sportsmann og forsker
ruar var saken ferdig prosedert, og den 27. februar falt dommen over statsministeren. Christian Selmer ble fradømt embetet. Hovedstaden var som lammet. Aftenposten kalte dommen et justismord.49 Baldur Nansen var ideologisk knyttet til det tapende systemet, det som senere ble organisert i Høyre. Akkurat i disse rystende dagene hadde Fridtjof altså helt andre prioriteringer enn politikk. Den fullstendig apolitiske oppførselen han la for dagen er påfallende. Kanskje skyldtes oppførselen at sympatien lå på Venstres side, og at han av hensyn til sin sterkt konservative far holdt en lav profil. Det er ikke helt utenkelig. Frontene var svært steile, og unge menn risikerte nær fullstendig brudd med egen familie om en i embetsmannskretser signaliserte sympati for Johan Sverdrups venstrefylking. Likevel er det ingen ting som tyder på noen som helst politisk interesse hos Fridtjof Nansen i denne tiden. Han var opptatt av damer, av ekstremsport på ski – og av å skryte av det i avisen. Et kortvarig brudd på Bergenseksilet kom da han i mai 1884 ble innkalt til rekruttskolen på Gardermoen. Der ble han frem til august. Fra denne tiden finnes et uferdig utkast til et brev, som kanskje aldri ble sendt, til redaktør Alphonse Mourier i det danske Geografisk Tidsskrift. Nansen ville takke for antagelsen av artikkelen, og for at den også var blitt trykket i et tysk tidsskrift. Mer vesentlig er det at Nansen skildrer en plan han stadig hadde ruget på, helt siden Nordenskiölds siste ekspedisjon, ja selv lenge før den: «Og det er med skiløbere at gjennemfare Grønlands indre.»50 Planen burde være svært mye enklere å gjennomføre, skrev han, enn andre forskningsoppgaver i polaregnene for tiden. Det beste ville være om en slik ekspedisjon gikk fra øst mot vest og nådde bebodde steder på vestkysten. Da ville ekspedisjonen bare trenge proviant for selve overfarten, og provianten kunne trekkes med på kjelker. Et lite, utvalgt mannskap av «udmærkede skiløbere» ville på ganske kort tid kunne gjennomføre planen. Den store ideen var allerede klart formulert. Etter avsluttet militærtjeneste på sensommeren 1884, ble Nansens romanse med frøken Caspersen mer alvorlig. Han besøkte henne og moren flere dager på Gausdal sanatorium, der moren oppholdt seg. Med Emmy hadde han en fantastisk tid, og ble forlovet. Deretter bega Fridtjof seg på fottur i Jotunheimen. I et begeistret 20-siders brev til henne beskrev han vandringen vestover og sin egen voldsomme kjær33