Anja + Gro = Mio av Anja Hammerseng-Edin

bli å få barnet vårt til å kjenne seg trygg på at vi støttet beslutningen uansett hva han eller hun bestemte seg for.

– Det mest sentrale er at dere som foreldre utstråler at dere er komfortable med valget når det først er tatt. Dersom dere evner å formidle at dere er trygge på at valget er rett for dere som familie, og at dere er åpne og ærlige omkring det, er sjansen stor for at dette smitter over på barnet.

Både Gro og jeg hadde satt pris på et klart svar fra Stork på hvilken type donor de mente vi burde velge, men det fikk vi ikke. Naturlig nok, egentlig. Det finnes vel ikke et fasitsvar på det.

– Klinikkens erfaring er at de færreste barn unnfanget med åpen donor tar kontakt med donor etter fylte 18 år, fortsatte damen.

Etter hva jeg kunne se av Gro i øyekroken, verdsatte hun nok denne samtalen like høyt som meg. Det var kult å snakke med noen som hadde peiling. Situasjonen vi sto i, var overveldende. Tenk at vi snart skulle gå i gang med dette. Shit! Det var kanskje på tide å slutte med å bruke det ordet, forresten? Foreldre sier ikke «Shit». Eller gjør de det? Gro ler av meg når jeg sier «kiddsa» i stedet for å si «ungene». Det er mulig jeg bør skjerpe språket mitt.

Virke voksen og ansvarsfull.

Gro plantet en albue i siden på meg. Tydeligvis hadde jeg humret på et upassende tidspunkt, og Gro fersket meg umiddelbart i å drømme meg bort.

Jeg spurte i stedet om det var mulig å reservere sæd fra samme donor dersom vi senere skulle ønske oss søsken til det førstefødte barnet. Det var fullt mulig. Allerede på dette stadiet visste vi at det kunne bli aktuelt for oss.

19