Englebyen

barneskoler. Noen av de dyktigste lærerne i distriktet underviste der. Med sine 35 000 innbyggere er Beslan en liten by etter russisk målestokk; den er snarere for en stor landsby å regne. Likevel kom noen av elevene tilreisende fra Vladikavkaz, hovedstaden i Nord-Ossetia Alania. Foreldrene deres ønsket å sende dem til den beste skolen i distriktet, og skoledirektøren, Lidia Tsalieva, ønsket å ta imot dem alle. Men selv om Skole nr. 1 var relativt stor, med kapasitet til nesten 900 elever, måtte Lidia ofte avvise foreldre som ønsket å ha barna sine der. Det var rett og slett ikke plass til alle.

Skole nr. 1 var sentralt plassert i Beslan, like ved Kominterngaten, en av hovedgatene, og jernbanelinjen. En rekke femetasjers blokker vendte mot skolen, og barna som bodde her hadde Beslans korteste skolevei. Selve skolebygningen var to etasjer høy og formet som en hestesko. Den nye og moderne gymsalen stakk ut fra midten av langsiden og delte skolegården i to.

Skoledirektøren, Lidia Tsalieva, hadde møtt opp tidlig om morgenen den 1. september for å sjekke at alt var i orden før festlighetene skulle begynne. Den 72 år gamle kvinnen hadde vært direktør ved skolen i 24 år, og før hun ble direktør hadde hun vært ansatt som både lærer og administrator. Til sammen hadde hun arbeidet ved skolen i 52 år, over et halvt århundre. Skolen var hele livet hennes, og hun var glad for at sommerferien endelig var over og at klasserommene snart skulle fylles med liv.

Stolt var hun også. Alt de hadde fått til i løpet av denne sommeren, mot alle odds! Selv om skoleadministrasjonen ikke hadde hatt penger til oppussing, hadde de likevel klart å skrape sammen noen tusen rubler, takket være gode hjelpere. Flere hadde tilbudt seg å jobbe gratis, til og med.

18