Gass

– Kanskje jeg ville vise deg hvordan det føles å sitte hjemme og vente. Det slo deg ikke? At det var en lekse i dette? svarte Anne med det spydige tonefallet hun hadde brukt så ofte i det siste.

– Så du er sur fordi jeg har vært sen en eller annen gang i fortiden, og så skal du ta igjen med samme mynt? Litt sånn øye for øye?

– Glem det. Du skjønner ikke. Anne snudde seg og gikk videre. Javar spratt opp, styrtet etter henne og tok tak i armen hennes før hun hadde kommet seg halvveis inn i gangen.

– Hey! Anne! Javar ropte nå.

– Au! Slipp!

Han holdt henne i overarmen, klemte til og dro henne mot seg.

– Slipp, sa jeg, for faen! Anne skrek til ham.

Han skvatt og slapp. Hun tok seg til overarmen.

– Sorry, sa han. Du må bare forklare meg en ting. Du sa «vi» klippet om programmet. Hvem er «vi». Fredrik Schmidt og deg, eller?

– Ja. Fredrik og meg. Han er klipperen min.

– Er det det eneste han er? spurte Javar.

– Fy faen, Javar. Tåler du ikke at dama di jobber med menn, eller?

– Det er bare litt mistenkelig.

– Hva da?

– At dere «jobber» til halv ett. Han brukte hendene for å poengtere anførselstegnene.

– Noen ganger må man jobbe sent. Jeg syns å huske at du ganske ofte jobbet hele natten da du var advokatfullmektig.

– Det var annerledes. Jeg ga alltid beskjed.

– Nei, det gjorde du ikke. Hun lo av ham og ristet på 32