Bjørn F. Rørvik Nisseforeningen

Page 1


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

10:04

Side 2


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

10:04

Side 3


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

15-09-09

10:11

Side 4

ANDRE BØKER AV BJØRN F. RØRVIK OG PER DYBVIG: Reddikhaien, 1996 Kafé Haletippen, 2001 Værhårene, 2002 Rebusløpet, 2003 Konglesugeren, 2004 Kumatpakkene, 2005

© CAPPELEN DAMM AS, 2009 © J.W. Cappelens Forlag AS, 2006 Omslag og illustrasjoner: Per Dybvig Design: Elisabeth Vold Bjone Repro: RenessanseMedia Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2009 Papir: 150g Arctic Volume Skrift: Sabon 15/19 ISBN 978-82-02-26148-1 2. opplag 2009 Utgitt med støtte fra Norsk kulturfond www.cappelendamm.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

10:04

Side 5

BJØRN F. RØRVIK TEGNINGER AV PER DYBVIG


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

10:04

Side 6


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

10:05

Side 7

Reven og den retthalede Grisungen var på vei oppover langs bekken. Reven hadde akkurat begynt å plystre litt, da han fikk øye på noe rart ute i vannet. Grisungen oppdaget det han også. – Hva er det for noe? sa Grisungen. – Jeg synes det ser ut som skum?


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

10:05

Side 8

Reven bøyde seg ned og luktet på en skumdott som fløt forbi. – Det lukter sjampo, sa han. – Kanskje det er noen som vasker håret sitt? Grisungen syntes det var merkelig at noen sto ute og vasket håret sitt midt på vinteren.


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

10:05

Side 9

– Kanskje det er en badefugl? sa han. De gikk litt videre, og nå hørte de lyder også. – Auauauauauauaau... sa det. – Auauauauauau! sa det igjen. – Det kommer liksom en klagende lyd fra bak den steinen der, sa Reven. De listet seg bort og tittet opp over steinen. – Det er FJOMPENISSEN! ropte Grisungen. Fjompenissen sto midt ute i dammen og gned seg i øynene. – Au, det svir! klagde han. Fjompenissen het Papp og kunne bli veldig sint. Så sint at han luktet pepper. – Hva er det dere glor på? brølte han. – Vi trodde du var en sjelden fugl! ropte Grisungen. – Sludder og pølsevann! sa Papp. – Jeg er den samme gamle nissen!