Eneventyrligjulereise
CorinaBomann
Eneventyrligjulereise
OversattavUteNeumann
CorinaBomann
Originalenstittel: EinewundersameWeihnachtsreise
OversattavUteNeumann
©byUllsteinBuchverlageGmbH,Berlin.Publishedin2013byMarionvon Schröder
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-44387-0
1.utgave,1.opplag2016
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
SattiSabon10/14,4ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Dennebokaertilegnetalledesomholderhjuleneigang, selvomdeterjul.
Kapittel1
StraksAnnagikkavtrikken,ljometdemothenne:barnekorsomsangomsnøogstjerner,blåseresomspiltekristne julesanger,somigjenbleoverdøvetavmodernejulehitsmed altformyebjelleklang.Såskjeddedetuunngåelige:«Last ChristmasIgaveyoumyheart…»løddetskingrendefra enoverdimensjonerthøyttalerutenforenbodpåjulemarkedet.
Endunstskyavbrentemandler,sukkerspinnogpølse hangoverGeorgeMichaelsklageomathjertethansvar blittkastetvrakpåtiljul.Detvrimletavfolkigatene,og devarsåtravleatdeikkeenganghaddeøyefordendigre pyramidensomragetoppoverjulemarkedet,medutskårne røkelsesfigurerogbergmennsomskultemotmylderetmed diabolskeblikk.MenAnnaoppdagetden,oghunskyndte segåsevekk.Merketikkefolkhvordanfigurenesåut?
Hvorskumledevarmeddestoretenneneogdetstiveblikket?
Hunklarteåunngåsynetvedåstirrenedpådegrove, svartestøveltuppenesine,menlukteneoglydenevardet umuligåflyktefra.Hunkunneselvfølgelighaholdtsegfor øreneognesa,mendetvillesettrartut,såhundroopp skjerfetistedet,pressetveskainntilkroppenogskyndteseg bortoverfortauetsomomdetvarnoegratisåhenteetsted.
Mendetvarumuligåunnslippe.Dahunstoutenfordøra tilfruHallmann,varhvertrevlavjakka,avhåret,tilog medhverporeihudenhennesmettetmedjuledufter.For ikkeåsnakkeomørenehennes,derGeorgeMichaelog bjelleklangenhangigjensometekkoiAlpene.
Annaanteikkehvorforhunhaddeenslikaversjonmot dennegledensfest.Dahunvarliten,kunnehunnestenikke ventetilkalenderenendeligskiftettildesemberogdenstore nedtellingenvarigang.Mensåvardetblittsluttpådet. Hunvissteikkeheltnår,mendethaddeværtslikenstund: Hvertårgruethunsegtil1.desemberogdetjuefemdagene medpåtvungenlykksalighetsomfulgte.
Hennesreaksjonvaråflykte–fraaltsompånoenmåte kunneminneomjul.Huntokmedgledepåsegekstraarbeidpåuniversitetet,særligpåbiblioteket,fordervardet spiseforbudogikkeengangmandarindufthintetomden foreståendehøytiden.
Nårhunskulletatrikken,passethunpååhamedlesestoffslikathunslappåseutpåfasadenesomovergikk hverandremedblinkendepyntpådennetidenavåret.På studenthjemmetforsvanthuninnpåhybelensinsåfortsom mulig,ogomkveldenfanthunsegenkinoellerenkafésom ikkevarsåaltforopphengtijula.
VenninnenPaulahaddetilogmedetegetkallenavnpå henneijulestria.«Grinchen»–etterdenamerikanskefilmenomjulehaterenmeddengressgrønnehuden.
DetvarogsåderforhunhaddegittAnnaetgressgrønt skjerfpåSanktNiklas-dagenåretfør,somAnnastraks haddebannlysttilsokkeskuffensinnerstedyp.Ikkefordi hunvarfornærmet,menfordihunsynteshunsåsykuti grønt.
Mentogangeriukenvarhunnødttilåbegisegutidet allestedsnærværendejulestresset.DadrohuntilfruHallmann.FruHallmannvar85årgammelogikkesågodtil beins,såAnnahandletforhenneoggjordeforefallende husarbeid.
«Smultkaker,nystektesmultkaker!»gauletnoeninni ørethennespåbred,saksiskdialekt.Annakjentehetenfra etvarmebrettmotkinnetoghoppetforskrekketunna.Hun snubletogklartesåvidtåholdesegpåbeina.
Iiverenetteråunngåjulestemningenhaddehunfullstendigoversettsmultkakeselgeren,somgjordegatenerundt julemarkedetutryggemeddenbærbaresteketakkensin. Mannenhaddepåsegentåpelig,blinkendenisselue,oghun sendtehametsådystertblikkathanvoktetsegvelforå gjentasalgsropet.Hunhastetvidereogignorertedeopprørtekommentarenenårhundultetbortifolksomstrømmetmothennepåjaktettersmultbakst.
Femminuttertilmedjulesangerogsukkerduftsåhadde hunklartdet.Hunstoppetoppforanenfireetasjesbygård ogsånestenikkepådennydeligoppussedefasaden,somhun kunnebetraktetitimevisomdethaddeværtsommer.Men nåvardetviktigereåunnslippejulekaosetennåbeundre arbeidettilgamlebyggmestere.Utenånøletrykkethunpå ringeklokkavedsidenavnavneskiltetmed«Hallmann».
Døråpnerensummetstraks–fruHallmannvisstejoat hunskullekomme–ogAnnaåpnetdøra.Trappeoppgangenhaddepågåtefulltvisgreidåståimotjulelukten.Det luktetgummiogvaskemiddelogkanskjeogsålittgammel dørmatte,menforAnnavardetsometfrisktpustdahun stegopptrappenetilfjerdeetasje.
FruHallmannstoidøraogventetpåhenne,støttetpå
engammelspaserstokk.«Anna,vennenmin,såfintatdu kommer!»
Annakjentekakeduftensomstrømmetmothenneog trylletfremetsmiliansiktethennes.Detluktetvarmgjærbakst,vaniljeogsukker.
SelvomfruHallmannplagdesmedbeina–Annasåatde varforferdelighovneunderstøttestrømpene–varhunikke snauereennathunhaddebaktsmuldrepai.Annasyndlingskake.
«Beklageratjegerlittsen,foreleserenvillevelvisesegfør ferienoggikklangtovertiden.»
«Detgjøringenting,jegvetjoatduertilåstolepå.Og jeghartrossaltværtstudent,jegogså–deterlengesiden, menjeghuskergodthvordanprofessorenevar.»
Dahungikkinnigangen,laAnnamerketildenvesle julebukettenmedhalmstjernersomfruHallmannhadde sattfrem.Merkelignokirritertehunsegikkeoverden. Stjernenevartildelsurgamleogintrikatflettet,ordentlige småkunstverk.Deminnetikkemyeomdensmakløsejulepyntensombletilbudtderute.
«Nåmådukommeinn.Jegharbaktkake,ogdeterpå tidemedenkoppkaffe,synsduikkedet?»
Annagjordesomhunfikkbeskjedom.FruHallmann pleideåinsisterepåathunskullesettesegnedogdrikke kaffeførhungikkforåhandleoggjøreandreærenderfor henne.DetvarenvaneAnnavargladi,ognåhaddehun ogsåmulighetentilåfåjulevrimmelenlittpåavstand.
Hunhengtefrasegjakkaogfulgteetterdenpensjonerte kvinnen,somskullefeire86-årsdagensinomnoenuker, innistua.SomalltidnårAnnakominnom,varkaffebordetdekket.ServisetstammetfrafruHallmannsbestemor:
skjøre,småkoppersomsåutsomomdeopprinneligvar lagettiletgigantiskdukkehus.
«Nåerdetsnartjul,jentami»,safruHallmannogsatte segisofaen,somfungertesomhenneskommandosentralde dagenehunknaptkunnebevegesegpågrunnavallvæskenibeina.Telefonen,enkonfekteskeogfjernkontrollen, somdessutenfungertesomtrygghetsalarm,befantsegalltidinnenforrekkevidde.«Hardutenktårømmelandetiår også?»
Dengamledamenkjentehennevisstlittforgodt–ogdet varkanskjeikkesårart,ettertoår?Iløpetavdennetiden varhunnestenblittsomenbestemorforAnna,denbestemorenhunaldrihaddehatt.HunkjentealleAnnaspreferanserogaversjoner.OghunvissteselvfølgeligatAnna hvertbidigeårsattesegpåetflytilSydenforåunngå enhverkontaktmedjuletradisjoner.
«Jegvetikkehelt»,svartehunmensfruHallmannskjenketkaffefradennydeligegamleporselenskannensomholdt kaffendampendevarmutennoenformfortermobelegg. «Jegharikkesågodrådakkuratnå,ogdessutenharjegen delågjøreforuniversitetet.»
«Duhardavelikketenktåtilbringejulenmedåjobbe! Engangomåretmåmankobleav,hvileogkoseseglitt.»
«Jegkanjokommeogbesøkedeg»,svarteAnnamest påspøk,forhunvissteatfruHallmannhaddeetstramt programhunskullegjennomihelligdagene,påtrossavsin høyealder.
«DavilledunokmåttereisetilErzgebirgeførst,ogsåtil Köln.Iårharbeggebarnamineogfamilienederesbestemt segforåleggebeslagpåmeg,ogduvetjoatjegikkeliker åhademboendeheridentrangeleilighetenmin.»
«Såduskalleggeutpårundturiårogså?»Hverjulreiste dengamledamentversgjennomhelelandetforåbesøke sinebarnogbarnebarn–trassidehovnebeinaogåndenødensomhunsletmedpålengreturer.
«Javisst!Ogsomhvertårtarjegtoget.»
«Menhvamedbeinadine?»
«Nei,jegfårvelbareholdedemirounderreisen.Toget fraktermegakkuratditjegskal,ogfolkpleieråværeveldig imøtekommendeoghjelpemegnårjegskalavogpå.Det erjulensånd,dablirfolkbløteomhjertet.»
Annavarskeptisk.Julasåndsørgetvelsnarereforågjøre folkstresset.Detvarnokmersannsynligatfolkikkeklarte åmotståsjarmentildensøtegamledamen–elleratdeville benytteanledningentilåsikreseglittgodkarmaførreisen.
Annavarpånippettilåtilbysinhjelpsomreisefølge, menhunvillejoikkeværeinnpåslitenheller.Nei,hun skullenokfåhelligdagenetilågåaleneogså.Omdetsåvar påMallorca.
«Dethaddeforrestenværthyggelighvisdukunnestikke innomomformiddagenpålillejulaften.Jegharengavetil deg.»
«Engave?Tilmeg?Mendettrengerdudaikke.»
Depleideselvsagtågihverandreenlitenoppmerksomhettiljul.FruHallmannpleideågihenneengaveposemed ensjokoladenisseoglittgodterii,ogAnnakjøpteeneske medkonjakkbønner,somvardetbestefruHallmannvisste. Menenordentliggave?
«Jo,detgjørjegfaktisk.Allemenneskertrengeranerkjennelsefordetdegjør,ognåharduhjulpetmegsåfinti toåratjeginsistererpåågidegnoejegtrorduvilbliglad for.»
Hvakunnedetvære?Annablegrepetavnysgjerrighet. DetvirketsomomfruHallmannskjøntedet,foretsmil lysteoppansiktethennes.
«Mendumåikkefinnepåågimegnoeannetennkonfekt!Jegharikkebrukformernipsherileilighetenmin, jegfårsikkertnokavdetavfamilienmin.»Hunsukketteatralskoglatil:«Vetduhva,påenmåtekanjeggodtforståatduikkelikerjulen.Duanerikkehvormangeganger iløpetavhelligdagenejegernødttilålatesomomjegliker allegavenejegfårfrabarnaogbarnebarnamine.»
«Mendufårdasikkertkjempefinegaver.»
«Pøh!Sådettrordu!»glappdetutavdengamledamen. «Bildersomerklintpåpapiretifullfart,styggeporselensfigurer,spilledåser,smykkerjegikkevillegåttmedom jegsåvarhundre.Ogstrikkejakker!Jeganerikkehvor mangestrikkejakkerjegharfåttoppgjennomårene.Men detversteernårdekommermedkjøkkenredskaper.Jegvil myehellerhaenmp3-spillerelleretsåntnymotenslesebrett.Noenavdamenepåeldresenterethardet,ogdade vistemegatdetgåranåstilledeminnslikatskriftenblir større,tenktejegatetsånt må jegbarefåmeg!Mennårjeg hinteromdettilbarnamine,baresmilerde.Detrornok ikkeatjegklareråbrukedet.Ellerendaverre,atdetikke lønnersegåbrukepengerpånoensomersågammelsom meg!»
«Jegkangodtskaffedegetlesebrett,hvisdeterdetdu ønskerdeg?Detfinsveldigpraktiskemodellernå,ogdeer faktiskikkesådyreheller.»
«Jegtrordeg,Anna,ogskullejegkommetomhendthjem iårogså,skaljegoffisieltgidegioppdragåkjøpeettilmeg. NårgamlePaschulkefårdettil,klarerjegdetmedglans!
Mendethandlerikkeomdet,dethandleromatjegerleiav åspilleveloppdragenbestemorsomblirgladforhvasom helst.Kanskjejegskulletabladetframunneniår?Hvasyns du?»
«Deterkanskjegreitåprøve?Ellersåkandutruemed atdureiserpåetlangvarigogdyrtcruisenesteår,hvisde nekteråhørepådeg.»
FruHallmannlohøyt.«Ja,dahaddedefåttsegenstøkk, ikkesant?Menjegfårmegneppetildet,foråværeærlig. Detertrossaltfamilienmin,ogjegharganskesikkertikke værtperfektbestandig,jegheller.Jegfårbaregledemeg overallnipsenogtegningene,forjegelskerbarnaogbarnebarnamine,ogjegvilvirkeligikkesåredem.»
AnnabletenksomdafruHallmannsadette.Vardet muligathunsåretfamiliensinnårhunholdtsegunnai jula?Nei,svartehunstraksselv,ganskesikkertikke.Deer baregladeforatjegikkeerderogødeleggerjulefredenfor dem.Ogsålangtharikkeengangmammaprøvdåovertale megtilåværehjemmeijula,sådetblirnokSydeniårogså. Detnyeåretkommeruansett,medjuletreelleruten.
Kapittel2
«Ognåskalderefåtrehitspårappen,ogvibegynnermed Whamsjuleklassiker:’LastChristmas’…»
Annaslofrustrertavradioenførmusikkenrakkåsettei, ogspurtesegomdetvarnoenvitsiåklagetilradiokanalen. Kunnedeikkesnartslutteåspilledengrusommelåta?Det føltessomomdespiltedenminsttusengangeriløpetav adventstiden–fleregangerpersending,oghvergangdet komennyprogramlederistudio.
MenAnnahaddehellerikkelysttilåsettepåencd.Istedetslohunpåpc-en.Denmagrebegynnelsentilentekst hunskulleskriveforprofessorWinkelstein,komtilsynepå skjermen.
«Etvintereventyr»vartemaet,inspirertavShakespearestykket–mendetskulleikkeblietmiddelalderdrama,snarereenhistoriebasertpåhennesegetliv.Somomeventyr varnoemanfikkoppleveselv!MenhvemorketvelådiskuteremedprofessorWinkelstein?
Påenmåteføltesdetsomomhunvartilbakepåskolenogskulleskriveomsinfinesteferieopplevelse.Menrent bortsettfraathunsletmedåsenoeeventyrligivinteren, komprofessorenneppetilånøyesegmedenbarnaktig, naivtekst.Nei,hankomnoktilåventesegnoehalvgenialt,noeHeinrichHeineellerShakespearekunnehaskrevet.
MenhunvarnåengangAnnaWagnerogslettingenstor forfatter.
Kanskjeskyldtesdetjulemasetsomgjennomsyretatmosfærenoggjordedetvanskeligåtenkeutnoe.Ikkeengang studenthjemmetbleforskånetfordet.DahunvarkommethjemfrafruHallmann,haddedetståttetlitegrantre igangen.Ogpåfelleskjøkkenetvardetnoensomhadde baktpepperkaker–ellersnarerebrentpepperkaker,forhun kunneikketenkesegatdetfantesoppskriftersomskulle resultereinoesomsmaktesviddesokker.
Dahunføltesegheltsikkerpåatingenlysidévilleslå nedihennedennedagen,åpnethunsøkemotorenoggaseg tilåleteetteroverkommelige lastminute-turer.
Hunskjønteikkehvorforhunhaddesådårligråddenne vinteren.Desisteårenehaddehunhattmerpengertilrådighet.Detskyldtesvelathunhaddeværtlittuheldigmed ekstrajobbenedetteåret,ogsemesterethaddedessutenvært temmeligtravelt:Hunvillegjøresegferdigmedbachelorgradeniløpetavnestehalvåroghaddederformåttetta noenstudiepoengekstra.Dermedrakkhunbareåtasegav fruHallmann,ogfrahennenektethunåtaimotmerennlitt lommepenger.Plutselighørtesdetlaveplingetsomvarslet athunhaddefåttene-post.FørsthaddeAnnatenktåignorereden,forpåskjermenbredtedetsegnåensolriksandstrandmedturkishav. Mallorcalastminutekun99euro sto detpåetlysenderødtreklamebanner.
Mensåseiretnysgjerrigheten.Kanskjedetvarvenninnen Paulasomhaddeskrevettilhenne?Hunstudertemedisin påsjettesemesteret,boddeiutkantenavHalleogvarjuleelskerpåsinhals–noesomikkepåvirketvennskapetderes inevneverdiggrad.Detobesøktehverandrenestenhver
helg,ihvertfallnåringenavdemhaddeensemesteroppgaveåsvetteover.
BareetøyeblikksenereangretAnnainderligpåathun haddeåpnetpostkassen.Hunfikksegenstøkkdahunså avsenderenogemnelinjen.
Førstorkethunikketankenpåålesemeldingen,menså tokhunsegsammen.Hvorillekunnedetvære?
Fra:ConnyDressler
Til:AnnaWagner
Emne:Kommerdu?
KjæreAnna,
Mammagameglovtilåbrukee-postenhennes,sånåskaljeg skyndemegåskrivetildeg.Hvordanhardudet?Jeghardet fint.Kandutenkedeg,fruTraunsteingamegfempådensiste matteprøven.Jeghaddeegentligtenktåfortelledetidetneste brevetmitt,menmammamentedetvarlikegreitåsidetpå e-post.
Menegentligerdetnoeannetjegvillespørreom.Kommerdupå julebesøktilossiår?Mammasieratdusikkertskalreisebort,men duharikkeskrevetnoeomdettilmeg.Såjegtenktejegskulle spørre:Kommerdu?Jegvilleblittkjempeglad,forviharjoikkesett hverandrepåethalvår,nesten.
StorklemfraJonathan.
PS:Mittønsketiljulenisseniårereneventyrbok…
Annasattsomforsteinetforanskjermenogsåpådenlille snømannenmedrødnesesomprydete-posten–endel avjuletemaettilmail-programmet,antakelig.Mendetvar
ikkedenrundekarenmedgulrotnesehunstussetpå.Lillebrorenhennesbahennetilbringejulasammenmedham, morenderesogstefaren!Noesånthaddealdriskjeddfør. Enstyggmistankestegoppihenne.Vardetmorensom skjøvhamforanseg?Kunnehunhaskrevete-postenog utgittsegforåværebrorenhennes?
Dahunvarkommetoverdetførstesjokket,åpnethun skrivebordsskuffen.Hunhaddenestenikkekontaktmed moren,menlillebroren,somhaddefyltnidetteåret,hadde skrevettilhennenestenhverukedesistetoårene.Småbrev derhanfortalteomalthanopplevde.Medtidenvardet blittheleskoeskerfulleavbrev,somhunomhyggeligoppbevarteiklesskapetoghårdnakketforsvartemotalskens snokendebesøk.Denyesteogfinestebreveneoppbevarte huniskrivebordet,slikathunkunnelesedemnårhunfølte segnedfor.
SistganghunhaddesettJonathanogrestenavfamilien, varfornøyaktigethalvtårsiden.Etblikkpåkalenderen bekreftetdet.HunhaddebesøktJonathanogfamilienpå bursdagenhans19.juni.Hunhaddeholdtutitredager,så haddehunflyktet.
Vedførsteblikkkunnedetvirkesomomdetbarevar bagatellersomhaddeforsuretoppholdetforhenne.Moren haddeselvfølgeligprøvdåovertalehennetilåblilenger, mensåkomallespørsmålene:Hvaskaldugjørenårduer ferdigmedåstudere?Harduenkjæreste?Villedetikke værtbedreomdustuderteiBerlin?Ogsåvidere,også videre.
Stefarenhaddegreidålageenstorsakutavdisseenkle, littenerverendespørsmålene.Etterhennesmeningvarhan densistesomhaddenoenretttilåprøveåoppdrahenne,
ogdessutenvarhunsnart22årgammel.Irriterthaddehun pakketkoffertenogreistsinvei.
Ognåfikkhundennee-posten…
Huntokfremdetsistebrevetsombrorenhaddeskrevetmeddenbarnsligehåndskriftensin.Imorgenhaddedet egentligværtpåtidemedetnytt.
KunneJonathanhaskrevete-postenselvlikevel,påeget initiativ?
Hunsåforseghvordanguttungenmeddetbrunebustete hårettrygletmorenomåslippehamtilpåpc-enhennes. Tankenrørtehennedypt,ogsåvardetdettegaveønsket:en eventyrbok.
AntakelighaddeGert,stefarenhennes,sagtatgutten ikkeskullefånoenbok,menenskikkeliggutteleke,enbil, kanskje,elleretbyggesett.Ikkenoekultur,nei,gudbevares, ogihvertfallingenbøker,hanskullejoikkeblienbløtfisk heller…
Annapustetdyptinnogutforåstoppedenhatsketiradenmotstefarensombobletoppihenne.Detathanikke liktebøker,varenavgrunnenetilathunaldrihelthadde greidågjøresegtilvennsmedham.
KanskjedetfaktiskerJonathansomharsendte-posten, tenktehun.Oghvilkenrollespiltedetegentligomdetvar moren?Uansetthvemsomhaddeinviterthenne–Jonathan villebligladforåsehenne.
Kanskjejegfaktiskskalbesøkedem,tenkteAnnatrassig.DafårJonathandeneventyrbokahanønskerseg,og Gertkangremmeseghalvtihjelnårguttenoppførerseg annerledesennhansynsatgutterskalinoendager.Jegkan leseforham,ogsåkanvibyggeeneventyrbok-hyttedervi gjemmerossforrestenavverden…
Annasåforsegøynenehans,hvordandevillelysenår hunforeslodet.Ijulebrevenehunhaddefåttfrahamde sistetoårene,haddehanvirketlittleisegforathunikke kunnekomme.
Detfårvelblislik,da,tenktehunogklikketpåsvarknappen.Detvardeferiedagene.Hvisdetblirformyemas, barestikkerjeg.
Fra:AnnaWagner
Til:ConnyDressler
Re:Kommerdu?
KjæreJonathan,
Detgårfintmedmeg.DeterganskekaldtheriLeipzig,ogjeghar dettemmeligtraveltnåomdagen.Jegmåskriveenhistorie,men foråværeærliganerjegikkehvajegskalskriveom.Iårskaljeg ikkereisebortijula,såja,jegkommerpåbesøk!Menførstskal jegsnakkemedjulenissenogbehamskaffedegeneventyrbok.
Detmåvibarefåtil!HanborjotilfeldigvisiErzgebirge,likeheri nærheten.Jegskalringeham.
Altdetandrekanjegfortelleomnårjegkommer.Kanskjedu kanhjelpemeglittmedhistorienjegskalskrive.Harduengod idé?
StorklemfraAnna
PS:Hilsmamma!
Annasukketogklikketpå«Send».Meldingenfoldetseg sammentilenkonvolutt,ogsåforsvantdenieteren.Nåvar detingenveitilbake!Annakjentetankensomenklumpi magen,mendablikkethennesstreifetbrevenefraJonathan
ogbildetavhamsomstopåskrivebordethennes,vardet noesomrørtepåseginnihenne.Detvarsomomenliten dørgikkopp.Hungledetsegtilåselillebroren,delysende øynenehansoglatteren!Detvarnoeåholdesegfastihvis Gertoppførtesegdumtdennegangenogså.
HunklikketbortMallorca-bildetogåpnetnettsidentil jernbanen.Hunhaddeikkelysttilåkommefremaltfortidlig,ogturenmåtteikkeblifordyrheller.
Førhunrakkåvelgebilletter,plingetdetpånytt.Vardet Jonathansomsvarteallerede?Satthanvedpc-enogholdt vakt?
Annasåpåklokka.Fempååtte.Klokkaåttevarleggetid, ihvertfallhvisdetikkehaddeforandretsegsidensist.Hun åpnete-posten,mentilforskjellfrajuletemaetimailenfra Jonathanvarsidenheltgrønn.
Fra:PaulaMichel
Til:AnnaWagner
Snarterdetjul,Grinchen!
HeiAnna!
Hardulysttilåkommeinnomførjul?Detbliringenferieturpåoss iår,dessverre–familiegreier,duvet.Menjegvilgjernemøtedeg engangtilførhelligdagene,kandukomme?Jegloveråbakeen hundreprosentujuletekake!
KlemfraPaula
Annasmiltestortinniseg.Hunhaddeuansetttenktå besøkePaulaførjul,forhunvissteatfamilienkomtilå leggebeslagpåvenninnen.Hunskyndtesegåskriveetsvar,
mensåstoppethunoppdahunvarhalvveisogtenkte:Hvis hunuansettskulletilBerlin,kunnehunlikegodtdrainnom Hallepåveien!
HuntokenraskbeslutningogskrevtilPaulaathun skullekommeinnompålillejulaften,førhunreistevidere tilBerlin.
Imensfikkhunennye-post.
Fra:ConnyDressler
Til:AnnaWagner
Re:Re:Kommerdu?
KjæreAnna,
Driiiitkult!Jeggledermegmassetildukommer!Pappasaatdu sikkerthaddeandreplaner,menjegvissteatduvillekomme!
Dufårsifratiljulenissenomboka,Mattifikkenhanogså,med kjempefinebilder.
Ognårdetgjelderhistorien–kanduikkeskriveomroboter?Jeg kanfortelledeghvadedrivermed.Promfessorenkommerhelt sikkerttilålikedet,allelikerroboter!Jegskalforrestenhilse masseframamma,hunglederseg,hunogså.Kandusifranårdu kommer?Såkanjegbegynneåryddepårommet.
StorsmaskfraJonathan
TypiskGertåværesåskeptisk!Annaholdtpååhisseseg oppigjen,mensåmåttehunledahunlesteordetpromfessor.Detvarslettingenstavefeil,Jonathansyntesdetvar morsomtåvripåordet.Dethaddebegyntmedathan strevdemeduttalen,mennåmorethansegovertulleordet, ognårhanvaridetspøkefullehjørnet,lagethangjerneen
«prompfessor»utav«promfessoren».Dakunnehanleseg halvtfordervet.
Annasyntesfaktiskatdetvarganskemorsomtselv,og dethjalpåhadetibakhodetnårWinkelsteinatterengang rakketnedpåhennefordihanvarmisfornøydmedstrukturenietavsnitt.
AtJonathanhaddetenktåryddepårommet,varhellerikkeuvanlig,hangjordedetvedspesielleanledninger –ennsålenge.Dahunvarpåhansalder,hadderommethennesogsåværtskinnenderenthverganghunfikk besøk.
Menhunklarteikkeheltåblikvittfølelsenavatmoren sattvedsidenavJonathanoglestehvadeskrev.Ogathun vardenegentligeinitiativtakerenbakbrevvekslingen.KanskjeAnnaskulleoppretteenegene-postkontotilJonathan?
Ensombarehanhaddetilgangtil?Hanvarkanskjelittliten ennå,mensnartfyltehanti,ogpleideikkebarnpåhans alderåhaegnee-postadresser?
Fra:AnnaWagner
Til:ConnyDressler
Re:Re:Re:Kommerdu?
KjæreJonathan, Klartjegskalskriveenhistorieomroboter,deterheltsikkert! Kanskjevikangjøredetsammenijula–hvatrorduomdet?Også tenktejegakkuratpåatvikunnebyggeeteventyrslottogså.Med roboterogaltmuligrart.Jeggledermegveldig,ogdeterjoikke lengetil.
Jegkommeriåttetidenomkvelden23.12.,hvisikketogeterveldig forsinket.
Mennåerdetvirkeligpåtideatduleggerdeg!Barefemnetter igjen,ogsåkommerjulenissen.
SmaskognussfraAnna
ImenshaddeogsåPaulasvart,ogAnnalestedenkortemeldingenførhunsloavpc-enoglasegnedpåsenga.Tenkat hunfrivilligskulleutsettesegforjulemasetiår!MenGert skulleikkefågledenavåfeireutenhenne.Hunskullefeire julmedJonathan,detvarheltsikkert,ogkanskjedetville bliendafinereennideårenehunikkelikteåtenketilbake på.