Issuu on Google+

Lange aktikkler

OSLO

Kirkens BYMISJON

Ă…rsmelding 2011


Hansine, for mange kjent fra tv-serien ”Tangerudbakken”, jobber på Unikum. Hun har et varmt hjerte for Bymisjonen og er fast gjest på hverdagsmessen i Tøyenkirken

2

KIRKENS BYMISJON


Rom for alle «Kirkens Bymisjon vil i alt vårt arbeid søke ressurser og muligheter, og bidra til å utløse livsmot og mestringsevne.» Kirkens Bymisjons fastholder at alle mennesker er like mye verd, men ulike. Vårt menneskesyn forplikter oss til alltid å tale og handle på vegne av de som er svakest stilt i samfunnet. Vi vil arbeide for at ethvert menneske blir møtt med respekt og forventning – respekt for hvem vi er, og forventning til hva vi kan.

omsorgstiltak for barn og unge, til bo- og behandlingstilbud for eldre. Fra fleksible lavterskeltilbud på gateplan til tverrfaglig spesialisthelsetjeneste innen rus og psykiatri. Fra botiltak og etablering av møtesteder, til ferie- og avlastningstilbud for barn og voksne. Fra frivilligsentraler og sysselsettingstiltak, til gudstjenester og flerkulturell organisering.

verdier: Vårt menneskesyn blir synlig gjennom verdiene som skal prege vårt arbeid:

Visjon: Vi har samlet våre ønsker og mål for dette mangfoldige arbeidet i én visjon: «Kirkens Bymisjons visjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg».Vi vil i alt vårt arbeid søke ressurser og muligheter, og bidra til å utløse livsmot og mestringsevne.

• Verdighet • Fellesskap • Rettferdighet • Solidaritet • Barmhjertighet • Håp og tro

Formål: Kirkens Bymisjon har som formål – i samarbeid med Den norske kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse – å fremme tiltak som bidrar til til å virkeliggjøre kirkens oppdrag.

Oppdrag: Vårt menneskesyn og våre verdier danner fundamentet for vårt oppdrag, som innebærer å avdekke og lindre krenkelser, urett og nød, og bidra til å fjerne årsakene til at urett oppstår. Oppdraget er omfattende. For å løse det, er virksomheten vår bred og mangfoldig: fra forebyggings- og

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo er en diakonal stiftelse. Opprinnelsen var Christiania Indremissionsforening, grunnlagt i Kristiania i 1855. Kirkens Bymisjon i Norge er i dag et nettverk av 10 selvstendige stiftelser med arbeid i ca 20 norske byer.

Januar:

Nadheim fikk bil av MøllerGruppen

Kirkens Bymisjon er blant de tydelige stemmene som protesterer mot arrestasjonen av Maria Amelie. Generalsekretær Sturla Stålsett er en av talerne ved den store markeringen foran regjeringsbygget. - Denne saken handler ikke bare om Maria Amelie, men om de mange som i årevis lever skjult i Norge under vanskelige forhold. Tiden er inne for å innføre reguleringsordninger for papirløse også i Norge. Det vil være særlig viktig for barn som kommer hit som papirløse migranter, sa Stålsett.

Takket være en ny VW Golf fra MøllerGruppen kan de ansatte på Nadheim fortsette det oppsøkende arbeidet som før. Allerede samme kveld som bilen kvitteres ut fra Møller Bil på Ryen, blir den tatt i bruk. - Vi ville ikke hatt råd til bil, verken ny eller brukt. Derfor vurderte vi seriøst å kutte ut bil i arbeidet. Men det ville gjort det veldig tungvint og dessuten ført til økte utgifter til kollektivtransport, sier daglig leder, Olav Lægdene.

Aksjon for Maria Amelie

KIRKENS BYMISJON

3


1315 barn deltok på Camp Hudøy.

4

KIRKENS BYMISJON


Stein på STEIN... Arbeidshverdagen består av en lang rekke oppgaver, rutiner, møter og samtaler. Til sammen utgjør det en helhet: Kirkens Bymisjons vei mot mål og visjon. Her er noen eksempler på bymisjonsarbeid som ble utført i 2011: • • • • • • • • • • •

Ammerudhjemmet avholdt 36 kulturkvelder som totalt samlet ca. 4900 besøkende. Sofienbergsenterets rehabiliteringsavdeling hadde 207 innleggelser på til sammen 17 plasser. Det var 132 dødsfall ved sykehjemmene. «Omsorg ved livets slutt» er viktig i denne sammenhengen. Over 700 deltakere hadde arbeid på ulike arbeidstiltaksplasser i Unikumsystemet. Over 800 personer brukte tjenestene til St. Hanshaugen eldresenter. 1200 var deltakere på Engelsborg resurssenter for eldre og pårørende. På St. Hanshaugen frivilligsentral ble det rekruttert 235 nye frivillige. For første gang i Norge ble det i år arrangert en hiv-skole for 11 barn og unge i regi av Aksept. Myrsnipa hadde 1378 samvær med 263 barn og 238 foreldre. 3218 ganger overnattet kvinner fra gatemiljøet på Natthjemmet. Nadheim identifiserte og fulgte opp 86 ofre for menneskehandel.

Rom for alle på Stena Line Glade familier fra ulike miljøer og med forskjellig kulturell bakgrunn samles til juletrefest om bord på Stena Saga. Mange hadde aldri vært på juletrefest før. For første gang i livet gikk de rundt juletreet, sang julesanger og tok del i andre typiske juletradisjoner. - Ismail klarte ikke å sove i natt. Han var så spent, sier mamma Rehana Ansan.

• • • • • • •

190 familier med til sammen 226 barn og unge har fått hjelp gjennom samtaler og bistand fra Robust. Bymisjonen tilbød 316 behandlings- og omsorgsplasser i rus- og psykiatritilbudet A-senteret gjennomførte 6 591 polikliniske behandlinger. ByBo drev 58 botiltak med oppfølging. Omkring 6.000 personer brukte Bymisjonens gatenære tiltak (92.500 møter). 1 315 barn var på feriekoloni på Hudøy. 41 764 gjester besøkte Nattåpen kirke.

Ansatte og frivillige Antall ansatte i Kirkens Bymisjon Oslo per 31.12.2011 (fjorårets tall i parentes): • Ansatte i hele og delte stillinger: 1237 (1138) • Årsverk: 959 (888) • Arbeidsmarkedsbedriften Unikum: 65 ansatte (82) og 65 årsverk (80). • Stiftelsen Hudøy hadde 5 årsverk. • Antall frivillige: 1440 (1541). • Kirkens Bymisjon i Oslo har 38 ulike virksomheter.

VM-fest i tåka 110 pasienter, brukere og frivillige fra 10 av Kirkens Bymisjons virksomheter er med på en eksklusiv VM-utflukt når DnB NOR inviterer Kirkens Bymisjon inn i VIP-områdene sine. Tåka ligger tung over området, men stemningen er høy likevel. - Det er stort å få oppleve samværet med andre, få god mat og delta på folkefesten. Bare det å ha vært med på hopprennet! sier en storfornøyd Svein Tore fra Aktivitetshuset Prindsen.

KIRKENS BYMISJON

5


Diakoni i utkanten av krisepreget Europa Storbydiakonien er nå som før tilstede i skjæringspunktet mellom det lokale og det internasjonale eller globale. Mobilitet har til alle tider preget bybildet. Byen er knutepunktet for mennesker og varer i bevegelse. Av Johannes Heggland, konst. generalsekretær. Der har en alltid kunnet møte den fremmede. I byens kontraster lever fellesskap og dyp ensomhet side om side, midt i mylderet. Her kan et menneske være nesten usynlig, omgitt av mange. Kirkens Bymisjon har arbeidet i Oslo i 157 år. Historien har vist oss at en skal ha et særlig våkent blikk for de endringene som skjer i byen, endringer som påvirker hvordan mennesker inkluderes eller ekskluderes. Utviklingstrekk blir gjerne først synlige i byen, ofte på gata. Det at noen ser, snakker om og forholder seg til nye trekk i bybildet, er viktig for å møte nye former for nød så tidlig som mulig. I Kirkens Bymisjon er én av oppgavene våre å avdekke krenkelse og nød. Det gjør vi blant annet ved å se og tolke endringer i bybildet.

En by i verden

I året som har gått, 2011, har Oslo i enda større grad blitt

Februar:

Tre sykehjem på topp i undersøkelse Tre av Kirkens Bymisjons sykehjem havner helt i toppen i en undersøkelse av brukertilfredshet på Oslos sykehjem. St. Halvardshjemmet deler førsteplassen med det nybygde sykehjemmet Stovnerskogen. På tredje- og fjerdeplass havner Sofienbergsenteret og Vålerengen. Avdelingsdirektør Anne Marie Johansen 6

KIRKENS BYMISJON

en del av en større, internasjonal virkelighet. Europa er i endring. Etter finanskrisen kom gjeldskriser, kraftige kutt i offentlige utgifter og sterk vekst i arbeidsledighet i mange land, med påfølgende økning i fattigdom. En av konsekvensene er mer mobilitet. Det pågikk i 2011 en voksende bevegelse av inntektssøkende europeere på kryss og tvers over landegrenser. Noen få reiste helt til Norge, landet som midt i krisen bader i inntekter fra høy oljepris. Andre tilreisende kommer fra land lengre borte. Året 2011 startet med en kraftig støttemobilisering for én papirløs kvinne, Maria Amelie. For oss og andre organisasjoner ble hennes sak et symbol på kampen for papirløses rettigheter. Gjennom kampanjen ”Ingen mennesker er ulovlige” og nettstedet papirløse.no tok vi del i et politisk arbeid med krav om at det må finnes en grense for hvor lenge et menneske i Norge kan være ulovlig. Særlig overfor barn må det gjøres politiske grep som fører til at barnets beste veier tyngre enn såkalt innvandringspolitiske hensyn. Vi har hentet mye av vår kunnskap om papirløse fra det helsesenteret vi driver sammen med

gleder seg over gode resultater, men har også innvendinger mot at undersøkelsen ikke på en god nok måte tar hensyn til at 80 prosent av beboere på sykehjem er demente.

H7 blir Holmen Det er stor glede på H7 og Enga når Kirkens Bymisjon vinner anbudsrundene om drift av rusinstitusjonene i fem nye år. Samtidig legger H7 om driften og bytter navn til Holmen. Navnet spiller på at en holme kan være redningen når man er ute i hardt vær, og samtidig det første stoppestedet på vei mot en trygg havn.

Premiere på Unikum-forestilling I samarbeid med Vardeteatret skriver og jobber åtte personer fra attføringsbedriften Unikum frem teaterstykket ”Exit”. Stykket handler om en mannsperson som dør, kommer inn i en annen verden og møter kjente personer fra ulike perioder av historien og premieren foregår i Vardeteatres scene i Rådhusgata.


”Gled en som gruer seg til jul” var oppfordringen i Lys i Mørket -kampanjen. Det betyr mye å få en velkomstklem i døra til Møtestedet.

KIRKENS BYMISJON

7


Røde Kors, et helsesenter som har vist seg å være et viktig tilbud for målgruppa, og et tiltak som det var på tide at noen startet. Mange eksempler kunne nevnes for å peke på den internasjonaliseringa som skjer, og som fører til at vi i vårt diakonale arbeid må forstå og forholde oss til internasjonale utviklingstrekk når vi utfører vårt lokale, diakonale arbeid i Norge. Vår virksomhet Nadheim bisto 86 ofre for menneskehandel i 2011, på prostitusjonsfeltet. De kvinnene (og noen menn) som virksomheten møtte i sitt arbeid, kom fra minst 45 ulike land. Dette gjør at vi må se vårt lokale, diakonale arbeid i Oslo, i lys av internasjonale utviklingstrekk. Når denne årsrapporten skrives, står Kirkens Bymisjon foran en ny strategiprosess. Jeg er helt overbevist om at dette internasjonale perspektivet vil være sentralt når vi også i framtida skal arbeide for mer respekt, rettferdighet og omsorg i byene våre.

Tilreisende

I 2011 erfarte vi at den økte mobiliteten i Europa også førte til en tiltagende debatt om tilreisende som livnærer seg med tigging og trekkspill. Sentrale politikere og myndighetspersoner vil gjeninnføre et lovforbud mot tigging. Samtidig lever tilreisende, ofte rombefolkning fra Romania, under uverdige kår i Oslo. Tilreisende rom utgjorde en betydelig andel av det rekordstore besøkstalEngelsborg utvider Engelsborg eldresenter får både ny ledelse, endret navn og ny organisasjon. Virksomheten heter nå Engelsborg – ressurssenter for eldre og pårørende og blir et senter for aktivitet, fellesskap og utviklingsarbeid innenfor eldresektoren. Prosjektene Pårørendeskolen, Grønn omsorg i storbyen, Forum for menn og Bevegelse fra hjertet får tilholdssted her. 8

KIRKENS BYMISJON

let på vår kafé Møtestedet i 2011. Samtidig har vi deltatt i informasjonsarbeid og debatt, og pekt på behovet for et bedre sikkerhetsnett og minimumstilbud i Oslo. I 2011 var det synlig at diskriminering og rasisme overfor rom var økende i en del europeiske land. I lys av både den norske og den europeiske svikefulle historien overfor rom og andre minoriteter, er det viktig å lære av historien og snakke sant om den utviklingen vi ser. Med utgangspunkt i vårt arbeid på prostitusjonsfeltet har vi sett eksempler på at det kan være glidende overganger mellom tigging og prostitusjon, innenfor rammen av menneskehandel. Det er likevel vår oppfatning at menneskehandel ikke er den vanligste rammen for tigging og trekkspill, men at motivasjonen for å reise til Norge i all hovedsak dreier seg om fattigdom, diskriminering og manglende myndighet over egen situasjon i hjemlandet.

Nordisk utveksling

”Europa i endring – hvordan utfordres de nordiske bymisjonene?” Dette var overskrifta da vi i august var vertskap for Nordisk Bymisjonskonferanse 2011. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne da bymisjoner fra hele Norden utvekslet erfaringer fra sitt arbeid, i lys av internasjonale utviklingstrekk. Deltakelse i internasjonale nettverk har blitt stadig viktigere for å utføre godt arbeid i Oslo, og den samme tematikken som preget vår nordiske konferanse, vil bli fulgt opp på den europeiske bymisjonskonferansen i Stockholm i 2012. Mars:

Reagerer på bøtelegging av rusavhengige Politiet ilegger rusavhengige i Oslo sentrum bøter på 10.000 kroner for besittelse av mindre mengder narkotika. Tilsvarende beslag andre steder i byen straffes med 3.000 kroner. Aksjoneringen er ment som et tiltak for å redusere kjøp og salg av narkotika i Oslo sentrum. Gatejuristen reagerer på foreleggenes størrelse og får medhold i tingretten.


Avdekke, lindre og forandre

De fleste forbinder Kirkens Bymisjon med det diakonale/sosiale arbeidet. Ikke alle kjenner like godt til at vårt oppdrag, i tillegg til å lindre nød, også er å avdekke nød og endre årsakene til at nød oppstår. For å oppfylle dette oppdraget, arbeider vi politisk. Kirkens Bymisjon er partipolitisk uavhengig, men vi kan ikke unnlate å se til at erfaringene fra vårt arbeid legges tungt innover politikere fra alle partier. Slik kan disse erfaringene få betydning for politiske beslutninger og prioriteringer. Like sikkert som at vi har taushetsplikt når det gjelder kunnskap om enkeltpersoner, like sikkert er det at vi har taleplikt når det dreier seg om våre erfaringer, og våre observasjoner i møte med nye, sosiale utviklingstrekk. Året 2011 var et valgår. Gjennom ulike arrangementer, debatter og skriftlige innlegg, gjorde vi en målrettet innsats i forkant av kommunevalget. Blant de temaene vi tok opp med politikerne, la vi særlig vekt på konsekvensene av konkurranse og anbud på våre felt. For brukerne kan slik konkurranse ofte ha en rekke negative konsekvenser, i form av brutte relasjoner, manglende langsiktighet og svak medbestemmelse. I tillegg kan kvaliteten i arbeidet forringes av at fagmiljøer må bygges opp og ned i et unaturlig høyt tempo, eller fordi ulike organisasjoner unnlater å samarbeide til brukernes beste av frykt for å miste eierskapet til sine beste idéer og modeller, og dermed miste kontrakter. Slike negative konsekvenser av konkurranseutsetting har hittil vært for lite belyst.

Ideelt nettverk

I samspillet mellom ideelle organisasjoner og det offentlige, kan det være en stor fordel for organisasjonene å stå sammen. I tillegg til de nettverkene der vi fra før er medlem, var vi i september med på å etablere Ideelt Nettverk. Dette nettverket samler sentrale aktører innen helse- og sosialområdet. Målet er at vi sammen skal få større politisk tyngde enn det vi har hver for oss. Nettverket er delaktig når regjeringen nå arbeider for å etablere en samarbeidsavtale med frivillig sektor. Et annet tema dette nettverket jobber mye med, er å belyse hvordan en rekke ideelle organisasjoner, gjennom forpliktende avtaler med det offentlige, har pådratt seg store, framtidige pensjonsforpliktelser på linje med det offentlige selv. Vårt soleklare mål er at offentlige myndigheter må ta ansvar for at disse pensjonsforpliktelsene er et resultat av kontraktene vi har hatt med det offentlige, på likelydende lønns- og pensjonsvilkår, kontrakter som var ment å være kostnadsdekkende, men som har vist seg å slett ikke være det når det gjelder pensjon.

Samhandlingsreformen og innovasjon

Kirkens Bymisjon har i 2011 gitt omfattende høringsuttalelser både til gjennomføringen av Samhandlingsreformen og til NOU 2011:11 om ”Innovasjon i Omsorg”. En sentral ambisjon i disse reformene er at sivilsamfunnet og ideelle organisasjoner i årene som kommer skal spille en langt større rolle i å ivareta befolkningens behov for helse- og omsorgstje-

Stor-avtale for sykehjemmene i havn

April:

Tidenes største avtale mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune landes, og de fem bymisjonssykehjemmene i Oslo er sikret avtaler for åtte år framover. Avtalen gir Bymisjonen muligheten til å drive videre på lang sikt med samme antall plasser som tidligere og med de kravene til kvalitet som både Bymisjonen og Oslo kommune har til sykehjemsdrift.

Kirkens Bymisjons frivilligsentral for og med ungdom på Bjørndal skole, legges ned. – Ungdomsbølgen er en flott historie om nytenkning, satsing og utvikling i en av Oslos “nye” bydeler. Men tidene og omgivelsene har endret seg. Derfor er det riktig å legge ned nå, sier rådgiver i avdeling Mangfold & Oppvekst, Tor Stavnsborg.

Ungdomsbølgen avvikles

Helseministeren på Engelsborg Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen besøker Engelsborg - ressurssenter for eldre og pårørende og får overlevert en ny rapport som viser at satsingen på pårørendeskoler er viktig for å styrke kvaliteten i demensomsorgen. – Kirkens Bymisjon er pioneren på området og så tidlig hvor betydningsfull en slik tilnærming er, sier Strøm-Erichsen. KIRKENS BYMISJON

9


Like utenfor Kulturkirken Jacob, der Nordisk Bymisjonskonferanse var samlet, var det en palestinsk teltleir. De protesterete mot norsk asylpolitikk og hjemsendelse.

10

KIRKENS BYMISJON


nester. Fra Kirkens Bymisjons side ønsker vi å være en kreativ og offensiv organisasjon i møte med kommende utviklingstrekk og nye behov på omsorgsfeltet. Det kan bety å ta større ansvar i årene som kommer, samarbeide med andre aktører og være i forkant når det gjelder utvikling av nye tiltak og ny teknologi i omsorgssektoren.

Brosteinpris mot rasisme

Etter 22. juli har vi i Norge fått en fornyet og forsterket samtale om ”det nye vi”. Dialog, fellesskap, brobygging og inkludering på tvers av kulturelle, religiøse, politiske eller andre skillelinjer har fått et løft. Dette er temaer som hver dag er viktige i vårt arbeid i Kirkens Bymisjon. Det gjelder både i det internasjonale perspektivet i møte med tilreisende papirløse eller diskriminerte minoriteter i Europa. Men samtidig er disse fellesskapstemaene sentrale i alt vårt hverdagslige bymisjonsarbeid. Fordi byen er, og kommer til å være, mangfoldig. Derfor har alt vårt arbeid elementer av dialog i seg. Arbeid for like rettigheter og mot fordommer og rasisme har blitt en del av alle arbeidsfelt i organisasjonen.

22. juli

Tragediene i Oslo og på Utøya 22. juli satte dype spor i oss alle. Flere av Kirkens Bymisjons virksomheter var involvert i krisearbeidet. Særlig hadde vi et tett samarbeid med Oslo Domkirke om etablering av utendørs lystenningssted, noe som raskt ble nasjonens felles sted for lys, blomster og hilsener. Inne i domkirken tok over 100 bymisjonsmedarbeidere del i den store bemanningskabalen som trengtes for å holde kirka åpen og møte sørgende og berørte i stort antall. I alle bymisjonens hus og virksomheter fant folk måter å være sammen på som gav rom for sorg, fortvilelse og håp. Mange lys ble tent i organisasjonen i ukene som fulgte. Frivillig medarbeider ved Gatejuristen, Jon Vegard Lervåg og tidligere medarbeider ved hovedkontoret, Hanne Løvlie, var dessverre blant de drepte i regjeringskvartalet 22. juli.

Brosteinprisen 2011 gikk til lederen for Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli. Hun fikk prisen for å være en tydelig stemme for et samfunn basert på fellesskap, forståelse og respekt i stedet for mistro og gruppetenking. Hun har også ledet arbeidet for god folkelig dialog mellom norske muslimer og deres naboer i kampanjen «Tea Time».

Endrer fotballregler etter kritikk Skal barn uten lovlig opphold i Norge utelukkes fra å spille fotballkamper? Ja, viser reglementet til Norges Fotballforbund. Diskriminerende og uakseptabelt, mener Kirkens Bymisjon. - Papirløse migranter lever ofte i isolasjon og frykt, og for barna vil det være godt å kunne delta i organisert fotball, sier generalsekretær Sturla Stålsett. Bymisjonen får medhold hos Likestillingsombudet, og Fotballforbundet endrer sin praksis.

Mai:

Rusken skaper nye arbeidsplasser Et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Oslo Handelsstands Forening og Oslo kommune gir flere personer i rusmiljøet muligheten til å jobbe. Initiativet kommer fra leder Janne Holtet Westbye i Oslo Handelsstands Forening, som har fulgt med på Lønn som fortjent og lagt merke til at det er langt flere som ønsker en dagsjobb enn det er tilgjengelige jobber.

Johannes Heggland, konstituert generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Miljøpris til Origo For andre år på rad havner Fjordkrafts miljøpris i Kirkens Bymisjon, denne gangen til Origosenteret. – Dette er stas. Vi har i flere år arbeidet med tiltak for strømstyring og energisparing, og en slik pris viser at det vi gjør blir lagt merke til, sier en glad driftsleder ved Origo Evald Bringsli. I 2010 gikk denne prisen til Veslelien.

KIRKENS BYMISJON

11


Fra musikkrommet på Nybøle, en velutstyrt og moderne rusbehandlingsinstitusjon med spesialistkompetanse på rusfeltet.

12

KIRKENS BYMISJON


Helse på anbud Bymisjonen skal vere der ingen andre er. Dette er sjølvsagt for mange av oss, og eit godt motto. Er det like sjølvsagt at Bymisjonen skal vere der andre er? Ikkje alltid for våre oppdragsgjevarar, og ikkje alltid når vi er i tøffe anbodskonkurranser. I avdeling Helse & Sosial er vi med i mange konkurranser, vi stiller mange spørsmål ved om dette er ein god måte å forvalte ressursar på, og vi arbeider politisk for å få endra systemet. Men vi er med. Vi er med fordi vi har erfaring i rusfeltet både innanfor kommunal verksemd og spesialist. Vi har både erfaring og kunnskap og vi har gode fagmiljø. Sist, men ikkje minst, vi har vilje og evne og mot til å satse der vi meiner det er behov. Slik var det når vi i 2007 la inn tilbod til Helse Sør-Øst på omgjering av Mørk Gård til NyBøle. Vi ville noko med å bygge opp tilbodet til pasientar med samtidig rus og psykisk liding.Vi ville noko fordi vi såg at denne pasientgruppa ikkje hadde tilbod innanfor det regionale helseforetaket. Vi satsa stort, bygde opp ein spesialtilpassa institusjon, investerte pengar og arbeidskraft, og har i løpet av dei fire åra institusjonen har vore i drift bygd opp eit godt fagmiljø. Stor var difor vår forundring da Helse Sør-Øst ikkje ga fornya avtale til NyBøle frå 2012. Når dette skrivast er vi midt inne i klageskriving og førebuing av oppseiing av kompetente fagfolk. Vi veit ikkje utfallet av dette, men det vi veit og er sikre på, er at Helse Sør-Øst ikkje har gjort greie for kva som skal skje med dei pasientane Helsesenteret for papirløse får offentlig støtte Helsesenteret for papirløse migranter mottar for første gang statlige prosjektmidler. Det er Helsedirektoratet som bevilger kr 250 000,- til arbeidet med forebygging av hiv, hiv-informasjon og oppfølging av pasienter som lever med hiv. Midlene er gitt over statsbudsjettet og er knyttet til et prosjekt ved Helsesenteret.

som står på venteliste. I konkurransedokumenta var det uttrykt ein intensjon om å auke talet på plassar for denne gruppa. Det er ikkje gjort, tilbodet er redusert med ein plass. Det er alvorleg at Bymisjonen tapar investerte midlar, at tilsette mister jobbane sine, at eit fagmiljø vert bygd ned. Men det mest alvorlege er at konsekvensen for pasientane. Når Helse Sør-Øst seier nei til NyBøle seier dei nei til eit godt fagleg tilbod som mange pasientar har nytt godt av, og som det står over 30 på venteliste for å ta imot. Det er Helse Sør-Øst som skal sørge for at desse pasientane får den behandlinga dei har krav på, jussen er klar i dette. Men kva skjer når vi er usamde i måten Helse Sør-Øst gjer det på? Da må vi stå på pasientane si side og arbeide for at desse pasientane ikkje vert taparar. Difor skal vi vere også der andre er, vi skal gå inn i anbodskonkurransar sjølv om vi risikerer å tape. Vi skal vere der som ein innsatsviljug aktør og vi skal ha mot og vere dristige i innvesteringa- Oddrun Remvik, Avdelingsdirektør, ne våre både med pengar og fag! Helse & Sosial Juni:

Diskuterte skadereduksjon i rusfeltet Tøyenkirken er fullsatt av 180 fagpersoner fra rusfeltet som diskuterer mulige fremgangsmåter for å oppnå skadereduksjon i rusfeltet. – Vi kan ha ulike meninger, men der alle tenker likt, er det farlig å være. Det vi har felles er håp og tro på at endring er mulig, sa Natthjemmets leder Gudmund Johnsen Wisløff i sin innledning. KIRKENS BYMISJON

13


Lyttepost og lystenningsted På morgenen 23. juli kom en spesiell telefon til Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Fra vakt på politihuset gjennom denne tunge natten hadde presten Odd Cato Kristiansen fått en idé, inspirert av lystenningstedet i Tøyenkirken. Presten tenkte det kunne være godt for folk å søke til et slikt sted for å finne trøst eller et håp. - Kunne Bymisjonssenteret lage til et lystenningssted foran Domkirken? Med noen brostein, roser og kurver fylt med telys rykket Bymisjonssenteret ut med ”gatas sakrament”. Rosehavet vokste. Det vi så foran Domkirken i dagene som fulgte, bekrefter at lystenning er noe mange kan ta i bruk når ord ikke strekker til for å uttrykke håpløsheten. Ritualet gir uttrykk for noe eksistensielt folk kan knytte sin sorg og sitt håp til, uavhengig av religiøst ståsted. I Tøyenkirken sitter medarbeiderne på vakt ved Kirkens SOS i Oslo. Selvsagt mobiliserte de da tragedien rammet oss. Det var ikke vanskelig å få inn ekstra frivillig mannskap i helga og ukene etterpå. I tillegg til de SOSfrivillige meldte et stort antall andre bymisjonsmedarbeidere seg til vakter i Domkirken i de kommende ukene. De hadde en kompetanse det var behov for.

Generalsekretær-veksling Bymisjonens generalsekretær Sturla Stålsett reiser til Skottland for et års forsknings- og studiearbeid. I hans fravær er seniorrådgiver Johannes Heggland konstituert i stillingen. – Jeg ser fram til en kunnskapsfordypning som jeg håper også vil tilføre organisasjonen nye erfaringer, sier Stålsett. 14

KIRKENS BYMISJON

– Vi gjorde egentlig ikke annet enn det vi gjør til daglig; snakket med folk om vanskelige ting, ble det sagt blant medarbeiderne. De kjente at trykket i dette var større enn noe annet, men at veiledningssystemet ga støtte til bearbeiding av inntrykkene de mottok gjennom telefonen og via mail. ”Alle” stilte opp etter 22. juli. Slik sett var vi i Kirkens Bymisjon ikke i noen særstilling. Vi så at de ansatte i Domkirken bar tunge bører vi ønsket å bidra til å lette. I ettertid er vår erfaring at vi har ansatte, frivillige og verktøy som er bærekraftige når noen trenger oss. Hildegunn Dømbe Hermansen Avdelingsdirektør Mangfold & Oppvekst

Juli:

Den vonde tida Også i Kirkens Bymisjon blir sensommerdagene sterkt preget av de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya. Kirkens SOS får raskt 20 prosent økning i antall henvendelser, og morgenen 23. juli etablerer medarbeidere fra Tøyenkirka et lystenningssted foran Oslo domkirke, som utvikler seg til det store, nasjonale sørgestedet. Det blir et sterkt behov for økt bemanning i domkirken, og mange ansatte og frivillige stiller opp.


I dagene etter 22. juli gjorde mange ansatte og frivillige en innsats som vakter i Domkirken. KIRKENS BYMISJON

15


Fra kulturkveld p책 Ammerud. bo- og kultursenter.

16

KIRKENS BYMISJON


Innovasjon i omsorg Regjeringen presenterte i 2011 utredningen ”Innovasjon i omsorg”. Vi vurderer meldingen som meget viktig, inspirerende og banebrytende. Det er også med glede og stolthet vi ser at NOU-en viser til innovative eksempler fra Aldring & Kultur ved vår åpne sykehjemsmodell, samt prosjektene Kreativ skriving for eldre og Bevegelse fra hjertet. I vårt høringssvar tok vi utgangspunkt i hva vi oppfatter er utredningens fremste omdreiningspunkt – individet selv. Vi støtter vektleggingen av individet som fritt og ansvarlig, samt omsorgstjenester som innrettes slik at det ikke skjer en umyndiggjøring av personen. En oppmerksomhet som dreies fra pasient til person, fra medisin til menneske, fra mottaker til deltaker fordrer imidlertid samtidig en høy bevissthet om at det autonome mennesket også kan være sårbart og avhengig. Det kan være krevende å vurdere om mennesket vi møter har innsikt i egen situasjon og sykdom, eller om det er en person som på grunn av for eksempel demens eller psykisk lidelse avviser bistand. Vi vektlegger derfor at den som ikke selv hevder egne interesser og behov skal ivaretas gjennom faglig kunnskap, etisk bevissthet og fleksible rammer for praksis.

Fem nye Miljøfyrtårn Ullern, Origosenteret, St. Halvardshjemmet, Møtestedet og Batteriet blir i løpet av året sertifisert som Miljøfyrtårn. – Dette er en milepæl. Nå har vi ti virksomheter som er sertifisert som Miljøfyrtårn i Bymisjonen. Jeg er strålende fornøyd med virksomhetene og konsulentene, forteller Miljøgeneral i Bymisjonen, Tor Stavnsborg.

En ideologi om selvstendighet må ikke føre til at den blir en trussel for sårbare enkeltpersoner. Det samme verdimessige grunnsyn vil vi også hevde når det gjelder vår holdning til velferdsteknologi. Respekt for autonomi og ansvar for sårbarhet. Vi arbeider for tiden aktivt med å anvende smarthus og annen velferdsteknologi i nye og allerede eksisterende virksomheter. Det menneskelige møte kan ikke erstattes av teknologi, men vi tenker at det er en selvsagt forpliktelse at det teknologiske potensiale utnyttes maksimalt, for å frigjøre ressurser til den omsorg som krever et fysisk møte mellom omsorgsperson og bruker. Vi gleder oss til å bidra i de kommende årene til realiseringen av en bredt involverende, nytenkende og ressursutnyttende omsorgstjeneste, og til å dele våre erfaringer i en tid med store utfordringer i dette fagfeltet.

Anne Marie Johansen Avdelingsdirektør, Aldring & Kultur August:

Fellesskap på nordisk konferanse Kirkens Bymisjon er vert for den nordiske bymisjonskonferansen som arrangeres i Oslo i tre intense augustdager. Jonas Gahr Støre er blant de mange foredragsholderne. Han tegner et utfordrende bilde av endringene i Europa og understreker at både kirken og frivillige organisasjoner viser at de er del av ryggraden i vårt samfunns verdier og sosial kapital når en krise rammer. KIRKENS BYMISJON 17


Årsregnskap Stiftelsen presenterer årsregnskapet etter aktivitet i henhold til regnskapsstandard for ideelle organisasjoner. Stiftelsen SKBO viser et overskudd på kr 15,9 mill for 2011. I 2010 var overskuddet 66,7 mill. Overskuddet tilføres formålskapitalen, og denne må sees i sammenheng med estimatavviket i NRSP-beregningen som pr. 31.12.11 er på 340,2 mill. Estimatavviket utgjør en potensiell framtidig kostnad og dermed kraftig redusert formålskapital. Overskuddet i 2011 skyldes bl.a. økte gaveinntekter og testamentariske gaver, gevinst etter salg av en leilighet, samt korrigering av inntektsføring av husbanktilskudd eiendom. Formålsprosenten i 2011 for henholdsvis stiftelsen og konsernet ble 92,1 % og 92,6 %. Tallene for 2010 var 92,5 % og 93,1 %. Aministrasjonskostnadene i 2011 var henholdsvis for stiftelsen og konsernet 1,4 % og 1,3 %. Tallene for 2010 viser 1,3 og 1,1 %.

skyldes et bedret innsamlingsresultat i 2011 (men også at den var lav i 2010 grunnet pensjonsreformen og planendringen). Stiftelsens totalkapital var ved utgangen av året kr 1 098 mill, en økning fra kr 908 mill året før. Konsernets totalkapital var kr 1 137 mill mot kr 943 mill året før. Stiftelsens formålkapitalsandel er redusert fra 52,4 % til 44,8 % fra 2010 til 2011. Konsernets formålkapitalsandel er økt fra 53,5 % til 46 %. Nedgangen i formålskapitalen skyldes økt belåning grunnet økte investeringer på eiendom.

Slik brukes midlene

3000000

2000000

Gaveinntekter

18

KIRKENS BYMISJON

og kultu r 39 % Arbeidsti ltak 7 % Barn og unge 7 % Boligtilt ak 3 % Frivilligs entraler 1% HIV-tilta k 2 % Prostitu sjonstilt ak 2 % Psykisk helsevern 5% Rusbeha ndling 2 7% Væreste der 2 % Sosiale tiltak (a ndre) 3 % Kirke og kultur 1 %

(Innsamlingsprosenten i 2011 er for både stiftelsen og konsernet 75,1 %. I 2010 var den på 72,5 %. Økningen

1000000

Aldring

Kirkens Bymisjon er medlem av Innsamlingskontrollen og leverer inn regnskap for ekstern kontroll av forholdet mellom inntekter og kostnader. Innsamlingsprosenten for gaveinntekter i 2011 er 75,1% for både stiftelsen og konsernet. Dette ligger innenfor kravet om at 65% av de innsamlede midlene skal gå til formålet. Innsamlingsprosenten beregnes slik: Innsamlede midler, fratrukket kostnader til innsamlinger = disponibelt til formålet (regnes i prosent av innsamlede midler).

4000000

0


Aktivitetsregnskap

Stiftelsen Kirkens Bymisjon (Alle tall i hele 1000) 2011

2010

282 423

266 334

454 098 12 149 35 808

30 957

Anskaffelse av midler

Konsernet Kirkens Bymisjon 2011

2010

Statlige midler

325 482

308 085

424 601

Kommunale midler

456 347

426 808

13 286

Andre

12 149

13 286

35 808

30 957

Tilskudd

Innsamlede midler, gaver, mv. Opptjent inntekter fra operasjonelle akt. fordelt på:

33 756

34 049

Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål

43 235

40 513

45 305

45 208

Aktiviteter som skaper inntekter. inntekter

45 272

45 770

16 190

15 056

17 131

15 830

3 716

3 483

3 696

3 079

883 443

832 974

939 119

884 328

54 082

44 301

1 278

1 323

330 278

315 175

Finans og investeringsinntekter Andre inntekter Sum midler Forbrukte midler

54 115

44 301

Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål

1 278

1 323

Tilskudd, bevilgninger mv.til oppfyllelse av org. formål Kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet

330 557

314 390

Aldring og kultur

4 591

4 163

Arbeidstiltak

58 169

54 501

58 613

58 928

Barn og unge

58 613

58 928

26 136

23 480

Boligtiltak

26 136

23 480

8 894

8 247

8 816

8 177

15 297

15 374

Frivilligsentraler HIV-tiltak

15 297

15 374

18 142

17 950

Prostitusjonstiltak

18 142

17 950

45 928

40 331

Psykisk helsevern

45 928

40 331

231 900

243 686

231 900

243 686

Rusbehandling

21 030

21 063

Væresteder

21 030

21 063

26 832

26 157

Sosiale tiltak (andre)

26 832

26 157

9 913

8 899

12 490

14 010

Kirke og kultur Administrasjonskostnader Finanskostnader

1 860

1 760

867 577

844 062

15 867

-11 089

Aktivitetsresultat før planendring

-77 758

Pensjonsreformens planendring (inntekt)

66 669

Årets aktivitetsresultat

15 867

Sum forbrukte midler

9 913

8 899

12 010

13 501

1 860

1 760

920 285

894 606

18 834

-10 278 -79 618

18 834

69 340


20

KIRKENS BYMISJON


Farlig likegyldighet Tiggerne provoserer rike nordmenn. Rusavhengige provoserer også. Vi vil helst ikke se dem. Vi overser dem. Vi blir likegyldige. Vi kan gjerne hjelpe, men helst slippe å se dem vi skal hjelpe. Jeg tror ikke nordmenn er slemme. Gang på gang viser vi at vi vil hjelpe. Vi strekker oss langt når nøden også er langt borte. Da gir vi så det monner. Hvorfor er det enklere å gi til noen vi ikke ser? Noen vi ikke kjenner? Kan det handle om vår egen samvittighet? Minner tiggere oss om at det er noe som er galt i verdens beste velferdssystem? Viser de rusavhengige oss at behandlingssystemet svikter? Er det samfunnets kuldegysninger som blir synlig gjennom våre mest utsatte? Det finnes ikke enkle svar. Men det finnes en enkel metode. Vi kan gi til de svakest stilte. Gi penger til tiggerne fordi de trenger det. Tåle å se de rusavhengige fordi det er respektløst å jage dem rundt. Gi og tåle. Dersom vi gjør det, vil vi også lære våre barn at verdens kaldeste vinterland også vil utstråle varme. Fordi vi vil at vanskeligstilte skal overleve - og leve! I visjonsdokumentet til Kirkens Bymisjon står følgende kraftfulle setninger: Vi vil arbeide for et samfunn der et hvert menneske blir møtt med respekt og forventning. Respekt for hvem vi er, forventning til hva vi kan. Ingen er bare det du ser. Respekt og forventning. Tenk om sinne og likegyldighet

ble byttet ut med respekt og forventning? Tenk om tiggerne opplevde respekt og fikk penger av oss andre. Tenk om vi kunne tåle å se rusavhengige og møte dem med forventning om at de kan overleve? Jeg vil heller ikke ha en by som skremmes av tiggere. Men jeg vil at vi skal gi til dem som må tigge for å leve. Og overleve. Hvordan kan vi vite hvem som må tigge? Det kan vi ikke få vite. Derfor må vi møte alle med respekt. Og forventning. Ingen er bare du ser. Ingen er bare tiggere. Ingen er bare rusavhengige. Ingen er bare sinte og provoserte nordmenn heller. Nå er tiden inne til å advare hverandre mot likegyldigheten. Kanskje er likegyldige nordmenn farligere enn sinte nordmenn? Sinte tar stilling og skaper debatt. Debatt kan skape reaksjon som etterfølges av handling. Likegyldige skaper bare slapphet, handlingslammelse og iskulde. Kirkens Bymisjon vil skape debatt. Vi vil handle. Vi vil skape rom for alle. Åge Petter Christiansen Styreleder SKBO

Ny krisetjeneste på nett

Bymisjonen i kommunevalget

Stadig flere mennesker benytter seg av sosiale medier for å leve ut sine liv. Derfor utvider Kirkens SOS sin tjeneste «SOSchat», etter et vellykket pilotprosjekt. Målet er på sikt å være tilgjengelig via chat hver kveld. – Jeg tror at vi nå kan tilby en samtaletjeneste som oppleves mer relevant for yngre mennesker, sier Per Morten Clausen i Kirkens SOS Oslo.

I forkant av kommunevalget arrangerer Kirkens Bymisjon høringer og valgmøter om temaer organisasjonen mener bør være sentrale i valgkampen. På Skovheim allsenter er det åpen høring om markedsstyring av sosiale tjenester, Batteriet inviterer sentrale lokalpolitikere til et annerledes valgmøte om fattigdom, og Engelsborg Ressurssenter arrangerer paneldebatt om “Hvordan sikre en god alderdom i Oslo?” KIRKENS BYMISJON

21


Fra Adventskonserten i Gamle Logen til inntekt for barne- og familiearbeidet i Kirkens Bymisjon. På årets program sto utdrag av Puccinis ”La Boheme”

22

KIRKENS BYMISJON


September:

Pris til Nattergalen Boligtilbudet Nattergalen får “Godt gjort-prisen” for sitt arbeid med å skape en trygg ramme for kvinner med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet. – Samfunnet kan ofte ha en urealistisk forventning til endring, men ikke alle sår kan leges. For noen mennesker må vi forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen, og vår tilnærming er å bygge et stabilt miljø rundt kvinnene som bor her, sier avdelingslederen på Nattergalen, Halla Geirsdottir.

Seminar om romfolkets verdighet Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Antirasistisk senter inviterer til seminaret “Romfolkets verdighet – og vår”. Journalist og forfatter Jahn Otto Johansen er blant bidragsyterne: – Viten og kunnskap er grunnlag for diskusjon og beslutning, og media har en tilnærmet ensidig negativ dekning av tilreisende rom til Norge. Jeg ser mye vulgaritet i debatten, sier Johansen.

Mange nye menneskehandelsaker Nadheim opplever en stor pågang av menneskehandelsaker, og mottar sju nye saker på én uke. Til sammenligning hadde Nadheim 29 nye saker i hele 2010. Menneskehandelsaker er svært krevende, og det brukes mye tid på å bygge opp tillitt til personene. Ifølge virksomhetsleder Olav Lægdene fungerer systemet rundt personer utsatt for menneskehandel fortsatt dårlig.

Hiv-skole for barn og unge 11 barn og ungdom som lever med hiv drar sammen med fire ansatte fra Aksept på hiv-skole i høstferien. I tillegg til undervisning om hiv og medisiner, er det samlinger om vennskap, kjærester og seksualitet. Mellom 40 og 50 barn i Norge lever med diagnosen. – Det er fint å vite at de andre har det samme som meg – at jeg ikke behøver å være hemmelig, sier et av barna.

Lederen for Antirasistisk senter, Kari Helen Partapuoli, får Brosteinprisen. Prisen deles ut under Kirkens Bymisjons aksjonsdag på Oslo S. - Årets prisvinner er en av de stemmene i samfunnet som er tydeligst, og som stadig minner oss om betydningen av ordet ”alle”. Derfor er hennes stemme en av de viktigste, sier Johannes Heggland.

Norges beste kokker inviterer gjestene på Kirkens Bymisjons væresteder rundt i landet til julebord. På Møtestedet i Oslo er det verdensmester i kokkekunst, Erling Sundby, som disker opp. – Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, sier Sundby, og forteller at han sjelden møter så takknemlige gjester som her.

Godt nytt for ideelle organisasjoner Regjeringens forslag til statsbudsjett viser vilje til å etablere en samarbeidsavtale med ideelle organisasjoner som alternativ til kommersialisering av den private omsorgssektoren. - Dette er et godt svar på vårt ønske om en større forpliktelse mellom stat og frivillig sektor. Vi ser fram til denne samarbeidsinvitasjonen, sier konstituert generalsekretær Johannes Heggland.

Amnestyprisen til papirløse-senter November:

Kler opp Karl Johan

Kafé Saba, første del av Kirkens Bymisjons nye virksomhet på Grønland, åpner i oktober. Den nyoppussede bygården i Hollendergata 10 har flere ansikter: et botilbud særlig rettet mot østafrikanere, et informasjons- og servicesenter og kafeen i første etasje. – Dette er et sted for møter og sosial omgang, kulturelle arrangementer og frivillighet. Og samtidig er det jo en helt vanlig kafé, med kaffe og bakervarer, lunsj og middag, sier avdelingsleder Cecile Campos.

Brosteinprisen til antirasistisk leder

Mesterkokker lager julebord

Oktober:

Ny, inkluderende kafé

Desember:

En morgen i november blir lyktestolper og statuer på Karl Johans gate kledd opp i oransje skjerf. På til-og-fra-kortene står det: «Til en som fryser», sammen med oppfordringen: «Gled en som gruer seg til jul! Årets Lys i Mørket-aksjon er i gang!». – Dette er en smilende påminnelse om at alle trenger varme og fellesskap, sier konstituert generalsekretær, Johannes Heggland.

Eldresenter i 50 år St. Hanshaugen Eldresenter fyller 50 og inviterer til fest. En lang rekke hilsener viser for de ca. 100 gjestene hva et eldresenter kan være på sitt beste. - Dere har bidratt til en politisk forståelse av at eldresentre og forebygging er viktig. Dere tilbyr den beste medisin mot ensomhet: Fellesskap, sier den nye eldrebyråden Aud Kvalbein.

Helsesenteret for papirløse migranter mottar Amnestyprisen 2011. – Vi håper slik positiv oppmerksomhet rundt vår virksomhet med tydelighet viser hvor umenneskelig det er at ikke alle mennesker har tilgang til de mest grunnleggende tjenester, sier daglig leder Solveig Holmedal Ottesen. Kirkens Bymisjon driver senteret i samarbeid med Oslo Røde Kors.

Kjemperesultat for juleaksjonen Gjennom julekampanjen oppfordres folk til å «glede noen som ikke gleder seg til jul». Budskapet slår an blant folk. En smsaksjon, som i stor grad markedsføres via Facebook, samler alene inn to millioner kroner på landsbasis. Over 26.000 personer velger å bruke mobiltelefonen for å gi middager til noen som ikke gleder seg til jul.

KIRKENS BYMISJON

23


Stiftelsen kirken Bymisjon oslo

Eiendom, informasjon, IKT, marked, fagutvikling, personal, økonomi Mangfold & Oppvekst

Helse

Aksept

Myrsnipa

Aktivitetshuset Prindsen

Batteriet

Helsesenteret for papirløse migranter

A-senteret

– senter for alle berørt av hiv. Psykososialt tilbud med dag- og døgnavdeling. – selvhjelpssenter for grupper som er sosialt ekskluderte pga dårlig råd, eller som er truet av fattigdom.

Bymisjonssenteret Romerike – treffsted for rusavhengige.

– møtested for foreldre og barn, for barn under barnevernets omsorg.

– helsetilbud til migranter som ikke oppsøker eller får bistand av offentlig helsetilbud. Samarbeid med Oslo Røde Kors.

Kirkens SOS i Oslo

– uformelt miljø- og aktivitetstilbud for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. – tilbud til pasienter med rusmiddelproblemer i hovedsak knyttet til alkohol.

Bymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering (BPR)

- sysselsettingstilbud. Arbeid og lønn dagen.

– et menneske å snakke med når livet er vanskelig. Krisetelefon, internett/tjeneste, sjelesorg ved frammøte.

Avdeling Louisegate, Avdeling Tåsen – psykiatrisk bo- og rehabiliteringstilbud for unge voksne

Bymisjonssenteret Tøyenkirken

Nadheim

– senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

ByBo

– hverdagsmenighet og kirke på gata.

Lønn som fortjent

Primærmedisinsk verksted

Arbeidslaget

– sysselsettingstiltak for rusavhengige i Oslo sentrum. Arbeid og lønn på dagen.

– senter for helse, dialog og utvikling.

Sporet

– pedagogisk tilbud til barn fra 3-6 år i Nordstrand bydel.

– kontakttilbud med trivsel, trygghet og helse på Oslo S.

Forus - senter for barn, unge og familier: Familiehuset Nanna-Marie

– forebyggende heldøgnsinstitusjon for familier henvist av barnevernet.

Forus Frivillighet

– prosjekter hvor frivillige medarbeidere er ressurspersoner for barn, unge og familier. Homestart.

Heggeli barnehjem/Familiebaser

– barnehjem og familiebaser for oppvekst.

Robust

– tilbud til barn og unge som opplever en bekymring, og til nettverket rundt dem.

Skovheim barnehage

Stovner Frivilligsentral

– synlig, mangfoldig og flerkulturell virksomhet som engasjerer til frivillig innsats og deltakelse.

Ullern Frivilligsentral

– forbedring av lokalsamfunnet gjennom økt frivillig innsats.

- Kirkens Bymisjons virksom-het for drift og utvikling av tilbud på det boligsosiale området. Driver booppfølging i:

Nattergalen

– hjem for kvinner med psykiske problemer og rusbruk.

Schandorffsgate

– selvstendige boenheter for mennesker med sammensatte problemstillinger (rus/psykiatri)

Bogstadveien, Pilestredet, Thaulows vei og Steenstrupsgate - boliger for sosialt vanskeligstilte.

HollendergataBoligtilbud

og åpen kulturkafé “Kafé Saba”.

Camp Hudøy

Feriekoloni/Stiftelsen Hudøy. –Gir gode ferieopplevelser til ca 1400 Oslobarn.

Holmen

– rusfritt korttidstilbud som gir mulighet til endring av livssituasjon. Tidligere H7.

Gatejuristen

– fri rettshjelp i rus- og gatemiljøene. 24

KIRKENS BYMISJON


Representantskap Styre Generalsekretær Aldring & Kultur

& Sosial Kirkens Bymisjon Enga

– bo- og omsorgstilbud for rusavhengige uten fast bolig.

Larkollen barne- og ungdomspsykiatriske behandlingshjem – behandlingstilbud for ungdom fra 13-16 år.

Nybøle

– tilbyr spesialisert behandling til pasienter med samtidig rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser

Møtestedet

e. – kafé med sosialfaglig profil, treffsted for mennesker som oppholder seg i Oslo sentrum.

Ammerudhjemmet bo- og kultursenter

– sykehjem med dagsentre og kultursenter. Møtested mellom generasjoner, kulturer og mennesker i bydel Grorud.

Bekkelagshjemmet

Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende

St. Hanshaugen Frivilligsentral

– Forebyggende arbeid blant hjemmeboende i Grünerløkka bydel – Grønn Omsorg dagtilbud på Skjerven gård. – Pårørendeskolen – for pårørende til personer med demens

Origosenteret

– Prosjekt og utviklingsarbeid

– sentral for frivillige på russektoren. Samarbeid med Oslo Røde Kors.

St. Hanshaugen eldresenter

– et møtested for seniorer på St.Hanshaugen. Senteret er en del av tiltakskjeden for eldre i bydelen.

– tilbud til kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet.

Safir

– kafe og kultur- og servicetilbud i tilknytning til eldreboliger på Nordstrand.

– sykehjem med dagsenter og sansehage.

Natthjemmet

– behandling for rusavhengige. Tilbud til par, enkeltpersoner, familier med barn og gravide. Familieavdelingen har egen barnehage.

Skovheim Allsenter

– senter for frivillig aktivitet. Formidler frivillige til Bymisjonens virksomheter og i bydelen.

Vålerengen bo- og servicesenter

– nærmiljøets ressurssenter for eldre. Sykehjem som også har korttidsplasser og dagsenter.

Sofienbergsenteret

– sykehjem og ressursbase for eldre, med dagsenter og rehabiliteringsavdeling. Omsorgsboliger og storkjøkken.

St. Halvardshjemmet

– sykehjem i historiske Gamlebyen.

Veslelien

– institusjonsbasert behandling for rus-avhengige. Bredt skole- og arbeidstreningstilbud med fokus på attføring.

24SJU

Døgnåpent helsetiltak innen rus og psykiatri.

Unikum AS

- en arbeidsmarkedsbedrift med komplett tilbud innen avklaring, kvalifisering, arbeidsrettede tiltak og tilrettelagt arbeid.

KIRKENS BYMISJON

25


Rikke Lassen Nestleder

Hege Erichsen Ansatt

Virksomheter

STYRET Åge Petter Christiansen Leder

150

● FORUS- HEGGELI B Vestre Gravlund

168

● ULLERN FRIVILLIGHETSSEN

Vigelands anlegge

Skøyen 161

Øystein Schønberg-Grevbo

Anne Sigrid Hamran

Knut Isachsen Ansatt

E18

Terje Moxnes Kortner Ansatt

Olav Molven

Nora Blaasvær

B

Bygdøy

Herbern

Hukodden 0

Johannes Heggland konstituert generalsekretær

26

KIRKENS BYMISJON

● «CAMP HUDØY» - TJØME I VESTFOLD


● AMMERUDHJEMMET ● STOVNER FRIVILLIGSSENTRAL

● UTENFOR OSLO: BYMISJONSSENTERET PÅ ROMERIKE, VESLELIEN I BRUMMUNDAL Grefsen

Kolås

● BPR-TÅSEN

Lofthus Storo Tonsen

Ullevål

Disen

Blindern

● HOLMEN Grefsen ● A-SENTERET Refstad 4 ● HELSESENTERET FOR PAPIRLØSE MIGRANTER

Bjølsen Sagene

BARNEHJEM

Torshov

Risløkka

Sinsen

● BYBO BOLIGER NTRAL

Økern

● ST. HANSHAUGEN ELDRESENTER Ila ● NATTHJEMMET ● NATTERGALEN ● AKSEPT ● UNIKUM AS ● BYBO BOLIGER Fagerborg HansBPR ● St.haugen

set

Løren 163

Psykiatrisk døgnrehab

Hasle

Frognerparken

Grünerløkka

ENGELSBORG RESSURSSENTER ●● SOFIENBERGSENTERET ST.HANSHAUGEN FRIVILLIGSENTRAL ●

søndre Hovin

E6 190 Ulven

Frogner

Filipstad

● BYBO BOLIGER Tøyen ● BYBO Botanisk hage ● BYBO BOLIGER og museum ● BYBO BOLIGER 162 ● KIRKENS SOS BATTERIET ● SOMFORTJENT ● BYMISJONSSENTERET TØYENKIRKEN / LØNN Østre AKTIVITETSHUSET PRINDSEN ● Teisen Vika ● SAFIR gravlund Kampen Stortinget PMV ● ● FORUS ROBUST Grønland ● NADHEIM ● MØTESTEDET ● BYBO - KAFE SABA GATEJURISTEN ● ● KIRKENS Oslo S BYMISJON HOVEDKONTOR ● VÅLERENGEN BO- OG SERVICESENTER 24 SJU ● Etterstad ● SPORET - OSLO S Bryn Aker Vålerenga ● ENGA OMSORGSSENTER brygge ● ST. HALVARDSHJEMMET Høyenhall Akershus slott

Bygdøynes Vippetangen

Gamlebyen

Hovedøya

Manglerud

Simensbråten Ekeberg 3 km

BEKKELAGSHJEMMET ●

● VIRKSOMHETER I ØSTFOLD: NYBØLE, ORIOGOSENTERET, LARKOLLEN UNGDOMSPSYKIATRISKE BEHANDLINGSHJEM

Ryen varde

● SKOVHEIM ALLSENTER+BARNEHAGE ● FORUS - SENTER FOR BARN, UNGE OG FAMILIER

Godlia


Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo | Tollbugaten 3, 0152 Oslo | Tlf.: 22 36 55 00 | www.bymisjon.no | firmapost@bymisjon.no


Årsmelding Stiftelsen Kirkens Bymisjon 2011