Page 1


FRu TimIaNS beste

soMMermat marit røttingsnes westlie foto : studio dreyer hensley

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 1

09/03/15 12:37


© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-44984-1 1. utgave, 1. opplag 2015 Illustrasjoner: Sanna Sporrong Form, Shutterstock Foto på s. 4: Øystein Westlie Design, sats og layout: Sanna Sporrong Form Trykk og innbinding: Livonia Print, 2015, Latvia Satt i Verlag Light 9,5 pkt. og trykt på 120 g Multioffset, 1, 2. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. ­U ten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 2

09/03/15 12:37


InnHold Forord 5 Kjøkkenhjelp 6 Frokost 8 Ute i det fri 30 Godt pü grillen 50 Kjappe sommermiddager 88 Sommerfest 113 Kaker og desserter 140 Lyse sommerkvelder 176 Takk 200 Oppskriftsregister 202

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 3

09/03/15 12:37


4

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 4

09/03/15 12:37


Forord JEG ELSKER SOMMEREN! JEG ELSKER Å KUNNE STÅ OPP OM ­M ORGENEN, TA MED MEG TEKOPPEN OG SETTE MEG MED AVISA RETT UTENFOR ­K JØKKENDØRA. JEG ELSKER Å HØRE UNGENE SOM LØPER OG LEKER I GATA, OG LUKTEN FRA NABOEN SOM AKKURAT HAR FYRT OPP GRILLEN. JA, JEG ELSKER TIL OG MED Å HØRE KAPPSAGA TIL NABOEN SOM PUSSER OPP EN SØNDAG FORMIDDAG – BARE SOLA SKINNER.

For oss som holder til så langt mot nord, tenker jeg at sommeren er livsviktig. Vi trenger å samle opp den energien som kreves for å bo i dette landet. Jeg merker i alle fall at når sommeren byr på solrike dager, lange, lyse kvelder og natur i knallfarger, fylles kroppen av en virkelyst jeg drar med meg når høsten og vinteren kommer. Oppvokst som jeg er i Trøndelag, er jeg ikke bortskjemt med solskinns­ dager. Det var vel derfor hvert eneste streif av varme ble feiret med utilslørt ­b egeistring. Særlig de dagene sola fant det for godt å dukke opp, på tross av at meteorologen hadde lovet oss regn. Vi kastet oss rundt og hentet opp kjøtt fra fryseren, tinte det så fort det lot seg gjøre i kaldt vannbad, og fyrte opp grillen. Så fikk vi heller dra alt utstyret inn i garasjen igjen om det viste seg at værmannen likevel hadde varslet riktig. Mitt store ønske for denne boka er at min begeistring for sommeren, dens farger, lukter og smaker, skal synes på hver side. Lykkefølelsen som strømmer gjennom kroppen når jeg kan sette tennene i årets første norske jordbær eller legge en hel, sitronfylt makrell på grillen. Gleden ved å spise tomater som smaker nesten som sukkertøy, og ved å ha sommerfest i hagen, selv om vi aldri er sikre på været når festdagen kommer. Det er en fryd, alt sammen.

God sommer! Marit

5

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 5

09/03/15 12:37


Kjøkkenhjelp VI HAR ALLE VÅRE VANER PÅ KJØKKENET, NÅR DET GJELDER BÅDE RÅVARER OG FRAMGANGSMÅTER. HER ER NOE AV DET JEG BRUKER MEST.

Jeg velger Maldonsalt til nesten all matlaging, unntatt når jeg koker pasta og poteter, da bruker jeg vanlig salt. Du må gjerne bruke andre typer flaksalt. Vær­ oppmerksom på at 1 ts Maldonsalt eller annet tilsvarende havsalt veier ca. 4 gram, mens 1 ts vanlig finsalt veier ca. 6 gram. I oppskrift­e ne står det flaksalt. Det kan være litt vrient å angi friske urter med antall greiner, for det er stor forskjell på hvor store greinene faktisk er. Urtene fra drivhuset mitt har både større greiner og mer smak enn dem jeg kjøper i potte i butikken. Når jeg angir urter i oppskriftene, går jeg ut fra store urte­ potter fra butikken. Jeg bruker middels store avokadoer i angivelsen av mengde, av den typen som har to spisemodne i én pakke. Også når det gjelder løk, hvitløkfedd og tomater, går jeg ut fra middels store om ikke annet er oppgitt. Når det står fetaost i en oppskrift, bruker jeg gresk fetaost, lagd av geitemelk, kjøpt i blokk. Om du synes den er for sterk i

smaken, kan du velge en ost basert på ­k umelk isteden. I mange av oppskriftene bruker jeg gresk yoghurt. Det er tykk yoghurt uten tilsatt sukker eller smak. Jeg bruker den som inneholder 10 % fett. Du kan også kjøpe en med rundt 1 % fett. Den er litt syrligere i smaken. Om det står gresk eller tyrkisk yoghurt på pakken, spiller ingen stor rolle. Det siste året har jeg begynt å erstatte solsikkeoljen med den like smaksnøytrale kokosoljen, fordi den er bedre for kroppen. Om du også vil bytte, får du kjøpt kokos­ olje i helsekost- og innvandrerbutikker og velassorterte dagligvarebutikker. I flere av oppskriftene kan du se at jeg bruker matprosessor. Om du ikke har det, kan du ofte bruke en stavmikser, en blender eller en god kniv ­i steden. Det aller viktigste når du lager mat, er imidlertid at du stoler på din egen smak. Ha noen skjeer tilgjengelig mens du lager maten, så kan du smake deg fram under­ veis.

Lykke til!

6

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 6

09/03/15 12:37


7

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 7

09/03/15 12:37


Frokost DET ER NOE HELT EGET VED SOMMERENS HELGE- OG

FERIEFROKOSTER. Alle barndommens sommerferiefrokoster

i skolestua, som ligger på gården der pappa vokste opp, ble

inntatt på trappa. Puffa ris med melk rett fra fjøset og nystekt brød med nøttepålegg var de store klassikerne. Det ble ikke servert hjemme til vanlig.

Selv om barndommens trapp for lengst er byttet ut med brygga på hytta eller et dekket bord i hagen, og Nøtte er gått i glemmeboka, er frokostfølelsen fortsatt den samme.

8

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 8

09/03/15 12:37


9

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 9

09/03/15 12:37


Supergod havregrynsgrøt i «never». Da jeg skulle skrive oppskriften for å ha den med her, måtte jeg derfor først måle grynene i neven og deretter helle dem over i et desilitermål. Skal kokingen gå kjapt unna om morgenen, bruker du lettkokte havregryn (som jeg har valgt i blåbærgrøten). Er du flink til å planlegge, kan du gjerne bruke store havregryn og helle vann over dem kvelden før. Da blir de ekstra gode når du koker dem neste morgen.

JEG FORETOK EN ALDRI SÅ LITEN SPØRREUNDERSØKELSE på Facebook for å sjekke om folket sier havregrynsgrøt eller havregrøt. Havregrøten vant med 54 prosent, likevel holder jeg meg til mindretallet og fortsetter å si havregrynsgrøt. Bestem selv hva du liker best! Når jeg koker havregrynsgrøt hjemme, måler jeg opp grynene i neven. Tre never hver til Adrian og meg, og to til Lea. (Mannen i huset foretrekker grøten kokt bare på vann, så han får stå for sin egen koking.) Men i en kokebok kan jeg ikke beskrive mål

4 PERSONER

200 g eller 5 dl store havregryn 5 dl vann 5 dl lett- eller H-melk ¼ ts salt

Ha grynene i en bolle og hell over vannet. Dekk bollen med plastfolie og la den stå på kjøkkenbenken til neste morgen. Da har du det over i en kasserolle, heller i melken og rører inn saltet. Kok opp og la det småkoke i 5–6 minutter, til grøten er blitt passe tykk. Rør rundt innimellom. Skjær eplet i terninger eller strimler og grovhakk nøttene. Ha grøten over i taller­ kener og fordel eple- og nøttebitene over. Dryss på litt kanel. Jeg synes det er best med et lite dryss sukker også.

1 eple 50 g valnøtter kanel ev. litt sukker

10

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 10

09/03/15 12:37


11

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 11

09/03/15 12:38


Ute i det fri MIN FAMILIE HAR EN TENDENS TIL HELLER Å GÅ TIL NÆRMESTE KAFÉ

enn å ta på turskoene for å finne skogens ro. Og det til tross for at jeg synes skogsroen høres forlokkende ut. Jeg elsker likevel å spise maten min ute i det fri i sommervarmen; pakke kurven full av fristelser, ta med sengeteppet mamma sydde til meg da jeg skulle flytte hjemmefra, og finne nærmeste egnede «ut på tur»-flekk. Gjerne på plenen like rundt hus­v eggen. I dette kapitlet har jeg samlet noen retter som smaker ekstra godt om du tar dem med ut på tur. Men du trenger på ingen måte å gå uten­ for stuedøra for å kunne nyte dem.

30

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 30

09/03/15 12:39


Store rundstykker med godt fyll Rundstykkene kan fint fryses. Tin dem på 160 grader i stekeovnen til de er gjennomvarme. Merk at oppskriften på tunfiskrøren bare er beregnet til 4 rundstykker.

EN DEL MAT BLIR TØRR OG KJEDELIG HVIS DEN LIGGER I MATBOKS flere

timer før den spises. Annen mat blir faktisk saftigere, som disse rundstykkene jeg har fylt med god tunfiskrøre og kokte egg. Dette skyldes væsken i tunfiskrøren som trekker ned i rundstykkene.

16 STYKKER

1,1 kg hvetemel
 1 ts salt
 ½ pk gjær, fersk eller tørr
 7 dl romtemperert vann
 2 ss olivenolje

Med ½ pakke gjær i deigen, bør den etterheve i 35–45 minutter. Mer gjær vil redusere etterhevingstiden litt, mens ­m indre gjær vil øke den. Sett stekeovnen på 230 grader varmluft. Stek rundstykkene i 12–15 minutter. La dem avkjøles på en bakerist.

Kle et stekebrett med bakepapir. Bland sammen det tørre til deigen. Bruker du fersk gjær, smuldrer du den bare i melet. Hell i vannet og olivenoljen, og elt deigen på laveste hastighet på miksmasteren i 8–10 minutter. Dekk bollen med plastfolie og et klede, og la den heve til dobbel størrelse. Dette tar mellom 1 ½ og 2 timer. Vil du at prosessen skal gå litt fortere, dobler du gjærmengden. Denne deigen egner seg også godt til kaldheving over natten. Da halverer du gjærmengden og lar deigen heve på kjøkkenbenken over natten. Dryss litt hvetemel på arbeidsbenken og hvelv deigen over. Del den i 16 like store deler og rull dem ut til boller. Plasser dem på stekebrettet, dekk dem med et klede og la dem etterheve til dobbel størrelse.

TUNFISKRØRE MED KOKTE EGG til 4 fylte rundstykker

4 egg
 2 vårløk 175 g hermetisk tunfisk ( jeg bruker en type som er smaksatt med basilikum og tomat) 1 ss lettrømme flaksalt
 nykvernet pepper
 ⅓ agurk
 noen salatblader
 Legg eggene i kaldt vann i en kasserolle og kok opp. La dem koke i 7 minutter. Skyll eggene i kaldt vann for å stoppe kokeprosessen. Skrell og skjær dem i båter. Skjær vårløken i tynne ringer og bland

v

32

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 32

09/03/15 12:39


dem sammen med tunfisken og rømmen. Smak til med salt og pepper. Skjær agurken i skiver og del opp salaten. Del rundstykkene i to. Legg noen salatblader og agurkskivene på bunnene, og fordel fyllet over før du plasserer

eggbåtene på toppen. Sett på lokket og klem det hele sammen. Pakk ett og ett rundstykke inn i plastfolie hvis du skal ta dem med ut på tur. Så holder fyllet seg på plass.

33

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 33

09/03/15 12:39


41

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 41

09/03/15 12:40


51

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 51

09/03/15 12:38


Spareribs denne oppskriften! Alle betjente kjøttdis­ ker vil kunne skaffe deg rå spareribs på én dags varsel – om de ikke allerede har det liggende framme. Jeg er klar over at jeg får det mest autentiske amerikanske resultatet hvis jeg tilbereder spareribsene på en kullgrill. Likevel pleier jeg å forsteke dem i steke­ ovnen, for så å gjøre den siste finishen – hvor jeg pensler på den søte, gode grill­ sausen – over flammene. I oppskriften beregner jeg såpass mye som 300 gram spareribs per person. Er det ekstra mye kjøtt på beina, kan du­ ­r edusere mengden noe.

NOE AV DET MORSOMSTE MED Å LAGE MAT er å blande sammen ulike råvarer og

smatte og smake seg fram til akkurat den smaken jeg har tenkt meg. Det er defini­ tivt ikke hver gang jeg lykkes. Jeg greier ikke helt å finne de kombinasjonene som skal til. Men nesten. Og kanskje neste gang. Det er nettopp der kicket sitter. Neste gang! Selv om jeg vet at det er mulig å kjøpe ferdige spareribs, synes jeg det er mye morsommere å lage dem selv. Da kan jeg tilpasse smakene og få dem akkurat slik jeg vil ha dem. Men det er ikke sikkert du og jeg har like smakspreferanser, så føl deg fullstendig fri til å gjøre egne vrier på

4 PERSONER SPARERIBS

GRILLSAUS

1,2 kg rå spareribs 2 ss brunt sukker 2 ss flaksalt 2 ts nykvernet pepper 2 ts paprikapulver, gjerne en røkt, sterk variant

1 sjalottløk 2 fedd hvitløk 25 g smør ½ ts flaksalt nykvernet pepper 75 g brunt sukker 2 ss mørk sirup 250 g ketsjup ¾ dl hvitvinseddik ½ ts kajennepepper

v

52

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 52

09/03/15 13:10


53

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 53

09/03/15 12:38


Kjappe sommermiddager

TIL VANLIG ER KJØKKENET DET ROM­

kunne lage på maks 30 minutter. Unntaket

MET JEG DEFINITIVT OPPHOLDER MEG

er grønnsaksuppen – der kan du trenge

MEST I, iallfall i våken tilstand. Jeg elsker

hjelp til å kutte grønnsakene i små terninger

virkelig å stå ved benken og lage duftende

om du skal holde deg innenfor tidsfristen.

og deilig mat. Men enhver nordboer vet at

Det tar jo den tiden det tar å skrelle rot­

nærende, varme solstråler skal ivaretas på

grønnsaker av en viss mengde, og kutte

aller beste måte. Vi har virkelig ingen anelse

dem pent i biter.

om når de kommer tilbake. Så når sommer­

Den posjerte kyllingen i kyllingsalaten

sola først gløder, vil jeg at middagslagingen

bruker også lengre tid på å bli ferdig – men

skal gå unna. Så kan vi heller sitte ute og

den skal bare stå og trekke til seg god­

nyte maten mens vi ser humlene suse.

smaker fra kokevannet, derfor lar jeg den

Alle middagene i dette kapitlet skal du

gå innenfor 30-minuttersgrensa.

88

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 88

09/03/15 12:41


89

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 89

09/03/15 12:41


Nypoteter med spekeskinke

skiver og deretter staver av sommerens innkjøpte hele spekeskinke. Deretter var det om å gjøre å greie å stable flest mulig poteter, spekeskinkestaver, rømmeklatter og eggerørebiter (hvis noen hadde tatt seg bryet med å lage det) oppå flatbrødet uten at det knakk. Å, hvilke sommerminner! Om dette ikke er helt det samme, er det lagd i samme ånd. Enkelt, sommerlig og supergodt!

DET ER IKKE SÅ MYE SOM SKAL TIL FOR Å LAGE EN GOD MIDDAG når

­n ypotetene er på plass. Jeg innbiller meg at vi om sommeren spiste nypoteter med spekeskinke til middag flere dager i uka gjennom hele barndommen, men det ligger nok en viss overdrivelse i dette minnet. Det var ikke løvtynne skiver som gjaldt i det trønderske 70-tallshjemmet. Nei, pappa skar tykke

4 PERSONER

Skrubb potetene rene, del dem i litt mind­r e biter og kok dem møre i lettsaltet vann. Slå ut vannet og la potetene dampe tørre før du heller over olivenoljen. Hakk opp løpstikken og gressløken – og rør det inn sammen med potetene. Ha det over på et serveringsfat og server med spekeskinke. Her pynter jeg med gressløkblomster.

750 g nypoteter 1 ts salt 2 ss extra virgin olivenolje 1 kvast, 8–10 blader, løpstikke 10 stilker gressløk 12 store skiver god spekeskinke

Nyt sommeren!

Tips !

uk e tik ke , ka n du br H ar du ik ke lø ps r til gj en ge lig , og de ur te ne du ha dt ! so m du lik er go

90

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 90

09/03/15 12:41


91

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 91

09/03/15 12:41


COLESLAW


75 g majones 150 g gresk yoghurt 1 ss Dijonsennep saft av 1 lime ½ ts flaksalt nykvernet pepper ½ sommerkål 2 gulrøtter 2 grønne epler 15–20 mynteblader eller ¾ ts tørket mynte

Rør sammen majones, yoghurt, Dijon­ sennep, limesaft, salt og pepper i en bolle. Skjær kålen i tynne strimler. Gulrøttene skreller du og river på den grove siden av rivjernet. Eplene river du også der. Bland dette inn sammen med dressingen. Smak til og kjenn om det er passe krydret. Grovhakk myntebladene og dryss dem over ved servering. Bruker du tørket mynte, rører du den inn sammen med ­m ajonesen.

92

99161_fru timian_cc2014_r2.indd 92

09/03/15 12:41

Profile for Cappelen Damm AS

Fru Timians beste sommermat av Marit Røttingsnes Westlie  

Få den gode stemningen og drøm deg bort i denne boka fylt av Fru Timians aller beste sommermat! Boka inneholder 75 fargerike og lettlagde re...

Fru Timians beste sommermat av Marit Røttingsnes Westlie  

Få den gode stemningen og drøm deg bort i denne boka fylt av Fru Timians aller beste sommermat! Boka inneholder 75 fargerike og lettlagde re...