Issuu on Google+

15ÅR

Campus Kjeller

HISTORIEN MENNESKENE RESULTATENE

1


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

INNHOLD DET BESTE UTGANGSPUNKT

3

Ekstrem kommersialisering

4

De gode hodene kommer til Kjeller

6

Et selskap blir til

8

Innovasjonsrollen rendyrkes

12

Finansielle muskler

16

Pengene kommer

18

Designer framtiden på Kjeller

22

Sikker makeover

24

Historien om en suksess

26

Et lyst øyeblikk

28

Nytt norsk industrieventyr under oppseiling 30

2

VIRKELIGHETSFORSTERKEREN

32

VIND I SEILENE

34

Samarbeidspartnerne gratulerer

36

TIDSLINJE

40

6-7

26-27

30-31

33

35


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Det beste

utgangspunkt

Campus Kjeller er stedet hvor gode ideer skal bli til kommersielle og våren 2009 var Akershus Teknologifond en realitet, med 65 suksesser, enten det skjer i form av etablering av nye industri­ millioner kroner i potten. I dag, vel ett år etter, er forvaltnings­ selskaper eller lisensiering til allerede etablert industri. I så selskapet forsterket, og når dette leses, håper vi at fondet er måte har Campus Kjeller gjennom alle år vært en sentral utvidet til mer enn 200 millioner kroner. samarbeidspartner for FORNY- programmet i Forskningsrådet, for Høsten 2009 flyttet vi inn i nye lokaler i toppetasjen i SIVA og for Akershus fylkeskommune. Mange betydningsfulle Kunnskapsbyens Hus her på Kjeller. Kunnskapsbyen Eiendom AS bedrifter har kommet fra Campus Kjeller og Kjeller-miljøet. Fra har realisert det som hadde vært miljøets drøm i mange, mange de første årene er Opera Software år - et fellesbygg. Vi har fått mest kjent. Nå rangerer OceanSaver lokaler som innbyr til vekst på topp. Flere av de senere års og utvikling. Drømmen er å Skal man definere Campus Kjeller som en realisere et regionalt innovasjons­ oppstarter har potensial til årlig suksess, så er det mye takket være at alle i senter – en utvidet møteplass for omsetning i 100-millionersklassen. 15 år er ingen alder, men mye Kjeller-miljøet har sluttet opp om selskapet. industri og forskning. har skjedd i Campus Kjeller siden Det skjer i dag en betydelig oppstarten i 1995. Det største grad av regionalisering av skiftet kom i 2003 da selskapet ble innovasjonsmiljøene i Norge. tilført kapital til organisasjonsbygging og investeringer i opp­ Formålet er etablering av flere vekstbedrifter samt bedre utnyttelse startsbedrifter. Selv var jeg så heldig å få jobb i Campus Kjeller av ressurser. For oss ble første skritt tatt allerede nå i vår ved på denne tiden, og har fått være med på å bygge opp selskapet at det ble inngått en samarbeidsavtale med forsknings­miljøene i en spennende tid. Skal man definere Campus Kjeller som en på Ås. suksess, så er det mye takket være at alle i Kjeller-miljøet har Fremover blir det også viktig med utvikling av bedriftsklynger sluttet opp om selskapet. Samtidig vet vi at miljøet krever at vi og internasjonal synlighet. Vårt idétilfang er av topp internasjonal er best. Vi må rett og slett gjøre oss fortjent til tilliten. kvalitet og markedet er tilsvarende internasjonalt. Utgangspunktet Budskapet fra eierne i 2003 var klart: Sett kapitalen i er dermed også her det beste for fremtidige posisjoner. arbeid. Dette kan være lettere sagt enn gjort. De første årene Campus Kjeller har i dag en organisasjon med ni svært var preget av investeringer i den såkalte såkornsfasen av en engasjerte medarbeidere. Ideell størrelse på organisasjonen, bedrifts utvikling - fasen hvor nesten ingen tør å satse pengene ut i fra målsettingen om regional tilstedeværelse, vil trolig være sine. Med små midler måtte vi gjøre oppstartene attraktive omlag 20 årsverk. Hvem vet, kanskje det vil være en realitet ved for annen kapital. Avkastning kunne det bli så som så med. neste jubileum. Såkalte exits var sjelden kost. I 2007 innså vi at dette ikke kunne Vidar Sannerhaugen, administrerende direktør, fortsette. Vi bestemte oss for å etablere vårt eget finansfond, Campus Kjeller

3


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Ekstrem

kommersialisering Siden 1995 har Campus Kjeller vært med på å etablere rundt 70 bedrifter og utviklet 30 lisenser. I 2008 ble selskapet best i Norge på forskningsbasert nyskaping. - Det unike med Campus Kjeller i forhold til andre innovasjons­aktører i Norge, er miljøet vi jobber i, påpeker kommersialiserings­direktør Mariann Ødegård. - Forskningen på Kjeller er i verdensklasse og instituttene er vant til å forholde seg til industrien. Det gjør potensialet for kommersielle suksesser stort.

Idéjakt Ødegård og kollegene hennes identifiserer forretningsideer med utgangspunkt i forskningsinstitutter, akademia og kunnskaps­ bedrifter på Kjeller, for så å bistå med å bringe dem ut i markedet i form av lisenser eller bedriftsetableringer. Den senere tiden har selskapet også fått etablert et fond Akershus Teknologifond. Noe som gjør det mulig å følge bedriftene videre som investor. Selskapet har organisert seg smart etter de ulike fasene i innovasjonsprosessen.

CAMPUS KJELLER Jobber mot kunnskaps- og innovasjonsmiljøer i Oslo, Akershus, Telemark, Oppland og Hedmark i tillegg til Kjeller-miljøet. Antall ansatte: 9 Eiere: SIVA, Statoil New Energy AS, Forsvarets forsknings­ institutt, NILU, Institutt for energi­teknikk, Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Universitets­senteret på Kjeller (UNIK), NORSAR, Juster­vesenet, Scandpower AS, Forsvarets logistikk­organisasjon og Høgskolen i Akershus, Norges Geotekniske Institutt.

4

www.campuskjeller.no

Avdelingen Ødegård er direktør for, tar seg av idéjakten i forskningsmiljøet og selve kommersialiseringen. - Det innebærer å ha god kontakt med instituttene, skape tillit og å motivere dem til å komme fram med de gode ideene sine, forteller Ødegård. - Når dette er på plass, bistår vi idéhavere i søknadsskriving til offentlige instanser som Forskningsrådet og Innovasjon Norge, jobber med rettighetsspørsmål og patentering, utarbeider forretningsmodeller, gjør markedsanalyser og prøver å skaffe industripartnere til prosjektene. - En viktig oppgave er dessuten å koble ideer og prosjekter sammen på tvers av instituttene, sier hun. I denne fasen blir også produktet testes ut i praksis, og det blir avgjort hvorvidt ideen kan selges som lisens til eksisterende næringsliv eller om det skal etableres et eget selskap. Ødegård beskriver arbeidet som ekstremt spennende. – Man blir veldig engasjert og lar seg lett rive med. Ofte får man litt eierfølelse til prosjektene og det blir fristende å jobbe videre med dem, også etter at de er kommersialisert.

Rugekasse Delingen i to avdelinger sikrer imidlertid at de som jobber med nye ideer og kommersialisering ikke blir sugd opp i selskapene de har vært med å etablere. Når et prosjekt har munnet ut i en lisens eller en bedrift, gis stafettpinnen over til den andre avdelingen i Campus Kjeller, nemlig inkubatoren. Direktør for inkubasjon og forretningsuvikling er Jonny Groth. - De første årene kan ofte være svært krevende for et nystartet selskap. I inkubatoren får de den støtten de trenger for å få lansert sin idé i markedet og for å skape en lønnsom forretning på kortest mulig tid, forteller Groth. Det er til enhver tid 10-15 utvalgte selskaper i inkubatoren,


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

ENTUSIASTISKE: De ansatte i Campus Kjeller. Foran: Vidar Sannerhaugen og Mariann Ødegård. I midten fra venstre: Bente Mykland, Gro Mette Thorsdatter Garmo, Jan Fredrik Olsen, Pål Midtlien Danielsen og Solveig K. Østby Vitanza. Bak står Else Pran og Jonny Groth. Foto: Sverre Jarild

og hvert selskap er der i gjennomsnitt tre år. 2007 ble samhandlingsverktøyet lansert som CPI (Collaboration - Gründerne får tilgang til en rekke tjenester når de først er Platform for Innovation) gjennom Campus Kjellers datter­ tatt opp hos oss, sier inkubasjonsdirektøren. selskap IC Platform AS. Kort tid etter var over 50 lisenser solgt – Vi tilbyr både de viktige forretningsrelaterte tjenestene, til kunnskapsparker, næringshager og kommersialiserings­ som utvikling av markedsstrategi og økonomisk rådgivning, aktører over hele landet. og enklere administrative tjenester som lokaler og resepsjon. - Produktet er et webbasert samhandlingsverktøy som I tillegg får gründerne bistand inneholder maler og rutiner fra gjennom nettverket vårt. Forskningen på Kjeller er i verdensklasse. idégenereringsfasen til strategisk Et eksempel er tilgang på og operasjonell selskapsutvikling Det gjør potensialet for kommersielle kvalifiserte styremedlemmer. og som er tilgjengelig for inviterte suksesser stort. Finansielle tjenester inngår brukere, som et intranett, også i inkubatoren. Det gjelder forteller Groth. både finansiering fra det offentlige virkemiddel­apparatet – – Dette er Facebook for Innovasjons-Norge, smiler han. først og fremst Innovasjon Norge – og profesjonelle finansielle Fra 2009 har mange av bedriftene i inkubatoren gått gjennom miljøer. Det betyr at selskapene blir koblet opp mot aktuelle en strukturert prosess. Da lanserte Campus Kjeller nemlig finansieringskilder som for eksempel Akershus Teknologifond opplærings- og mentorprogramet CK Academy. eller private investorer. - Etter å ha gjennomgått dette programmet, skal selskapene være godt rustet for markedet og for videre vekst og utvikling. FACEBOOK FOR INNOVASJONS-NORGE Vi slipper dem ikke før de har gjort sine første ordentlige salg, For å optimalisere resultatene i innovasjonsprosessen har sier Groth. Campus Kjeller utviklet et ISO-sertifisert kvalitetssikringssystem. I

5


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

FORHISTORIEN

De gode hodene kommer til Kjeller Mer enn 5000 høyt kvalifiserte mennesker jobber i dag i teknologimiljøet på Kjeller, et opprinnelig jordbruksområde utenfor Lillestrøm. Det hele begynte med en flyplass og to ledige lagerbygninger. Historien om et av Norges fremste teknologiforskningsmiljøer begynner i november 1947. Da fikk de ansatte i avdeling K i det nyopprettede forskningsinstituttet Forsvarets forskningsinstitutt beskjed om å dra fra Trondheim til Kjeller for å hjelpe til med innflytting i to bygninger som ble oppført av tyskerne under krigen. Fra før holdt Norges første flyplass (etablert i 1912) og Kjeller flyfabrikk til på Kjeller, og FFI, som var på leting etter lokaler, fikk overta de to bygningene av dem. Avdeling F og K flyttet inn i 1948, og utover 50- og 60-tallet ble stadig flere bygg og installasjoner oppført, samtidig som flere avdelinger kom flyttende eller ble opprettet. Instituttet vokste seg gradvis stort og ut av det sprang flere nye forskningsinstitutter.

ATOMFORSKNING I 1948 ble FFIs atomforskning flyttet ut i en sivil avlegger som fikk navnet Institutt for atomenergi (IFA). FFIs Gunnar Randers ble direktør for instituttet, som ferdigstilte Norges første atomreaktor i 1951. I 1980 skiftet instituttet navn til Institutt for energiteknikk (IFE). IFE driver i dag forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren og ivaretar nukleær­ teknologiske oppgaver for Norge. Også NILU - Norsk institutt for luftforskning springer ut av FFI. Det ble opprettet i 1969 med utgangspunkt i FFIs studie av stridsgassers utbredelse i norsk lende. NILU leide først lokaler av IFA, men flyttet til Lillestrøm i 1976. Instituttet flyttet tilbake til et nyoppført bygg på Kjeller i 1994. NILU er i dag et av de ledende vitenskapelige laboratoriene i Europa innenfor forskning knyttet til luftforurensning.

6

OPPHAV Telegrafverket (senere Televerket) opprettet sitt forsknings­institutt på Kjeller i 1967. Først i leide lokaler hos FFI, og fra 1973 i eget bygg i nærheten. Nic Knudtzon fra FFI, var direktør. Instituttet, som senere byttet navn til Telenor FoU, flyttet til Fornebu i 2001. I 1969 etablerte også NORSAR seg på Kjeller, et norskamerikansk samarbeid for bygging og drift av et stort seismisk anlegg. I dag er NORSAR et uavhengig forskningsinstitutt med spesialfelt innen forskning, tjenester og programvareutvikling relatert til seismologi og fysikk. FFI er altså opphavet til dagens miljø på Kjeller, som også innbefatter institusjoner som Justervesenet (et direktorat for måleteknikk), Høgskolen i Akershus og UNIK (Universitetssenteret på Kjeller, tidligere Universitetsstudiene på Kjeller). De to siste sørger for rekruttering til forskningsmiljøet og bedrifter, og har til sammen rundt 3000 studenter.

STORE SELSKAPER Forskningsinstituttene på Kjeller driver alle med oppdrags­forskning og har alltid hatt nær kontakt med industrien. Bedriftsetableringer er derfor ikke noe nytt. Uavhengig av Campus Kjeller sprang flere store internasjonale selskaper ut av miljøet. Men lite skjedde i forhold til utviklingen av Kjeller-regionen som sådan. Hovedfokuset til instituttene var på egen forskning, og virksomheten var nasjonalt og internasjonalt rettet, ikke regionalt. ”Norges best bevarte hemmelighet,” ble det sagt om Kjeller. ”Masse uutnyttet potensial.” På begynnelsen av 90-tallet var tiden moden for å etablere en samlende Kjeller-­aktør. Det skulle formelt skje i 1995.


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

ATOM-RANDERS OG EINSTEIN: Den norske fysikeren Gunnar Randers stod blant annet bak utviklingen av atomreaktoren ved Institutt for atomenergi, der han var administrerende direktør fra 1948-68. Før det var han forskningssjef for fysikkavdelingen ved Forsvarets forskningsinstitutt, som ble etablert i 1946. Her er han på besøk hos Albert Einstein på hans sommersted på Long Island våren 1940. Foto: IFE

7


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

1992 – 1995

Et selskap blir til Stort potensial, men magert fellesskap, preger Kjeller-miljøet tidlig på 90-tallet. På hver sin kant driver instituttene med forskning i internasjonal toppklasse, men gjerdene mellom dem er høye. Så tar noen initiativ til et samarbeid. På et møte i Lillestrøm Rotary i februar 1992 blir en av utfordringene til Skedsmo kommune diskutert: Hvordan utnytte til det fulle den ressursen Kjeller-miljøet er? Til stede på møtet er blant andre ordfører i Skedsmo kommune, Andreas Hamnes, og direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Erik Klippenberg. - Klippenberg tok kontakt med meg kort tid etter møtet, og vi ble enig om å undersøke mulighetene for å få til et samarbeid mellom kommunen og miljøene på Kjeller. Vårt første initiativ var å invitere direktørene på alle instituttene til et møte, forteller Andreas Hamnes. Alle instituttene som holdt til på Kjeller på den tiden var med: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Televerkets forskningsinstitutt (TF), Institutt for energiteknikk (IFE), NILU Norsk institutt for luftforskning, Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK), NORSAR og Luftforsvarets forsyningskommando (LFK). I tillegg kom representanter for Akershus fylkeskommune.

Ulike interesser

8

Instituttlederne og kommunen ble enige om å prøve å få til et samarbeid, og det ble avholdt en rekke møter for å finne ut hvordan. Hva samarbeidet skulle bestå i var det også viktig å diskutere. Samarbeidspartnerne hadde svært ulike rammebetingelser, faglige interesser og forretningsmessige ambisjoner for hvordan felles aktiviteter skulle organiseres og innrettes. Kommunen og fylkeskommunen så på Kjeller-miljøet som et miljø med stort potensial for innovasjon og dermed for nærings­ utvikling. Greide man å styrke miljøet, gjøre det mer kjent og få


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Televerkets forskningsinstitutt hadde en egeninteresse i å utvikle et enda bredere samarbeid omkring forskningsbasert nyskaping Karl Klingsheim

til nyskaping, ville det være svært positivt for kommunene, ikke minst i form av nye arbeidsplasser. Flyttingen av hovedflyplassen til Gardermoen og styrking av kommunikasjonene til Lillestrøm ville ytterligere styrke attraksjonen ved Kjeller-miljøet. Instituttene på sin side, var ikke i hovedsak opptatt av at samarbeidet skulle føre til økt innovasjon og nyskaping. Den viktigste motivasjonen for dem var å bedre infrastrukturen på Kjeller (buss, skilting, veier og så videre) og få til en del fellesfunksjoner. Blant annet ønsket man et felles bygg. Det å innta en felles holdning til kommunen og deres reguleringsplaner, var også viktig. Flere av instituttene drev riktignok med anvendt forskning og utvikling i nært samarbeid med næringslivet nettopp med teknologiover­føring og nyskaping som formål, men disse bedriftene var i hovedsak lokalisert andre steder i (og utenfor) Norge. Potensialet for etablering av nye bedrifter lokalt på Kjeller ble antatt å være mindre.

Ikke behov for innovasjonshjelp Forsvarets forskningsinstitutt så ikke behovet for hjelp til kommersialisering og innovasjon. - Vi hadde allerede kontakter inn mot industrien og utviklet i første rekke produkter for Forsvaret. Men samarbeidsprosjektet trengte penger, så da FORNY-programmet kom, utviklet vi det i en retning som passet, sier Svein Rollvik, tidligere stabssjef i FFI og mangeårig styremedlem i Campus Kjeller.

Telenor på børs

DEN GANG DA: “Visjonen Campus Kjeller” ble lansert på en pressekonferanse i 1994. Her er en arkitekttegning av Kjeller-området hentet fra brosjyren som ble laget for anledningen.

For Televerkets forskningsinstitutt (TF) derimot gjorde endrede rammebetingelser det nødvendig å tenke nytt i forhold til kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Televerket var i ferd med å bli omdannet til Telenor, som skulle bli et kommersielt selskap på børs. - Forutsetningene vi jobbet under ville dermed bli endret, og TF hadde en egeninteresse i å utvikle et enda bredere samarbeid omkring forskningsbasert nyskaping, forteller Karl Klingsheim, som var direktør ved TF fra april 1992 til mai 1995. – Men grunntanken var også fundert i et samfunnsnyttig perspektiv. Instituttene hadde allerede lang tradisjon for å bidra til næringsutvikling i Norge. I lys av en forventet dreining av finansi­eringen av instituttene over mot mer kortsiktig nytteverdi, var det viktig å legge til rette for knoppskyting på nye samarbeidsarenaer.

9


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

10

AKSJESELSKAP ETABLERT: Campus Kjeller ble stiftet 8. februar 1995, og dette bildet er tatt omtrent da. Henning Qvale (til venstre) ble ansatt som administrerende direktør, mens ordfører i Skedsmo kommune, Andreas Hamnes (i midten), ledet det første styret. IFE-direktør Jon Olav Berg var et av seks styremedlemmer. Foto: Kay Stenshjemmet


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Forventning om at etablering av et fellesskap ville gi positive effekter både for hver enkelt aktør og for Kjeller-miljøet totalt, var sterk.

Gi oss 10 år De ulike hovedinteressene til tross. Forventning om at etablering av et fellesskap ville gi positive effekter både for hver enkelt aktør og for Kjeller-miljøet totalt, var sterk. Etter lang tids planlegging og med en fancy brosjyre i ermet, ble samarbeidsprosjektet lansert under navnet ”Visjonen Campus Kjeller” på en pressekonferanse i 1994. Tanken var at området skulle bli en campus med et yrende liv av studenter, forskere og næringslivsansatte – og med et felles senterbygg i midten. ”Er det realistisk å tro at dette bygget blir noe av?” ble Erik Klippenberg spurt om av Romerikes Blad på pressekonferansen. ”Gi oss 10 år,” svarte FFI-direktøren. Han bommet bare med fem.

Leder på heltid Henning Qvale, som var avdelingssjef på Institutt for energi­ teknikk, ble engasjert som prosjektleder, blant annet for å legge grunnlaget for en beslutning om hvorvidt Campus Kjeller skulle etableres som et selskap eller ikke. Omtrent samtidig startet Norges forskningsråd og Innovasjon Norge (den gang SND) opp FORNY-programmet. Programmet skulle bidra til økt kommersialisering av forskning ved å bevilge midler til aktører som jobbet med forsknings­ baserte forretningsideer rundt om i Norge. Kjeller-miljøet ble sett på som en viktig aktør i hoved­ stadsregionen og da opplegget for FORNY Østlandet skulle utarbeides, ville Forskningsrådet at Campus Kjeller skulle være ledende i prosjektet. - Dette arbeidet falt på meg, og Campus Kjeller fikk mye å si for utformingen av FORNY-programmet. Samtidig var nok etableringen av FORNY en vesentlig grunn til at Campus Kjeller AS ble etablert, påpeker Qvale. Campus Kjeller ble stiftet som eget aksjeselskap 8. februar 1995 med en konstituerende generalforsamling i TFs lokaler på Kjeller.

SLIK SÅ DET FØRSTE STYRET UT: Leder: Andreas Hamnes, Skedsmo kommune Styremedlemmer: Paal Berg (nestleder f.o.m. 23. oktober 1995) Inge Brørs, Akershus fylkeskommune Jan Ivar Botnan, Forsvarets forskningsinstitutt Jon Olav Berg, Institutt for energiteknikk Ivar Jardar Aasen, Universitetsstudiene på Kjeller Jan Einar Mobrenna, SattControl AS 11


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

1995-2002 1995-2002: xxxxx

Innovasjonsrollen

rendyrkes De første årene sliter Campus Kjeller med å finne rollen sin, men får likevel utført både kommersialiseringer og eiendomsutvikling. Ved tusenårsskiftet blir en ny kurs staket ut.

Det var mange hensyn å ta for administrerende direktør Henning Qvale i arbeidet med å utvikle det nystartede selskapet Campus Kjeller. Ulike eiere hadde ulike mål og ambisjoner for virksomheten. Den første tiden drev Campus Kjeller derfor med flere ting samtidig: Eiendomsutvikling: Campus Kjeller investerte i tomter i området rundt Scandpower-bygget i Gåsevikveien og fikk opp­ ført til sammen tre bygg. Tanken var at eiendomsdriften skulle generere midler til den øvrige driften i selskapet, noe den også gjorde og fortsatt gjør den dag i dag. Infrastruktur: Flere av forskningsinstituttene på Kjeller ønsket at Campus Kjeller skulle jobbe med å utvikle bedre infrastruktur i området. Særlig stod et eget senterbygg høyt på ønskelisten. Campus Kjeller jobbet mye med dette, og skisser forelå allerede i 1997. Å skaffe finansiering viste seg imidlertid å være vanskelig, og planene ble lagt på is. Kommersialisering av forskning: For flere av aktørene som var involvert i Campus Kjeller var arbeidet med å fange opp forskningsbaserte forretningsideer og bidra til videreutvikling av disse det mest sentrale i virksomheten. Ikke minst gjaldt dette selskapets viktigste finansieringskilde, Forskningsrådets FORNY-program.

Erfaringer fra Trondheim Campus Kjeller var sentral i utformingen av innholdet i FORNYprogrammet, med god hjelp fra Nils Otto Ørjasæter som Qvale leide inn som konsulent. Ørjasæter kom fra NTNU og kommersialiserings­miljøet i Trondheim, hvor han hadde jobbet i forløperen til Leiv Eiriksson Nyskaping AS. - Et av de viktigste grepene vi gjorde, var å lage et system som gjorde oss i stand til raskt å finne ut om en idé var dårlig, slik at man kunne legge den død før man hadde brukt for mye ressurser på den, sier Qvale. - Vi laget et kvalitetssikringssystem med ulike stoppunkter, der ideene hele tiden ble evaluert. Dette førte til at vi kunne dokumentere at vi brukte mindre penger per prosjekt enn de andre kommersialiseringsaktørene.

12


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

I 1999 begynte en prosess som skulle føre til etableringen av Kunnskapsbyen Lillestrøm og en ny og stødigere kurs for Campus Kjeller.

FORNYELSE: EU-prosjektet RITTS utredet Oslo og Akershus-regionens innovasjonsevne. Her ble det påpekt at Kjeller-miljøet trengte sterkere “motorer” og at det var behov for et fornyet Campus Kjeller med en indutstriell partner som kunne kapitalisere selskapet og ta nødvendig risiko. Foto: Shutterstock

Konsulentbruk Det var få ansatte og mange innleide konsulenter i Campus Kjeller under Qvales ledelse. Dette har flere vært kritiske til. Qvale på sin side mente at å leie inn konsulenter var den mest fornuftige måten å bruke midlene som stod til rådighet på. - Vi fikk større bredde i kompetansen, fordelt på flere hoder. Vi kunne trekke på dem etter behov. Hadde vi hatt mer penger, ville vi selvsagt heller ansatt all den kompetansen vi trengte.

Bygde nettverk Ifølge Odd M. Reitevold, programkoordinator for FORNY-program­ met i Forskningsrådet, skapte imidlertid de innleide konsulentene mye som også senere har kommet Campus Kjeller til gode. - Qvale leide inn strategikonsulenter som jobbet ut mot bedriftene i området. De bygde nettverk mot industrien og

næringslivet og oppnådde god kontakt. Siden har Campus Kjeller alltid jobbet tett opp mot industrien, noe som har gjort at selskapet i dag er blant de mest profesjonelle og suksessrike kommersialiseringsaktørene vi har her i landet, sier Reitevold. Rundt 40 selskaper ble etablert i løpet av de sju første årene til Campus Kjeller. Flere av dem lever i beste velgående, som for eksempel Opera Software, Kjeller Vindteknikk, Octaga og Light Structures.

Ny kurs Selskapsetableringer til tross - Campus Kjellers første år var krevende. Årsakene var lite midler og en tidkrevende prosess for finne riktig strategisk fokus i selskapet. I 1999 begynte en prosess som skulle føre til etableringen av Kunnskapsbyen Lillestrøm, Kunnskapsbyen Eiendom og en ny og stødigere kurs for Campus Kjeller.

13


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Rapporten påpekte dessuten at summen av forsknings­ miljøene på Kjeller ikke var større enn summen av hver enkelt enhet. Om Campus Kjeller, som ble omtalt som en ”forandrings­ agent”, het det at den utviklet seg positivt, men at selskapet arbeidet i liten skala og hovedsakelig var eiendomsorientert.

For lite miljø på Kjeller

Odd M. Reitevold. Foto: Forskningsrådet

I forbindelse med Skedsmo kommunes arbeid med en strategisk næringsplan, fikk Campus Kjeller ansvaret for å nedsette en prosjektgruppe som skulle utrede og skissere et konsept for videreutvikling av Kjeller-miljøet. Tore Olsen Pran, som da var ansatt i Campus Kjeller for å jobbe med regionutviklingsspørsmål, var prosjektleder, mens daværende leder i Høgskolestiftelsen, Øyvind Michelsen, var ansvarlig for prosjektet. Gruppen bestod ellers av representanter fra kommunen, fylkeskommunen, næringslivet, forsknings­ institusjonene, Høgskolen og Campus Kjeller.

Kritisk RITTS-rapport Som bakteppe hadde gruppen resultatene fra det nylig avsluttet EU-prosjektet RITTS (Regional Innovation Technology Transfer Systems and Infrastructures). RITTS-prosjektet hadde utredet Oslo og Akershus-regionens innovasjonsevne og -potensial, og i rapporten ble det påpekt at Kjeller-miljøet til tross for internasjonal anerkjennelse, spilte for liten rolle i lokal og regional næringsutviklingssammenheng.

14

Prosjektgruppen nedsatt av Campus Kjeller kom fram til mye av det samme og påpekte i sin rapport fra september 2000 at Kjeller-miljøet trolig ikke er godt nok rustet til å ta opp konkur­ ransen med stadig flere og sterkere kunnskapsmiljøer i Norge og i utlandet, som for eksempel IT-Fornebu, Kista, Nydalen og Øresund. Den største utfordringen ville, ifølge rapporten, være å skape en konkurransedyktig størrelse på miljøet. Prosjektgruppen foreslo en betydelig satsing og vekst i Kjeller-miljøet, blant annet ved å styrke Kjellers kompetanse­ profil og å få til en sterkere kobling mellom Kjeller og Lillestrøm by gjennom å profilere hele området som Kunnskapsbyen Lillestrøm

Flaskehals? Prosjektgruppen mente dessuten at det var behov for sterkere ”motorer” i miljøet. I rapporten heter det: ”Det er en erkjen­ nelse at dagens utviklingsaktører/forandringsagenter, Campus Kjeller og UNIK, ikke har økonomiske muskler nok til å være en drivkraft i Kjeller-miljøet,” og videre at ”dagens utgave av Campus Kjeller kan bli en ”flaskehals” for videre utvikling av Kjeller-miljøet i den størrelsesordenen vi nå snakker om.” Ifølge rapporten var det behov for et nytt selskap eller et fornyet Campus Kjeller, med en industriell- og forretnings­ messig partner som kunne kapitalisere selskapet og ta nødvendig risiko. Gruppen foreslo en fisjon med opprettelse av tre ”nye” selskaper/organisasjoner: 1. Kunnskapsbyen Lillestrøm – Kjeller Teknologipark Eiendom­ stuvikling (skulle bygge videre på Campus Kjeller Eiendom)


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Vi brukte rapporten til å få de sentrale aktørene til å bli med på omleggingen. Det gikk bra. Alle var enige i at grep måtte tas.

2. Kunnskapsbyen Lillestrøm – Kjeller Teknologipark Innovasjon (nye Campus Kjeller – skulle rendyrkes som innovasjonsaktør) 3. Kunnskapsbyen Lillestrøm (interesseorganisjon/infrastruktur – overbygning for de to andre selskapene)

Styret overbevises

Tore Olsen Pran. Foto: Husbanken

Alle i prosjektgruppen var enige i innstillingen, og prosessen med å overbevise Campus Kjellers styre begynte. Hovedgrepet skjedde på et strategiseminar på Refsnes Gods samme år som rapporten var ferdig. - Vi brukte rapporten til å få de sentrale aktørene til å bli med på omleggingen. Det gikk bra. Alle var enige i at grep måtte tas, sier Tore Olsen Pran, som i dag er assisterende regionsdirektør i Husbanken.

Campus Kjeller beholder navnet Den foreslått fisjonen ble vedtatt, og Kunnskapsbyen Lillestrøm ble etablert 13. desember 2000. Året etter, 9. september 2001, ble Kunnskapsbyen Eiendom AS etablert. Campus Kjeller på sin side, beholdt navnet sitt, men skulle nå konsentrere seg for fullt om innovasjon og forskn­ ingsbasert nyskaping. Allerede i 1998 hadde selskapet fått inn en profesjonell eier i så måte, nemlig SIVA, som gikk inn med åtte millioner kroner og ble selskapets største eier. Men det måtte ytterligere kapitalisering til for å bøte på de manglende økonomiske musklene. Dermed begynte planleggingen av en kapitalutvidelse. Med omstruktureringen var det duket for lederskifte i Campus Kjeller. Henning Qvale gikk av som administrerende direktør 31. desember 2002, mens Ivar Bergland var konstituert fra 4. februar. Eva Karal ble ansatt som ny leder 27. mai 2003.

15


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

2003

Finansielle

muskler

Med en kapitalutvidelse på 22 millioner kroner gikk Campus Kjeller fra å være lillebror i innovasjonslandskapet til å bli en betydningsfull aktør med finansielle muskler.

16

EMISJON: Administrerende direktør Eva Karal og daværende leder for inkubatoren ved Campus Kjeller, Pål Sætre, var svært godt fornøyd da kapitalutvidelsen var et faktum i 2003. Foto: Lisbeth Andersen/Romerikes Blad


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

2003 Tanken var at det nye samarbeidet mellom de opprinnelige eierne og Statoil skulle gi merverdi som alle de involverte partene kunne høste fra.

Det er en vesensforskjell mellom å drive innovasjon med og uten penger. Tidlig på 2000-tallet ble det bestemt at Campus Kjeller skulle rendyrkes som innovasjonsaktør. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å få til uten tilstrekkelig kapital. I 2003 ble en lenge planlagt kapitalutvidelse realisert. 22 millioner friske kroner ble tilført selskapet, åtte av dem fra Statoil. På Campus Kjeller kalte man emisjonen et paradigmeskifte. - Emisjonen gav Campus Kjeller finansielle muskler. Pengene som ble skutt inn, gav en langt bedre kontinuitet i innovasjonsarbeidet, og betød at man satt med midler til å gå inn i prosjekter på flere trinn i kommersialiseringsprosessen, også på eiersiden, sier styreleder i Campus Kjeller og assisterende direktør på Norsk institutt for luftforskning (NILU), Paal Berg. - Det betød også at Campus Kjeller kunne ha et lengre perspektiv på ting de jobbet med. Dermed hadde de også større mulighet til å oppfylle forventningene til eierne. Samtidig bidro Statoil med sin kompetanse til å profesjonalisere innovasjons­ arbeidet til Campus Kjeller

Bevisst satsing Kjeller-instituttene bidro med omtrent like mye penger som Statoil, mens SIVA gikk inn med fire millioner kroner. SIVA fortsatte dermed som den største eieren i Campus Kjeller. Akershus fylkeskommunes næringsfond stilte med en million kroner i kapitalutvidelsen Tanken var at det nye samarbeidet mellom de opprinnelige eierne og Statoil skulle gi merverdi som alle de involverte partene kunne høste fra. Direktør for industri og kommersialisering i Statoil i 2003, Martin Sigmundstad, som etter emisjonen gikk inn i Campus Kjellers styre, uttalte den gang at oljeselskapets inntreden i Campus Kjeller var et ledd i en bevisst satsing på utvalgte forsknings- og industrimiljøer.

Nøye planlagt Ved Campus Kjeller hadde man planlagt emisjonen lenge. Ifølge investor Widar Salbuvik, som kom inn i styret på vegne av SIVA i 1999, var det flere årsaker til at timingen var god for en emisjon. - Et grundig forarbeid gjorde at alt lå til rette. Funksjoner som var knyttet til infrastruktur og eiendomsutvikling hadde allerede blitt lagt til Kunnskapsbyen Lillestrøm og Kunnskaps­ byen Eiendom, og Campus Kjeller hadde funnet sin rolle som innovasjonsselskap og dermed fått frigjort mye energi. Samtidig var det naturlig for Statoil å være til stede på Kjeller. Selskapet var i utgangspunktet en stor kjøper av forskningen på instituttene på Kjeller, og var på det tidspunktet åpne for å investere i forsknings­basert innovasjon, sier Salbuvik.

Tilfreds Da kapitalutvidelsen var et faktum, uttrykte den nylig tiltrådte lederen for Campus Kjeller, Eva Karal, stor tilfredshet. Til pressen påpekte hun at forutsetningen for at Statoil satset såpass tungt, var at Kjeller-miljøet selv gikk inn med penger. At de gjorde det, viste en reell vilje i instituttene til å jobbe med nyskaping. - Med emisjonen markeres en klar erkjennelse og vilje til å jobbe mye bredere. Grunnforskning er fortsatt basisen, men nå skal resultatene følges hele veien fram til kommersiell drift. Og Campus Kjeller er verktøyet for å få dette til, uttalte Karal til Romerikes Blad. Campus Kjeller begynte fase to av sin virksomhet i 2003, konstaterer nåværende direktør i Campus Kjeller, Vidar Sannerhaugen. - Fram til da hadde vi først og fremst vært fødselshjelpere. Med den nye kapitalen ble det mulig å ha en helt annen kontinuitet i nyskapingsvirksomheten, avslutter han.

17


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

2006xxxxx – 2009

Pengene kommer Kjeller-miljøet er blitt kalt verdensmestre i potensial. Men for å realisere innovative, internasjonalt konkurransedyktige virksomheter, må man ha tidlig finansiering. I 2009 var fondet som skulle forløse nyskapingen i regionen et faktum.

Mens finanskrisen raste som verst i 2009, gikk Akershus fylkeskommune og Campus Kjeller sammen om å etablere Akershus Teknologifond, med en kapital på 65 millioner kroner. Ambisjonen var å skape nye vekstbedrifter med utgangspunkt i kunnskapsmiljøene på Kjeller, Fornebu og Ås. Dag Terje Rian, en av forvalterne av fondet, uttalte den gang til pressen: ”Timingen kunne ikke vært bedre. Innovasjon står sjelden så sterkt som i krisetider. Historisk sett har fond som blir startet under kriser svært god avkastning. Med utgangspunkt i de sterke kunnskaps­miljøene i Akershus har vi alle muligheter for å lykkes.” Men veien mot etableringen av det nye fondet skulle by både på oppturer og nedturer.

Ny struktur

18

Tilbake i 2006. Det er endringslyst på Campus Kjeller. Man har brukt lite av kapitalen som ble skutt inn i 2003 på etableringer av nye selskap. Tidlig i 2007 går Eva Karal av som leder. en av de ansatte - Vidar Sannerhaugen – tar over. Støttet av styret blir en ny organisasjonsplan tegnet. Tre avdelinger blir etablert: Kommersialisering som skal jobbe med idéfangst, Inkubasjon og forretningsutvikling som skal jobbe med utvikling av selskapene i de første leveårene, og Eierskap og investeringer som skal sørge for at det blir fylt på med venturekapital i selskapene. Jørgen André Nilsen leder Eierskap og investeringer, en avdeling som noen år senere munner ut i selskapet som forvalter Akershus Teknologifond. - Vi oppdaget raskt at det var en avstand mellom oss og venture­selskapene når vi skulle hente venturekapital til et prosjekt. De ønsket ofte mer en vi kunne gi, både i form av at selskapet skulle være mer modent, ha større potensial og mer penger i utgangs­punktet. Dette gapet måtte dekkes. Da kom de 20 millionene vi hadde stående på en bankkonto inn i bildet. Men vi så også at vi burde ha et eget fond på i alle fall 50 - kanskje 100 millioner kroner, forteller Nilsen.


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

AKERSHUS TEKNOLOGIFOND Skal skape nye vekstbedrifter med utgangspunkt i kunnskaps­­miljøene på Kjeller, Fornebu og Ås. Satsingsområdene er IKT, samfunnssikkerhet, energi/miljø og bioteknologi.

EIERFORDELING PER 22. MARS 2010: Campus Kjeller AS 41,07 % Akershus fylkeskommune 49,97% Bioparken AS 8,96 % ENDELIG FOND: Alle parter var fornøyd da Akershus Teknologifond ble en realitet. Fra venstre: Dag Terje Rian, Petter Bakke og Jørgen André Nilsen. Foto: Monica Tully

19


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

xxxxx

INVESTOR: Rune Rinnan, suksessinvestor og leder av TeleVenture, gikk inn som medforvalter av Akershus Teknologifond sommeren 2009. Foto: Anita T. Munch

Fond-thriller

20

5. mars 2009, og 2. april var Akershus Teknologifond et faktum. Planene for et eget fond begynte å ta form høsten 2007. Våren - Det føltes veldig, veldig bra, sier Nilsen. 2008 var markedet på topp. Campus Kjeller, med Nilsen i spissen, Styrket forvaltning hadde med stor interesse fulgt med på Forskningsparken i Oslo Suksessen i et fond er avhengig av hvor dyktige forvalterne er, som hadde etablert Springfondet året før. ifølge Nilsen. Da fondet ble etablert, ble også et management­ - Vi jobbet intenst for å få til etableringen av et eget fond. I selskap opprettet: Atech Managment. Dag Terje Rian, som kom utgangspunktet presset Forskningsparken på for at vi skulle gå fra SPT Group, og Jørgen André Nilsen, som dermed sluttet i sammen med dem om et nytt springfond, men vi tviholdt på at Campus Kjeller, skulle forvalte pengene gjennom vi ikke ville det. Vi ønsket et eget Springfond 2, med en modell dette selskapet. hvor Kistefos skulle eie 50 prosent og Campus Kjeller 50 prosent. - Det er lett å bruke penger. Det er vanskeligere den dagen Arbeidet med fondet kom helt fram til mål. Avtaler med du faktisk skal selge bedriften. Å gjøre disse transaksjonene, Kistefos ble signert våren 2008. Så kom sommerferien. posisjonere selskapet og sørge for at de er verdt så mye som mulig - Det begynner å ulme i markedet, forteller Nilsen. En i en fusjon, krever erfaring, finanskrise stod på trappene. påpeker Nilsen. - Noen hadde begynt å være Nilsen og Rian så at de måtte at de gode tidene var over, og Vi har hele tiden vært klare på at vi skal lage styrke forvaltningsteamet. Etter en at nå gjaldt det å holde på de et såkornfond uten politiske føringer. Det relativ kort datingperiode som­ pengene man hadde. Så kom eneste som gjelder, er hvilken idé og bedrift meren 2009, slo Atech Management telefonen. Beskjeden var at man har tro på kommersielt. seg sammen med Rune Sørum og Kistefos trakk seg. den kjente investoren Rune Rinnan, Gav ikke opp som leder TeleVenture. Det nye forvaltningsselskapet ble hetende Dermed stod Campus Kjeller på bar bakke igjen. TeleVenture Management VIII AS. - Vi hadde brukt et årsverk på arbeidet som nå falt i grus. - At Rinnan og Sørum kom inn, var en stor styrke for fondet, Heldigvis var vi alle enige om ikke å gi opp. mener Nilsen. Med syv fond og selskaper som Opplysningen 1881 Akershus fylkeskommune skulle vise seg å bli livbøyen for og Tandberg i porteføljen, hadde Rinnan og Sørum erfaringer som fondet. Fylkeskommunen hadde nemlig de siste årene eid var gull verdt for Akershus Teknologifond. Akershus fylkeskommunes næringsfond, med Petter Bakke Uten politiske føringer som forvalter av midlene. Bakke skulle imidlertid snart gå av Fondet har en levetid fram til 2016. Fram til da er oppgaven å få med pensjon, og dermed gikk fondet en utrygg framtid i møte. selskapene fondet har investert i til å vokse så mye som mulig. Dermed begynte planleggingen av en ny modell. Ideen var at Fondet er fremdeles i investeringsfasen. Akershus fylkeskommunes næringsfond skulle innlemmes i et - Vi har hele tiden vært klare på at vi skal lage et såkornfond helt nytt fond. Fylkeskommunen skulle bidra med 45 millioner uten politiske føringer. Det eneste som gjelder, er hvilken idé og kroner og Campus Kjeller med 20 millioner. Innstillinger bedrift man har tro på kommersielt. ble skrevet og komitébehandlet, og saken ble behandlet i Per første halvdel av 2010 hadde fondet 11 selskaper i fylkestinget. Det endelige vedtaket ble gjort på fylkestingmøtet


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Tilværelsen som investor er fylt med ekstrem risiko, genialitet, litt galskap og gode muligheter for fortjeneste.

Rune Rinnan

.

porteføljen. Åtte fra Campus Kjeller og tre fra Bioparken på Ås, som gikk inn som eiere i fondet i mars samme år. – Kriteriet for utvelgelsene var at selskapene hadde potensial for å bli store og lønnsomme bedrifter, og at de var i en fase hvor produktet var utviklet og det først og fremst stod på kapi­ tal, sier Nilsen. Innen 2016 er målet at fondet skal ha 15 prosent avkastning på de pengene som er skutt inn.

Må tenke større For Campus Kjeller betyr fondet at de får mer og tidligere kommersielle korrektiver, ifølge Nilsen. - Det er i vår interesse at de prosjektene som settes i gang nå er av den typen som er interessante for oss. Vi sitter med kapital og avgjør hvorvidt vi skal investere eller ei. Vår oppgave er å inspirere Campus til å tenke større. - Campus Kjeller er gode til å hente ut ideer, verdiøke dem og beskrive dem bedre. De er også flinke til å hente ut offentlige midler. Utfordringen er hvordan dette skal omsettes til bedrifter, og da helst bedrifter som blir som Opera.

Uslepen diamant For å styrke fondets muligheter til å investere videre i porte­ føljen og gjøre nyinvesteringer, har man bestemt å utvide fondet ved å hente inn inntil 200 millioner fra private investorer. Målet er å få det gjennomført før sommerferien 2010. Fondsforvalterne vil også i stadig større grad jobbe mot å få inn internasjonal kapital og internasjonale investorer i fondet. Det betyr at Campus Kjeller må bli bedre kjent for dem de der ute. - Kjeller er en uslepen diamant. Av forskningsmiljøene i Norge, er Kjeller det miljøet som har størst mulighet for å levere suksesshistorier, avslutter Nilsen.

SELSKAPER FONDET HAR INVESTERT I: Utspring fra Campus Kjeller: Lenco Systems AS OPAX AS Light Structures AS Hybrid Energy AS Odin Aero AS T-Rank AS Helix Technology AS Franatech AS Ustpring fra Bioparken på Ås: Genetic Analysis AS Hepmarin AS Clarity Water Treatment Systems AS

21


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

2010

Designer framtiden

på Kjeller

Mot slutten av 2009 inntar designgründerne Kadabra miljøet på Kjeller. Med det går Campus Kjeller inn i en ny epoke. Fra nå av skal designmetodikk komme til å spille en mye tydeligere rolle i innovasjonsprosessen.

22

Det snør, og det er få dager til jul i 2009. Snart skal Oslo gå inn i skritt å invitere med seg en kommersiell designpartner for å en av de mest snøkledde vintrene byen har sett på lenge. Inne i etablere et selskap med nettopp denne type kompetanse. varmen på møterommet hos designbyrået Kadabra på Grüner­ Designkompetanse = økt omsetning løkka i Oslo har Else Pran, Jan Fredrik Olsen, Jørgen Solstad Etableringen var et tegn i tiden, ifølge seniorrådgiver ved og Jan Walter Parr satt seg rundt møtebordet. De skal Campus Kjeller, Else Pran. signere kontrakt. Våren samme år hadde Norsk Designråd, i samarbeid I flere måneder har Pran og Olsen fra Campus Kjeller med Synovate, gjennomført en jobbet for å ro i havn en avtale med gründerne fra Kadabra om Tverrfaglig forståelse og samarbeid er dagens designundersøkelse. Under­ søkelsen, Design Diagnose, var etableringen av et flunkende og fremtidens innovasjonsoppskrift. en del av regjeringens satsing nytt selskap med tilholdssted på design og innovasjon (Design­ Campus Kjeller. drevet Innovasjonsprogram - DIP). Den slo fast en gang for Det nye selskapet får navnet Kadabra Kjeller AS, og alle effekten av å benytte designkompetanse i innovasjon, og at tilbyr skreddersydde designtjenester til forsknings- og verdiskaping i høyeste grad er målbar. teknologimiljøene på Kjeller. Målet er økt verdiskaping gjennom Resultatene viste blant annet at bedrifter som benytter designmetodikk tidlig i innovasjonsfasen. seg av designkompetanse har økt omsetning, økt konkurranse­ Med kontrakten går Campus Kjeller inn i historien som dyktighet, økt markedsandel, høyere utviklingstakt av nye det første innovasjonsselskapet i landet som har gått til det


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

DESIGNOFFENSIV: Else Pran, Jan Fredrik Olsen, Jørgen Solstad og Jan Walter Parr står bak etableringen av Kadabra Kjeller. Foto: Sverre Jarild

produkter og tjenester, og utvikling av helt nye markeder. Det var nettopp disse effektene Campus Kjeller ønsket å forsterke.

forskningsinstitutt og Campus Kjeller. Prosjektet var finansiert av Akershus fylkeskommune og Campus Kjeller. De positive ringvirkningene var så tydelige at samarbeidet er blitt videreført hvert år siden, også med flere institutter på Kjeller involvert. På det tidspunktet Kadabra Kjeller ble etablert var Campus Kjeller, HiAk og Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) så smått begynt å komme i havn med planene om en egen doktorgradstipendiat innefor temaet designmetodikk. Stipendiatstillingen ble en realitet i 2010.

KIPU-suksess Det hadde skjedd mye på designfronten på Kjeller de siste årene før etableringen av Kadabra Kjeller. Samarbeidet med Høgskolen i Akershus (HiAk ), og mastergradsstudiet deres innen produktdesign var sterkt. Allerede i 2005 ble pilotprosjektet KIPU startet, som et samarbeid mellom produktdesignlinjen ved HiAK, Forsvarets

Undervisning

Foto: Anita T. Munch

- Satsingen viser en veldig bra og veldig riktig utvikling. Tverr­ faglig forståelse og samarbeid er dagens og fremtidens innovasjonsoppskrift, sier dekan ved industridesignstudiet på HiAk, Petter Øyan. Selv bruker han ofte Campus Kjeller-produkter som case i undervisningen. - Kjeller-casene er svært interessante for undervisningen. De inneholder problemstillinger fra estetikk til ren teknologi. Studentene får et medansvar for at tingene de utvikler er bærekraftige. Det er viktig lærdom. Samtidig får gründerne bak verdifull kompetanse fra designstudentene, avslutter han.

23


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

CATSS/Lenco Systems AS:

Sikker makeover Noen ganger er det ikke nok å forske fram et produkt som virker, har et høyt markedspotensial og er unikt på verdensbasis. Det bør også ha utseende med seg. Kjeller 2004. I tre år har forskere ved Forsvarets forsknings­ institutt (FFI) arbeidet med å utvikle et unikt overvåknings­ system for giftige gasser, radioaktiv stråling og industrielle kjemikalier. Stoffer du helst ikke vil stifte nærmere bekjentskap med, men som norske soldater allerede hadde støtt på, blant annet under Kosovokrigen i form av utarmet uran. Nå er prototypen klar. Forskerne ved FFI, med prosjektleder Hans Christian Gran i spissen, har laget et system som både kan overvåke og varsle om farlig stråling og giftige utslipp, samtidig som det gir informasjon om hvordan trusselen sprer seg gjennom luften. Systemet får navnet CATSS - Chemical, Atomic and Toxic compound Surveillance System. CATSS har et stort markedspotensial. Problemet er bare at det har utseendet mot seg. Det er tilpasset forskerne – ikke framtidige brukere. CATSS trenger en makeover.

Heldig sammentreff Samtidig går to designstudenter ved Høgskolen i Akershus (HiAk) og grubler over hva de skal gjøre som sin avsluttende oppgave på bachelorstudiet. FFI på sin side har funnet ut at hvis de skal øke systemets kommersielle muligheter, må de ha større fokus på et design som gjør CATSS enkelt å bruke. De sender utfordringen over til produktdesignstudiet ved HiAk. - Vi grep muligheten med begge hender da den kom, sier tidligere student ved HiAk Halvor Krogstad Skrede.

Godt samarbeid

24

Enkelt, trygt og robust var nøkkelord da Skrede satte i gang arbeidet sammen med medstudent Christian Karlsson. Det var mange kravspesifikasjoner som skulle tilfredsstilles. - Det var viktig at systemet skulle kunne brukes i svært stressede situasjoner. Intuitiv forståelse var derfor avgjørende.

Apparatet skulle dessuten være lett å frakte, sette opp og legge sammen igjen. Etter et halvt år var CATSS blitt mer formfin, funksjonell og brukervennlig. Skrede mener at et utmerket samarbeid mellom designere, forskere, Campus Kjeller – og ikke minst Prototypverkstedet på FFI – har gjort CATSS til en suksess.

Lenco Systems kommer inn - CATSS ble utviklet med tanke på Forsvarets behov. Men vi så raskt at det var på det sivile markedet salget virkelig kunne ta av. Ikke minst internasjonalt, sier Vidar Sannerhaugen ved Campus Kjeller. Campus Kjeller var tidlig inne med tanke på markeds­ føring og kommersialisering av CATSS. I 2008 ble selskapet Lenco Systems etablert for å håndtere salget og videre­ utviklingen. CATSS fikk nå navnet SPX CATSS, og ble integrert i et større kommunikasjonsnettverk. Siden har Lenco Systems inngått flere store kontrakter med Forsvaret. - Vår visjon er å levere den absolutt beste integrasjonsog visualiseringsprogramvaren i sitt slag både for forsvaret, offentlig og privat sektor. Vi samarbeider tett med FFI og NILU for å optimalisere produktet, sier daglig leder Nicolay Moulin.

Fikk priser Skrede og Karlsson mottok merket for god design for CATSS i 2007. Senere samme år mottok de den anerkjente internasjonale prisen Red Dot Design Awards. Prisen er som designernes Oscar å regne. - CATSS viser at design er mer enn bare utseende. God funksjonalitet, gir også god estetikk, avslutter Krogstad Skrede.


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

LENCO SYSTEMS AS Selskapet ble opprettet i 2007 for å håndtere salget og videreutviklingen av CATSS. Visjonen deres er å levere den beste integrasjons- og visualiseringsprogramvaren i sitt slag, både til Forsvaret, offentlig og privat sektor. Etter CATSS har Lenco Systems ingått flere store kontrakter, blant annet med Forsvaret. www.lencosystems.com

25


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Opera Software ASA:

Historien om en suksess De begynte med 50 000 kroner i aksjekapital og idé om å lage en nettleser som var minst like god som de som allerede fantes der ute. Målet var å klare seg. 16 år senere har de 100 millioner brukere og økonomisk vekst hvert år. Flashback til 1994. Telenor heter fremdeles Televerket, og har Mål om å klare seg Tanken på at man kunne stille opp mot konkurrenter som Mosaic og tilholdssted på Kjeller. Det er knappe fem år siden Tim BernersNetscape var urealistisk. Og hvor viktig kom egentlig internett til å Lee utviklet World Wide Web-tjenesten ved CERN. Et år er bli? Få trodde ideen var bærekraftig. Med unntak av to nøkkel­ gått siden den ble gjort offentlig tilgjengelig på internett. Den personer: Jon von Tetzchner og nå avdøde Geir Ivarsøy. gjeldende grafiske webleseren heter Mosaic. Netscape Navigator Televerket ville altså ikke satse på teknologien, men Tetzchner er i ferd med å bli lansert. og Ivarsøy fikk lov til å ta den med seg og starte opp for seg selv. På Televerkets forskningsinstitutt (TF) på Kjeller sitter - Vi var unge, hadde ikke noe å tape og klarte å spa opp 50 000 hovedfagsstudenten Jon von Tetzchner. Sammen med en liten i aksjekapital. Vi ville se hvor det ledet – målet var å klare seg, gruppe fra TF, blant dem Geir Ivarsøy, diskuterer han ideen om å forteller Jon von Tetzchner. utvikle en egen nettleser, men Det hører med til historien mange er skeptiske. Sommeren It’s a rare entrepreneur who tackles at Mosaic stillferdig avgikk med 1994 har de allikevel en proto­ døden året etter. Mens den en gang type. Opera ser dagens lys. Microsoft Corp. head-on and lives to tell skeptiske Wium Lie nå er Operas the tale. That’s doubly unlikely when his IT-eventyr teknologidirektør. product is a Web browser. Slik starter Norges kanskje - Det hender vi minner han på Newsweek om Opera i 2004 største IT-innovasjonseventyr. det, smiler Tetzchner. I dag har Opera over 100 mil­ Fikk etableringsstøtte lioner brukere, og er blant verdens fem mest populære nettlesere. I norsk IT-historie starter det meste på Kjeller, og ifølge Tetzchner Per 2010 er Opera den lengstlevende nettleseren i verden. var Televerkets forskningsinstitutt stedet å være tidlig på Men veien mot webherredømme skulle vise seg kronglete. 90-tallet. Det var der alt skjedde. Tilbake i 1994 var den opprinnelige forskningsgruppen delt i Campus Kjeller ble også etablert på denne tiden. Fra synspunktene om å utvikle nettleseren. Blant skeptikerne var dem fikk gründerne økonomisk støtte og hjelp til etableringen i Håkon Wium Lie. Han mente at å ta opp kampen mot Mosaic var startfasen. døden for Opera. - Det var viktig. Vi var bare to, og det var nyttig å ha noen Etter mye diskusjon samlet fire fra gruppen seg om ideen å sparre med. Det gav oss også ro til å konsentrere oss om og la planene fram for Televerket. Seks måneder senere kom teknologien, sier Tetzchner. svaret: Et klart nei!

26


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Han mener det er stort behov for økt nyskaping i Norge, og at forholdene bør legges bedre til rette for dette.

Økonomisk vekst Opera Software har sett en årlig økonomisk vekst siden oppstart. I 2004 ble de børsnotert. Siden de skilte lag med Televerket, med versjon 1.0 har nye versjoner kommet på løpende bånd for mobiltelefoner (Opera Mini) og håndholdte enheter (Opera Mobile). Selskapet har kunder som Motorola, Samsung, Sony Ericsson, HTC, Nokia, Sony, Philips og Nintendo. Den største likheten mellom dagens Opera-versjoner og de første versjonene er at selskapet fortsatt er opptatt av å levere noe som fungerer godt på de fleste plattformer. Det har en naturlig forklaring, ifølge Tetzchner. – Bare en femtedel av verdens befolkning har tilgang på nett og selv om stadig flere kommer til å bruke nettet, kommer de ikke nødvendigvis til å gjøre det fra en PC. Mobil vil bli like viktig for nettsurfing som PC. Opera kommer til å være der når det skjer.

OPERA SOFTWARE ASA Ble startet i 1995 på Kjeller av Geir Ivarsøy og Jon Stephenson von Tetzchner. Selskapet ble børsnotert i 2004. Opera har i dag 520 ansatte i USA, Sverige, Kina, Japan, Sør-Korea, India, Polen, Tsjekkia, Taiwan i tillegg til Norge. www.opera.com

Per januar, 2010: 50 millioner unike månedlige brukere surfer på Opera Mini, via mobilen. Nesten 44 millioner brukere surfer på nettet med PC-produktet. I tillegg kom­ mer millioner av Opera-brukere på Nintendo Wii, Nintendo DS og andre plattformer. Lars Boilesen ble ny toppsjef, da gründer Jon von Tetzchner gikk over i rollen som strategisk rådgiver i 2010. www.opera.com SUPERGRÜNDER: Jon von Tetzcnner like før han gikk av som direktør i Opera. Han ble erstattet av Lars Boilesen. Foto: Sverre Jarild.

27


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Light Structures AS:

Et lyst øyeblikk Da de forlot Forsvarets forskningsinstitutt for å bli gründere, var det med klump i halsen og sommer­fugler i magen. I dag driver de to forskerne eget selskap og selger overvåknings­ systemer til skip over hele verden.

28

VINNERTEAM: Karianne Pran og Geir Sagvolden har sørget for at forskningen deres har fått verdensomspennende utbredelse. Foto: Christian Tandberg, FFI.


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

De har to valg. De kan gi fra seg teknologien til et eksisterende firma. Eller ta den med seg og starte sin egen bedrift. Skal de ta skrittet?

Det er år 2000 og sivilingeniør i fysikk Karianne Pran og dr. philos Geir Sagvolden stortrives som forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. De jobber med fiberoptiske sensorer, og forsøker å måle belastningen på Sjøforsvarets nybygde missiltorpedobåter i Skjold-klassen. Teknologien de jobber med er aldri brukt på skip for dette formålet, og det er slett ikke sikkert de vil få det til. Men det gjør de! Målingene viser seg å være en kjempesuksess.

Etablererseminar Høsten 2000 arrangerer Campus Kjeller seminar på FFI, og kommer i kontakt med de to forskerne. Teknologien er svært interessant for kommersialisering, mener Campus Kjellers folk. Sjøforsvaret og FFI er enige. De ønsker at teknologien skal bli tilgjengelig på vanlige kommersielle vilkår. Pran og Sagvolden er usikre. De har to valg. De kan gi fra seg teknologien til et eksisterende firma. Eller ta den med seg og starte sin egen bedrift. Skal de ta skrittet? Campus Kjeller jobber hardt med å overbevise de to forskerne, og drar dem inn i en prosess der forretningsplaner utvikles og markedsundersøkelser utføres. Det ser lovende ut, og sent i 2001 er bedriften Light Structures etablert. Forskerne får to års permisjon fra FFI og kaster seg ut i det.

Egne lokaler på Sinsen I 2004 vokste selskapet ut av kontorene sine hos Campus Kjeller og flyttet inn i egne lokaler på Sinsen i Oslo. Slik fikk de også produksjonslokaler for sensorsystemet sitt. Akkurat nå styrer Geir Sagvolden skuta, mens Pran er i fødselspermisjon. Siden oppstarten har de vekslet på rollene som administrerende direktør og forsknings­sjef. Og resultatene har ikke latt vente på seg. Foruten avtalen om å selge overvåknings­systemet sitt til Sjøforsvaret, fikk de raskt kontrakter med skipsverftet Mitsubishi i Japan og med Hyundai, Samsung og Daewoo i Sør-Korea. En milepæl var det også da bedriften vant en kjempekontrakt om leveranse til gasstankere som skulle frakte gass fra Qatar.

Den ble underskrevet i 2005, rett etter at Statoil bestilte systemet til båtene som skulle frakte gass fra Snøhvit.

Måler isbelastninger Light Structures ser stadig etter nye anvendelsesområder for teknologien sin. – Rundt en tredel av tiden går med til forskning, forteller direktøren. Han er svært fornøyd med at forsknings­ resultatene nå får verdensomspennende utbredelse. Sammen med Det Norske Veritas har de, for eksempel, utviklet en sensor som kan måle skvalpetrykk innvendig i tanker med flytende gass, og et system for å måle isbelastninger på fartøy og installasjoner som opererer i arktiske strøk. Et EU-prosjekt som skal sikre gamle bygg og konstruksjoner mot belastningsskader, og et prosjekt ved Rikshospitalet hvor man måler belastning på beinstruktur hos mennesker med proteser, har også Light Structures med på laget.

Nye markeder

Light Structures har dessuten begynt å levere til offshorekonstruksjoner, og ser nå på infrastruktur i Norge: broer, demninger, kraftoverføringskonstruksjoner, installasjoner knyttet til vindenergi og store haller som blir dekket av snø om vinteren. Interessen for å sikre store investeringer mot følgeskader av belastninger, er stor. - Vi har hatt sterk vekst fra starten av og fram til 2007, da det flatet litt ut med finanskrisen. Nå ser vi ingen grunn til at vi ikke skal kunne vokse videre, sier Sagvolden.

LIGHT STRUCTURES AS Leverer overvåkningssystemer som måler og overvåker materialtretthet i for eksempel skipsskrog. Selskapet ble etablert i 2001 og hadde sitt hittil beste år i 2007 med en omsetning på 11 millioner kroner. I 2008 ble selskapet tildelt NHOs Nyskapingspris i Oslo og Akershus. De har i dag åtte ansatte. www.lightstructures.no

29


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

xxxxx

30

RENSER VERDENS BALLASTVANN: Gründer Stein Foss og forskningsdirektør Aage Bjørn Andersen i OceanSaver. Foto: Sverre Jarild


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

OceanSaver AS:

Nytt norsk industrieventyr

under oppseiling Etter mange år med teknologiutvikling og markedsføring har OceanSaver AS dratt i land sin første storkontrakt. – Markedet for teknologien vår er eksplosivt, sier gründer Stein Foss. Målet er ordrer for 500 millioner kroner i 2010. Et rensesystem for ballastvann på store skip spiller hovedrollen i det som ser ut til å kunne bli et nytt norsk industrieventyr. Selskapet OceanSaver, med gründer Stein Foss i spissen, inngikk i februar 2010 en kontrakt til en verdi av 50 millioner kroner med en av verdens største skipsbyggere, nemlig sørkoreanske Hyundai. Og nye storkontrakter er klare for signering. - Vi har brukt nærmere 150 millioner kroner på teknologi­ utvikling og jobbet beinhardt med markedsføring i årevis. Med Hyundai-kontrakten fikk vi endelig vårt kommersielle gjennom­ brudd, sier Foss fornøyd.

På alle nye skip Ballastvann utgjør en alvorlig miljøtrussel. Når ballastvann som fraktes over de store verdenshavene tankes ett sted og slippes ut i en helt annen verdensdel, trues havmiljøet av fremmede organismer og dyrearter. En global konvensjon om rensing av ballastvann ble derfor innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) i 2004. Konvensjonen påbyr alle nye skip å ha godkjente systemer for rensing av ballastvann. Det er strenge krav til rensesystemene. Norske OceanSaver er et av de første selskapene i verden med sertifisert teknologi som oppfyller disse kravene. I tillegg er renseteknologien deres en av svært få renseteknologier i verden med godkjenning for tankskip.

Eksplosivt marked OceanSaver har dermed en stor fordel på verdensmarkedet som, ifølge Foss, samlet utgjør omlag 200 milliarder kroner det neste tiåret. - Markedet er ufattelig stort. Nå gjelder det bare å fortsette å reise rundt med teknologien vår og å dra i land kontrakter, sier han.

Dreper med nitrogen OceanSavers teknologi er et rensesystem i flere trinn. Først pumpes vannet gjennom et filter slik at de største partiklene kan fjernes. Deretter går vannet gjennom to egenutviklede enheter hvor det først utsettes for intens kavitasjon som skaper store trykkdifferenser slik at organismenes cellemembraner rives i stykker – og deretter tilsettes en desinfiserende væske i små mengder som lages av sjøvannet. Tilslutt overmettes vannet med nitrogen slik at oksygenet organismene trenger for å overleve, fjernes. Nitrogenen reduserer også rustdannelser i ballasttankene, slik at skipenes levetid øker og vedlikeholdskostnadene reduseres betraktelig. En god deal for rederne, med andre ord.

Største enkeltprosjekt Campus Kjeller bidro til etableringen av OceanSaver i 2003 sammen med Kongsberg Innovasjon. Andre sentrale bidragsytere og investorer er: Fednav Limited, Leif Höegh & Co, Statoil Venture, Storebrand, Sumitomo Corporation og Innovasjon Norge. OceanSaver er i dag Campus Kjellers største enkeltprosjekt.

OCEANSAVER AS Har utviklet renseteknologi for ballastvann. Selskapet ble etablert i 2004, og fikk sitt kommersielle gjennombrudd i 2010 med en kontrakt på 50 millioner kroner med sørkoreanske Hyundai, verdens største skipsbygger. www.oceansaver.com

31


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Augmented Reality Laboratory Norway AS:

VIRKELIGHETSFORSTERKEREN Foto: ar-lab

Augmented reality-teknologi blander virtuelle modeller og den fysiske virkeligheten, og skaper et sammensatt bilde på stedet hvor observatøren befinner seg. Byplanlegging vil aldri bli det samme igjen. Tenk deg at det planlegges en vindmøllepark i et uberørt landskap eller at noen argumenterer hardt for å bygge et nytt museumsbygg rett ved Operaen i Oslo. Hadde det ikke vært greit å kunne ta på seg et par briller, eller via mobiltelefonen vandre rundt i det aktuelle området og sett en fullskala, tre­ dimensjonal modell av bygget eller møllene? Dette er nå mulig takket være teknologi utviklet ved Institutt for energiteknikk (IFE), og kommersialisert og markedsført gjennom selskapet ar-lab (Augmented Reality Laboratory Norway). Såkalt augmented reality-teknologi blander virtuelle modeller og den fysiske virkeligheten, og genererer et sammensatt bilde på stedet hvor observatøren befinner seg.

VERKTØY FOR BESLUTNINGSTAKERE

32

- Utvidet virkelighetsteknologi vil gi både byplanleggere, politikere og beslutningstakere et kraftig verktøy for å visual­ isere fullskala modeller av planlagte bygningsstrukturer som hele bydeler, vindmølleparker eller andre store installasjoner

på det rette geografiske stedet, og i rett perspektiv, allerede før bygningsarbeidet har startet. Derfor er det også et viktig verktøy i beslutningsprosessen, forteller daglig leder i ar-lab, Lars Inge Solhaug. For dette formålet utviklet ar-lab en ”AR-kikkert”, og testet den ut i samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta i Oslo.

KONSEPTER FOR FORSVARET Det internasjonale potensialet er stort. – I storbyer som Shanghai og Tokyo hvor det er ekstremt trangt om plassen, vil dette systemet være til stor hjelp for videre utvikling og planlegging av byene. ar-lab ble etablert i samarbeid med Campus Kjeller i november 2007. I 2008 underskrev selskapet en samarbeidskontrakt med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om utvikling og testing av utvidet virkelighetsteknologi på Forsvarets kjøretøy. Planen er nå å utvikle enda flere konsepter for anvendelser for Forsvaret. www.ar-lab.no


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

EIFAir AS: OPAX AS:

Investerer i sikkerhet Etter terrorangrepet i New York 11. september 2001, ble markedet for avanserte sikkerhetssystemer og kameraovervåking viet stor oppmerksomhet. I 2005 kom firmaet OPAX på banen med et system som automatisk analyserer video fra overvåknings­ kameraer. Siden den gang har de vært pionerer i det raskt voksende markedet for intelligent videoovervåkning. - Det dreier seg om en intelligent software som kan installeres i overvåkningskameraer, og varsle brukeren dersom uønskede objekter kommer inn i objektets synsfelt. Systemet er svært pålitelig, og rasjonaliserer sikkerhetsovervåkingen betydelig. I teorien behøves personer kun til å reagere på alarmer fra systemet, forteller administrerende direktør i OPAX, Matts Lilja. - Intelligent videoovervåkning vil være en nøkkelteknologi for sikring av kritisk energi-infrastruktur i fremtiden. Produktet vårt har hele verden som marked, sier han.

INTERNASJONALE PARTNERE Allerede i 2006 investerte StatoilHydro Venture AS første gang i OPAX. I 2008 kom Saab Ventures på banen, og bidro til å finansiere neste fase av OPAX’ kommersielle og teknologiske reise. Firmaet har avtaler med flere internasjonale partnere og produktet er allerede i bruk i både inn og utland. Nærmest ligger IFE som er i gang med å installere OPAX for sikring av deres reaktor. I Sverige benyttes OPAX til sikring av transformatorstasjoner for Vattenfall, og Malmö kommune sikrer kommunale bygninger og skoler. I Danmark har Carlsberg tatt i bruk OPAX for å sikre industrianlegget sitt og i Belgia benyttes OPAX av det belgiske politiet i forbindelse med spaning. OPAX teknologi sprang ut fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og ble kommersialisert av Campus Kjeller AS. I 2009 vant OPAX Detektor International Award for “Best CCTV Product”. www.opax.no

Beregner skader på naturen Hvilke konsekvenser har industriutslipp på naturen? Og hvordan finne kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger som kan begrense forurensing? Nå er et verktøy for å beregne konsekvensene av industriell virksomhet på naturen kommet på markedet. Verktøyet bærer navnet EIFAir, Environmental Impact Factor Air og er utviklet i tett samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statoil. I 2006 ble EIFAir AS stiftet. To år senere var verktøyet klart for lansering med Campus Kjeller som kommersialiseringspartner.

MILJØVENNLIGE LØSNINGER - Med EIFAir kan oljeselskaper, rederier og fastlandsindustri simulere ulike scenarier der det slippes ut forurensning til luft. EIFAir foretar beregninger ved hjelp av modeller, og finner raskt frem til de mest miljøvennlige og kostnadseffektive løsningene, forteller daglig leder Petter Dramstad. I første omgang er det oljeindustrien som er aktuelle kjøpere av løsningen, i tillegg til fastlandsindustrien og rederier. Per første kvartal 2010 foregår det samtaler med myndigheter, potensielle kunder og partnere i Russland, Canada og Storbritannia. - Samtidig er det tusenvis av bedrifter i USA som har rapporteringsplikt på hva de slipper ut i luften. Det samme gjelder i EU. I Kina bygges det et nytt kullkraftverk hver uke. Det sier litt om potensialet, sier Dramstad. Han legger til at ambisjonen er å utvikle verktøyet til å kunne si noe om risiko for helseeffekter på mennesker også. www.eifair.no

33


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

xxxxx

Kjeller Vindteknikk AS:

Vind i seilene Mot slutten av 2009 ble vind­ressursene i hele Norge kartlagt for første gang. Bak nyskapingen stod Kjeller Vindteknikk. På oppdrag fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat utarbeidet nylig Kjeller Vindteknikk et komplett vindkart som omfattet ressursene både til lands og til havs. - Vi er selvsagt mektig stolte av å kunne presentere det første komplette nasjonale vindkartet, sier rådgiver Øyvind Byrkjedal i Kjeller Vindteknikk. - Vindkartet ble fremstilt ved hjelp av en «stateof-the-art» meteorologisk modell, og kunne blant annet vise at havområdene utenfor Rogaland og deler av Finnmark har spesielt gode vindressurser for vindkraftutbygging. Ifølge vindkartet var også skogområder på Østlandet godt egnet for vindkraft­ utvikling, forteller han.

VINDEKSPERTER Kjeller Vindteknikk ble opprettet i 1998, med bistand fra Campus Kjeller. De er eksperter på vindmåling og rådgivning i vind og vindkraft. I dag betegnes selska-

STORE KUNDER På kundelista står de fleste større energiselskaper i Norge: blant andre Statoil, Statkraft, Statnett, NordTrøndelag Elektrisitetsverk, Nord-Norsk Vindkraft og Lyse Energi, blant andre. Kjeller Vindteknikk er også involvert i et EUprosjekt som skal kartlegge havvindene i Nordsjøen, Irskesjøen og Østersjøen. Prosjektet skal bidra til at vindkraftprosjekter til havs blir mer lønnsomme. I 2009 mottok Kjeller Vindteknikk NHOs nyskapingspris, og ble kåret til Årets Romeriksbedrift i Nordea Romerikes årlige kåring. www.vindteknikk.no

Foto: Shutterstock

34

pet som Norges ledende selskap innenfor vindmåling og analyse. Bedriften har omfattende engasjement i tverrfaglige og internasjonale forsknings- og utviklingsbaserte aktiviteter. De har økende salg utenfor Norge og har hatt en dobling av antall ansatte.


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Et hus for kunnskap 24. september 2010 var det duket for feiring på Kjeller. Da ble Kunnskapsbyens Hus erklært åpnet – etter 15 års planlegging. Kunnskapsbyens Hus med sine 8600 kvm har gitt rom til både medlemsbedrifter i Kunnskapsbyen Lillestrøm, eksterne leietakere og et treningssenter. I første rekke dreier det seg om kontorarealer, men et konferansesenter med utleie av møterom og auditorier til medlemsbedriftene og utenforstående, har også fått plass i bygget. Kantine/restaurant og pub i 1. etg. skal bidra til å styrke den sosiale profilen i Kjeller-området. - Vi er svært fornøyde med de nye lokalene våre, sier Vidar Sannerhaugen. Campus Kjeller flyttet inn i toppetasjen i bygget allerede dagen etter åpningen og selskapet har fått god plass. - Vi har leid et stort lokale blant annet for å ha mulighet til å knytte større deler av nettverket vårt til oss ved å tilby dem å leie kontorlokaler. Vi har også planer om å opprette er senter for innovasjon, hvor vi tilbyr gründere og personer med ideer å sitte her. Det store felleslokalet vil vi også bruke til å skape møteplasser, sier Sannerhaugen.

I kjerneområdet

Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Tanken på et samlende hus ble lansert allerede for 15 år siden, men å samle de lokale kreftene til et felles løft og få potensielle leietakere til å forplikte seg finansielt, har tatt tid. Skedsmo kommune var under hele prosessen positive til tiltaket. Tre tomtealternativer ble vurdert for bygget som er oppført av Lund + Slaatto Arkitekter AS. Man endte opp med å bygge midt i kjerneområdet på Kjeller, i umiddelbar nærhet til Institutt for energiteknikk, Forsvarets forskningsinstitutt og Høgskolen i Akershus. Adressen til huset er Gunnar Randers vei 24. – Vi ser for oss at dette er en del av en større satsing, som det første bygget i en forhåpentligvis videre utbygging. Det er en umiddelbar sterk oppgradering av området, og vi føler at vi har gitt et brukbart utgangspunkt med dette bygget, sa arkitekt Christian Celius Bjørvik hos Lund + Slaatto da bygget stod ferdig. www.kunnskapsbyen.no

35


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Samarbeidspartnerne gratulerer

Campus Kjeller har en rekke eiere og samarbeidspartnere. Her forteller de hva de synes om selskapets innsats så langt og om hvor veien bør gå videre.

SKAPER Maksimal innovasjon

Harald Kjelstad, administrerende direktør, SIVA

36

Foto: Sverre Jarild

Foto: SIVA

Campus Kjeller har gjort en meget god jobb i forhold til det som er SIVAs målsetning, nemlig å få maksimal innovasjon ut av kunnskapsmiljøer. Jeg vil berømme dagens ledelse for å ha greid å bygge opp et godt synlig miljø med tillit hos de store forsknings­ instituttene. Campus Kjeller har etablert en rekke bedrifter og har dessuten fått på plass Akershus Teknologifond, noe som er svært viktig for å kunne bringe bedriftene videre. Utfordringen framover blir å bygge nettverk til industrien i resten av Norge, og ikke minst internasjonalt. Det vil være avgjørende for at Campus Kjeller også skal lykkes de neste 15 årene. Jeg tror helt sikkert at de klarer det. I tillegg må det satses på utdannelse og rekruttering på Kjeller, og også her må man tenke internasjonalt. Campus Kjeller er en viktig node i det norske innovasjons­ miljøet. SIVA gratulerer så mye med 15-årsjubileet.

DE Mest profesjonellE

­ Campus Kjeller var en markant aktør allerede før FORNY-programmet ble utviklet, og siden har selskapet utviklet sin kommersialiserings­ kompetanse meget bra. Mens flere av forsknings­ parkene har rettet seg mot eiendomsforvaltning, har Cam­ pus Kjeller blitt en innovasjons­ aktør. Selskapet står sterkt mellom forskning og marked. Campus Kjeller er målrettet og klarer å realisere sine mål. For 2008 kom Campus Kjeller ut som den beste blant kommersialiseringsaktørene i FORNY-systemet. De hadde gjennomført flest kommersialiseringer og hadde også tiltrukket seg mest ekstern kapital til selskapene. For 2010 kom Campus Kjeller ut med flest innvilgede verifiserings­prosjekter. De universitets- og sykehustilknyttede kommersialiseringsaktørene har vært best på dette, men nå har Campus Kjeller altså tatt dem igjen. Årsaken til at Campus Kjeller gjør det så bra i FORNYsammenheng, er blant annet at de representerer et veldig interessant forskningsmiljø på Kjeller, samtidig som de ser mot andre store miljøer, som forskningsmiljøet på Ås, som de nylig har inngått en samarbeidsavtale med. Campus Kjeller har dessuten fått på plass en organisasjon som skaper tillit i forskningsmiljøene. Dette kombinert med at de har utviklet finansielle muskler med etableringen av Akershus Teknologifond, gjør Campus Kjeller til en av de mest profesjonelle kommersialiseringsaktørene her til lands. FORNY gratulerer med 15-årsjubileet. Odd M. Reitevold, programkoordinator, Forskningsrådets FORNY-program


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

GIR Driv til miljøet

EN Viktig støttespiller Foto: NORSAR

Foto: Sverre Jarild

Fylkeskommunens nærings­ politikk er i stor grad rettet inn mot kunnskapsmiljøene i fylket og den betydning de har for innovasjon og utvikling i regionen. Campus Kjellers rolle som kommersialiserings­ aktør og deltaker i regionale prosesser er viktig for at fylkeskommunen skal nå sine mål. En særlig styrke ved Campus Kjeller er at selskapet har god forankring og stor tillit i instituttene. Jeg ønsker Campus Kjeller til lykke med jubileet, og håper de fortsetter i det sporet de er inne i nå - det gir driv til hele Kjeller-miljøet! Helga Riise, fylkesdirektør, Akershus fylkeskommune

Ivaretar felles interesser Foto: Christian Tandberg, FFI

John-Mikal Størdal, stabssjef, Forsvarets forskningsinstitutt

Anders Dahle, administrerende direktør, NORSAR

Vekker utviklingstanken Campus Kjeller har hatt en imponerende rolle som innovasjons­aktør og inkubator, sett i nasjonal sammenheng. De framstår med profesjonalitet og faglig tyngde på sitt område. Et viktig moment er at Campus Kjeller vekker utviklingstanken i kompetanse­ miljøene på Kjeller og bringer forskning nærmere anvendelse.

Foto: Justervesenet

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utvikler teknologi for Forsvaret og bidrar i hovedsak til ny­skaping og innovasjon i etablert nasjonal forsvarsindustri. I blant har vi imidlertid avleggere av arbeidet som også har sivil interesse. Da har vi god støtte fra Campus Kjeller i kommersialiserings­ arbeidet. Et eksempel på dette er overføringen av skrogov­ ervåkningsteknologien til selskapet Light Structures AS, som Campus Kjeller bidro til å etablere. Campus Kjeller har vært, er og vil være svært nyttig for oss i arbeidet med å sikre intellektuell eiendomsrett (IPR) for Forsvaret. De har en kompetanse på området som vi og våre forskere ikke har. Det er flott at Campus Kjeller tilbyr forsknings­instituttene på Kjeller denne kompetansen. Slik vi ser det, er det behov for en organisasjon som Campus Kjeller for å ivareta Kjeller-institusjonenes felles interesser. Kjeller er et nasjonalt teknologisk tyngdepunkt, og det er viktig at forskningen vår kommer til nytte og at vi er synlige. FFI gratulerer Campus Kjeller med jubileet.

Campus Kjeller har utviklet seg til å bli en viktig støttespiller for oss i oppgaven med å skape forskningsbasert, ny virksomhet. De har greid å opparbeide legitimitet i vårt institutt som rådgiver og partner ved framføring og videreutvikling av ideer langs en kommersiell bane. Den kommersielle vinklingen er nettopp det våre forskere, som innovatører, trenger støtte og inspirasjon til. Campus Kjeller har samlet en stab som tilbyr dette, kombinert med interesse, entusiasme, pågangsmot og god oversikt over muligheter og virkemidler Campus Kjellers rolle har vært spesielt viktig for et lite forskningsinstitutt som NORSAR med små ressurser, og er avgjørende for våre muligheter til å videreføre forskningen fram til den beste utnyttelsen for samfunnet. Kunnskapsbasert næringsliv kan bety mer for nasjonen, men det er for tiden store utfordringer knyttet til tilgang på kvalifiserte, unge mennesker innen realfag og teknologi. Bemanningsproblemet kan fort bli den begrensende faktor i framtiden. Dette er en problemstilling Campus Kjeller bør interessere seg for framover.

Vi gratulerer med jubileet. Ellen Stokstad, administrerende direktør, Justervesenet

37


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Imøtekommende OG PROFFE Foto: UNIK

Tor Fjeldly, direktør, Universitetssenteret på Kjeller (UNIK)

Pløyer ny mark Foto: Fotograf Sturlason

38

IFEs policy er å knytte til oss de beste. Dette gjelder også kommersialiseringsaktører. Det handler om å kombinere erfaring med evne og til å se det som ikke er direkte i øyenfallende. Campus Kjeller er en organisasjon i sann tid. De har vist evne til omstilling i takt med skiftende ramme­ betingelser og krav. Særlig det siste året har det vært store utfordringer og endring i regelverk fra virkemiddelapparatet. Til tross for hardere seleksjon av kommersialiseringsaktører, har vi stor tro på at Campus Kjeller vil overleve. Samarbeidet med Campus Kjeller har vært fortrolig og utadvendt. Samforståelse har preget arbeidet gjennom flere kommersialiseringsprosesser. Også prosessene har vært innovative. Det handler om å pløye ny mark. Gjøre ting som ikke har vært gjort før. Campus Kjeller har vist både på­gåenhet og ydmykhet i dette arbeidet. De fortjener en stor plass i

Unni Friis Skogstad, kvalitetssjef/ IP-leder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Vellykket virksomhet Foto. Anita T. Munch

UNIK har hatt et langvarig, godt samarbeid med Campus Kjeller. Det er for eksempel etablert et systematisk samarbeid med Campus Kjeller i forbindelse med undervisning i emnet UNIK4000 - Teknologiforståelse, innovasjon og produktutvikling. I det siste har vi hatt kontakt med Campus Kjeller om en innovasjonssak – Transpacket - og en patentsak. I begge tilfellene har Campus Kjeller vært svært profesjonelle og imøtekommende. Det er for tiden konkrete planer om videre samarbeid om innovasjon og patentering. Når det gjelder denne type kompetanse er Campus Kjeller en uunnværlig støttespiller for UNIK. Måten Campus Kjeller har bidratt til å etablere nye, gode samarbeidsrelasjoner og bringe ny kompetanse til området her på Kjeller er imponerende. Gratulerer med 15-årsjubileet!

Kommers­ialiserings-Norge. Framover bør Campus Kjeller se vidt når det gjelder å tilegne seg kunnskap om markeder og industritilnærming. De bør fortsette arbeidet med nettverksbygging, og lære markedsanalsyse av de fremste på området. Instituttene har sine kunde­ porteføljer og sine samarbeidspartnere. Disse bør krysses med nye og interessante aktører innen kapitalforvaltning, produksjon og salgsorganisasjoner. I dette mylderet finnes ubegrensede muligheter. Vi ønsker å være en profesjonell medspiller. Gratulerer med jubileet!

Campus Kjeller har oppfylt sin rolle på en god måte. Utfordrin­ gene har vært mange fra den spede begynnelsen for 15 år siden. Da selskapet ble etablert var det mye nybrottsarbeid å ta fatt på, mens det i dag er blitt en spesialisert virksomhet med helt andre utfordringer. Campus Kjeller har vært en drivkraft for utviklingen av et fellesskap på Kjeller fra begynnelsen. De siste 10 årene har de konsentrert seg om innovasjon og kommersialisering overfor de enkelte institusjonene, men også ved å koble disse sammen. Campus Kjeller er en vellykket virksomhet. Jeg synes det er særdeles morsomt at de kom best ut blant alle kommersialiserings­aktørene i Norge i fjor. Veien har vært lang, men møysommelig arbeid med vekt på systematikk og kvalitet, har gitt gode resultater. NILUs samarbeid med Campus Kjeller har vært både givende og lønnsomt. Kvaliteten på samarbeidet har utviklet seg i riktig retning hele tiden, og er nå meget aktivt og perspektivrikt. I framtiden bør Campus Kjeller fortsatt utvikle seg og bygge på det som er oppnådd. Det vil si å profesjonalisere virksomheten ytterligere for å få frem gode konsepter og drive disse igjennom byråkratiet, ”dødens dal” og andre hindringer for gründerskap. Det er også viktig at Campus Kjeller drives forretningsmessig slik at eierne ikke bare får indirekte avkastning gjennom vellykkede kommersialiseringer, men også økonomisk uttelling over tid. Paal Berg, assisterende direktør ved NILU og styreleder i Campus Kjeller siden 1996.


CAMPUS KJELLER 15 ÅR

Fornøyelig samarbeid Foto: Lillian Jonassen

Som direktør for Kunnskaps­ byen Lillestrøm er det en stor glede å gratulere Campus Kjeller med 15-årsjubileet. Fra de første spede år hvor eiendomsutvikling ble satt i sentrum, noe som var naturlig på det tidspunkt, har Campus Kjeller utviklet seg under Vidar Sannerhaugens ledelse til å være en av de - og sannsynligvis den beste kommersialiserings­enheten i landet. Campus Kjeller bidrar til å skape en rekke bedrifter fra forskningsmiljøet i området, og har all grunn til å være stolt av resultatene. Bak Campus Kjellers suksess ligger hardt arbeid og ikke minst et etter hvert godt utviklet samarbeid med forskningsinstituttene. Nå utvides perspektivet til også å gjelde nyskaping fra industrien, noe som vil gi betydelige resultater. Campus Kjeller og Kunnskapsbyen Lillestrøm skal utfylle hverandre, forsterke hverandre og danne grunnlaget for økt regional vekst og utvikling. Det har vi gjort i stadig sterkere grad i de senere år. Det er en fornøyelse å samarbeide med Campus Kjeller, og vi ser frem til det videre samarbeid i de neste 15 årene. Gratulerer så mye til en 15-åring som vi garantert kommer til å høre mye fra også i fremtiden. Øyvind Michelsen, direktør, Kunnskapsbyen Lillestrøm

PRISDRYSS Flere Campus Kjeller-bedrifter har fått priser og utmerkelser. Her er noen av dem: • Seatrade Awards 2006: OceanSaver AS • Merket for God Design 2007: CATTS/Lenco Systems AS • Red Dot Design Award 2007: CATTS/Lenco Systems AS • NHOs Nyskapningspris (Oslo og Akershus) 2008: Light Structures AS • Innovasjonsprisen Inn2Be 2009: MFlow AS • NHOs Nyskapingspris (Oslo og Akershus) 2009: Kjeller Vindteknikk AS • Varmepumpeprisen 2009: Hybrid Energy AS • Detektor International “Best CCTV Product” Award 2009: OPAX AS • Årets Romeriksbedrift 2010: Kjeller Vindteknikk AS

39


1992-94

1995

1996

1998

VISJON: Et samarbeid etableres mellom Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune og Kjeller-instituttene. Målet er å styrke Kjeller-miljøet. ”Visjonen Campus Kjeller” lanseres på en presse­ konferanse i 1994.

AKSJESELSKAP: Samarbeidet formaliseres med etableringen av aksje­ selskapet Campus Kjeller. Eiere er forskningsinstituttene (FFI, NILU, IFE, TF), Høgskole­ stiftelsen på Kjeller, UNIK, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune.

EIENDOM: Campus Kjeller flytter inn i 1. etg. i Scandpowerbygget i Gåsevikveien 2, og jobber med å få oppført tre nye bygg i Gåsevikveien. Hensikten er å tjene penger til Campus Kjellers ordinære drift. Det blir opprettet et datterselskap for å håndtere eiendoms­ utviklingen: Campus Kjeller Eiendom AS.

FLERE EIERE: En rekke rettede emisjoner foretas mot nåværende og nye aksjonærer. SIVA kommer inn og blir den største eieren i Campus Kjeller. Også Akershus fylkeskommunes næringsfond, NORSAR, Scandpower og Luftforsvarets Forsynings­ kommando går inn som eiere.

Paal Berg, assisterende direktør ved NILU, overtar som styreleder.

Campus Kjeller flytter inn i nye lokaler i nyoppført bygg i Gåsevikveien 4.

Henning Qvale ansettes som administrerende direktør, mens Andreas Hamnes, ordfører i Skedsmo kommune, blir styreleder.


HISTORIEN OM CAMPUS KJELLER 1999

2000

2002

RÅDGIVER: Investoren Widar Salbuvik kommer inn i styret, på vegne av SIVA. Etter at perioden er over, fortsetter han å være en sentral rådgiver for styret i finansielle spørsmål, og er det fortsatt per juni 2010.

FISJON: På bakgrunn av en utredning om videreutvikling av Kjellerområdet i forbindelse med Skedsmo kommunes nye strategiske næringsplan, vedtar Campus Kjellers styre at selskapet skal rendyrkes som innovasjonsselskap. Funksjoner knyttet til infra­struktur og eiendoms­ utvikling legges til andre selskaper.

LEDERSKIFTE: Ivar Bergland , forretnings­ utvikler i Campus Kjeller, blir konstituert som leder 4. februar. Henning Qvale går av 31. desember.

Kunnskapsbyen Lillestrøm blir etablert 13. desember for å ta seg av felles­funksjoner.

41


2003

2004

2006

2007

KAPITALISERING: Eierne skyter inn mer kapital. Det samlede beløpet er på 22 millioner kroner. Åtte av dem kommer fra Statoil - en ny eier som skal bidra til å profesjonalisere Campus Kjellers innovasjonsarbeid. Statoil blir Campus Kjellers nest største eier.

PÅ BØRS: Opera Software, som Campus Kjeller var med å etablere på slutten av 90-tallet, blir børsnotert.

ISO-SERTIFISERING: Campus Kjellers egen­ utviklede prosess- og prosjektstyringssystem for idéutvikling, kommersialisering og inkubasjonstjenester, blir ISO-sertifisert. Campus Kjeller oppretter et eget selskap, IC Platform AS, som skal tilby systemet for salg til andre innovasjonsaktører.

NY LEDER: Eva Karal går av, og Vidar Sannerhaugen blir ny leder i Campus Kjeller fra 28. februar. Virksomheten blir delt inn i tre avdelinger: Kommersialisering, Inkubator og Eierskap og investering. Den siste avdelingen begynner å planlegge etableringen av et eget fond.

Eva Karal blir ansatt som ny leder for Campus Kjeller 27. mai.

42


2008

2009

2010

BEST I LANDET: Campus Kjeller topper Norges forskningsråds rangering av FORNYsystemets kommersialiseringsaktører. Campus Kjeller er dermed best i landet på forskningsbasert nyskaping. Selskapet gjennomførte flest kommersialiseringer og tiltrakk seg mest ekstern kapital til selskapene dette året.

FOND OG HUS: Akershus fylkeskommune og Campus Kjeller går sammen om å etablere Akershus Teknologifond med 65 millioner kroner i potten, hvorav Campus Kjeller selv står for 20 millioner kroner. Fondet stiftes på Campus Kjellers generalforsamling 2. april.

DESIGN OG JUBILEUM: Campus Kjeller satser på design ved å gå sammen med Kadabra Produktdesign om å starte et nytt selskap som skal gi forskningsog teknologimiljøene på Kjeller skreddersydde designtjenester. Selskapet får navnet Kadabra Kjeller.

Kunnskapsbyens Hus ferdigstilles. Campus Kjeller flytter inn 25. september.

Campus Kjeller fyller 15 år 8. februar.

43


15ÅR

Campus Kjeller

DE STYRENDE ANNO 2010: Styreleder gjennom 14 år Paal Berg (NILU), styremedlem Svein Rollvik (FFI), styremedlem Ole Homb (SIVA), nestleder i styret Helga Riise (Akershus fylkeskommune), administrerende direktør Vidar Sannerhaugen og styrets rådgiver Widar Salbuvik. Styremedlemmene Dag Thomassen (IFE) og Bjørn P. Ringvold (Statoil New Energy AS) var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Sverre Jarild

CAMPUS KJELLER P.O. Box 102, 2027 Kjeller Besøk: Gunnar Randersvei 24 Telefon: 64 84 43 00 E-post: post@campuskjeller.no www.campuskjeller.no Juni 2010

TEKST OG PROSJEKTLEDELSE: Stephansen & Munch Kommunikasjon www.stephansenogmunch.no Design: Blanke Ark www.blankeark.no Trykk: Andvord Grafisk Forsidefoto: Shutterstock


Campus Kjeller 15 år