Page 47

BYHISTORIE | 047

Gapet

Gapet, hva er nå det? Fjorden som går vestover fra Molde er avgrenset mot nord av fjellene på Otterøya og i sør av fjellene fra Fiksdalen og Rekdal utover mot Hildrehesten og Gamlemsveten på Sunnmøre. I et meget avgrenset parti ser vi fra Molde bare sjø, eller hav her. Det er land lenger ute, men det ligger så lavt at det synes ikke på grunn av jordkrummingen. Dermed ser det ut til at sola går ned i havet disse to gangene i året. Dagen før og etter vil sola gå ned bak landet på siden av Gapet.

Hvor solen går til hvile

Sophus Høegh, lege på Reknes hospital, kan være den første som skriver om fenomenet. I sin artikkel Udsigten fra Molde i Den Norske Turistforenings årbok for 1875 skriver han: ” Så går vi over Båden, det sukkertoppdannede Fixdalshorn, det masseaktige og høie Skjæringsfjeld, det stupbratte Rekdalshorn og komme over de søndmørske kystfjelde du i havsøiet, hvor solen så ofte går til hvile for Moldenserne, og komme over til Otterøen med sit Upstadhorn, dens høieste tind, som kjæk og trodsig træder frem, en udstillet vagtpost mod det mægtige Søndmøre, Romsdølingens gamle antagonist.”

I dette havsøie

I sin perle av en reiseguide, Molde og Romsdalen 1892, skriver Bastian Dahl: ”Hvor fjellrekken ender mellom disse nordlige Søndmørsfjell (Hildrehesten og Gamlemsveten) og den bjergfulle ø Otterøen på nordsiden av fjorden, åbner der seg fra Molde gjennom et smalt sund en fri udsigt til seilleden fra syd uden høyder i horisonten. Det er denne åbning der i Molde betegnes som Gabet, og her, i dette havsøie, kan solen 2 ganger om året (i februar og oktober) sees at dukke ned og forsvinne under havbrynet, ved disse leiligheter stråler Gabet og dets nærmeste omgivelser i en vidunderlig belysning af gyldne og røde farver. Stundom synes de begrænsende fjeldsider nederst ved fjorden at hæve sine yderste skrenter op over havoverfladen; det er de eiendommelige lysvirkninger som bringer bjergene til at “hildre”.

Tok sin kone med

Ingeborg Dahl Bækkelund forteller også om dette naturfenomenet i sin bok Erindringer fra Molde omkring århundreskiftet. ”To ganger i året kan vi se solen gå ned i havet, ute i den åpne gløtten som vi kaller Gapet. Det inntreffer omkring 25. februar samt i oktober omkring samme tid. Før om årene varslet Budstikka med et par linjer

om den forestående ”begivenhet” skriver hun. Hvis været var lagelig var det mange moldensere som tok sin kone med på en spasertur utover Røysan for å betrakte det vakre skue. De mer “fjellvante” gikk kanskje helt opp til paviljongen i parken, men det kan være litt usundt for øynene, og da vi ikke hadde solbriller dengang forsynte vi fotografbarna oss med en overeksponert negativ plate eller ditto film. Et sotet glass gikk også an til beskyttelse”. Et viktig poeng som Ingeborg Dahl Bækkelund overser er at fra Rekneshaugen ser vi ikke ”Gapet” med havet/fjorden i synsranda. Fra Rekneshaugen går landet i sør over i landet på nordsida av fjorden.

Den 16. oktober

Solnedgangen i Gapet høsten 2012 skjedde den 16. oktober. Den dagen var det ikke en sky på vesthimmelen og forholdene var perfekte. Nesten for perfekte. Høstværet på våre kanter byr ofte på regn og grått vær på denne tiden av året, så det er ikke uvanlig at begivenheten passerer uten at noen får glede av den. I år fikk vi både i pose og sekk, i det den 15. bød på kanskje enda mer perfekt vær for fotografering. Da gikk sola ikke ned midt i gapet, men litt inn i landet på Otterøysida. Til gjengjeld var himmelen dandert med flotte skyer som var med på å gjøre omgivelsene enda mer fargerike og enda

Gapet 2012 Den 16. oktober 2012 gikk sola ned midt i Gapet, men den dagen var det ikke en sky å se. Solbriller eller annen beskyttelse er viktig. Jeg brukte ingen beskyttelse og gikk resten av dagen med en rød flekk i synsfeltet som danset rundt foran meg. «Toskeskap» blir slike unnlatelser kalt på romsdalsk. Det er viktig å beskytte øynene, men solbriller er dessverre ikke tilstrekkelig beskyttelse og kan i verste fall gjøre vondt verre fordi pupillene åpner seg fordi det virker mørkt og slipper gjennom mer av den usynlige skadelige strålingen.

Bymagasinet Molde  

Bymagasinet Molde 4 vinteren

Bymagasinet Molde  

Bymagasinet Molde 4 vinteren

Advertisement