Foreldrepermisjonenav Hege Saastad Haugan

Page 1


Hege Saastad Haugan

foreldre­ permisjonen Den gode starten foto:

Kai Myhre



INNHOLD

Forord..................................................................... 8

0–3 måneder

6–9 måneder

Sammen i hverdagen.......................................... 1 5 Mors helse .............................................................. 20 Fødselsdepresjon.................................................. 25 Amming.................................................................... 26 Kolikk......................................................................... 29 Krybbedød.............................................................. 36 Søvn.......................................................................... 37 Prematurt barn..................................................... 40 Søsken får en konkurrent.................................. 42 Lek ............................................................................. 47 Dåp eller navnefest.............................................. 49 Aktiviteter................................................................ 52 0–3 om vinteren.................................................... 57 0–3 om sommeren............................................... 58 Notater...................................................................... 59 Tips og råd.............................................................. 62

Utviklingen ........................................................... 104 Grip dagene!......................................................... 104 Et skjørt system på prøve............................... 109 Parforholdet ......................................................... 112 Aktiviteter ............................................................. 117 Notater.................................................................... 123 Tips og råd............................................................ 124

........... 1 3

3–6 måneder

........... 65

Utviklingen ............................................................. 66 En utfordrende overgang.................................. 66 Er det greit å gjøre noe annet? . ................... 70 Søvn .......................................................................... 76 Mors helse .............................................................. 77 Tvillinger . ................................................................ 80 Aktiviteter .............................................................. 82 Det du ikke bør gjøre.......................................... 94 Notater .................................................................... 97 Tips og råd ............................................................. 98

......... 103

9–12 måneder

...... 137

Utviklingen ........................................................... På terskelen til en helt ny fase ..................... En liten hjelper . .................................................. Pappapermisjon ................................................. Tilbake til jobb .................................................... Adopsjon .............................................................. Aktiviteter ............................................................ Notater .................................................................. Tips og råd ...........................................................

138 140 143 147 153 155 158 166 167

Lover og regler ......................................... 176 Nyttige adresser ...................................... 184 Register ............................................................. 188




Forord

Forord 8

Denne boken er skrevet med kjærlighet, skepsis, undring og glede. Den er skrevet med følelser fra en periode i livet hvor det meste blir snudd på hodet, en tid som har vært som en mental vårrengjøring for undertegnede. Den aller første tanken om å skrive en bok om året i foreldre­ permisjon kom under – ja, nettopp – en trilletur. Det var refleksjoner rundt hvor forskjellige mitt første og andre foreldrepermisjonsår hadde vært, som utløste et behov for å forstå mer av hva som skjer når man er ett år hjemme med et lite barn. Med bare litt over to år mellom de to permisjonene var ikke tiden forklaring nok. Så hva var det da – hvorfor hadde jeg opplevd så mye større grad av trivsel i den siste permisjonen? Og hvordan har andre foreldre i foreldrepermisjon det – som meg første eller andre gang? Eller et sted midt imellom? Nysgjerrigheten var vakt. Målet med boken er å hjelpe den som er i foreldrepermisjon til å få det beste ut av tiden. Her får du hjelp til å planlegge året, med praktisk informasjon om hvilke aktiviteter som passer best til alderen på barnet. For eksempel kan babykino være midt i blinken å ha med de minste babyene på, men lett et mareritt dersom barnet er rundt året gammelt. Dette året er unikt på mange måter. Bruk friheten du har til å gjøre det du ønsker, og ikke la deg fange i en runddans av trendy barselaktiviteter. Det er individuelt hvor mange aktiviteter man ønsker å være med på. For mange kan det å la året være helt fritt for stress være det riktigste. Hva du velger er ikke det viktige, men at du velger. Et bevisst forhold til hvordan du ønsker å disponere tiden og hva du vil prioritere gjør det lettere å finne en rytme og en filosofi som passer for deg og barnet ditt. Bruk gjerne notatsidene i denne boken til å skrive ned små episoder og hendelser du ønsker å huske for ettertiden. Det kan være tips


fra andre, den første tannen, et besøk på helsestasjonen, de første skrittene osv. Dette er fine minner, og de kan kanskje også være til nytte dersom dere skulle få flere barn. Denne boken gir deg råd og oppmuntringer som kan hjelpe deg å sette pris på og nyte det å være sammen med barnet ditt. Situasjonen med å være hjemme er kanskje helt ny for deg. Som arbeidstaker får man anerkjennelse og bekreftelse for innsatsen, men man får ikke like mange klapp på skulderen etter en lang arbeidsdag hjemme. Det er mange valg å ta, og når hormonene danser rundt i kroppen og kontroll og forutsigbarhet synes tapt, kan situasjonen føles uoversiktlig. Fokuser på at dette er et år hjemme med barnet ditt, ikke et år hjemme fra jobb. Tenk gjennom hva som passer for deg og ikke la andre bestemme hvilke forventninger du bør ha til permisjonsåret. Det er en kunst å definere og planlegge sin egen hverdag. Kanskje ligger mye av hemmeligheten i å fylle dagen med gjøremål som gir deg glede; små og store ting som gjør at du kjenner at hverdagen sammen med barnet er verdifull. Etter å ha lest denne boken håper jeg at du kan mer om denne kunsten. Som John Dewey sier: «Look for the experiences which turn life and work into art and poetry.» Mange foreldre har blitt konsultert under arbeidet med boken. Jeg har fått en bekreftelse på at vi mennesker er like forskjellige etter å ha fått barn som vi var før. Det som fungerer for én familie, kan være ubrukelig for en annen. Med denne boken har jeg forsøkt å ta hensyn til og respektere at alle foreldre har forskjellige utgangspunkt. Uvurderlige innspill, tips, råd og betroelser fra alle de barselforeldre som har bidratt, gjør forhåpentligvis at boken blir til inspirasjon og hjelp for deg til å få det aller beste ut av permisjonstiden. Nyt dagene!

Hege Saastad Haugan

Forord 9





Takknemlig. Lykkelig. Forvirret. Bekymret. Spent. Stolt.

0–3



Sammen i hverdagen Det nye livet, den store forandringen Spesielt hvis dette er ditt første barn, vil de første dagene og ukene, kanskje også månedene, etter fødselen fortone seg enormt annerledes og som en ekstrem omveltning. Det er sannsynlig at du vil oppleve det at du har født et barn, som altomfattende og ulikt alt annet du tidligere har vært med på. Du vil ha mange ukjente følelser, utfordringene dere står overfor er nye, og Det er bare å innse den lilles personlighet er foreløpig nokså ukjent for at dette er hardt dere. Noe fundamentalt er skjedd, og livet blir aldri arbeid, intet mindre. mer det samme. Disse tre første månedene kan oppleves som Forsøk å forberede svært ensformige, slitsomme og tøffe. Det er deg mentalt på at ennå lite respons å få fra den lille, og intervallene dette blir slitsomt, mellom mating, raping, gulping, bleieskift og søvn til tider vil du være er korte. I etterkant undres mange over hvor lange disse månedene føltes, og hvorfor man ikke klarte så utkjørt som du å overbevise seg selv om at dette er en forholdsvis aldri før har vært. kort periode. Det er lett å bli mistrøstig, med en Du skal også ha følelse av å være fanget i en evig runddans av bæsjebleier, sur gulpelukt, mating, stelling, altfor i mente at dette lite søvn og et ustanselig behov for å vaske små og kun er en kort store klær. periode i den store Samtidig er det veldig viktig å huske på hvor uendelig heldige dere er. Kjenn godt på sammenhengen, lykkefølelsen, varmen, nærheten og lukten av den hvor innsatsen du lille, varme kroppen. Alt dette er et løfte om utallige legger ned kan begivenheter i årene som skal komme. Det er en beskrives som stor gave å få et barn, og det er ikke alle forunt å oppleve det. en investering

for resten av liv.

For noen kan det likevel være vanskelig å kjenne deres felles seg lykkelige og heldige. Kanskje kan det ta litt tid før hormonnivået i kroppen kommer i balanse igjen, kanskje har du opplevd en traumatisk fødsel og trenger tid for å bearbeide den. Kanskje opplever du også fødselsdepresjon. Du kan lese mer om dette på side 25.

Hvordan overlever foreldrene? Perioden preget av høy intensitet, slit, lite søvn og et behov for å være alt for den lille, kan kjennes gjennomgripende, og ofte er det som om verden stanser opp. Det er få hendelser utenfor ditt lille univers som får særlig av din oppmerksomhet de aller første ukene. «Ammetåken» er et kjent begrep, og mange kjenner seg igjen i at det man trodde var

0–3 15





en komplett overdreven og nærmest tåpelig og ynkelig beskrivelse, fikk et fullstendig innhold når man var i samme situasjon selv. Dette handler mye om hormonendringer i kroppen, men også den overveldende følelsen av å ha fått et nytt og enormt ansvar, og man stiller seg spørsmål som: Er vi i stand til å takle det? Vil vi bli gode foreldre, og jeg en god mor? Hele tilværelsen ses i et nytt lys, perspektiv og prioriteringer endres. Det er ikke lett å få et overblikk over situasjonen, langt mindre en følelse av kontroll. Men – er det så farlig? La dette være en tid i livet ditt da du stiller deg åpen for begivenheten du er midt i. La deg selv og din partner få lov til å være undrende, kjenn etter hva intuisjonen sier dere og bruk tid på å bli kjent med det nye familiemedlemmet. Så fremt du ikke føler et sterkt behov for å treffe andre, bør du droppe alt sosialt de første to–tre ukene og heller prioritere å bruke tiden med babyen. Du kan f.eks. ligge på en matte ved siden av den lille. Se babyen inn i øynene, og forsøk å forstå hvem hun er. Glem klokken og praktiske gjøremål, bare se, kjenn og studer babyen. Prøv å bli kjent, se etter tegn til kommunikasjon, hør forskjellen på sultengråt, skitten-bleie-gråt og behov-for-kos-gråt. Hvilke tegn kan du se på at hun er trøtt? Gjesper hun? Blir hun rød over øynene? Gnir hun seg over øynene? Blir hun sutrete? Etter å ha vært i jobb, og kanskje har du ett eller flere barn allerede, er det nok mange høygravide som går i fella og tenker: «Når jeg skal være hjemme hele dagen, blir livet helt annerledes. Da kommer jeg jo til å ha masse tid til rådighet.» Når det motsatte viser seg å være tilfelle, er det en kunst å ikke bli Jobben din dette frustrert! Husk at det er krevende å ta vare på et året er å være spedbarn. Ikke bebreid deg selv hvis du ikke klarer å gjøre noe særlig annet, spesielt denne første tilgjengelig for og tiden. Syns du dette er vanskelig og har dårlig ha ansvaret for din samvittighet for å «bare» være sammen med og lille baby. Dette får stelle barnet, kan følgende tankeøvelse hjelpe: du lønn og pensjons­ Jobben din dette året er å være tilgjengelig for og ha ansvaret for din lille baby. Dette får du lønn poeng for. Jobben og pensjonspoeng for. Jobben omfatter ikke annet omfatter ikke enn nettopp å ha ansvaret babyen.

annet enn nettopp å ha ansvaret for babyen.

På trilletur, i barselgruppe og i samtale med andre mødre kan du komme til å få flere bekymringer når du sammenligner de andre babyene med din egen. For liten eller for stor, spiser for mye eller for lite, sover for mye eller for lite, sover kortere eller lengre og så videre. Husk at babyer er individer som alle er forskjellige, akkurat som oss voksne. Det ene er vanligvis like normalt som det andre. Sjekk med helsestasjonen dersom du ikke klarer å bli kvitt

0–3 19


bekymringene. Der har de som regel sett de fleste varianter, og de vet beskjed dersom det skulle være nødvendig med tiltak av noe slag. Hvis dere har ett eller flere barn fra før, har dere antakelig en innarbeidet rutine på hvordan logistikken og det praktiske i hverdagen skal gjennomføres. Med et spedbarn, og antakelig en noe redusert mamma, er det lurt å bli enige om hvem som skal bringe og hente til barnehage og/eller skole. Den første tiden bør pappa helst hente og bringe så ofte som mulig. For å følge opp eventuelle aktiviteter for barn(a) etter barnehage/ skole kan dere alliere dere med andre foreldre, eller besteforeldre hvis det er et alternativ. Det er helt individuelt hvordan hver familie løser denne kabalen, og etter hvert vil nok rutinene falle på plass. Det kan f.eks. være lurt å storhandle en gang i uken. Prøv å ikke fortvile hvis alle disse praktiske oppgavene virker utfordrende den første tiden – ­det finnes alltid en løsning!

MORS HELSE 0–3 20

Det er mulig at du den første tiden vil kjenne deg helt utmattet. Du har vært gjennom et svangerskap, og fødselen har antakelig også tappet deg for en del krefter. Vær oppmerksom på at du kan trenge jerntilskudd, og ta kontakt med fastlegen din dersom du er svimmel, slapp og svært trøtt. Fordi det tar cirka seks uker for kroppen å komme tilbake i «ikke-gravid-tilstand» er det anbefalt med kontroll hos fastlegen seks uker etter fødselen. Nøl imidlertid ikke med å få time tidligere dersom Det er etter hvert du føler at ting ikke er helt som de skal være. mange som tar Sjelden i livet møter man så stor forståelse og keisersnitt. Husk at velvilje fra mennesker rundt seg som når man nettopp har født. For øvrig er det også slik at etter et keisersnitt legekonsultasjoner forbundet med graviditet skal skal mamma ikke være kostnadsfrie, også den første tiden etter løfte tungt de første fødselen. seks ukene etter Noen opplever derimot det motsatte av situasjonen beskrevet over: De aller første ukene fødsel. har man krefter i massevis for så å bli mer sliten etter hvert. Her er det mange faktorer som innvirker, og det er veldig individuelt hvordan den enkelte kjenner seg. Se også mer om dette på side 77 i kapitlet 3–6 måneder. Det er fascinerende hvilke krefter kroppen besitter. At det i det hele tatt er mulig å få et lite barn ut av kroppen, er utrolig. Hvilke instinkter og mekanikker kroppen rår over, ser vi også eksempel på når kroppen umiddelbart etter at barnet er født, pumper adrenalin ut i årene slik at moren kvikner til og utrolig nok får nye krefter. Det er lett å se at denne