Bjørn Arild Ersland Hvor gammel blir en tiger?

HVOR GAMMEL BLIR EN TIGER? En bok om katten Pi og hvorfor ikke alle blir like gamle

© CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-52907-9 1. utgave, 1. opplag 2016

Omslag og design: Elisabeth Vold Bjone Illustrasjoner: Per Dybvig Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Repro: Naryana Press, Danmark 2016 Satt i 11/18 pkt. DIN Medium og trykt på 150 g Arctic Volume

Skrevet med støtte fra Det faglitterære fond

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

www.cappelendamm.no

Bjørn Arild Ersland

•

Illustrert av Per Dybvig

Hvor Gammel T n e i ger? r i l B VER LIKE LENGE

EN BOK OM K

FOR IKKE ALLE LE ATTEN PI OG HVOR

Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok.

Pi bryr seg ikke om alderen sin. Hun gjør som hun alltid har gjort. Ting går bare tregere. Hun gidder ikke lenger å løpe ned trappa, men tar den i sakte steg. Det er sjelden jeg ser henne klatre opp i naboens tre.

Pi vil helst sitte stille og kikke.

Jeg har forsøkt å advare folk om at Pi er en farlig katt. Men ingen har noen gang trodd på meg.

«Pi er så søt,» sier de.

De koser pelsen og klør henne bak ørene.

Pi ligger med øynene igjen.

«Se, hun liker det,» sier gjesten.

«Hør som hun maler!»

Gjesten tror at hun er god med katter. Jeg lar henne tro det.

I noen minutter har vi det helt fint. Men jeg vet at snart skjer det noe.

–4–

Når Pi angriper, gjør hun som når hun fanger en mus. Hun hogger lynraskt til! Biter og klorer. Musa kan dø av skrekk. Gjesten får hendene fulle av klore- og bitemerker.

«Pi!!!» roper jeg.

Så kaster jeg henne ut på plenen. Pi slikker seg på potene.

«Nå har du dummet oss ut igjen,» roper jeg.

–5–

Pi gjør seg klok og gammel. Hun sitter med ryggen til og kikker rundt i hagen.

Pi kan få meg til å tro at hun er både eldre og klokere enn meg. Hun ser på meg som om hun vet hva jeg tenker. Da lurer jeg på hvordan hun er blitt gammel så raskt? En jente på 12 år er fortsatt et barn. Pi er så gammel at hun snart kommer til å dø. Det gruer jeg meg til.

Hvorfor kan ikke Pi og jeg leve like lenge?

Hva vil det si å bli eldre?

Hva skjer med en gutt fra han er tre år til han blir åtte?

Er han allerede da begynt å bli gammel?

Hva er det som forandrer oss?

Er det tiden?

Det skjer forandringer også hos trær og fugler. Alt blir annerledes når tiden går. Hvordan kan tiden være overalt?

Også blant fiskene i havet?

Er det noen som vet hva alder egentlig er? Kan jeg finne ut av alder ved å skrive denne boka?

–6–

Pi sover mye mer enn før. Hun er som folk jeg har sett på gamlehjem.

De sitter i stolene og sover.

Pi har favorittplassen sin foran peisen. Der ligger hun med lukkede øyne og kjenner på varmen. Pusten er så stille at jeg kunne trodd hun var død allerede.

Jeg legger en vedpinne på bålet. Så går jeg ut og setter meg på kontoret i hagen. Det er her jeg skriver denne boka.

I kveld skal jeg inn igjen til peisen. Da kan Pi få lov å legge seg på magen min. Så skal vi sove middagshvilen sammen.

Jeg har reist langt den siste tiden. Jeg har dratt for å spørre ekspertene. Svarene har jeg notert i den blå boka mi.

Jeg har også tatt bilder av dyr og planter og fisk. Pluss en diger blomsterpotte og det store skipet jeg var om bord i ute på havet.

Jeg har sett i mikroskop på bitte små ting som lever inni oss. Og jeg har møtt en gammel tiger som var mye eldre enn den ville vært om den hadde levd hele livet ute i naturen.

Ofte skriver jeg bøker hvor jeg finner på ting. Men denne boka skal handle om virkeligheten.

Guldborg var den første eksperten jeg dro for å snakke med. Hun er havforsker, og derfor måtte jeg bli med ut på havet.

Da jeg reiste, lovet naboen å passe katten. Pi fulgte meg til postkassa.

Her har hun en stein hun liker å sitte på. Folk som ser henne, tenker kanskje at hun er en kattunge. Pi er liten sammenliknet med andre voksne katter.

Når sola skinner, er det mange folk langs stien. Pi sitter der i timevis. Jeg er alltid litt urolig når jeg vet at Pi gjør seg søt. Jeg er redd hun skal angripe mens noen koser med henne. Da tenker jeg at hun dummer seg ut. Jeg liker ikke at folk ikke liker katten min.

–9–

Båten jeg dro til havs med, heter Håkon Mosby. De som jobber der kalte båten Håkon må spy. Det med spyingen merket jeg godt den første kvelden. Da lå jeg under dyna og kjente på bølgene.

– 10 –

Men så ble det stille. Bølgene forsvant, og jeg tok på meg sjøstøvler og regntøy og gikk ut på dekk. Der ute jobbet Guldborg og de andre forskerne. Det var også en gjeng fra mannskapet der. Oppgaven deres var å fange fisk og sjødyr som forskerne skulle undersøke.

Stort sett var det reker de halte opp fra havet. De neste dagene ble jobben min å sortere reker i ulike hauger. Guttereker, jentereker og reker som var midt mellom gutt og jente. Etter noen dager var jeg blitt rekeekspert.

Det skjer noe rart når rekene vokser til. En nyfødt reke er alltid gutt.

Men så blir den jente. Det tar ganske lang tid for en gutt å bli jente.

I hvert fall et år. Først gutt, gutt, gutt, gutt. Så gutj, gutj, guje, guje, gjen, gjen, gjen, jent, jent. Til slutt er de jente, jente, jente for resten av livet. Da kan reka aldri mer bli gutt igjen.

Jentereker likner på frukt og grønnsaker. De må modnes for å bli det de skal være. Akkurat som hos et eple tar modningen lenger tid hvis det er kaldt. Rekene ved Svalbard må leve lenger for å bli voksne enn rekene som lever i Oslofjorden.

– 11 –