__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

KIRKENS BYMISJON TRONDHEIM

25 1991–2016

år


2

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR


Leder

Tjuefem år forankret i rettferdighet og omsorg Jubileumsmagasin Kirkens Bymisjon Trondheim Adresse: Munkegata 4 7013. Trondheim. Tlf: 73805520 I redaksjonen: Hans Aksel Choudhari (red) aksel.choudhari@gmail.com Arne Reidar Vik. arne.reidar.vik@bymisjon.no. Astrid Kähler astrid@kahler.no Arild Fehn arild.fehn@bymisjon.no Forsidefoto : Lena Knutli Forsidefoto : Lena Knutli Layout: Torstein Ihle, Kirkens Bymisjon Oslo Opplag: 69 000

Historie er viktig. Historien tegner linjer og gjør oss kjent med våre røtter. Røtter gir forankring, og forankring trenger vi. Ikke for å stå stille, men for å finne retning og vei for vandringen videre. I tillegg er det sånn at den som er kjent med egne røtter, lettere blir nysgjerrig på andres. En organisasjon blir ikke til ved tilfeldigheter, og den lever ikke videre av seg selv. Dette gjelder bymisjonen også. Det er 25 år siden stiftelsen her i Trondheim. Den skjedde 15. januar 1991. Dagen før Gulfkrigen brøt ut og to dager før kong Olav døde. Jeg er heldig som har fått være med på det meste av reisen. Mange som leser og hører om arbeidet i dag, blir overrasket over bredden og mangfoldet. Fra en forsiktig begynnelse, har vi blitt en organisasjon med 65 ansatte og 700 frivillige. Vi retter arbeidet mot barn og ungdom, familier som strever, mot rusavhengige og husløse, fattige tilreisende, mennesker i krise. For å nevne noen. Mye godt kan komme ut av respektfulle møter. Tre miljøer fant hverandre da bymisjonen ble til. I kommunen var det en sosialpolitisk tenkning med åpenhet for samarbeid mellom det offentlige og det private. Kirken med biskop og domprost i spissen ønsket en oppsøkende diakoni nær folk og synlig i byens gater. Bymisjonen i Oslo var opptatt av fornyelse og hadde kunnskap og erfaringer som ble stilt til rådighet. Disse tre miljøene fant hverandre. Kreftene ble forenet i et felles engasjement preget av tillit og forpliktelse. 25 år er verd å markere. Vi liker å tenke at bymisjonen er byens misjon. Den bærer mange og bæres av mange. Det går bra med oss. Men det går ikke av seg selv. Det går ikke uten klare strategier, levende verdier og hardt arbeid. Det går ikke uten god samhandling med Trondheim kommune. Det går ikke uten venner som deler visjonen om at mennesker i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Dere gjør det mulig å være til stede midt i alt det vakre og sårbare som møter oss – i øyenhøyde. Vi bekjenner vår avhengighet. Den skal ikke kureres. Men utvikles gjennom partnerskap og kreativt samarbeid. Jeg kjenner meg heldig og stolt. Men mest av alt takknemlig. Takknemligheten blir sterkere med årene. Etter hvert som vi innser at livet er skjørt og at lykke ikke er noe vi kan kreve eller forvente. Vi er heldige som lever i en by der de fleste har det godt. Lykken vi erfarer bør gjøre oss sterke, modige og besluttsomme. Vi kan gjøre en forskjell. Til beste for byen vi bor i. Og la oss håpe og tro: Til Guds ære.

Dag Aakre , Daglig leder Kirkens Bymisjon Trondheim

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

3


UNG-SEKSJONEN, OBU OG MOT OG MESTRING:

I øyenhøyde Med Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (OBU) så Kirkens bymisjon i Trondheim dagens lys for 25 år siden. Det startet med en sterk vilje og en van. Siden har utviklingen vært stor.

4

BYMISJON 5 – 2015


V

i har møtt Solveig Oftedal, leder for Ung-seksjonen i Kirkens Bymisjon Trondheim, og fagansvarlig i OBU, Veslemøy Dalseg for en samtale om vekst og utvikling, i dobbel forstand. På den ene siden har barne- og ungdomsarbeidet i Bymisjonen vokst betraktelig. På den andre siden har det tilrettelagt for utallige barn og unges vekst og utvikling i byen. Som et resultat av denne utviklingen ble da også fagseksjonen Ung opprettet i 2007. I dag utgjør seksjonen syv virksomheter.

OBU, en av disse virksomhetene, holder hus i en rød trebygning rett ved siden av Nidarosdomen. Her møter et knippe fagpersoner i Kirkens Bymisjon barn, ungdom og deres familier til samtaler med fokus på endring. Det var altså med denne virksomheten det hele startet tilbake i 1991. I disse omgivelsene møter vi de to erfarne bymisjons- arbeiderne. - Det var mange avisoppslag på den tiden om vanskelige ungdomsmiljø, og det ble snakket om at det var ungdommer i Trondheim som nærmest levde på gata, forteller Oftedal.

BYMISJON 5 – 2015

5


Ung- seksjonens leder forteller videre at Trondheim kommune kom til en erkjennelse. De trengte flere hender til å hjelpe. Prostiene i Trondheim og Kirkens Bymisjon i Oslo engasjerte seg da sammen med kommunen for å etablere Kirkens Bymisjon i Trondheim.

være definert på forhånd. Gjennom møter i øyenhøyde tror vi at det kan utvikles ny refleksjon, uttaler Oftedal. - Ja, dette er viktig. Her på huset møter vi mennesker med en positiv nysgjerrighet. Vi tror på ungdommene og at de har mye å by på inn i samtalen. Det finnes så mange sannheter der ute. Vi ønsker å LAV TERSKEL lytte oss frem til deres opplevelse av hva - Fra politisk hold ble det uttrykt et som er sant, tilføyer Dalseg. særskilt ønske om tilbud med lav terskel. Hvilke utfordringer møter dere i dette? Slik kom OBU i gang, sier hun. - Mange kommer til oss litt oppgitt, - I starten besto arbeidet først og fremst både av seg selv, mennesker rundt dem i utadrettet virksomhet. Det ble kjøpt en og hjelpeapparatet. Da kan det være slags van som man kjørte ut og møtte utfordrende. Vi må allikevel ha mot til ungdommene med, utfyller Dalseg. å gå inn i slike utfordringer, spesielt der de defineres som vanskelige og umulige. Siden den gang har virksomheten endret og utviklet seg i tråd med endrede Vår oppgave blir ofte å sette lys på barna og ungdommenes behov og opplevelse behov. Det har vært jobbet på ulike måter. Etter hvert søkte man mer og mer av hvor problemene ligger, og fortsette å tro på at deres hverdag kan bli bedre. mot samtalen som verktøy for å hjelpe. Dette er et forpliktende utgangspunkt, Retningen var inspirert av en lignende sier Dalseg. virksomhet i Kirkens Bymisjon i Oslo. I Oftedal og Dalseg er opptatt av at dag er OBU et lett tilgjengelig samtaletilbarna, ungdommene og familiene som bud for barn, ungdom og deres familier. kommer til virksomhetene i Ung- seksjo- Vi har alltid strebet etter å utvikle oss nen skal bli møtt av raushet, både i form på en slik måte at vi i størst mulig grad av tid og tålmodighet. Dalseg forteller utfyller det offentlige hjelpeapparatet, forklarer Oftedal. om et stort spenn i hvilke utfordringer ungdommene og familiene som komMØTER I ØYENHØYDE mer til OBU har. Noen ganger kan noen Samtalen ledes fort inn på de ideer og få samtaler være til hjelp, mens andre verdier som utgjør grunnlaget for arbeiganger er langvarige og mer omfattende det i Ung- seksjonen og OBU. Oftedal og samtaleløp med mange parter i familien Dalseg snakker med tydelig engasjement nødvendig. om hva de tror på i møte med barn, ung- De lange relasjonene kan også ha stor dommer og familier i byen. verdi. Uansett varighet, blir hver relasjon - I Ung- seksjonen, som ellers i bymisjo- avsluttet på en slik måte at man alltid nen, er vi opptatt av å møte mennesker kan komme tilbake igjen. Vi erfarer at i øyenhøyde. Vi er nysgjerrige på hvem tillitsfulle relasjoner har stor verdi, sier menneskene vi møter er. De skal slippe å Oftedal.

Solveig Oftedal (t.v) og Veslemøy Dalseg er opptatt av verdiene som ligger til grunn for arbeidet i bymisjonen. 6

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

Når vi møter mennesker, så erfarer vi ofte at noen blir utsatt for urett. Å avdekke dette forplikter oss til handling. – Ja, vi ønsker å være rause med vår tid og innsats, på den måten at vi gir ungdommene og familiene den tiden de trenger, tilføyer Dalseg. Oftedal er også opptatt av hvilken holdning mennesker som søker hjelp blir møtt med. – Det er mennesker vi snakker om, som deg og meg, ikke diagnoser og kategorier. Hvem som helst kan komme i en situasjon der de trenger hjelp. Det må vi huske på når vi møter menneskene som kommer til oss. Det er viktig at vi snakker på en verdsettende måte om barna og ungdommene. Vi ønsker å bidra til utviklingen gjennom å fremsnakke dem, og anerkjenne deres forståelse, mer enn å definere dem i diagnoser og kategorier, sier UNGseksjonens leder. – VI ER IKKE GODE ALENE

OBU, og alle de andre virksomhetene i Ung- seksjonen, har vokst frem gjennom tett kontakt med Trondheim kommune og andre offentlige hjelpesystemer. Oftedal forklarer at innholdet i arbeidet har utviklet seg både etter innspill fra det offentlige hjelpeapparatet, og gjennom egen erfaring i organisasjonen. – Når vi møter mennesker, så erfarer vi ofte at noen blir utsatt for urett. Å avdekke dette forplikter oss til handling. Mye av måten vi jobber på har også blitt påvirket av slike erfaringer, tilføyer Oftedal. Dalseg er klar på at OBU, så vel som resten av Ung- seksjonen, ikke er gode alene. Hun mener at de er avhengige av en god dialog med det øvrige hjelpeapparat for selv å kunne gjøre en god jobb. - Dette med å møtes i øyenhøyde må ikke bare gjelde i møte med de som søker hjelp hos oss, men også i kontakten med samarbeidspartnere. De nære samarbeidsrelasjonene er det som i stor grad har foredlet arbeidet vårt. Vi kan på denne måten lytte ut hvilke behov det offentlige ikke alltid kan møte, og være med å utfylle disse. Vi kan være den vi er, fordi andre er den de er, sier hun.


Et slikt samarbeid oppsto da NAV Lerkendal tok kontakt med bymisjonen i Trondheim etter å ha observert at flere og flere unge mennesker på vei inn i voksen alder ikke taklet en hverdag med skole og arbeid. De trengte en annen tilnærming enn det NAV kunne tilby. – De utfordringene de unge menneskene hadde, lignet på dem vi ofte møter hos mange av de ungdommene som kommer til OBU, men her hadde årene gått uten at man hadde klart å løse de utfordringene. Ungdommene hadde mange nederlagsopplevelser og hadde falt ut av både skole, jobb og andre sosiale sammenhenger. Behovene var sammensatte, forklarer Dalseg. Med dette som grunnlag ble det opprettet et nytt prosjekt høsten 2014. Prosjektet ble kalt «Mot og Mestring», og ble faglig og organisatorisk underlagt OBU. Prosjektet skal støtte og motivere unge voksne mellom 18 og 26 år på veien inn i arbeidslivet. Gjennom individuell tilrettelagt og tett oppfølging over tid, samt deltakelse i aktiviteter og samtaler, er målet at de unge skal kunne oppleve anerkjennelse og mestring. Slik ønsker "Mot og Mestring" å bidra til at deltakerne på sikt kan leve i en hverdag med arbeid eller skole. For prosjektet er det et sentralt poeng å jobbe med det som står i veien for at de kommer seg videre.
 – Vi opplever faktisk at de fleste deltakerne har kommet ut i en meningsfull aktivitet på denne måten. Vi ønsker å finne de dypere årsaker til at de ikke kommer ut i arbeid og aktivitet. Dette krever helhetlig oppfølging over tid. Prosjektet er et eksempel på hvordan samarbeid mellom oss og det offentlige skaper et godt tilbud, sier Oftedal.

tral del av vår egenart, sier Dalseg – Ja, og da tenker vi lav terskel som noe annet enn enkel problematikk. Mange kommer etter å ha prøvd å få hjelp mange andre steder, med problemer som har blitt sammensatte. Den lave terskelen kjennetegnes mer av at vi ikke opererer med inntakskriterier eller ventetid, sier Oftedal. Prinsippet om å unngå inntakskriterier, gjør at de som oppsøker hjelp får en helt spesiell inngangsposisjon til samtalene. – På denne måten opplever vi at familiKORT VEI INN ene og ungdommene i større grad blir Mye har altså vært i utvikling ved OBU, premissleverandører for hjelpen. Vi men en ting har stått fast siden opputfordres stadig på å være fleksible og starten i 1991, nemlig den lave terskelen imøtekommende i forhold til de behofor å få hjelp. Når du kommer innenfor vene og ønskene som de kommer til oss inngangsdøren i det røde huset, er det en med, tilføyer Oftedal hjemmekoselig stemning som møter deg. - Vi kan allikevel ikke legge skjul på at Stearinlyset er tent og en kopp med kaffe det også er krevende å opprettholde den eller te står alltid på bordet. Virksomhelave terskelen. Når rammene er så vide, ten har en grunnfestet tro på at rask og betyr det også at det settes i gang mange imøtekommende hjelp nytter. prosesser. Å opprettholde et tilbud som – Dette utgangspunktet er en helt senikke danner kø og lang ventetid, kan der-

På OBU møter en knippe fagfolk barn, ungdom og familier til samtaler

for i mange tilfeller være en utfordring. Det krever en tydelig og stadig bevissthet fra vår side og må ikke tas for gitt, presiserer Dalseg. Det blir lengre og lengre mellom spørsmålene i samtalen vår. Sakte trer Dalseg og Oftedal ut av rollen som intervjuobjekter. Engasjementet og samtalen om endring og utvikling fortsetter dog, slik den har pågått gjennom alle disse tjuefem årene, og gitt grobunn for at så mange barn, ungdom og familier i byen har fått en bedre hverdag. Gjennom samtalen sikres også vekst og utvikling for fremtiden, både innenfor veggene i den røde trebygningen ved Nidarosdomen og i Ung- seksjonen som helhet. For mer informasjon ta kontakt med Veslemøy Dalseg på tlf: 982 91 870 eller veslemoy.dalseg@bymisjon.no Tekst: Arne Reidar Vik Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

7


Ordfører med hjerte for frivillighet Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, sa Arnulf Øverland i 1937. Både i OBU og i Bymisjonen for øvrig tas disse ordene både bokstavelig og personlig. I arbeidet med å avdekke og avhjelpe urett, spiller organisasjonen på mange strenger og samarbeidspartnere.

D

en desidert største og viktigste har fra starten i 1991 vært Trondheim kommune. Hele 11 av Bymisjonens 18 virksomheter drives i samarbeid med kommunen. En prat med ordføreren i forbindelse med tjuefemårs-jublieet, var derfor naturlig. Rita Ottervik sa velvilligst, ja, men også «Jeg har dessverre ikke tid til å se på dette før møtet».

lernes penger, er dette helt avgjørende. Ottervik påpeker at Bymisjonens ansatte, i tillegg til sin faglige tyngde, er usedvanlig god på å mobilisere engasjerte frivillige. Denne kombinasjonen gir et unikt grunnlag for å nå ut til mennesker med ulike utfordringer og livshistorier. – Det gode samarbeid og ditto resultater handler mye om Bymisjonens evne til å skape sosiale fellesskap for mennesker i BAKOVERSVEIS sårbare situasjoner. Systemer og byråUtsagnet var både forståelig og tilkrater kan hverken fange opp eller dekke givelig siden møtet var avtalt på kort alle behov, og mellommenneskelig arbeid varsel, midt i budsjettforhandlinger og gjøres ofte best av frivillige. Sammen hektiske førjulsinnspurt. Bakoversveisen lager vi nett– og reisverk som hjelper (undertegnedes) var derfor et faktum mennesker til å bygge seg nye liv. da ordføreren umiddelbart kastet seg hodestups og engasjert inn i en utlegning HJERTE FOR FRIVILLIGHET om sitt forhold og inngående kjennskap – Selv fikk jeg frivillighet inn med til Bymisjonens arbeid. morsmelka. Jeg opplevde tidlig gleden – Jeg har alltid visst om Bymisjonen, ved å bidra til fellesskapet. Frivillighetsmen et konkret forhold fikk jeg da jeg ble arbeid gir tilgang til sosiale nettverk, innvalgt i bystyret i 1999. Karl Sellgren, fungerer som et lim i lokalsamfunnet, og den gang i halv stilling som Natteravn– er en høyst nødvendig del av hjelpeapkoordinator, kontaktet meg for å disku- paratet. tere hvordan vi sammen kunne bidra til Ordføreren peker på at frivillighet en god utvikling av byens ungdomsmiljø. løfter begge «parter». Etter hvert fikk jeg også innsikt i det kon- – Jeg har truffet mange som forteller om glomeratet av aktiviteter som Bymisjonen egne livskamper, og som gjennom friviltilbyr. lig arbeid har fått et rikere liv. Frivillighet er en verdi, ikke et nødvendig onde. Så selv om ordførerrollen BYMISJONEN LEVERER er temmelig altoppslukende, prioriterer – Jeg har stor respekt for Bymisjonen. Organisasjonen er en av de ideelle aktø- jeg hvert år å være bøssebærer ved TV– rene vi har mest omfattende, langsiktige aksjonen. I tillegg, smiler ordføreren, er og økonomiske avtaler med. Grunnen er jeg dreven vaffelsteker på Haukvannet i kort og godt at Bymisjonen er en pålitelig forbindelse med Handicapidrettsforbunleverandør av kvalitativt gode tjenester. dets årlige Høstdag. For kommunen, som forvalter skattebeta8

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

FRIVILLIGHETSPRISEN

Ottervik slår fast at vi alle har perioder hvor vi strever med livene våre, og det er naturlig at vi hjelper hverandre. Home– Start Familiekontakten fikk i 2014 kommunens Frivillighetspris nettopp for å ha funnet gode måter å gjøre dette på. – Komiteen var imponert over arbeidet som er nedlagt. Tankegangen om å koble frivillige til familiene appellerte til oss. Den alminneliggjør og ufarliggjør at vi alle kan være sårbare. Flinkis– og Facebookfasaden er skadelig, fordi den legger filter på livet som skjuler både for oss selv og andre det som er vanskelig. EVNE TIL ENDRING

Livet kan fort endre seg. Det samme gjelder samfunnet. Ordføreren peker på at man må kunne justere kursen om ikke i tråd, så i hvert fall i takt med utviklingen. – Bymisjonen er raske til å fange opp behov og utvikle nye tilbud, samt sette saker på den offentlige dagsordenen. Vi er jo ikke alltid enige om hva og hvordan, men gjensidig respekt for hverandres rolle og muligheter bidrar til konstruktiv dialog. – Vi står overfor store utfordringer knyttet til mennesker fra andre land som banker på døren vår, og er helt avhengige av Bymisjonen og andre private aktører. All omsorg kan ikke institusjonaliseres eller kategoriseres. Folk er folk, men selv om vi har de samme basale behov er våre erfaringer unike og utfordringer individuelle. Derfor er det avgjørende at vi sammen jobber for å oppnå det


Jeg har stor respekt for Bymisjonen... Bymisjonen er en pålitelig leverandør av kvalitet.

Byens ordfører mener frivillighet er en verdi, ikke et nødvendig onde.

inkluderende og ivaretakende samfunnet som byens administrasjon og innbyggere, stort sett uansett politisk ståsted, ønsker at Trondheim skal være. Trondheim kommune og Bymisjonen kunne godt ha eksistert isolert fra hver-

andre og likevel fått til mye. Men med felles innsats kan to pluss to bli mye mer enn fire. Sammen kan vi lage skreddersydde, individuelle løsninger som hjelper flere til en bedre hverdag og et bedre liv. «Frels dine barn, Europa brenner.»

Øverlands ord er like aktuelle som noen gang, og vår felles innsats har aldri vært viktigere. Tekst og foto: Astrid Kähler KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

9


KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM I 25 ÅR

1991 Ansatte:1

Frivillige:0 Styreleder: Ivar Leivestad Oppstart virksomhet: OBU

2005

Ansatte 23 Frivillige 180 Styreleder: Ronald Brevik Oppstart virksomhet: Veiskillet botiltak, Leve med hiv

10

1992 Ansatte 2 Frivillige 0

1993

Ansatte 5 Frivillige 6 Styreleder: Ellen M. Wagle Oppstart virksomhet: Gateprestarbeid

1994

1995 Ansatte 5 Frivillige 19

1996

Ansatte 7 Frivillige 19 Styreleder: Arve Winsnes

1997

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Ansatte 23 Frivillige 200 Oppstart virksomhet: Trofast åpen barnehage, Ressursgruppa/prosjekt oppreisning

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

Ansatte 26 Frivillige 300 Styreleder: Brit Skjellbred Oppstart virksomhet: Kirkens SOS, Nattåpen kirke

Ansatte 5 Frivillige 16

Ansatte 33 Frivillige 700 Oppstart virksomhet: Batteriet, Vår Frue Åpen kirke

Ansatte 33 Frivillige 900 Oppstart virksomhet: Myrsnipa, Østbyen frivilligsentral

Ansatte 39 Frivillige 900 Styreleder: Jon Tore Dokken Oppstart virksomhet: Havstein, Engleverkstedet

Ansatte 7 Frivillige 20 Gatefolkets festuke etableres

Ansatte 53 Frivillige


1998

1999

2000 Ansatte 10 Frivillige 80 Oppstart virksomhet: Home-Start

2001

Ansatte 13 Frivillige 100 Styreleder Siv Limstrand Oppstart virksomhet:

2002

2012

2013

2014

2015

2016

Ansatte 8 Frivillige 24

Ansatte 55 Frivillige 700

Ansatte 9 Frivillige 40 Oppstart virksomhet: Natteravn

Ansatte 57 Frivillige 700 Oppstart virksomhet: ByBo, Rett og slett, Barselgruppe

Ansatte 66 Frivillige 700 Oppstart virksomhet: Mot og Mestring, Videre, Akuttovernatting

Ansatte: 69 Frivillige: 700 Styreleder Oppstart virksomhet: Arbeidsrommet.

Ansatte 14 Frivillige 120 Styreleder Oppstart virksomhet:

2003

Ansatte 14 Frivillige 160 Styreleder Oppstart virksomhet:: Bryt den onde sirkel, Ung Pro

2004

Ansatte 15 - Frivillige 180 Styreleder Oppstart virksomhet:: Rett på Gata/Gatejuristen, ,Holdningsskapende samhandling

25-års jubileum!

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

11


En god barndom varer livet ut STIKKTITTEL Det ovenforstående er navnet på en av tiltaksplanene til Barne – Likestillingsdepartementet. Ingen av livets faser betyr så mye for hvem vi blir, og hvordan vi mestrer livets utfordringer, som barndommen gjør. En god barndom er nært knyttet til opplevelsen av et godt hjem, foreldre som viser nærhet og skaper trygghet. Arbeidet i virksomhetene Trofast, Barselgruppen og Home– Start Familiekontakten driver et forebyggende arbeid som er tilrettelagt for hele familien, både voksne og barn. Foreldrerollen kan være krevende, ikke minst når livet samtidig byr på andre utfordringer. Man kan trenge støtte, et råd, en hjelpende hånd og et godt sosialt nettverk. Barselgruppen for mødre i introduksjonsprogrammet er et samarbeid med Trondheim Kommune i prosjektet «Småbarnspakken», der fokuset er å gi foreldre og andre voksne kunnskap om å oppdra barn i Norge, for å styrke dem i foreldrerollen samt tilby en trygg sosial møteplass. Trofast og Home– Start Familiekontakten gir rom for familier som ønsker støtte og for de som kan være støttespillere. Her er det foreldre som hjelper foreldre. I relasjonene i våre virksomheter ser vi at det skapes et likeverd, som gir mulighet både til å gi og få. Vi erfarer at det også i sårbare faser i livet, er like viktig å gi som å få. Å kjenne på at man kan være noe for andre, styrker og skaper energi både hos barn og voksne.. Dette kan være noe av bakgrunnen for at mange av familiene som kommer til Trofast blir hos oss i mange år. Trofast er et sted å være og et sted å høre til! Barna er hovedfokus når voksne møtes i våre virksomheter. Vi fyller hverdager og ferier med gode aktiviteter for barna, og ser at dette også er til stor glede for foreldrene. Hovedmålet for arbeidet er, gjennom å styrke familien, å skape en trygg og god oppvekst for barn i Trondheim. Med vennlig hilsen, Mari Nordland Berg, fagansvarlig for Home– Start, Trofast og Barselgruppa.

12

KIRKENS BYMISJON – TRONDHEIM – 25 ÅR

HOMESTART:

Det handler om hvilke verdier vi skal viderebringe Det banker på. Bendik og Tobias (2) løper spente mot døra. Er det Lotta som kommer, mon tro?

M

arit Pedersen (31) og Helge Fløtre (42) hadde nylig kjøpt seg et oppussingsobjekt i tredje etasje i en eldre bygård i sentrum. Med kreativitet og pågangsmot hadde paret kommet et godt stykke på vei med leiligheten da de fant ut at de ventet barn. De fikk gjennom tidlig ultralyd vite at de skulle bli foreldre til tvillinger.

– Det var et stort sjokk, for det hadde vi ikke forventet i det hele tatt! Forteller Marit smilende. Guttene ble født litt for tidlig, så familien måtte tilbringe de første ukene på sykehuset. Da de var klare til å dra hjem, måtte begge guttene mates gjennom sonde. Dagene ble fort preget av rutine. Barna måtte få i seg


Det å ha det ukentlige besøket å se frem til, ble viktig for meg i denne tida

glemt fordi gutta krevde oppmerksomhet hele tida. For ham virket tanken på at noen kunne komme og være en ekstra lekekamerat for guttene, eller ta en kaffeprat med Marit, veldig positiv. Paret bestemte seg for å ta kontakt med HSF. Det ble full klaff mellom familien og Lotta fra første stund. Lotta besøkte familien ukentlig i perioden januar til juni. Det ble en periode fylt med mange gode møter. – Jeg er i utgangspunktet en sosial person, og det var slitsomt å være alene alle hverdagene. Det å ha det ukentlige besøket å se frem til, ble viktig for meg i denne tida, sier Marit. NY HVERDAG

Et ekstra par hender kan bety mye. Lotta, Marit, Tobias og Bendik har hatt det mye fint sammen.

tilstrekkelig med mat, de skulle veies før og etter alle måltider, og alt sammen skulle loggføres. Helge ble hjemme i åtte uker før han måtte tilbake på jobb. Paret hadde hverken familie eller venner i nærheten som var hjemme på dagtid og kunne være en støtte i hverdagen. STØRRE BEHOV

– Det var jo egentlig da vi skulle ha ringt Home-Start Familiekontakten (HSF). Vi hadde fått tips om det fra helsestasjonen, men følte at det satt litt langt inne å be om hjelp. Vi tenkte at det sikkert var tusen familier som hadde mye mer bruk for dette enn oss. Jeg visste heller ikke om jeg orket det når jeg var så sliten. Jeg vil jo gjerne at det skal være ordentlig rundt oss når vi tar imot besøk. Og så var det jo dette med å skulle ta imot en fremmed hjemme hos oss… Marit ler og ser bort på den «fremmede» som sitter og leker med guttene. Lotta (53) er familiekontakt og bruker deler av fritiden sin på å besøke familier som tar kontakt med HSF. Hun flyttet

hit fra Sverige sammen med sin norske mann for om lag ti år siden. – I Sverige har jeg en stor slekt, og der vi bodde hadde vi mange gode venner rundt oss, og masser med naboer som visste hvem våre unger var. Jeg savnet at det fantes noen som kunne dele min glede over barna, så kontrasten ble fryktelig stor for meg, forteller Lotta. Hennes fire barn er nå store, og hun føler at hun har tid og overskudd til å besøke en familie og dele av sine erfaringer. FULL KLAFF

Bendik og Tobias hadde blitt litt over ett år da Marit ved en tilfeldighet møtte to andre mødre som hadde fått støtte fra HSF. På det tidspunktet hadde hun et halvt år igjen av permisjonstiden og kjente at det ville være godt med litt avlastning en dag i uka. Helge forteller, – Det var mange lange og like dager, og bare det å få sortert klær, pakka klar søpla, skrevet ei handleliste eller hengt opp en vask kunne bli utsatt eller av-

Bendik og Tobias har nå begynt i barnehagen og trives godt der. Hverdagen til familien er annerledes, og foreldrene forteller at de opplever å ha fått overskuddet tilbake. – Da vi fikk spørsmål om å stille opp på dette intervjuet, var vi først litt usikre på om vi skulle si, ja. Vi kom frem til at det handler om hvilke verdier vi har lyst å bringe videre til barna våre. Vi har lært en verdifull ting: det er greit å spørre om hjelp. Vi ønsker at guttene skal lære at det å be om hjelp krever mot og at det er en styrke. Lotta legger til en oppfordring til deg som sitter og tenker på å bli familiekontakt: – Det er mye man kan gjøre her i livet – kjøpe ting, reise og gjøre mye forskjellig – men det å kjenne at man betyr noe for en annen gir en spesielt god følelse. Så hvis du har litt overskudd og tid, ikke nøl med å ta kontakt med Home– Start Familiekontakten!

Tekst: Stine-Marte Willumsen, Home-Start Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

13


Trofast, et møtested for liten og for stor «Når skipper’n skal ha seg mat, da tar han en boks spinat. Så går han i stua og danser med frua, når skipper’n skal ha seg mat – TUT – TUT!»

S

amlingsstunden er over, og det er middagstid på Trofast. Semhar sier at hun trenger to barn til å hjelpe til med middagsserveringen på kjøkkenet. Åtte ivrige hender fyker i været.

voksne og barn har kommet til Trofast denne mørke novemberettermiddagen. I dag er det kyllinggryte med ris på menyen, og deilig duft siver ut fra kjøkkenet der de ansatte har tilberedt maten. Det blir hektisk virksomhet i serveringsluka. – Vil du ha mer ris?» Liker du masse grønnsaker? Jeg elsker å hjelpe til med middagsserveringen når jeg er på Trofast, smiler Hamid (9 år).

– Vi trenger ett stort barn og ett litt mindre barn, så i dag blir det Asma og Hamid som får jobbe i serveringsluka. Men neste gang er det noen andre som får servere. Asma og Hamid går rake i ryggen mot RIS OG BRØD kjøkkenet og tar oppdraget på strak arm. Han har kommet sammen med De andre barna og foreldrene stiller seg mamma og lillesøster. Mer rekker han i en lang kø foran serveringsluka. 33 ikke å si før han må dandere kylling14

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

gryte og brød på tallerkenen til familien som står foran luka. «Jeg liker bare ris og brød», sier en liten jente. Asma (5 år) er lydhør for individuelle ønsker og serverer med et smil. Køen avtar etter en stund og det blir tid til en middagspause for serveringspersonalet også. De setter seg sammen med de andre i salen, men holder øye med luka – det kan jo hende at noen trenger påfyll. Praten går livlig på mange ulike språk rundt middagsbordene. Flere har kommet hit i mange år, og har mange kjente i miljøet. – Det er fint å treffe vennene sine her, men jeg kan ikke være her så lenge i dag,


Det er ofte hele familier som kommer på Trofast.

fordi jeg skal på fotballtrening, sier Leyla på åtte år.

Marit klargjør dagens middag.

Innimellom dukker det opp en ny familie på Trofast, kanskje har de hørt om tilbudet på helsestasjonen, i barnehagen, eller fra naboen. – Vi forsøker å ta ekstra godt vare på dem som kommer for første gang. Vi ønsker jo at de skal komme tilbake til oss», sier Mona som jobber på Trofast, før hun utdyper: – Men det er et tankekors at så få nordmenn benytter seg av tilbudet. Tenk så fint det hadde vært om miljøet på Trofast hadde gjenspeilet mangfoldet her i bydelen. Her på Saupstad har vi åpent onsdag og torsdag ettermiddag, og Trofast på Møllenberg holder åpent på tirsdager. Vi serverer alltid middag, vi har sangsamling og så gjennomfører vi minst en aktivitet hver ettermiddag. Trofast er et møtested for familier på ettermiddagen, primært for de med barn i alderen 0– 8 år, men eldre søsken får selvsagt bli med.

barna trekker mot lekene som ligger på gulvet. En av småguttene setter en dukke i dukkevogna, og stabber rundt i rommet. To jenter sliter i den samme bamsen før de begge mister balansen og ramler i gulvet. De ser på hverandre og ler, før de reiser seg opp og griper etter den samme bamsen en gang til. Dagens aktivitet er gym– lek. Da deles alle opp i fire grupper og fordeles på ulike stasjoner; rulle hodekråke på matte, kaste ball i bøtte, krype gjennom en tunell og balansere på line. Når det ringer i bjella, skal alle bytte til neste stasjon. Stemningen når taket - små og store ansikt blir røde og varme. «Det er så artig med gym-lek på Trofast, skulle ønske vi hadde det hver gang», sier Salman midt mellom to hodekråker. «Det er mye bedre enn å bare tegne eller male, også er det litt for mange baby– leker her,» legger han til. «Jeg blir så sliten av den gymmen,» utbryter Sara, «jeg liker maling aller best!» I lekekroken koser to ettåringer seg med baby– lekene, og bryr seg verken om gym eller maling.

STASJONSTRENING

TYRKISK TE

FOR FAMILIER

Etter middag hjelper de voksne hverandre med oppryddingen, mens

Et par mødre lager tyrkisk te på kjøkkenet, og det blir servert epler, te og vann

Lek, vennskap og trygghet er faste ingredienser på Trofast.

Trofast er et sted å være og et sted å høre til! til slitne gym– deltakere. Noen rydder bort gym– utstyret, og roen senker seg i salen. Ettermiddag går over i kveld, og de minste barna takker for seg. De største barna blir sittende igjen rundt et bord. Kanskje skal de spille et spill før de går hjem? Ludo, eller Memory, kanskje? De har gått på Trofast siden de var ganske små. Nå setter de størst pris på de aktivitetene som arrangeres i skolens ferier. – Jeg liker aller best å dra på tur med Trofast, helst til Pirbadet eller på kino, smiler Karim (10). Noen av mødrene på nabobordet nikker gjenkjennende. For de største barna er ferieaktivitetene veldig populære. Det å komme tilbake til skolen etter ferien og fortelle om gode opplevelser er viktig for barna deres. For mer informasjon ta kontakt med Mari Nordland Berg på tlf. 93489878 eller mari.berg@bymisjon.no Tekst: Kathrine Rønning Tvinnereim Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

15


NATTERAVN:

Møter i natten I mange år har de vandret. Ulastelig antrukket i gult deler de ut klemmer, plaster og vennlige råd. Der andre krymper seg ved tanken på sentrum en sen nattetime, er det her de trives. De er natteravner og de er der for oss.

D

en beste natteravnen er kvinne, liten av vekst og pensjonist. Da kan folk få bestemorsklikket, altså finne roen og fornuften, heller enn å klikke på noen andre. Da tenker folk seg om, humrer Karl Sellgren. Lederen for Natteravnene i Trondheim er godt og vel to meter høy, han er svær. Dermed faller han ikke inn i rollen som idealnatteravnen, men han er rask med å tilføye at alle kan være gode natteravner. At det handler om tilnærming til ungdommene og at man er tykkhudet. 16

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

– Det er sånn at enten så går folk aldri, eller så går de veldig mye. De som går, opparbeider seg mye kompetanse og erfaring. Natteravnen opprettholdes i stor grad av en gruppe dedikerte voksne som gjør en kjempejobb. Det er veldig bra, men vi skulle gjerne ha hatt et litt større spenn og flere som stiller opp i helgene. GATELANGS

Sellgren utdyper at han gjerne skulle sett flere mellom trettifem og sekstifem som gikk, men dette er en gruppe som er vanskelig å rekruttere. Disse bruker

gjerne helgene sine på andre ting enn å vandre gatelangs i helgene. Samtidig er det klart at han mener de går glipp av noe. – Det vi opplever når vi går, er hvor utrolig mange fine ungdommer det er her i byen og hvor godt de har av å bli sett av ansvarlige, edrue voksne. At noen innimellom gjør noe galt, er ikke så farlig. Det gjør alle, men også da trenger de ofte trøst. I dag er det ikke så mange steder der ungdom er i kontakt med det ansvarlige voksensamfunnet. Det er gjerne i hjemmet og på skolen. Dette er


De gule vestene er et kjent syn i Trondheims gater på nattestid i helgene.

Det bor åpenbart ei bestemor i Karl Sellgren, ei bestemor med en bjørneklem en kontakt de har behov for og setter pris på. De ønsker å bli sett og få bekreftelse av oss voksne. EN VIKTIG KONTAKT

Sellgren avslutter med: – Noen får ikke denne oppfølgingen hjemme. For dem er denne kontakten

veldig viktig. Vi skal møte dem på en måte som gjør at de føler seg respektert og akseptert som den de er. Vi har en plikt til å varsle når noe går galt eller kommer ut av kontroll, men også da skal vi være der og bistå. Det er viktig å ta godt vare på hverandre slik at man på den måten blir gitt en verdi. Det arbeidet vi gjør, skal komme ungdommene til gode.

Det oppsøkende arbeidet Natteravnene driver, trygger ungdommene der de er. Det er en trygghet de fortjener, selv når de utad kan oppleves som skremmende.

Det bor åpenbart ei bestemor i Karl Sellgren, ei bestemor med en bjørneklem.

Tekst: Hans Aksel Choudhari Foto: Lena Knutli

For mer informasjon ta kontakt med Karl Sellgren på tlf. 934 03 385 eller karl.sellgren@bymisjon.no

17


ØSTBYEN FRIVILLIGSENTRAL:

Mangfoldig frivillighet på Østbyen Østbyen Frivilligsentral er en møteplass og brobygger mellom mennesker, frivillige, organisasjoner og det offentlige. Formålet med Frivilligsentralen er å legge til rette for økt frivillig engasjement og innsats i nærmiljøet

S

iden den ble startet i 2006, har sentralen beskjeftiget seg med et vidt spekter av aktiviteter og samfunnsoppgaver. Østbyen Frivilligsentral jobber innen en rekke samfunnsområder, men har sine hovedsatsinger innenfor områdene integrering, barn og unge, samt eldre og helse.

disjonelt har hatt økonomiske og sosiale utfordringer. For Østbyen Frivilligsentral står det å gi et tilbud til alle, uansett størrelsen på lommeboken, sentralt. Samtidig er det et område med et vidt normalitetsbegrep, og mange frivillige med et engasjement for bydelen.

Det er langt ifra tilfeldig at Kirkens Bymisjon driver en frivilligsentral i denne delen av Trondheim. Lademoen, der sentralen er lokalisert, er et område som tra-

Solvår Elise Dahlen (61) fra Lade er en av sentralens mest ihuga frivillige. Hun er en engasjert kvinne med hjerte for de eldre. Siden hun ble frivillig i 2010 har

18

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

MED HJERTE FOR DE ELDRE

hun ledsaget eldre til legetimer, vært handlehjelp og besøksvenn, bistått med praktisk hjelp og mye, mye mer. Hun er en av mange frivillige som er med på å gjøre hverdagen for de eldre litt bedre. I dag hjelper Solvår til på Laugsand Helse og Velferdssenter. Det er nå klart for den månedlige hyggestunden i Lademoen Kirke, der unge og gamle fra bydelen kommer sammen i et religiøst og sosialt fellesskap. På spørsmål om hva som er det beste med å være frivillige er ikke Solvår i tvil.


KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

19


Siri Ølstøren og Can Li ønsker å bidr

Det er godt å ha en hånd å holde i.

– Det er felleskapet og at de eldre gir uttrykk for at de setter pris på den innsatsen jeg gjør. Ofte tenker jeg at jeg egentlig ikke gjør så mye, jeg skjenker jo bare kaffe og slår av en prat. Men når jeg ser de eldres glede over å være med på arrangementer som dette, da vet jeg at jeg gjør en forskjell. Det gir meg en mestringsfølelse og glede det er vanskelig å beskrive, svarer Solvår. For Østbyen Frivilligsentral har det alltid vært viktig å kunne gi barn og unge 20

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

fritidstilbud. Sammen med lokale skoler og Foreldrerådets arbeidsutvalg, har sentralen arrangert juleverksted, bassekvelder, utflukter og turer til Lerkendal for å møte fotballstjernene i Rosenborg, for å nevne noe. Målet er å tilby en meningsfull fritid som ikke koster penger. LEKSEHJELP, EN ARENA FOR MESTRING OG LÆRING

Sentralen tilbyr blant annet leksehjelp til elever på barneskolene i Østbyen og unge innvandrere ved Enhet for Vok-

a i sin egen bydel.

senopplæring (EVO) Lade. Det er ulike grunner til at barn trenger leksehjelp, men vanlige årsaker kan være at foreldrene selv har liten utdanning eller har en fremmedspråklig bakgrunn, og at barna derfor trenger ekstra hjelp. Ved å tilby leksehjelp er man med på å skape arenaer for mestring, integrering og læring. Dette er også en aktivitet som kan være med på å redusere frafallet i skolen, samt forhindre at sosial og økonomisk ulikhet går i arv. En av disse leksehjelperne er Siri Ølstø-


En time eller to av uken min er ikke mye, men det kan utgjøre en stor forskjell for noen andre.

En sosial arena er helt essensielt for å trives i hverdagen.

Sosialt engasjement er en nøkkel i frivilligheten.

ren (22). Hver uke hjelper hun en fast elev etter skoletid ved Lade Skole. – Jeg meldte meg som leksehjelper fordi jeg hadde litt tid til overs. Jeg bor selv på Lademoen, og ønsket å bidra til det beste for andre i bydelen min. Jeg bestemte meg for at dette var en god måte å bruke noe av fritiden min på. Det har vært både lærerikt, givende og utrolig hyggelig, uttaler Siri på spørsmålet om hva som motiverte henne til å bli leksehjelper.

Siri tror også leksehjelp er med på å skape positive rollemodeller for barn og unge, og at det skal lite til for å hjelpe. – En time eller to av uken min er ikke mye, men det kan utgjøre en stor forskjell for noen andre. Å være med på å motivere og bidra til læring er innholdsrikt, og er for meg det beste med å være frivillig gjennom Østbyen Frivilligsentral. Østbyen Frivilligsentral bidrar der behovet er størst. Deres bidrag er svært viktig. Det finnes fattigdom i Norge, og for mange fører den til ekskludering.

Inkludering og positive fellesskap er en nøkkel når man skal legge til rett for barn og unges vekst, samt ivareta den generasjonen som har båret oss fram. For mer informasjon ta kontakt med Thomas Selnes Bakken på tlf. 936 94 159 eller ostbyen.frivilligsentral@gmail.com

Tekst: Thomas Selnes Bakken Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

21


Myrsnipa Visjonen til Kirkens Bymisjon er at mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Dette gjelder mennesker i alle aldre, også de minste barna.

M

yrsnipa i Trondheim ble opprettet i desember 2008. Etableringen kom i stand i dialog med Barne– og familietjenesten i Trondheim kommune. Vi hadde en felles forståelse av at det var behov for flere arenaer der man kunne lage en trivelig og hjemlig møteplass for familier der foreldre har mistet omsorgen for barna sine. GODE SAMVÆR

Myrsnipa retter seg mot en målgruppe som står i en sårbar situasjon. Vi ønsker å tilrettelegge for at barna i denne målgruppen erfarer respekt, omsorg og rettferdighet i sine møter med foresatte i trygge og hyggelige omgivelser som ivaretar både store og små. Myrsnipas hovedmål er å legge til rette for gode samvær mellom barn og foreldre, og vi har siden oppstarten opparbeidet oss kompetanse og erfaring på dette området. Myrsnipa skal bidra til økt livskvalitet og utviklingsmuligheter for barn som ikke kan være alene sammen med én eller begge sine foresatte. På Myrsnipa har vi erfaring med å møte og komme nært innpå familier som opplever å være i en krise og sorgprosess, og det er viktig at familiene møtes på en vennlig, respektfull og ivaretakende måte. Samværene finner sted i en av våre to barnevennlige og hyggelige leiligheter på Møllenberg. VENTET OG VELKOMMEN

Familiene som kommer hit skal oppleve seg ventet og velkommen, og derfor sørger tilsynsperson i forkant av hvert enkelt samvær for at leiligheten er klar til å ta i mot den aktuelle familien. Vi mener at det er viktig at atmosfæren ikke blir institusjonspreget, og leilighetene er derfor innredet som et hjem. Dette bidrar til å gi naturlige rammer rundt samværet, og legger til rette for ”hverdagslige” og gode møter mellom barn og foreldre. For mer informasjon ta kontakt med Hanne Tøndel på tlf. 455 10 786 eller hanne.tondel@bymisjon.no Tekst: Hanne Tøndel Foto: Lena Knutli 22

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR


Myrsnipas hovedmål er å legge til rette for gode samvær mellom barn og foreldre.

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

23


Havstein er et hjem å komme tilbake til. Spise søndagsmiddagen med resten av familien, og fortelle om det harde studentlivet

HAVSTEIN BO OG OPPFØLGINGSTILTAK FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER:

Å skape et hjem Det er ingenting som er viktigere for barn og ungdom enn forutsigbarhet og trygghet. En stabil omsorgsbase gir hver enkelt rom for vekst og utvikling ut fra deres forutsetninger.

og pliktene dette innebærer. De vil erfare hvordan dette kun er mulig ved å bli en del av samfunnet. KLESVASK OG SAMFUNNSDEBATT

På Havstein har ungdommene og de voksne skapt et hjem sammen. Et hjem som fokuserer på det alminnelige. Hverdagene består av skolegang, måltider, ngdommene som kommer alene til Norge, har fritidsaktiviteter og leksegjøring. Det mases om kleslenge vært uten disse viktige faktorene. Havvask, det diskuteres rundt samfunnstema, det flires stein blir i så måte en trygg havn og et sted der rundt middagsbordet og det krangles om leggetid. man endelig kan senke skuldrene og etter hvert våge Ungdom og voksen lever og bor sammen i et nærvær å åpne for drømmer om en framtid. som legger til rette for at gode relasjoner oppstår. I fem år har Havstein bosatt enslige mindreårige Relasjoner som viser seg sterke også etter at ungdomungdommer mellom femten og atten. Vidt forskjel- mene har flyttet ut. Havstein er et hjem å komme tilbake til. Spise søndagsmiddagen med resten av lige mennesker, men med det til felles at de skal bo hos oss i de viktige ungdomsåra. De skal forberedes familien, og fortelle om det harde studentlivet. Det er på et liv som voksen i Norge, med de mulighetene en sann glede å få ta del i deres videre liv.

U

24

KIRKENS BYMISJON BYMISJON 5– 2015- TRONDHEIM - 25 ÅR


Havstein er et hjem å komme tilbake til.

FLYKTNINGESTRØMMEN

Det er umulig ikke å bli berørt av debatten om flyktningestrømmen til Norge. Frykten som skapes og fokuset på hvor stor belastning disse flyktningene vil være for samfunnet «vårt», finner vi i dag nesten over alt. Livet vi lever på Havstein, gir meg stor tro på at det nytter, og at uansett hvor uoverkommelig situasjoner kan virke, har vi alt å vinne på å gi disse ungdommene en trygg plattform. Med respektfulle voksne rundt seg vil deres ressurser berike og bidra. Det er samfunnet tjent med. For mer informasjon ta kontakt med Håvard Fikkan på tlf. 93098035 eller havard.fikkan@bymisjon.no

I en travel skolehverdag er det viktig med fysisk aktivitet og avkobling.

Tekst: Jorunn Øyum - Foto: Rein Oftedal KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

25


Et rom for alle Kirkens bymisjon holder hus i mange bygg i det sentrale bybildet. I Munkegata 4 er det hovedadministrasjonen som holder til. Her er porten høy og vid, og taket strekker seg himmelhøyt. Innenfor veggene tennes lys og serveres mat. I samme lokale har mange av bymisjonens ansatte sine kontorplasser.

I

Steinar Garlimo foran det særegne høye og vide inngangspartiet i det gamle ekserserhuset, som i dag har blitt tilholdssted for Bymisjonen i Trondheim.

nnerst i det åpne og luftige lokalet møter vi Steinar Garlimo, en ekte bymisjons- venn. Garlimo har en sterk tilknytning til organisasjonen. Siden han for ni år siden kom i kontakt med bymisjonen, har han følt seg hjemme her. – Det var en kveld jeg tilfeldigvis gikk forbi Kirkens bymisjon lokaler. Gatepresten sto på trappa, og vi kom i prat. Det endte med at jeg ble bedt inn på varm suppe, og siden har jeg hatt et godt og tett forhold til bymisjonen. Jeg ser på de ansatte her som mine venner, forteller Garlimo. Han er opptatt av den omsorgen bymisjonen gir til byen, og synes ikke at overflodssamfunnet alltid hegner godt nok om omsorgen mellom mennesker. – Lykken ligger ikke i å fylle opp pengeboken, men denne boken, sier han og slår seg på hjertet. MILITÆR EKSERSIS OG IDRETT

Men Garlimo er ikke bare en bymi-

26

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR


Garlimo regner de som jobber i Munkegata 4. som sine venner. Det går begge veier.

sjons-venn. Han er for mange i byen kjent som en som kan sin historie, og sier at han ofte blir stoppet på gata av folk som ønsker å slå av en prat om ulike sider ved byens historie. – Jeg vil kalle meg en ekte arbeidergutt. Jeg vokste opp i flere av byens arbeiderstrøk, og fattet interesse for byens historie allerede i tidlige ungdomsår. Garlimo kan fortelle at bygningen i Munkegata i størsteparten av sin lange historie har rommet helt andre aktiviteter enn i dag. – Opprinnelig var det militærvesenet i Danmark- Norge som i 1805- 1806 bygde dette som et ekserserhus for soldater i Trondheim. Arkitekten var Oberst Nicolai Wilhelm Gedde. Her, og på plassen bak her, ble det både ridd og trent. Inn den store porten som utgjør inngangspartiet kunne man føre hester inn i bygget. Fra 1945 og frem til 2004 var det Distriktskommando Sør- Trøndelag som

hadde sitt hovedkvarter her, forteller Garlimo. I 2009 flyttet Kirkens bymisjon i Trondheim inn i bygningen. I tillegg til den militære eksersis, er det også mange ungdommer som har bedrevet idrettslig aktivitet i bygningen. – Trondheim katedralskole brukte bygningen som gymsal gjennom hele 70- tallet. Jeg var selv med og spilte five- a- side turneringer her inne, for Nationalkameratene, beretter Garlimo. Bygningen rommet opprinnelig en gymsal i størrelsesorden 350 kvadratmeter. BEDRE MED OMSORG ENN BOMBER

Hovedsakelig er det organisasjonens ledelse og administrasjon, med sine seksjoner STØTTE, UNG og LEVE, som har sin arbeidsplass i Munkegata 4 i dag. De fleste virksomhetene i organisasjonen er fordelt ut på de andre byggene som bymisjonen disponerer i

byen. I Munkegata 4 har allikevel virksomheten Natteravnene sitt tilholdssted. Her møtes natteravnene før de vandrer ut i helgenatten. Også prosjektet Videre og virksomheten Gate og kirke har sin kontoradresse i bygningen. Garlimo fremlegger et tydelig engasjement mot den krigerske aktivitet som gjennom mange år fant sin plass innenfor disse veggene. – Min far måtte utføre tvangsarbeid for tyskerne under krigen, og jeg fikk derfor med meg en tydelig motstand mot krig gjennom oppveksten. Det er bedre med omsorg enn bomber, sier han bestemt, og mener at Kirkens bymisjon er noe av det beste som har skjedd byen.

Tekst: Arne Reidar Vik Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

27


ÅPEN KIRKE:

Tydelighet og raushet Hver dag åpner frivillige verter dørene inn til Vår Frue kirke, til glede for hundrevis av besøkende.


Vi ønsker å vise alle gjestene respekt, men forventer også å bli møtt med det samme.

I

det kirkeklokkene ringer inn dagens niende time, strømmer folk inn. Noen sitter alene ved småbordene, konsentrert tastende på mobilen. Andre rister vinterkulda ut av kroppen, diskuterer ivrig, klemmer hverandre og smiler blidt. Vertene hilser velkommen med et «morn, morn», og kaffen er allerede på kok. De utbrente telysene fra kvelden før blir fjernet, snart er et dusin nye tent på brosteinskorset. Ei dame bøyer seg ned og tenner ett, folder hendene og sier noen stille ord før hun rusler ut. Kirketjeneren gjør klart til kveldens konsert. I den motsatte enden av kirka er drikke satt fram, og straks er det kø ved kaffekannene. Eplejuice og kaffe helles i koppene, mens fornøyde gjester på ny tar plass ved bordene. ÅPNER OPP TIL GLEDE

Siden 2008 har dørene til Vår Frue kirke blitt åpnet hver dag, året rundt. Her er alle, trondhjemmere så vel som tilreisende, velkomne. Mennesker i ulike farger og fasonger. Den lille tassen på tur med barnehagen, turisten, hun som søker ly for ensomheten, vennene som møtes over en kaffekopp, den fattige tilreisende og paret som lever med rusavhengighet. – Vi serverer kaffe, men er ingen kafé, vi er en kirke med de mulighetene og begrensningene som ligger i det, oppsummerer Jon Henrik Gulbrandsen. Han er seksjonsleder for Leve, seksjonen Vår Frue Åpen kirke er en del av. Mellom 100 og 200 mennesker kommer innom kirka i løpet av en dag. For å tenne lys, hvile, ta en kaffekopp, sitte i stillhet eller oppsøke et fellesskap. Kirkevertene tar imot, ser hver enkelt som kommer inn og ønsker velkommen. Frivilligansvarlig Kari Solemsli er en av dem som har ansvaret for de omkring 200 frivillige som deler av tida si for å holde kirkerommet åpent. Det er både en gave og en oppgave. KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

29


Solemsli synes det er godt at man kan åpne en dør og ønske velkommen inn.

– Når vi åpner kirka om morgenen ,blir vi stadig minnet på hvor ulikt fordelt godene er. Noen har sovet i en bil gjennom natta, andre har vandret rundt for å holde varmen. Det er vanskelig å godta at det er slik i byen vår, og det er en hard skvis å be frivillige stå i. Det letter å kunne åpne en dør og ønske velkommen. Å se at de som kanskje ikke opplever at det er rom for dem så mange andre steder i samfunnet vårt, kommer med en tillit til at de her hører hjemme, sier hun. – Vertene lukker fysisk opp dørene året rundt, men også i sinn og handling. Å etablere et åpent rom, er ingen selvfølgelighet. Jobben må gjøres hver eneste dag. Kirkevertrollen handler om å møte den enkelte og skape et sted som rommer livet, slik det nå en gang er. Noen ganger blir åpenheten truet. Det kan være av utagerende oppførsel på grunn av rus eller noe annet. Å hindre at rommet innskrenkes, er en viktig del av de frivilliges jobb. Kirkerommet skal være godt og trygt å være i. Det skal være rom for alle som har rom for andre, utdyper Solemsli. RAUSHET OG GRENSESETTING

Av og til oppstår episoder der vertene

30

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

blir nødt til å vise folk ut av kirka. Det kan være ekstra utfordrende om det er en man over tid har bygd en relasjon til. – Å kunne stå i det, å tåle å bli avvist eller utskjelt, er en krevende øvelse. Vi ønsker å vise alle gjestene respekt, men forventer også å bli møtt med det samme. Ingen har rett til å krenke andre. Arbeidet i Vår Frue kirke krever både tydelighet og raushet, forklarer Gulbrandsen. Her er mange med sårbare liv. De som melder seg som frivillig til Kirkens Bymisjon, går gjennom et introduksjonskurs der det blant annet blir snakket om grenser for frivilligheten. At grensene er tydelig definert er helt avgjørende. Oppgaven er å skape et rom gjestene føler seg velkommen inn i og begrenser seg til den tida de er i Vår Frue kirke. – Vi er ikke tradisjonelle hjelpere som skal ordne opp i noens liv, det fastholder bildet av hjelperen og den som trenger hjelp. I stedet snakker vi sammen, spiser sammen, feirer gudstjeneste sammen og bekrefter hverandre som mennesker, sier Gulbrandsen. – Vi må bekrefte menneskeverdet slik

at man selv kan pusle seg sammen igjen, bit for bit. Hvis man går utenfor rammene og prøver å pusle andre sammen, kan det ende galt. På introduksjonskurset prøver vi å snakke om det. «Her hjelper vi ingen» kan høres brutalt ut, men det er viktig å innse forskjellen på sitt eget behov for å hjelpe, og hva den andre personen faktisk trenger. Det alle trenger er å bli sett av mennesker som vil oss vel, påpeker Solemsli. GATEBILDE I ENDRING

– Det er viktig at gjestene vet at det er frivillige som hilser velkommen i døra. Det legger til rette for relasjoner basert på gjensidighet. Når medmennesker møtes på likefot, er det med på å styrke egenverdet og gjenopprette likeverd. Vi må hele tiden forsøke å skape nye «vi», sier Solemsli. – Selv om livssituasjonen kan være veldig ulik, er ikke dette noe late som "vi". Det er en tynn hinne mellom den ansatte og frivillige på den ene siden, og gjesten på den andre siden. Det sies at det er noe i alle familier, og det er faktisk sant. Det er noe strevsomt i alle liv, og hadde omstendighetene vært annerledes kunne


Når vi åpner kirka om morgenen blir vi stadig minnet på hvor ulikt fordelt godene er

Frivillig, Erna Stiheim, byr både på klemmer og oppmerksomhet til den som trenger det.

rollene vært bytta om. Våre historier er forskjellige, men på det grunnleggende menneskelige plan er det så mye likt. Gulbrandsen begynte i Kirkens bymisjon som gateprest for 19 år siden. Da var de åtte ansatte i Kirkens Bymisjon Trondheim, i dag teller de ca. 70. I løpet av årene som har gått, har Gulbrandsen sett store endringer i gatebildet. Fattige tilreisende preger dagens gatebilde. Rusbildet er totalt forandret, og også forholdet til kirka, som ellers i samfunnet, har endret seg. – Mange av de yngre har i dag ingen umiddelbar forståelse for hva en prest eller ei kirke er. Færre har erfaringer knyttet til kirka og kristendommen. TENNER LYS

Praten går over kaffekoppene. En far bærer rundt på et bilde av datteren i Romania. Verter og gjester spøker med hverandre. Brød hentes, snart kan alle forsyne seg av de påsmurte skivene som er satt fram. Foran alteret brenner lysene på brosteinskorset stille. Over 50 000 telys tennes hvert år. – Jeg er helt sikkert på at når folk går

inn i kirka, setter seg på huk og tenner et lys, så lever det noe i dem, enten det er en tanke, bønn eller opplevelse. Vi kan ikke se inn i hverandres hjerter, men at det står et åpent hus for ulik tro og bakgrunn, der deres bønn og håp kan leve, er kjempeviktig, tror Solemsli. Hilsenene i gjesteboka viser hvor stor betydning rommet har. Noe er det Gulbrandsen omtaler som «skriblerier», men en rekke er kjærlighetserklæringer. Noen har skrevet et «takk for maten», andre takker for kaffen. På en side står det også «danke für diesen stillen Moment». AKUTT NØDHJELP

I samarbeid med Røde Kors ble det for første gang gitt et tilbud om akuttovernatting for fattige tilreisende vinteren 2014/2015. Før jul i fjor åpnet tilbudet igjen, denne gangen i lokaler på Tunga. Nesten alle som har benyttet seg av tilbudet, kommer også innom Vår Frue. – Røde Kors har lett med lupe i et halvt år for å finne et lokale, det har vært vanskelig å finne noen som vil leie ut. Vi opplever en reell, akutt nød blant dem som kommer til byen vår, og vil derfor tilby enkel overnatting til de som faktisk

trenger det. Et sted der de kan få hvile, sove og vaske seg, sier Gulbrandsen. MIDT I BYEN

Spesielt i helgene er det mange som ikke har noe annet sted å dra enn til Vår Frue kirke. – Gjennom Åpen kirke er vi veldig synlige i Midtbyen. At Vår Frue også er åpen for dem som har det vanskeligst i samfunnet, er viktig. Det jeg tror vi bidrar med er å se, slik at noen flere trer ut av anonymiteten. For ofte handler det om akkurat det, å bli sett med et godt og bekreftende blikk av Gud og mennesker. Jeg er stolt over at Vår Frue er et slikt sted, avslutter Jon Henrik Gulbrandsen. For mer informasjon, ta kontakt med Kari Hoel Solemsli på tlf: 97137521 eller kari.margrete.hoel@bymisjon.no

Tekst: Veronika Søum - Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

31


Det handler om å bry seg Ranheim Toppfotball har i flere år hatt en formell samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon. Dette gjør oss til en stolt Ambassadør for Bymisjonen.

F

otball handler om så mye mer enn 3 poeng. Idretten har en lang historie når det gjelder å bygge sterke fellesskap der ulikheter viskes ut. Om du er rik eller fattig, god eller dårlig, hvit eller svart, rusavhengig eller ei, skal det være plass til alle i fotballfellesskapet. Som fotballklubb kan vi være med å gi enkeltmennesker og grupper tilhørighet, stolthet og glede. For oss i Ranheim Toppfotball er det riktig å spille på lag med Kirkens Bymisjon. Det er en god match mellom Bymisjonens verdier og måten vi tenker på i byggingen av vår egen klubb. I tillegg til å være en klubb for alle, håper vi å realisere noen av spillernes drøm om toppfotball. Å få oppfylt en drøm er noe av det vakreste som skjer. Samtidig er vi veldig bevisst på at ikke alle har muligheten til å forfølge drømmene sine. Spørsmålet er om vi som fotballklubb uansett kan bidra til å gjøre dagen i dag litt bedre for andre?

Gjennom å spille på lag med Kirkens Bymisjon, får menneskene i Ranheim Toppfotball, både spillere og ledere, muligheten til å utgjøre en forskjell. Deltagelse i aktiviteter i regi av Bymisjonen gjør noe med menneskene i klubben. Følelsen av å hjelpe, bidra og komme i kontakt med andre gjennom disse aktivitetene, utvikler også oss som mennesker. Vår egen kultur blir sterkere, klubben Ranheim Toppfotball blir bedre. Dersom vi kan være med å flytte ett eneste menneske litt nærmere sin egen drøm, vil det være fantastisk. I 2016 skal vi realisere drømmer for unge trønderske fotballspillere og vi skal fortsatt kjempe om 3 poeng i 30 serierunder. Samtidig skal vi fortsette å gjøre det vi kan i ulike aktiviteter i regi av Kirkens Bymisjon. I 2016 ønsker vi i større grad å åpne vårt «hjem» for tiltak sammen med Bymisjonen. Invitere mennesker som vanligvis har færre muligheter til kampdagsopplevelser når vi spiller hjemmekamp.

Samarbeidet mellom Ranheim og Bymisjonen er et der begge spilles gode. 32

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

Å skape opplevelser som inkluderer transport, bespisning, kamp, supporterutstyr og ikke minst jubel når vi sammen sikrer tre poeng. Fotballen er en arena der klubben, drakta og supporterskjerfet bringer folket sammen. Når vi er på kamp, ser vi hverandre for det vi alle er – mennesker. Lite slår følelsen av å juble med andre, og like gjerne fremmede mennesker, når det scores mål eller seieren sikres. Da spiller det ingen rolle hvem vi er. Vi i Ranheim Toppfotball vil fortsatt bidra til å bygge gode fellesskap der det er rom for alle. DET HANDLER OM Å BRY SEG.

Vi gratulerer Kirkens Bymisjon med jubileet, og sier takk for at vi får spille på lag med dere. Vi ser frem til et fortsatt givende samarbeid. Tekst: Frank Lidahl Foto: Lena Knutli


Fotball handler om mye mer enn tre poeng. Det handler om mennesker, tilhørighet og stolthet.

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

33


BATTERIET:

Slagkraftig

batteri

Tøffe erfaringer kan gi innsikt, de kan omdannes til energi. De kan hjelpe deg å finne noen å gå sammen med, og sammen er det mulig å skape samfunnsendringer. «Vi mener, er sterkere enn jeg mener». Det er dette Batteriet arbeider med: å gjøre grupper slagkraftige over tid.

B

atteriet er et ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid. Vi arbeider for å gjøre grupperinger slagkraftige i kampen mot sosial ekskludering og fattigdom i Norge. Vi tror at brukermedvirkning og myndiggjøring må være del av kjernen i sosialt endringsarbeid. Fra sin spede begynnelse som første lokalkontor etter modell fra Batteriet Oslo i mai 2008, har Batteriet vært en suksesshistorie. Vi når bredt ut og får jobbet med de sakene og gruppene vi ønsker å bidra overfor landet. STARTET I DET SMÅ

Vi startet opp med en gjest fra eks– rusmiljøet som fikk hjelp til å bygge nettverk og utfylling av skjemaer til registrering i Brønnøysund. I dag har vi en gjesteliste som favner bredt. Vi jobber med organisasjoner innen velferd, psykisk helse, minoriteter, rusomsorg, og funksjonsnedsettelser. Aktivitetene har vært varierte og spenner over et

På Batteriet har vi fått mye hjelp, blant annet til å skrive søknader. Schult z

34

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

re av Kirken gate 8 huser fle

s Bymisjons vi

rksomheter.


Sammen med Batteriet ble det så vi faktisk våget å tro på konseptet og samfunnsnytten vi kunne utgjøre

vidt felt. Fra å gi innspill til et leserinnlegg i avisa, til å være med å sette agendaen på Bystyremøter i byen, har Batteriet en rolle å spille på mange nivåer. I tre valgår på rad har vi også arrangert folkets valgvake i Vår Frue kirke. Her har politikere, stemmene fra organisasjonene og trondheimsfolket møttes både til debatt og feiring. VIKTIG KOMPETANSE

Batteriet er et møtested der man lærer av andres erfaringer. et sted der alle har noe å bidra med.

Batteriet har opparbeidet seg kompetanse og driver utstrakt kontakt med minoritetsorganisasjoner. Det er tydelig å se at virksomheten utgjør en viktig rolle for innvandrere i skjæringspunktet mellom ivaretakelse av egen kultur og integrering i Norge. Mange opplever at fortiden er til hinder for å delta i samfunnet. Vi som jobber på Batteriet mener at livserfaring er en viktig kompetanse. Filosofien vi jobber etter er: «Den vet best hvor skoen trykker, den som har den på». Hvordan føles det å komme ut av fengsel og starte på nytt? Eller hvordan er det å leve et rusfritt liv etter lang tid med avhengighet? Egenorganiserte grupper og fellesskap er i besittelse av unik kunnskap og erfaring. Denne kunnskapen kan hele samfunnet nyte godt av, og det er nettopp disse organisasjonene Batteriet er til for. For mer informasjon, ta kontakt med Eva Fridstrøm på tlf. 45264331 eller eva. fridstrom@bymsjon.no

Batteriet jobber mot sosial ekskludering.

Tekst: Eva Fridstrøm Foto: Lena Knutli

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

35


JASMIN GHESHLAGHI, FRIVILLIG I GATEJURSITEN

Menneskeverd er en verdi Hvorfor valgte du å bli frivillig i Kirkens Bymisjon? – Jeg ønsket å begynne som frivillig i Gatejuristen fordi jeg ville hjelpe mennesker som ikke i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine rettigheter. Menneskeverd en verdi som står sterkt hos meg, og jeg synes det er viktig at man får verdig behandling uavhengig av kjønn, hudfarge og livssituasjon. Hva betyr frivilligarbeidet for deg? – Det betyr mye for meg personlig å møte menneskene vi hjelper, å se at den hjelpen vi gir, utgjør en forskjell i livene deres. På jusstudiet tilbringes mye av tiden på lesesalen, så det er motiverende og fint å få en mer praktisk tilnærming til faget.

36

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR


GATEJURISTEN:

Rett skal være rett

Det er mange terskler som hindrer personer med rusproblemer i å benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. I Gatejuristen Trondheim opplever vi tydelig at den tradisjonelle rettshjelpen ikke når våre klienter.

K

irkens Bymisjon i Trondheim har i 10 år sørget for at rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere har et gratis, lavterskel rettshjelpstilbud i byen vår. Selv om våre klienter har mange rettigheter, er det få mekanismer som sikrer at de blir oppfylt. Gatejuristen er en del av Kirkens Bymisjon, og vi ønsker at alle mennesker i byen skal bli møtt med respekt, omsorg og rettferdighet. Disse verdiene er påfallende fraværende i mange av de livshistoriene vi i Gatejuristen får høre. RESPEKT, OMSORG OG RETTFERDIGHET

Derfor gjør det ekstra sterkt inntrykk, og er så ekstra gledelig, når vi opplever at våre klienter får erfare nettopp respekt, omsorg og rettferdighet. Kanskje er det ikke nok til å bryte vonde sirkler, og muligens blir ikke morgendagen så veldig annerledes. Men kanskje var det nettopp det som skulle til for å ta noen gode valg som bidrar til å endre kursen, bevare håpet, eller bestemme seg for å prøve på nytt igjen neste dag. Det var dette han ga uttrykk for, den unge mannen som ringte på døren til kontoret vårt for en stund siden. Han kom i følge med en av de med lang fartstid i rusmiljøet i Trondheim. Han hadde sett den unge, fortvilte mannen som satt alene nede ved havnen. Han hadde tatt seg tid til å prate med ham. Nå kom de i følge til Gatejuristens kontor, den litt eldre mannen hadde vært klient her tidligere og tenkte vi kanskje kunne hjelpe. I ELLEVTE TIME

Den unge mannen, i begynnelsen

Det er vanskelig å tenke fremover og ta gode valg, når man ikke vet hvor man skal sove neste natt. av tjueårene, fortalte hvorfor han ikke lenger hadde et sted å bo, og hvorfor han hadde sittet alene nede ved havnen. Han hadde tenkt på å ta sitt eget liv, bruken av rusmidler hadde ført til uante konsekvenser ikke bare for ham, men for mennesker som stod ham nær, mennesker han var glad i. Etter en lang samtale der vi lyttet, ga veiledning, og tok saken videre for klienten, gikk han litt lettere ut av kontoret, bestemt på å fortsette livet. Et annet viktig aspekt ved Gatejuristen er at ivaretakelsen av våre klienters rettigheter, rører ved noe grunnleggende i samfunnet vårt. Ivaretakelsen av borgeres rettssikkerhet, og særlig ivaretakelsen av rettssikkerheten til personer som ikke er i stand til det selv, ligger som en grunnverdi i det som utgjør en rettsstat.

Artrikkelforfatter Anders Jordet.

å ivareta sine rettigheter. Deres terskel for å søke hjelp er som nevnt ofte høy. Vi arbeider derfor også oppsøkende for å være der klientene våre er. Vi reiser ut til oppholdssteder og ulike institusjoner for å informere, opplyse og veilede. OPPSØKENDE VIRKSOMHET Ved utgangen av november 2015 hadde For selv om klientene våre ofte har klare rettigheter, blir de ikke alltid ivare- Gatejuristen Trondheim mottatt omtrent tatt av det systemet som er ment å skulle 250 saker. Dette er en tosidig opplevelse: Vi er glad for at mange får bistand av oss, sikre dem. Dette er det flere grunner til. En av dem kan være mangel på fast bolig. samtidig som vi skulle ønske at det ikke er så mange som opplever at de trenger Det er vanskelig å tenke fremover og ta den. gode valg, når man ikke vet hvor man skal sove neste natt. For mer informasjon ta kontakt med Det hjelper ikke å ha rett, hvis du ikke kan hevde din rett, sier vi i Gatejuristen. Aashild Nyeng Wisth på tlf: 92661860 elSelv om flere av våre klienter kan være ler Aashild.nyeng.wisth@gatejuristen.no høylytte og synlige i gatebildet, er de samtidig en stille gruppe når det gjelder Tekst: Anders Jordet - Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

37


KIRKENS SOS:

Tid til deg som trenger et medmenneske å snakke med Den eldste bymisjonshistorien i Trondheim går tilbake til 1978. Den startet da Kirkens SOS i Trøndelag kurset 68 frivillige som ønsket å delta i krisetelefontjenesten Kirkens SOS. Første februar 1979 åpnet telefonen som har vært åpen døgnet rundt i snart 40 år.

D

a jeg i 2005 ble spurt om å gå inn i et vikariat i Kirkens SOS, spurte jeg: Er det noe som tilsier at Kirkens SOS kan bli en del av Kirkens Bymisjon? Jeg hadde vært engasjert noen år i bymisjonen, og tenkte at det var en naturlig utvikling. Etter noen år med målrettet arbeid, ble Kirkens SOS i januar i 2007 en virksomhet i Bymisjon. Dette ga oss muligheten til å konsentrere oss mer om de oppgavene vi skal jobbe med, skape møtesteder, utvikle en sterk faglig plattform og utdanne dyktige frivillige. Det ga oss en langsiktig trygghet LANDETS STØRSTE

Kirkens SOS er landets største krisetjeneste på telefon og internett. Hvert år besvares det på landsbasis nærmere 200 000 henvendelser på telefon, chat og epost. Det er frivillige som svarer. De som ringer eller skriver til Kirkens SOS berører en lang rekke temaområder, men behovet for et menneske å snakke med er gjennomgående og gjør Kirkens SOS til det vi er. Vårt viktigste arbeid, som det er i Bymisjon i sin helhet, er å skape møteplasser. Dette gjelder både mellom frivillige og de som tar kontakt, og mellom de frivillige og oss som er ansatte her i Kirkens SOS. Det er en vesensforskjell på ledelse og styring. Min jobb som leder, handler om å tilrettelegge for alle de frivillige som stiller opp her hver uke. Vår utvikling er dynamisk. Vi jobber mye med faglig utvikling, men vi lærer og utvikler oss også mye gjennom 38

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

samspill og innspill. En stor del av min jobb som leder, består av tilrettelegging og å tjene de andre. I så måte kan min rolle sees på som ganske lav på rangstigen. Vårt mandat er at vi skal se, støtte og at man skal komme styrket ut av en samtale med en av våre frivillige. Dette gjelder vårt arbeid overfor våre frivillige også. Det er de som hjelper mennesker i nød hver eneste dag. INN I DEN DIGITALE VERDEN

Når visjonen er å gi tid til mennesker som trenger et medmenneske, handler det også om å finne de gode møteplassene. De senere årene, med inntoget av den digitale virkeligheten, har åpnet for nye og spennende kommunikasjonsplattformer. Både e– post og chat har bidratt til å utvikle Kirkens SOS slik at vi i dag når flere grupper. Spesielt merker vi at de unge bruker SOS– chatten. Vi startet denne tjenesten i februar 2012. Fra en beskjeden start har senteret i Trondheim blitt det senteret i Norge som besvarer flest forespørsler i landet. I 2015 vil vi passere atten hundre. Tilsvarende besvarer vi ca. femten tusen telefoner. De unge bruker i liten grad telefonen, men på chat møter vi mange – spesielt tenåringsjenter — som forteller svært vonde historier. Tematikken spenner fra mobbing, prestasjonsangst, relasjonsproblemer og kjærlighetssorg, til selvskading, overgrep og selvmordstanker. Over halvparten av de som chatter med oss har selvmordstanker.

Ensomhet og fraværet av noen å snakke med er et veldig stort problem i dag SELVMORDSFOREBYGGING

Er det mulig å bruke tiden sin til noe mer meningsfullt enn å snakke med mennesker som har det så vondt at de holder på å miste livsmotet? Felles for alle frivillige er at de ønsker å bruke fritiden sin på noe som oppleves som både samfunnsnyttig og meningsfullt. Mange har egne livserfaringer som de også ønsker skal komme til nytte. For noen innringere eller innskrivere handler det om liv eller død når de tar kontakt. Hvert år tar nærmere 600 mennesker sitt eget liv i Norge. Et slikt tall gir grunn til ettertanke! Kirkens SOS ønsker å forebygge selvmord. Ensomhet og fraværet av noen å snakke med er et stort problem i dag. Det gjør livssituasjonen svært vanskelig for mange. Selvmordsforebygging er et prioritert område for oss. For å få til det, trenger vi frivillige. Det er de som muliggjør vårt ønske om å kunne si: Vi er her, vi er her alltid. For mer informasjon ta kontakt med Sveinung Tennfjord på tlf. 911 26 866 eller sveinung.tennfjord@bymisjon.no

Tekst: Sveinung Tennfjor Foto: Lena Knutli


Kirkens SOS har jobbet døgnet rundt i førti år for å sikre menneskeri krise har noen å snakke med. Sveinung Tennfjord leder kontoret i Trondheim.

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

39


VIDERE:

Veien Videre Som prosjektansvarlig i Videre hører jeg mange historier om vanskelig oppvekst, om slitsomt liv inn og ut av fengsel, institusjoner og midlertidige boliger. Det fortelles om en evig kamp mot NAV, og en konstant bekymring for å bli tatt inn på nytt av politiet.

I

jobben min møter jeg alt fra voldsdømte tenåringer med sinneproblemer, til utslitte gamle rusmisbrukere. Men jeg møter også mennesker med det meste på stell, som bare har vært litt dumme eller uheldige. Felles er at alle deltagerne i Videre er dømt til samfunnsstraff. Min jobb er å sørge for at den domfelte får mulighet til å gjennomføre straffen på en måte som minsker sjansen for ny kriminalitet. Videre ble startet opp i oktober 2014 på initiativ fra Friomsorgskontoret i Sør– Trøndelag, og er dermed en av de yngste virksomhetene i Kirkens Bymisjon. Friomsorgskontoret ønsket at domfelte med særlig utfordringer knyttet til rus og I Videre har mange aktive rusmisbrupsykiatri, skulle få større sjanser til å gjen- kere klart å møte opp nyktre på jobb over nomføre samfunnsstraff gjennom tettere tid, og gjennomført straffen sin på en oppfølging og bedre tilrettelegging. måte som reduserer sjansene for tilbakefall til kriminalitet . Årsaken er tett oppEVNE TIL Å GJENNOMFØRE STRAFF? følging og et individuelt tilpasset opplegg Mange med rusproblemer går inn og som tar hensyn til ulike utfordringer, ut av fengsel store deler av livet. De blir i stiller realistiske krav og tydelig viser den liten grad dømt til samfunnsstraff, fordi domfelte at deltagelse i prosjektet også er påtalemyndighet og domstoler vurderer at til hjelp for en selv. Prosjektet har bevist det er usannsynlig at de klarer å gjennom- at også mennesker med rusproblemer og andre krevende livssituasjoner kan gjenføre straffen på akseptabel måte. Dermed er det ofte de svakeste, mest rusa og de som nomføre samfunnsstraff. Dette håper vi både påtalemyndighet og domstol trenger mest hjelp som må sone i fengsel får med seg når de i fremtiden vurderer fremfor i «frihet». Resultatet er ofte et liv preget av mange fengselsopphold, rus, kri- straffereaksjon overfor mennesker i en minalitet og få reelle muligheter til å bryte slik type livssituasjon. ut av den onde sirkelen. Samfunnsstraff kan høres ut som en mildere straffereaksjon enn fengsel, 40

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

men det kan være mye vanskeligere å stå i denne formen for straff. I fengsel er det faste rammer. Er du er dømt til samfunnsstraff, må du stå i alle valgene, gledene og problemene i ditt vanlige liv, og samtidig møte nykter til faste tider. Fengselet tar fra deg friheten, men gir deg også en pause fra alt det vanskelige på utsiden. Samfunnsstraffen utfordrer deg til å skape en kriminalitetsfri tilværelse mens du står midt i det livet du skal leve videre etter straffegjennomføringen. KOSTBARE FENGSELSOPPHOLD

I et intervju med Bergens Tidende 20. februar i fjor uttalte direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan, at de svært gjerne skulle sett at samfunnsstraffen ble brukt mer.


Prosjektet har bevist at også mennesker med rusproblemer og andre krevende livssituasjoner kan gjennomføre samfunnsstraff Det er viktig med arbeidsoppgaver som oppleves som meningsfulle og relevante.

– Samfunnsstraff bidrar også til en raskere tilbakeføring til samfunnet, og vi har gode tall for tilbakefall, sa Vollan. I Videre gir vi de domfelte arbeidsoppgaver som oppleves meningsfulle og relevante for det de ønsker å jobbe med etter avsluttet straff. Den andre komponenten av prosjektet er å bygge en plattform for livet etter soning. For mange vil dette være å få hjelp til å søke rusbehandling, ringe til kreditorer og rydde i regningsbunken, finne bolig, samt hjelp til skrive jobbsøknader eller CV. Arbeidet handler ofte om å bygge opp ett nytt nettverk eller finne fritidsaktiviteter. Det hjelper ikke å komme seg gjennom avrusning hvis man ikke har en meningsfull hverdag eller noen nyktre venner.

Samfunnsstraff rehabiliterer ikke bare mer effektivt enn fengsel. Det er også langt billigere. I 2012 var kostnaden på et fengselsdøgn 2385 kroner per døgn i høysikkerhetsfengsel. I 2007 var tilsvarende kostnad for samfunnsstraffen beregnet til ca. 400 kr (Stortingsmelding 37). HENSIKTSMESSIG STRAFFEREAKSJON

I en tid der man reduserer soningskøer ved å sende folk utenlands, mener vi det er det verdt å foreta noen vurderinger på hvilken form for straff som er mest hensiktsmessig. Færre kriminelle skaper færre ofre for kriminalitet. Skal man først og fremst straffe de som har levd et vanskelig liv med ødelagt barndom, vold og rus, eller skal man sørge for at de får

en sjanse til å komme seg videre? Samfunnsstraff har bedre resultater på rehabilitering fordi den ikke fjerner folk fra samfunnet, men gir domfelte muligheter og utfordringer i den hverdagen de skal fungere i etter at straffen er gjennomført. I tillegg er den altså langt billigere. I prosjektet Videre bruker vi det rommet som samfunnsstraffen gir, til å ta tak i mennesker og gi dem muligheten til å velge noe annet enn et liv med kriminalitet. De skal videre. For mer informasjon ta kontakt med Frode Nystuen på tlf. 452 77 759 eller frode.nystuen@bymisjon.no Tekst:Frode Nystuen Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

41


MUSIKK OG KULTUR:

Kultur i en åpen kirke Kultur utgjør en stor del av arbeidet i Vår Frue Åpen kirke. Nesten hver dag arrangeres det en konsert, en gudstjeneste eller et annet arrangement med kulturelt innhold i kirkerommet. Undertegnede er musiker og kulturansvarlig i Kirkens Bymisjon i Trondheim.

E

n dag ble jeg møtt med spørsmålet: ”Så du jobber med kultur i Åpen kirke? Det trodde jeg var et sosialt prosjekt”. Damen virket overrasket. Jeg var fersk musiker og kulturansvarlig i Åpen kirke, og hun skjønte ikke hvorfor Kirkens Bymisjon skulle ha en slik som meg på lønningslista. Samtalen satte i gang mange tanker. For hvorfor driver vi egentlig med kultur i Åpen kirke? Etter hvert har jeg funnet ut at det er mange svar på det spørsmålet. Her er noen: KULTUR ER EN BROBYGGER

En av våre faste arrangementer er Sangkafeen. Den finner sted 5 fredagskvelder i året. Det handler om å synge sammen, og vi har med flere musikere. Vi prøver å finne sanger som flest mulig kjenner, enten de er oppvokst i Norge eller i andre land, enten de er unge eller gamle eller midt i mellom. Hver Sangkafe avsluttes med at vi synger «We shall overcome». Sangen binder oss sammen, den er en måte å være sammen på. KUNST KAN LØFTE SINNET MENNESKER TRENGER SKJØNNHET

Hver ukedag feirer vi en enkel hverdagsgudstjeneste i Vår Frue. Jeg spiller ofte på disse gudstjenestene, noen ganger på kirkas vakre orgel, andre ganger på flygelet framme i kirkerommet. Ofte har jeg som målsetning å spille stillheten inn i rommet. Mange av dem som besøker Vår Frue kirke, har tunge ting å bære på. Mange tenner lys for venner som er gått bort, eller for familiemedlemmer de tenker på. Dette er hellige øyeblikk. Hvis musikken i kirka kan klare å «løfte sinnet» til de som er til stede, gir det sterk mening å være musiker. SØKELYSET PÅ URETTFERDIGHET OG SAMFUNNSPROBLEMER

Sist november feiret vi 808– årsdag i Vår Frue kirke. Da var det 8 år siden Vår Frue ble 42

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

Åpen kirke. Åpen kirke startet opp samtidig med at vi feiret at kirkebygget hadde stått i 800 år. Vi markerte bursdagen med å vise filmen «Prosjekt hjemløs». Filmskaperen Tommy Ramone Larsen bodde ute en måned sist vinter, og laget dokumentarfilm om det. Gjennom filmen ønsket han å vise hvordan livet i Trondheim kan se ut hvis man ikke har trukket vinnerloddet, hvis man er bostedsløs. For Tommy var dette et eksperiment, et prosjekt. For mange er det tøff virkelighet. Filmen ble en sterk påminnelse om det. KULTUR GIR OSS MULIGHET TIL Å TRE UT AV DE VANTE ROLLENE VÅRE, TIL Å DEFINERE OSS SELV PÅ NYTT. DEN GIR OSS DESSUTEN MULIGHET TIL Å SE HVERANDRE MED NYE ØYNE.

Åpen Mikrofon er et fast arrangement i Åpen kirke. Der kan alle som har lyst, gripe mikrofonen og synge en sang eller lese et dikt. Ofte blir man overrasket over hvor mye som bor i folk. Den du oppfatter som kun en rusmisbruker, kan plutselig også vise seg å være en habil gitarist. I september i fjor viste vi forestillingen «Den barmhjertige samaritan» i Vår Frue. Da kunne man se flere av de kjente ansiktene fra det rumenske miljøet i gatebildet i Trondheim – som dansere og skuespillere. Det ble en tankevekkende opplevelse for mange. Det tydeliggjorde et av slagordene vi bruker i Kirkens Bymisjon: Ingen er bare det du ser. «Å se hverandre med nye øyne» kan også sies på latin. Da heter det re– spectare. Det handler altså om respekt. Det er dette Åge Aleksandersen synger om i sangen La Casita. Sangen er med på plata «Midt i livet», et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon, Øra Musikk og flere av Trondheims fremste artister, og kan stå som en oppsummering av og essensen i Åpen kirke. (Se bildet.) For mer infornasjon ta kontakt med Knut Størdal på tlf. 909 89 754 eller knut.stordal@bymisjon.no

Tekst: Knut Størdal - Foto: Lena Knutli


Aille sammen e stjerna på Gud Faders himmel i natt Alle e vakre lanterna Som i kjærlighet e skapt Du sa Jesus han var den største Den første og han vise veien Hos han e det plass for oss alle Hos han e ingen alein.

Knut Størdal i kjent positur ved flygelet i kirkerommet.

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

43


I Trondheim finnes det mennesker som mangler et sted å bo. Dette er en gruppe som i dobbel forstand mangler en grunnmur i sine liv. Bostedsløshet er en krevende og, for mange, skamfull situasjon å være i. Vi i ByBo jobber derfor med mer enn å skaffe tak over hoder, vi jobber først og fremst med mennesker.

Den menneskelige dimensjonen er viktig i det arbeidet ByBo gjør.

BYBO:

Å finne hjem B yBo er et lavterskel, boligsosialt tiltak. Vi jobber med mennesker som har vanskeligheter med å bo grunnet utfordringer knyttet til rus, psykiatri og/eller krevende atferd. Hovedvekten av arbeidet er rettet mot bostedsløse eller mennesker som bor under ustabile og lite egnede boforhold som gjør det vanskelig å ivareta et sted å bo. Mange i denne gruppen kjenner ikke sine rettigheter, og en kaotisk livssituasjon kan gjøre det vanskelig å følge opp kontakten med det offentlige. Ikke å mestre det folk flest tar som en selvfølge, gjør noe med selvfølelsen. Det er ikke merkelig om man mister motet etter lang tids resultatløs jakt etter bolig på det private markedet. Relasjonen til hjelpeapparatet har i mange tilfeller også gått i stå, så vi jobber derfor parallelt med motivasjonsarbeid, støttesamtaler og praktisk bistand til boligsøk. Videre 44

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

Ikke å mestre det folk flest tar som en selvfølge, gjør noe med selvfølelsen.

HELE MENNESKET

Veien til en stabil bosituasjon er for mange krevende og preget av ulike utfordringer. Vi har derfor fokus på hele mennesket. Helse, økonomi, aktivitet, sosialt nettverk og familie, ensomhets– formidler vi kontakt med og er støttespilog selvmordsforebygging og alt annet et lere i møte med det offentlige. menneske måtte trenge hjelp til, det er jobben vår. Åpenhet og respekt har en STØTTESPILLERE sentral posisjon i det arbeidet vi gjør. Vi Vi jobber oppsøkende og med stort ønsker å møte mennesker med omsorg fokus på oppfølging av målgruppen. Vi og omtanke. Vi skal være en støttespiller møter mennesker på andre steder og i for, og noen ganger en stemme på vegne andre situasjoner enn det øvrige hjelpeav, mennesker som opplever å stå utenfor. apparat. Å sette seg ned på en fortauskant, på en benk i Vår Frue Kirke eller For mer informasjon ta kontakt med ta en prat over en tallerken suppe ved Jørn Kusslid på tlf. 93497875 eller jorn. noen av Bymisjons fellesmåltider, er like kristian.kusslid@bymisjon.no naturlig som en samtale med en kopp kaffe på kontoret. Vi er også med på møter med NAV og fastlege, er med på visninger, samt drar på hjemmebesøk og Tekst:Jørn Kusslid lignende for de som ønsker det. Foto: Lena Knutli


ERNA STIHEIM, FRIVILLIG I ÅPEN KIRKE:

Glad i mennesker Hvorfor valgte du å bli frivillig i Kirkens Bymisjon? – Da jeg skulle gå av med afp i 2007, etter 43 år i yrkeslivet, hadde jeg på forhånd bestemt meg for å begynne med frivillig arbeid. Jeg ville bidra med noe positivt i samfunnet. Jeg er en sosial person og glad i mennesker. Da jeg hørte om prosjektet Åpen Kirke, var jeg snar med å melde meg. Hva betyr frivilligarbeidet for deg? – Arbeidet i kirka betyr mye for meg. Det er givende og man får et helt annet perspektiv på livet. Det er godt å kunne være et medmenneske. Jeg har blitt glad i gjestene som kommer på besøk i kirka.

CAN LI, FRIVILLIG VED ØSTBYEN FRIVILLIGSENTRAL:

Betyr mye for dem som trenger oss

Hvorfor valgte du å bli frivillig i Kirkens Bymisjon? – Grunnen til at jeg vil bli frivillig er jeg er arbeidsledig og vil gjerne gjøre noe nyttig i min situasjon. Hva betyr frivilligarbeidet for deg? – Jeg gjør så lite, men det betyr mye for dem som trenger oss frivillige. Derfor er jeg frivillig. KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

45


BERIT ØYÅS, FRIVILLIG NATTERAVN:

Lette børa for noen

Hvorfor valgte du å bli frivillig i Kirkens Bymisjon? – Jeg hadde et inderlig ønske om å gjøre godt for andre, og spesielt de som har kommet litt på kant med samfunnet ellers. Det er alltid en historie bak at mennesker har det vanskelig, og jeg ville så gjerne bidra med det jeg hadde for at de kunne få det litt bedre. Jeg prøvde meg derfor som natteravn første gang i 1996, men den gang passet det dårlig med jobb og livet ellers. Da jeg startet på igjen i 2010, passet det bedre. Nå er det en veldig sentral del av min hverdag, og jeg går så ofte jeg kan. Hva betyr frivilligarbeidet for deg? –Det betyr alt. Jeg har hatt en god oppvekst og et godt liv selv, og det kjennes så meningsfullt at jeg kan bidra med noe for å lette børa til de som kanskje ikke har vært så heldig som jeg har vært. Når jeg har vært ute og vandret på natten blant ungdommene i midtbyen, så kjennes det godt å komme hjem, legge seg, og tenke på at jeg har gjort noe for andre.

KJETIL MASTAD VESTERGAARD, FRIVILLIG I KIRKENS SOS:

En realitetsorientering

Hvorfor valgte du å bli frivillig i Kirkens Bymisjon? –Jeg ønsket å bruke meg selv til noe virkelig meningsfylt. Jeg synes det er lite som er mer meningsfylt enn å bidra til at andre mennesker får det bedre. Derfor ville jeg være frivillig i Kirkens SOS. Hva betyr frivilligarbeidet for deg? – Arbeidet gir meg realitetsorientering og mer forståelse for hvordan folk har det rundt meg. Det gjør meg til en bedre lytter og et bedre medmenneske. Det gir meg samtaler med mange fantastiske mennesker. 46

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

Illustrasjonsfoto


Sykdommen hiv har vært gjenstand for fordommer og stigma. Dette har for mange gjort det ekstra vanskelig å leve med den. Liss-Tone Bakkehaug, som er fagansvarlig i Kirkens bymisjons virksomhet Aksept og Mestring, ønsker å bidra til at mennesker som lever med denne sykdommen får en bedre hverdag.

AKSEPT OG MESTRING:

En hverdag med hiv A ksept og Mestring er en virksomhet i Bymisjonen som ble startet i 2004 under navnet Leve med hiv. Det er et psykososialt tilbud for mennesker som lever med eller er berørt av hiv.

gode løsninger som kan ta vare på det som er viktig for den enkelte. De fleste vi møter er ikke åpen om sin diagnose, men her kan vi tilby et sted der man kan være seg selv helt og fullt.

Hva har dere å tilby mennesker som oppsøker dere? Aksept og Mestring har fire grunntilbud. Vi ønsker å være en samtalepartner og en møteplass. I tillegg vil vi være et bindeledd til andre aktører på hiv– feltet samt drive informasjonsarbeid om sykdommen hiv. Disse tilbudene er opprettet etter innspill fra brukerne, og utformet etter hvilke behov de uttrykker. Det skal være lett å komme i kontakt med oss og man trenger ingen henvisning.

Dere legger også til rette for møter mellom de som oppsøker Aksept og Mestring? Ja, enten gjennom likemannstreff eller åpne kvelder. En gang i måneden har vi en fast åpen kveld der vi tar opp forskjellige tema eller gjør ulike aktiviteter sammen. Slik kan man få møte mennesker i samme situasjon og lære av hverandres erfaringer. Mange gir uttrykk for at slike treff har gitt større tro på at man kan leve et godt liv med hiv.

Hva innebærer det å være en samtalepartner i denne sammenhengen? Vi tilbyr samtaler der den enkelte får definere sitt eget behov. For noen handler dette om å ha et sted der man kan ta seg en kopp kaffe og snakke om løst og fast, for andre handler det om å ha et sted der man kan snakke om hiv knyttet til tema som familieliv, seksualitet, åpenhet, helse og jobb. Vi har ikke fasit på hvordan mennesker skal leve sine liv, men kan gjennom samtale vise ulike handlingsmuligheter og finne frem til

Hvorfor er det viktig å være et bindeledd til andre aktører? Ved å tilby informasjon om de enkelte tilbud gir vi brukerne mulighet til å bestemme hvilke møtesteder de ønsker å delta på. Slik bidrar vi til å skape et nettverk til lokale og nasjonale tilbud og organisasjoner. Det finnes flere aktører på hivfeltet, og mange som kan bidra med noe positivt ovenfor de som lever med denne sykdommen.

Hiv har jo historisk vært en sykdom som det for mange har vært vanskelig å snakke om. Hvordan er dette i dag? Vi erfarer at det fortsatt er taushet og fordommer omkring hiv, noe som gjør det vanskelig for mange å være åpen om egen hiv-status. I Norge lever ca. 5000 mennesker med hiv, og ca. 250 mennesker blir smittet hvert år. Medisinsk har vi kommet veldig langt, og hiv har endret seg fra å være en dødelig sykdom til en kronisk lidelse. Begynner vi å snakke om hiv kan vi bryte fordommer og stigma. Vi ønsker å skape et rom der mennesker som lever med hiv kan få fortelle om sine erfaringer. Menneskene vi møter er så mye mer enn en diagnose. Derfor er også informasjonsarbeid en så viktig del av arbeidet vårt. Vi ønsker å nå frem med mer nyansert kunnskap som stemmer med dagens situasjon og bryte det stigma som er knyttet til sykdommen. Slik håper vi å bygge ned de fordommene mennesker med hiv opplever i sin hverdag, avslutter en engasjert Bakkehaug. For mer informasjon ta kontakt med LissTone Bakkehaug på tlf: 474 73 305 eller liss-tone.bakkehaug@bymisjon.no. Tekst: Arne Reidar Vik - Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

47


ENGLEVERKSTEDET:

Et verksted med mening og glede Engleverkstedet ble startet som et arbeidstiltak i 2010, det har vært en suksesshistorie. Salget går så det suser og det er en arbeidsplass full av mennesker som opplever å bidra med noe betydningsfullt.

V

i skulle lage et meningsfullt og vakkert produkt en kunne kjøpe for å støtte en god sak. Samtidig skulle arbeidet passe for dem som hadde falt ut av det ordinære arbeidsmarkedet, det har vi lyktes med, forteller virksomhetsleder Hanne M. Alstad. Vi sitter i Schultz gata 8. Det er juleavslutning med pizza på bordet, og en behagelig og tilfreds stemning. I 2015 ble det solgt flere tusen engler, og det er rekord. Til tross for vekst er de grunnleggende prinsippene for Engleverkstedet de samme som de startet med, å gi mennesker et sted og samles og noe meningsfullt å jobbe med, Alstad utdyper. – Da vi startet, laget vi bare to typer engler. Virksomheten begynte i det små. Etter hvert som årene har gått, har det gått bedre og bedre og vi har utvidet sortimentet. Da vi ga Odd, som har vært med siden starten, muligheten til å bruke sin kreativitet, han håndmaler en del av englene vi selger, fikk vi oss en positiv

48

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

overraskelse. Mange av englene han lager i dag er rene kunstverk. RESIRKULERT

Muligheter synes å være en grunnverdi i Engleverkstedets arbeid. Selve engelen, som lages av resirkulert glass, er jo et bilde på det i seg selv – noe vakkert og tankevekkende som kommer ut av noe som har mistet sin opprinnelige verdi. – De som jobber her, har falt ut av det ordinære arbeidsmarkedet. Her får de brukt evnene sine og vært med på å skape det som etter hvert har blitt en svært populær og symboltung engel.

Et av produktene fra Engleverkstedet.

grad av stolthet at de pakker sammen og ønsker hverandre en god jul og høytid. Alstad snakker med varme og omsorg De lager et produkt som betyr mye for om englemakerne, og er opptatt av at de mange, og følelsen av å være del av en får den respekten fortjener. Det er ikke suksesshistorie er viktig. alle som kan jobbe innenfor det regulære For mer informasjon, ta kontakt med arbeidsmarkedet, men det betyr på ingen Hanne M. Alstad på tlf: 91793045 eller måte at de ikke er flinke, nøyaktige eller hanne.alstad@bymisjon.no. arbeidsomme. Pizzaen er spist og det er med en stor Tekst: Hans Aksel Choudhari - Foto: Lena Knutli EN SUKSESHISTORIE

Det krever konsentrasjon og nøyaktighet for å lage en engel, her limes vingene til englekroppen.


ARBEIDSROMMET:

Fellesskap

rundt en heklenål På Arbeidsrommet har vi fokus på opplæring og arbeid for mennesker som står langt unna arbeidsmarkedet. Hovedmålgruppen er fattige tilreisende EU-/EØS-borgere, men andre er også med av ulike grunner. Hver dag er forskjellig, men mange inneholder mestringsfølelse.

K

an du sende meg saksa? Saksa sendes med et smil. Dyp konsentrasjon avbrytes, men snart er vi inne i flyten igjen. I dag lages det gjenbruksbrosjer. Første runden er alltid vanskeligst. Man skal ha laget hullene med sylen store nok til at heklenåla akkurat går gjennom. Runa har laget brosjer før, og det er fint å ha henne som læremester. Vi har Julemarkedet på Torvet, og vi diskuterer farger. Adventslilla? Rødt eller grønt? Randi (Bakken) var innom oss her en dag. – Hva med pepperkakegyllen, sa hun. Vi prøver litt av alt. Pepperkakefargen står godt til brun hud, konkluderer vi med.

Det jobbes med godt humør, den sosiale biten er en viktig del av Arbeidsrommet.

INTERNASJONALT FELLESSKAP

I den korte tiden prosjektet har vart (fra august 2015), har mennesker fra flere nasjonaliteter deltatt på kurs og i produksjon rundt bordet på Arbeidsrommet. Regner vi med de frivillige heklekursinstruktørene, har mennesker fra Romania, Israel, Portugal, Norge, Nepal, Eritrea, Serbia og India vært med. Noen ganger kommer vi langt med norsk, andre ganger snakker vi engelsk, og av og til må noen ty til språk som ligner hverandre for å kommunisere. Smil og heiarop forstår vi imidlertid alle sammen - raushet mot hverandre er viktig. Det samme er stoltheten over å lære og få til det vi har øvd på. Mestrer man heklingen kan man få være med å lage hekleprodukter som skal selges. Da kan man motta motivasjonspenger. MED KURSBEVIS OG HEKLENÅL

Samme kveld skal en ny elev få diplom for gjennomført heklekurs. Det er en ung jente fra romfolket. Hun har vist lærevilje og interesse fra første time hun deltok. Faren var imidlertid ikke særlig interessert i at datteren skulle bruke en ettermiddag i uken på

dette. Det ble derfor en prosess med mye oppsøkende arbeid på gata og i Vår Frue kirke. Både prosjektansvarlig og de frivillige snakket med faren, og jentas tante var med på kurset som bisitter. Etter hvert kom jenta på kurs alene. Vi tolket dette som at vi hadde oppnådd tillit. Utdeling av diplom ble en svært rørende opplevelse. Vi tok bilder og Simona smilte glad mot kameraet. Noen dager etter skulle hun reise hjem til Romania. Med seg hadde hun kursbevis, en heklenål og et nøste med fint, nytt rosa ullgarn. Om vi skulle ses igjen visste vi

Smil og heiarop forstår vi imidlertid alle sammen - raushet mot hverandre er viktig. ikke, men vi kjente alle fem som var til stede at vi hadde opplevd noe som ville følge oss videre i livet. For mer informasjon ta kontakt med Mette Moen Baatvik på tlf: 46623822 eller mette.moen.baatvik@bymisjon.no. Tekst: Mette Moen Baatvik Foto: Lena Knutli KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

49


ROY AVALOS AYONG, FRIVILLIG TROFAST:

Får møte vakre mennesker Hvorfor valgte du å bli frivillig i Kirkens Bymisjon? – Selv om jeg ikke har bodd så lenge i Norge, bestemte jeg meg for å jobbe i Home start som frivillig for å hjelpe og være rundt folk. I tillegg ble det en annen arena der jeg kunne praktisere norsk og forbedre mine norskkunnskaper. Hva betyr frivilligarbeidet for deg? – .Jobben som frivillig ga meg muligheten til å møte vakre mennesker. Enkle mennesker med et stort hjerte. Som frivillig kunne jeg bidra med noe til samfunnet. Motta og gi kjærlighet til andre.

50

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR


støtten Takk for

Takk til næringslivet som gav oss mulighet til å gi ut 25-årsmagasinet:

MOTOR-TRADE AS Din Mercedes Benz spesialist

Dialogus AS Samarbeidspartner med Kirkens Bymisjon

Støtt Kirkens Bymisjon i Trondheim

Et varmt måltid smaker bedre i fellesskap. Send SMS MIDDAG til 2490 (40 kr.) Ønsker du å gi en jubileumsgave: gavekonto 4202.28.00099

BLI SMSGIVER Gi en middag hver måned i 2016

KIRKENS BYMISJON - TRONDHEIM - 25 ÅR

51


STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON TRONDHEIM | Munkegata 4 | 7013 Trondheim | Tlf.: 73 80 55 20 | www.bymisjon.no/trondheim

Profile for Kirkens Bymisjon

Jubileumsmagasin for Kirkens Bymisjon i Trondheim  

Jubileumsmagasin for Kirkens Bymisjon i Trondheim  

Profile for bymisjon
Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded