Issuu on Google+

NOTAT

Vår ref.: BOD-01763

Dato: 3. juni 2013

Biologisk registrering ved Byfjordparken - Breeam Byfjordparken AS ønsker å Breeamsertifisere sin planlagte utbygging, Byfjordparken, ved Kalhammarviga i Stavanger kommune. I den forbindelse har Ecofact fått i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av biologisk mangfold på eiendommen. Området ble befart 27. mai 2013 av Bjarne Oddane.

Figur 1. Planområdet markert med rød linje

Resultater Planområdet består i dag av kaianlegg og bygninger knyttet til ulike former for næringsvirksomhet, kontorbygg og asfalterte flater. Imidlertid går det et grøntdrag gjennom området bestående av forholdsvis grundlendt fattig mark med ung suksesjonsskog. Området går på tvers av planområdet parallelt med strandlinja og er ca. 350 meter langt og 50 meter på det breieste. Det er i all hovedsak i dette draget det er snakk om at det er noen form for natur igjen på. Hele nærområdet til planområdet og også regionen sett under ett er i stor grad nedbygd og det finnes i dag ikke «naturlig» natur igjen. M – 95 814 914 E - bjarne@ecofact.no Org.nr. 992 248 998mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

www.ecofact.no


Figur 2. Store deler av planområdet er alt nedbygd. Foto: Bjarne Oddane

Det området som ikke er nedbygd består av en stedvis bratt nordøstvendt skråning som i alle fall stedvis er ganske grundlendt med mye fjell i dagen. På de tørreste delene dominerer røsslyng og disse partiene er muligens små rester av det eldgamle kulturlandskapet med kystlynghei og beitemark som en gang var her. Kystlynghei og naturbeite er avhengig av aktiv bruk av husdyr. Siden området ikke har blitt brukt som beite på mange tiår har skogen overtatt og store deler av dette området består i dag av ung skog av bjørk, rogn, selje og platanlønn (svartlistet i kategorien SE = svært høy risiko). I busksjiktet finnes en god del bulkemispel (SE) og andre mispelarter (trolig SE alle sammen). Det er også flere parti med parkslirekne (SE) som er svært invasiv og ødeleggende for stedegen flora. Feltsjiktet er stedvis dominert av skvallerkål (som også regnes som en problemart i forhold til at den fortrenger stedegen flora), stedvis av smyle, stedvis med innslag av lyngvekster og stedvis med bringebær, geitrams, skogburkne og ormetelg. Det kan også nevnes at det noen steder var felt med hvitveis. Det finnes tre almer innen planområdet. Alm står oppført på rødlisten i kategori NT (nær truet). Ingen av disse almene er spesielt gamle. Langs veien i den nordvestre delen av planområdet er det plantet 10 svensk asal (SE), et noe større tre i slekten Salix (ikke stedegen art) og en stor parklind (oppført på svartlisten men ikke risikovurdert). I ulike bed ved kontorbygningene er det plantet in en del buskvekster som klokkebusk, flere ulike rhododendronarter/sorter, spirea mm.


Det ble registrert syngende hagesanger i den oppvoksende skogen. Av andre arter ble det observert svarttrost, ringdue, pilfink og kråke. Det er trolig at i alle fall svarttrost og hagesanger hekker her.

Figur 3. Det går et «grøntdrag» gjennom planområdet bestående av ung suksesjonsskog med stort innslag av svartlistearter. Foto: Bjarne Oddane

Det ble under befaringen registrert 64 karplanter identifisert til art og 8 til slekt. Blant de åtte planteslektene er det ingen aktuelle arter som er sjeldne eller som representerer uvanlig økologisk verdi og det dreier seg i hovedsak om svartlistearter og utplantede hageplanter. Artsliste for tomten slik den er nå (* fremmed art i Norge): Alm

Gullris

Osp

Småsyre

Ask

Hundegras

Parklind*

Spansk klokkeblåstjerne *

Barlind-hybrid*

Hundekjeks

Parkslirekne*

Spiraea sp.*

Bjørk

Hårfrytle

Platanlønn*

Sprikemispel*

Blåbær

Klokkebusk*

Rapp ubest.

Stikkelsbær*

Bringebær

Knereverumpe

Reinfann

Stornesle

Bulkemispel*

Krekling

Rhododendron (flere ulike)* Svensk asal*

Byhøymol

Kristtorn

Rogn

Sypress ubest. *

Eføy

Krossved

Rynkerose*

Sølvbunke

Einer (hagevariant)*

Krypsoleie

Rødkløver

Tepperot

Englodnegras

Krypvier

Røsslyng

Thuja sp.*

Engsyre

Kveke

Sauesvingel

Tiriltunge

Fugletelg

Kvitveis

Selje

Tyttebær

Fuglevikke

Legeveronika

Sisselrot

Ugrasløvetann

Furu

Lyssiv

Skogburkne

Veitistel

Geitrams

Mispel ubest.*

Skvallerkål*

Villtulipan*

Gjøkesyre

Mjølke ubest.

Smalkjempe

Åkersnelle

Gulaks

Ormetelg

Smyle

Åkertistel


Vurdering Planområdet er i hovedsak utbygd og inneklemt i et tett utbygd område (se figur 1). Det gjenværende området med grøntområde/natur består for det meste av ung suksesjonsskog av vanlig forekommende arter. Siden området tidligere har vært åpent og det de siste årene har fått lov å gro igjen har frø og bær fra omkringliggende hager og parker fritt fått etablert seg i den ledige nisjen og det er derfor gjennomgående et stort innslag av svartlistede trær og busker innen planområdet. Vegetasjonssamfunnet på tomten har liten verdi for lokal fauna, men kan fungere som hekkeområde for ett til to par svarttrost, hagesanger og evt. rødstrupe. Det er ingen sårbare arter som har blitt observert i området i følge artskarttjenesten til artsdatabanken (http://artskart.artsdatabanken.no/Default.aspx). Det er registrert to arter på rødlisten; alm og ask. Begge artene har status som nær truet (NT) på grunn av sykdom (almesyken og askeskuddsyken) som har ført til en bestandsreduksjon. Alm er representert med 3 trær som er forholdsvis unge (< 20 år) mens ask forekommer i et noe større antall som småplanter på 30 - 40 cm høyde. Artene er mest truet på grunn av sykdommen og mindre på grunn av arealreduksjon slik at disse artene i den alder de har på tomten ikke utgjør noen spesielt forhøyet verdi. Tomten har lav økologisk verdi.

Figur 4. Ung suksesjonsskog i planområdet. Foto: Bjarne Oddane.

Anbefalinger Tomten og områdene rundt har i generasjoner vært jordbruksjord og beitemark (se figur 5). Den omfattende utbyggingen i regionen de siste tiårene har endret landskapet


helt og grøntområdet inne i planområdet er i en suksesjonsfase fra gammalt åpent kulturlandskap til skog.

Figur 5. Flyfoto fra 1937 med planområdet markert med rødt. Området var sterkt preget av kulturlandskap, mens strandsonen innen planområdet var utbygd med sjøhus.

Ved å tilplante med arter knyttet til kystlynghei og beitemark vil en ikke oppnå den helt store gevinsten da dette er vegetasjonstyper/naturtyper som ofte krever et visst areal for å fungere som økologiske funksjonsområder. Slik vegetasjon vil også kreve skjøtsel. Vi anbefaler i istedenfor at grøntarealet på tomten beplantes med arter som setter den i sammenheng med de små restene av eikeskog og edelløvskog som i dag finnes i regionen. Her domineres trekronesjiktet av sommereik (Quercus robur) og vintereik (Q. petraea), og skogen har innslag av andre varmekrevende løvtrær som morell (Prunus avium), alm (Ulmus glabra), hegg (P. padus) og hassel (Corylus avellana). Alle disse artene vil være verdifulle for fruktetende fugler og ekorn i området. De sies at et stort eiketre kan produsere nok insekter til en hel blåmeisfamile. Så vidt vi vet er Nord-Jærens eneste to viltvoksende lindetrær (Tilia cordata) i skrenten på sørsida av Ulsberget. Slike trær kan være svært gamle og formerer seg sjeldent seksuelt (Mong 2005). Om mulig bør disse stiklingsformeres for å ta vare på lokal genetisk variasjon og brukes i hageanleggene. Lind brukes ofte i hager og tilbyr insekter og fugler rikelig med pollen og nektar. Feltvegetasjonen er i regionen ofte i den fattige delen av skalaen, men på litt rikere jordsmonn finnes den lokalt uvanlige arten lundstjerneblom (Stellaria holostea) som har gått sterkt tilbake i Gauselskogen naturreservat pga. gjengroing med bøk og platanlønn. Den trives best i ikke for skyggefull eikeskog, og vil derfor kunne være et interessant og verdifullt innslag i grøntanlegget. Av andre arter kan storfrytle (Luzula sylvatica), liljekonvall (Convallaria majalis), hvitveis (Anemone nemorosa), kusymre (Primula vulgaris) nevnes. I særlig skyggefulle deler kan bregner brukes. Bregnene gir ofte et frodig


grønt preg. Av arter kan skogburkne (Athyrium filix-femina), ormetelg (Dryopteris filix-mas) og raggtelg (Dryopteris affinis) anbefales av de høyvokste og tuedannende, og hengeving (Phegopteris connectilis) og fugletelg (Gymnocarpium dryopteris) av de mer lavvokste teppedannende. Ofte finnes det vivendel klatrende på trærne i disse restskogene. Vivendel (Lonicera periclymenum) tiltrekker også mange insektarter og fungerer ofte som reirplass for fugler som hagesanger som finnes på tomten i dag. For å kunne opprettholde eller lage forhold for en bestand av arter som hagesanger må det lages parti med tett, flersjiktet «skog». Landskapsøkologiske prinsipper tilsier at små habitater kan være gode for dyreliv på to måter; flere små habitater kan tilsvare et stort habitat og de kan øke konnektiviteten i området som såkalte stepping stones (Dramstad et. al.1996). Et lite grøntanlegg med lokale arter vil være verdifullt for små dyr og fugler. Hele planområdet har et stort innslag av svartlistede arter. Disse må fjernes før ny tilplanting. Mange av disse artene er svært vanskelig å bli kvitt (f. eks. parkslirekne og skvallerkål) og hele jordmassen bør skiftes ut. Denne massen må deponeres og behandles på en måte som gjør at disse planteartene ikke spres videre fra deponiplassen. Fylkeskommunen i Rogaland jobber for tiden med en plan for deponering av svartlistearter.


Litteratur brukt i arbeidet. Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for naturforvaltning 2000. Viltkartlegging. DN-håndbok 11 Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. Utgave 2007. (Nettversjon) Dramstad, W., Olson, J. og Forman, R. 1996. Landscape Ecology Principles in Landscape Architecture and Land-Use Planning. Harvard University Graduate School of Design. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) (2012): Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) (2010): Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Mong, C.E. 2005. Foryngelse hos lind Tilia cordata i Sør-Norge. Aktuelt fra skogforskningen.


Notat biologisk byfjordparken