Blitzregn 02-12 av Paal Audestad

Page 1


BLitzRegn 02—12 paal audestad & terje winterstø røthing


janove ottesen forord

4

«Du skal stå på scenen.» Det var den første beskjeden jeg ga Paal. Eller Pøllen som vi kaller ham nå. Det var i 2002, og vi skulle ha noen til å knipse coverbilder til Evig pint. Vi kjente ingen fotografer, men hadde god erfaring med Agnete Brun fra en fotoshoot til en sak i Dagbladets Fredagsmagasin tidligere det året. Vi spurte henne først, men hun kunne ikke og anbefalte derfor en annen flink fotograf: Paal Audestad. Paal viste seg å være en lyttende type. Han bruker ikke så mange ord. Det er bildene som snakker for ham. Det passer oss veldig fint ettersom vi er mer snakke­ salige og setter pris på en god lytter. Det var ingen konkret plan om å bruke Paal som fast fotograf da vi booket ham den første gangen. Vi trengte bare et knippe gode nok bilder til cover og inlay til det nye albumet. Vi ble selvsagt veldig tilfreds med bildene fra Evig Pint, men det var Paal selv som året etter foreslo å komme på konsertene våre og ta flere bilder. For hans egen interesses skyld, sa han, men også for oss hvis vi likte og trengte flere kule live-bilder. Han mente det kunne være en vinn-vinn-situasjon for både oss og ham. Og det har det definitivt vært. Han gled herlig lydløst inn i bandet fra første stund, både av og på scenen. Vi har aldri vært enig i den etablerte praksisen i bransjen om at foto­ grafene skal ta bilder kun på de tre første låtene. Vi ser nemlig bedre og bedre ut gjennom showet. Da vi fikk egen fotograf i Paal var beskjeden klar: «Du skal være til stede gjennom hele showet. Du må stå der ingen andre får stå. Stå på siden. Stå over oss. Bak oss. Kom og stå rett bak ryggen min i front. Da får du bilder man ikke ser så ofte.» «Men vær forsiktig,» sa vi. «Du går inn der på eget ansvar. Det hoppes fra oljefat flere meter over bakken med gitarer og balltre slyngende rundt oss. Kommer


du for tett, på feil tidspunkt, så blir du seriøst skadet.» Paal har til dags dato aldri kommet i veien. Jeg har vel faktisk nesten aldri lagt merke til ham under konsert. Han har kun vært på rett plass til rett tid. Jeg ser jo på bildene etter showet at han var der hele tiden, ganske så tett på oss, men han tar ingen plass. Han krever ingen oppmerksomhet. Han er rett og slett en veldig god «flue på veggen». Og derfor tror jeg også han får så bra bilder. Vi har valgt å gi Paal fullt innsyn i både gode og kjipe dager. Hans dokumen­ tasjon viser dermed alle sidene ved livet på veien og slik vi turnerer. Direkte, ærlig og ekte. Og ekte er best. Det er den samme filosofien i livet og i musikken som i bildene. Jeg har ofte tenkt at nå skulle Paal ha vært med. For det skjer stadig nye spennende ting rundt et rockeband. Nye byer og spillesteder hver eneste dag. Nye mennesker hele tiden. Fantastisk. Vi har gjort over 900 konserter og bare avlyst en eneste på grunn av sykdom. Den gangen lå jeg flat med 40 i feber i en hotellseng i Hamar og hallusinerte. Jeg mistet hukommelse en dag eller to. Men jeg klarte å tenke at nå skulle Paal vært her og dokumentert. Jeg stoler på Paal og ville ha sluppet ham inn. Kaizers Orchestra er et supertydelig band. Alt med oss skiller seg ut fra alt annet. Musikkstilen har ikke noe med årets trend å gjøre, instrumentsammen­ setningen er annerledes enn andres, språket og dialekten minner ikke om noen andres, og hvis man bare nevner en av disse tingene, som oljefat, gassmasker, bilfelger eller brekkjern, så vet de fleste hvilket band man snakker om. Det samme gjelder også Kaizers visuelle uttrykk på bilder. Og det er det ene og alene Paal som står bak. Han har definitivt sin egen stil og signatur i sine skakke snapshots som vi som band har blitt så heldige å bli kjent for. Paal tar selvsagt bilder for mange andre artister og band også. Vi har flere ganger gått forbi en plakat med et knalltøfft live-bilde og først tenkt: Hva? Er det oss? For så å innse at det er plakaten til et annet band. Det syns jeg er kult. For meg viser det bare hvor mye av Paal som er i bildene hans. Det beste tegnet på om du har kommet inn i varmen til Kaizers Orchestra, er hvis bandet begynner å vitse om deg. Gjøre narr av deg. Etterligne dialekten din og karikere deg. Alt dette med den største varme og kjærlighet. Det er ikke mobbing. Det er et velkommen inn. Slik er vi. Det er ikke noe vi planlegger. Det kan ta lang eller kort tid. Med Paal gikk det ganske fort. Jeg husker at vi satt i en bandbil fra Skien til Oslo. Paal var med i bilen. Han kommer fra et lite sted hvor de har en annerledes

5


uttalelse av bokstaven «r». Vi ble derfor sittende i to timer uavbrutt og leke oss med å forme så lange setninger som mulig med flest mulig r-er i – med hans uttale . Et ord som ofte gikk igjen var «bringebærdrinker». Det var kanskje litt tidlig i bekjentskapet for denne noe bisarre form for vennskapelig spøk. Jeg har litt dårlig samvittighet for det. Vi kjente jo ikke hverandre. Men Paal holdt ut. Og han ble med oss i ti år til. Den bilturen var vårt velkommen inn. Vi er privilegerte som siden den gang har beholdt båndet til en av Norges beste og prisvinnende fotografer til å ta proffe bilder til vår egen og til fansens minnebok.

6

Jeg ble kjent med Terje Winterstø, som han het den gangen, i 15-årsalderen. Nå er han gift og har fått Røthing som siste etternavn. Terje var kjent fra flere av de kule ungdomsrockebandene på Jæren og ble fast gjestegitarist i Geir Zahls og mine ulike band. Først i den Philemon Arthur & the Dung-aktige kassegitarduen Blod, Snått & Juling. Senere i visepopgruppen gnom, med liten g. Og til slutt fast medlem i det nye alternative rockebandet Kaizers Orchestra. Terje har en bevisst tilnærming til estetikk både i musikk, design og foto. Det er han som har ansvar for hvordan vi fremstår visuelt. På coveret, i merchan­ dise og i planleggingen av de fleste fotoshoots. Han er dessuten en utpreget sosial type, som naturlig ble enda tettere med Paal enn de fleste av oss andre. Han har hatt foto som hobby lenge, og det har bare eskalert med årene. Han har fått god hjelp og mye inspirasjon fra Paal til å ta bedre og bedre bilder. Så nå har vi faktisk fått enda en fast bandfotograf i Terje. Og styrken i bildene hans, ut over at han er et åpenbart talent, er selvfølgelig at han alltid er der. Hver eneste reisedag på turné i taxi, buss, tog, flyplasser, på øving, i studio. Til og med så tett på som i sengen. Dette har resul­ tert i mange fine øyeblikk, som han har fanget med kamera. Det er utrolig morsomt at han og Paal har funnet en så god tone at de både har hatt fotoutstilling sammen i Oslo, skal ha ny utstilling i Stavanger høsten 2012 og nå deler dette med oss andre i denne fotoboken. Jeg snakker for alle i bandet når jeg sier takk for alt arbeidet dere har lagt ned i bildene, og jeg tror gleden og takken er like stor hos våre fantastiske fans. Janove Ottesen


7

TERJE: Portrett av Janove etter konsert på Skive Beachparty, sommeren 2011.


paal: Rått og Råde-festivalen, Stavanger 03.09.11.

8


9


10

terje: Øyvind Storesund live, 2011.


11

paal: Drammen Elvefestival 22.08.03.



13

Paal: Samfundet i Trondheim 17.02.12.


14

Paal: Euroboy fra Turboneger hadde en langt bedre dag enn Kaizers på Roskildefestivalen 2003.


15

Terje: Øyvind og Janove på vinylsjappe i Danmark, 2011. Vi har mye dødtid i løpet av en dag på turné, så en god vinylsjappe kan være en fin oase for en stund.


16

Paal: Brannalarmen gikk midt under konserten i Gøteborg. Janove klarte å underholde publikum fra skuldrene til Geir mens brannvesenet sjekket lokalene. Da konserten startet igjen, var det fortsatt fullt hus. Storan 10.02.04.


17

Terje: Helge har lagt ut på svømmetur langs danskekysten. Masken er med på oppfordring fra fotografen. Helge er førstemann i vannet og sistemann ut. Hans største lidenskap er ikke musikk, det er seiling og friluftsliv. Skive Beachparty, 2011.


18


19

Paal: Legg merke til publikum, det er nesten bare menn. I Norge er det tjukt av damer på første rad. Rock Am Ring – Tyskland 06.05.04.


20

Terje: Setliste og sko fra vår første og eneste festivalkonsert i Finland, 2008. Arrangøren var veldig fornøyd med prisen de hadde fått bandet for. Bandet var mer enn fornøyd med hyren. Arrangøren var ikke like fornøyd da de skjønte at det var Kaizers Orchestra de hadde booket. De trodde de hadde fått Kaizer Chiefs til spottpris. Det gikk ikke så bra med den festivalen det året.


21

Terje: Helge går rundt og promoterer konsert på rockecruise (danskebåten) i 2011. Den ble utsolgt.


22

TERJE: Geggen. Geir backstage på Train, Århus, 2011.