Page 1

BYGDE UNGDOMMEN 02 2019 // MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG

BLI MED PÅ HØSTARRANGEMENTET! KUNSTEN Å TREKKE TIL SEG FLERE VIKTIGE MATVANER

TEMA


HØST ALLE GODENE MED AGROL Hvordan vil du ha det? Skal du flytte sammen med kjæresten, kjøpe egen bolig, leie deg et krypinn eller flytte i kollektiv? Da skal du sikkert svinge malekosten, skaffe byggevarer, prøve deg som snekker eller flislegger, boble over av idéer, løse små kriser og få budsjettet til å vare herfra til evigheten. For å få fart på boligdrømmen er det lurt å bruke Agrol-rabattene dine hos Montér, Optimera, Flisekompaniet og Elfag. Og trenger du et pust i bakken, kan Peppes friste med rabatt på pizza. Dette er noen av Agrol-fordelene du kan spare penger på.

Registrer deg og logg inn på agrol.no.


Innhold ORGANISASJON 05 Leder // Høstens mange gleder 06 Aktuelt // Oktoberfest på Høstarrangementet 12 Portrett // Med hjerte i bygda 21 Pusterom // Bygdeungdom 23 Pusterom // Bygdekvinner 30 Organisasjon // Bli kjent med sentralstyret

LOKALT 10

Kultur // Kunsten å trekke til seg flere

14

Politikk // Viktige vaner

16

Reportasje // Folksom sommer

24

Samfunn // Bruk stemmen din hver dag

25

Landet rundt // Fylkessidene

24

14

PROSJEKTER 08

Fokus // Bygderydderne fra Gausdal

19

Fokus // Musikk, mat og miljø

25

23

MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG | Redaktør: EMMA GERRITSEN | Forsidefoto: EMMA GERRITSEN Illustrasjon: NINA KARLSEN BELLIKA OG IDA WESTVANG | Årgang: 84 | Frist neste utgave: 08.10.2019 | Neste utgivelse: 06.12.2019 | ISSN: 0333-1997 | Opplag: 7100 Adresse: HOLLENDERGATA 5, OSLO, 3. ETG | Telefon: 22 05 48 00 | E-post: HEI@NBU.NO | Nettside: WWW.NBU.NO Layout og trykk: FLISA TRYKKERI BYGDEUNGDOMMEN

3


Du er aldri alene —

EMPOWERING PEOPLE.


TEMA

LEDER // HØSTENS MANGE GLEDER

SOMMEREN ER OVER OG ÅRSMØTE OG LANDSSTEVNE ER VEL GJENNOMFØRT. I ÅR FIKK VI PERFEKTE

FORHOLD FOR TEVLING OG FEST PÅ HOF I VESTFOLD.

S

temninga er på topp når bortimot 2000 deltakere tevler og trives i lag. Tusen takk til Vestfold Bygdeungdomslag, alle dugnadsfolkene og hovedkomiteen, med Inger-Martha Skjelland i spissen, for et topp arrangement. Også en stor takk til alle dere fine, gærne og ivrige bygdeungdommer for at dere, år etter år, gjør Landsstevne til et høydepunkt. Nå gleder vi oss til neste store, nasjonale begivenhet; Høstarrangementet i Norges Bygdeungdomslag (NBU). Arrangementet er rett rundt hjørnet og skjer i år på Frogner i Sørum, Akershus. Her møter du ungdommer fra hele landet til tevling og sprell. Aksjonsuka følger ganske tett etter. Det er en uke fylt med aktiviteter med et gitt tema, som i år er gjenbruk. Jeg håper at alle bygdeungdommer er klare for en høst med mye moro. Det som hører sensommeren til er årsmøter i lokallagene og påfølgende høstkurs. Kanskje

du, kjære leser, ble med i et styre i år? I så fall gratulerer! Akkurat du har fått i oppgave fra medlemmene å lage gode aktiviteter for ungdommer i din bygd. Mange og varierte aktiviteter fører til at flere ungdommer får mulighet til å bli en del av det fellesskapet vi har i Norges Bygdeungdomslag. Det har ikke bare blitt nye styrer i lokallagene i NBU, men også i kommunene og fylkene rundt om i landet. Kanskje du stemte for aller første gang i år? Eller kanskje du alt har avgitt din stemme flere ganger? Det er viktig at ungdommer bruker stemmeretten sin. Det er også viktig at unge kandidater deltar i beslutningsorganene, for hvem vet vel bedre hva som er viktig for ungdommer enn de som er unge selv? I år var det et spesielt valg. Ved inngangen av nyåret vil nemlig mange kommuner og fylker bli slått sammen, om vi liker det eller ei. Fra 2020 er det 11 fylker og 356 kommuner

H va skjer ?

September

Få full oversikt over aktivitetene på www.nbu.no Klikk deg inn på «NBU der du bor» for å se aktiviteter nær deg.

4. – 6. okt

25. okt – 3. nov

i Norge. Uansett hva sammenslåingen og den nye politikken medfører, så håper jeg at de valgte representantene i kommunene og fylkene ser verdien av levende bygder, av sterke frivillige organisasjoner og av ungdom sin rett til å bli hørt. Jeg vil, på vegne av det nyvalgte sentralstyret, takke for tilliten vi har fått. Vi skal gjøre det beste vi kan for Norges Bygdeungdomslag, slik at vi kan bli en enda finere, sterkere og bedre organisasjon og at vennegjengen blir enda større. Sentralstyret er presentert i denne utgaven. Kom gjerne og snakk med oss, si ifra hvordan du vil ha det i organisasjonen, og bli kjent med oss. Vi ses på Høstarrangementet!

INGER JOHANNE BRANDSRUD, Leder

Høstkurs i alle fylker for lokallagsstyrene

28. – 29. sept Representantskapsmøte Høstarrangementet i Norges Bygdeungdomslag, Frogner i Sørum, Akershus «Aksjonsuka» i hele landet. Gjenbruk er tema

BYGDEUNGDOMMEN

5


AKTUELT

3

GODE GRUNNER

1. Aktiviteter

OKTOBERFEST

I AKERSHUS

Helga er fylt opp med aktiviteter for alle, også for de som ikke tevler.

2. NM-titler De som tevler, har muligheten til å vinne en eller flere NM-titler! Du kan bli norgesmester i eksteriørbedømming av sau, osteanretning, motorsag, fem om dagen, maskinmelking og bløtkakepynting.

HELGEN 4.-6. OKTOBER ARRANGERER NORGES BYGDEUNGDOMSLAG (NBU)

3. Venner

Tekst LOUISE WETHAL

Du får muligheten til å treffe igjen venner fra Landsstevnet, og i tillegg bli kjent med enda flere bygdeungdommer.

HØSTARRANGEMENT 2019

VIDAR VILLA

SPELLOPPMAKER NM I M OTORSAG

BANKETT – NI LIV BYGDEQUIZ – KIOSK OSTEANRETNING

GÅRDSBESØK B LØ T K A K E P Y N T I N G

M A S K I N M E L K I N G EKSTERIØRBEDØMMING SAU SWINGKURS – BOBLEFOTBALL – BODER

NBU.NO Fullt program og mer informasjon om arrangementet finner du på Facebook, NBUs Høstarrangement, og Instagram, @nbushostarrangement.

6

BYGDEUNGDOMMEN

SITT NEST STØRSTE SENTRALE ARRANGEMENT; NBUS HØSTARRANGEMENT. DET ER IKKE UTEN GRUNN AT DET OGSÅ BLIR KALT FOR ET MINI-LANDSSTEVNE.

På Høstarrangementet arrangeres det hele seks Norgesmesterskap. I tillegg kan deltakerne bli med på flere andre tevlinger, aktiviteter og konserter. Arrangementet er en fin arena der du kan treffe likesinnede og venner. Arrangørene, som gjerne kalles for hovedkomité, lover en helg med konkurranser, bygdedag, bankett og ekte bygdeungdomssprell. Fredag blir det oktoberfest. Komitelederne håper at flest mulig tar med en tyrolerkjole eller lederhosen til anledningen.

PRAKTISK INFO

Frogner ligger sentralt til mellom Lillestrøm og Gardermoen, rett ved E6 og Frogner togstasjon. Stevneplassen er fire minutters gange fra togstasjonen. Hvis du kommer med bil, tar det

fem minutter fra du kjører av E6 og til du står i innsjekken til Høstarrangementet. Dagligvarebutikken finner du også i gangavstand.

BLI MED

Har du ikke kjøpt billett enda? Det kan du fortsatt gjøre på www.deltager.no/HA2019. Husk at du må være medlem i NBU og ha fylt 16 år for å kunne delta. Det koster 750 kroner for helgepass.

PASSET INKLUDERER

• Bankettmiddag med konsert. • Oktoberfest med Ni Liv og Vidar Villa. • Bygdedag, gårdsbesøk og ulike aktiviteter. • Overnatting. • Frokost på lørdag og søndag. • Tevlinger


AKTUELT

LYST Å LÆRE MER OM REVY?

Siste temabolk i det store klima- og miljøåret i NBU, er gjenbruk og forbruk. Vi er alle forbrukere. NBU oppfordrer alle å bli gjenbrukere i større grad. Det er mye som kan brukes igjen; plast, mat, klær og møkk … you name it. Mye av det vi kaller avfall, er ressurser dersom de gjenbrukes riktig. Under Aksjonsuka 25. oktober til 3. november, er lokallagene oppfordret til å arrangere aktiviteter med «gjenbruk» som tema. Aksjonsuka er en årlig uke med aktiviteter om et gitt tema. Finn mer info på nbu.no

TRE KJAPPE

TIL EN PERSON SOM GLEDER

SEG TIL LANDSSTEVNE 2020

I ROGALAND

Foto: Privat

Bor det en skuespiller i deg? Norges Bygdeungdomslag skal holde et revykurs i høst. Kurset holdes over en helg og målet er å få kunnskap om revydrift; alt fra organisering, skriving og opptreden. Alle medlemmer kan melde seg på. Kulturnemnda, med kulturleder Edvard Bele Sæterbø i spissen, håper at kurset får flere bygdeungdommer til å engasjere seg for scenekunst. – Jeg ser frem til å dra på NBU-revyer rundt om i landet, sier Edvard. Følg med på nbu.no eller kontakt Edvard direkte. Kontaktinformasjonen hans finner du under spalten «organisasjon».

GJENBRUK DU OGSÅ!

ÅRETS UNGE BONDE I år er det tiende året at Landbruket NXT, bestående av McDonalds Norge, Felleskjøpet Agri og Norges Bygdeungdomslag, kårer Årets unge bonde. Vinneren blir stemt frem av publikum, og til slutt valgt av en jury. Bonden er en matprodusent under 35 år som er et sunt forbilde for andre i samme yrke, og for dem som drømmer om å bli bonde. Grunnen til at prosjektsamarbeidet, Landbruket NXT, ble etablert i 2010, er at vi trenger flere unge, kloke hoder og driftige hender til å jobbe med landbruk i dag og i fremtiden. Mat må vi ha, og matproduksjonen er i rask endring. Gårdsbrukene har blitt færre og større, og bygde-Norge har forgubbingstendenser; gjennomsnittsalderen blant norske bønder er 54,8 år og kun 15,4 prosent av bøndene er kvinner, ifølge «Trender i norsk landbruk 2018», en rapport utgitt av Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. I tillegg er vi midt i akselererende klimaforandringer, som gjør at vi må tenke nytt.

Samarbeidspartnerne i Landbruket NXT er alle interesserte i at ungdommer finner veien til det som ofte kalles verdens viktigste yrke. For at flere skal få øynene opp for agronomi, vil Landbruket NXT løfte frem gode folk som kan inspirere andre, og som fortjener å få heder og ære, i form av synlighet, reisestipend og gavekort. Årets unge bonde 2019 blir kåret på Felleskjøpets messe Bedre Landbruk i Lillestrøm i november.

HVEM? EILIF BJERKAN KLEV INDERØY BYGDEUNGDOMSLAG

1. HVORFOR SKAL DU PÅ LANDSSTEVNET?

Landsstevnet er obligatorisk ferie for min del. Det er den morsomste uka i hele sommeren. 2. HVORFOR BØR MAN SETTE AV UKE 29 I 2020 TIL Å DRA TIL ROGALAND?

Grunnen til det er at det er en kjempemoro uke med tevlinger, fester og hyggelige folk! 3. HVA ER DET BESTE MED LANDSSTEVNET?

Det beste med Landsstevnet er folkene! Vi samles på en ny plass hvert år. Stevnet byr på forskjellige tevlinger og vi avslutter dagene med store fester. Du blir kjent med nye folk fra hele landet, som du ellers ikke ville ha møtt. Er du usikker på hvor du skal være i uke 29? Ikke nøl med å bestille billett til det årlige Landsstevne, som i 2020 er i Rogaland! 4. HVEM VIL DU UTFORDRE?

Jeg utfordrer Tor Ole Bjerkan.

?

BYGDEUNGDOMMEN

7


FOKUS // NBU REDDER VERDEN LITT

BYGDERYDDERNE

PLAS T

FRA GAUSDAL M

– Folk må slutte å forsøple naturen! Vi fant en hel søppelfylling med alt fra malingsspann til bilbatterier, sier Martin Nyhus hoderystende. I starten av mai deltok bygdeungdommer i hele landet på Norges største ryddedugnad, Strandryddeuka.

artin er leder i Gausdal Bygdeungdomslag, og sammen med 35 frivillige fra lokallaget og Bondelaget, samlet han 510 kilo søppel på to timer. Kiloene utgjør en del av de 46 tonnene med søppel som så langt er registrert i løpet av Strandryddeuka, fordelt på 1 350 aksjoner. Omkring 40 000 ansatte og frivillige, barn og voksne frigjorde omgivelsene sine for søppel som hadde samlet seg opp i løpet av året.

Tekst EMMA GERRITSEN

BEST PÅ SYNLIGHET

Hold Norge Rent står bak landets største ryddedugnad, og den startet 29. april med to åpningsarrangementer i Geiranger og Harpefoss. Også i Norges Bygdeungdomslag sine fylkes- og lokallag gikk det nå slag i slag med ryddeaksjoner. NBU har oppfordret og tilrettelagt for at lokallagene skulle bli med og gjøre bygda ren i år, som del av et pågående prosjekt kalt

SAMBANDET BYGDEUNGDOMSLAG

PLUKKET OGSÅ SØPPEL. EN

Foto: Nora Sætre

ENGASJERT GJENG!


POLITIKK

FAKTA AVFALL SOM BLIR FUNNET UNDER RYDDEUKA STAMMER FRA FØLGENDE KILDER:

mye snakk om hvor skadelig spesielt plast er for husdyrene, som forveksler dette med fôr, sier Martin alvorlig. Han er overbevist om at en slik ryddedugnad gjør at folk tenker seg litt mer om hvor de legger fra seg søppelet sitt. Vi vil jo være best på levende Hold Norge Rent håper bygder, og da må vi holde bygdene det samme. De mener at en slik kollektiv dugnad våre attraktive og rene. ikke bare fjerner forsøpling, men også er med sitt eget fotavtrykk på kloden. på å endre holdninger. – I tillegg gir en slik – Vi hadde en intern synlighetskonkurranse dugnad deg muligheten til å gjøre noe helt som gikk ut på å få flest mulig oppslag i konkret for miljøet, sier Kine Martiniussen i Hold Norge Rent (HNR). tradisjonelle og sosiale medier. Også emneknaggen #nburedderverdenlitt skulle brukes aktivt i alle oppslagene, sier arrangementsØKENDE ENGASJEMENT konsulent Ellen Hoff Jørgensen. Årets strandryddeuke ble en dugnad med Lokallagene konkurrerte om heder og ære mye engasjement, kun slått av fjoråret. – og synlighet, her i Bygdeungdommen. Etter Siden 2011 har aksjonen vokst til Norges at uka var omme var 39 innlegg på Instagram største kollektive dugnad. I 2017 deltok 49 tagget med #nburedderverdenlitt, og 21 000 frivillige, i 2018 var antallet 143 000. innlegg på Facebook. Den første ryddeaksjonen fant sted i 1969 – Mange var dyktige, og det var spesielt og ble kalt «hold Norge rent». I 2004 ble kult å følge med i sosiale medier. Gausdal det på nytt blåst liv i kampanjen. I 2014 ble Bygdeungdomslag vant konkurransen. De kampanjen til en selvstendig organisasjon, var veldig «på» og kreative, både før og og siden da har deltakelsen økt for hvert år. under arrangementet, sier Ellen henrykt. For mange bygdeungdomslag er det første Gausdal Bygdeungdomslag inviterte gangen de deltok, mens andre har deltatt bygda med på en matbit og sosialt samvær i tidligere også. tillegg til rydding. Kommunen og Bondelaget Hold Norge Rent har lagt merke til fylkeshjalp til med promoteringen. I etterkant og lokallagene. – Vi har fått mange bestillinger laget de en liten filmsnutt som fylkesstyret i av ryddeutstyr og har sett flere aksjoner i Oppland publiserte i sine kanaler. sosiale medier og i vår ryddeportal. Vi har De utlyste også en intern konkurranse som også fått en økning i mengden med søppel gikk ut på at gruppen som fant mest søppel registrert i innlandsregionene. Det er sannble premiert. Gruppen til Vegard Thallaug synlig at NBU har bidratt til det, ettersom samlet sammen hele 200 kilo og stakk av det er mange lokallag i disse områdene, med seieren. sier Kine. «NBU redder verden litt». Gjennom året går organisasjonen seg selv i sømmene for å endre holdninger, vaner og praksiser i en mer miljøvennlig retning og dermed minimere

• • • •

"

Store mengder av vårt avfall havner i naturen. I Oslo er det faktisk så mye som to tonn avfall på avveie hver dag, ifølge Rusken som rengjør byen på oppdrag av kommunen. I steder med lavere befolkningstetthet er tallet trolig lavere. Hovedkildene til landbasert forsøpling er personlig forbruk, bygg og industri, friluftsliv og sanitæravfall. De marine forsøplingskildene er omtrent de samme, i tillegg til fiskeri og havbruk. De vanligste funnene i Gausdal var rundballeplast, tomme røykpakker, brusflasker og emballasje. Etter hvert som ungdommene banet sin vei gjennom bygda, kom de over et privat deponi med alt fra møbler til malingsspann. – Det er oppsiktsvekkende å se hvor mye folk kaster i naturen, til tross for at det har vært

DE VANLIGSTE FUNNENE ER (I 2018): 1. Tau, 50 prosent 2. Uidentifiserbar plast, 18 prosent 3. Matemballasje, 9 prosent 4. Plastkorker og lokk, 4 prosent 5. Fiskegarn, 4 prosent 6. EPS (isopor), 3 prosent 7. Sigarettsneiper og snuspakker, 2 prosent 8. Avfall som har kilde utenfor Norden, 1 prosent 9. Plastposer, 1 prosent 10. Gummi, 1 prosent. Fra 2017 til 2018 økte antall frivillige med 100 000, fra 43 000 til 143 000. Tallene for i år er ikke klare enda.

NY TRADISJON TRO?

Ellen forteller at de har registrert 25 ryddeaksjoner, og trolig var det mange flere. – Det er en fjerdedel av lokallagene. Vi merker at dette er et tema og en aktivitet som engasjerer medlemmene våre, og det er utrolig kult! Vi håper å få bred oppslutning rundt dugnaden i årene fremover også, sier hun. Martin er kjapp med å innfri ønsket hennes. – Jeg skal ikke se bort ifra at vi melder oss på igjen neste år i og med at årets aksjon var en suksess, sier han. – Det er utelukkende en fin ting å gjøre for lokalsamfunnet. Vi vil jo være best på levende bygder, og da må vi holde bygdene våre attraktive og rene også, slik at det er best på alle måter å bo her, understreker han.

Foto: Ingvild Østeraas Hårstadhaugen.

GJØRE NOE KONKRET FOR MILJØET

46 prosent personlig forbruk 33 prosent maritim virksomhet, inkludert fiskeri 16 prosent bygg, næring og industri 5 prosent sanitæravfall.

BYGDEUNGDOMMEN

9


KULTUR // AKTIVITET PÅ BYGDA

KUNSTEN Å

TREKKE

TIL SEG FLERE

I gjennomsnitt blir det holdt 2,7 arrangementer per dag i Norges Bygdeungdomslag (NBU). De over 100 lokallagene står for mesteparten. Hvordan jobber lokallagene med å få flere til å bli med? Tekst JON ERIK HJELLESET OG EMMA GERRITSEN // Foto EMMA GERRITSEN

KRISTINES SUKSESSOPPSKRIFT 1. Promoter tidlig, oppdater jevnlig. Husk å fortelle om Norges Bygdeungdomslag og verve. 2. Synlighet før, under og i etterkant. Husk fine bilder og korte, konsise tekster. 3. Det enkle er ofte det beste. Gjør det lavterskel for både arrangør og deltaker. 4. Ta godt vare på medlemmene du har.Følg opp, inviter med! Gi dem valuta for pengene. 5. Finn ut hvilke aktiviteter som er populære hos dere. Bygdeungdomslaget er generelt kjent for tevlingene, men kanskje det er noe annet som ungdommene i ditt nærområde liker å være med på? En tur? En fagdag? Et kurs eller filmkveld? 6. Skap en tradisjon. Dersom et arrangement var vellykket, arranger det igjen slik at faste deltakere kommer og tar med seg nykommere for hver gang.

Kristine Grimstad Veseth har lang fartstid i NBU og har vært lagutviklingsleder i Oppland Bygdeungdomslag siden februar. Hun har samlet opp erfaringer gjennom mange år og har noen tanker om hvilke faktorer som må være tilstede for at et arrangement er vellykket, og vervepotensiale er stort. – Det er enkelt, slår hun fast, – tidlig, jevnlig og mye promotering og synlighet. Hva innebærer god promotering og synlighet i dag? – Det er viktig med fine bilder med kort og presis informasjon i forkant. Folk får det gjerne med seg gjennom sosiale medier. I tillegg er det viktig å synliggjøre arrangementet mens det pågår og i etterkant, slik at andre kan se hvor bra det var, og blir med neste gang, sier hun engasjert.

SOSIAL SYNLIGHET

For mange er Facebook og Instagram de mest opplagte verktøyene for å spre et budskap. Facebook har over to milliarder brukere globalt og over 750 000 ideelle organisasjoner bruker dette mediet. Det skal litt til å bli lagt merke til i et mylder av informasjon. Du har 1,7 sekunder på mobil og 2,5 sekunder på en PC til å fange oppmerksomheten til en seer, ifølge frivillig.no. Deres heteste tips på Facebook og Instagram er video, og gjerne live-sendinger og «stories».

DET SOSIALE LIMET

Er synlighet i sosiale medier det som holder bygdeungdommene sammen? Det er jo tross alt den direkte kontakten det handler om, Illustrasjonsfoto

10

BYGDEUNGDOMMEN

det å skape noe sammen – glede, liv og vaffelrøre, gode minner, vennskap, dansetrinn og tømmerstokker? – Medlemspleie er nøkkelen til å beholde medlemmer og få flere medlemmer, sier Kristine. – Oppdater medlemmene regelmessig om hva som skjer fremover og ha jevnlig aktiviteter i nærområde, det kan styrke det sosiale limet, sier hun. I Oppland fungerer skolebesøk og stands på bygdedager godt som vervearena. Den direkte kontakten og samtalene du får med folk er verdifull, ifølge lagutvikleren i fylket. – Selv ble jeg vervet på den måten. En klassekamerat hadde akkurat blitt medlem og vervet meg på skolen, sier hun. Oppland er et stort fylkeslag med nærmere 1200 medlemmer fordelt på 17 lokallag. – Vi har plass til mange flere, sier Kristine. Hun forteller at det er tevlingsaktivitetene som trekker flest deltakere, både store og små, gamle og nye.

TEVLINGSGLADE BYGDEUNGDOMMER

Tevling er utvilsomt en sentral del av organisasjonen siden oppstarten i 1946. På 50-tallet fungerte tevlingene som en slags opplæring i pliktene som ventet i voksenlivet. Det var kjønnsdelt: Jentene konkurrerte i grener som hører kjøkkenet til, som bløtkakepynting og spekematanretning. Guttene konkurrerte i landbruksarbeid, som eksteriørbedømming av små- og storfe og traktorkjøring. Bygdeungdomslaget har holdt liv i de tradisjonelle tevlingene, men kjønnsdelingen er visket ut. I tillegg har flere nye tevlinger kommet til, og stadig blir repertoaret utvidet. Hvert år blir det delt ut hele 40 NM-titler. I tillegg er det


KULTUR // AKTIVITET PÅ BYGDA

"

Det er en kunst å trekke til seg flere i et samfunn med utallige valgmuligheter. Bygdeungdomslagene rundt om i landet streber etter å ha et variert tilbud gjennom hele året. Bildet er fra Landsstevne i Hof, 2019, der fylkeslagene konkurrerte i tautrekking.

mange NBU-mesterskap, cuper og lavterskeltevlinger, som er mest for moro. I Oppland er det bilrebus og swingkurs som trekker flest mennesker. Leirdueskyting er også populært. – Flere lokallag arrangerer også store hallfester med kjente band, som har trukket mange folk, sier Kristine. Hun påpeker også at de enkle arrangementene som regel blir de beste. – Det blir ofte best når det er lavterskel for både deltaker og arrangør. Selv har jeg vært med å arrangere et swingkurs med gratis pizza. Kurset var fulltegnet med 30 deltakere. Gratis mat er et fint lokkemiddel, ler Kristine.

GSU

4,5% BSU

3,6%

Uansett hva fremtiden bringer har vi spareproduktet som passer for deg! Med en generelt lav sparerente har du som er ung en stor fordel, nemlig mulighet for å spare i BSU og GSU med ekstra god rente. Skal du i fremtiden kjøpe egen gård eller bolig, er det smart å spare litt hvert år, allerede nå – det kan bli mye på sikt!

Les mer på Landkreditt.no eller snakk med oss på 23 00 08 00 BYGDEUNGDOMMEN

11


PORTRETT

d MeHJERTET a d g y b i – Jeg gleder meg til å jobbe for å skape de beste levende bygdene, sier den ferske styrelederen i Norges Bygdeungdomslag, Inger Johanne Brandsrud. Tekst og foto EMMA GERRITSEN

12

BYGDEUNGDOMMEN


PORTRETT

D

et klappes. Applaus. Akklamasjon. Det er midt i fellesferien når 200 ungdommer fra små teiger, gårdstun og boligblokker kommer til Hof i Vestfold for å velge en egnet person til å styre den over 70 år gamle organisasjonen, Norges Bygdeungdomslag (NBU). De velger Inger Johanne Brandsrud. Siden etableringen i 1946 og den første styrelederen, Harald Rød, har mye endret seg, både i organisasjonen og i samfunnet ellers. Vi har fått færre og større gårder, urbanisering, vaskemaskiner, såmaskiner og internett. NBU har fått nye tevlinger, hatt varierende medlemstall, sagt tydelig nei til EU og ja til swing. En arv som den ferske styrelederen har med seg, nå som hun skriver seg inn i lederrekken.

ALLTID PÅ FARTA

Inger Johanne er utdannet barnehagelærer, og har et år med organisasjon- og ledelse bak seg. Før sommeren var hun fulltidsstudent ved Høyskolen i Innlandet (HINN), nå er hun styreleder på fulltid. Hun reiser til grasrota, til lokallagsaktiviteter, fylkesmøter og kurs. Hun pendler óg flere ganger i uken til Landbrukets hus i Oslo, der de fire ansatte holder til. Og av og til, til Stortinget for å fortelle politikerne hva bygdeungdommene mener om saker og ting. Ja, til mer praksis i skolen, ja, til strengere klimapolitikk, nei, til nedbygging av matjord. Også i fjor var hun innom regelmessig, da som bygdepolitisk nestleder. Vi sitter på Kaffebrenneriet på Grønland. Folk er på farta. All slags folk, med alskens ønsker; en kaffe her, en croissant der. Vi setter oss ned. Er her for å snakke sammen. Ikke om ting vi pleier å snakke om; kampanjer, leserinnlegg. Nei, i dag skal vi snakke om henne; Inger Johanne. Det er ennå tidlig på morgenen, men vi har ikke så god tid. Snart skal den 24 år gamle styrelederen videre på et møte med en av samarbeidspartnerne til NBU. – La oss sette i gang, sier jeg. Hun nikker. Det er ikke ofte Inger Johanne sitter stille. – Min måte å slappe av på er å gjøre noe annet, for eksempel jobbe i hagen, sier hun smilende. Hun er mest i sitt ess når hun mestrer noe som har vært utfordrende, la det være seg å meisle ut et politisk standpunkt og få gehør for det, eller å være med å arrangere et vellykket arrangement, som Landsstevne. Nå står en ny utfordring for tur; ledervervet. Som bygdepolitisk nestleder og medlem i arbeidsutvalget, bestående av styreleder, bygdepolitisk - og organisatorisk nestleder, har hun vært tett på mye av arbeidet ledervervet innebærer. – Jeg syns organisasjonsarbeid er skikkelig gøy, og jeg har blitt litt nerd på det. Da valgkomiteen spurte om jeg kunne tenke meg å bli

styreleder kunne jeg ikke si nei. Det er en ære å få tilliten fra Årsmøtet, sier hun. – Jeg er motivert til å jobbe for denne fine organisasjonen. Å overta etter Tora er jo litt som å hoppe etter Wirkola. Jeg skal gjøre mitt beste for å fortsette det gode arbeidet, sier hun. I løpet av de siste tre årene Tora Voll Dombu har vært styreleder, har NBU gjennomgått teknologiske oppgraderinger og rutiner, vedtekter og plattformer har blitt profesjonalisert. Mye av dette har Inger Johanne vært med på. Og før den tid har hun hatt mange lokale og regionale verv. Helt siden hun var 17 år har NBU vært en del av livet hennes.

dag er mye av klimatiltakene tilpasset byene. Det er bra det, men det er ikke alltid at samme politikk fungerer i distriktene.

ALLE KJENNER ALLE

Inger Johanne er opptatt av at folk fortsetter å bo i hele det langstrakte Norge. Selv trives hun godt på bygda. Nå bor hun sammen med kjæresten, Håvard Johansen Lindgaard, på Reinsvoll i Oppland. Paret kjenner hverandre gjennom NBU, som er kjent for å være Norges største ekteskapsbyrå. Håvard og Inger Johanne var fylkesledere på samme tidspunkt og møttes i flere organisasjonssammenhenger. De har vært sammen i litt over et år, og er FRA BARNSBEN AV snart ferdige med å pusse opp et småbruk de nylig flyttet til. – Læringskurven har vært bratt og jeg er – Jeg var egentlig bestemt på å finne en forberedt på at den blir enda brattere. Det kjæreste utenfor kretsene, men slik gikk det som er så deilig med vår organisasjon, er at altså ikke, ler Inger Johanne. du får mulighet til å lære mye gjennom gode Gode barndomsminner gjør henne motivert til kurs, samt gjennom å prøve og feile. Det har å jobbe for levende bygder. jeg gjort mye. Alltid når jeg har gjort noe som – Da jeg vokste opp kjente vi alle i nabolaget. ikke har fungert, har jeg følt meg trygg på at Vi var en liten jentegjeng fra bygda som hang det er greit å drite seg ut. Jeg har visst at styret sammen. Da vi ble eldre utvidet verden seg ville støtte meg, at vi er flere om det. For meg litt, og vi ble kjent med folk fra bygdene rundt. For meg Det var trygt og godt å vokse opp var det et veldig godt og i bygda mi, der alle kjente alle. trygt miljø å vokse opp i. Vi hadde en relasjon til de fleste; naboer, foreldrene og besteforeldrene til klassekamerater, barn er Bygdeungdomslaget en trygg arena, og det på alle klassetrinn. håper jeg at andre også opplever det slik. – Det var begrenset med aktiviteter på Styrelederen begynte sitt organisasjonsliv bygda; korps, 4H, NBU og ski om vinteren. Det allerede som barn. Den tre år eldre søsteren gjorde også at mange var med på det samme, var med i 4H, og da Inger Johanne var gammel og det igjen gjorde at samholdet ble sterkere, nok ville hun også være med. Først var hun sier hun. bare med på aktivitetene, og da hun var 11 år ble hun valgt inn i lokallagsstyret. Der var hun EN STEMME I SAMFUNNSDEBATTEN med til hun var 18 år. I løpet av de siste årene i 4H gikk hun gradvis over til NBU. I løpet av hennes livstid har byene vokst og – Flere av vennene mine ble med i Bygdeungbygdene krympet. Fenomenet kalles sentralidomslaget. Lokallaget hadde også mange sering, og betyr at flere bor og arbeider i byer, fester i bygda og gjorde mye artig. Jeg ville mens stadig færre bor og arbeider i distriktene. være med på det, sier hun. Denne tendensen har preget samfunnsutvik Inger Johanne er fra Hærland i Østfold. Hun lingen over lengre tid. vokste opp på bygda, og i dag bor foreldrene – Vårt arbeid er trolig enda viktigere i dag på en gård der de dyrker korn, i nærheten av enn det var før. Hvis vi mener alvor med at det barndomshjemmet. Begge foreldrene jobber er viktig med bosetting i hele landet, har vi en fulltid utenom, moren i kommunen og faren jobb å gjøre for å motvirke fraflytting. Dersom i eget snekkerfirma. Foreldrene er opptatt vi skal ta vare på naturen og pleie kulturlandav distriktsutvikling. Moren har vært aktiv i skapet, er vi nødt til å bo i distriktet. Jeg tror politikken, blant annet som landbruksrådgiver ikke at du kan ta godt vare på noe som du ikke i Østfold. Faren har vært med i Bygdeunghar en relasjon til, sier Inger Johanne. – Vi engasjerer både politisk og med aktividomslaget og i Bondelaget. Dette inspirerer Inger Johanne. teter. I gjennomsnitt er det over to arrange – Jeg er særlig bekymret for klimaproblementer hver dag, de fleste i lokallagene. Det er kanskje mest gjennom aktiviteter at vi skaper mene vi står ovenfor. Vi må endre vår livsstil levende bygder. Grasrota gjør en uvurderlig drastisk i årene som kommer. Jeg mener at det innsats her, sier styrelederen stolt. må bli enklere å leve miljøvennlig på bygda. I

"

BYGDEUNGDOMMEN

13


POLITIKK

V IKT IGE VANER Mat kan være mye; det kan være sosialt, trendy, tradisjonelt, politisk og et tema for diskusjoner. Mest av alt er mat livsnødvendig. Det er et av våre basisbehov ifølge Maslows behovspyramide, en anerkjent modell som lister opp våre behov. Mat er, med andre ord, noe vi ikke kan leve uten. Tekst SOFIE PERSDATTER SANGNÆS // Foto EMMA GERRITSEN

SOFIE PERSDATTER SANGNÆS Sofie er bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag. Hun er 21 år gammel og vokst opp i Røykenvika på Hadeland. I flere år har hun vært aktiv i lokallaget sitt, Gran/Brandbu Bygdeungdomslag, og i fylkeslaget i Oppland. Sofie har en bachelorgrad i bioteknologi og tar nå mastergrad ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun er over middels interessert i norsk sesongmat. Hun er også svært opptatt av at unge skal ha en sentral stemme i samfunnet og mulighet til å påvirke sin egen hverdag, uansett hvor i landet de bor.

14

BYGDEUNGDOMMEN

Rundt 5,3 millioner mennesker er i dag bosatt i det langstrakte Norge. De bor spredt i byer og bygder. Oslo, med rundt 680.000 innbyggere, befinner seg i det ene ytterpunktet, og Utsira kommune i Rogaland, med 193 fastboende, befinner seg i det andre (SSB, 2019). Med i overkant av 2,4 millioner husholdninger finnes det mange ulike holdninger til mat. Her er noen av temaene mange av oss har en mening om: Selvforsyning, import, klima, dyrevelferd, oppdrett, GMO, økologisk drift, samvirkebedrifter, dagligvarekjeder, veganisme og matsikkerhet. Disse begrepene er ofte viktige i diskusjoner om hva vi bør og ikke bør spise. Uansett hvilket forhold vi har til mat, er de fleste av oss nødt til å kjøpe den.

DU HAR PÅVIRKNINGSKRAFT

Det er tre store konsern som dominerer supermarkedene; Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Lik det eller ei, men det ligger mye makt i å styre det som ingen kan være foruten; næringsmidler. Hvert konsern har sine butikker og bestemmer hvilke produkter butikkene skal ha, hvor disse skal kjøpes fra og hvor mye de skal koste. Markedsføring er av stor betydning. Alle lar seg påvirke i større eller mindre grad, bevisst eller ubevisst, av det vi ser og hører rundt oss. Det er ikke kun reklamene som har en innvirkning på oss, men også hva folk i vår omgangskrets gjør og sier. Denne påvirkningskraften tenker vi kanskje ikke så mye over, men den har stor effekt. Snakk varmt og mye om det du mener er rett. Litt etter litt kan det være at noen tar etter deg. Det er litt som å få med flere på bygdefestivalen, Landsstevne; enten blir de lei maset, eller så blir de med til slutt.

PÅ HVILKE PREMISSER?

Uansett hvilke holdninger vi har til mat, så er landbruk et stort inngrep i naturen. I starten av august ble det lansert en ny rapport fra FNs


POLITIKK og dermed er flere dager «på jobb». Det betyr også at grisgrendte beiteområder omdannes til menneskemat gjennom magen til drøvtyggere, og at gårdene benytter seg av de mange spredte, små jordlappene. I tillegg blir det mindre utslipp fra lastebiler, -båter og -fly når maten dyrkes og spises lokalt. Landbruk i Norge er mulig fordi noen er villig til å produsere maten. Det er også mulig på grunn av politikk, tilbud og etterspørsel. Derfor bør vi fortsette å insistere på at vi vil kjøpe norsk mat.

METT PÅ NORSKE RÅVARER

Småskala matproduksjon er ikke ensbetydende med at det er utdatert eller gammeldags. Det kan likeså godt være høyteknologisk og energieffektivt. Store fremskritt skjer stadig. Vi kan stå klare med åpne armer og ønske dem velkomne. Fremtiden er vi sammen om. Det er du og jeg som er med på å forme den hver eneste dag. I den politiske plattformen krever NBU «en opprettholdelse og videreutvikling av norsk matproduksjon for å sikre matsikkerhet, arbeidsplasser og levende bygder» og «god dyrevelferd i all norsk husdyrproduksjon». Vi vil at maten vi spiser skal være dyrket i Norge på norske premisser. Uavhengig av om man ønsker å spise husmannskost eller vegansk bør det være mulig å bli mett på mest mulig norske råvarer.

"

Vi vil at maten vi spiser skal være dyrket i Norge på norske premisser, uavhengig av om man ønsker å spise husmannskost eller vegansk.

Foto: Glen Blackburn

klimapanel (IPCC). Her understrekes det nok en gang at store endringer må til i verdens matproduksjon for å begrense den globale oppvarmingen. Kort sagt sier rapporten at vi må kutte ned kjøttforbruket, redusere matavfall og spise mer plantebasert. Å hindre avskoging og gjenopprette torvområder, er andre tiltak. Rapporten er viktig i fremtidige klimaforhandlinger. Det er altså ikke nok å kun kutte ut fossilt brensel for å redde kloden. Mange slår i bordet med klimaargumenter når de forteller om sine matvaner. Også Norges Bygdeungdomslag (NBU) krever at landbrukets bruk av ressurser er bærekraftig, for å ivareta økosystemene. Vi bruker ofte klima som et argument for å spise norsk mat. Kun 3,5 prosent av landarealet er egnet til jordbruk. Vår politiske plattform, vedtatt av Årsmøtet 2019, går for en nullvisjon for nedbygging av matjord. Vi har ikke råd til å la det gå til spille. Hvorfor, lurer du kanskje på? Matsikkerhet er et argument. Politisk uro i verden gjør at vi ikke er garantert ubegrenset import til alle tider. Klima er et annet argument. Matproduksjon i Norge skiller seg ofte positivt ut fra andre land i et klimaregnskap. Vi bruker mindre antibiotika i dyrehold, benytter oss av utmarksbeite og har små gårdsbruk (selv om våre gårder også blir større og utmarksbeiting mindre utbredt). Dette betyr at dyrene er friske,

Her er noen av servicetilbudene som vil bidra til en enklere og mer lønnsom hverdag:

Oppetid Som bondens partner er Felleskjøpet opptatt av å legge forholdene godt til rette for at dyra, avlingene og økonomien din får best mulige forutsetninger til å vokse. Derfor gir vi deg og maskinparken din best mulig – og mest mulig – oppetid. Hele året. Døgnet rundt.

• • • • • • •

Deletelefonen Landsdekkende servicetelefon 24/7 Glimrende service- og garantiavtaler JDLink, trådløs mekanikerhjelp Hovedlager i Norge med 30.000 artikler Levering over natta til de fleste av våre avdelinger Stor tetthet av verksteder, flest i landet – 44 verksteder, 250 mekanikere, 110 servicebiler

BYGDEUNGDOMMEN

15


REPORTASJE

FOLKSOM

SOMMER

Flere og flere entrer den lysstoffrørbelyste salen og setter seg i klynEN SPENT SUMMING GÅR GJENNOM FOLKEMENGDEN. DET ERDe MØRKT MARTHA ger rundt bordene. har medI TELTET. seg fjøler,INGER kniver, forklær – og regn-

dråper, som nå evaporerer ogSOM gjør luften SKJELLAND GRIPER ORDET. – VELKOMMEN TIL HOF! HUN ER LEDERi varmen, FOR DET SKALfuktig. SKJE

NÅ, DET SOM ALLE HAR VENTET PÅ I ET ÅR.

Tekst og foto EMMA GERRITSEN

Tekst EMMA GERRITSEN // Foto LANDSSTEVNE I NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 2019 og EMMA GERRITSEN

Så braker det løs. Trekkspill, kontrabass og gitar i perfekt harmoni. I ekte bygdeungdomsstil. Det er årets stevnelåt som spilles. Bandet, Grisgrendt, er stjernen på scenen og består av Norges Bygdeungdomslag (NBU) sine egne medlemmer. Folkemengden jubler, hopper og svinger seg rundt på dansegulvet. Over dem ruver en titallsmeter lang teltduk, og over der igjen en skyet himmel. En discokule er festet i taket og kaster sine glansstråler over nærmere 2000 ungdommer fra Distrikts-Norge. Det er en tirsdagskveld midt i juli og Landsstevnet er i gang igjen. I en hel uke tevler og fester medlemmene i NBU. Festivalen er utvilsomt en arena der likesinnede møter hverandre. Her stiftes det nye vennskap, gamle bekjentskap pleies og noen finner kjærligheten. For vestfoldingene Henriette Johnsen og Carl-Henrik Gjelstad gikk det den veien. For Eryk Swiergon og Maria Pettersen også. Både Henriette og Eryk er blant arrangørene av årets stevne. – Vi kaller stevnet for Norges største ekteskapsbyrå, fleiper Henriette til den lokale avisa, Jarlsberg, når de spør henne om ringen på fingeren. Avisa hadde massiv dekning av stevnet hele uka. Det er en stor «happening» for det lille lokalmiljøet.

01

ARRANGØRER Inger-Martha og Henriette har gjort en kjempe stor innsats for å stable festivalen på beina. Hurra!

16

BYGDEUNGDOMMEN

Landsstevnet er det nærmeste Hof kommer OL, skal vi tro ordfører i kommunen, Alf Johan Svele.

BARE GODT Å SI

Første Landsstevne ble arrangert i 1924 på Finse, nå er det i Hof og neste år i Øksnevad, Rogaland. Hvert år er et fylke vert for denne omreisende, tradisjonelle bygdefestivalen. Hvert år blir det lagt ned over 10 000 dugnadstimer for å skape det som mange refererer til som sommerens vakreste eventyr. Det tilsvarer nesten 6 årsverk, bare på en uke. – Vi kunne ikke ha vært mer fornøyde med hjelpen vi har fått før, under og etter Landsstevnet. Det gjelder dugnadsfolkene, samarbeidsorganisasjonene og lokalbefolkningen, sier informasjonsansvarlig, Eryk Swiergon.

01

– Flere som gikk vakt kom tilbake og lurte på om de kunne gå flere vakter, fordi de syns opplegget var så trivelig. Vi har fått ros fra alle kanter, og det hadde ikke vært mulig uten alle som bidro, sier han stolt. Også ordfører Alf Johan har bare godt å si om stevnet og ønsker ungdommene velkomne tilbake ved en neste anledning.

TEVLING I FOKUS

Trøtte, smilende fjes gnir gårsdagens festligheter ut av øynene. Vi er i idrettshallen dagen etter åpningen. Unge kvinner og menn er iført forkle og Nortura-caps. Nå skal det tevles i spekematanretning; en av de tradisjonelle konkurransene bygdeungdommene driver med. Det dufter av speket kjøtt. Knaskende,


REPORTASJE

02 02 Deltakerne utfordrer BLI MED

seg selv og andre på å bli med på tevlinger og leker.

01 03

GODE VENNER På Landsstevnet treffer du gode venner og du kan bli kjent med mange likesinnede.

ferske grønnsaker er stilt ut på bordet. Folk flokker seg rundt med hvert sitt ark i hånden. På arket har de tegninger av fatet de skal legge opp. De jobber i grupper på tre. Noen er konsentrerte, andre fleiper. De har en time på seg, så kommer juryen for å bedømme deres kreasjoner. På kvelden blir vinnerne kåret i hver sin klasse. Det samme gjøres i de mange andre tevlingene; moped, borddekking, Stihl-cup (motorsag), fotball, eksteriørbedømming av storfe, swing … du skjønner tegninga. Bak hallen rauter kyrne i hver sin bås. Ungdommer iakttar dem på nært hold og

03 04

04 Denne gjengen går for GÅR FOR GULL

gull i spekematanretning. De har mange konkurrenter.

fra avstand. Fyller inn et skjema. Tar bilde med mobilen og poster det på Instagram, #nbuls2019, #eksteriørbedømming. En liten kjøretur unna er en gjeng på besøk hos en bonde, deretter en annen. To av dagene får de mulighet til å reise på inspirasjonsbesøk til bedrifter og gårder i nærområdet. Det er ikke bare tevling og gårdsbesøk det går i. I leirområde står campingvognene på rekke og rad, delt i regionene de kommer fra. Fylkestelt er satt opp. Målet er å samle alle i fylket, samt gjøre det enkelt å besøke folk fra andre deler av landet.

HELE UKA BLE DET SERVERT HJEMMELAGDE RETTER SOM DELTAKERNE

KUNNE KJØPE I KIOSKEN. HER MØTER VI EN FORNØYD OG GLAD

GJENG SOM AKKURAT ER FERDIG MED MIDDAGEN.

BAK HALLEN RAUTER KYRNE I HVER SIN BÅS

04

BYGDEUNGDOMMEN

17


FOKUS // NBU REDDER VERDEN LITT

05

JIPPI I en hel uke er ungdommene samlet for å skravle, tevle og ta seg en fest.

Her limes det. Det sosiale limet. Det er dette limet som trekker mange tilbake, som gjør uke 29 til noe spesielt, til nærmest noe hellig. – Det gjør meg så stolt at vi får til et så bra arrangement som så mange vil delta på, sier avtroppende styreleder Tora Voll Dombu. – Landsstevnet er den eneste festivalen jeg har vært på, sier påtroppende styreleder Inger Johanne Brandsrud.

BYR OPP TIL DANS

Hver kveld bys det opp til dans. Av mange band. Forskjellige band. Staysman & Lazz, Björn Rosenström, Sie Gubba og Rotlaus, og Byting. Band som kan swingmusikk, festmusikk. En kveld er det «bad taste»-tema, en annen kveld kler folk seg opp i samvirkeklær. Grønne felleskjøpedresser går igjen; plagget bonden går med til hverdags blir gjort om til festdrakt. Ikke verst. En hyllest til landbruket, til bonden, til maten. Halleluja.

06

LA DET SWINGE! Utrolig mange bygdeungdommer er glade i å danse. De drister seg ut på dansegulvet og konkurrerer om mesterskapstitler.

06 08

18

BYGDEUNGDOMMEN

07

FIRETAKT

Føttene beveger seg raskt over dansegulvet. Snurrer rundt, forsvinner fra gulvet. Mister bakkekontakt. Får bakkekontakt igjen. Musikken dundrer, folk klapper, noen fører, andre lar seg føre. Tar en piruett, og en til. Og enda en. Det danses swing av all hjertens lyst. Danseformen som ble populær på 1920-tallet i USA og bredte seg siden til resten av verden. Fant veien til samfunnshusene på norske bygder. Ble et umistelig element i bygdefesten. En essensiell del av Landsstevnet. Og klokken tikker og tikker, og dagen går over i natt og så i dag igjen. Plutselig er det søndagsmorgen og det høljer ned. Nå skal alle hvert til sitt. Ut av bobla, tilbake til hverdagen. De har ladd opp batteriene, smurt det sosiale maskineriet. Slitne, mette, smilende fjes. De sier: – På gjensyn!

EN PUST I BAKKEN I leiren lader folk opp batteriene, hviler og strekker på beina. Noen tar seg en lur i hengekøya.

08

KONSERT Sie Gubba var blant dem som spilte konsert på Landsstevnet.

07


Musikk, mat og miljø Festivalsommer er som påskefjellet; et begrep som får de fleste nordmenn til å smile bredt. Men hva med kloden? Etter konsertene, korte blunder i camp og matgildene er over drar de feststemte hjem. De etterlater seg plastbestikk, fluktstoler og tomflasker. Stadig flere festivaler streber imidlertid etter å være miljøbevisste. Hvordan får de det til? Tekst EMMA GERRITSEN Foto GERHARDSEN OG KARLSEN

Den legendariske Woodstockfestivalen i USA i 1969 var, med sine over 500 000 deltakere, trolig starten på nåtidens festivalkultur. I dag går hver tredje nordmann på festival, og vi er det landet i verden som arrangerer flest festivaler per innbygger. Naturlig nok blir søppelberget, som flere tusen deltakere etterlater seg, stort. Pstereofestivalen i Trondheim lager 26 tonn søppel på tre dager, Norges Bygdeungdomslag (NBU) sin egen bygdefestival, Landsstevnet, produserte 480 kubikk søppel på en uke i fjor. Det er imidlertid flere og flere som finner kreative løsninger for å få ned avfallsmengden og minimere andre negative miljøpåvirkninger. – Mange festivaler har jobbet aktivt med å ta mer miljøhensyn det siste tiåret, og jeg opplever at alle har ambisjoner om å bli stadig bedre på dette feltet. Teknologisk utvikling gjør også at det finnes nye muligheter til forbedring, sier Tone Østerdal fra Norske konsertarrangører (NKA).

FLAGGSKIP VED HAVGAPET

Arbeidet tar ofte utgangspunkt i det som gjerne kalles de fem store: Energi, innkjøp, mat, avfall og transport. – Dette er store

NI AV 10 NORDMENN ØNSKER MILJØVENNLIGE FESTIVALER. MANGE ER PÅ GOD VEI.

STOKKØYAFESTIVALEN I TRØNDELAG ER NORGES FØRSTE PLASTFRIE FESTIVAL.

HER GÅR DET I GJENBRUKSKOPPER, NULLREIST MAT OG KOMPOSTERING.

OG SELVFØLGELIG MUSIKK!

sekkebetegnelser for hvilke områder vi alle bør være bevisste på, sier Tone. På Stokkøya ble det arrangert en musikkfestival for andre år på rad, kalt Stokkøya Festival. Øya har 300 fastboende og ligger langs Trøndelagskysten i Åfjord kommune. En helg i slutten av juni mangedobles antall mennesker på øya. I tillegg til å være et sted der publikum kan få kultur-, frilufts- og matopplevelser, er det Norges første plastfrie festival. Dette gjør den til et miljøflaggskip. – Problematikken rundt plastforurensing begynte å bli en «snakkis» når vi startet opp. Våre tallerkener kan du faktisk spise, og krusene er laget av metall som du kan gjenbruke, sier festivalsjef Thomas Ryjord. Andre festivaler har gått for PLA-glass, som de leier av et firma. Denne ordningen kan bli mer utbredt i årene som kommer, ikke minst på grunn av forbudet mot engangsplast som regjeringen har varslet. I løpet av helgen produseres det kun 1,5 tonn restavfall på Stokkøyafestivalen. Det er ikke uvanlig at selv små festivaler har opptil 7 tonn søppel. – Takket være kompostering, lokale råvarer, plastforbud og ikke bruk av

BYGDEUNGDOMMEN

19


TEMA

FOKUS

TIPS TIL DELTAKER

Kompost Alt som kan komposteres, blir kompostert. Jorda skal brukes til å lage en kjøkkenhage.

engangsemballasje, klarte vi det. 1,5 tonn tilsvarer 500 gram restavfall per publikum i døgnet, sier Thomas stolt. Noen av grepene de gjorde var å ha forbud mot flaskevann. Øl og brus ble solgt rett fra boksen eller fatet, og annen drikke ble servert i stålbegre som deltakerne kjøpte. Et annet tiltak var hamptau, istedenfor plaststrips, som ble brukt til å feste gjerder, kabler, bannere og lignede.

HIPT MED GRØNT

Arrangørene på Stokkøya lar seg inspirere av røster i samfunnet rundt, og vil vise at det er mulig å ha gode opplevelser, samtidig som du er snill med naturen rundt. En undersøkelse av YouGov for Norsk Gjenvinning viser at 9 av 10 ønsker miljøvennlige festivaler. Nesten halvparten mener det har betydning at det er tilrettelagt for kildesortering når vi er på arrangementer. Sistnevnte er noe Landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag har tatt innover seg i år. I mer enn 70 år er stevnet blitt arrangert, og i år var det i Hof, Vestfold. Arrangørene jobbet aktivt for en best mulig kildesortering, og sorterte søplet i fem kategorier. NBU hadde også kjøpt inn kopper til alle deltakere, og oppfordret dem til å bruke disse istedenfor engangskopper. – Det finnes nok eksempler på at miljøpåvirkning både kan være forbruker- og arrangørstyrt, sier Tone i NKA. – Noen festivaler ligger et hestehode foran sitt publikum når det gjelder miljøbevissthet, mens andre nok har opplevd at publikum stiller spørsmål ved hvordan arrangørene jobber med miljø, sier hun.

NYTTER DET?

Noen av oss lurer kanskje på om det er symbolpolitikk festivaler driver med. Utgjør miljøtiltakene egentlig en forskjell? Selv om mange jobber målrettet med miljø i kulturbransjen, finnes det ikke et felles miljøveikart,

20

BYGDEUNGDOMMEN

slik som mange andre næringer har. Kunst- og kultursektoren er nå blitt oppfordret av World Wide Fond (WWF) til å lage et slikt formelt grønt veikart. På et seminar som Norske KonsertTa med deg arrangører favorittkoppen holdt under Øyafestivalen Hot tips til stevnedeltakere: Ha med i Oslo, har de en snyltekopp. Fest listet opp en den til buksa eller del konkrete sekken med en resultater karabinkrok. med miljøgevinster. I år gikk all kloakk fra Øyafestivalen til å lage strøm, og festivalen ble driftet kun på fornybar energi. 72 prosent av Vinjerock sine publikummere spiste mindre kjøtt, og 34 prosent skar ned på antall flyreiser sammenlignet med året før. Andre, som arrangørene på Stokkøya, håndterte matproblematikken ved å servere kort- og nullreist mat, blant annet viltkjøtt fra naboøya.

VIKTIG MED KULTURLIV

– Alle kunst- og kulturaktører har et miljø- og samfunnsansvar. Det skulle bare mangle at festivalene går foran som et godt eksempel, mener Tone. Det mest miljøvennlige ville kanskje vært å ikke arrangere en festival i det hele tatt. – På en annen side vil et rikt kulturliv der folk bor kanskje bidra til at flere nordmenn oppsøker mer kortreiste opplevelser og opprettholder et felleskap, mener Thomas. – Festivaler kan også bidra til å skape oppmerksomhet rundt viktige saker og dermed både påvirke næringslivet og politikere, sier han.

• Bruk vaskbar kopp/fat/bestikk på campen • Ta med vannflaske istedenfor å kjøpe flaskevann • Reis kollektivt med buss/tog fremfor bil eller fly • Samkjør med andre om du kjører bil • Legg igjen juggel hjemme, som fort blir søppel • Invester i ordentlig utstyr, slik at du kan ha det lenge • Kildesorter ditt søppel på camp og festivalområde • Ikke kast noe på bakken • Spis opp maten du kjøper • Rydd etter deg før du reiser hjem

Kilde: Thomas Ryjord

TIPS TIL ARRANGØR

• Utnevn en miljøansvarlig • Lag en miljøstrategi, og tallfest målene og tiltakene. • Bli miljøsertifisert. • Avfall: Dropp engangsartikler, produser færre ting og kildesorter • Energi: Bruk fossilfritt. Dropp dieselaggregater. • Innkjøp: Sett miljøkrav til alle leverandører. Kjøp mindre. • Mat: Kjøp lokalt, kortreist og sørg for at maten blir spist opp. • Transport: Fly mindre. Kjør kollektivt. Bestill utslippsfri frakt av varer. • Kompetanseheving internt. Kurs miljøansvarlig og andre i komiteen. • Fortell hva dere gjør, internt og eksternt. Kilde: «Klimakutt og kultur», (ifm. seminar under Øyafestivalen, 9. august 2019, Oslo)


#NBULS2019

PUSTEROM

45 INNLEGG ER I SKRIVENDE STUND TAGGET MED

#NBUL2019! HER ER ET LITE KNIPPE.

Mimre tilbake til Landsstevne, #NBULS2019. Følg og bruk #bygdeungdom på dine innlegg. Da er du med på å inspirere og kan bli inspirert av andre medlemmer. Du blir også publisert på nbu.no. Vi blir glade hvis du liker oss på Instagram, @norgesbygdeungdomslag.

HEI MEDLEM!

?

Hvem er du? Jeg er Hilmar Hansen fra Drøbak. Jeg jobber med det meste innenfor maritime tjenester i Oslofjorden. Hvor lenge har du vært medlem i Norges Bygdeungdomslag? – Jeg har vært med siden Landsstevnet i 2015, da jeg jobbet «backstage» og med rigg i Vikersund. Hva liker du best med organisasjonen? – Det jeg liker best er det gode samholdet og de mange, kule tevlingene. Hva er det morsomste du har vært med på i Bygdeungdomslagsammenheng? – Å bidra på mitt tredje Landsstevne som vaktleder. Det var en skikkelig «møkkajobb» som ofte blir sett ned på, men det er helt nødvendig, og jeg trivdes med det. Hvis du skal beskrive Norges Bygdeungdomslag med tre ord – hvilke ord vil du bruke? – Norges største vennegjeng. Spørsmål fra Inga Steenberg: Hvilke planer har du for årets Landsstevne, nå som du ikke skal være vakt? – I år har jeg vært med på vann- og avløpsdelen i leir på Landsstevnet i Vestfold. Også har jeg holdt et lite øye med de nye vaktlederne for å se til at de gjorde jobben sin. Hvem vil du utfordre til neste medlemsstafett og hvilket spørsmål vil du stille vedkommende? Marte Johnsen i Gausdal – Hvordan er det å ha blitt landbruksmekaniker i et yrke hvor nesten alle er gutter?

BYGDEUNGDOMMEN

21


PUSTEROM

BOK

LES ET UTDRAG FRA BYGDE-

UNGDOMMER GJENNOM TIDENE.

VI PUBLISERER DERES TEKSTER

AV OG TIL FREMOVER.

I 1996 fylte Norges Bygdeungdomslag 50 år. I den forbindelse ble det utgitt en bok med tema «ung framtid», der bygdeungdommer delte sine tanker om ungdom, bygda og fremtiden. Boka er et skattekammer fra en svunnen ungdomstid. Gode tjue år er gått og det er slående hvor mange av tankene, situasjonene og problemstillingene som tas opp ligner våre egne. Kanskje innholdet sier noe om mennesket som art, om våre relasjoner til hverandre og kloden. Vi publiserer noen tekster fra boka sporadisk. Først ut er diktet Ragnarok som dessverre ennå er samtidsaktuell. Diktet er skrevet av Arne Moslåtten.

FILM OM MATPRODUKSJON I KLIMAKRISENS TID Tekst ANNA KARLSSON

Uår forteller en varm og personlig historie om matproduksjon i klimakrisens tid. Vi blir kjent med den tørkerammede melkebonden Einar, som etter sitt livs vanskeligste sesong legger ut på en reise til Malawi i Øst-Afrika. Her møter han bønder som har levd med konsekvensene av klimaendringer i mer enn et tiår. Hva gjør de for å kunne fortsette å produsere mat? Hvordan holder de motet oppe i krisetid? Og hva kan egentlig en norsk bonde lære av malawiske småbønder?

VIL DU VISE FILMEN?

Gjennom et distribusjonssamarbeid med Utviklingsfondet og Differ Media vil filmen være tilgjengelig for bygdeungdomslagene og andre som ønsker å arrangere egne visninger. Arrangører får tilsendt en aktivitetspakke med alt som trengs for å lage et arrangement; foredragsmanus, spørsmål til quiz og digitalt bakgrunnsmateriale! Vil du vise film? Les mer på www.utviklingsfondet.

KUNSTEN Å IKKE KASTE MAT Omtalt av EMMA GERRITSEN

Kilde: Ung framtid, Det Norske Samlaget 1996

FIRE HALLINGSTEV På Tørpo æ’re so godt å vera dæ’æ berre eitt som æ tungt å bera. På Ål der gå’rei og briske seg for post og bensin dæ ha’kji me! I dag sko alle ha telefona som heng i lummu’n med summetona. Der kan du prate ei liten tid, men snart so har du’kje batteri! Me reise mannsterk te Middelhavet som saueflokk over elve-vaet. I alle skalla dæ syng ein sang om fiskelandsby og resturang. Dæ’æ so lettvint med saus på flask og Thousand Island på biffen klaske. Den rosa glya bi spruta på, og unde kan du’kji maten sjå! Arne Moslåtten (f. 1947) er fra Ål i Hallingdal. Han spiller trekkspill og gitar og var tekstforfatter i gruppa Hellbillies.

22

BYGDEUNGDOMMEN

«Best før» betyr ikke nødvendigvis «dårlig etter». Forfatter, Thomas Horne, går gjennom mer enn 100 av de vanligste matvarene og forklarer hvordan vi kan bruke våre sanser til å vurdere holdbarheten. Du får også tips og råd til god planlegging, bedre oppbevaring og restmåltider. Dette er en brukervennlig håndbok for de som vil minimere matkasting. Boka har fått mye oppmerksomhet da den kom ut i 2017 og vunnet prisen «Årets vakreste bok» i 2018. Vil du vite mer? Sjekk handverkforlag.no


PUSTEROM // BYGDEKVINER

SPIS

NORSK BYGG Tenk at vi spiser kun én prosent av de 600.000 tonn bygg norske bønder produserer i året. Bygg er sunt og utrolig anvendelig, og kan brukes i alt fra salater til desserter. I 2019 gjør vi i Norges Bygdekvinnelag alt vi kan for at nordmenn skal spise mer bygg.

OPPSKRIFT

BYGGRYNSSALAT

MED MOZZARELLA, MELON OG RØKT SKINKE

Tekst HELLE CECILIE BERGER

I bygdekvinnelaget har vi markert oss i mange år med råvareaksjoner for å fremme havre, rotgrønnsaker og ville vekster. I år er temaet bygg. Bygg er et tradisjonsrikt korn som vi har gode forutsetninger for å produsere i Norge, spesielt matbygg. Rundt 99 prosent av den norske byggen brukes til dyrefôr eller ølbrygging. Potensialet for økt menneskeforbruk er stort. Bygg er en sunn kornsort som kan brukes som alternativ til ris, pasta, couscous og quinoa. Det er fiberrikt, inneholder antioksidanter og gode fettsyrer, og er bra for fordøyelsen og helsen. Bygg er kortreist, bærekraftig, miljøvennlig og en god utnyttelse av norsk arealressurser. Vi inviterer med oss dere bygdeungdommer til å slå et slag for norsk bygg, og gjøre som oss, spise mer bygg. Du kan finne mer informasjon om hva vi gjør på bygdekvinnelaget.no. Spennende og velsmakende oppskrifter med bygg finner du også på norsktradisjonsmat.no og i boken «Mat med bygg», utgitt av Torpa Bygdekvinnelag.

• Kok ferdig byggryn etter anvisningen på pakken i ca. 12-20 minutter. Om du bruker ubehandlet byggkorn, legg dem i bløt noen timer, gjerne natten over. Kok opp byggrynene i det samme vannet du har bløtlagt dem i, og la det koke i 20-30 minutter. De skal være møre, men fortsatt ha litt tyggemotstand. • Stek skinkeskivene i en tørr stekepanne i ca. 1 minutt til de begynner å bli litt sprø. Riv dem i mindre biter og sett til siden. • Lag dressing ved å blande sitronsaft, olivenolje og litt salt og pepper i en stor bolle. • Når byggrynene er ferdig kokt heller du av vannet, før du tar kornene over i bollen med dressing og blandet godt sammen. • Tilsett mozzarella i biter, melon, ruccola og halvparten av skinken og bland lett sammen. • Fordel salaten på tallerkener eller i skåler og legg resten av den sprø skinken på toppen. Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn

NOE AV DET NORGES BYGDEKVINNELAG GJØR I BYGGÅRET 2019 1. Bygg til forrett, hovedrett og dessert? I hele år deler vi oppskrifter og inspirer til å lage mat av norsk mat bygg på bygdekvinnelaget.no og norsktradisjonsmat.no. 2. Bygdekvinner over hele landet forteller om de gode egenskapene i bygg, tester ut matretter med bygg og serverer smaksprøver på messer, markeder og utenfor butikker. 3. Vi skriver kronikker og leserinnlegg. 4. I samarbeid med NIBIO dyrkes det opp et testfelt med forskjellige byggsorter på Apelsvoll forsøksstasjon ved Mjøsa. NIBIO skal analysere byggsortenes egenskaper og bygdekvinnene skal teste de forskjellige sortene i matlaging. 5. I samarbeid med Ruralis, Felleskjøpet og Opplysningskontoret for korn og brød er vi tildelt forskningsmidler til å kartlegge mulighetene for å øke markedet for produkter produsert av bygg.

BYGDEUNGDOMMEN

23


SAMFUNN

BRUK STEMMEN DIN hver DAG Sofie Persdatter Sangnæs spør leseren om å stoppe opp et lite sekund, og spørre seg selv hvordan det går. Hva lever vi for, i og av? Liker vi det? Hvis ikke, gjør vi noe med det? Hun oppfordrer oss til å bruke stemmen vår hver eneste dag, ikke bare annethvert år ved valg. Tekst SOFIE PERSDATTER SANGNÆS Foto EMMA GERRITSEN

Dersom lykke hadde vært en konkurranse, får vi en medalje av bronse. Kun Finland og Danmark ligger foran oss i pallplasseringen. Nordmenn er lykkelige slår rapporten, World Happines Report, fra 2019 fast. I det store og hele bilde i alle fall. Vi har mange rammer som gir en god grobunn til å være fornøyde. Velferdsstaten, god økonomi og mange muligheter. Når det er sagt, er det kanskje noen ting som murrer litt hos de fleste av oss. Små og store ting i ditt eget liv, som du kunne ønske var annerledes; som du ser for deg at hadde gjort livet litt enklere eller bedre. Alle trenger noe å leve for, noe å leve av og noe å leve i. La oss ta for oss det siste først; hva slags tak har du over hodet? Bor du i et hus du har kjøpt ved hjelp av lån og godt oppsparte BSU-midler? Leier du en leilighet eller har du kapra deg en studenthybel gjennom

studentskipnaden? Kanskje bor du fortsatt hjemme hos mor og far. Uansett hvordan bosituasjonen din er, så er det viktig at du trives med den, og at du har valgt den selv – enten det er midlertidig eller for en lengre periode. Menneskets trang til å utforske sine omgivelser sier også at det er lurt å ta en tur utenfor krypinnet ditt. Hvordan ser det ut på utsiden, er du fornøyd med omgivelsene og med plasseringen? Kanskje bor du i byen og lengter tilbake til roen på bygda, eller kanskje du er lei av at alle kjenner alle, og gjerne skulle ha vært mer urban og anonym. Det er opp til deg. Hva lever du av? Hvordan får du penger inn på konto? Enten du er sosionom, bonde, lærer, ingeniør eller anleggsgartner, så håper jeg du trives med det du driver med og at du er fornøyd med arbeidsbetingelsene. Husk at det ikke bare er de fysiske skadene du kan pådra deg på en arbeidsplass, som er av betydning. Hvordan du har det inni deg når arbeidsdagen er omme, og om du har hatt en fin dag, er minst like viktig. Hvis du er student og ennå ikke har testet ut livet med drømmeyrket, hvilke forventninger har du? Kanskje har noen stått i bresjen for at du som nyutdannet skal ha best mulige vilkår når du begynner i jobben, eller kanskje er det du selv som baner vei for dine kommende kollegaer. I og med at du leser denne teksten i Bygdeungdommen, er det veldig sannsynlig at du er medlem av Norges Bygdeungdomslag. Idet du melder deg inn i en organisasjon, velger du å ta del i noe som er større enn deg selv – du velger å leve for noe. Levende bygder er bare en liten del av det du lever for. Venner, familie,

miljøet, katten din eller et viktig arbeid, kan være andre grunner til at din dag, uke og måned fylles med noe meningsfullt som det er verdt å være tilstede for. Hvis du føler at noe burde være annerledes i hverdagen din, er det mange ulike måter å ta tak i dette på. Det kommer selvfølgelig an på hva det gjelder. Som regel er det handling som må til. Ikke nødvendigvis i form av shopping, men det å gjøre mer enn å bare snakke om en ønsket endring. Det har nettopp vært kommunestyre- og fylkestingsvalg. Jeg håper du brukte stemmeretten din. Stemmeretten er din gylne billett til endring. Om du har en sterk mening om plassering av bygdas nye sykehjem, opprettholdelse av yrkesfaglige tilbud i videregående opplæring eller hvor mange flyktninger som skal ønskes velkommen, er det viktig at nettopp du tok et standpunkt og stemte på det partiet du var mest enig med. Det er ikke oppnåelig å være helt enig med noen i alle saker, men å velge et parti på bakgrunn av saker som er viktige for deg, er fullt mulig. Norske statsborgere stemmer annethvert år. Det går fire år mellom hver gang det er stortingsvalg, og fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Stemmen din, derimot, kan du bruke hver dag mange ganger om dagen. Det må ikke være valg for at endringer skal skje. Er noe veldig viktig for deg? Ta da saken i egne hender, og prøv å gjøre en endring så lokalt som mulig, slik at også du er den som får mest nytte av resultatet. Jeg vil oppfordre alle til å bruke stemmen sin hver eneste dag!

LA OSS TA EN LITEN PUST I BAKKEN, LA OSS REFLEKTERE OVER LIVET VÅRT OG SPØRRE OSS SELV; HVA LEVER VI FOR, AV OG I? ER VI FORNØYDE ELLER LENGTER VI ETTER FORANDRING?

24

BYGDEUNGDOMMEN


LANDETRUNDT

TIPS OSS! Vi tar gjerne imot tips til fylkessidene! hei@nbu.no

TELEMARK Det har vært en rolig vår i Telemark. Norsjø Bygdeungdomslag hadde en rekke aktiviteter med blant annet swingkurs, og båling og skåling. Når uke 29 og Landsstevnet braket løs var vi telemarkinger imidlertid kvinne- og mannsterke. Telemark Bygdeungdomslag hadde et heidundrende Landsstevne! Og sammen med Vestfold og Buskerud ble det flotte temafester med Hawaii-tema, ekspedisjonstema, «badtaste» og samvirke-tema. Det ble tevlet i stort og smått, og hvor vi kapra første plassen på swingtevlinga. Vi gleder oss allerede til neste år!

4 LOKALLAG

141 MEDLEMMER

MØRE OG ROMSDAL

5 LOKALLAG

105 MEDLEMMER

NORD-TRØNDELAG

7 LOKALLAG

422 MEDLEMMER

GRILLING MED VERDAL BYGDEUNGDOMSLAG TEKST ELINE KLIPPE

HEDMARK

12 LOKALLAG

1010 MEDLEMMER

Tirsdag 11. juni arrangerte Verdal Bygdeungdomslag grilling. Arrangementet fant sted på Havfrua, rett ved sjøen og med en fin strand. Det er et offentlig område med griller, benker og bord. Her er det også en strandvolleyballbane og en stor plen, slik at det er mulig å gjøre mange ulike aktiviteter. Området er midt i blinken for en hyggelig kveld, og bygdeungdommene koste seg i sola med grillmat, volleyball og venner. Det var også en fin anledning til å bli kjent med nye bygdeungdommer. Arrangørene var storfornøyde og ønsker å stelle i stand et lignende arrangement igjen.

BYGDEUNGDOMMEN

25


LANDETRUNDT ROGALAND

TAKK FOR ET

FANTASTISK STEVNE!

Foto: Ellen Hoff Jørgensen

MALIN SOLBERG BLE NORGESMESTER I BORDDEKKING I JUNIORKLASSEN FOR ANDRE ÅR PÅ RAD.

26

BYGDEUNGDOMMEN

Sommereventyret til bygdeungdommer fra Rogaland startet i Hof, på Landsstevnet i Vestfold. TEKST OG FOTO JANNE PETTERSEN

På Landsstevne i Hof, Vestfold, var Rogaland Bygdeungdomslag godt representert. De tevlet, hadde fester og koste seg i sola. – For en kjekk uke vi har hatt! Gratulerer til alle som tevlet, både de som fikk plass på pallen og de som ikke fikk det i år! Nå er det bare et år til Landsstevne 2020 braker løs i Rogaland. Vi gleder oss utrolig masse, skriver de på Facebook like etter bygdefestivalen. I Rogaland er det satt ned en egen hovedkomite som jobber med å stable et nytt landsstevne på beina i uke 29 neste år.

SØR-TRØNDELAG

FESTSTEMTE TRØNDERE Mange bygdeungdommer fra Sør-Trøndelag var på Landsstevne i Vestfold. Etter en uke med tevlinger, fester og konserter dro de hjem igjen med både pokaler og priser. Malin Solberg fra Meldal ble norgesmester i borddekking i juniorklassen for andre år på rad. En kreativ gjeng fra Indre Fosen vant kulturmønstringstevlingen med et scenekunstinnslag. De kapret også tredje plassen i både musikkquiz og quiz.


BUSKERUD

HVOR GÆREN

ER DU?

Lokallagene i Buskerud har vært svært aktive de siste månedene.

I slutten av juni arrangerte bygdeungdommene tevlingen Spenna gæær’n på fylkesleiren sin. Dette er en lavterskel lagtevling der lagene skal gjennom spesielle, kreative, utfordrende og sprøe oppgaver. Samarbeidet i gruppa testes, samt den sunne galskapen. Kanskje viktigst av alt er å ha det artig. Tevlingen består av flere poster, og arrangører har mulighet til å finne opp egne poster selv. I Buskerud koste ungdommene seg veldig, med både melonspising og redskapsoppgaver. Mange fra organisasjonen 4H var også med. Skogselskapet i Buskerud hjalp også til med tevling og premier, noe arrangørene satte stor pris på.

Møt oss på Dyrsku`n! Du finn oss på «Møt landbruket» i 2. etasje i Husdyrhallen. Ta turen innom for ein prat og delta på våre konkurransar. Fine premiar vert trekt ut til heldige vinnarar. Våre medlemslag tilbyr: •

kvalifisert arbeidskraft til deg dersom du vert sjuk!

kvalifisert arbeidskraft til deg ved ferie og fritid!

gode forsikringsordningar!

hjelp med ditt papirarbeid!

Meld deg inn i din lokale landbruksteneste i dag! Kontaktinformasjon om ditt lokallag finn du på :

www.landbrukstenester.no

OPPLAND

MEDLEMSKVELD PÅ GUDBRANDSDAL GOKART TEKST OG FOTO RINGEBU FÅVANG BYGDEUNGDOMSLAG En tirsdagskveld i midten av juni var det full fres på Gudbrandsdals gokartbane; en tevlingsaktivitet som Ringebu Fåvang Bygdeungdomslag inviterte til. Det var sterk konkurranse, og høyt tempo. «Stære artig» og «jilt», var uttrykk som gikk igjen på banen, mens adrenalinet skjøt til værs hos mange. Det ble kåret «raskeste jente» og «raskeste gutt». Thea Thujord, med rundetid på 41,404 stakk av med seieren i førstnevnte kategori. Knut Arne Hilmen, med rundetid på 40,773 vant tittelen «raskeste gutt». Thea stilte for Ringebu Fåvang Bygdeungdomslag, mens Knut Arne stilte for Valdres Bygdeungdomslag. Videre utover kvelden ble banerekorden slått hele tre ganger. Ringebu Fåvang Bygdeungdomslag fikk stønad fra Landkreditt til å kunne gjennomføre denne kvelden for bygdeungdommen. Alt i alt var det 19 bygdeungdommer fra Eina, Vestre Toten, Øyer, Trettem, Gausdal, Valdres, Fron, Ringebu og Fåvang. Ringebu Fåvang Bygdeungdomslag har hatt det som tradisjon de siste årene å dra på gokart. De har lyst å fortsette med det videre også, og inviterer flere med på laget. Kanskje akkurat du som leser dette kunne tenke deg å bli med på denne aktiviteten og andre? Meld deg inn!

BYGDEUNGDOMMEN

27


LANDETRUNDT ØSTFOLD

HÆLA I TAKET Helgen 21.-23. juni arrangerte lokallagene Askim, Spydeberg og Skiptvet årets sommerstevne på Sandem gård i Spydeberg. Tekst EMILIE FOSSUM

Fredag ettermiddag ankom de første stevnedeltagerne området, klare for en helg fylt med mye moro. Mot kvelden trakk de ivrige deltagerne mot storteltet, klare for konsert. Lørdag var det duket for en rekke tevlinger. Det ble tevlet i spenna gæærn, blomsterdekorering, spekematanretning, swing, friluftmatch, TRT og stihl cup. Det ble tevlet i fleng, og finværet gjorde stemningen helt på topp! Lørdag kveld var det åpen fest med Martin Kristiansen med band. Både gamle og nye bygdeungdommer fikk swinge seg på dansegulvet. Det ble kjempefin konsert med hæla i taket. Nye bekjentskap ble stiftet, danseskoene ble nesten slitt ut og det ble konsumert mengder med toast - akkurat slik et sommerstevne skal være.

VESTFOLD

VETERANTRAKTORER OG SKOGDAG Stokke og Andebu - og Lågendalen Bygdeungdomslag samlet bygda til veterantraktortevling og skogdag.

GAMLE TRAKTORER OG HESTESKOKASTING

En lørdag tidlig i juni inviterte Stokke og Andebu Bygdeungdomslag til en aktivitetsdag i Høyjord. Her fikk folk prøvekjøre veterantraktorer. Øvelsene deltakerne kunne prøve seg på var vendegrind, kjøring med frontlaster og pallegaffel, samt på- og avmontering av redskap. Mens ivrige deltakere kjørte etter tur, slappet andre av rundt bålpanna eller kastet hestesko.

TEKST OG FOTO KATHRINE SKAUG

HER SPIKRES DET!

28

BYGDEUNGDOMMEN

Bygdeungdommer viser frem sverdsnu.

SPIKERKONKURRANSE OG NATURSTI PÅ SKOGDAG

Søndag 23.juni deltok Lågendalen Bygdeungdomslag på skogdag på Nordgardsetra 4H seter. Her var det aktiviteter for små og store; alt fra å lage fuglehus, til å se på dyrene, gå natursti og spikke seljefløyte. Bygdeungdomslaget hadde egen stand, der folk kunne teste sine hammerferdigheter i en spikerkonkurranse. Det var mange som deltok og alle fikk en liten premie. Bygdeungdommene viste også frem sverdsnu, og inviterte andre til å prøve det samme.


TEMA

AKERSHUS

SUKSESS

MED SOMMERSTEVNE I år var det Aurskog-Høland som var arrangøren for årets Sommerstevne, som fant sted på Løken i Høland. FOTO AKERSHUS BYGDEUNGDOMSLAG

– Det var en bra helg, og stevnedeltakerne koste seg. Vi hadde masse tevlinger, aktiviteter og konserter. Borderland spilte blant annet opp til dans, forteller lederen for sommerstevnet, Kristine Holst Johannesen. – 40 frivillige stilte opp før stevnet for å bidra til å rigge i stand alt fra hallen til bord og scene. Det er virkelig stor stas! Det var også mange unge og nye fjes, og det lover godt for de kommende årene i bygdeungdomslagene i Akershus, sier hun. Stevnekomiteen for neste år er allerede satt med Gulbrand Romsaas i spissen. – De gleder seg til å ta imot minst like mange deltakere. Som Gulbrand så fint sa selv; kom til Blaker, det blir saker! Sier Kristine.

ARRANGØRGJENG

Komiteen bestod av (F.V.) Per Christian Østreng Lie, Kristian Aaser, Mats Moe, Jørgen Sandnes, Hjalmar Nordby, Maiken Kristine Haug, Ida Herje, Andrea Skovseth, Sissel Strøm. Foran er leder Kristine Holst Johannesen.

I AKERSHUS STILLER DE MANNS- OG

KVINNESTERKE I MOTORSAGTEVLINGER.

BYGDEUNGDOMMEN

29


MØT SENTRALSTYRET

FOR 2019/2020

Et nytt sentralstyre er valgt av Årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag i juli. Vi stilte de tillitsvalgte noen spørsmål.

1. Hva vil du få til i vervet ditt? 2. Fortell en fun-fact om deg selv.

30

BYGDEUNGDOMMEN

STYRELEDER // Inger Johanne Brandsrud fra Østfold

ORGANISATORISK NESTLEDER // Mina Framnes fra Hedmark

1. I løpet av arbeidsåret er målet mitt å sørge for en positiv utvikling i organisasjonen. Dette vil jeg få til i samarbeid med sentralstyret. 2. Jeg liker ikke lakris.

1. Jeg vil være med å utvikle organisasjonen og bli bedre kjent med medlemmene. 2. Jeg har vært med på en «Guinness-rekord».

BYGDEPOLITISK NESTLEDER // Sofie Persdatter Sangnæs fra Oppland

LAGUTVIKLINGSLEDER // Jon Erik Hjelleset fra Østfold

1. Jeg vil bidra til at bygdeungdommenes varierte politiske budskap skal bli formidlet på en god måte. 2. Jeg har fem norgesmestertitler.

1. Det hadde vært kult å etablere bygdeungdomslag nord i landet. I tillegg vil jeg jobbe for å snu medlemsnedgang. 2. Jeg har tatovert en firmalogo på rumpa.

ARRANGEMENTSLEDER // Anne Margrethe Elton fra Akershus

KULTURLEDER // Edvard Bele Sæterbø fra Møre og Romsdal

1. Jeg vil fortsette utviklingen av de sentrale arrangementene, og legge til rette for fremtidige hovedkomiteer. 2. Jeg er glutenallergiker.

1. Jeg vil bygge videre på erfaringer fra i fjor, og få til et kulturtilbud av høy kvalitet. 2. Jeg elsker blålys og jagerfly. Når jeg ser og hører det, blir jeg som et barn igjen.

TEVLINGSLEDER // Thea Thujord fra Oppland

1. VARA // Henrik Nordtun Gjertsen fra Rogaland

1. Jeg ønsker at flere skal få øynene opp for hvor moro det er å tevle, og at alle kan være med på det. 2. Jeg har danset swing for presidenten av den internasjonale olympiske komiteen i Kina.

1. Jeg håper å kunne legge til rette for at flere kan skape aktivitet i bygdene sine. 2. Jeg har tusen frukttrær på et småbruk i Hardanger.


Verv en venn! Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende ungdomsorganisasjon for og av ungdom. Vi jobber for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Det viktigste vi gjør er å skape aktivitet på bygda. Vi vil at ungdom skal ha et tilbud der de bor. Aktivitetene i NBU er veldig variert, og som medlem kan du være med å bestemme hva som skal arrangeres. Det kan være en filmkveld for ti medlemmer i lokallaget, eller en bygdefestival for 2000 ungdommer fra hele landet. Som medlem har du blant annet mulighet til å delta på Landsstevnet og Høstarrangementet. Her kommer folk fra hele landet for å tevle, ha det sosialt og ta seg en skikkelig bygdefest. På landsbasis har NBU aktiviteter hver dag, i snitt 2,7 om dagen. Det arrangeres nesten ni bygdefester i uka, og rundt 16 kultur- og tevlingsarrangementer gjennomføres på landsbasis hver måned. Som medlem får du ta del i dette. Velkommen i Norges Bygdeungdomslag! Vi kan love deg mye moro og mange nye venner der du bor. TA KONTAKT! Styreleder Inger Johanne Brandsrud // 414 86 479 - ingerbrandsrud@outlook.com

Husk å melde fra dersom du har endra bosted! Send en flyttemelding til hei@nbu.no eller gå inn på «mine sider» på nbu.no. Logg inn og endre til din nye adresse slik at Bygdeungdommen når fram til deg. Sjekk også at andre opplysninger stemmer.

SENTRALSTYRET INGER JOHANNE BRANDSRUD // Leder 414 86 479 - ingerbrandsrud@outlook.com MINA FRAMNES // Organisatorisk nestleder 480 35 408 - mina.framnes@hotmail.com SOFIE PERSDATTER SANGNÆS // Bygdepolitisk nestleder 481 94 312 - sofie.persdatter@hotmail.com EDVARD BELE SÆTERBØ // Kulturleder 955 24 840 - edvardbele@msn.com THEA THUJORD // Tevlingsleder 919 99 392 - thea.thujord@gmail.com JON ERIK HJELLESET // Lagsutviklingsleder 902 34 466 - jon.hjelleset@hotmail.no ANNE MARGRETHE ELTON // Arrangementsleder 902 65 452 - am-elton@hotmail.com HENRIK NORDTUN GJERTSEN // 1. vara 482 34 566 - g.henrik.n@gmail.com

BYGDEQUIZ (MED BYINNSLAG) 1. Ble Norges Bygdeungdomslag formelt stiftet i Hamar, Trondheim eller Stavanger? 2. Hvilken måned er det mest vanlig å arrangere Norges Bygdeungdomslag sitt Høstarrangement? 3. Hva betyr åsetesrett? 4. Fullfør sangtittelen: «Ingen elsker som en …» 5. Hva betyr «jøtt»? 6. Når vestlendingene sier at noe er «bale», hva mener de da? 7. Glomma er som kjent Norges lengste vassdrag, men hvor lang er den? 8. Hva betyr det å være i beit for noe? 9. Hva er hovedoppgaven til et lokallag? 10. Nevn to av Norges Bygdeungdomslag sine Norgesmesterskap som starter på bokstaven B. 1. Stavanger. 2. Oktober. 3. Likegyldig med arverett. 4. Romedøl. 5. Enormt/svært/mye/veldig. 6. Trist eller vanskelig. 7. Ca. 601 km. 8. Å mangle noe. 9. Å sette NBUs formål ut i livet, ut fra de forutsetningene laget har. I all hovedsak vil det si å skape aktivitet. 10.Borddekking, blomsterdekorering, bløtkakepynting.

F lyttet ?

ORGANISASJON

SEKRETARIATET SENTRALBORD 22 05 48 00 - hei@nbu.no HÅKON SKAHJEM // Generalsekretær 470 15 153 – general@nbu.no ANDRINE JENSEN FOSSUM // Økonomikonsulent 948 35 577 - okonomi@nbu.no ELLEN HOFF JØRGENSEN // Arrangement- og medlemskonsulent 468 20 632 - ellen@nbu.no EMMA MYRA MURIËL GERRITSEN // Kommunikasjonskonsulent 948 35 368 - emma@nbu.no // Organisasjonskonsulent 22 05 48 00 - hei@nbu.no

BYGDEUNGDOMMEN

31


Avsender: Norges Bygdeungdomslag 9377 Grønland, 0135 Oslo

Norske bønder står sterkere sammen i Norskebønder bønder står sterkere Norske sterkeresammen sammeni i

SAMVIRKE SAMVIRKE

SomSom bonde er du selvstendig næringsdrivende, og avhengig av at noen kjøper det du produserer til en rettferdig pris bonde er du selvstendig næringsdrivende, og avhengig av at noen kjøper det du produserer til en rettferdig pris på det tidspunktet dudu ønsker å selge. ii samvirker fårnorske norske bønder enlangt langt større i markedet Som er du selvstendig næringsdrivende, og avhengig av at noen kjøperbønder det duenproduserer tilmakt enmakt rettferdig pris påbonde det tidspunktet ønsker å selge.Ved Vedåågå gåsammen sammen samvirker får større i markedet enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no på det tidspunktet du ønsker å selge. Ved å gå sammen i samvirker får norske bønder en langt større makt i markedet enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no

Profile for Bygdeungdommen

Bygdeungdommen 02//2019  

Bygdeungdommen er medlemsbladet til Norges Bygdeungdomslag. Bladet kommer ut tre ganger i året. Dette er den andre utgaven i 2019. Norges B...

Bygdeungdommen 02//2019  

Bygdeungdommen er medlemsbladet til Norges Bygdeungdomslag. Bladet kommer ut tre ganger i året. Dette er den andre utgaven i 2019. Norges B...

Advertisement