Einar Már Guðmundsson Islandske konger

5 Går vi opp på fjellet der ravnene skriker på fjellhyllene, og skuer utover området, kan vi se vannene på Vollene glitre og Tangavik som brer seg utover. Lenger borte ser man Vestmannaøyene som barna i Tangavik fikk høre lå så nær hverandre at det gikk an å svinge seg i tau fra den ene til den andre. Når de for eksempel hoppet landparadis, som de kalte øyhopping, tegnet de øyene i sanden og hoppet mellom dem. De var sikre på at dersom det fantes en islandsk Tarzan, så bodde han ute på Vestmannaøyene.

Nå er Tangavik en stor by, men en gang var den en forfallen småby. Utenfor velter havet frem og tilbake; brenningenes hvite skum er i kok. Omkring det attende århundreskiftet, ved begynnelsen av det nittende århundret, ble det så stor flo at vannet fosset inn i de fleste husene og slettene forvandlet seg til en eneste stor innsjø.

Den gang fantes det et annet lite nurk av en bygd, kalt Berjavik, ikke langt fra Tangavik, den forsvant i høyvannet og ble aldri bygget opp igjen. Da høyvannet trakk seg tilbake, lå det døde hester i fjæra. Ekteparet Fridrik Knudsen og Kristín Knudsen mistet livet, men med Fridrik hadde Knudsen-navnet kommet inn i familien.

Lenge etter komponerte Arnfinnurs slektning og venn, Jakob Knudsen, det store musikkverket Tangaviksymfonien som ble produsert og distribuert av et utenlandsk plateselskap som The Symphony of Tangavik. Det blir sagt at Jakob Knudsen hadde plystret symfonien i tre dager inkludert for Jacques Ruebert, et belgisk musikkgeni som i en periode dirigerte Islands Symfoniorkester. Jacques Rue19