__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Fearless . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Mentale verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Frykten for det ukjente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Fiksert vs. vekstorientert tankesett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

Fearless mentale treningssenter (FMT) Fysisk trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Mental trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Egentrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Fellestrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Kreativ pump . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Dybdeintervjuet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227


FORORD – Det er godt dette hendte deg, Anja. For du er sterk nok til å takle det! Disse ordene har jeg hørt siden jeg var 12 år. Det var da jeg møtte motivatoren Frank Beck for første gang. Frank inspirerte meg enormt. Han la grunnlaget for nysgjerrigheten min knyttet til hvordan hjernen vår fungerer og hvordan jeg kan prestere optimalt. Tankene hans, kombinert med en flott familie og gode venner, skapte rammene for en fin ungdomstid for meg. Det er jeg takknemlig for. I årene som fulgte stod jeg overfor flere viktige veivalg. Noen ganger tok jeg kloke valg, andre ganger var det liten tvil om at jeg burde ha prioritert annerledes. Iblant stod jeg overfor utfordringer jeg ikke ante hvordan jeg skulle løse. Hver gang tenkte jeg: Det er godt dette hendte meg, for jeg er sterk nok til å takle det! Dette har festet seg som en sannhet inni hodet mitt. Jeg har trodd på det. Og jeg vet at denne «sannheten» har bidratt til en tenkemåte der min neste tanke alltid har vært: Hva gjør jeg nå for å komme inn i ønsket tilstand? For jeg skal jo dit. Jeg er jo sterk nok til det. For en gave å gi en 12-åring!

7


Siden den gang har jeg drømt om å gjøre det samme for andre. Jeg har lyst til å gi andre mennesker håp, indre kraft og en solid grunnmur bygget på innsikten om at de er bra nok. Firmaet Fearless og denne boka er mitt bidrag til dette. Hvordan ville livet sett ut om DU var fryktløs? Frank var opptatt av å holde det enkelt, og det fungerte for meg den gangen, men jeg har alltid lurt på hvorfor det virket. I denne boka går jeg dypere inn i tankegangen og gir et innblikk i det jeg har lært om hvordan man kan ta kontrollen over sine egne tanker og følelser. Fearless handler om indre styrketrening. Våre egne tanker og vedtatte sannheter styrer følelsene våre, og det er disse som igjen avgjør hvordan vi handler. Frank skjønte at vi mennesker er ekstremt påvirkelige. Nyere hjerneforskning bekrefter dette – det viser seg nemlig at hjernen vår er ekstremt formbar. Hjernen er et levende og fleksibelt system som kan trenes opp, og det kan kanskje høres litt skummelt ut at vi så lett lar oss påvirke? I denne boka vil jeg vise deg hvordan du kan gjøre dette til din fordel. Med god innvendig styrke kan vi skape nye tankevaner og nå nye høyder. Vi kan ta kontroll over «den indre kritikeren», vi kan styre følelsene i den retningen vi ønsker, og dermed tørre det vi tidligere fryktet. Gjennom mine egne historier og erfaringer, blant annet fra idretten, vil jeg vise deg hvordan du kan snu motgang og utfordringer til nye muligheter. Her får du mine beste teknikker for indre styrketrening, blant annet mental trening, visualisering og positiv psykologi, og du får vite mer om betydningen av sammenhengen mellom fysisk og psykisk styrke. Du får også praktiske øvelser og eksempler som gjør det lettere å bruke metodene og tankegangen i ditt liv.

8


Før du leser videre, vil jeg presentere deg for min indre firerbande – en gjeng du kommer til å bli godt kjent med i løpet av boka. Dette er indre krefter som alle er sterke i sin tro, og som påvirker meg i valgene jeg tar. Jeg trener på å gjenkjenne hvem av de ulike kreftene som styrer valgene mine til enhver tid. Fryktløseren: Fryktløseren er en ekte indre superhelt. Hun gjør meg modig, bevisst og løsningsorientert. Hun ser muligheter, men for å bli ordentlig sterk og modig, trenger hun å trene. Og Fearless-metodene er selve treningssenteret til Fryktløseren. Fryktløseren er bevisst på ord og temaer i min indre dialog, og stiller seg kritisk til mine negative tanker. Hun stiller da spørsmålet: Er denne tanken sann? Hvilken støtte har jeg for denne tanken, som nå påvirker mine følelser? Hvis denne tanken er sann, kan det også finnes andre tanker som er vel så sanne, som går i motsatt retning på følelsesskalaen? Finnes det alternative måter å se denne utfordringen på? Rutineslaven: Rutineslaven i meg elsker når noe er velkjent. Hun tviholder alltid på det kjente, selv når en forandring ville være bra. Hun dukker stadig opp når jeg ikke helt vet hva jeg går til, når situasjonen er utenfor min kontroll. Hjernen vår utvikler seg best når vi prøver på nye ting og går utenom de gamle sporene – den elsker utfordringer, men det gjør ikke Rutineslaven, som sverger til det gamle og kjente. Når det skjer endringer, setter Rutineslaven seg helt på bakbeina og slår meg hardt i magen for å få meg til å slutte med dette nye. Det er derfor det alltid er ubehagelig å gjøre noe nytt. Men det er utenfor komfortsonen utviklingen ligger, og når jeg har gjort det nye mange nok ganger, har dette blitt et kjent mønster, og Rutineslaven følger det nye mønsteret som den største selvfølge. Da har jeg gjennomført en endring.

9


Nobeline: Har du noengang gjort noe du har angret på? Hvis svaret er ja (det er det definitivt hos meg!), hvordan jobbet du da for å rydde opp i det? Forsøkte du å overbevise deg selv om at det kanskje ikke var sååå galt likevel, eller kjøpte du kanskje blomster som en unnskyldning til en du såret? I slike tilfeller dukker min indre Nobeline opp. Det er hun som gjenkjenner den ubehagelige følelsen av anger, og som hjelper meg med å finne ut hvordan jeg skal opptre for å føle meg bedre. De gangene jeg gjør noe som egentlig er i strid med holdningene mine, sørger Nobeline enten for å endre holdningene eller for å forsvare handlingen. Alle har kjent på Nobeline ved ulike anledninger. Nobeline er i stor grad inspirert av den amerikanske sosial­ psykologen Leon Festinger. Det er han som er hjernen bak det som kalles kognitiv dissonans. Festinger presenterte dette begrepet for verden i 1957, og kognitiv dissonans blir innen psykologien beskrevet som viktig for å forstå holdningsendringer og motivasjon. Enkelt forklart er det kognitiv dissonans når vi mennesker opp­ lever en konflikt mellom våre tanker, holdninger og vurderinger. Denne indre konflikten oppleves som ubehagelig, og vi får et behov for å utligne den. Nobelines navn er inspirert av Alfred Nobel og Fredsprisen, derav navnet. Alfred Nobel presenterte Nobels Fredspris i sitt testamente, og prisen er kjent for å være verdens mest ærefulle pris. Det sies at grunnen til at Nobels Fredspris ble så viktig for Alfred Nobel, er at han ved en feiltagelse så at en fransk avis hadde tatt feil av Alfred og broren Ludvig, etter at Ludvig Nobel døde. Dermed leste Alfred sin egen nekrolog, som hadde fått tittelen «Dødens handelsmann er død». Alfred, som frem til da var mest kjent for sin patent på dynamitt, ble bekymret for hvordan han ville bli husket, og dermed dukket ideen om Nobels Fredspris opp. Nobeline er en slags indre fredsmegler.

10


Pessimisten: Pessimisten er konstant negativ og dermed selvsagt uhyggelig irriterende. Samtidig ser jeg at jeg har bruk for henne av og til. Tidligere pleide jeg å avfeie henne blankt, for negativitet hadde jeg ikke tid til. Men selv om jeg fortsatt sverger til positiv psykologi, ser jeg nå at Pessimisten har et poeng innimellom. For eksempel hadde jeg tidligere en tendens til å si ja til alt jeg syntes hørtes gøy ut. Dette førte riktignok til en hel haug med morsomme prosjekter, men det gav meg også mye mindre familietid, og jeg innså etter hvert at jeg ikke hadde tenkt nøye nok gjennom prioriteringene mine. Nå har jeg blitt flinkere til å lytte til Pessimisten når jeg hører om noe interessant, og kommer ikke med et klart og tydelig JA uten at jeg er helt sikker på at det er dette jeg vil. Når jeg tenker gjennom saken, hører jeg ofte Pessimisten inni meg på denne måten: – Sikkert kult dette, Anja, men har du lyst til å prioritere tiden det krever? Er du klar over hva du da prioriterer bort? Sånn sett har Pessimisten og jeg et bedre forhold nå enn tidligere, men det skal absolutt nevnes av vi har noen feider også. Dette gjelder særlig de dagene hvor hun forteller meg at jeg ikke er god nok. Dette skal jeg også fortelle mer om senere i boka. Jeg er klar over at det å starte et slikt firma og i tillegg skrive en bok om temaet er dristig av meg. Noen vil sikkert mene at siden dette i stor grad handler om folks psyke, er det fagpersoner som bør uttale seg om slike ting. Men Fearless handler ikke om å behandle sykdom og lidelser. Det handler heller ikke om å løfte folk opp til normalen. Det er noen andre sitt domene. Fearless handler om å løfte normalen. Jeg skal innrømme at Pessimisten satte seg på skuldrene mine da jeg begynte å skrive denne boka, og stilte meg spørsmålet: – Er du god nok til dette, da, Anja? Du kan da ikke nok til å skrive en bok om å heve normalen?

11


For én gangs skyld hadde Pessimisten egentlig rett – jeg trengte hjelp av andre for å skrive den boka jeg ønsket. Men min indre superhelt, Fryktløseren, hadde et interessant svar til innvendingen: – Men det er jo dette som kan gjøre det hele til et morsomt prosjekt, nemlig muligheten til å lære. Muligheten til å søke ekspertise hos mennesker som kan mer enn meg. Det er jo mye av det Fearless handler om: tørre å spørre om hjelp. Etter å ha tenkt gjennom dette satte jeg meg ned og grublet over hva slags type mennesker jeg ønsket å ha med meg i teamet for å gjøre Fearless så bra som mulig. Jeg fikk med meg ulike typer fagfolk i prosessen. Alle er eksperter på hvert sitt felt. Boka bygger på mine erfaringer, men de ulike teknikkene er forklart av fagfolkene. Dette teamet har selvsagt fått navnet Team Fearless, og be­ står av følgende personer: Lisa Vivoll Straume er ekspertkommentator i Team Fearless, har doktorgrad i positiv psykologi, er gründer og faglig leder i Mind AS. Hun bidrar med sin fagkunnskap fra forskning og den praktiske anvendelsen av mentale prosesser. Egil Andreas Fors er ekspertkommentator i Team Fearless, veileder i kognitiv atferdsterapi og overlege dr. med. Han har jobbet klinisk som fastlege, smertelege og psykiater, og vært forsker ved NTNU. I tillegg har han en doktorgrad i smerte og er forfatter av boka Hva er smerte? Ivar Haugstad er sosialantropolog og konseptutvikler i Fearless. En antropolog er ekspert på det som skjer mellom mennesker. Martin Norum jobber som personlig trener, er forfatter, foredragsholder, treningsekspert i God morgen Norge på TV 2 og coach i webcoaching.no. Han bidrar innenfor sine spesialfelt, trening og ernæring, men er også litt inne i terapi-/behandlingsverdenen og deler sin kunnskap om dette når det gjelder holdninger og hjernens funksjon.

12


Live Landmark har coachutdanning med kurs i kognitiv atferds­ terapi og en ledelsesutdanning fra BI. I Team Fearless bidrar hun med kunnskap, erfaring og begeistring. Stein Tyrdal er blant annet overlege dr. med, albuekirurg, forfatter, foredragsholder og humorlege. Han har utgitt bøkene Humor og helse, Fettet sitter mellom ørene, Endringsglede og Bestselgeren. Han bidrar med sin kunnskap om positive og negative virkninger av humor. Britt Tajet-Foxell, Frank Beck og Sturla Berg-Johansen er også mennesker som har bidratt i mitt praktiske arbeid med Fearless, og disse vil dere få lese mer om utover i boka. I tillegg til disse menneskene er jeg takknemlig for at det finnes nettsider som forskning.no og sciencedaily.com. Bakerst i boka, i kapittelet Takk, vil du finne en oversikt over flere mennesker som har bidratt til Fearless. Velkommen til Fearless og til å bruke hodet på en ny måte. Bruk hjernen til å klare alt det du vil, si farvel til alle begrensningene, og utfordre dine etablerte sannheter om deg selv. Du er jo sterk nok til det!

Larvik, februar 2015 Anja Hammerseng-Edin

3


INNLEDNING Velkommen til Fearless. Anja Hammerseng-Edin er mitt navn, og jeg startet Fearless fordi jeg opplevde at frykt i ulike former og fasonger var med på å sette begrensninger for hvordan jeg levde livet mitt. Nå har jeg levd med Fearless som livsstil i mange år, og jeg har lært mye om hvordan jeg kan gjøre meg selv sterk når jeg trenger det mest. Etter utallige episoder med prøving og feiling har jeg bygget opp et konsept som du kan dra nytte av i din hverdag, både privat og på jobben. Rakrygget og ydmyk legger jeg frem for deg hvordan mental trening og nysgjerrighet påvirker prestasjonene mine og tenkemåten min, noe som igjen påvirker følelsene mine. Noen av tingene i denne boka vil muligens overraske deg. Andre vil kanskje åpne øynene dine slik at du forstår mer enn før. De fem første setningene på denne siden startet med fem uthevede, sorte bokstaver. VANER var ordet de dannet. Mye av Fearless handler nettopp om hvordan en økt bevissthet kan hjelpe deg til å trene inn gode vaner. Disse vanene er ikke nødvendigvis synlige for omverdenen, men de vil bli godt synlige for deg gjennom det du lærer i denne boka. Så fort du blir bevisst på dine egne vaner, vil dette stå helt klart for deg – akkurat som de fem bokstavene. Fearless handler som nevnt om å heve normalen, så utgangspunktet er jo allerede ganske bra. Jeg antar at du som leser er et

15


noenlunde velfungerende menneske, at du befinner deg omtrent midt på treet når det gjelder hvor modig du er, og at du har både sterke og svake sider. Akkurat som meg selv, egentlig. Tenk deg om. Er det noe du innerst inne drømmer om å gjøre, men som du unnlater å gjennomføre fordi ulike former for frykt holder deg tilbake? Har du opplevd prestasjonsangst? Frykt knyttet til å måtte gi slipp på noe eller noen som står deg nær, som en venn, en kjæreste eller kanskje en jobb? Frykten for hva som vil skje, for en fremtid som plutselig har endret seg, eller som du ikke vet hvordan ser ut? Kanskje har du opplevd frykt for andres meninger, eller frykt for å stå frem med dine egne meninger, eller til og med din egen legning? Hvis du er som meg, og svarte ja på ett eller flere av spørsmålene over, så tenk over dette før du leser videre: Hvordan reagerer du i slike situasjoner? Og hvilke vaner har du tillagt deg i slike situasjoner? Thorir Hergeirsson er landslagstrener i håndball, og han pleier å si til oss spillere: «Vi blir gode på det vi trener på.» Deretter trener vi om og om igjen på de samme tingene, for å bli skikkelig gode på akkurat det vi prioriterer. Slik fungerer hjernen vår også. Vi blir gode på det vi trener på, det vil si på det vi repeterer. Og dette gjelder enten vi velger å repetere handlinger som er bra for oss, eller handlinger som er destruktive. Hjernen vår er formbar, og når vi utsetter den for noe nytt, kan det dannes nye koblinger i hjernen. På fagspråket kalles denne formbarheten nevroplastisitet. Denne egenskapen ved hjernen åpner opp for enorme muligheter. Det kjennes godt å mestre nye ferdigheter. Utfordringen er at det er enormt krevende, for vi vil alltid kjenne på litt motstand innvendig når vi skal utsette hjernen vår for noe nytt. Denne motstanden kommer fra det jeg kaller Rutineslaven.

16


FRYKT Fight-flight-freeze (kjemp-flykt-frys) er en kjent modell innenfor psykologien. Når vi står overfor en frykt, kan vi enten konfrontere den, flykte fra den, eller bli totalt handlingslammet. Frykten kan vise seg når som helst. Når du ser en bil komme kjørende mot deg i full fart, når du blir bedt om å holde tale for 200 mennesker i et bryllup, eller når du mister jobben. Spørsmålet er ikke om du kommer til å stå overfor en frykt noengang. Spørsmålet er hvordan du da håndterer det. Frykt er nødvendig. Vi ønsker frykt når den bilen kommer kjørende. Vi ønsker at frykten bidrar til at vi reagerer hurtig, og kommer oss unna. Og mange av oss elsker også frykt. Vi går inn i skumle spøkelseshus som barn, og hopper fallskjerm som voksne. Vi liker kicket og adrenalinet, men innenfor gitte rammer. Vi vet at det er en start og stopp for frykten. Her er litt om de positive og negative ringvirkningene av frykt: Positivt: Den frykten og motstanden vi kjenner på når vi utfordrer vår indre rutineslave er en frykt som er bra for oss. Å mestre frykten og å våge å gjøre noe nytt er nøkkelen til utvikling. Denne utviklingen er med på å heve vår egen standard. Det er utenfor komfortsonen at utviklingen skjer. Negativt: Langvarig frykt kan føre til stress, men også til psykiske plager som blant annet motløshet, angst og depresjon. Ved kontinuerlig stress kan dette føre til kroppslige plager som uvelhet, tretthet, søvnproblemer, muskelspenninger og eventuelt utvikling av smerter. Dette kan videre føre til at man blir sliten og etter hvert mister initiativ og ork til å gjøre det man vil. Det beste man kan gjøre for å forhindre at dette blir kronisk er å gjenkjenne eget reaksjonsmønster og forsøke å avlede oppmerksomheten; få den vekk fra det man frykter, og inn på det man ønsker.  17


Det er ikke bare de gode følelsene jeg prøver å oppnå ved hjelp av Fearless. Jeg vil også komme frem til de gode prestasjonene. Da må jeg bevege meg litt utenfor komfortsonen, og da er det ikke alle følelsene som er like behagelige. Resultatene jeg oppnår gjør det likevel verdt det, selv om det blir temmelig strevsomt for den indre rutineslaven. Jeg kommer etter hvert til å presentere ulike teknikker for å roe de indre gemyttene. Her har selvsagt min indre pessimist åpenbare innspill: – Jeg hører hva du sier, Anja, men er det alltid så lett å bare endre noe, da? Pessimisten har et poeng. Det er utfordrende å etablere nye vaner og tankesett. Det er ikke gjort over natta, og man må forvente tilbakeslag. Etablering av nye vaner handler først om å endre tankesett, og deretter kommer det viktigste: å endre vanene dine ved hjelp av motivasjon og utholdenhet. Det er alltid utfordrende å endre vaner eller oppførsel, og fra tid til annen vil det viktige spørsmålet dukke opp: Er det verdt det? Jeg vil si at det er det DEFINITIVT! Dette er grunnen til at jeg omtaler Fearless som en livsstil med stort fokus på mental styrketrening. Så fort Rutineslaven har innarbeidet de nye rutinene sine, vil hun utføre disse med den største selvfølge. Forskning viser at 40 prosent av tiden gjør vi det vi gjør uten å tenke over at vi faktisk gjør det. Vi gjør det av vane. Jeg synes det er deilig å lage meg vaner der jeg bruker kort tid på å komme meg inn i rett fokus etter nederlag, og vaner der jeg klarer å fokusere på det jeg skal gjøre, selv i pressede situasjoner. Det krever at jeg er fryktløs, og dessuten at jeg gjenkjenner og står imot både presset fra Rutineslaven og de spisse kommentarene fra min indre pessimist. Denne boka er todelt. Den første delen handler om mine tanker og erfaringer i veien mot en fryktløs livsstil. Den andre delen tar deg med inn i Fearless Mentale Treningssenter (FMT), der du kan utfordre deg selv på det samme. Der får du øvelser så du kan trene på å bli mer fryktløs i ditt liv. 18


Litt hjernehistorie

Da jeg var yngre, pleide jeg å snike meg ut om natta og spille fotball. Vi øvde blant annet på det vi kalte stupheadinger. (Stupheading innebærer at ballen blir sparket inn foran mål som et innlegg, og en person flyr som Supermann gjennom lufta og gjør alt i sin makt for å få ballen i mål ved å bruke hodet.) En av kompisene mine sa en gang noe som festet seg som klister i hodet mitt: – Anja, husk at for hver gang du treffer ballen nå, så mister du hjerneceller. Det er det som skjer når fotballspillere header eller slår hodet sitt. Hjernecellene detter ut! Denne ideen gjorde at da vi satt benket foran TV-en under USA-VM i 1994, og når noen headet en ball, ropte vi i kor: – Oi, nå ble han der litt dummere! Og når de headet en høøøøøy ball, ble de MYE dummere. Etter­ på syntes vi litt synd på spillerne, men konkluderte med at det nok var verdt det, siden de fikk spille VM i fotball. Teorien hadde rot i en overbevisning som på den tiden også ble backet opp av forskere. Forskerne var enige om at vi ikke kunne danne nye hjerneceller, og at når vi ble eldre eller når vi slo oss i hodet så mistet vi hjerneceller. Nå har forskningen tatt noen steg i den mer positive retningen, og det viser seg at hjernen vår er som en muskel. Den kan trenes opp. Hjernen er følsom for opplevelser og har en sterk evne til hele tiden å omorganisere seg. (Kilde: Vår utrolige hjerne, Johan Nordberg.) I og med at hjernen min har planer om å omorganisere seg, faktisk hele tiden, skal jeg i alle fall sørge for å hjelpe den på rett vei. Av og til lykkes jeg, andre ganger må jeg gjennom en akutt omorganiseringstime for å komme tilbake på rett spor. I det som følger, skal jeg gi deg verktøy for å hjelpe hjernen i dette arbeidet.

19

Profile for Cappelen Damm AS

Fearless av Anja Hammerseng-Edin  

Anja Hammerseng-Edin inspirerer deg til å bli fryktløs og modig i ditt liv. Hun gir deg de beste teknikkene for indre styrketrening, blant a...

Fearless av Anja Hammerseng-Edin  

Anja Hammerseng-Edin inspirerer deg til å bli fryktløs og modig i ditt liv. Hun gir deg de beste teknikkene for indre styrketrening, blant a...