__MAIN_TEXT__

Page 1


Ole Vedfelt

Forstå dine drømmer –- forstå deg selv Oversatt av Lisbeth Kristoffersen




Originalens tittel: Din guide til drømmenes verden © Gyldendal A/S og Ole Vedfelt, København 2012 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-42320-9 1. utgave, 1. opplag 2014 Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Sats: Type-it AS, Trondheim 2014 Satt i Charter 11/14 pkt. og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,5 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Illustrasjonene på side 11, 28–29, 87, 94, 110–111, 116, 125, 194–195, 213, 219, 228–229, 233, 244, 277, 286 og 298 er rekvirert via Gyldendal (Danmark)/Scanpix. Side 21 Marc Chagall: «En midtsommernattsdrøm», 1939 ©Bono Chagall® Side 142–143 Marc Chagall: «Over byen», 1917–1918 ©Bono Chagall® Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no




Innhold

Forord 9 Del 1: Drømmenes 10 kjerneegenskaper 15 1. Bevissthet og ubevisst intelligens 17 2. Kjerneegenskapene 23 Kjerneegenskap 1: Drømmer handler om det som er viktig for oss 23 Kjerneegenskap 2: Drømmer symboliserer 27 Kjerneegenskap 3: Drømmer personifiserer 37 Kjerneegenskap 4: Drømmer er prøvehandlinger på et sikkert sted 42 Kjerneegenskap 5: Drømmene er på nett med den ubevisste intelligensen 47 Kjerneegenskap 6: Drømmer er mønstergjenkjennelse 53 Kjerneegenskap 7: Drømmer er kommunikasjon på høyt nivå 58 Kjerneegenskap 8: Drømmer er konsentrert informasjon 63 Kjerneegenskap 9: Drømmer er helhetsopplevelser 66 Kjerneegenskap 10: Drømmer er psykiske energilandskaper 69 I N N HO LD

5


3. Det gode drømmearbeidet 77 Om kjerneegenskap 1: Å bygge opp motivasjon 77 Om kjerneegenskap 2: Å lære å tenke symbolsk 78 Om kjerneegenskap 3: Å tolke personene i drømmer 79 Om kjerneegenskap 4: Drømmer er prøvehandlinger på et sikkert sted 80 Om kjerneegenskap 5: Å bruke endrede bevissthetstilstander 80 Om kjerneegenskap 6: Å få drømmematerialet til å passe med livskonteksten 81 Om kjerneegenskap 7: Drømmetolkning som gjensidig feedback 82 Om kjerneegenskap 8: Å forholde seg til drømmenes mangetydighet 83 Om kjerneegenskap 9: Drømmeopplevelsens helhet 84 Om kjerneegenskap 10: Drømmearbeidets virkninger 86 Om å huske drømmer 89

Del 2: Drømmeleksikon 91 Alkymistisk symbolikk 93 • Ambisjoner 96 • Arbeid og yrke 97 • Barnedrømmer man husker som voksen 99 • Barn 101 • Barns drømmer 102 • Berømtheter 106 • Blomster 107 • Broer 108 ­• Bryllup og pardannelse 109 • Bygninger 113 • Chakrasymbolikk 115 • Dans 118 • Dyr på landjorden 121 • Død og begravelse 127 • Edelstener og krystaller 128 • Eksamen og prøver 129 • Elementene, de fire 130 • Fabeldyr og uhyrer 131 • Falle eller nesten falle 132 • Farger 134 • Farssymboler 137 • Film, teater, tv og Internett 139 • Fisk og andre vannlevende dyr 140 • Flygedrømmer 141 • Forfølgelse og trussel 144 • Former og mønstre 146 • Forsamlin6

IN NHOLD


ger og møter 149 • Forskning 150 • Forvandlingssymboler 151 • Fossiler og forsteininger 152 • Fremmede kulturer, land og steder 153 • Fugler 154 • Fødselsdager, jubileer, fester og høytider 156 • Fødselsdrømmer 158 • Gjentakelse, gjøre noe igjen og igjen 159 • Grønnsaker, frukt og bær 160 • Himmel, verdensrom og himmellegemer 161 • Historisk drømmelitteratur 165 • Hjem 168 • Hus, leiligheter og rom 168 • Ild 170 • Inkubasjonsdrømmer 173 • Insekter 175 • Jord 176 • Klardrømmer 178 • Klipper (fjell) og stein 180 • Klær 180 • Komme for sent 183 • Kommunikasjonsformer 184 • Kosmisk symbolikk 185 • Kroppen 186 • Kvinnelig symbolikk og kvinnelig personlighetsutvikling 193 • Labyrinter 204 • Landskap og byer 204 • Levende person som er død 205 • Luft 206 • Lys 207 • Maleri, tegning og billedkunst 207 • Mannlig symbolikk og mannlig personlighetsutvikling 209 • Mareritt 218 • Maske 221 • Mat og drikke 221 • Metaller 224 • Morssymboler 225 • Musikk og musikkinstrumenter 230 • Mørke 231 • Nakenhet 232 • Narkomane og rusmisbrukere 234 • Natur 234 • Parapsykologiske drømmer 236 • Penger 238 • Perler 238 • Personer 239 • Reiser 239 • Religiøs symbolikk 240 • Rope, uten å få frem en lyd 242 • Sex og erotikk 243 • Shopping, butikker og kjøpesentre 246 • Skatter 247 • Skole, lærere, studier 247 • Skrive, forfattervirksomhet og bøker 248 • Smykker 249 • Store drømmer 249 • Sykdomsbehandling, leger, medisin 250 • Søvngjengeri, «night terrors» og REM-søvnforstyrrelser 251 • Tall 253 • Tenner som faller ut, smuldrer opp, er løse 255 • Tiggere, hjemløse og andre outsidere 255 • Toaletter, avføring og vannlating 256 • Transportmidler 258 • Traumatiske drømmer 261 • Trær og vegetasjon 263 • Typiske drømmer 265 • Ulykker og katastrofer 267 • Utviklingsfaser i barndommen 269 • Vann 271 • Veier, gater og stier 272 ­• Veiledere og terapeuter 274 • Vær og klima 276 • Årstider 278 •

Del 3: Kunnskap om drømmer 281 4. Drømmeskolene 283 Freud og det ubevisste 283 C.G. Jungs dybdepsykologi 287 I N N HO LD

7


Fokus på drømmejeget og den våkne livsstilen 289 Eksistensiell drømmetolkning 290 Freuds og Jungs etterfølgere 292 Erfaringsarbeid med drømmer 293 Kognitiv terapi 294

5. Drømmer i søvnlaboratoriet 297 REM-søvn og NREM-søvn 297 Den nyttige REM-søvnen 299 Den drømmende hjernen 302

Litteratur 305 Noter 313 Register 317 Oversikt over bokens drømmeeksempler 325

8

IN NHOLD


Forord

Alle mennesker drømmer. Alle kulturer har tillagt drømmer betydning, og drømmer har dannet bakgrunnen for dyptgående teorier om den menneskelige psyke. I dag vet vi at vi drømmer rundt to timer hver natt, og at drømmene har avgjørende innflytelse på hvor sunne vi er psykisk. I mer enn 40 år har jeg utdannet meg, studert og arbeidet med drømmer i praksis. Hele denne tiden har drømmene fascinert og utfordret meg med sin uuttømmelige kreativitet, sin evne til å fokusere på det som er viktig for oss, og sin aldri sviktende støtte til alle som tar dem på alvor. Hensikten med Forstå dine drømmer, forstå deg selv er å skape en overskuelig forståelsesramme og gi mennesker som er interessert i drømmer, noen praktiske arbeidsredskaper. Boken er resultatet av en lang prosess, der jeg trinn for trinn har bestrebet meg på å sette drømmeforståelsen inn i en fleksibel og mangefasettert virkelighetsoppfatning som passer i det 21. århund­ ret. Som psykoterapeut, kursholder og utdannelsesleder har jeg jobbet med alle de viktigste drømmeteoriene og -metodene. Jeg har forholdt meg til bortimot 35 000 drømmer – mine egne, mine ­klienters og drømmer fra både fagfolk og andre interesserte som har deltatt på kursene mine. Det har gitt meg mulighet til fortløpende å teste ut teorier og metoder i praksis og formidle egen viten. Da jeg hadde jobbet med drømmer i 20 år, skrev jeg Drømmenes dimensioner (norsk utgave, Drømmenes dimensjoner, i 1994 og 1996). Der beskriver jeg hvordan de viktigste skolene innenfor FO R O R D

9


drømmeforskning og drømmeforståelse hver på sin måte gir oss verdifulle erfaringer, metoder og teoretiske overveielser, slik at de kan utfylle hverandre. Så langt råd var det viktig for meg å forstå skolene innenfra og prøve ut metodene deres i praksis. På den måten kunne jeg trekke ut essensen og se hva de var gode på. Skolene har imidlertid forskjellig verdibakgrunn, bruker ulike personlighetsteorier og har ulike erkjennelsesinteresser, og det gjør det temmelig komplisert å ta dem i bruk. Jeg forsøkte derfor å integrere de ulike metodene ut fra en ny forståelse av bevisstheten og det ubevisste og det komplekse samspillet dem imellom. Det gjorde jeg dels i boken Bevidsthed, der jeg viser hvordan den menneskelige bevissthet kan eksistere på mange nivåer, i forskjellige tilstander og med en rik variasjon av opplevelsesmåter, og dels i boken Ubevidst intelligens, der jeg med utgangspunkt i moderne forskning viser hvordan vi ubevisst bearbeider langt mer informasjon enn bevisstheten kan romme. Dette utkrystalliserte seg i en teori om den menneskelige personlighet som et nettverk med mange lag av informasjon, der bevisstheten og det ubevisste utfyller hverandre. Denne teorien blir kort presentert i innledningen til del 1 i Forstå dine drømmer, forstå deg selv, og danner bakgrunnen for beskrivelsen av drømmenes 10 «kjerneegenskaper». Teorien bygger på eksisterende kunnskap uten å være bundet av gamle teorirammer. Kjerneegenskapene kan oppfattes som svar på en rekke grunnleggende spørsmål om drømmelivet: Hvorfor skal vi være opptatt av drømmene våre? Kan vi oversette drømmenes fremmedartede språk til noe vi har lettere for å forstå? Hva betyr personene i drømmene våre? Hvordan kan drømmer hjelpe oss til å opptre mer konstruktivt når vi er våkne? Kan vi leve oss inn i drømmene på andre måter enn gjennom rasjonell forståelse? Hvordan gir drømmene oss tilbakemelding når vi beskjeftiger oss med dem – og så videre? Til hver av kjerneegenskapene er det knyttet praktiske arbeidsmåter og eksempler på hvordan du kan bruke drømmene i ditt eget liv. Suad Al-Attar, «Bird of Paradise», 1992, olje på lerret (privat samling/The Bridgeman Art Library).

10

FORORD


FO R O R D

11


Det er med andre ord snakk om en trinnvis og overskuelig modell, som beveger seg fra det enkle til det mer avanserte, og som du kan følge hvis du ønsker å jobbe mer seriøst med drømmene dine. Bokens andre del er et drømmeleksikon, som er tenkt som en ledsager til drømmearbeidet og er rettet inn mot det moderne mennesket. Oppslagene bygger dels på den psykoterapeutiske drømmelitteraturen, dels på den allmenne symbol- og drømmeforskningen og dels på mine egne erfaringer om hvordan man best bruker opplysninger om drømmer i praksis. Oppslagene gir inspirasjon og tolkningsmuligheter til en rekke av de viktigste drømmesymbolene, slik som blomster, dyr, farger, penger, hus, hjem, himmel, transportmidler og mange flere. I eksemplene blir det også lagt vekt på drømmer som de fleste husker at de har hatt, for eksempel om forfølgelse og trusler, sex og erotikk, om det å falle og fly, komme for sent og så videre. Leksikonet inneholder dessuten oppslag med spesielle temaer som kan være relevante for drømmeforståelsen: barns drømmer, historisk drømmelitteratur, kvinnelig symbolikk og kvinnelig personlighetsutvikling, mannlig symbolikk og mannlig personlighetsutvikling, klardrømmer, mareritt og så videre. Grovt sett kan bokens tre deler oppsummeres som følger: 1. En oversiktlig arbeidsmodell, som med utgangspunkt i kjerneegenskaper gir deg praktiske redskaper til å jobbe med drømmer. 2. Et drømmeleksikon, som beskriver de viktigste drømmesymbolene og -temaene. 3. En kort teoretisk oversikt over de viktigste skolene for drømmetolkning og drømmeforskning. Hvis du leser del 1 og 3 i boken, er du godt skodd til å bruke drømmeleksikonet. Men siden drømmer i så stor grad appellerer til hver enkelts livssituasjon her og nå og kommer med tips til problemløsning, er det ikke noe i veien for å begynne et tilfeldig sted i drømmeleksikonet og få inspirasjon til å forstå en drøm du nettopp har hatt. Dette vil trolig motivere deg til å få en dypere forståelse av drømmer og lese bokens to andre deler. 12

FORORD


Boken er skrevet for en så bred målgruppe som mulig, og krever ingen spesielle forkunnskaper. Den henvender seg både til den allmenne leser, til mennesker i hjelpeprofesjoner og til dem som er interessert i teori og forskning. Når det gjelder språket, de praktiske eksemplene og kildehenvisningene, har jeg forsøkt å ta høyde for at de som leser boken, har forskjellige behov. De som er spesielt interessert, finner mer omfattende beskrivelser av drømmeskolene og naturvitenskapelig drømmeforskning i Drømmenes dimensioner, og av min personlighetsteori i Bevidshed og Ubevidst intelligens. I disse bøkene, samt i Manden og hans indre kvinder, er det mange drømmeeksempler og detaljerte casestudier av lange drømmeforløp. Du trenger imidlertid ikke lese disse bøkene for å få ubytte av Forstå dine drømmer, forstå deg selv, for den kan fint leses for seg. Skeptikere kan saktens spørre om vi i dagens samfunn har overskudd til å beskjeftige oss med noe så innadvendt og forskjellig fra vår våkne bevissthets tenkemåte som drømmer. Burde vi ikke heller vise handlekraft i en tid som er preget av økonomisk krise, truende økologiske katastrofer, internasjonale konflikter og skjev fordeling av verdens ressurser? Jo visst. Men til tross for all den kunnskapen og erfaringen vi i dag kan mobilisere med vår våkne bevissthet, og til tross for alle de ressursene vi råder over, har vi ikke vært i stand til – eller rettere sagt motivert til – å gjøre det som i etterpåklokskapens klare lys burde ha vært innlysende. Så kanskje burde drømmenes evne til å fokusere på det som er vesentlig for oss, og deres stadige hint til fundamentale behov i motsetning til overfladisk og kortvarig tilfredsstillelse, gjøre dem berettiget til en plass når vi vurderer verdens tilstand. Drømmene handler om grunnleggende motiver for det vi gjør. Drømmer er en del av vårt indre, og måten vi behandler vår indre natur på, avspeiler forholdet vårt til den ytre naturen. Hvis vi ikke har balanse i vår indre verden, kan vi neppe forventes å ha balanse i den ytre.

FO R O R D

13


Til slutt ønsker jeg å takke de mange klientene, kursdeltakerne og studentene som har gitt meg tilbakemeldinger på arbeidet mitt, og som har bidratt til både en dypere forståelse og en pedagogisk fremstilling av emnet. En spesiell takk går til min kone, Lene Vedfelt, som er psykoterapeut og utdanningsleder ved Vedfelt Instituttet og har bakket meg opp og støttet meg i arbeidsprosessen. Vi har hatt mange verdifulle og inspirerende samtaler om boken og temaet i den. Jeg ønsker også å takke oversetter Ulla Olsen for uvurderlig og aldri sviktende hjelp med renskrift, oversettelse, korrekturlesing og utarbeidelse av noter og litteraturliste. En svært stor takk rettes også til Hen­ riette Løvdal som, i tillegg til å være psykoterapeut og cand. mag. i litteraturvitenskap, har bred forlagserfaring. Henriette har fulgt arbeidet med boken tett, og har vært en verdifull og inspirerende sparringpartner i alle deler av arbeidet. Ole Vedfelt 2012 www.vedfelt.dk


Del 1:

Drømmenes 10 kjerneegenskaper


Bevissthet og ubevisst intelligens

1

Drømmeforskningen har gjort mange forsøk på å finne årsaker til drømmelivet i enkelte avgrensede funksjoner. Mitt svar på spørsmålet «Hvorfor drømmer vi?» er imidlertid at drømmene hjelper oss med å løse mange ulike oppgaver. Vi drømmer fordi vi er komplekse vesener som har behov for å skifte mellom tilstander som bearbeider informasjon på forskjellige måter, og som gir oss ulike perspektiver på det livet vi lever. Drømmesøvn opptar en tolvdel av et menneskes liv. NREM- og REM-søvn oppsto etter hvert som artene utviklet seg og måtte klare stadig vanskeligere oppgaver. Det ville ha vært et besynderlig lune fra naturens side hvis et så omfattende biologisk og psykologisk fenomen hos en så vellykket art som mennesket, ikke skulle ha en viktig funksjon for organismen som helhet. Det later da også til at disse søvn- og drømmeformene inngår i en naturlig og hensiktsmessig del av evolusjonen fra primitive organismer til høyere utviklede arter. Min innfallsvinkel til drømmer er basert på en kybernetisk nettverksteori, det vil si en modell for hvordan informasjon og energi blir regulert i den menneskelige psykens komplekse nettverk. Bevissthet. Overordnet forutsetter teorien om de 10 kjerneegenskapene en ny forståelse for bevisstheten og dens ulike grader av refleksjonsevne. Dette har blant annet blitt mulig med inspirasjon fra østlige meditasjonsformer, som – takket være de siste årenes anerkjennelse av mindfulness-meditasjonens positive virkninger – vil virke mindre fremmed i dag enn den gangen drømmeskolene B E VI S S T HE T O G U BE VI S S T I N T E LLI GE N S

17


utformet sine teorier. Også nevropsykologien kan bidra til denne forståelsen. Bevisstheten har med andre ord mange nivåer, den virker i mange tilstander og kan uttrykke seg gjennom ulike opplevelsesmåter som å sanse kroppen, erkjenne følelser og skape bilder og tanker. Disse opplevelsesmåtene – og altså ikke bare intellektets tankevirksomhet – kan forstås som prosesskanaler for bevissthet. Dette gir en nyansert forståelse av bevissthet, som fint kan trekke inn og videreutvikle drømmeskolenes bruk av fri assosiasjon og kreativ utfoldelse av drømmetemaer parallelt med en mer intellektuell forståelse. Drømmer kan forstås som en bevissthetstilstand som utfører oppgaver på andre nivåer, i en annen tilstand og med bruk av andre prosesskanaler enn den normale, våkne bevisstheten. Ubevisst intelligens. Siden Freud, Jung og etter hvert andre utviklet dybdepsykologiske teorier om det ubevisste, har en ny forskningsgren undersøkt «det kognitivt ubevisste» i betydningen meningsfull ubevisst informasjon som vi omgir oss med hele tiden i hverdagen. Her har psykologiske eksperimenter vist at den normale, rasjonelle bevisstheten bare kan bearbeide en svært liten del av den informasjonen personligheten som helhet må forholde seg til. Ubevisst intelligens er et begrep jeg bruker om en kombinasjon av det kognitivt ubevisste og den dybdepsykologiske forståelsen Det er denne intelligensen som kommer til uttrykk i vår drømmesøvn. Forskning på såkalt ubevisst sansning og ikke-verbal kommunikasjon har gitt omfattende dokumentasjon som viser en intens, ubevisst aktivitet parallelt med våre våkne og mer bevisste psykiske prosesser.1 Bilder som vises så raskt at vi ikke rekker å oppfatte dem bevisst (1/100 av et sekund), kan for eksempel likevel fanges opp ubevisst. Også den ubevisste informasjonen vi mottar når vi leser andres ansiktsuttrykk, kroppsspråk og stemmeklang, har en hastighet som gjør at bevisstheten ikke klarer å følge med. Likevel påvirker den vårt menneskesyn, vår følelsestilstand og atferd, uten at vi tenker over det.

18

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER


Samspill mellom bevissthet og ubevisst intelligens. De ubevisste inntrykkene blir lagret i ubevisste hukommelsessystemer og kan bevisstgjøres gjennom blant annet drømmene våre.2 Hvis man kombinerer laboratorieeksperimenter og psykoanalytiske undersøkelser, viser det seg at de ubevisste sansningene som kommer frem i drømmene, forteller mer om indre personlige prosesser og dypere karakterdannende strukturer enn om de konkrete begivenhetene som de refererer til. Det er lettere å gjenkalle de ubevisste inntrykkene når bevisstheten er avslappet, for eksempel ved fri assosiasjon, hypnose, visualisering og kreative tilstander. Evnen til å gjenkalle inntrykkene er størst hos sensitive mennesker med psykologisk sans og empatisk evne.3 To ledende amerikanske hukommelsesforskere, Endel Tulving og Daniel Schachter, har påvist at den ubevisste sansningen inngår i noen spesielle, ubevisste hukommelsessystemer. Disse systemene er ofte mindre sårbare enn den bevisste hukommelsen.4 I forbindelse med traumatiske opplevelser, stress og hjerneskader kan de bevare en kroppslig og følelsesmessig hukommelse, som kan fremkalles for eksempel gjennom terapi eller drømmer. Hukommelsen kan best forstås som et samspill mellom dynamiske systemer i bevisstheten og det ubevisste. Det vil si at hukommelsen er avhengig av hvilken bevissthetstilstand personen befinner seg i, og hvilke opplevelsesmåter (prosesskanaler) han blir møtt gjennom. Et positivt menneskesyn. En nyere forskningsgren, som har betydning for min drømmeteori, undersøker menneskets «altruisme», det vil si uselviske sider. Resultater av denne forskningen tyder i stadig større grad på at det ikke er noen grunnleggende motsetning mellom egenkjærlighet og kjærlighet til andre. Det vil med andre ord si at man ofte har det bra når man gjør noe bra for andre. Selv om de tidlige psykoanalytiske drømmeteoriene var grunnleggende frigjørende og ukonvensjonelle, inneholder de rester av et bibelsk menneskesyn der mennesket blir oppfattet som grunnleggende syndig. Dette smittet over på oppfatningen av det ubevisste, som ble beskrevet mer negativt enn det var dekning for. BE VI S S T HE T O G U BE VI S S T I N T E LLI GE N S

19


Hos Freud blir for eksempel det ubevisste forstått som et kaos av forbudte egoistiske drifter, som blir kamuflert av snedige drømmemekanismer. Hvis vi har et avbalansert syn på forholdet mellom altruisme og egoisme, vil vi være mer positivt innstilt på det gode som drømmene kan fortelle om en person og relasjoner, i stedet for overveiende å betrakte dem som avsløringer av feil og mangler. Drømmearbeid handler dermed ikke først og fremst om hva man har fortrengt av vonde saker og ting, men om hvordan man husker organismens konstruktive forsøk på å håndtere vanskelige situasjoner. Spedbarnsforskning. Også moderne spedbarnsforskning fremhever noen svært grunnleggende positive aspekter ved personligheten. Den viser at vi allerede fra fødselen har et integrert mentalt og sosialt selv, som aktivt søker kontakt med omgivelsene for å bidra til å skape gode relasjoner. Det betyr at drømmearbeid med barndomserindringer bør fokusere mer på det drømmene kan fortelle om den indre selvreguleringen, som prøver å reparere og utvikle deler av personligheten som er blitt holdt tilbake tidlig i livet på grunn av ytre omstendigheter.5 Praktisk intelligens og mønstergjenkjennelse. Moderne filosofer som prøver å komme tett på hverdagens erfaringer, har funnet at måten vi oppfatter verden på, ikke kan forklares ved å bruke logiske regler på atskilte enkeltelementer. Også innenfor forskning på kunstig intelligens har man i stadig større grad erkjent at den menneskelige praktiske intelligens i stor utstrekning fungerer ved mønstergjenkjennelse. Den menneskelige virkeligheten er så kompleks at det selv i de enkleste hverdagssituasjoner ikke er mulig å sette opp lister på forhånd over alle tenkelige hverdagshendelser og kombinere dem ut fra logiske regler. Hvis en datamaskin skal ha menneskeliknende trekk, må den lære det i praksis. Med slik praksislæring bygges det langsomt opp et utall Marc Chagall, «En midtsommernattsdrøm», 1939, olje på lerret (Musée de Grenoble/DACS/The Bridgeman Art Library).

20

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER


BE VI S S T HE T O G U BE VI S S T I N T E LLI GE N S

21


skjemaer eller programmer over hvordan verden ser ut i ulike situasjoner, og et tilsvarende sett med programmer og manuskripter for atferd og handling. Skjemaene fungerer som holistiske mønstre som sammenfatter et vell av informasjon i stadig bevegelse og forandring.6 Dette får betydning når vi skal forstå drømmene. De fungerer i første rekke som en praktisk intelligens, som er styrt av mønstre for viten snarere enn av logiske regler.

22

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER


2

Kjerneegenskapene

Kjerneegenskap 1: Drømmer handler om det som er viktig for oss Drømmeskolenes samlede erfaring tyder på at drømmer handler om det som er viktig for oss. Freud var overbevist om at drømmer «uten unntak» tar for seg temaer som har en «høyere psykisk verdi». Drømmer beskjeftiger seg aldri med «bagateller og trivielt materiale», skrev han. Etterfølgerne hans innenfor psykoanalysen fremhever at drømmer fokuserer på sentrale personlige konflikter og viktige følelsesmessige relasjoner. Jung tilla drømmene en overlegen visdom og mente at de støtter den personlige utviklingen ved å peke på fremtidige utviklingsmuligheter. Ut fra sine statistiske innholdsanalyser trakk Calvin Hall den slutningen at drømmene hardnakket minner oss om uløste konflikter. Fritz Perls kalte drømmene for eksistensielle meddelelser og behandlet dem som åpenbaringskilder for «organismens visdom». At drømmer handler om det som er viktig for oss, blir tydelig etter alvorlige traumatiske hendelser som for eksempel naturkatastrofer, voldelige overgrep og brannulykker. Her vet vi at det er svært viktig å bearbeide følelsene og forestillingene som dukker opp i kjølvannet av sjokket. Den amerikanske drømmeforskeren Ernest Hartmann og hans medarbeidere har studert drømmer etter akutte traumer. Han har vist at drømmene rommer mange erindringer fra traumet rett etter at det har inntruffet, og at forekomsten blir mindre jo mer personen kommer seg etter hendelsen.7 Et annet eksempel er graviditet. Gravides drømmer skiller seg forbausende mye fra annet drømmemateriale. De har en usedvanlig KJE R N E E GE N S KA PE N E

23


høy forekomst av babyer i alle avskygninger. De er dessuten preget av en intens oppmerksomhet på kroppen og handler, spesielt under første gangs graviditet, om kvinnens indre arbeid med å gå inn i den nye morsrollen.8

Drømmer er psykisk selvregulering Det at drømmene våre handler om det som er viktig for oss, stemmer godt overens med de senere årenes naturvitenskapelige forsk­ ning. Laboratorieforskning har dokumentert at drømmer, selv når de ikke huskes av den våkne bevisstheten, forsterker innlæring og hukommelse, stimulerer kreativitet og bidrar til en følelsesmessig balanse. Når vi drømmer, aktiviseres hjernestrukturer som tilhører vår fellesmenneskelige bakgrunn, og som er viktige for hele vår psykiske eksistens. De aktiverte områdene motiverer til å tilfredsstille grunnleggende behov. De spiller en avgjørende rolle for bearbeiding av alle våre primære følelser og grunnstemninger, for vår sosiale atferd og evnen til å inngå i relasjoner, og har ifølge moderne hjerneforskning selvregulerende egenskaper.

Adgang til høyere organisasjonsnivåer Vår moderne viten om hvordan informasjonssystemer fungerer, gjør det lettere å anskueliggjøre at personligheten har komplekse indre tilstander der mange ulike programmer spiller sammen. Det gjør det også mulig å forstå personligheten som et åpent system, som kan koble seg på omgivelsenes større nettverk. Psykoanalysen har oppfattet mennesket som et vesen som grunnleggende er i konflikt med sine indre drifter, og som bekjemper dem med forsvarsmekanismer. Jeg har større tro på at personligheten er et hensiktsmessig system som bearbeider kompleks informasjon – et system som hele tiden forsøker å få det beste ut av seg selv. For å kunne regulere de mange prosessene som hele tiden foregår i personligheten, skifter sinnet mellom tilstander som bearbeider informasjon på ulike måter og som utfører ulike oppgaver. Det er en 24

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER


puls der bevisstheten svinger mellom innadvendte og utadvendte tilstander. De innadvendte tilstandene er vegeterende, avslappede og selvreflekterende stunder med relativt liten påvirkning utenfra – det er tiden for fri fantasi og kreative innfall. Her skal vi ikke skjøtte de mange oppgavene i den ytre verden, som normalt fyller dagliglivet vårt, og det blir et overskudd av informasjonskapasitet som kan brukes til andre formål. Søvn og drømmer er slike kreative tilstander. I drømmene har vi koblet ut de mange inntrykkene i den ytre verden, og sanseapparatet og det motoriske systemet er ute av funksjon, så vi har overskudd til at sinnet kan forholde seg til indre tilstander. Siden drømmer handler om det som er viktig for oss, betyr det at de opererer på et høyere organisasjonsnivå i psyken enn den normale, våkne hverdagsbevisstheten. Kybernetisk forstått trekker personlighetssystemet seg tilbake fra en uløselig konflikt for å undersøke om den kan løses på et høyere nivå enn der den utspiller seg – på samme måte som grupper i et samfunn kan trekke seg tilbake for å legge nye strategier for konfliktløsing på høyere nivåer. I drømme hever psyken seg altså over hverdagens trivialiteter, sorterer all informasjonen som er mottatt, og sammenlikner den med de mer overordnede mønstrene som styrer livet vårt.

Ressurser i behagelige og ubehagelige drømmer De terapeutiske skolene har tradisjonelt fokusert på det problematiske i personligheten som drømmene kan peke på – og hvis man ikke vil se det problematiske i øynene, blir det definert som motstand. Denne innstillingen kan dessverre være temmelig demotiverende. Ettersom drømmene har en selvregulerende funksjon, er det etter min erfaring mer fruktbart å ta utgangspunkt i drømmenes ressurser. Ressurser i behagelige drømmer: Drømmer har mange positive temaer og elementer. De psykoterapeutiske drømmeskolene har i all hovedsak fokusert på problemer, og dermed har de vært tilbøyelige til å overse det positive og ikke-konfliktfylte i drømmer. Behagelige KJE R N E E GE N S KA PE N E

25


drømmer har et formål. De gjør oss oppmerksom på kvaliteter i oss selv og livet vårt som vi ikke verdsetter i stor nok grad. En behagelig drøm, for eksempel om å bli gjenforent med en elsket person, kan fortelle om forsoning mellom indre krefter, som vi med fordel kan være oss mer bevisste. Å ta et velgjørende bad kan understreke hvor viktig det er å rense seg selv for forurensende følelser, motiver og hensikter, og at vi lett kan klare det. Det kan være personer som har egenskaper vi verdsetter, og steder som minner oss om trygghet, glede, frihet og så videre. Når drømmene fremhever disse positive kvalitetene, kan det være fordi vi ikke gir dem tilstrekkelig oppmerksomhet når vi er våkne. Vi bør derfor undersøke hva som skjer i livet vårt, hva som fremkaller gode følelser og tilstander, og hvordan vi kan verdsette, vedlikeholde og eventuelt forsterke dem. Ressurser i ubehagelige drømmer: Vi kan finne ressurser også i ubehagelige drømmer. Da må vi spørre oss selv: Hva er det drømmene forsøker å regulere? Vi kan sammenlikne dette med levende organismer rent generelt, der det er balanse mellom de ulike undersystemene. Hvis et delsystem overbelastes, kan det kompenseres for ved at andre deler av systemet endres. Hvis du for eksempel løper opp en trapp, vil åndedrettet forandre seg. Oppholder du deg i tynn fjelluft over lengre tid, kan blodets sammensetning eller hjerterytmen forandre seg. Men jo større press organismen blir utsatt for, desto mindre blir fleksibiliteten, og til slutt kan det føre til sammenbrudd. På samme måte kan vedvarende ensidig psykisk belastning føre til nedsatt mental fleksibilitet og i verste fall psykisk sammenbrudd. Slike tilstander blir registrert av den ubevisste intelligensen, som kan svare med ubehagelige, emosjonelt ladede drømmer. Drømmer vi om å bli jaget eller forfulgt, som er et av de vanligste drømmetemaene, forteller det kan hende om følelser og tanker som forfølger oss, uten at vi i våken tilstand er klar over hvor stor plass de tar. Slike drømmer kan handle om sider av oss selv som vi ikke har utviklet, og som ikke lar oss være i fred før vi tar dem på alvor. Prøver vi å gå i dialog med de aspektene av oss selv som forfølgeren representerer, kan det vise seg å være nettopp de kreftene vi trenger 26

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER


for å komme videre i livet. Det er som i eventyret der prinsessen kysser frosken, og den forvandler seg til en prins. Forfølgelsesdrømmer kan også vise til ytre opplevelser der man føler seg presset, eller til ubearbeidede traumatiske erindringer om ytre press eller overgrep. Det tjener ikke til noe å skyve vekk drømmene eller pynte på dem i fantasien. Det er som å slå av røykvarsleren og tro at det kan forhindre brann. I drømmer etter voldsomme traumer eller ved tunge depresjoner kan det være vanskelig å få øye på selvreguleringen, men med noen spesielle metoder kan også disse drømmene bli et verdifullt utgangspunkt for heling. Drømmene fokuserer på det vesentlige i livet vårt. Uansett om drømmene er behagelige eller ubehagelige, kan vi finne ressurser i dem. Se: Forfølgelse og trussel – Traumatiske drømmer

Kjerneegenskap 2: Drømmer symboliserer En forutsetning for all drømmetolkning er en forestilling om at drømmene er en symbolsk verden, der vær og vind, dyr og planter, saker og ting, kan være uttrykk for sjelelige kvaliteter. Været kan avspeile sinnsstemninger, dyr kan representere menneskelige egenskaper, og saker og ting kan symbolisere livsprosesser og aspekter ved personligheten. Betegnelsen symbol er beslektet med begreper som metafor, allegori, tegn, liknelse og sinnbilde, som er blitt beskrevet på mange overlappende måter. Symbol kommer fra gammelgresk og betyr «kas-

Francis Lee Jacques, «Blue and Snow Geese in the Sky», 1964, olje på lerret (privatsamling/Bolton Picture Library The Bridgeman Art Library).

KJE R N E E GE N S KA PE N E

27


tet sammen», og ordet blir gjerne brukt om anskuelige og sanselige fenomener, som blir oppfattet som bilde på en betydning som ikke i seg selv er konkret – for eksempel når en rød rose betyr kjærlighet. Den enkleste formen for symbol er et «tegn», for eksempel tallet 3 for mengden 3, en note for en tone eller et stoppskilt i trafikken. Tegnet er entydig. Når jeg bruker betegnelsen symbol i forbindelse med drømmer, tenker jeg også på en mer kompleks og gåtefull meningsstruktur, akkurat som når Jung skriver at symbolet har et «ubevisst aspekt som aldri er presist definert eller fullt ut forklart».9 Solen kan for eksempel symbolisere en guddom, og vi kan fortsette å få større innsikt i betydningslagene i denne forestillingen. Inspirasjon til å forstå drømmesymbolene kan vi hente i hverdagsspråkets mange metaforer. De gir abstrakte begreper liv og knytter dem sammen med vår praktiske erfaringsverden. Vi snakker for eksempel om «løvetannbarn», som har hatt vanskelige oppvekstvilkår, men som likevel har kraft til å «vokse opp gjennom asfalten». Metaforer og symboler kan gjøre begrepene mer sanselige, slik at vi kan kjenne dem i kroppen. Når vi må godta noe ubehagelig, er det «hardt å svelge». Det er godt å vite «hvor skoen trykker», og det kan være lurt å «stryke noen med hårene». I drømmer kan slike bilder opptre helt bokstavelig og bli til symboler, slik at en person har for små sko, får noe i halsen eller blir strøket med hårene. Når vi ønsker å forstå drømmene, kan vi også hente inspirasjon fra tidlige kulturer, der verden og naturen ble oppfattet som en sammenhengende, besjelet organisme. I jegersamfunnene er det en mystisk solidaritet mellom jeger og vilt, der jegeren for eksempel må ofre til dyrets ånd. I jordbrukssamfunnene er solen en far som befrukter jorden. Jorden er en mor som føder markens grøde. I jern- og bronsealderen blir mineralene hentet frem fra «moder Jords skjød» og behandlet som levende vesener. De fortsetter å vokse i smelteovnenes livmor. Forestillingen om at verden er besjelet, gikk igjen hos de gamle gullmakerne, alkymistene, og deres dunkle tekster inneholder et rikholdig symbolmateriale som minner om språket i drømmene.

30

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER


Forskjellige modeller for symboltolkning I tradisjonelle drømmebøker er tolkningene som regel entydige. De refererer gjerne til konkrete ytre forhold og spådommer om fremtidige hendelser. I en gammel egyptisk drømmebok symboliserer krokodillekjøtt for eksempel embetsmannens griskhet.10 I faraos drøm fra Bibelen refererer «de fete og magre kuene» til henholdsvis gode år og år med hungersnød. I Sibylles danske drømmebok fra 1700-tallet betyr «at være til et aftensmåltid», at man har en trofast ektefelle. Denne formen for direkte symbolforståelse kan virke naiv sett med moderne øyne, men kan muligens ha gitt mening i samfunn som var langt mindre komplekse enn det vi kjenner i dag. Krokodiller er grådige, og korrupsjon og embetsmenns utbytting har trolig vært hverdagskost for den menige egypter. Kuenes ernæringstilstand er livsviktig i et samfunn med kveghold, og et fast kveldsmåltid har hørt til bildet av det å ha en trofast ektefelle. Med dybdepsykologien og utforskningen av det ubevisste har vi tilgang til symbolenes mer skjulte meninger. Hos Freud var poenget at ting som vi har problemer med å snakke åpent om eller innrømme overfor oss selv, kan opptre kamuflert i drømme. Han interesserte seg spesielt for hvordan saker og ting kunne symbolisere skjulte seksuelle tanker og følelser. Han knyttet for eksempel våpen, redskaper og avlange ting til mannlig seksualitet, mens hule ting og gjenstander som blir bearbeidet, ble tolket som kvinnelige. Å klatre opp en stige eller trapp symboliserer seksualakten med dens stigende lystskala; å falle og fly tilsvarer seksualaktens sansninger. Disse betydningene kan i noen tilfeller være relevante, men slik er det langt fra alltid. Calvin Hall tilføyde at det ligger ytterligere en betydning i hvordan seksualiteten blir skildret i drømmer. Hvis for eksempel en mann våkner med sædavgang etter en drøm der en kvinnelig blikkenslager åpner en vannkran, er den seksuelle symbolikken lett gjennomskuelig, men samtidig forteller drømmen om et temmelig mekanistisk syn på sex. Dette til forskjell fra for eksempel en kvinnes drøm om en vidunderlig soloppgang, som utløser en spontan orgasme. Jung, og hans etterfølgere, gjorde symbolforståelsen mer utbredt KJE R N E E GE N S KA PE N E

31


gjennom omfattende studier av eventyr, myter og religiøse og rituelle handlinger. Slik oppdaget han de universelle aspektene ved drømmene, såkalte arketyper. Jung tolket spesielt symbolene i tilknytning til personlighetsutvikling: en bro som en viktig livsovergang, en reise i ukjent land som en indre reise i det ubevisste og så videre. Også seksualitet i drømmer fikk en annen mulighet, slik at for eksempel et samleie kunne forstås som en forening av indre motsetninger i personligheten. Arketypiske drømmer har ifølge jungiansk forskning en særlig dynamisk karakter. De er preget av usannsynlige handlinger, har få hverdagsliknende elementer og kan inneholde paralleller til mytologi, for eksempel: I et orientalsk tempel. Noen kjempestatuer blir levende. En av dem sier: «Tiden er kommet for slaget mellom det gode og det onde, og det har jeg ventet på i en evighet.» Et gigantisk slag utspiller seg mellom dem. En mytologisk parallell er her blant annet Johannes’ åpenbaring.11

Moderne symbolforståelse I stedet for å betrakte drømmeskolenes ulike symboltolkninger som absolutte motsetninger kan vi forstå dem som ulike spesialområder, som vi kan dra nytte av. I drømmeleksikonet i denne boken er oppslagene på bestemte symboler ikke tenkt som en fasit, men som inspirasjon til en assosierende og innlevende tenkemåte. De skal brukes som et utgangspunkt, slik at drømmeren med fantasi, intuisjon og analytisk sans kan undersøke hvilke av de mulige betydningene som samsvarer best med viktige temaer i hans eller hennes liv. La oss ta for eksempel oppslaget Fugler. Fugler knyttes til luftens element, som ofte forbindes med ånd og frihet fra det jordbundne. Dette viser seg kanskje å passe på en situasjon der en person har frigjort seg fra hemmende psykologiske bindinger, eller av andre grunner har opplevd en åndelig frihet. For en annen person, som lever et rotløst liv, kan fuglen være uttrykk for manglende bakkekontakt. Men kanskje gir ingen av disse tolkningene mening. Går vi nærmere inn på fuglens betydning, kan det være at den viser seg å 32

D EL 1: DRØMMENES 10 KJ ERNEEG ENSKAPER


være en trekkfugl. Det passer kanskje bedre inn i sammenhengen, siden personen da blir gjort oppmerksom på vårfølelser eller – stikk motsatt – en tilsynelatende uforklarlig tristhet, avhengig av hvilken årstid fuglen representerer. Som dyr kan fugler representere spontanitet og instinkt, og god kontakt med fuglene kan peke på en livlig intuisjon og gode ideer. En kanarifugl kan være et viktig kjæledyr for et barn, som knytter en opplevelse av kjærlighet til den, men som en typisk burfugl kan den også avspeile at en person føler seg åndelig svekket. Hvis ikke disse aspektene ved fuglens karakter gir mening, kan det være at fargen har en spesiell betydning. Hvite fugler har for eksempel et skjær av renhet over seg, mørke fugler kan representere dystre stemninger, mens spraglete fugler kan tyde på noe festlig og eksotisk. Fugler kan knyttes til symbolikk for by og bygd, med høytflygende og lavtflygende, klangfull sang eller skvatrende snadring, størrelse, form og alle tenkelige individuelle egenskaper. Her kan man ha utbytte av å kombinere oppslaget Fugler med andre oppslag. Nakenhet – for å ta et annet eksempel – kan i drømmer symbolisere naturlighet, frimodighet og paradisisk urtilstand. Det å være naken kan representere mennesket slik det virkelig er uten omsvøp. Det er nært knyttet til intimitet og seksualitet. Nakenhet kan også være forbundet med å føle seg ubeskyttet, med skam, det å blotte seg eller upassende atferd. Det kan derfor være nødvendig å leke seg med ulike betydninger av et gitt symbol før man finner det som gir mening i forhold til drømmerens liv og drømmen som helhet.

Symbolenes dynamiske aspekter Fra mange sammenhenger vet vi at symboler kan virke sterkt på sinnet. De brukes overalt i samfunnet for å motivere mennesker til å samle seg om et fellesskap – ofte helt ut i det ekstreme. Vi omgir oss med symboler i idrettsforeningers logoer, nasjonalflagg og religiøse bilder og ritualer. Den enorme energien som symbolet rommer, bygges opp over tid og kodes inn i hukommelsen gjennom en konstant påvirkning med stemningsfulle og følelsesladde handlinger. La oss for eksempel ta nasjonalflagget, som i flere geKJE R N E E GE N S KA PE N E

33

Profile for Cappelen Damm AS

Forstå dine drømmer, forstå deg selv av Ole Vedfelt  

Drømmer handler om det som er viktig for deg; dette bekrefter moderne forskning. Natt etter natt utprøver drømmene dine innerste holdninger...

Forstå dine drømmer, forstå deg selv av Ole Vedfelt  

Drømmer handler om det som er viktig for deg; dette bekrefter moderne forskning. Natt etter natt utprøver drømmene dine innerste holdninger...