Page 1

BYGDE UNGDOMMEN 01 2019 // MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG

HVEM EIER KLIMAPRATEN? HVORFOR DIN STEMME TELLER VED VALGET SE VÃ…R NYE DRAKT!

TEMA


HØST ALLE GODENE MED AGROL Er sommerplanen klar? Kanskje skal du på en spennende ferie, fikse et byggeprosjekt, kjøpe bil, jobbe på bygda, eller bare er nysgjerrig på hvordan du får mest ut av pengene. Husk at du har mange smarte Agrol-rabatter både på bil, drivstoff, leibil, hotell, byggevarer, sportsklær og pizza. Dette er noen av fordelene du får ved å bli bruker.

Det er enkelt og kjapt på agrol.no.


Innhold ORGANISASJON 05 Leder // Håpet er lysegrønt? 06 Aktuelt // Bygdeungdommens nye klær 10 Artikkel // Ved forhandlingsbordet 16 Plakat //Bli med på årets landsstevne! 20 Pusterom // En pause for bygdeungdommene og -kvinnene 30 Organisasjon // Møt fylkeslederne

LOKALT 25

Landet rundt // Fylkessidene

12

Portrett // Tillitsforvalteren fra Valdres

24

Samfunn // Din stemme teller

06

PROSJEKTER 09

Politikk // Det viktige valget

14

Ideer // Bygda og klima

18 Fokus // Vi er løsningen

10

26

Foto: Nina Karlsen Bellika

15

MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG | Redaktør: EMMA GERRITSEN | Forsidefoto: EMMA GERRITSEN Illustrasjon: NINA KARLSEN BELLIKA OG IDA WESTVANG | Årgang: 84 | Frist neste utgave: 09.08.2019 | Neste utgivelse: 25.09.2019 | ISSN: 0333-1997 | Opplag: 7100 Adresse: HOLLENDERGATA 5, OSLO, 3. ETG | Telefon: 22 05 48 00 | E-post: HEI@NBU.NO | Nettside: WWW.NBU.NO Layout og trykk: FLISA TRYKKERI BYGDEUNGDOMMEN

3


EMPOWERING PEOPLE.


TEMA

LEDER //HÅPET ER... LYSEGRØNT?

I ÅR ARBEIDER VI FOR AT NBU SKAL BLI EIN ENDA GRØNARE ORGANISASJON. IKKJE HEILT GRØN,

MEN VI VIL VERE MED Å REDDE VERDEN LITT.

I

vår har eg fått vere med på noko veldig spennande: Vi har jobba med NBU sin nye visuelle identitet. Det er eigentleg berre ein stilig måte å seie korleis NBU ser ut på. Du ser nokre hint av korleis alt blir når det er heilt ferdig i denne utgåva av medlemsbladet. Vi har tenkt og pønska på kva for fargar, symbol, dyr, folk og stilar som er rett for oss. Noko av det første vi kom fram til var at NBU er ein grøn organisasjon. Kvifor er vi grøne, og har vi alltid vore det? Er vi ein grøn organisasjon fordi logoen vår, sprellemannen, er grøn? Var vi då ein gul organisasjon medan vi hadde eit kornband som logo? Eller er NBU ein grøn organisasjon fordi vi er tett knytt til alt som gror og veks? Kanskje er det heilt andre grunner til at vi meiner NBU er grøne. Er det fordi vi er heilt grøne? Det tyder jo at

H va skjer ?

Få full oversikt over aktivitetene på www.nbu.no Klikk deg inn på «NBU der du bor» for å se aktiviteter nær deg.

ein ikkje veit kva ein driv med, at ein manglar kunnskap, så det kjennes ikkje heilt rett. Ein kan òg vere grøn av misunning, men det er vel heller ikkje der saka står. I år arbeider vi for at NBU skal bli ein enda grønare organisasjon. Ikkje heilt grøn, men vi vil vere med å redde verden litt. Vi bygdeungdommar vil bidra til at ungdommar òg i framtida kan få bu, arbeide og kosa seg i ei verd utan øydeleggjande klimaendringar. Vi vil minke vårt eige klimaavtrykk, både som organisasjon og som einskilde medlemmar. Det er òg slik, tykkjer eg, at når klima og miljø debatterast og løysingar skal finnast, så er det stort sett byane ein snakkar om. Eg trur og håpar at òg bygda kan vere med å forme ei fornybar, fossilfri framtid. Det kan ikkje vere slik at ein kan vere klimavenleg i byen, medan det ikkje går an på bygda. Vi treng gode

22. juni

klimaløysingar òg på bygda. Men, attende til det grøne som veks. No er vi inn i den grøne årstida - våren. Eg passer på å komme meg ut av asfaltjungelen eg bur i for å følgje med på alt som skjer i naturen. Aldri saknar eg heimbygda mi meir enn om våren, som Ivar Aasen skreiv i Nordmannen i 1875: Og når liene grønka som hagar, når det laver av blomar på strå, og når netter er ljose som dagar, kan han ingen stad venare sjå. Eg skal snart heim ein tur, trur eg.

TORA VOLL DOMBU, Leder

Oslo Pride 2019

Juni

Sommerstevner i fylkeslagene

15. – 16. juli

Årsmøte i Norges Bygdeungdomslag, Hof, Vestfold

16. – 21. juli

Landsstevne i Norges Bygdeungdomslag, Hof, Vestfold

August

Årsmøter i lokallagene i Norges Bygdeungdomslag

10. aug – 6. sept

Forhåndsstemme til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

9. sept

Kommunestyre- og fylkestingsvalg

September

Høstkurs, for lokallagsstyrene i Norges Bygdeungdomslag, fylkesvis

28. – 29. sept

Representantskapsmøte i Norges Bygdeungdomslag

4. – 6. okt

Høstarrangement i Norges Bygdeungdomslag, Frogner, Akershus BYGDEUNGDOMMEN

5


AKTUELT

BYGDEUNGDOMMENS nye KLÆR

VI KLER OSS I NYE KLÆR ETTER MANGE

ÅR MED YMSE PLAGG. VÅR NYE PROFIL

VISER HVA VI STÅR FOR, HVEM VI ER OG

ØNSKER Å VÆRE. SPRELLEMANNEN

HAR VÅKNET TIL ET NYTT LIV – ELLER

SNARERE, MANGE LIV.

Tekst EMMA GERRITSEN Illustrasjon NINA KARLSEN BELLIKA

I lang tid har bygdeungdommene ytret et behov for en samkjørt visuell utforming, for den har spriket i ulike retninger. I mange sammenhenger har det blitt brukt flere aktører til å kommunisere visuelt hvem vi er, noe som fører til en klassisk «flere kokker, mere søl»-problematikk. Både elementer, former og farger har ikke nødvendigvis hatt en rød tråd som kan lede tilbake til moderorganisasjonen. Det har også vært et ønske om å ha felles logo for våre to sentrale arrangement; Landsstevne og Høstarrangementet. Både for å spare tid og ressurser, og for å få et mer helhetlig inntrykk og uttrykk. Norges Bygdeungdomslag er stort og variert og derfor ønsker mange at alt vi gjør skal henge bedre sammen visuelt, slik at det ikke er tvil om hvem som er avsender.

Vi er så heldige å ha med dyktige grafiker Nina Karlsen Bellika på laget. I dialog har hun omhyggelig formgitt oss som organisasjon.

SPRELLEMANNEN

Sprellemannlogoen har vært i bruk siden 1994 og er vedtektsfestet. For å børste støv av sprellemannen, har vi gjort noen små justeringer og den har blitt litt rundere i kantene. Dette står i stil med resten av profilen. Sprellemannens former blir brukt på ulike måter, som gjør at den ikke blir isolert som logo, men gis større plass. Sprellemannen er et signalelement i logoen til sentrale arrangement, så vel som i prosjekter, lokale initiativ og organisasjonens øvrige kommunikasjon. Slik representerer den Norges Bygdeungdomslag enda sterkere. Tanken er at når disse formene repeteres, etableres de som kjennemerker for NBU og har da samme effekt som logoen selv. Også hovedfargen til sprellemannen er noe tilpasset og nedtonet, men fortsatt åkergrønn. Tre andre farger har kommet inn. Fargene er inspirert av bygda; låverød, skoggrønn, himmelblå og åkergrønn.

VISJONER OG VERDIER

Verdiene som ble vedtatt av Årsmøtet 2018 er kreativitet, engasjement, fellesskap og tradisjon. Disse har vært rettesnorer i arbeidsprosessen. Visjonen, «Best på levende bygder»,

blir illustrert gjennom grafiske elementer av bygder og mennesker, og i selskap av en geit. Hvorfor en geit, lurer du kanskje på? I et av våre første møter fikk vi spørsmålet «Hvis Norges Bygdeungdomslag hadde vært et dyr, hvilket dyr ville det ha vært?» Vi landet på en geit, fordi alle våre verdier er ivaretatt av geitas egenskaper: Kreativitet - nysgjerrige, lekne, engasjement - smarte, fulle av energi, egenrådige, flokkdyr – fellesskap, tradisjon – menneskets eldste husdyr. Og slik fikk geita innpass i flokken, likestilt med folk og fe. Ser du geita et sted, vet du nå grunnen til det.

FORTELLINGEN OM OSS

Vår identitet skal kunne fortelle hvem vi er uten å bruke ord. Kunsten med visuell kommunikasjon er å supplere et budskap eller gi et budskap. Vi er en organisasjon for, av og med ungdom. Dette forsøker vi å få frem. For eksempel gjennom logoen til sentrale arrangement, der felleskapet og kjærligheten som eksisterer i organisasjonen kommer til uttrykk her; to sprellemenn og et hjerte. Dette peker direkte på «Norges største vennegjeng» og «Norges største ekteskapsbyrå», som vi er viden kjent for å være.

LETT TILGJENGELIG FOR DEG

Den nye profilen implementeres i all vår kommunikasjon. Profilhåndboka er et viktig verktøy i den henseende. Du kan laste ned maler for internt og eksternt kommunikasjonsarbeid, illustrasjoner og logoer fra nbu.no/ressurser. Vi gleder oss til å se våre nye klær overalt!

6

BYGDEUNGDOMMEN


AKTUELT

NBU REDDER VERDEN LITT – BLIR DU MED? en miljøbevisst person og organisasjon. Vi har delt året i tre kampanjer: Plast, mat og forbruk. Vi er så heldige å ha fått innvilget økonomisk støtte fra LNU Aktivitetsstøtte Herreløs arv til prosjektet.

TIL EN PERSON SOM GLEDER

SEG TIL LANDSSTEVNE 2019

I VESTFOLDD

Foto: Privat

I år setter NBU et ekstra fokus på miljø og klima gjennom prosjektet «NBU redder verden litt». Siden vi først og fremst er en aktivitetsorganisasjon, bruker vi de arenaene og aktivitetene vi har og er gode på, til å lære og gjøre det artig og kult å være

TRE KJAPPE

HVEM?

KLARER VI 70 PROSENT FØR SOMMEREN? Vi har en langsiktig kampanje for å øke medlemsmassen. Alle lokallag har vedtatt sine måltall, det vil si antall medlemmer laget ønsker å ha innen året er omme. De lokallagene som klarer å nå 70 prosent av måltallet sitt innen 1. juli blir invitert med på en VIP-aktivitet, kun forbeholdt dem. Lagsutviklingsleder Jon Erik Hjelleset opp-

fordrer lokallagene og fylkesstyrene til å dra på besøk til hverandre for å se hvordan andre bygdeungdommer gjennomfører aktiviteter. – Erfaringsutveksling er utrolig verdifullt. Alle kan være til inspirasjon for andre, sier han. Månedlig medlemsstatistikk finner du på nbu.no/statistikk.

MARI LUNNA HEDMARK BYGDEUNGDOMSLAG

1. Hvorfor skal du på Landsstevnet? For å ha det gøy med gode venner, og for alle de bra konsertene og tevlingene!

2. Hvorfor bør man sette av uke 29 i 2019 til å dra til Vestfold? Det skjer så utrolig mye gøy som man ikke kan gå glipp av!

3. Hva er det beste med Landsstevnet? Den gode stemningen blant alle Bygdeungdommene.

ENKLERE Å VÆRE MEDLEM På nyåret tok Norges Bygdeungdomslag i bruk et nytt medlemssystem kalt «Membersite». Du som medlem kan nå betale medlemskapet direkte i systemet, på vipps, med kort, eller med mottatt e-faktura eller faktura. Du kan også oppdatere din adresse og kontaktinformasjon. Ledere i lokallagsstyrer og de dataansvarlige kan se hvem som er medlem i lokallaget. Melder du deg inn like før et arrangement som krever medlemskap? Da dukker du umiddelbart opp i medlemslisten hos lokallaget. Dersom du betaler med fakturaen din tar det noen dager før du synes i listen, så det er lurt å kunne vise kvittering for dette. Også tillitsvalgte i fylkesstyrene kan spørre om utvidet innsyn. Send e-post til hei@nbu.no. Les mer på nbu. no/medlemsregister.

4. Hvem vil du utfordretil å svare på disse spørsmålene i neste utgave av Bygdeungdommen? Jeg vil utfordre Eilif Bjerkan Klev.

? BYGDEUNGDOMMEN

7


AKTUELT

GI DIN STØTTE

TIL MALAWI

Foto: Tine Poppe/Utviklingsfondet

I mars har en storflom og kraftig syklon rammet Malawi hardt. Befolkningen kjenner klimaendringene på kroppen hver dag, nå er hundretusener rammet. I samarbeid med Utviklingsfondet samler Norges Bygdeungdomslag inn penger til prosjektet «bønder støtter bønder» hvert år. Beløpet går til utdanning av bønder, som igjen deler sin kunnskap videre med bønder i nærområdet. Slik bidrar NBU med å skape positive ringvirkninger. I år er det grunn til å tro at folk i Malawi trenger vår støtte enda mer enn før, og sentralstyremedlem Thea Thujord, som følger opp prosjektet i NBU, har høye forventninger til organisasjonens innsats. Innsamlingsaksjonen varer til 1. juli og er arrangert som en konkurranse. Lokallaget som samler inn mest blir premiert på årsmøtet i juli. Konkurransen er ennå åpen, og Thea tipser om at en innsamlingsaksjon på sommerstevnene kan fungere som en god arena. Få tips og les mer på nbu.no/malawi.

Kr 0,–

For varekjøp i både Norge og utlandet

Kr 0,–

For minibankuttak i både Norge og utlandet

Banken for hverdagslivet I Landkreditt er det er iikke gebyrer på varekjøp eller uttak med bankkortet. Du betaler heller ikke gebyrer på betalinger og overføringer i nettbanken. mer på Landkreditt.no, eller ring oss på 23 00 08 00. 8 Les BYGDEUNGDOMMEN

Kr 0,–

Ved overføringer og betalinger i nettbanken


POLITIKK

DET VIKTIGE VALGET BYGDEPOLITISK NESTLEDER Inger Johanne Brandsrud er 24 år og kommer fra Hærland i Østfold. Hun er utdannet barnehagelærer fra OsloMet. Nå studerer hun organisasjon og ledelse ved Høyskolen i Innlandet på Lillehammer. Hun har vært aktiv i NBU i sju år, og har hatt flere tillitsverv, blant annet fylkesleder i Østfold. Nå er hun bygdepolitisk nestleder i sentralstyret og har vært det i snart ett år. Inger Johanne er opptatt av bærekraftig ressursforvaltning og verdiskaping i bygdene.

I år kan du være med å bestemme hvordan din kommune og ditt fylke skal styres. Hva mener du om skoleskyss, fylkesveier, videregående opplæring eller tannhelsetjenestene der du bor? Hvordan vil du at disse skal være? Tekst INGER JOHANNE BRANDSRUD // Foto EMMA GERRITSEN

I år er det fylkestings- og kommunevalg, og 9. september kan du gå til stemmeurnene og levere din stemme til de menneskene og det partiet du mener er best skikket til å bestemme retningen for ditt nærområde. Fylkeskommunen og kommunen kalles lokale styringsorgan og jobber med oppgaver som har er av en regional og lokal art. Valget i år er litt spesielt, og forholder seg til sammenslåinger, grensejusteringer og delinger som trer i kraft fra og med 2020. I stedet for 18 fylker får vi nå 11 nye fylker som du har reell innvirkning på.

VIKTIG STEMME I DEMOKRATIET

"

Demokratiet er et felles prosjekt

I Norge har vi demokrati, og det betyr at det er innbyggerne som stemmer frem de tilgjengelige kandidatene de mener skal styre landet. Det er derfor bekymringsfullt at valgoppslutningen blant ungdom er opptil 16 prosent lavere enn blant den øvrige befolkningen. De siste 30 årene har også valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere sunket. Det er viktig å huske at alle stemmer er viktige og hver stemme teller. Et godt eksempel på dette kan du lese i Thea Thujord sin artikkel, «Din stemme teller», i denne utgaven av Bygdeungdommen. Stemmeretten er en del av demokratiet. Det handler om at vi skal ta vare på og kjempe for blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet. Det er så utrolig viktig for at makthavere ikke skal begå overtramp på bekostning av folket. Vi kan ikke la utsagn som «min stemme gjør ingen forskjell» ødelegge for det samfunnet vi setter så pris på – et fritt og trygt samfunn. Hvis ikke vi ungdommer bruker stemmeretten vår ved lokal- og fylkestingsvalg, vil heller ikke de folkevalgte representere oss. Vi må og kan ikke ta den demokratiske samfunnsmodellen for gitt. I Europa ser vi flere og flere tendenser som peker i en autoritær retning, noe som er skremmende og trist. Der vi før studerte demokratiseringspro-

sesser, er det nå blitt mer i vinden å studere demokratisk erosjon. Viktor Orbán i Ungarn, partiet Vox i Spania og den høyrepopulistiske partigruppen Nasjonenes og frihetens Europa (ENF) er alle eksempler på dette i Europa.

ET FELLES PROSJEKT

Demokratiet og demokratideltakelse er et felles prosjekt med historiske røtter som vi er nødt til å vite om, for det kom ikke av seg selv – det må vi ikke glemme. For oss er vår samfunnsmodell en selvfølge, det var det ikke for halvparten av Norges befolkning før 1913, eller omtrent hele befolkningen bortsett fra hvite menn med eiendom i USA i 1776. Reell demokratideltaktelse er fortsatt en fjern drøm for så alt for mange mennesker i verden! Norges Bygdeungdomslag har siden 2005 arrangert prosjektet «Stem.Bestem!» Dette er et initiativ som har som mål å få flere unge til å bruke stemmeretten og på lengre sikt øke det politiske engasjementet. I årets kampanje har vi utfordret Stortingspolitikerne under 30 år, på hva de og deres parti gjør for ungdom på bygda. Kanskje det kan være til inspirasjon for deg og måten du vil bruke din stemme på? Du kan se deres svar på sosiale medier og våre nettsider utover sommeren og høsten.

DU KAN FORHÅNDSSTEMME! Er du folkeregistrert et annet sted enn der du bor? Det er ingen problem! Du kan forhåndsstemme på et hvilket som helst valglokale hvor som helst i landet fra 10. august til og med 6. september. Det er hele seks uker, og en av de lengste forhåndsstemmeperiodene som finnes. Du kan finne valglokalene i nærheten av deg på valglokaler.no

BYGDEUNGDOMMEN

9


ARTIKKEL // JORDBRUKSOPPGJØRET

VED

T E D R O B S G N I L D FORHAN

Landbruk skaper et stadig større engasjement og vi ser en økende tendens til at ungdom bryr seg om landbruks- og matpolitikk. Vi krever offensive tiltak som gjør at ungdom velger å satse på landbruket. Vi er framtidas matprodusenter og vi ønsker et grønt, mangfoldig landbruk over hele landet og ei sikker framtid! Tekst ARNE ØSTLUND // Foto SINA ØVERSVEEN OG RODION KUTSAEV, UNSPLASH.COM

ARNE ØSTLUND Arne er kornbonde og skogsarbeider fra Hernes i Elverum. Han har odel på hjemgården, men har ikke tatt over enda. Foreløpig leier han noen mål med korn. På gården har de en kombinert svinebesetning, sau, skog, økologisk korn og gras. Arne har studert skogbruk på Sønsterud og landbruksteknikk ved Høyskolen i Innlandet i Hedmark. Han er aktiv i bygdepolitisk nemnd i Norges Bygdeungdomslag og jobber for å bedre landbruket på alle måter. Drømmen er at landbruket i Norge er i en ny gullalder om ti år, der landbruk og innsatsen bøndene legger ned i matproduksjon virkelig verdsettes.

Illustrasjonsfoto

10

BYGDEUNGDOMMEN

Landbruket har vært sentralt i Norges Bygdeungdomslag sitt virke siden oppstarten i 1946 og vi har lenge vært en viktig stemme i jordbruksforhandlingene som foregår hver vår. Da forhandler Staten og organisasjonene Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag, om målpriser, markedsregulerende tiltak, velferdsordninger og andre bestemmelser for næringen. De har med seg innspill fra andre relevante parter, blant annet oss. Hovedavtalen for jordbruket ble for første gang inngått i 1950 og forhandlingene føres på grunnlag av denne. Hovedavtalen er en avtale om rammevilkår for norsk landbruk, og følger de toårige tariffavtalene som gjelder ellers i det norske arbeidslivet.

REKRUTTERING ER VÅR KAMPSAK

I dag er vår viktigste kampsak å sikre rekruttering til næringen. Den viktigste forutsetningen for dette er at du kan leve av å være bonde. For å kunne være trygg på det, er det viktig at vi opprettholder et sterkt tollvern, samt markedsreguleringstiltak som fungerer. Forutsigbarhet er essensielt, særlig for ungdom, ettersom det å overta en gård er en stor investering. Det er viktig at de som skal overta gården, har mulighet til å gjøre det mens de enda er unge. Dersom man ikke får muligheten til å ta over før man er godt voksen, kan det fort være for sent. Tidligpensjon er et godt tiltak for at den eldre generasjonen kan la nye krefter slippe til. «Investering og bedriftsutviklings-

midler» (IBU-midler) til investeringer ved generasjonsskifte bør derfor prioriteres, og bør særlig gå til klimasmarte løsninger, forbedring av dyrevelferd eller tilpasning av gårdsbruk til kommende krav, som for eksempel kravet om mosjon i 2024 og løsdrift i 2034 for storfe.

DE VIKTIGE VELFERDSORDNINGENE

Vi ønsker å ha fokus på å opprettholde og styrke velferdsordninger for produsenter, disse er viktige for å klare å leve et nokså vanlig familieliv, selv om du for eksempel har husdyr. Et eksempel er avløsertilskudd, som er helt avgjørende for at du som husdyrprodusent kan ta ferie. Ved sykemelding er det også mulig å få refundert utgiften ved å leie en avløser. Slik sikrer du en inntekt selv om du er syk, på lik linje med andre typer jobber.

AGRONOMUTDANNING SOM MINIMUM

Landbruket er blitt en høyteknologisk næring, der du som bonde trenger kunnskap om veldig mye forskjellig for å lykkes. Utdanning i landbruket er kanskje viktigere i dag enn før. Det holder ikke å gjøre det samme som de forrige generasjonene har gjort. Med det mener vi ikke at foreldrenes og besteforeldrenes erfaringer og kunnskap ikke har en verdi, for det har det utvilsomt, men vi trenger mer. Teknologien, ressursgrunnlaget, markedet og klimaet forandrer seg. Som bonde har du å gjøre med avansert utstyr som krever en spisskompetanse for at du skal kunne bruke det forsvarlig og på tiltenkt måte. Norges


ARTIKKEL // JORDBRUKSOPPGJØRET

Bygdeungdomslag mener at en solid og god agronomutdanning bør være minimumskravet til deg som skal inn i næringen.

LENGE LEVENDE BYGDER

Vi ser på landbruket som en bærebjelke for levende bygder og norsk næringsliv. For at det skal være attraktivt å bo på bygda og flytte tilbake til bygdene etter endt studieløp, må det være et aktivt produsentmiljø der. For å sikre dette må det finnes konsesjonsgrenser og kvotetak, kanskje lavere enn i dag, slik at du slipper å være den siste bonden i bygda di. Vi krever at regjeringen overholder Stortingets mål om bosetting i hele landet. Vi forventer at myndigheten ser at landbruk og distriktspolitikk henger uløselig sammen. Kanaliseringspolitikken må forsterkes for å kunne opprettholde matproduksjon i hele landet. Grovfôr og korn kjemper om de samme arealene. Kanaliseringspolitikken har til hensikt å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for det, stort sett på det sentrale Østlandet og Trøndelag. Det gjør at grovfôrbaserte produksjoner holdes i de områdene der det er umulig å dyrke noe annet enn gras. De senere årene har vi sett en uheldig trend, der arealer som egner seg til korn blir tatt i bruk for å dyrke gras. Det fører til at arealene i mindre tilgjengelige områder gror igjen, og selvforsyningen går ned. Det kan ikke fortsette,

spesielt ikke tatt i betraktning vår allerede lave selvforsyningsgrad i kombinasjon med uroligheter i verden. Kornprisen og kraftfôrprisen til drøvtyggere må økes, spesielt til den høytytende melkekua. I tillegg bør driftsvansker ved drift av små og kronglete teiger kompenseres, ikke bare bratt terreng slik det er i dag.

MILJØ OG KLIMA

"

Vi vil ha tiltak som gjør at ungdom satser på landbruket.

Norges Bygdeungdomslag anser norsk landbruk som en viktig del av klimaløsningen, men vi savner offensive tiltak fra regjeringen. I dag har vi en krevende markedssituasjon i mange produksjoner. For dårlig tollvern har en del av skylden for det. Norsk matproduksjon taper mot utenlandske konkurrenter, der matjorda, klima og lønnsnivå ofte er en annen. Vi mener at det er viktigere å produsere mat på norske ressurser enn å øke matproduksjonen betydelig. Selv om det er overproduksjon i flere produksjoner har selvforsyningsgraden aldri vært lavere. Det er skremmende, fordi det er ikke sikkert at den globale mattilførselen fortsetter på samme måte som i dag. Både klima- og politiske kriser bidrar til en stadig større usikkerhet. For at selvforsyningsgraden skal gå opp, må vi produsere det vi kan på norske ressurser. Landbruket og distriktene må posisjonere seg slik at de blir en del av klimaløsningen, og ikke problemet. Da trengs det et forsvarlig og rettferdig handlingsrom.

BYGDEUNGDOMMEN

11


s e r d l a V a r f

TILLITSFORVALTEREN

UNG PÅ STORTINGET Politiker Marit Knudsdatter Strand oppfordrer ungdommer til å bruke stemmeretten sin.

– Vi kan ikke ta demokratiet for gitt, sier stortingspolitiker Marit Knudsdatter Strand. Hun oppfordrer til at alle bruker litt tid på å spørre seg selv hva slags samfunn de vil ha, for så å gå til valgurnene 9. september. Tekst og foto EMMA GERRITSEN

Da er det kommunestyre- og fylkestingsvalg og alle stemmeberettigede kan stemme frem det partiet og de kandidatene de vil at skal bestemme over skole, trafikksikkerhet og tannhelsetjenester. Valgdeltakelsen i Norge er høy sammenlignet med andre vestlige demokratier; rundt 60 prosent i lokalvalg, og i underkant av 80 prosent i stortingsvalg. Unge voksnes deltakelse er imidlertid opptil 16 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for den øvrige befolkningen, viser en undersøkelse gjort av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Marit er bekymret for den lave valgdeltakelsen blant ungdom. Selv har hun vært politisk aktiv siden hun var 15 år, og er nå snart to år inn i sin første stortingsperiode. Med sine 26 år er hun også en av 20 under 30 år på Stortinget, som er rekordmange i nyere tid.

GRAVALVORLIG FESTSTEMNING

" 12

Demokratiet er ingenting uten folk som bryr seg.

BYGDEUNGDOMMEN

Marit kommer fra et melkebruk i Øystre Slidre i Valdres, og er stortingsrepresentant for Senterpartiet (Sp) i Oppland. Valgåret 2017 var preget av høyt tempo og skjellsettende forandringer. Hun fullførte både en mastergrad i lektorprogrammet i realfag fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, var aktiv i Senterpartiets valgkamp, og informasjonsleder for Norges Bygdeungdomslag sitt Landsstevne i Oppland. – Det var et år med mye armer og bein, og jeg skjønte ingenting da jeg faktisk skulle på Stortinget. Jeg kjente en kombinasjon av

panikk og glede. Det var en enorm mestringsfølelse at vi hadde klart å få inn to representanter fra Oppland Senterparti. Samtidig var det et enormt ansvar jeg nå skulle forvalte. Venner og familie gratulerte henne, men bestemor uffet seg over det enorme ansvaret barnebarnet hadde fått i fanget. – Jeg frustrerte meg litt over hennes reaksjon, men nå ser jeg hvor reelt det faktisk er. Rett utenfor kontoret mitt er det en minneplass for nordmenn som har falt i første og andre verdenskrig. Fra det mer trivielle, til det å sende folk i krig på vegne av Norge er mitt ansvar som folkevalgt. Det er viktig å huske på, sier Marit. Duggfriske hvite liljer står alltid som voktere ved minneplassen, og passer på at folk aldri glemmer. Så langt har hennes beslutninger ikke omhandlet krig. Hun sitter på Stortinget for et av de største opposisjonspartiene med 19 mandater, og er medlem i utdannings- og forskningskomiteen. Hennes parti vant og tapte både store og små saker i 2018, og fikk gjennomslag for totalt 12 saker der resultatet ble «hel ved»-senterpartipolitikk. – Som opposisjonsparti følger vi med, og stiller spørsmål og kverulerer. Vi plukker politikken fra hverandre og ser hva som kunne ha vært gjort bedre, sier hun. – Hvis vi blir valgt til å danne regjering etter neste stortingsvalg, blir nok hverdagen til våre representanter annerledes. Marit vet imidlertid ikke enda hva framtiden bringer, og ambisjonen om å bli statsminister innen 2030 er satt i et mer realistisk perspektiv. – Før jeg kom inn på Stortinget køddet


PORTRETT

jeg ofte med at jeg ville bli statsminister. Nå har jeg sluttet å si det, da det brått kom litt nærmere. Jeg vil egentlig være mjølkebonde, sier hun, og forteller at hun har begynt på agronomutdanning på deltid ved Valle videregående skole. Også ved NMBU tok hun så mange landbruks- og naturbruksrettede fag som mulig, og skrev en master om sportsfiske i fjellet. – Jeg er glad i fjellet, og elsker å kjenne solstråler på huden og jord under føttene. Samtidig syns jeg at det er spennende og utfordrende å være her på Stortinget i nystrøket skjorte og omgitt av malerier av Grunnlovens grunnleggere. Jeg er takknemlig for å være her og for tilliten jeg har fått, men jeg vil nok ikke tilbringe hele mitt yrkesaktive liv i Oslo. Jeg er imidlertid overbevist om at vi trenger mer senterpartipolitikk, og det er en ære å få lov til å jobbe beinhardt for det, sier Marit.

BRATT LÆRINGSKURVE

Læringskurven har vært stupbratt som fersk og ung politiker. Det største hun har opplevd i sin politiske karriere var å stoppe regjeringens krav om 120 timers kurs for alle som står på vakt på alle typer arrangementer. – Jeg reagerte kraftig, det ville ha rammet studentersamfunn og bygdearrangementer enormt, og ville ha snudd opp ned på hele arrangementskulturen. De færreste organisasjoner har råd til det. Jeg og en journalist fra Dagbladet krevde faglig begrunnelse fra statsråden, som etter hvert sa seg enig med oss og stoppet kravet. Da var det hallelujastemning! Jeg følte at jeg hadde gjort en helt konkret forskjell, sier hun og smiler. Det er en av mange saker som Marit kommer bort i. – Det skjer titt og ofte at jeg blir spurt om å delta på debatter, og da må jeg jo bare hive meg rundt, for å vise frem vår politikk. I starten synes jeg det var tøft og følte at jeg aldri kunne nok om sakens kjerne. Etter hvert blir du herdet på å fremstå som selvsikker og overbevisende, selv om du ikke alltid er det. Som politiker har du partiets politikk under huden. Det gjør at du ofte kan resonnere deg frem til de partipolitisk riktige argumentene, sier Marit. I løpet av snart to år som fulltidspolitiker blir det stadig vanskeligere å skille mellom politikeren i henne og resten av henne. – Vi er inni en boble her, hvor vi markedsfører vår politikk. Noen ganger må jeg minne meg selv

på å sette politikeren i meg til side i private sammenhenger, og rett og slett lytte. Det er noe sant i det at politikere er litt for glad i å høre sin egen stemme, sier hun og ler.

VARIERT HVERDAG

Arbeidsdagen begynner ofte med å skumme over 50 nyhetsbrev for å se om noe blinker rødt. – Etter hvert lærer man å prioritere. Hverdagene varierer en del, men i all hovedsak er mandager og fredager møtefrie dager, hvilket betyr at de folkevalgte ikke trenger å være på Stortinget. Da oppholder Marit seg i Oppland eller andre steder, og besøker bedrifter, organisasjoner eller folk i og utenfor partiet som har noe de vil ta opp. Hun leser også dokumenter og sakspapirer på disse dagene. Tirsdag til torsdag er møtedager i Stortinget. På tirsdager møter hun i komiteen og på onsdager er det ukentlig spørretime, der den lovgivende makt stiller den utøvende makt spørsmål. Alle stortingsmøter er åpne for allmennheten, og alle som vil kan se på fra galleriet i Stortingssalen. Marit pleide å benytte seg av sjansen når hun var innom Oslo som ungdom.

FRIVILLIGHET FREMMER POLITISK ENGASJEMENT

Hun har vært mye på Stortinget før hun ble valgt inn. Moren hennes var lenge engasjert i Senterpartiet og rådgiver for stortingsgruppa. – At jeg skulle bli med i samme parti var ikke åpenbart, og jeg var fast bestemt på å finne min egen vei. Men det er klart at samtalene rundt middagsbordet, diskusjonene og bunkene med aviser har påvirket meg. På ungdomsskolen var Marit aktiv i Natur og Ungdom. – Det stresset meg at breene smeltet og at det var hull i ozonlaget. Som gårdsjente har jeg hatt naturen nært på meg. Jeg ville kjempe for kloden. Jeg opplevde imidlertid at vi ofte ropte før eller etter at det ble tatt en avgjørelse. Vi var ikke med på beslutningene og kjempet tapte kamper. Jeg skjønte fort at jeg måtte inn i politikken hvis jeg virkelig skulle gjøre forskjell. Det er vanskelig å være enig i all politikk til et parti, så du må velge kjerneområdene som er viktige for deg. For meg ble dette natur og miljø, samt skolepolitikken. Jeg leste alle lokale partiprogrammer, kom frem til at Senterpartiet passet meg best, og ble med i Valdres Senterungdom.

I tillegg til politikk har Marit engasjert seg i Studentersamfunnet i Ås og i Norges Bygdeungdomslag. Hun ble med i sistnevnte da hun studerte, både for å vedlikeholde kontakt med hjembygda, få nye bekjente og for å finne seg en kjæreste. – Det sies at NBU er Norges største ekteskapsbyrå, det kan jeg si meg enig i, humrer Marit. Hun er ikke redd for å ta på seg verv, de få årene hun var aktiv i NBU var hun innom lokallagsstyre, bygdepolitisk nemnd, varaordfører og informasjonsleder for Landsstevne i Oppland. Hun oppfordrer alle til å ta verv. – Det var fantastisk! Det er imponerende hvor systematiske, organisatorisk gode og profesjonelle folk i NBU er. Det er tett oppfølgning hele veien og god kursing. Verdiene appellerer til meg, som det å skape møteplasser på bygda gjennom bygdefesten, og sette fokus på bygdelivet. Å ha en bevissthet rundt dette har vært viktig for meg som politiker også, sier hun.

STEM OG BESTEM

En studie av samfunnsengasjementet til unge i Oslo viser at frivillig og politisk engasjement henger nært sammen. Medlemskap i en politisk uavhengig organisasjon ser ut til å være et springbrett for å bli med i politiske organisasjoner, spesielt hos minoritetsungdom. Frivillige organisasjoner skolerer i demokratiske prosesser gjennom måten de er organisert på og arbeidet de gjør. Ungdom er mer aktive enn andre grupper i de fleste former for politisk deltakelse, ifølge LNU. Dette reflekteres ikke i valgdeltakelsen. LNU peker på flere mulige årsaker til dette. Unge voksne er i en livsfase preget av forandring, usikkerhet og livsvalg. Mange flytter hjemmefra, har ustabile hverdager og dårlig økonomi. Dessuten er studenter overrepresentert i statistikker på psykiske symptomplager. LNU spør seg selv om det å stemme er et overskuddsprosjekt. Det krever tid å sette seg inn i politiske standpunkter. – Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å velge riktig parti, men bruk i det minste litt tid på å lese de lokale partiprogrammene og ta «valgomater» på nettet, for så å gå til valgurnene for å stemme, oppfordrer Marit. – Jeg blir skremt når jeg ser at ytringsfriheten innskrenkes mange steder i verden og falske nyheter forsøker å forvirre folk. Demokratiet er ingenting uten folk som bryr seg. BYGDEUNGDOMMEN

13


HVEM EIER KLIMAPRATEN? Vi har fjorårets tørke, som blant annet rammet landbruket hardt, fortsatt friskt i minne. Til tross for tiltakende unormale og ekstreme klimatiske forhold, viser en undersøkelse at fire av ti på bygda er skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapte. Tekst EMMA GERRITSEN

DET ER NÆRLIGGENDE Å TRO AT KLIMASKEPSIS PÅ BYGDA HANDLER OM EN SOSIAL KONFLIKT, SNARERE ENN NATURVITENSKAPELIGE UENIGHETER.

14

BYGDEUNGDOMMEN


IDEER // BYGDA OG KLIMA

D

et er langt flere enn antall i byene. På samme tid er det en tiltakende misnøye mot manglende klimainnsats. I mars streiket 40 000 ungdommer i by og bygd for klimaet, inspirert av den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16). De vil se en snuoperasjon, og det i dag. Hva er grunnen til at det tilsynelatende er mange klimaskeptikere i bygdene, til tross for at de fleste forskere har kommet til enighet om at tempoet klimaet endrer seg i er forårsaket av våre handlinger? Vi har spurt samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania Karl-Fredrik Tangen og Jostein Brobakk, forsker ved Ruralis – institutt for rural og regionalforskning. Begge har grunnet over problemstillingen og kommet frem til en mulig årsaksforklaring. Vi har også snakket med Inger Johanne Brandsrud, bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag, for å høre hvordan medlemmene og organisasjonen forholder seg til saken.

OVERRASKET OVER FUNN

Jostein har undersøkt bønders holdninger til klimaendringer og -politikk, og er overrasket over resultatet fra undersøkelsen. – Min forskning viser at jo mer nærhet du føler til ekstreme værforhold, desto mer overbevist blir du at det er snakk om akselererende klimaendringer forårsaket av menneskelig aktivitet. Jo mer positiv blir du da også til å gjennomføre tiltak. – Det er også nærliggende å tro at mennesker i rurale strøk har opplevd de negative konsekvensene av naturkatastrofer i større grad enn folk i byene. Derfor forventer man kanskje også at bygdefolket tror minst like mye på menneskeskapte klimaendringer. Min forskning viser at det stemmer for bønder. Hos den øvrige befolkningen på bygda ser det ikke ut til å stemme, sier han.

RETTFERDIG FORDELING

I likhet med Karl-Fredrik tror han at det handler om en sosial konflikt og ikke naturvitenskapelige uenigheter. – Jeg tror at skepsisen som undersøkelsen viser til, handler om hvem som styrer praten om og høster fordelene av klimasaken og tilhørende politikk, sier Karl-Fredrik. – Mange av klimatiltakene som iverksettes gir fordeler til folk som i ulike kombinasjoner bor i byen, har høy utdanning, er byråkrater i stat og store kommuner og har godt betalte

jobber i privat næringsliv. Sånn sett er det en forstålig sammenheng mellom skepsis til en urban elite og skepsis til miljøtiltak, sier han. – Selv om denne «urbane eliten» er en karikatur i debattene, har den en forankring

gumenter mot produksjon av rødt kjøtt og for flere ulver – begge problematiske for dem som lever av de utsatte næringene, altså dem som bor på landet. Slik får vi et sammensurium som bygger opp under en frustrasjon og polarisering, sier han. Hva kan vi gjøre for at bygd og by, ung og gammel, og folk fra alle sosiale lag har eierskap til klimasaken? – Jeg mener at vi bør fokusere mye mer på alliansebygging, sier Jostein. – Det er mange saker som mange politikere og folk i rurale strøk er enige om. Blant annet mostand mot å bygge vindmøller i beite- og verneområder, bremse nedlegging av små og mellomstore bruk og øke selvforsyningen. I tillegg til alliansebygging, mener KarlFredrik at vi må utjevne «byrden» som klimatiltak innebærer. – Vi må tenke på miljøsaken ut fra mange flere ståsteder enn det vi ofte gjør i dag, slår han fast. – Man kunne for eksempel ha premiert dem som beholder bilen sin lenge, og sponset verksted for å fikse biler, i tillegg til å subsidiere el-biler. Sett bort fra lokal forurensning og luftkvalitet i by, er det verre for klimaet å kjøpe ny bil når den gamle fortsatt kan brukes.

Vi må bygge allianser. Politiske tiltak må ramme by og bygd like hardt. i virkeligheten. Kampen foregår etter flere dimensjoner. En går mellom kulturell kapital og økonomisk kapital, og viser seg for eksempel i spørsmål om markedet kan brukes til å finne veien ut av miljøkrisa. Den andre dimensjonen går mellom dem som har mye og dem som har lite, altså mellom makt og avmakt, og særlig her ligger forklaringen på bygdas skepsis til miljøpraten. Den blir nok en demonstrasjon av en interessekonflikt som handler mer om sosiale grupper enn naturvitenskap, sier Karl-Fredrik. Politiske klimatiltak, som subsidierte el-biler, el-sykler, utbygging av kollektivtilbud i byene og bynære strøk genererer fordeler for folk i byene, men letter ikke hverdagen til folk som bor på bygda. Naturen er som regel kun et rekreasjonssted for de som bor urbant. For bygdas innbyggere er det i tillegg en kilde til inntekt og arbeid. Tiltak som forbud mot nydyrking av myr og ordninger som gjør det dyrere å kjøre bil, blir trøblete i arbeid og fritid for mange som bor ruralt, mens de som bor urbant ikke merker det. – Når folk verken har råd til å bytte bil eller mener de kan få kjørt de avstandene de trenger med elbil, blir dette økonomisk og symbolsk svært viktige tiltaket, «en rød klut» for folk på landet, sier Karl-Fredrik. – Politiske tiltak må ramme by og bygd like hardt. Jeg vil påstå at det er rettferdig at de som har mest bør ta en større del av belastningen som klimatiltakene innebærer. Jeg har inntrykk av at mange på bygda føler at det legges bedre til rette for å handle klimasmart i byene, samtidig som tiltakene gjør livet deres mer komplisert.

ALLIANSEBYGGING

Jostein er enig og supplerer analysen. Han mener at det i bunn og grunn handler om rettferdig fordeling av tiltakene. – Ofte blandes flere konfliktspørsmål inn. For eksempel ar-

"

TAR ANSVAR

Inger Johanne Brandsrud er bekymret over resultatet i undersøkelsen. Derfor tar Norges Bygdeungdomslag mer eierskap til klimasaken. Gjennom prosjektet «NBU redder verden litt», sprer bygdeungdommene informasjon om miljø- og klima. Hovedfokuset er på plast, mat og forbruk. – Mange av våre medlemmer har føttene godt plantet på jorda. Vår organisasjon har historiske røtter der levende bygder alltid har vært vår kjernesak. Vi er derfor opptatt av at en klimavennlig livsstil ikke står i motsetning til livsstilen på bygda. I år ser vi derfor på miljøtiltak på de arenaene vi allerede har og er gode på, og gjennomfører enkle grep for å minimere vår belastning på kloden. I fjor vektla vi blant annet skogbruk og hvordan skogen er det grønne gullet og desidert en av nøklene til det grønne skiftet. Alt som lages av olje kan nemlig lages av tre. – Vi gir klimasaken en kontekst som bygdeungdommer kjenner seg igjen i, sier hun begeistret.

BYGDEUNGDOMMEN

15


16

BYGDEUNGDOMMEN

„ ’  “”†­Œ      

Œ Ž      

ƒ• ƒ‰–ƒ•ƒ— ­ ˆ 

“ 

 

­  ­ 

 

        ­  €  ‚  ­ 

 

  

        



REPORTASJE


BYGDEUNGDOMMEN

17

    ‹Œ

‚ ­­   ‚ Ž Ž   ‚ Ž Ž †

‡† 



ƒ„…†    ‡ ˆ‰‡ Š‡ † ‹    

…†‡……ˆ‰ ˆ Š



“

  “‰  ‡ ƒ

 ‡

  † ‹‡    

Œ  Œ      Ž  ‘  ‚  ­  



  ­€‚ƒ„–‘— … ­†ƒ„–¡‘—

 ­€‚ƒ €„€ 

›‰‡œ­‰ž„‡  

  ‡ “”   ‰  ˜‡Ÿ…  ‡‰ ‡Ÿ†

“‰ ‰‡ Œ­šŸˆ    ‡‰­Œ ‡ˆ‡Ÿ  …‡­Œž

­  ­ 

Œ      ­  Ž  š  ‘ 

  

   ‡ ­ Ž ˆ‰ š 

˜˜™ €  Š ­        


FOKUS // NBU REDDER VERDEN LITT

VI ER

LØSNINGEN

Ser du plast i din umiddelbare nærhet? Det er stor sannsynlighet for at du er omgitt av plast i en eller annen form – både den synlige og usynlige plasten. Tekst EMMA GERRITSEN

P

last er både genialt og billig, og brukes til utrolig mye – til alt fra isolasjon til ingrediens i tannkrem. Det er nærmest umulig å forestille seg et liv uten plast. Ordet kommer fra gresk og betyr formbar. Det vi som regel forbinder med plast er et syntetisk materiale eller kunststoff som lages gjennom en prosess kalt polymerisering. Det finnes mange sammensettinger av plast, men som regel er den laget av fossil olje og gass.

STORPRODUKSJON

I 1907 så den første helsyntetiske plasten, bakelitt, dagens lys. Siden den gang har plast gradvis erstattet metall, tre, glass, naturfiber og lær. Sammen med forbrukersamfunnets fremvekst, økte antall plastprodukter. Mellom 1950 og 1980 ble plast det mest benyttede industrimateriale i verden. Norge har bidratt til plasteventyret fra starten. Det første plastproduktet her til lands kom i 1929; et stikkontaktdeksel som ble produsert av Norsk Teknisk Porselensfabrikk. Samme år ble bruk av porselen i stikkontakter forbudt, og måtte erstattes med plast. I 1953 ble Europas første plastbåt lansert i Evje, Aust-Agder, og den kapret store deler av markedet. Hvis vi regner den totale produksjonen av plast fra 1950, ligger den på 8,3 milliarder tonn. Det tilsvarer 27 ganger vekten av hele jordas befolkning. Mesteparten av dette er produsert etter 2007. I 1976 hadde vi et plastforbruk på to kilo per person i året, i 2017 lå

18

BYGDEUNGDOMMEN

det på 43 kilo, hvorav 60 prosent kommer fra emballasje. Hva er problemet?

FORSVINNER IKKE

høyeste etterspørselen etter plast og størst avfallsproduksjon, ifølge en rapport fra Fremtiden i våre hender. Samtidig er bønder i Norge gode på å gjenvinne, og landbruksplast har en gjenvinningsgrad på 85,6 prosent mot 25 prosent fra husholdninger, viser tall fra Grønt Punkt Norge.

Plastproblematikken er komplisert, for plast har mange fordeler dersom det brukes på riktig måte. Det største problemet oppstår når den kommer på avveie. Hele 80 prosent Hele 80 prosent av all plast som av all plast som kastes havner på søppeldynger kastes havner på søppeldynger eller i naturen, og finner eller i naturen, og finner etterhvert etterhvert veien til verveien til verdenshavene. denshavene, tilsvarende et lastebillass per minutt. Prognosen er at plastproduksjonen firedobles Vi har ikke bare plast rundt oss, men også inni frem til 2050. Samme år er det anslått at det er oss. I oktober i fjor fant østerrikske forskere for mer plast enn fisk i havet. I Stillehavet dekker første gang mikroplast i mennesker. Avføringen til åtte forsøkspersoner fra forskjellige plastforsøpling hele 2,5 millioner kvadratkilometer. Området har fått navnet «Great Pacific land ble analysert. Konsekvensene av små Garbage Patch». plastpartikler i våre kropper vet vi fortsatt lite Syntetisk plast forsvinner ikke, men brytes om. Oppmerksomheten rundt tematikken er opp i mindre biter kalt mikroplast, og etter imidlertid stor. Både entreprenører, forskere, hvert nanoplast. En studie publisert i Scientific politikere, yrkesgrupper og enkeltmennesker Reports i februar, viser at hvert eneste døde har vært opptatt av å finne mulige løsninger på sjøpattedyr som forskerne undersøkte, av de plastproblemet. som ble skylt opp på land i Storbritannia, hadde mikroplast i magen. I Norge husker vi godt INSENTIVER I VERDEN I dag har 60 land innført regulering for bruk av gåsenebbhvalen som satte plast på dagsorden plastposer – det har vist seg å ha effekt. Ett år for to år siden, kvelt og sultet i hjel av 30 plastposer i magesekken. etter oppstart viser 30 prosent av tiltakene en Listen over plastens negative konsekvenser stor nedgang i forbruk av plastposer. er lang. Poenget er at syntetisk plast, uansett EU-kommisjonen har vedtatt et forbud mot form, har vist seg å være fatal for levende arter. flere engangsprodukter i plast, blant annet Vi vet ikke mye om totaleffekten av mikroplast plastbestikk, -tallerkener og -kopper, q-tips ennå, men litt etter litt begynner vi å få mer av plast og sugerør. Disse produkter skal etter kunnskap. planen forbys i Norge fra neste år. Tilsammen Plast fører ikke bare til marin forsøpling, den utgjør dette 70 prosent av marin forsøpling i har også funnet veien til jorder og innsjøer. Europa. Det er også satt ned en internasjonal I midten av februar kom nyheten om at det arbeidsgruppe som fokuserer på gjenvinning er funnet store mengder mikroplast i Mjøsa. av plast. Ti land har meldt interesse for å være Landbruket bruker plast til alt fra film i drivhus involvert i denne gruppen, blant annet Kina, til innpakning av rundballer og poser til gjødIndia, USA, Frankrike og Tyskland. sel. Det er den landbaserte sektoren som har EU har et mål om å erstatte en stor andel

"


FOKUS // NBU REDDER VERDEN LITT

EN PLASTSMART HVERDAG

Å REDUSERE PLASTBRUK OG GJENVINNE DET DU KAN HANDLER MYE

OM Å ENDRE VANER, RUTINER OG HOLDNINGER. DERFOR STARTER VI HELT

ENKELT. VI HAR PLUKKET UT SJU TING SOM VI ALLE LETT KAN

GJØRE I HVERDAGEN.

MANDAG: PANT FLASKER

Fem plastflasker er nok til å lage en skijakke. Panting er en lur ordning der du betaler ekstra for flasken, og får pengene igjen når du leverer den til gjenvinning. Et vinnertips er å ha en god drikkeflaske som du kan bruke i lang tid. oljebaserte produkter med fornybare råvarer innen 2020. Det forskes derfor en del på bruk av plantematerialer til å erstatte plast. Med trestammen som materiale har blant annet norske Borregaard fremstilt biokjemikalier, -materialer og -drivstoff. Produktene skal brukes i maling, kosmetikk, bygningsmaterialer og mye annet. Også på opprydningsfronten skjer det mye internasjonalt og nasjonalt. Selskapet til 24 år gamle Boyan Slat fra Nederland, Ocean Cleanup, skal samle plasten som har hopet seg opp i Stillehavet med en renseteknologi han utviklet for fem år siden. De er i gang, og vi følger spent med. I flere år har Hold Norge Rent arrangert storstilte ryddedugnader her til lands. Organisasjonen arbeider mot forsøpling og for gode gjenvinningssystemer. Blant annet har deres Strandryddeuke hatt suksess og er landets største kollektive miljødugnad. I år har 40 000 frivillige ryddet teiger, grøftekanter og strender. Så langt har 46 tonn avfall blitt registrert og den fullstendige rapporten ferdigstilles i høst, der tallet trolig er betydelig høyere. Vi oppfordret hele organisasjonen til å delta. Når Bygdeungdommen kommer i posten har du kanskje vært med å plukke avfall i ditt nærområde?

TIRSDAG: VASK, TØRK, GJENBRUK OG SORTER PLASTEN

Plast er et materiale som egner seg svært godt til både gjenbruk og gjenvinning. Brødposen kan brukes mange ganger! Eller hva med å bruke en brødboks? Plastavfall i Norge lå i 2018 på 304 000 tonn, hvorav 60 prosent var emballasje.

ONSDAG: VASK KLÆR I FILTERPOSE

Når tekstiler som er laget av syntetiske materialer vaskes i vaskemaskinen, løsner små plastbiter som fraktes ut i naturen gjennom vaskevannet. Fleecegenseren kan dermed bli en kjip greie for biomangfoldet. Ved å putte disse tekstilene i en filterpose unngår du at plastfibre fra klærne havner i havet. Et annet hett tips er å vaske på et så kort vaskeprogram som mulig. Hopp over forvask, ha en kort sentrifugering og vask på lav temperatur - det sliter mindre på stoffet, og mindre plast vil havne i havet.

TORSDAG: BRUK TERMOS OG TØYPOSE!

Bruk gjenbruksposer eller sekk når du handler. Kjøp heller inn nedbrytbare engangstallerkener eller kopper når du

organiserer en fest eller lignende. Ta med egen termokopp når du kjøper kaffe på farta.

FREDAG: PUSS MED BAMBUS

Har du lagt merke til bambustannbørstene i dagligvarebutikkene? Mindre plast og mindre avfall er bedre, bedre avfall er mindre belastende. Vær oppmerksom på mikroplast i tannkrem eller kosmetikk. Se etter svanemerket eller se opp for disse oljebaserte ingrediensene: Polyethylene, Polyacrylate,Polyethylene-glycol, Polystyrene/Acrylate copolymer, Polypropylene oxide, Polyvinylpolypyrrolidon, Polyurethane, Polyvinyl alcohol, Nylon.

LØRDAG: HANDLE PÅ BONDENS MARKED, DIREKTE FRA BONDEN ELLER ET KOOPERATIV

Dra til nabogården eller et bondens marked nær deg. En fin måte å støtte opp under norsk landbruk på og å unngå en haug med emballasje. Vil du ta det et skritt lengre, men ikke har en egen jordlapp eller balkong å dyrke på? Kanskje finnes det et andelslandbruk i ditt nærområde? Eller en parsellhage eller dyrkekollektiv?

SØNDAG: TENN ET LYS

Tenn levende lys med elektrisk lighter, fyrstikker eller refill-lighter. Velg lys som er svanemerket. 90 prosent av disse er laget av fornybare råvarer som planteoljer eller annet fett, og garantert uten palmeolje.

BYGDEUNGDOMMEN

19


PUSTEROM

TIPS! ...HAR DU LEST EN BOK, HØRT EN PODCAST, SETT EN SERIE ELLER EN FILM SOM ER RELATERT TIL BYGDEUNGDOM? TIPS OSS GJERNE, OG FÅ SPALTEPLASS!

Omtalt av EMMA GERRITSEN

I den prisvinnende dokumentaren blir vi kjent med sauebonde Bjarne M. Sunde fra Oldedalen i Nordfjord på en original måte. For sju år siden dro den polske filmskaperen Weronika Kinga Nitsch fra hjemlandet sitt og bosatte seg i den lille bygda Oldedalen. Hun blir kjent med sin nabo Bjarne, en personlighet vidt forskjellig fra hennes og samtidig så lik. Han er 70 år, hun er mye yngre. Det de har til felles er en barnlighet og lekenhet, som hun vekker til live i ham. Bjarne har svært få minner eller tanker han har lyst å dele. Weronika bestemmer seg for å lage en film om Bjarne, delvis fordi hun synes personligheten hans er interessant, og for å gi han et visuelt minne

20

BYGDEUNGDOMMEN

som han kan se tilbake på. Bjarne, som alltid har unnveket å bli tatt bilde av, vil slett ikke på film. Motvillig går han med på prosjektet hennes og vi blir kjent med den tause sauebonden som verken vil svare på spørsmål eller filosofere over livets gåter i form av samtaler. Bonden er kanskje ordknapp, men handlingene, følelsene som han uttrykker uten å nødvendigvis ville det, og vennskapet med den polske innflytteren tegner et tydelig og ærlig portrett av ham. Vi blir også kjent med en bygd som forgubber, med frykten for det ukjente og omfavnelsen av det ukjente. Dokumentaren er varmende, ærlig og unik. Den er tilgjengelig på NRK TV.

Bjarne vil ikke på film (2018) Lengde: 40 min. Manus: Alexander Vollevik Larsen, Weronika Nitsch Produsent: Weronika Nitsch/Nitsch Productions


PUSTEROM

#BYGDEUNGDOM 3333 INNLEGG ER I SKRIVENDE STUND TAGGET MED

#BYGDEUNGDOM! HER ER ET LITE KNIPPE.

Følg @norgesbygdungdomslag på Instagram og tagg dine bilder med #bygdeungdom, samt emneknaggen til et gitt arrangement eller en kampanje.

HEI MEDLEM!

Hvem er du? Inga Steenberg Hvor lenge har du vært medlem i Norges Bygdeungdomslag? Åtte år.

?

Hva liker du best med organisasjonen? Mangfoldet av aktiviteter og at alle kan bidra med det de er gode til. Hva er det morsomste du har vært med på i Bygdeungdomslagsammenheng? Det er mye! Det aller morsomste har kanskje vært å bli med i styret i et nytt fylkeslag og bli kjent i fylket og med alle medlemmene der. Hvis du skal beskrive Norges Bygdeungdomslag med tre ord – hvilke ord vil du bruke? Utfordrende, trygt og levende! Spørsmål fra Adine Holmvik: Hva er dine topp tre med å være student et annet sted enn hjemme? 1. Bli kjent på et nytt sted. 2. Lære å klare seg uten mamma og pappa. 3. Komme hjem og bli skjemt bort med skikkelig middag! Hvem vil du utfordre til neste medlemsstafett og hvilket spørsmål vil du stille vedkommende? Jeg vil utfordre Hilmar Hansen, og lurer på: Hvilke planer har du for årets landsstevne, nå som du ikke skal være vakt?

BYGDEUNGDOMMEN

21


PUSTEROM

BOK

LES ET UTDRAG FRA BYGDE-

UNGDOMMER GJENNOM TIDENE.

VI PUBLISERER DERES TEKSTER

AV OG TIL FREMOVER.

UNG

FRAMTID I 1996 fylte Norges Bygdeungdomslag 50 år. I den forbindel se ble det utgitt en bok med tema «ung framtid», der bygdeungdommer delte sine tanker om ungdom, bygda og fremtiden. Gode tjue år er gått og det er slående hvor mange av tankene, situasjonene og problemstillingene som tas opp ligner våre egne. Kanskje innholdet sier noe om mennesket som art, om våre relasjoner til hverandre og kloden. Vi publiserer noen tekster fra boka sporadisk. Først ut er diktet Ragnarok. Diktet er skrevet av Jørgen Kvaleid. Kilde: Ung framtid, Det Norske Samlaget 1996

22

BYGDEUNGDOMMEN

Ragnarok Den første dagen døydde sjøplantene heilt utan varsel heilt utan grunn. Menneska visste at dei ureina vatnet men dei tenkte seg om berre ei lita stund: Noko her snart gjerast må om det ikkje rett ille skal gå. Den andre dagen døydde fiskane heilt utan varsel heilt utan grunn. Menneska hadde halde fram med å ureine vatna kunne dei eigentleg gjere noko anna? Men dei tenkte seg om berre ei lita stund: Noko her snart gjerast må om det ikkje rett ille skal gå. Den tredje dagen døydde skogen heilt utan varsel heilt utan grunn. Menneska hadde pint han i mange år skogen hadde fått banesår. Var dei ikkje jorda sine herrar? Men dei tenkte seg om berre ei lita stund: Noko her snart gjerast må om det ikkje rett ille skal gå. Den fjerde dagen døydde fuglane heilt utan varsel heilt utan grunn. Menneska såg dei falle til jorda menneskebarnet spurde mora: Kvifor kan ikkje fuglane fly? Det er fordi skogen er blitt by.

Men dei tenkte seg om berre ei lita stund: Noko her snart gjerast må om det ikkje rett ille skal gå. Den femte dagen døydde dyra heilt utan varsel heilt utan grunn. Menneska blei urolege der deis at kor skulle dei no få mat? Hadde dei gått for langt? Ein skulle så gjerne gjort om på så mangt. Var det kanskje betre før? Men dei tenkte seg om berre ei lita stund: Noko her snart gjerast må om det ikkje rett ille skal gå. Den sjette dagen døydde menneskja heilt utan varsel heilt utan grunn. Menneska hadde drepe seg sjølv dei låg att i ein rotnande pøl. Det kunne ha stått på menneska si grav: «Dei hadde ikkje meir å leva av.» Men ein rettare tekst var det nok at menneskja utførte Ragnarok. For det tenkte seg om berre ei lita stund: Noko her snart gjerast må om det ikkje rett ille skal gå. Den sjuande dagen gret Gud. Jørgen Kvaleid (f. 1976) er frå Høvik i Bærum. Han gjekk ut frå vidaregåande skole i 1995. No padlar han kajakk på heiltid.


ER ROM FOR ALLE PÅ BYGDA Bygdekvinnelagets nyvalgte fylkesleder i Sør-Trøndelag, Anne Drugli, ønsker å jobbe for aktive bygder, og kanskje noen nye tradisjoner. Jeg er så heldig å ha vokst opp på bygda. Her er vi nødt til å omgås ulike mennesker i forskjellige situasjoner. På bygda er det mangfold og inkludering, for vi kan ikke overse hverandre eller gå en annen vei for å unngå noen. Vi lærer oss hvordan vi skal leve sammen, og ser hvilken påvirkning vi kan ha på et annet menneske. Jeg har ikke bakgrunn i Bygdeungdomslaget eller andre ungdomsorganisasjoner, men føler jeg har funnet min plass i Bygdekvinnelaget, selv om jeg kanskje er yngre enn de fleste medlemmene i laget, og ikke har innarbeidet mine egne tradisjoner. I bygdekvinnelaget får jeg lære mye nytt, blant annet om mat, tradisjoner og bygdekultur. Ikke minst vokser jeg som menneske av å lære av andre. På en reise i Xining i Kina, kom jeg over et sitat: «Jeg vet ikke hvor veien fører meg, men jeg vet hvor jeg kommer fra.» Dette traff meg midt i hjertet, og jeg har hatt det med meg siden. Jeg er stolt av å

komme fra bygda, stolt av mangfoldet som finnes der, og stolt over at det finnes rom for alle. Som nyvalgt leder for Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag, kjenner jeg på en stolthet av å komme fra bygda, og det er stas å få jobbe for aktive bygder og kanskje nye tradisjoner. Jeg gleder meg stort til å starte på jobben, vokse med oppgaven og lære meg å kjenne fantastiske kvinner og menn som jobber for samme mål: aktivitet og stolthet i bygda.

300 TRADISJONSMATKURS Tradisjonsmatskolen er en ny storsatsing på mattradisjoner og formidling i Norges Bygdekvinnelag. 150 lokallag over hele landet skal arrangere over 300 tradisjonsmatkurs i 2019. I tillegg lager vi video, arrangerer interne instruktørkurs, arrangerer konferanse og mye mer. Masse spennende informasjon gjennom året finner du på bygdekvinnelaget. no. Kurskalenderen finner du på norsktradisjonsmat.no

INKLUDERER MINORITETSKVINNER Med friske midler fra Sparebankstiftelsen, skal Norges Bygdekvinnelag satse på mestring og kompetanse i prosjektet KvinnerUT. Bygdekvinnelag over hele Norge skal tilby kurs og opplæring på forskjellige områder til kvinner med minoritetsbakgrunn. Hensikten er å fremme ressursene hos minoritetskvinner og styrke deres muligheter til å skaffe seg arbeid.

BYGDEUNGDOMMEN

23


SAMFUNN

DIN

E M M STE

THEA THUJORD Thea (25) er 1. vara i sentralstyret. Hun er fra Fåvang i Oppland og er opptatt av at bygda er et sted der alle trives og der det er aktiviteter og ting som skjer. Hun har vært aktiv i NBU i mange år og er politisk engasjert. Hun er snart ferdigutdannet lærer fra universitetet i Bergen.

I september er det valg. Jeg mener at det er det viktigste som skjer for oss «vanlige» folk i demokratiet Norge. Gjennom å avgi vår stemme kan vi påvirke hvem som skal styre landet, hva politikerne skal mene og hvordan framtiden skal se ut. Tekst THEA THUJORD

// Foto EMMA GERRITSEN

UNGDOM MÅ BLI HØRT

Nesten hele livet mitt har jeg vært politisk aktiv. Ikke alltid partipolitisk, men på arenaer der jeg er med på å påvirke. For en del år tilbake var jeg blant annet aktiv i Ungdomsrådet og Ungdommens fylkesting. En av hjertesakene mine var at ungdom skulle bli hørt, samt å få en større andel av ungdommer til å stemme. Derfor er det veldig hyggelig å få lov til å fortelle deg hvorfor akkurat du bør bruke stemmeretten til høsten. Vi bor i et av verdens beste land og har et velfungerende demokrati. I samfunnsfagtimene lærte vi at de som sitter på Stortinget er folkevalgte. Siden vi ikke kan være på Stortinget alle sammen, bestemmer vi hvem som skal styre landet for oss gjennom å avgi vår stemme Det er ikke bare Stortinget og regjeringen som bestemmer, fylkestingene og kommunestyrene har sine ansvarsområder. Derfor er det like viktig at vi stemmer ved lokalvalg nå i september.

ALLE BRYR SEG

Det er mange som sier at de ikke bryr seg om politikk. Hvis du er en av dem som sier det, vil jeg bare si at jeg ikke tror deg. Politikk er alt som skjer rundt oss. Om du ikke bryr deg om Politisk kvarter eller Debatten på NRK, så tipper jeg at du har noen meninger om lønnen din, fraværsgrensen på skolen, om nærbutikken skal legges ned eller når på døgnet du får kjøpt alkohol. Har jeg rett? Alle har noen politiske, verdibaserte meninger - du også. Mange har noe å klage på i samfunnet, noe de mener skal være annerledes. Klager du? Da må du i hvert fall stemme.

VI MÅ FORTSETTE Å KJEMPE

Vi er heldige som får lov til å være med å bestemme hvilken retning vi vil gå. Situasjonen er en ganske annen i mange land, og vi ser dessverre at også flere demokratiske land får autoritære tendenser. Derfor kan vi ikke hvile på laurbærene, vi må fortsette å engasjere oss og i det minste stemme ved valg.

24

BYGDEUNGDOMMEN

TELLER

I kommuner og fylker er det som regel flere partier enn dem som er representert på Stortinget. Orienter deg i partijungelen, les partiprogrammene og ta valgtester på nett for å finne ut hvilket parti du er mest enig i. Ofte er det lettere å sette seg inn i betydningen av hva et lokalt parti vil gjennomføre, enn partiene på Stortinget. Det kan være lettere å bry seg om saker som den planlagte utbyggingen av veien over åkeren til naboen, enn at et parti skal bruke mer eller mindre penger på samferdsel. I lokalpolitikken konkretiserer de store linjene seg ganske raskt, og du ser resultatet av din stemme fort.

DIN STEMME, DIN FREMTID

Det er bare de over 85 år som er dårligere enn ungdom under 30 til å bruke stemmeretten. Jeg utfordrer deg som førstegangsstemmer til å være med å påvirke så denne statistikken forandres. Det er tross alt vår fremtid vi stemmer over. Hver eneste stemme teller. Det er kanskje klisjé å si det, men det er faktisk sant. Selv opplevde jeg dette under valgnatten ved Stortingsvalget i 2017. Jeg hadde vært aktiv i Hordaland under valgkampen og fulgte nøye med på selve dagen. Spenningen varte helt til midnatt. Venstre og Senterpartiet i Hordaland konkurrerte om to seter i Stortinget. Opptellingen nærmet seg slutten og Venstre så ut til å ha kapret plassen. Dagen etter våknet jeg til nyheten om at Senterpartiet hadde fått setet istedenfor. På grunn av veiarbeid i en gate i Bergen hadde noen få stemmer blitt forsinket. Når de siste stemmene var telt opp, fikk Senterpartiet det lille flertallet som snudde om på det hele. De få stemmene fra en bydel førte altså til at Venstrepolitikeren måtte avbryte planen om å dra til Oslo, mens Sp-politikeren måtte snu i fjøsdøra på Voss og komme seg til hovedstaden. Dette er et eksempel på at din stemme faktisk gir uttelling. Det er kun én ting som gjenstår å si – Godt valg!


LANDETRUNDT

TIPS OSS! Vi tar gjerne imot tips til fylkessidene! hei@nbu.no

MØRE OG ROMSDAL I Møre og Romsdal skjer det litt av hvert. Fylkeslaget avholdt årsmøte i februar og et nytt styre ble valgt. På lokalnivå ble det arrangert diverse aktiviteter. Blant annet besøkte Skåla Bygdeungdomslag gården og fjøset til en av styremedlemmene, og Surnadal Bygdeungdomslag arrangerte swingkurs for sine medlemmer.

5 LOKALLAG

105 MEDLEMMER

HORDALAND

5 LOKALLAG

221 MEDLEMMER

BUSKERUD

9 LOKALLAG

369 MEDLEMMER

UT PÅ TUR TEKST KAJA KVÆRNER

TELEMARK

4 LOKALLAG

141 MEDLEMMER

I begynnelsen av mars arrangerte Modum - og Sigdal og Eggedal Bygdeungdomslag en akedag. Mange tok turen for å teste ski og skiferdigheter. Det ble avholdt hoppkonkurranser med premiering i skihopp og hopp med akebrett. Beste hoppstil ble også belønnet. Dagen ble komplett med Afterski på kvelden.

BYGDEUNGDOMMEN

25


LANDETRUNDT ROGALAND

TEVLINGSGLAD UNGDOM Tekst JANNE PETTERSEN Foto BIRGITTE VIGRE

I januar arrangerte Rogaland Bygdeungdomslag fylkesmesterskap i flere tevlinger, kalt «Wintergames», på Øksnevad videregående skole. En av tevlingene var Traktor-Redskap-Trygghet (TRT). Her fikk deltakerne teste sine kunnskaper om traktor. Bløtkakepynting og var spekematanretning var også populære tevlinger, og resultatet var både nydelig og smakfullt. Videre sto eksteriørbedømming i hest, sau og Norsk Rødt Fe (NRF) på programmet. Flinke ungdommer fra bygdene møtte opp og konkurrerte med hverandre.

VESTFOLD

ET SISTE FARVEL

MED ÅRETS VINTER? Vi koste oss på ake- og skidag med Lågendalen Bygdeungdomslag. Under en skyfri himmel og strålende vårsol tok vi farvel med vinteren. Tekst og foto KATHRINE SKAUG

Det er god stemning og latteren sitter løst rundt bålpanna i gapahuken. Vi befinner oss noen hundre meter opp i skogen, rettere sagt i Borgen skianlegg i Svarstad. Det er bare få timer siden at langrennsløypene og akebakken ble preppet og klare til bruk. Akematter, rattkjelker og ski er pakket med, og flere turer over kulene i akebakken hører med. Du blir vel aldri for gammel til å ake? Gjengen herjet og koste seg i bakken og rundt bålet, der vi stengte pølser og pinnebrød. Vi fikk en forsmak på våren og tok et siste farvel med årets vinter. Takk for oppmøte!

Vårglede Det er lite som slår en ake- og skidag i godt lag.

Traktor og kake Ungdommene konkurrerte i alt fra traktor til ku-kunnskap og kakepynt.

26

BYGDEUNGDOMMEN


ØSTFOLD

AKTIVE LOKALLAG Lokallagene i Østfold har vært svært aktive de siste månedene. Under Vårsprell i mars ble det arrangert sju aktiviteter – alt fra vaffelsøndag til bingo! Vårsprell arrangeres hvert år for å få flere til å bli medlem. I starten av året hadde Berg Bygdeungdomslag rigget i stand en pubquiz, der 45 kloke hoder kom sammen og svarte på spørsmål. Fem vinnere ble kåret og fikk som premie en gratis inngangsbillett til en valgfri fest i lokallaget. Berg Bygdeungdomslag

bød på gratis pizza og snacks. Det ble en trivelig kveld med musikk og etter hvert noe godt i glasset. Spydeberg Bygdeungdomslag arrangerte swingkurs som gikk over tre kvelder og var tilpasset alle nivåer. Det ble et vellykket kurs med opptil 50 deltakere, alt fra nybegynnere til folk som hadde danset mye før. Aktiviteten var støttet av Landkreditts aktivitetsfond.

NORD-TRØNDELAG

VAFFELSØNDAG

I STEINKJER Tekst PETTER REDVING STUGSTAD

I slutten av mars inviterte Steinkjer Bygdeungdomslag medlemmene i Nord-Trøndelag på kaffe og vafler. Det duftet nystekte vafler i lokalene på Mære Landbruksskole da tjue ungdommer fra Trøndelag kom innom for en smakebit. Det ble en suksess og en ny tradisjon er etablert. Steinkjer Bygdeungdomslag har lyst å arrangere det hvert år.

OPPLAND

I OPPLAND SWINGER VI VÅREN INN GAUSDAL BYGDEUNGDOMSLAG SIN SWINGKVELD ER POPULÆR.

Swingkurs er populært! Tidlig i vår arrangerte flere av lokallagene i Oppland swingkurs, blant annet Gausdal, Vardal Snertingdal, Ringebu/Fåvang og Gran/Brandbu Bygdeungdomslag. Noen av kursene var for nybegynnere, mens andre for viderekommende. Flere av kursene var også over mange kvelder, mens andre ble arrangert kun en gang. Det har vært godt oppmøte og mye danseglede, og det blir nok mye swing fra Opplandsgjengen utover sommeren!

BYGDEUNGDOMMEN

27


LANDETRUNDT

GAUKRENN I GODT LAG

SØR-TRØNDELAG

Tekst EMMA LILLEBUDAL Foto EIRIN NORDTØMME ROGNHAUG

Hølonda, Horg og Flå Bygdeungdomslag arrangerte gaukrenn sammen i år. Rennet gikk av stabelen lørdag 23. mars, en dag med full storm. Det stoppet ikke en gjeng med oppfarende bygdeungdom fra å kle seg ut og gå på ski. Til tross for rufsete vær møtte folk fra nært og fjernt opp og konkurrerte i hopp, slalåm og standplass. Etterpå fyrte vi opp grillen og krøp etter hvert inni peisestua for en skikkelig «aftergauk». Vi hadde en premieseremoni og en kveld med god stemning, swing og glede. Pallplasseringen endte som følgende: Anders Nideng på første plass, Isak Anders Hegge på andre plass og tredje plassen gikk til Petter Gaustad. Edvard Bele Sæterbø stakk av med seier for Dagens beste kostyme, og var strålende fornøyd med det. Vi gratulerer vinnerne, takker for i år og gleder oss allerede til neste år!

AKERSHUS

BUSKERUD

ÅRSMØTE I BUSKERUD BYGDEUNGDOMSLAG

INSTAGRAMKURS MED THOMAS ENGESET! Tekst HEDDA TRANDEM

På selveste kjærlighetens dag, 14. februar, inviterte Akershus Bygdeungdomslag (ABU) ledere, infoledere, sentralstyret, hovedkomiteene for sentrale arrangement og andre interesserte til å «bli ram på Instagram!» Thomas Engeset, bedre kjent som «Kjell» fra Olsenbanden Junior, er ram på Instagram og har opparbeidet seg en god del følgere (11, 2 K!) på sin private Instagramkonto. Han jobber som frilans TV-regissør, og i tillegg holder han kurs i Instagram for organisasjoner og bedrifter. Han deler raust av sin kunnskap og tips hvordan du kan lage den gode Instastory, der du både

28

BYGDEUNGDOMMEN

forteller en historie og får fram et viktig budskap. Kurs med Thomas ble til en utrolig vellykket kveld, og det inspirerte alle som deltok til å prøve ut nye, kule effekter, og benytte seg av potensialet som ligger i Instagram og Instastories. Vi ble drillet i viktigheten av god biografi og hvordan vi kan nå ut til flere følgere. To helger etter kurset fikk vi testet ut det vi lærte på ABU sitt 80. årsmøte. Det var en suksess! Nå er et nytt styre i gang med et nytt arbeidsår fylt med aktiviteter, tevlinger og arrangementer i ekte bygdeungdomsstil.

Buskerud bygdeungdomslag hadde årsmøte 22. – 24. februar på Komnes Grendehus. Sandsvær Bygdeungdomslag sto for organiseringen av det som ble til et flott årsmøte, med mange gode innlegg fra talerstolen. Mot slutten var det tid for premieutdeling. Buskerud Bygdeungdomslags lue gikk til Erik Mayrhofer, Lier Bygdeungdomslag stakk av med aktivitetsprisen og tevlingsprisen gikk til Eryk Oskar Swiergon. Siden den gang har det allerede skjedd mye spennende i fylkeslaget og lokallagene – det lover godt!

HIPP HURRA TIL LIER BYGDEUNGDOMSLAG

23. mars var en stor dag for Lier Bygdeungdomslag. De hadde bikket 100 medlemmer i lokallaget og det skulle feires! Etter en jevn og trutt gjenoppbygging av lokallaget siden 2011 var det skikkelig grunn til jubel, for så mange medlemmer var det lenge siden de hadde, om noen gang i det hele tatt. Feiringen fant sted med en real bygdefest på Sjåstad Samfunnshus, og både kjente og nye ungdommer tok turen. Tekst KAJA KVÆRNER


HEDMARK

INGEN UTFORDRINGER

ER FOR STORE Tekst KNUT HARALD NESMOEN SKOGLI OG LINE HELÉN JOHANSEN Foto LINE HELÉN JOHANSEN

Alvdal bygdeungdomslag er i medvind og ble under fylkesårsmøtet i januar kåret til «Årets lokallag» i Hedmark. I flere år hadde lokallaget ikke hatt noe aktivitet, og bare for noen år siden startet de opp igjen. De har arrangert flere aktiviteter og har opplevd en positiv vekst. Siden årsmøte deres i august har de jobbet for å finne på aktiviteter som slår an hos medlemsmassen. Dette gjør de ved å lytte til ønskene til ungdommene i nærområdet. Første arrangementet de organiserte var «minihøst», et arrangement med 700 deltakere! Det ble en kjempe suksess. – Etter at vi arrangerte minihøst og storfesten med Plumbo, ser vi ikke på noen aktiviteter som en for stor utfordring, sier lokallagsleder Knut Harald Nesmoen Skogli. I fjor høst og vinter har de gjentatte ganger stått for radiobingo i nærområdet, med mange deltakere tilstede. Da julen nærmet seg ble det organisert grøtkvelder og pepperkakehustevlinger. På nyåret dro de i gang «mandagsswingen» for folk i alle aldre. De gjorde også en formidabel innsats for Krafttak mot kreft og arrangerte jaktfilmforedrag med Høgfoss og Fallan jaktfilm, radiobingo og en liten BUfest, der alle inntektene gikk til Krafttak mot kreft. – Uten dette styret, hadde Alvdal Bygdeungdomslag ikke hatt en så positiv utvikling tror jeg. Positiviteten og pågangsmotet til styret er helt fantastisk, Knut Harald stolt.

Dersom du kan krysse av desse punkta så er du sikra hjelp: Eg er medlem i den lokale landbrukstenesten Eg brukar landbrukstenesten til avløysing ved ferie og fritid Eg brukar landbrukstenesten til avløysing ved sjukdom Er du ikkje medlem? Meld deg inn i din lokale landbruksteneste i dag! Kontaktinformasjon om ditt lokallag finn du på :

www.landbrukstenester.no


MØT FYLKESLEDERNE FOR 2019/2020 I januar og februar hadde alle fylkeslag sine årsmøter. Disse 12 ble valgt til å lede hvert sitt fylkeslag i 2019-2020.

30

Vi har aktive fylkeslag i Akershus, Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vestfold, Østfold, Telemark og Buskerud. Det er altså fremdeles noen fylker som mangler et fylkeslag. Bor du eller noen du kjenner i et fylke som ikke er nevnt, og er interessert i å starte opp? Ta kontakt! hei@nbu.no

AKERSHUS BYGDEUNGDOMSLAG // Anne Hjørnegård Bjerke

BUSKERUD BYGDEUNGDOMSLAG // Eryk Oskar Swiergon

HEDMARK BYGDEUNGDOMSLAG // Adine Holmvik

HORDALAND BYGDEUNGDOMSLAG // Lena Bakke Handeland

MØRE OG ROMSDAL BYGDEUNGDOMSLAG // Silje Brubæk

NORD-TRØNDELAG BYGDEUNGDOMSLAG // Petter Redving Strugstad

OPPLAND BYGDEUNGDOMSLAG // Håvard Johansen Lindgaard

ROGALAND BYGDEUNGDOMSLAG // Marie Soma

SØR-TRØNDELAG BYGDEUNGDOMSLAG // Nora Krogstad

TELEMARK BYGDEUNGDOMSLAG // Helene Nordbø Hansen

VESTFOLD BYGDEUNGDOMSLAG // Jon Olav Svartdal

ØSTFOLD BYGDEUNGDOMSLAG // Ingrid Tofteberg


ORGANISASJON

Verv en venn! Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende ungdomsorganisasjon av og for ungdom.

Vi jobber for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Det viktigste vi gjør er å skape aktivitet på bygda. Vi vil at ungdom skal ha et tilbud der de bor. Aktiviteten i NBU er veldig variert og som medlem kan du være med å bestemme hva som skal arrangeres. Det kan være filmkveld for ti medlemmer i lokallaget, eller en bygdefestival for 2000 medlemmer fra hele landet. Som medlem har du blant annet mulighet til å delta på Landsstevnet og Høstarrangementet, som er to landsdekkende arrangementer. Folk fra hele landet kommer for å tevle, ha det sosialt og ta seg en skikkelig bygdefest. På landsbasis har NBU aktiviteter hver dag. Det arrangeres i snitt fem bygdefester hver helg. Nesten 500 kultur- og tevlingsarrangementer gjennomføres på landsbasis i løpet av ett år. Som medlem får du ta del i dette.

SENTRALSTYRET TORA VOLL DOMBU // Leder 922 03 552 - toradombu@hotmail.no

Velkommen som medlem i Norges Bygdeungdomslag. Vi kan love deg mye moro og mange nye venner der du bor.

GURO LAJORD // Organisatorisk nestleder 950 00 553 - guro_lajord@hotmail.com

TA KONTAKT! Tora Voll Dombu, styreleder

INGER JOHANNE BRANDSRUD // Bygdepolitisk nestleder 414 86 479 - ingerbrandsrud@outlook.com EDVARD BELE SÆTERBØ // Kulturleder 955 24 840 - edvardbele@msn.com KRISTIAN RAMSTAD // Tevlingsleder 416 72 912 - mjolstad@hotmail.com JON ERIK HJELLESET // Lagsutviklingsleder 902 34 466 - jon.hjelleset@hotmail.no ANNE MARGRETHE ELTON // Arrangementsleder 902 65 452 - am-elton@hotmail.com THEA THUJORD // 1. vara 919 99 392 - thea.thujord@gmail.com

Husk å melde fra dersom du har endra bosted! Send en flyttemelding til hei@nbu.no eller gå inn på «mine sider» på nbu.no. Logg inn og endre til din nye adresse slik at Bygdeungdommen når fram til deg. Sjekk også at andre opplysninger stemmer.

1. Hvilke dyr skal eksteriørbedømmes etter mester skapsplanen i Norges Bygdeungdomslag? 2. Hva er egentlig løpe som blant annet er brukt i ysting? 3. Hva er det største arrangementet til Norges Bygdeungdomslag? 4. Hva er «toffel»? 5. Fra hvilket fylke kom Årets unge bonde i 2018? 6. Har Norges Bygdeungdomslag noen gang arrangert NM i stryking av bunad? 7. Hva betyr det trønderske uttrykket «hossolesta»? 8. Hvilke typer direktevalgte finnes i Norges Bygdeungdomslag? 9. Dersom du er gjest på årsmøte i Norges Bygdeungdomslag, har du stemmerett? 10. Hvilken bjørn spiser bare kjøtt?

1. Norsk Rødt Fe (NRF), sau og hest, 2. Et enzym (utvunnet fra kalvemage), 3. Landsstevne, 4. Potet, 5. Sogn og Fjordane, 6. Ja, 7. Sokker, 8. Ordførere, vaktledere og direktevalgte, 9. Nei, 10. Isbjørn

F lyttet ?

BYGDEQUIZ (MED BYINNSLAG)

SEKRETARIATET MARTE GJESTVANG OLIMB // Generalsekretær 924 06 360 - general@nbu.no HÅKON SKAHJEM // Organisasjonskonsulent 469 22 421 - organisasjon@nbu.no ANDRINE JENSEN FOSSUM // Økonomikonsulent 948 35 577 - okonomi@nbu.no ELLEN HOFF JØRGENSEN // Arrangement- og medlemskonsulent 468 20 632 - ellen@nbu.no EMMA MYRA MURIËL GERRITSEN // Kommunikasjonskonsulent 948 35 368 - emma@nbu.no

BYGDEUNGDOMMEN

31


Avsender: Norges Bygdeungdomslag 9377 Grønland, 0135 Oslo

Norske bønder står sterkere sammen i Norske bønder står sterkere sammen i

SAMVIRKE

Som bonde er du selvstendig næringsdrivende, og avhengig av at noen kjøper det du produserer til en rettferdig pris på detbonde tidspunktet du ønsker ånæringsdrivende, selge. Ved å gå sammen i samvirker får norske en langt større i markedet Som er du selvstendig og avhengig av at noen kjøper bønder det du produserer til enmakt rettferdig pris enn hvatidspunktet man ville hatt hveråenkelt Les mer ipå landbruk.no på det du om ønsker selge. sto Vedalene. å gå sammen samvirker får norske bønder en langt større makt i markedet enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no

Profile for Bygdeungdommen

Bygdeungdommen 01//2019  

Bygdeungdommen er medlemsbladet til Norges Bygdeungdomslag. Den kommer ut tre ganger i året. Dette er første utgave i 2019.

Bygdeungdommen 01//2019  

Bygdeungdommen er medlemsbladet til Norges Bygdeungdomslag. Den kommer ut tre ganger i året. Dette er første utgave i 2019.

Advertisement