å finne ut mer av den religiøse eller mytologiske bakgrunnen der dette står oppført. Slikt er både lærerikt og spennende, og bidrar til at barnets navn både får mer ­substans og blir satt inn i en interessant sammenheng. Alle navnedager er markert med sym­ bolet µ i boka.

Kunnskap og informasjon For å få mer utdypende kjennskap til et navn kan du ta i bruk leksikon, navnefaglig litteratur, Internett eller andre kilder. Denne boka er ment å være en navnebok for folk flest, og vi har derfor valgt kun å ta med de viktigste opplysningene. Først og fremst må du like navnet, og det bør også spille en rolle hva det betyr. I og med at dette er en populærvitenskapelig bok – beregnet på vordende foreldre – har vi gjort den så enkel og oversiktlig som mulig. I praksis vil det si at alle norrøne

materie_Guttenavn.indd 5

23.10.14 14:45


NAVNETRADISJONER Endring av navn Som vi kort omtalte foran, gir dagens navnelov større frihet ved valg av navn. For eksempel åpner dagens navnelov (med visse begrensninger) for at barnet kan få et navn som aldri tidligere har vært brukt. Det gjelder både fornavn, mellomnavn og etternavn. Vi kjenner ennå ikke til noen negative konsekvenser av den nye loven, men hyppige avisartikler gir inntrykk av stor oppfinnsomhet blant folk. Flere har tatt fornavn fra interesser og hobbyer – som for eksempel Tog. Noen har gitt seg selv mellomnavn med religiøs eller politisk mening, og andre har boltret seg i mer eller mindre komiske etternavn. Men det er ikke fritt frem med å skifte navn så ofte man har lyst eller «føler for det». Det kunne fått svært uheldige konsekvenser, siden navnet er et viktig identifikasjonsmiddel både for personen, omgivelsene og samfunnet for øvrig. For å sikre navnestabilitet er det derfor ikke tillatt for personer over 18 år å endre for- og etternavn mer enn en gang hvert tiende år, med mindre det foreligger særlige grunner for det. Men ved giftermål, samboerskap eller adopsjon er det selvsagt lov å endre navn. Ofte skiftende samboerskap gir ikke det store smutthullet, for reglene er slik at paret må ha bodd sammen i to år eller ha felles barn før man kan ta samboerens etternavn, og da bare hvis han eller hun gir sitt samtykke. Man kan også uansett alltid ta tilbake det navnet man hadde før navneendringen, og et etternavn man har hatt tidligere. Før kunne man ikke ta et etternavn som under 500 personer hadde, uten ­samtykke fra dem som hadde navnet. Nå er antallet redusert til 200. Den hyggelige konsekvensen av at antallet såkalte frie etternavn er nesten tredoblet, er at det gir deg langt større mulighet til å ta et for-

holdsvis sjeldent etternavn. Uavhengig av denne begrensningen kan du ta etternavn bakover i ­slekten helt til dine tippoldeforeldre, hvis du ønsker det. Dagens navnelov gir også adgang til å ta doble etternavn, altså to etternavn satt sammen med bindestrek. Det har blitt veldig populært, og bruken er raskt økende – nå kan for eksempel mors og fars etternavn slås sammen til et dobbelt etternavn. Tidligere måtte man velge ett navn som etternavn og ett navn som mellomnavn. Men – vær klar over at et dobbelt etternavn i denne sammenhengen blir regnet som to etternavn, og at slike ikke kan settes sammen til tre- eller firedobbelte etternavn. Med andre ord: Hvis dere gir barnet deres et dobbelt etternavn bestående av begge deres etternavn med bindestrek mellom, kan ikke barnet som voksen utvide antall etternavn gjennom samboerskap eller giftermål. Da må ett av navnene velges. Selv om dagens navnelov tillater mye, tillates ikke alt. Om de øvrige vilkår i navneloven er oppfylt, godtas ikke navn som kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende. Forhåpentligvis finnes det ingen foreldre som ønsker at barnet deres skal stigmatiseres gjennom et skjemmende navn. Spesielle navn Her til lands har vi hatt en rik tradisjon for spesielle navn, kanskje særlig i NordNorge. Barn er blitt oppkalt etter hendelser under fødselen – som for eksempel Orkana. Noen ble oppkalt etter nye produkter som Rullgardina eller eksisterende ­produkter som Rosine (kan også ha vært en variant av navnet Rosa?) Andre eksempler er Bellest, Bønne og Uff … det virker som om det overhodet ikke var begrensninger. Slik sett går vi tilbake i tid når vi på nytt tillater uortodokse og originale navn,

materie_Guttenavn.indd 6

23.10.14 14:45


men så kommer da dette med «vesentlig ulempe» inn, som forhåpentligvis fanger opp det meste av denne type frisk kreativitet. At en voksen person velger å ta et navn som vekker oppsikt, er én sak, men det er langt mer alvorlig å gi et barn et slikt navn. De fleste av oss vet at våre gamle, ­norrøne navn har en betydning. Vi bryr oss kanskje ikke så mye om det lenger, men det bør i det minste vites og aksepteres. At Birger betyr ‘den som hjelper’, er for eksempel en nyttig opplysning, og ­navnet passer vel stort sett til de fleste. Det samme gjør Frida, som betyr ‘vakker kvinne’ – et navn som absolutt er til å leve med. Litt annerledes er navn som relateres til et bestemt sted eller land, som for eksempel Gaute, som betyr ‘mann fra Götaland’ (Sverige), og Halvdan som betyr ‘halvt dansk’ – men stemmer egentlig noe av dette med personen? Andre navn henviser til moral, styrke, fysiske egenskaper og så videre, som Kåre, som betyr ‘krøllhåret’ – enn hvis barnet ikke blir det, skal han da gå rundt hele livet og hete det? Ståle betyr ‘herdet jern, stål’ – vil den beskrivelsen passe om noen år, tro? Eller Skjalg, som rett og slett betyr ‘skjeløyd’ – er han virkelig det? Nesten alle de andre navnene har også en betydning man skal være oppmerksom på, og det lønner seg å manøvrere forsiktig i dette landskapet for å sikre barnet et best mulig navn også i dette henseendet. Et godt eksempel på et uheldig navnevalg er navnet Frøy, etter den norrøne guden for fruktbarhet som ofte illustreres med en fallos. Å oppkalle sin lille datter etter ham blir mildt sagt veldig feil og kan i verste fall føre til at hun får unødvendige problemer senere i livet.

Motenavn Det rare med motenavn er at så få foreldre er klar over at navnet er det. Et meget godt eksempel er Marte-bølgen som skylte over landet i 1970-årene, og som for øvrig ennå ikke helt har lagt seg. Den gang trodde de aller fleste foreldre at de hadde vært lure og oppfinnsomme – nær sagt kreative – da de helt av seg selv kom på det fine navnet Marte. Det de ikke visste, var at tusener av andre foreldre satt hjemme og var like lure og oppfinnsomme som dem selv. Enkelte steder i landet der denne kreativiteten var høyest, kunne man snart oppleve helsesøstre som ønsket velkommen til helsestasjonen med ordene ‘og hun heter Marte, kanskje?’. Bakgrunnen for bølgen er interessant, for den viser hvilken enorm makt mediene har over oss, mer eller mindre ubevisst. For navnet er fra boka Mormor og de åtte ungene som Anne-Cath. Vestly ga ut i 1958. Selv om boka kom ut i en rekke opplag senere, var det først og fremst de to filmatiseringene i 1970-årene som gjorde susen, og plutselig så kom navnet rekende på ei fjøl. Trodde man. Vi har en rekke eksempler på at populære navn kommer fra film, radio og bøker, men samtidig kommer det også jevnlig store navnebølger med massevis av navn. Akkurat nå er vi inne i en bølge av oldeforeldrenavn, navn som vi barnebarn skjemtes over da vi var små – for hvem ville egentlig avsløre at mormoren het Emma Sofie? Og farmoren Ida Josefine? I dag ligger disse navnene høyest på navnetoppen. Det er dere foreldre som tar stilling til om dere ønsker at barnet deres skal ha et motenavn – et navn som topper navnestatistikken, eller ikke. Som vi nevnte i for­ ordet, så velger faktisk foreldrene til rundt halvparten av alle barn de samme 50 mest brukte navnene.

materie_Guttenavn.indd 7

23.10.14 14:45


10 mest populære guttenavn i 2013 Nr. Guttenavn

Antall

1

Filip/Fillip/Philip/Phillip

481

2

William

439

3

Lucas/Lukas

425

4

Mathias/Matias

393

5

Jakob/Jacob

392

6

Oskar/Oscar

385

7

Oliver

383

8

Alexander/Aleksander

363

9

Magnus

343

10

Isak/Isac/Isaac

333

Mest brukte navn Filip er dette årets meste valgte guttenavn, og her har det skjedd en overraskende endring fra 2012. Fire varianter av Filip hopper opp 18 plasser fra 2012 og tar førsteplass i 2013 med 418. William klatrer opp fra sjette til andre plass. Først på tredje plass kommer de senere års topp, Lucas. Filip kommer fra gresk, Philippos, og betyr «Han som elsker hester». Mange kjenner navnet fra apostelen Filip i Bibelen. Navnet er lite brukt før det tar seg opp fra 1980. Tidligere var Philip mest vanlig skrivemåte, men de siste ti årene har Filip overtatt. Filip var mest brukte guttenavn i Sverige rundt årtusenskiftet.

krabbet opp seks plasser til femte plass, Isak opp seks til tiende plass og Sebastian, opp sju plasser til trettende plass. Alle fortsetter fremgangen fra tidligere år. Navn som har hatt størst fremgang de siste årene, er Filip, William og Odin for gutter. I litt lengre perspektiv har Liam, Matheo og Aksel hatt stor fremgang. Navnetrendene kommer ofte fra Sverige Mange trender er internasjonale. Særlig arver vi navnetrender fra Sverige. Filip som kom på topp i 2013 er nevnt, og William var toppnavn 2011 og 2012. Lokale variasjoner er ikke så lett å se, disse må man lete etter. Mohammad med flere skrivemåter topper i likhet med tidligere år i Oslo. Oliver er øverst i Hordaland og Sogn og Fjordane. Mer kuriøst er en opphopning av Lucas på Hadeland (5,6 prosent) og rundt Lindås i Hordaland (5,9 prosent). Kjært barn får flere navn Mer enn halvparten av barna får mellomnavn knyttet til fornavnet. Det har også blitt vanligere med etternavn med bindestrek. Med så mange mellomnavn og etternavn med bindestrek er det kanskje ikke så rart at bare 21,4 prosent av guttene (26,6 prosent av jentene) får flere fornavn. Mest brukte andrenavn for gutter er Alexander/ Aleksander med 451. 300 fikk André som andrenavn, mens 160 fikk Johan.

Endringer i navnebruk på guttesiden Langt etter Filip kommer William med 439. På tredje plass kom de senere års mest brukte navn Lucas med 425. Jakob

materie_Guttenavn.indd 8

23.10.14 14:45