Det hadde stått en liten fugl av stein i vinduskarmen. Den hadde kvinnen som het Märta også strakt ut hånden etter, men så ombestemte hun seg. – Den hører til her, den får bli her og passe huset, hadde hun sagt og gitt dem et underlig blikk. Var det andre fugler, fugler som kunne banke på ruta og varsle død de skulle skremme vekk, var det slik? Den hjalp i hvert fall ikke mot tiggere. Denne våren var det kommet en halvgal gutt og tilbudt seg å være dreng hos dem. Han hadde vært dreng på Tunturi, sa han, og viste dem en fillete papirlapp som mannen som kaltes Tunturigutten visstnok hadde nedtegnet på dødsleiet. – Jeg er flink med ljåen, og her står det at jeg er ærlig også! – Jojo, men dette er ingen gård, vi har ikke råd til dreng … – Det hadde ikke Tunturigutten heller, men her står det at jeg spiser lite, gjør det ikke? Om dere hadde hatt en brødbit, bare, og noe jeg kunne hjulpet med … Han hadde foldet hendene mens han så på dem, men hva skulle de gjøre, som hadde mer enn nok med seg selv og barnet pluss ei ku som nesten ikke ga melk? – Jeg har greid meg selv til nå! hadde gutten sagt med tynn stemme. – Om jeg ikke klarer det lenger, blir det fattighuset, eller så blir jeg satt på bygda til folk som trenger penger de kan få for slike som meg, for på fattighuset er det fullt! – Men du kan komme til snille folk da … – Jeg kan komme til stygge også! Jeg er flink med krøtter, og jeg var med og fikk Tunturigutten til kirkegården, ja, fikk ham av gårde til Gud, så de kaller meg Gudsdrengen nå! Jeg kunne hjulpet dere også, med så mye! For jeg har ennå ikke sviktet noen, jeg! 26
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.