Issuu on Google+

Fylleslags­­mål på mobilen

Verdensledende teknologivinner

DIGITALE GRÜNDERE: Kybernesis på Pirsenteret vil gjøre barslagsmål på mobilen din til en hit. Side 8

AKSJEANALYSE: Nordic Semiconductor er perfekt posisjonert for voldsom vekst, ifølge analytiker. Side 18

OM OG FOR NÆRINGSLIVET I TRONDHEIM – NR 2 - JUNI 2014

Stadig flere boliger bikker 10 mill. i Trondheim:

Nye høyder på luksusmarkedet

Side 4-5

Ta del i fellesskapet 1.300 virksomheter med mer enn 45.000 ansatte er med i landsdelens viktigste nettverksarena for næringslivet, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT). NiT er en næringspolitisk pådriver. En sterk næringsforening bidrar til gode rammevilkår for næringslivet i møte med lokale, regionale og nasjonale myndigheter. NiT skaper attraktive møteplasser. Medlemskap gir deg adgang til våre møter, kurs og arrangementer. Her skapes nettverk som bidrar til forretningssamarbeid og kompetanseutvikling. NiT utarbeider bransjeanalyser. Våre atten fagråd definerer og synliggjør potensialet og strategien for vekst innen ulike næringer. NiT er et internasjonalt bindeledd. Medlemskap gir tilgang til handelskammertjenester, med bl.a. rabatter på nødvendige tollpapirer. Les mer om medlemskap på www.nitr.no


2 | NR. 2 – 2014 |

DEBATT ANSVARLIG REDAKTØR: Paul Jostein Aune paul@avisa-no.no DAGLIG LEDER: Eilif Berge eilif@avisa-na.no MARKED: Børre Lien borre@bydelsavisa.no GRAFISK DESIGN: Ann Rita Fosli annrita@bydelsavisa.no TIPS OSS tips@avisa-na.no OPPLAG: 4.500 DISTRIBUSJON: ■■ 3.500 eksemplarer med adressert utsendelse til bedriftsledere og ­beslutningstakere i Trondheim kommune. ■■ 1.000 eksemplarer strategisk distribuert til offentlige kontorer, større bedrifter, service­institusjoner, biblioteker m.m. UTGIVELSER I 2014: Nr 1 – uke 15 Nr 2 – uke 25 Nr 3 – uke 40 Nr 4 – uke 48 TRYKK: Nr1 Adressa-Trykk Orkanger UTGIVER: Lokalavisene Trondheim AS, Industriveien 5, 7080 Heimdal

www.næringslivsavisa.no

Næringslivsavisa Trondheim arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk (se presse.no). Kontakt ansvarlig redaktør dersom du mener deg utsatt for urettmessig omtale. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU Postboks 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Faks: 22 40 50 55. Epost: pfu@presse.no

Næringslivsavisa retter I forbindelse med omtale av Vision Quest Holding AS skrev vi at selskapet eies av 20 aksjonærer. Det medfører ikke riktighet. Selskapet eies totalt av 297 aksjonærer. Misforståelsen oppstod som følge av innhentet informasjon fra selskapsregisteret proff.no, som under rubrikken «alle aksjonærer» kun oppgir de 20 største aksjonærene i et selskap. Vi oppgav også at antall styremedlemmer i selskapet var fem. Det riktige er tre. Næringslivs­avisa beklager unøyaktig­heten. Selskapet opplyser at styremedlem Roy Hoeggen har trukket seg fra styret. Dermed består styret av i tillegg til Olav Norum selv, advokat Jostein Groås og Gunnar Kristian Strauman, som tidligere var varamedlem, ifølge selskapet.

Et godt sentrum kan ikke kun være et museum. Bryggene i Kjøpmannsgaten er eksempler på bygninger som holder på å bli vernet i hjel, skriver Børge Beisvåg, næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheim.

Midtbyen er i ferd med å vernes ihjel Skal Midtbyen fremstå som et attraktivt og levende sentrum må vi legge til rette for mer handel og næringsaktivitet.

Næringsforeningen har hatt siden vi ble etablert for over 150 år siden. Det var handelen som skapte Kaupangen ved Nidelvens utløp for mer 1000 år siden, og handel er fremdeles vår desidert største næring.

Av: Børge Beisvåg Næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

D

et skal skje mye i og rundt Midtbyen i tiden fremover som vil legge premissene for sentrums attraktivitet i årene som kommer. Områdene rundt Sentralstasjonen, Brattøra, Nyhavna og Elgeseter gate skal utvikles. Ny tunnel vil føre trafikken østfra utenom Buran og Solsiden og inn mot havna. Superbuss eller bybane ønskes etablert, og færre biler ønskes inn til Midtbyen. Permanent stenging av Bybroen for biltrafikk skal utredes. Alt dette vil påvirke Midtbyen. Men hvordan vil det påvirke de næringsdrivende? I boken Bykamp av Nicolai Strøm-Olsen og Ståle Økland, som kom ut tidligere i år, hevdes det at å legge til rette for handel og næringsaktivitet i sentrum er det beste man kan gjøre for å få til attraktive byer. Det er et synspunkt som vi i

Trondheim sentrum har plass til adskillig flere handlende, beboere og arbeidende. I Stavanger hadde byplanleggerne tenkt at sentrum var fullt nok allerede. Men så fant de ut at det kanskje var en sannhet som sto for fall. Tilsvarende område i Oslo sentrum hadde adskillig flere kvadratmeter areal til bolig og næring. Byer i utlandet var enda mer utnyttet. Kanskje kunne de få til mer bolig og næring i sentrum likevel? Tilsvarende bilde vil vi nok også finne i vår egen midtby. Men det går ikke hos oss, vil mange si. Vårt sentrum står på toppen av et tusenårig kulturlag som må vernes. Vi har svært mange historiske bygninger som må bevares. Ja, mye bør tas vare på. Men et godt sentrum kan ikke kun være et museum. Bryggene i Kjøpmannsgaten er eksempler på bygninger som holder på å bli vernet i hjel. Bryggene kan vanskelig tilpasses dagens tekniske forskrifter med takhøyder, krav om lysinnslipp

og universell utforming, uten at det kommer i konflikt med vernehensyn. Når bryggene har falt ned kan en sette opp nye bygg som er tilpasset dagens krav. Men hvilket tap for byen! Bryggene er en del av Trondheims identitet som selvsagt skal ivaretas. Her har nå Næringsforeningen, bryggeeiere, antikvariske instanser, kommunen og FoU-miljøer blitt enige om at vi må få til vern gjennom bruk. Da må alle parter være villige til å finne nye løsninger som bidrar til å fylle bryggene med aktivitet som sikrer opprusting fremfor forfall, gjennom at bryggene blir attraktive å bruke som næringslokale, som bolig, som kulturarena.

Torvet i Trondheim er enn så lenge et trist skue. Her burde det yre av liv. Det gjør det ikke i dag. Planene for opprusting er klare. Det er bra. Men Torvet må være mer enn vakkert for å bli tatt i bruk. Byens storstue bør være fullpakket med handel og uteservering. Med dagens prisregime for leie av kommunal grunn er det høyrisikosport å etablere uteservering. Byens myndigheter vil at flere skal reise kollektivt, sykle eller gå til fots. Tilgjengelighet for bil til Midtbyen ønskes redusert. Men da forsvinner også svært mange handlende fra Midtbyen til fordel for de bilbaserte kjøpesentrene utenfor Midtbyen. Får vi ikke erstattet bortfalte parkeringsplasser med nye

parkeringsanlegg vil Midtbyen tape terreng. Det er næringslivet i sentrum samstemt om. Handlende som reiser med bil til Midtbyen handler mer enn de som skal ha varene med seg hjem til fots, på sykkel eller med bussen. Parkeringshus er en nødvendighet for Midtbyen, selv om slike anlegg kan komme i konflikt med kulturlag under bakken, eller at inn- og utkjøringsramper kan virke skjemmende foran våre mange flotte bygårder. Politikerne vil ha et attraktivt og levende sentrum. Det snakkes varmt om flere kulturtilbud, flott arkitektur og trivelige uterom. Men det er ikke det alene som skaper liv og røre. Basisen er næring! Hvor er de som snakker like varmt om Midtbyen som arena for næringsutvikling? Å bygge et levende og attraktivt sentrum for fremtiden krever at våre politikere er lydhøre for næringslivets innspill. At vedtak fattes basert på et godt faktagrunnlag hvor næringslivets røst blir hørt. Alle er enige om at Midtbyen har godt av en vitamininnsprøytning. Skal vi ha et levende og attraktivt sentrum må vi finne den gode balansen mellom handel, øvrig næringsaktivitet, boliger og kulturtilbud. Mellom myke trafikanter, busser og bilister. Mellom vern og utvikling. Uten en god likevekt, taper sentrum. Det er ingen trondhjemmere tjent med.


IKT 24 Beddingen 8 7014 Trondheim Trondheim, 17. juni 2014

SE HER

..du som jobber i en liten eller mellomstor bedrift. Det er ikke alltid lett å være en liten bedrift. Med begrensede ressurser er det ofte en utfordring å få gjort alt man trenger for å kunne konkurrere om kundene. Halvparten av arbeidstagere i Norge jobber i en bedrift med mindre enn 50 ansatte. Svært få av disse har en profesjonell ITløsning, noe som gjør det vanskelig å samarbeide og være effektive i hverdagen. Men nå kan selv små bedrifter nyte godt av IT-løsninger som hittil har vært forbeholdt de store. Og det til en lav månedlig kostnad! IKT24 står klar til å hjelpe deg med en løsning som tilpasses akkurat ditt behov. Du vil kunne få e-post, web-konferanser med video, løsning for enkel deling av dokumenter, samt siste og beste versjon av Office-pakken. Dette vil forenkle samarbeid, og skape en mer effektiv hverdag. Alt dette for mindre enn det du i dag bruker på mobiltelefonregningen! Det er slutt på tiden hvor du måtte installere og sette opp produktene. Nå leveres IT som en tjeneste, og du som kunde kan abonnere på bruken. Du har fortsatt den kjente Office-pakken installert på PC’en, men alt annet leveres direkte fra Microsoft. Over 10.000 norske bedrifter har allerede tatt i bruk nettskyprodukter fra Microsoft. Ta steget du også! Vi ser frem til å hjelpe deg med å få en ny og effektiv hverdag!

Vennlig hilsen Leif Søberg, IKT 24

47 47 44 00 | post@ikt24.no


4 | NR. 2 – 2014 |

HOVEDSAKEN | Luksusboliger i Trondheim setter nye

I Nidelven Terasse – blant annet med adresse Øvre Bakklandet 12 – finnes for tiden noen av de høyest prisede boligene i byen.

Stadig flere boliger bikker 10 millioner I Trondheims boligmarked er det i løpet av de par siste årene sprengt en ny prisgrense. Stadig flere boliger bikker nå 10 mill­ioner kroner i markedsverdi – og kan snart dra seg mot 15.­­­­­­­­­ Tekst: Paul Torvik Nilsen tips@avisa-na.no

Dyrest hittil er Tidemands gate 29, da den ble solgt i august 2012 for 14 millioner kroner, en bolig med et bruttoareal på 435 kvadratmeter, hvorav 386 er såkalt primærareal eller oppholdsrom, på en tomt som måler 880 kvadratmeter, altså godt under ett mål. Andre dyre gater i samme område er Strindvegen, J­ ons­­vannsvegen og Overlege Kindts gate. – Men ny rekord kan bli satt med det første. I Bergsbakken 20 har vi nå for salg en bolig priset til 14,9 millioner kroner, forteller megler Lars Pedersen ved Eiendomsmegler 1s sentrumskontor I Trondheim, Lars Pedersen.

Steindyrt i Steinberget Ellers finner vi store og verdifulle eneboliger på populære adresser på Singsaker, Lade og Ranheim og Steinberget. Jeg legger nå f eks ut en stor enebolig med utleie i Steinberget 51 til 9,5 mill. Denne gaten har generelt et høyt prisnivå. Andre dyre gater i området er Fridtjof Nansens vei, konstarerer Pedersen. Nylig solgte vi en større enebolig med utleie i Bjørkvegen 5 på Jakobsli til 9,4 mill. – Hva får boligkjøperen for de ekstra millionene? Svaret gir seg mer eller mindre av seg selv, men Pedersen bekrefter at beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet gjelder som før.

– De mest verdifulle boligene har ofte sentrumsnær beliggenhet kombinert med andre unike faktorer, som f.eks flott utsikt, stor tomt, nærhet til sjøen eller marka. Kombinasjonen av dette og gjennomgående god standard bidrar til de høyeste prisene.

Nær Nidarosdomen I Nidelven Terasse – blant annet med adresse Øvre Bakklandet 12 - finnes for tiden noen av de høyest prisede boligene i byen. Der har Eiendomsmegler 1 det siste året omsatt tre toppleiligheter til rundt 80.000,- pr kvadratmeter, mens gjennomsnittsprisen per kvadratmeter ligger på 40-50.000 kroner. På Øvre

Bakklandet dreier det seg om leiligheter på 120-130 kvadratmeter, solgt til sluttsummer fra 9,280.000 til 10.300.000 kroner. – De omsettes sjelden – sist var vel i 1997 - og har unik beliggenhet helt nede ved Nidelven, samt flott utsikt mot Nidarosdomen, fremholder Pedersen, som snart skal legge ut for salg en leilighet til der. Kjøpere er gjerne suksessrike næringslivsfolk, både unge og eldre. I siste kategori gjerne godt voksne, som kanskje kjøpte sine eneboliger for 1,5 – 2 millioner kroner på slutten av 90-tallet og nå høster ekstremt høye gevinster ved videresalg. Ned mot Nidelva på andre siden i Elvegata og til dels Sverres gate har du også en del unike store eiendommer som sjelden omsettes. – Disse tipper jeg vi gå for rundt 10 millioner kroner nå, hvis det skulle komme noen for salg.

Luksus på Lade En annen «riking-adresse» er Ladehammerveien 36 på Lade. Eiendommen skiftet eier i januar for 10,5 millioner kroner. Den lig-

ger helt ved sjøen og Ladestien. – Adresseavisen har tidligere omtalt denne, og angitt kjøpesum til 11,1 millionber kroner, men hos Statens kartverk er kjøpesummen satt til 10,5 millioner. Selger kunne kanskje fått mer om han gikk ut på det åpne markedet, hvilket vedkommende ikke gjorde. I Karisvingen på Lade er det også omsatt boliger til rundt og over 10 millioner kroner. Karisvingen 26 ble solgt i oktober 2009 for 10,6 millioner. Det er en stor enebolig med 1,2 mål tomt ved sjøen. Endringene og prisrekordene I Trondheims boligmarked kom for alvor for 3-4 år siden, og 10-millionersgrensen er blitt stadig passert de to siste årene. – Jeg tipper boliger til 10 millioner kroner om få år blir helt normalt i byens boligmarked, spår megler Pedersen. – I Hasselbakkvegen og Sjøvegen på Nedre Charlottenlund har du en del gode eiendommer som lett vil bikke 10 mill. hvis de kommer for salg, avslutter han.


| NR. 2 – 2014 | 5

prisrekorder

Norges aller dyreste kåk gikk for hele 6o millioner Det selges flere dyre boliger både i Trondheim, Bergen og i Oslo. Salget av boliger til over ti millioner kroner er doblet siden 2010. Dyreste bolig i fjor gikk for 60 millioner.

Denne store enebolig med utleie i Steinberget 51 kan raskt bikke 10-millioners grensen. Prisantyding er satt til 9,5 mill. Gaten har generelt et høyt prisnivå.

I fjor ble det solgt til sammen 913 boliger i prisklassen ti millioner eller mer. Til sammenligning ble det solgt 486 boliger i dette prissjiktet i 2010. Det viser tall fra Norsk Eiendomsinformasjon, som lager omsetningsrapporter for alle eiendommer i Norge. – Fjorårets dyreste bolig ligger i Holmenkollen. Men det omsettes mange dyre boliger også utenfor Oslo. I Bergen ble det solgt 30 boliger over ti millioner, og den dyreste Bergens-eiendommen nådde opp i 39,2 millioner kroner. I Trondheim ble en bolig på Singsaker solgt for 14 millioner kroner, sier salgs- og markedsdirektør Sindre Landmark i Norsk Eiendomsinformasjon.

De rike enda rikere Én av årsakene til veksten er at de som handler de aller dyreste boligene har enda bedre råd i dag enn i 2010, mener administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge, tidligere Eiendomsmeglerforetakenes Forening. – I 2010 så vi fortsatt ettervirkningene av finanskrisen. De som kjøpte boliger i de høyeste prisklassene hadde det mer krevende økonomisk. I dag er bildet helt annerledes. Boligmarkedet er normalisert, sier Dreyer. Men også prisstigningen har bidratt til å dytte flere boliger oppover i det høyeste prissjiktet. Boligprisene har i snitt steget 37 prosent de siste fem årene. Den dyreste boligen som ble solgt i

I Nidelven Terasse omsettes toppleilighetene til 80.000 kr. pr kvm.

Norge i 2010 kostet 40 millioner kroner, mens den dyreste i fjor gikk for 60 millioner. De økende boligprisene i Norge ser ut til å tiltrekke seg internasjonale meglerhus. Nylig åpnet det svenske meglerselskapet Eklund Stockholm New York (ESNY) kontor i Oslo. De har spesialisert seg på å selge de aller dyreste boligene i Stockholm og New York. – Våre kunder er blitt tryggere på at den norske økonomien er bærekraftig. Norsk næringsliv kan vise til gode resultater. Derfor tror vi på et løft i dette segmentet, sier Keven Frantzen i ESNYs filial i Oslo.

Fjonge adresser Fremover kommer flere norske boliger til å bli kjøpt av utlendinger, mener ESNY. – Mange ønsker en sekundærbolig, og vi har svenske interessenter til våre norske boliger, sier Keven Frantzen. Til tross for dobling av luksusboligsalget, ligger Norge langt unna pristoppen internasjonalt. I New York averteres nå flere leiligheter til rundt 50 millioner dollar, det vil si 300 millioner norske kroner. – Etterspørselen etter boliger i de dyreste strøkene i London, New York og Singapore er mye større enn her hjemme. Derfor er prisene mye høyere enn her. Den dyreste som noen gang er lagt ut for salg i Norge, hadde en prislapp på 110 millioner kroner, sier Christian Dreyer.

Sjelden luksus for salg – Salg av de dyreste boligene i de mest ­attraktive sentrumsnære områdene i Trondheim er sjeldne begivenheter. – I Nidelven terasse ble tre leiligheter til rundt 10 millioner kroner omsatt for første gang siden 1997 – altså for mer enn 17 år siden. Det sier eiendomsmegler Lars Pedersen hos Eiendomsmegler 1 Midt-Norge (EM1 MN)i Trondheim.

EM 1 har om lag 40 prosent av privatboligmarkedet i byen. Nest størst målt i markedsandeler er Heimdal Eiendomsmegling og DnB, med henholdsvis 15 prosent hver av markedet. Tallene er hentet fra nettstedet og databasen eiendomsverdi.no, der det er rapportert om

markedsandeler siste halvår, fra november 2013 til mai 2014. – Vi som den største eiendomsmegleren i boligmarkedet i byen omsetter også flest av de dyreste boligene, fremholder Pedersen, som legger til at det ikke er harde budrunder når de dyreste boligene legges ut på markedet, hvis de i det hele tatt omsettes i et åpent marked. – Som regel er det en eller to seriøse interessenter når det kommer til dette prisleiet.


6 | NR. 2 – 2014 |

Nyheter | Digitale gründere

Vant i lotto og ble digital gründer For ett år siden sa Hilde Amundsen opp jobben for å bli sin egen sjef. Nå gjør ­motivasjons-appen «Mindfit» det skarpt på ­Appstore. Tekst og foto: Kjersti Lunden Nilsen

– Nå kan du ha med deg din egen mini-psykolog i lomma, forteller hun entusiastisk mens hun peker og forklarer og viser hvordan appen skal brukes i praksis Hilde er på nettverkssamling i regi av Girl Geek Dinners Trondheim. 15-20 teknologiinteresserte personer har møtt opp for å høre mer om Hildes grunder-historie. Hvordan kunne hun si opp en fast jobb og satse alt på å utvikle en motivasjonsapp?

Selvopplevd – Jeg kjedet meg på jobben, var nyskilt og alene med ansvar for hus og hjem og barn og hund. Men oppi alt dette hadde jeg faktisk vunnet noen penger i lotto. Så med litt startkapital og masse pågangsmot var det bare å hoppe i det. Hilde forteller historien om hvordan hun var lei av jobben og slet med mestringsfølelse i hverdagslivet. Om skilsmissen og det å starte på nytt. Om kriser og tvil. Og behovet for å fiinne mening – og få hjelp – Plutselig står du der en dag og

føler at alt går imot deg, du trenger kanskje hjelp til å sette tanker og følelser i system, for å klare å se det positive i tilværelsen. Egen erfaring fra da hun selv hadde det tøft har nå blitt hennes nye hverdag – og inntektskilde. Med appen Mindfit tar Hilde denne våren skrittet fullt ut og entrer grunderarenaen med et praktisk redskap for coaching og mental trening. – Det må være enkelt, praktisk og motiverende – hvis ikke er det ingen som vil bruke det, sier hun.

Psykologi Verktøyene og det teoretiske fundamentet i den nye appen har hun hentet fra en retning innenfor psykologien kjent som EMDR-behandling, som er en anerkjent metode for traumebehandling. – Ubehagelige opplevelser lagrer seg i kroppen og kan være svært ødeleggende for oss hvis vi ikke får tatt et oppgjør med dem. Innholdet i appen er bygd opp som en psykologisk veiledning der du selv kan skrive din egen dagbok for positive hendelser. Og jobbe med endring. Hennes egen søster Janne er psykolog med

spisskompetanse på EMDR, og har vært med på å kvalitetssikre det faglige innholdet i appen. – Appen passer til alle som er opptatt av egen motivasjon og ­verdier, og som ønsker en p ­ ersonlig utvikling i eget liv, ­forteller Hilde.

Nettverk Nå satser søstrene på at flere vil få øynene opp for appen. Avgjørende for om de vil lykkes eller ikke handler mye om hvordan og hvor bra selve markedsføringen blir – og det har damene full fokus på i disse dager. Strategier og planer legges, nettsider er under utvikling og suksesshistorier fra testpersoner skal formidles. – Jeg gleder meg som en unge til å se den tilgjengelig på App Store, forteller Hilde entusiastisk.

Heiagjeng i veska Som tidligere webredaktør, nå mobilappgrunder, er Hilde selv en del av bransjenettverket Girl Geek Dinners Trondheim. Å holde foredrag blant sine egne er en god start på den lange reisen som ligger foran henne. – Endring kommer ikke av seg selv. Men med Mindfit kan du bli din egen heiagjeng og bære med deg mestringsfølelsen i veska! Teknologiinteresserte jenter i eget nettverk er et takknemlig publikum, og mange vil snakke om appen til sine venner. Det twitres og instagrammes og pos-

tes bilder fra kvelden på Facebook. Hashtag Mindfitapp.

Gründergener Hilde har alltid vært fascinert av nye løsninger. Med bakgrunn fra web, media og reklame og med en lidenskapelig interesse for folk, teknologi og kommunikasjon har kompetansen hennes som webutvikler for alvor blitt satt i system. – Jeg kommer fra en familie som tidlig lærte meg at alt er mulig, mange av dem er og har vært grundere selv, så det ligger kanskje i blodet?

Jeg gleder meg som en unge til å se den tilgjengelig på App Store. Aha-opplevelse Likevel tok det noen år før hun selv turde å ta sats. Forretningsideen ble unnfanget som et direkte resultat av at hun selv var inne i en dårlig periode midt i livet og hadde behov for hjelp til å takle utfordringene, og snu tankemønsteret. A-ha opplevelsen kom da søster Janne en dag mente at hun burde komme seg til en psykolog.

– Midtlivskriser er noe de aller fleste kommer til å oppleve, på en eller annen måte, og det skjer i alle land, sier Hilde. En av de store fordelene hun har hatt i utviklingsfasen er at hun selv har vært midt i målgruppen. Med en app som hjelper deg til å kartlegge negative hendelser og ubevisste mønster, er Hilde og søster Janne overbevist om at mange vil ha bruk for de hjelpeteknikkene som tilbys.

Starten på et eventyr Med startstøtte fra Innovasjon Norge, beinhard jobbing og tydelig fokus på riktige arbeidsoppgaver, har Hilde lyktes å komme dit hun ønsket seg. Appen ble gjort tilgjengelig i App Store i mai. Det var en ny milepæl for Hilde: – For 28 kroner kan alle med en Iphone ha tilgang på sin egen personlige trener, er ikke det fantastisk? Foredraget går mot slutten og demovisningen har gitt mersmak for forsamlingen. Hilde Amundsen, entreprenør, entusiast og optimist, smiler fornøyd og tar imot applaus. Førpremieren på lanseringen har vært vellykket. Og på notatsidene i sin egen Mindfit-utgave samler Hilde på positive bekreftelser og oppnådd mestringsfølelse.


Illustrasjonsbilde

Et snev av ren lykke

Eliløkken

Sjøside

Nytt boligprosjekt ved båthavna i Børsa

9 leiligheter og 9 rekkehus er allerede solgt! Illustrasjonsbilde

= SOLGT

Ledige båtplasser i Børsa båthavn

Les mer på www.elilokkensjoside.no Illustrasjonsbilde leilighet 603

Eliløkken Sjøside er et nytt boligprosjekt ved sjøkanten i Børsa, Skaun kommune. Her skal det bygges lettstelte rekkehus og leiligheter. Kort vei til alle servicefunksjoner, helårs turterreng og bare 15 min til Trondheim Syd. Børsa et flott sted å bo!

KONTAKT:

Illustrasjonsbilde standard 3-roms leilighet

Marius Solli

Jan Erik Fjeldseth

Jørgen Eggen Rostad

mobil 938 52 492

mobil 932 54 144

mobil 928 06 483

Eiendomsmegler marius.solli@em1mn.no

Megler jan.fjeldseth@em1mn.no

Avd.leder Orkanger/Eiendomsmegler jorgen.eggen.rostad@em1mn.no

Ledige båtplasser i Børsa båthavn

Ta kontakt på tlf 924 33 180 for mer info | www.borsabaatklubb.no | post@borsabaatklubb.no GRATIS PARKERING | OPPLAGSPLASS PÅ LAND | SERVICEBYGG MED DUSJ OG WC | FRILUFTSOMRÅDE I TILKNYTING TIL HAVNA | SLIPP OG DRIVSTOFF FYLLING | KLUBBHUS OG GRILLOMRÅDE | NÆRHET TIL MANGE SPENNENDE FISKEMULIGHETER TRÅDLØST INTERNETT | KORT AVSTAND TIL BUTIKK, BENSINSTASJON OG SPISESTEDER Ta kontakt på tlf 924 33 180 for mer info | www.borsabaatklubb.no | post@borsabaatklubb.no


8 | NR. 2 – 2014 |

NYHETER | Digitale gründere

Ypper til digitalt fylleslagsmål

Et 10-talls bedrifter driver med utvikling av nye dataspill i Trondheim. Kybernesis på Pirsenteret ­satser på at barslagsmål på mobilen blir en megahit. Tekst og foto: Jan-Arne Hansen tips@avisa-na.no

– Akkurat nå så betatester vi den siste versjonen av spillet Wasteland Bar Fight for Android og iOS. Det er noen bugs her og der så litt finjustering gjenstår, men hvis alt går etter planen så skal det være klart en gang etter sommeren.

Lidenskap – Tilbakemeldingene så langt har vært veldig gode. Vi gleder oss til å slippe det ferdige produktet, forklarer lead programmer Ronny Anderssen og art director Ståle Tevik entusiastisk. De to grunderne startet Kybernesis allerede i 2007. Veien har imidlertid vært humpete for ­spillutviklerne. – For å utvikle spill i Norge så må man være lidenskapelig opptatt av det. Det er få som lykkes, mener Tevik. – For oss har det gått i bølgedaler. Mangel på finansiering og investorer er en del av grunnen. Mangel på relevant kompetanse

er en annen, sier Anderssen til Næringslivsavisa. Han mener at mange av de som innehar den kunnskapen som Kybernesis trenger, forsvinner til andre bransjer som kan tilby en mer forutsigbar økonomisk hverdag. – Det er vrient for oss å konkurrere med for eksempel oljebransjen som lett tilbyr en nyutdannet dataingeniør 500 000 i startlønn, sier Anderssen. Kybernesis består i dag av de to grunderne, to freelancere og en håndfull interns. – Har dere vurdert å legge bedriften på hylla og heller gå for en mer «normal» jobb? – Det gjør vi delvis allerede. For å finansiere arbeidet gjør vi ofte eksterne oppdrag for andre bransjer. Nylig utviklet vi 3D-modeller av nye City Lade. Interessant i seg selv, men ikke det vi ønsker å ha fokus på, nemlig å lage gode ­dataspill, legger Tevik til. – Lidenskap, kunnskap og en brennende interesse for å utvikle gode spill er drivkraften vår. Mar-

kedet er der, det gjelder bare treffe det, understreker partneren.

Mye spennende ny­ skaping Han mener at dataspillutvikling i Norge dessverre fremdeles sees på som et kuriosum og ofte en ­risikabel investering. – Funcom er unntaket, sier de to. Norges flaggskip innen utvikling av dataspill er uten tvil Funcom. I 2010 slapp de The Age of Conan – et Massive Multiplayer Online Role-Playing Game (MMORPG) som skulle utfordre World of Warcraft som har over 7 millioner brukere og er giganten innen dataspill globalt. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Å si at The Age of Conan og oppfølgeren The Secret World floppet er kanskje en overdrivelse, men aksjeverdien til selskapet er i dag en skygge av da hypen var som størst for drøyt fem år tilbake.

For å utvikle spill i Norge så må man være lidenskapelig opptatt av det. Det er få som lykkes.

– Funcom satte norskutviklede dataspill på kartet. Det skal de ha. Og forventningene var skyhøye. At ikke Funcom innfridde helt som forventet har nok gjort at investorpenger sitter lengre inne. Og det er trist, for det skjer utrolig mye spennende nyskaping innen dataspill i Norge også, sier Anderssen.

Å knekke koden «In a wasteland bar in a post-apocalyptic future, someone spills your beer! WAAAAGH!! BAR FIGHT!!» Slik markedsfører Kybernesis det nye spillet. Tilskudd fra Innovasjon Norge og lange arbeidsdager har gjort den virtuelle barbruduljen mulig. Tevik plukker opp telefonen og viser Næringslivsavisa en betaversjon av spillet. Animerte sleminger får så øra flagrer. Helten (du) tar seg en støyt øl innimellom slagene. Konkurransen om oppmerksomheten er tøff. Men hvis et spill makter å bryte gjennom støyen av spilltilbud, så kan utviklerne fort le hele veien til banken. – Hva er det som gjør at spill som for eksempel Angry Birds, Flappy Bird og Wordfeud for smarttelefoner har blitt så utrolig populære?

– Hvis vi hadde hatt det eksakte svaret på det så hadde vi vært kjemperike, ler Anderssen. – Å knekke den koden er ikke enkel. Det er en x-faktor som er vrien å sette fingeren på. Det som er felles for de spillene du akkurat nevnte er at de er avhengighetsskapende tror jeg. Spill som er lett å plukke opp, men fryktelig vriene å legge fra seg, smiler Tevik.

Har planer Wasteland Bar Fight er ikke de første spillet Kybernesis har utviklet. Corp Wars – et online browserbasert strategispill hvor spillerne kjemper om kontroll av ressurser i en verden ødelagt av naturkatastrofer – var godt påbegynt i 2012, men havarerte samme år. – Vi gapte nok over et prosjekt som var for stort for oss på den tiden, sier Tevik. Anderssen er enig. – Siden Corp Wars er et så stort prosjekt, har vi heller delt opp hele konseptet inn i mindre spill som alle vil være en del av Corp Wars. Disse vil være koblet sammen gjennom en felles profil, hvor man kan oppnå fordeler i ett spill som kan brukes i andre spill. Så Corp Wars vil utvikles, bare ikke som det gigantiske prosjektet vi først så for oss.


| NR. 2 – 2014 | 9

Spillbransjen får smuler

Det er Norsk Filminstitutt (NFI) som forvalter den statlige pengesekken som er øremerket norsk film, TV og data­ spill. I 2013 delte de ut 444 millioner kroner i tilskudds­ midler. Kun 5,3 prosent av disse midlene gikk til selska­ per som utvikler dataspill i Norge. Det går fram av NFIs årsrapport for 2013 som ble lagt fram nylig.

Lite visjonært Lidenskap, kunnskap og en brennende interesse for å utvikle gode spill er drivkraften vår. Markedet er der, det gjelder bare treffe det, understreker lead programmer Ronny Anderssen og art director Ståle Tevik i Kybernesis.

Anderssen og Tevik er ikke videre imponert over tilskuddspolitikken. – Staten er konservative i sin tenkning. Gammeldags, ganske enkelt. De har ikke helt fått øynene opp for at spillindustrien allerede har vokst forbi film i omsetning globalt. Jeg sier ikke at film og TV ikke fortjener sin del av potten, men at utvikling av spill kun blir tilgodesett med drøye fem prosent er korttenkt og lite visjonært etter min mening, sier Anderssen. Han mener problemet til NFI er at de behandler spill som de behandler film. – De burde hatt en mye mer spesialisert kompetanse og prosedyrer som passer for spillbransjen.

Mye avslag

Bar Fight: Du kan finne en spilldemo på http://wbf.kybernesis.com. Du finner også en smakebit på Corp Wars: The Siege på http://the-siege.kybernesis.com.

NFIs årsrapport viser også at spillutvikling er den kategorien som får mest avslag på søknader om støtte. Omlag halvparten av de som søkte tilskudd til filmproduksjon fikk tilslag på søknaden. I TV-drama fikk cirka 35 prosent positivt svar, mens under en fjerdedel av spill-

utviklerne som sendte søknad var heldige. – Bransjen gjør utrolig mye bra med svært begrensede midler, men dessverre det er mye uforløst potensial som ikke blir realisert, mener de to grunderne.

Verdiskaping. Den norske spillutviklerorganisasjonen Produsentforeningen utførte i 2012 en undersøkelse hvor de så på hvor mye norsk spillindustri omsatte for. De kom fram til omlag 200 millioner kroner. Et forsiktig anslag i følge organisasjonen selv. Det må nevnes at Funcom stod for cirka 51 prosent av den norske omsetningen. Undersøkelsen viste videre at norske spillutviklere skaper 775 jobber, hvor 353 av dem er i Norge. Men bare 15 prosent av de norske utviklerne er kvinner.

Staten er konservative i sin tenkning. Gammeldags, ganske enkelt.

Knalltilbud i hele juni

Førerkort klasse B Tilbudspakke:

11.565,-

For pakkens innhold og forutsetninger, se våre nettsider heimdaltrafikkskole.no

Vi tilbyr: Alle førerkortopplæringer Yrkesdirektivopplæring – Etterutdanning dag og kveld

Heimdal – Midtbyen – Byåsen – Melhus – Tyholt Kontakt oss i dag: Tlf. 72 89 59 30


10 | NR. 2 – 2014 |

HANDEL | Bydelssentrene vokser mest

Nærsentrene biter konkurranse med Nærsentrene har hatt den største omsetningsveksten de siste årene: – Valentinlystsenteret er et av sentrene med ­største ­omsetningen per kvm. i Trondheim. Det beviser at man ikke trenger å være stor for å lykkes, sier Tone Moum Drazkowzki i Senterkontoret.

Tekst og foto: Jan-Are Hansen Etter 10 år som profilert leder ved hele fem kjøpesenter i Trondheim og omegn, bestemte Tone Moum Drazkowski seg for å ta med seg kompetansen hun hadde opparbeidet seg gjennom årene og gründe egen virksomhet. – Jeg fant ut at det var på tide å revitalisere arbeidshverdagen min. Jeg visste at jeg fortsatt ville drive med handel og markedsføring, men på en liten annen måte enn før, smiler Moum Drazkowski i junisolen.

Outsourcing Senterkontoret som bedriften heter, er en totalleverandør innen kommunikasjon, kampanjer og sisteleddsmarkedsføring for nærsenter, bykjerner, handelsparker og kjøpesenter. Kort fortalt en kommunikasjonsplattform som hjelper mindre enheter med å kommunisere like effektivt, med samme virkemidler og samme stordriftsfordeler som shoppinggigantene. – Så dere retter dere mot de

mindre nærsenteraktører? – Det gjør vi. Hver for seg så har ikke mindre nærsenter de samme organisasjonsmusklene som de store aktørene. Mange nærsenter har vanligvis heller ikke behov for en egen organisasjonsstruktur på linje med de større konkurrentene. Og det er her vi kommer inn. Hvis flere går sammen og deler på kostnadene stødigere konkurså står man ­ ransemessig. Senterkontoret er en slik paraply. Det er kostnadseffektivt og man står sterkere sammen, forklarer hun. – Med andre ord så outsourcer nærsentrene en del funksjoner til dere? – Det stemmer. Hvilke funksjoner de setter bort er individuelt og avhengig av størrelsen. Noen bruker oss som totalleverandør. Andre kun til for eksempel kampanjer og lignende. Fellesnevneren er effektiv drifting i et landskap preget av konkurranse, sier Moum Drazkowski til Næringslivsavisa.

Trekke i samme retning Og det virker som det er et behov

for de tjenestene som virksomheten tilbyr. Tre år etter oppstarten så har Moum Drazkowski og hennes to partnere i Senterkontoret, 10 kjøpesenter av varierende størrelse fra hele Norge på kundelista. – For oss handler det om å skreddersy en strategisk helhet og et uttrykk for nærhandelen som er like profesjonelt og gjennomarbeidet som de største handelsdestinasjonenes måte å kommunisere på. Trekke i samme retning ­ nderstreker hun. helt enkelt, u – En vanlig kritikk mot kjøpesenter generelt er at de er klin like hva gjelder leietakere. – Mange mener nok det. Til ­syvende og sist så handler det om hva kundene etterspør. Man må uansett skille mellom nærsenter som for eksempel Ladetorget og en gigant som City Lade. Førstnevnte tilbyr 10-15 basisfunksjoner, mens sistnevnte langt flere. De overlapper hverandre på mange felt, men fyller forskjellige behov. Ladetorget er en av våre kunder. Vår oppgave er da å trekke kundene dit på de over-

lappende feltene. – Mindre nærsenter trekker vel betydelige veksler på geografisk nærhet til gigantaktører også? – Definitivt. Vi snakker synergieffekter. For å bruke Ladetorget som eksempel igjen så er det all grunn til å tro at de vil oppleve voldsom vekst etter hvert som alle byggetrinnene i Haakon 7 gate er ferdigstilt. Nå gjenstår det bare at fylkeskommunen får ut fingeren og etablerer et fungerende kollektivtilbud gjennom gaten, sier Moum.

Nille er sikker stikk Et annet problem for nyetablerte kjøpesenter er gjennomtrekk av leietakere. Et eksempel er Malvik Senter som åpnet dørene i 2010 og som Moum Drazkowski var senterleder i før hun etablerte Senterkontoret. På Malvik Senter hadde åtte butikker avviklet driften allerede før det hadde gått et år. – Dårlig planlegging eller naturlig utskifting? – Malvik Senter er ikke unikt. Man ser de samme utfordringene og den samme gjennomtrekken uansett hvor man befinner seg. Et nytt senter trenger minst tre år for å feste grepet i et lokalsamfunn. Frafall i butikkmiksen er en del av dette, sier hun. I de aller fleste tilfellene er det

nisjebutikkene i et senter som må legge inn årene først. – Dessverre er det nok slik. Nisjebutikker har færre ben å stå på enn en kjedeaktør. Det gjelder antall ansatte, åpningstider og budsjetter. Man skal være utrolig dyktig for å finne en nisje i markedet som kan drives lønnsomt. Det er slett ikke umulig, men kjedene er sterke. – Det er vrient å finne et nærsenter eller et storsenter som ikke har en Nille butikk i dag. – Ja. Nille har et konsept som passer utrolig godt inn i både små og store kjøpesenter. Vi vet at kundene etterspør slike kjedebutikker. Å ta inn Nille som leietaker er en trygg og sikker avgjørelse, sier hun.

Overetablering En av de største aktørene innen næringseiendom i Trondheim, Ivar Koteng, sa til Næringslivsavisa i et intervju i forrige nummer at det var en klar overetablering innen hotell og handelsareal i Trondheim og at metningspunktet var nådd. – Koteng har helt rett. Det er stor og tøff konkurranse mellom sentrene som henvender seg til hele regionen Trondheim. Nærsentrene opererer imidlertid litt utenfor disse. Det er forskjellige handels– og bruksmønstre. Man shopper


| NR. 2 – 2014 | 11

Heder og ære til Are Oust ved Handels­høyskolen Trondheim

– Jeg fant ut at det var på tide å revitalisere arbeidshverdagen min. Jeg visste at jeg fortsatt ville drive med handel og markeds­føring, men på en liten annen måte enn før, sier Moum Drazkowski i Senterkontoret. Valentinlyst Senter.

fra seg i gigantene og opplever på City Syd, Sirkus, City Lade og ikke minst i Trondheim sentrum. På Migosenteret eller Nardo Centeret er det hverdagshandling, mener Moum Drazkowski Hun legger vekt å at det er nærsentrene som har hatt den største omsetningsveksten de siste årene. – Valentinlystsenteret er et av de sentrene med største omsetningen per kvadratmeter i Trondheim. Det beviser at man trenger ikke være stor for å lykkes.

Enkelt regnestykke

Regjeringen fastsatte i 2008 Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter. Målet er å styrke by– og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, unngå byspredning, økt bilavhengighet og styrke midtbysonene. – Det har tatt til orde for å regulere etableringen av større senter ytterligere for å få bukt med den sviktende omsetningen i midtbyen i Trondheim.

– Vi trenger midtbyen som et levende handelsområde. Det er det nok få som bestrider. Og intensjonene er gode, men hovedproblemet til handelen i midtbyen er trafikale. Det er rett og slett ikke nok parkeringsplasser, mener Moum Drazkowski. – I kjøpesenterbransjen beregnes èn parkeringsplass til å gi en snittomsetning på cirka 1,2 milloner kroner per år. Da blir ikke regnestykket veldig vanskelig, avslutter hun.

Førsteamanuensis Are Oust ved Handelshøyskolen i Trondheim sin artikkel «Rent indices, Oslo 1970 – 2008» er kåret til «The 2014 Outstanding Paper Winner» i International Journal of Housing Markets and Analysis. Oust skrev forøvrig en kronikk i forrige utgave av Næringslivsavisa om «Scriblers regel» på boligmarkedet i Trondheim

Anerkjent utgiver International Journal of Housing Markets er et tidsskrift som utgis av Emerald Group Publishing, en anerkjent utgiver av vitenskapelige tidsskrifter innen økonomi og ledelse. Hvert år velger redaktørgruppen i Emerald Journals ut en artikkel blant de som stod på trykk året før i sine tidsskrift, skriver Handelshøyskolen på sine nettsider. Ousts artikkel viser hvordan man kan konstruere historiske leieprisindekser basert på tilleieannonser, og fremstiller en leieprisindeks for Oslo for tidsrommet 1970 til 2008. I tillegg til at gode historiske leieprisdata er viktige for å forstå leiemarkedet for boliger, så er leieprisen vesentlig for to andre økonomiområder.

24onoff gir meg full kontroll! Svein Skotvoll, AS Anleggsmaskiner

Timregistrering, prosjektstyring, ferie og fravær med mer - alt på ett sted

www.24onoff.no

– Leieprisen er en helt sentral variabel for å forstå boligmarkedet, og brukes blant annet aktivt i diskusjonene omkring overprising og boligboble. Den er i tillegg den viktigste enkeltprisen i konsumprisindeksen, og i artikkelen min impliserer jeg at konsumprisindeksen har vokst betydelig raskere enn tidligere antatt, forteller Oust.

Litt stas På spørsmål om hva det innebærer å vinne en slik pris, svarer Oust: – Vinneren får vel mest æren samt et diplom, i tillegg til at artikkelen blir fremhevet på nettsiden til journalen som en gratis eksempelartikkel. Dette innebærer at mange får tilgang til artikkelen, og det er jo litt stas, avslutter Oust. Oust disputerte høsten 2013 med avhandlingen «Four Essays on Pricing of Housing Services: Evidence from Oslo».


12 | NR. 2 – 2014 |

DET STORE BILDET | Smelteverket på Lilleby

Industrihistorie ble fotokulisse Reklamefotograf John Andre Aasen rakk å bruke ruinene til det gamle smelte­ verket på Lilleby som kulisser før det ble jevnet med jorden. Her ser du Kim Johnny Falk, tidligere proffbokser og nå bodybuilder flekse muskler på den gamle industritomta, som nå er i ferd med å transformeres til et av byens stør­ ste boligprosjekter. Dermed jevnes også en del av Trondheims industrihistorie med jorda. Smelteverket var kjent for å lage verdens reneste ferro-silisium, og gjorde også oppdrag for NASA, før det ble nedlagt 20. desember 2002, og produksjonen flyttet til Mo i Rana.


| NR. 2 – 2014 | 13

FOTO: JOHN ANDRE AASEN


14 | NR. 2 – 2014 |

BILBRANSJEN | Fra 0 til 90 mill. på ni år

Kia har blitt et etterspurt bilmerke i Trondheim. Per Arne Megård startet som Kia-forhandler i 2005 med tre ansatte. I dag er de 15 og omsetter for 90 millioner kroner.

På full fart inn inn i nye lokaler Kia-salget i Trondheim har gått fra null til 90 mill. på ni år. Nå tar Kia-forhandleren farvel med Sluppen og flytter inn i nytt bilanlegg sammen med Mercedes­-Benz og Peugeot på Østre Rosten.

Tekst: Paul Jostein Aune paul@avisa-na.no

Kia Trondheim har siden oppstarten i 2005 hatt en eventyrlig vekst, noe som gir seg utslag i behov for større plass. Fra dagens beskjedne lokaler på Sluppen flytter de nå til nye og tidsriktige lokaler på 2000 kvm. i det samme bilanlegget som Mercedes-Benz og ­ Peugeot flytter til på Østre ­Rosten.

Enorm vekst Kia Trondheim, som er en del av Bertel O. Steen-konsernet, har som målsetning for 2014 å selge 500 biler og havne på ca. 100 millioner i omsetning. Dette mener daglig leder Per Arne Megård og hans stab er høyst oppnåelig når man ser den

enorme veksten Kia har hatt i Europa og Norge de siste årene. I 2013 solgte Kia 445 nye og brukte biler i Trondheim og landet på 90 millioner i omsetning. – Kia har nå mange flotte og populære bilmodeller, og det kommer mer. Kia har hatt vekst i fem år på rad i Norge, og med vår 7-års nybilgaranti ser vi ingen grunn til at det skal stoppe her. I 2014 kommer Kia med hele tre nye modeller, noe som garantert vil gi oss vekst i markedet nok en gang, sier Megård.

Dårlig utgangspunkt Utgangspunktet var ikke det beste da Megård etablerte egen Kia-forhandler i Trondheim i 2005 med tre ansatte. Flere forhandlere hadde gjort forsøk på å selge bilmerket uten å lykkes:

– Fra oppstarten i 2005 med tre ansatte, er vi i dag 15 ansatte. Det har skjedd mye og tida har gått fryktelig fort. Det skal bli moro og feire 10-års jubileum i nye og tidsriktige lokaler, sier Megård. Målsettingen for markedsandelen for Kia i Norge er fem prosenti 2015, og dette er også målet lokalt for Kia i Trondheim. – Noe av grunnen til Kias vekst skyldes vår 7-års garanti opp til 150.000 km. Utstyrsnivået er høyt og prisene er lave i forhold til konkurrentene. Det gjør nok sitt til at kundene velger oss. De opplever at å kjøpe seg en Kia, gir mye bil for pengene, sier Megård. Kia er Trondheims 12 mest solgte bilmerke og mest solgte modell er Kia Sportage.

Det skal bli moro og feire 10-års­jubileum i nye og tidsriktige lokaler.

Kia flytter til nye lokaler på Østre Rosten.


Stikk innom vårt nye Hyundaisenter Vi feirer VM i fotball med spesialtilbud

Oppgradering til neste utstyrsnivå n

Hyundai i40 Brazil Editio

Kr 0,-

Se ege t bilag i nni avisen

n Hyundai i30 Brazil Editio

0,5 9 3 2 2 r k ra f ,0 5 9 4 33 / Tors. 8-19 / Fre. 8-16 / Lør. 10-14 Verksted: Man. - Fre. 7-16:30 Tillegg for stv: kr 15 000,kr 8-16:30 Salgsavdelingen: Man. - Ons.

• Ryggekamera • Xenonlys

• Regnsensor

Delelager: • AutomatiskMan. klima - Fre. 7-16:30 Telefon: 73 87 50 00 E-post: mail@strandveienauto.no Adresse: Tungasletta 16 - 7047 Trondheim • 18" lettmetallfelger

Les mer på hyundai.no

Garantert Audi

Syv års fabrikkgaranti: For vilkår og betingelser, se www.hyundai.no. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo, årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer. Avbildet modell kan avvike fra tilbudt modell. Forbruk blandet kjøring: i40 Comfort: fra 0,5 l pr mil. CO2-utslipp: fra 120 g/km. NOx=132 mg/km. i30 Comfort: fra 0,53 l pr mil. CO2-utslipp: fra 123 g/km. NOx=6 mg/km

Med Audi Service er ansvaret for dine garantier 100 % vårt – bruker du et annet verksted er ansvaret ditt • Servicen vi utfører på din Audi omfatter minst 30 viktige punkter som sjekkes og justeres. • Sjekklisten på 30 punkter er ikke standard på andre verksteder – dette kan ha betydning for garantien din. • Foreskrevet vedlikehold er en forutsetning for din garanti, og vil dessuten kunne være av betydning for reklamasjonskrav. • Våre teknikere har gjennomgått mer enn 25.000 timer med opplæring og videreutdanning i Audi-teknikk bare siste 3 år. Denne Audi-kompetansen finner du kun hos oss. • Vi er til enhver tid online med Audi-fabrikkens fremste eksperter. • Nye programvareoppdateringer vil bli oppgradert i ”hjernen” til bilen mens den er på service. • Bare ved å bruke originale deler vil din Audi alltid forbli en Audi. • Audi Mobilitetsgaranti får du kun på våre Audi Service-verksteder. • Vi tar alltid vare på verkstedshistorikken på din Audi. • Se etter Audi Service-skiltet for å være sikker på at verkstedet er sertifisert og godkjent av Audi. • Selv om kompetansen vår er ekstraordinær, er prisene våre helt ordinære. For komplett prisliste, se audi.no

Audi Service

Møller Bil Trondheim Ingvald Ystgaardsvei 19-21, 7489 Trondheim Tlf: 24 03 17 00, fax: 24 03 17 90 E-post: trondheim@moller.no


16 | NR. 2 – 2014 |

BIL | Nye Jeep Cherokee

VILT ER VAKKERT: Nye Cherokee er designet for fremtiden, med et friskt og aggressivt ytre. Bilen fremstår både som maskulin og kraftfull, allikevel har Jeep klart å balansere dette med flytende linjer som bidrar til at bilen får en dynamisk framtoning.

Setter ny standard

Nye Jeep Cherokee er nylig lansert i Norge. Dette er en helt ny SUV fra Jeep som setter en ny standard på flere områder i sin klasse. Tekst: Odd Arne Ruud Foto: Børre Lien tips@avisa-na.no

Cherokee har utstyrsnivå langt over gjennomsnittet, den har glimrende kjøreegenskaper og er den sikreste bilen i sin klasse i Euro NCAP. Et ekstremt firehjulstrekk-system med 9 trinns automatgirkasse og over 2,3 tonn tilhengervekt er en selvfølge. Med morgendagens teknologi og lavt forbruk er Cherokee fremtiden i dag.

Bli imponert Forførelsen er i gang fra første sekund. Bilen er et blikkfang av de sjeldne. Den er så proppfull av detaljer, så det oppfordres til å sette av god tid hvis du skal innom en forhandler for å ta en titt. Jeep Cherokee er fjerde generasjon Cherokee, og fabrikken har nå utviklet et helt nytt kjøretøy som går under slagordet “Go anywhere, do anything”. Nye Jeep Cherokee setter en ny standard i sitt segment med sitt slanke og atletiske design. Innstegsprisen ute hos forhandler er noe over 500.000 kroner.

Smart fremkomstmiddel Bilen er banebrytende på flere områder. De er først ute i klassen med 9-trinns automatgir fra ZF. Cherokee er den første med automatisk utkobling av bakaksel i sin klasse, dette gir blant annet forbedret drivstofføkonomi. Firehjulstrekk-systemet kobles inn ved automatisk behov, bilen fordeler kreftene optimalt i forhold til underlag. Føreren kan også tilpasse kjøreegenskapene med Selec-Terrain-velgeren. Den har tre innovative firehjulstrekk systemer: Jeep Active Drive I, Jeep Active Drive II og Jeep Active Drive Lock med differensialsperre. Bakkeklaringen er på 15,7 cm og fremkommeligheten er upåklagelig.

Stor og gjerrig Egenvekten er snaut to tonn og motoralternativene er en 2.0liter Multijet II turbo diesel med drivstoffbesparende Stop/Start teknologi som yter 140 eller 170 hestekrefter begge med 350 Nm. Foreløpig er en bensinmotor tilgjengelig, for de med ekstra god råd kan de friste med en 3.2-liter V-6 Pentastar som yter 268 hk.

Til tross for relativt store dimensjoner er det verdt å nevne at dieselmotoren på 170 hk har et oppgitt drivstofforbruk på 0,58 l/ mil ved blandet kjøring.

Sikker med stil Dette er en bil i premiumklassen og til syvende og sist er det utstyrspakkene som imponerer mest. Bilen er tilgjengelig i 3 utstyrsvarianter: Longitude, Limited og Trailhawk. De første bilene til Norge er Limited. Som nevnt er den best i klassen når det gjelder sikkerhet og er den eneste som blir levert med kneairbag. Det blir håpløst å ramse opp alt, men bilen leveres med ikke mindre enn 70 avanserte sikkerhetsfunksjoner. Med mer enn 100 tilbehørsalternativer har du også mulighet for å få din helt egen lille stil på kjøretøyet.

INNVENDIG LUKSUS: Den nye Jeep Cherokee har et flott innvendig design med mange lekre detaljer. Materialene er i høy kvalitet og bilen har mange innovative løsninger. La deg gjerne friste av seter med innebygget kjøling på varme sommerdager.

Egnet til alle kjøreforhold Eirik Erlandsen ved Bilmax i Trondheim forteller at den nye Cherokee egner seg godt i byen, så vel som i mer utfordrende terreng. Ved bykjøring er det ofte unødvendig med firehjulstrekk, og da er det en fordel at bilen automatisk veksler til tohjulstrekk når det ikke er behov for trekk på alle fire hjulene. Da går også drivstofforbruket ned. Jeep er verdenskjent for sitt firehjulstrekksystem, og

LEVERINGSKLAR: Eirik Erlandsen hos Bilmax forteller at Cherokee leveres fra kr 499.000, og at den fås i utstyrsvariantene Longitude, Limited og Trail Hawk. Leveringsklare biler i Norge ligger på en pris fra kr 599.900,med Selec-Terrain 4WD leveres Cherokee med et meget bra system med innstillinger for forskjellige kjøreforhold.

Salgssjefen har selv prøvd bilen i en utfordrende hinderløype i Genève, og kan bekrefte at den fungerer meget bra i alle kjøreforhold.


NYE KIA SPORTAGE SER UT SOM EN MILLION. KOSTER BARE FRA 265.400,-

verdi ca. 22.400,-

Nye Sportage fra kun

265.400,-

lleasing

EN AV NORGES MEST SOLGTE SMÅBILER!

1,95%

GARANTERT OPPMERKSOMHET. NÅ MED HELT NYE UTSTYRSPAKKER!

leasing

1,95%

880,-*

1090,-*

ELLER

ELLER

per mnd.

per mnd.

Vinterhjul & metallic lakk inkl. i prisen

Vinterhjul & metallic lakk inkl. i prisen

verdi ca. 13.000,-

verdi ca. 15.000,-

Picanto fra kun

128.400,-

Rio fra kun

164.900,-

7 års fabrikkgaranti på alle Kia-modeller! Priser levert forhandler, årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 85 g/km, forbruk fra 0,32 l/mil v/bl. kjøring. Kampanjen gjelder et begrenset antall 2014-modeller, registrert innen 30. juni. *Leasing basert på 3 år/30.000 km. Forskudd inkl. mva: Picanto 29.900,-/Rio 39.000,-. Totalkostnad: Picanto 65.780,-/Rio 82.440,-. Månedsleie er inkl. mva. Etabl.omkostninger tilkommer. Leasingpris gjelder med frakt-tillegg kr. 7.500,-, lokalt frakt-tillegg tilkommer. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans.

KIA TRONDHEIM

Bratsbergv. 11, 7037 Trondheim Tlf 73 82 41 20, www.kiatrondheim.no Mobil: 95421007 - 94805037 - 93255636


18 | NR. 2 – 2014 |

Analyse | Nordic Semiconductor

Verdensledende teknologivinner Ikke mange er klar over at vi har et verdensledende teknologiselskap i Trondheim som nylig ble kåret nummer tre på listen over de meste interessante teknologiselskaper i 2014 av et ledende amerikansk analyseselskap. Semiconductor (børssymbol, NOD) vil kunne nå nye høyder i løpet av andre halvår.

Smart brikke

Av: Jomar Kilnes Senior porteføljeforvalter Forte fondsforvaltning

N

ordic Semiconductor var blant børsens vinnere i 1. kvartal i år, med en oppgang på 35,4 prosent. Dette etter en nær kursdobling i 2013. Etter en slik oppgang er det kanskje ikke så rart at aksjekursen i andre kvartal har korrigert noe ned, slik at avkastningen hittil i år nå er på rundt 13 prosent. Det er allikevel er allikevel langt høyere enn hovedindeksen for Oslo Børs som har økt 7,8 prosent. Nordic er en av våre aksjefavoritter, og vi i Forte Fondsforvaltning tror at aksjekursen til Nordic

Grunnen er Nordics Semiconductors perfekte posisjonering med sin Bluetooth Smart chip. Det er en sentral brikke som muliggjør den nye store trenden innen informasjonsteknologi, kallt «Internet of Things eller IoT, hvor all verdens ting kobles til nettet. Nordic Semiconductor ledet utviklingen av Blutetooth Smart Standarden, som på grunn av svært lavt energiforbruk kan sende data kontinuerlig i flere måneder, eller år, på de minste batterier. I årenen fremover vil dette gjøre hverdagen til de med tilgang til mobiltelefon mye enklere, og føre til en enorm effektivisering for næringslivet. I dag anvendes teknologien hovedsakelig til «duppedingser» i skjæringspunktet mellom helse og sport som for eksempel pulsklokker og

blodtrykksmålere. Dataene sendes trådløst den korte avstanden til mobiltelefonen hvor dataene kan analyseres i en app eller sendes videre til nettet. Innen medisin ser man effektivitetsbesparelser og langt bedre informasjon med for eksempel små målere for diabetes og hjerterytme som letter kan overvåkes og analyseres. Andre store muligheter er i alarmsystemer, smarte strømavlesere, bevegelsessensorer og smarte, såkalte RFID tags på varer i butikkhyllene eller for logistik. Når en ting kan identifisere seg selv digitalt og sende data til nettet kan det overvåkes- og kontrolleres fra hvilken som helst sted og hvilken som helst annen person eller maskin. Det gir bedre informasjon, og økt sikkerhet og effektivitet. Listen over ting som kan bli «smarte» via en app på mobilen eller nettet er nesten uendelig, og begrenses egentlig bare av fantasien.

Enormt marked Ifølge det internasjonale analyse byrået IDC finnes det i dag ca 2 milliarder «smart-phones» som kan motta og sende data, og innen 2018 øker dette til 5 milliarder som i gjennomsnitt vil være koblet opp mot 5 forskjellige «ting». Det fører

til et marked for 25 milliarder brikker som kan kommuniser den første distansen fra gjenstanden til mobil, og verdien anslås til130 milliarder dollar årlig. Cisco, på sin side, snakker om et marked for opp til 50 milliarder enheter ved samme tidspunkt. Uansett hvor stort markedet blir, er det sikkert at en stor andel kommer til å bli basert på Bluetooth Smart standarden som Nordic Semiconductor var førende i å utvikle. Nordic ledet utviklingskomiteen bestående av representanter fra giganter som Nokia, Cisco og Texas Instruments. Det spesielle med denne kommunikasjonsstandarden er at den krever et svært lavt energiforbruk og kan sende kontinuerlig data i flere måneder eller år med bruk av de aller minste batterier. Dette er avgjørende for hvor anvendelig de fleste «duppedingsene» vil være. Bluetooth Smart er egentlig et «språk» som er åpent for alle, men som ved alle andre språk er det de som kjenner det best som uttryker seg best og mest effektivt. Dette er et fortrinn for Nordic Semiconductors allerede har bevist at de kan utnytte. Siden oppstart har selskapet solgt over en milliard av den første Bluuetooth standarden, hvorav 300 millioner brikker sist år. Med

de nye anvendelsesområdene til Blutooth Smart vil dette øke kraftig de neste årene.

Tredoblet salg Vi forventer at salget vil nær tredobles fra 700 millioner kroner i 2013 til to milliarder i 2016 for deretter å fortsette en eksponensiell vekst frem mot 2020. Dagens bruttomargin på 50 % tror vi vil vedvare, hvilket vil gi svært hyggelige resultater i årene fremover. Ved dagens pris på 31 kroner er aksjen priset til 40 ganger forventet overskudd (P/E) i 2014, synkende til 11 ganger estimert resultat i 2016. I forhold til salg per aksje i 2014 ,( Price to Sale , P/S) er kursen i dag 4 ganger høyere, og ved forventet salg i 2016 er den 2 ganger høyere. For et selskap med en slike forventet vekst er disse multiplene, etter vår mening, ikke for høy. Vi mener at dette er en meget god inngangsverdi for en aksje som kan doble seg flere ganger i årene fremover. Muligheten er også definitivt til stede for at det kommer et bud på selskapet til en heftig kurspremie fra en av de større konkurrentene. Nordic Semiconductor (NOD) er den største posisjonen i aksjefondet FORTE Trønder, og er også en vesentlig investering i FORTE Norge.


LANSERINGSDAGER LANSERINGSDAGER HOS HOS DIN DIN JEEP-FORHANDLER JEEP-FORHANDLER 11.-21. 11.-21. JUNI JUNI

Cherokee er en stor ny SUV med futuristisk design og ekte Jeep DNA. Cherokee har Cherokee utstyrsnivå, er en stor ny SUV medkjøreegenskaper futuristisk design Jeep DNA. Cherokee har Premium glimrende ogog er ekte den sikreste bilen i sin klasse utstyrsnivå, glimrende kjøreegenskaper og9ertrinns den sikreste bilen i sinog klasse iPremium Euro NCAP. Et ekstremt firehjulstrekk-system med automatgirkasse over i2,3 Euro NCAP. Et ekstremt firehjulstrekk-system med 9 trinns automatgirkasse og over tonn hengervekt er en selvfølge. Med morgendagens teknologi og lavt forbruk er 2,3 tonn hengervekt enJeep selvfølge. Med fra morgendagens Cherokee fremtiden ier dag. Cherokee 499.900,- teknologi og lavt forbruk er Cherokee fremtiden i dag. Jeep Cherokee fra 499.900,-

• Heng

ervekt

2351kg ! girkas • 70 si se kkerhe tssyste mer • 9-tri

nns ZF

Åpningstider:

jeep.no

Mandag - Fredag: 08.00 - 18.00 Lørdag: 10.00 - 15.00 Vestre Rosten 71 - Heimdal - Tlf. 72 88 20 00 www.bilmax.no

Eirik Erlandsen 72 88 20 02

Fredrik Sletvold 72 88 20 04

jeep.no

Tor Morten Sletvold 913 62 957

eirik@bilmax.no fredrik@bilmax.no tor.morten@bilmax.no Veil priser lever Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 147-154 g/km Drivstofforbruk fra 5,6-5,8l / 100km. Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 147 - 154 g/km Drivstofforbruk fra 5,6 - 5,8 l /100km.

5 års Norgesgaranti 5 års Norgesgaranti

Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 147 - 154 g/km Drivstofforbruk fra 5,6 - 5,8 l /100km.

www.næringslivsavisa.no Det som skjer der du jobber Lik oss på Facebook for å få de siste oppdateringene: facebook.com/naeringslivsavisa


20 | NR. 2 – 2014 |

ANALYSE | Salg og sosiale medier

Hvorfor du ikke tjener penger på Facebook Ærlig talt, hvor mye penger har du tjent på den tiden du har brukt på Facebook?

hvordan både ­Facebook og viral markedsføring fungerer, samt en gjennomtenkt og nøye planlagt strategi.

Av: Sandra Hamborg rådgiver i Viral Media

Tor Martin Olsen Daglig leder, Viral Media

Det andre alternativet er en metode som viser seg å være svært misforstått, spesielt blant norske bedrifter. Lurer du på hvorfor du genererer svært få salg via din Facebookside?

D

Her er problemet:
 hvis du åpner en tom butikk på Facebook, vil dine følgere forlate Facebooksiden din tomhendt. Hvordan har du tenkt å få kunder fra Facebook, hvis de ikke kan bli en kunde på Facebook?

1: som en kanal for merke­vare- og omdømmebygging 2: som en ren salgskanal

For det andre er Facebook en sosial plattform. Det er en arena for dialog og samhandling. Ingen er i utgangspunktet på Facebook for å konsumere. Når vi ser reklame på Facebook oppleves dette svært ofte som spam. Derfor bør du som bedrift heller ikke basere din tilstedeværelse på Facebook på at du skal bruke dette som en ren salgskanal.

et er vel ikke å ta helt feil å si at du mest sannsynlig bruker Facebook i markedsføringssammenheng på én av to følgende måter:

Kanskje har du til og med en god blanding. Men, det er vel uansett ikke helt feil å si at det du ønsker, til syvende og sist, er å omsette aktivitet på Facebook til salgsutløsende atferd? Den første metoden krever en god del av deg og din bedrift, og gevinstene kommer kanskje ikke før etter lang, lang tid – slik som med all annen merkevare- og omdømmebygging. Du bruker tiden din på Facebook for å prøve å få flere likes og poste gode og engasjerende statuser. Kanskje har du i tillegg brukt litt penger på å annonsere på Facebook, uten å vite hva du har fått igjen for det?

Du lurer kanskje nå på hvordan du da i det hele tatt kan tjene penger på Facebook? Flere og flere bedrifter løser dette problemet ved å investere i en Facebook App. En applikasjon på Facebook gir følgerne dine mulighet til å bli kunde på Facebook, samt at applikasjonen utnytter potensialet for positiv og salgsfremmende vareprat satt i system.

Mange bedrifter starter å bruke Facebook som en kanal for merkevare- og omdømmebygging uten at de har et realistisk bilde på hvilke ressurser som kreves, og når gevinstene faktisk kan hentes ut. De vanligste årsakene til at bedrifter mislykkes med denne formen for markedsføring på Facebook er mangel på tilstrekkelig kunnskap om

Ett av problemene med markedsføring generelt er nemlig at alle bedrifter sier de har de beste produktene og de beste tjenestene. Derfor er de fleste forbrukere skeptiske til reklamen. I tillegg blir vi ekstra skeptiske på en arena der vi egentlig ønsker å bygge relasjoner og samhandle med andre mennesker. Men, vi stoler på våre venner, ikke sant? En app

på Facebook gjør det faktisk mulig å få kundene dine til å selge varene dine for deg. Her er de 5 viktigste årsakene til at de mest vellykkede bedriftene på Facebook benytter seg av apper:

1: Som de fleste bedrifter ønsker du mange likes på din Facebookside, ikke sant? ! Nei det vil du ikke.. Det handler ikke om være den som har de flest likes, men best likes! Og de beste liksene for din bedrift, er potensielle kunder som er interessert i hva du har å tilby! Derfor trenger du en velkomstside. Her kan du fortelle hvilke fordeler man vil få ved å følge din Facebookside. På denne måten vet du at alle som liker deg på Facebook er en potensiell kunde.

2: Med en Facebook app kan man gi incentiver for å få hver enkelt følger til å dele innhold (noe du ikke kan gjøre gjennom innhold du publiserer på tidslinjen din) eller invitere private venner. En Facebookbruker har i snitt ca 250 venner. Om 100 stykker deler innholdet ditt, kan dette bli vist til ca 25 000 brukere på Facebook. Når kunden din inviterer sine venner, for eksempel til et arrangement, hjelper han deg å håndplukke potensielle deltakere som høyst sannsynlig vil være genuint interessert i det du har å tilby.

3: Med å bruke en app vil du minske risikoen for at følgerne dine oppfatter kommunikasjonen din som spam, som er en av de største hindrene til hvorfor det er vanskelig å tjene ­penger på Facebook. Appen gjør at dine kommunikasjonstiltak blir sett på som en personlig anbefaling og ikke reklame, nettopp fordi det kommer fra en venn.

4: Facebookapper lar bedrifter enkelt samle e-postadresser til følgere som har benyttet seg av appen, for eksempel gjennom en konkurranse. Videre kan du bruke de e-postadressene du har samlet inn til å kontakte eksisterende og potensielle kunder utenfor Facebook (husk at bare en liten andel av følgerne dine faktisk ser statusoppdateringene dine).

5: En app for Facebook gir deg muligheten til å gi kundene dine en skreddersydd opplevelse med din bedrift. De kan stemme i konkurranser eller på produktene dine, se på videoer, klikke seg gjennom innhold (for eksempel hvilke produkter du tilbyr), laste opp egne bilder og videoer i konkurranser, osv. Alt dette kan de gjøre uten at de behøver å forlate Facebook. Kombinerer du merkevare- og omdømmebygging med salgsaktiviteter, er det ofte er den beste løsningen. Konsekvent engasjement, åpenhet, relevant innhold, rask responstid og forståelse for målgruppen er noen viktige suksessfaktorer. Men, vi er kommet til et stadium der å bare publisere innhold på egen tidslinje, ikke lengre er effektivt nok. Facebook har et avansert system som avgjør hvor mye rekkevidde du får på innholdet ditt, nettopp for å skjerme forbrukere for spam. Har du ikke klart å engasjere kunden din tidligere, vil han ikke bli eksponert for innholdet ditt. Dette er en av de mange grunnene til at en app for Facebook er verdifull for enhver bedrift som ønsker å bruke denne plattformen som en kommunikasjonskanal. ■ PS: Viral Media tilbyr gratis konsultasjon til alle som har lest denne artikkelen og som ønsker å bedre sin bedrifts tilstedeværelse på Facebook.


! T E H LIG

U M N LDE

SJE

Nydelig fjell- og sjøutsikt Kun 1,25 time til Trondheim Sentrum, inkl. ferje (billett kr 110, inkl. bil og passasjerer med kort)

Særdeles flott hytteområde i Fevåg

12 min med hurtigbåt til Brekstad (fra Hysnes). 45 min til Trondheim Flott småbåthavn

24,9 mål selges til høystbydende. Kan deles i et større antall hyttetomter.

Meget gode fiskefelt like i nærheten

Fjell møter sjø!

Vennligst kontakt mobil nr 915 46 362 for visning!

EH... Don’t you tAKE KREDIttKoRt?

Glem ikke å veksle før du reiser på ferie. Det er ikke bare piccoloer og strandselgere som ikke tar kort, det er også forbausende mange taxisjåfører, restauranter og barer som bare aksepterer kontanter. Veksler du hos ING oss før du reiser, blir reisen enda herligere. GEB EN YR I tillegg slipper du vekslingsgebyrer, eventuelle VAL VED UT valutapåslag ved kortkjøp og avgifter ved KJØ AP! minibankuttak. Velkommen til FOREX Bank Trondheim. Munkegata 34. Man–Fre 8–20, Lør 9–16. Tel: +47 73501540. Sentralstasjon. Man–Fre 8–20, Lør 9–16. Tel: +47 73522200.

Nordens største valutaveksler Du veksler gebyrfritt på åpningstider som passer deg i Bergen, Drammen, Kristiansand, Lillestrøm, Oslo, Stavanger, Fredrikstad og Trondheim. Vi har alltid 60 valutaer på lager. www.forex.no


22 | NR. 2 – 2014 |

ETTER JOBB | Dyrk din egen chilli

Ares heite hobby «Dette her er dritartig! Det må folk bare innse, heller før enn siden.» Tekst og foto: Mia Katrine Nilsen Are Sende Osen snakker om sin interesse for dyrking av urter og grønnsaker. – Denne har vært på TV fordi den er så jævlig stor, smiler Are og peker på en diger basilikumsplante. – Det vil si dette er tvillingsøstra til den som var på TV, moderplanten døde nemlig i fjor. Men om du skjærer av en kvist og setter den i et glass med vann, vil den etterhvert slå røtter og bli til en ny plante, slik som denne. I USA hender det de bruker veksthormoner for å få store planter, men dette må man være litt forsiktig med når det gjelder ting man skal spise, forteller han. – Det som er viktig å følge med på når det gjelder basilikumsplanten er at det kommer blomster på den etterhvert, som må knipes av. Hvis ikke tenker planten at den har utfylt sin misjon her i verden, og visner.

Mange typer chili Hjemme hos Are på Tyholt står ingen vinduskarm tom. De er alle fulle av potter med planter i ulike størrelser og fasonger. – Det er hovedsaklig chili det går i her, sier Are og viser fram sin første chiliplante, av typen Apache. Undertegnede bes smake på en liten chili, hvorpå Are meddeler at denne er blant de sterkeste han har. – Den er forferdelig sterk, så dette er litt dårlig gjort av meg, sier han med glimt i øyet. Når det viser seg at chilien egentlig ikke er sterk i det hele tatt, virker han litt skuffet, men konkluderer med at den nok er for liten ennå. Det er frøene som er sterkest på chilifrukten og Are kan fortelle at

styrken måles i noe som kalles Scoville units. – Man koker en chili og vanner den ut helt til man ikke kjenner smaken mer. Basert på dette får den tildelt et visst antal Scoville units. Mens verdens sterkeste chili ligger på rundt 500 000 units, holder jeg meg til de medium sterke på 2000-5000. Det fine med disse er at du kan prøve deg fram og bruke flere i maten. Are fortsetter omvisningen og viser fram en gul type kalt Hot lemon, en oransj med navnet Bulgarian carrot, samt en liten rund og rød kalt Satan´s kiss. Sistnevnte fås gjerne servert på italienske restauranter med fetaost, oliven eller tunfisk oppi. – Chili kommer altså i ulike farger og fasonger, men felles for de fleste er at de gjerne starter som grønne, går via hvit, gul, oransj, lilla eller blå, før de til slutt blir røde når de er modne.

Nytt TV-program For tiden er Are travelt opptatt med innspilling av et nytt TV-program som kommer på NRK1 i september. – I programmet Normal galskap reiser jeg rundt og besøker gærninger, forteller han. – Her om dagen var jeg i Sverige og besøkte en mann som var reptilflyktning. Han har 10 slanger og flyktet til Sverige for å kunne holde på med hobbyen sin, da det er ulovlig med slanger i Norge. Sånt er veldig fascinerende, synes Are.

Drivhus Videre går ferden ut i hagen hvor Are har plantet ulike typer løk, potet, jordskokk og urter som kruspersille, gressløk, laurbærblad, bergmynte og rosmarin. Han har også et drivhus som inneholder varmekrevende vekster som agurk og squash, samt koriander, dill og ruccolasalat.


sies at man får tifold igjen for ” Det poteter, så det gir god avkastning. – Noen av plantene har jeg dyrket selv og noen har jeg fått fra naboen min. Vi er noen i nabolaget som synes dette med dyrking er veldig artig, og det hender vi bytter planter innmellom, forteller Are. – Planten jeg kanskje er mest fornøyd med er en som alle burde ordnet seg med, sier Are og peker på en stor vekst kalt Løpstikke. – Den fancy Liveche-kyllingen du får kjøpt på butikken kommer fra høner som har spist løpstikke. Den kalles også buljongurt og maggiurt, da en kvast i suppa skal kunne erstatte buljong, meddeler han. Omlag 30-60 minutter blir brukt på hagearbeid hver dag, innimellom blir det mer. – Jeg liker jo dette veldig godt. Som du ser burde jeg nok luket litt mer enn jeg har gjort i det siste. Selv om akkurat det kan være litt kjedelig, er det veldig tilfredsstillende også, sier Are som har lest mange bøker om planter og dyrking, og har planene klare.

Engasjert beboer Det nærmer seg seks år siden Are flyttet til Tyholt fra stedet han var fast bestemt på å aldri forlate. – Jeg skulle jo aldri flytte fra Møllenberg, men da jeg fikk barn ble det plutselig veldig greit å gjøre det likevel. Det var også dette året interessen for hagearbeid dukket opp. – Da jeg flyttet hit kjøpte jeg noen tomatplanter på et gartneri, som jeg hadde stående på verandaen. Jeg fikk mange tomater det året og ble veldig revet med av at det var så artig, forteller han engasjert. Og engasjert er Are på flere områder enn i hagen. – Jeg er veldig opptatt av at folk skal kjøre sakte bortover Sigurd Jorsalfars vei. For det første er det en skolevei hvor 500 barn går hver dag. For det andre er

det 30-sone og for det tredje er det ikke en forkjørsvei. Sistnevnte betyr at man må stoppe når det kommer biler fra Ole Hokstads vei og Trøaveien. De som ikke gjør det kan finne på å bli påkjørt av meg en dag. Det er kanskje litt barnslig, men jeg står på retten min for å få fram poenget, forteller Are med stødig stemme. – Og i tillegg vet du, fortsetter han og høres både oppgitt, irritert og ivrig på en gang; Det er veldig mange som sykler på fortauet fordi det er humper i veien. De humpene var det forresten jeg som fikk ordnet, legger han til. Sammen med noen naboer har jeg faktisk hatt demonstrasjoner der oppe. – Å krossykle mellom små barn er ikke bra, så de får vær så god å sykle på veien. Jeg vet at jeg ikke kan bedre situasjonen i Syria, men trafikken i Sigurd Jorsalfarsvei kan jeg gjøre noe med. Man må jo begynne et sted, sier Are bestemt.

Hagetips Har du lyst til å begynne å dyrke noe selv anbefaler Are å bruke en tørr, skrukkete chili som du har hatt liggende for lenge. – Dryss frøene i en liten blomsterpotte og vann de, så kommer det sannsynligvis en chili etterhvert. Om man begynner i januar får man chili på sensommeren. – Det er kanskje litt sent å begynne nå, men om man hiver seg rundt kan man fortsatt rekke noe, sier Are som også anbefaler og kjøpe en ferdig chiliplante på et gartneri og sett den i vinduskarmen hvor det er mest sol. – Du kan også kjøpe en tomatplante, da Cherrytomater blir ferdige relativt raskt. I tillegg kan du ta en potet som har begynt å spire, putte den i jorda. Det sies at man får tifold igjen for poteter, så det gir god avkastning. Inviterer du til middag med gratinerte poteter som du har dyrket selv, da kan jeg love at gjestene blir imponert, avslutter Are.

Leiv Eiriksson Nyskaping AS (LEN) er en tilbyder av kompetanse, kapital, næringsliv og nettverk for gründere, og små og mellomstore bedrifter i hele Midt-Norge. Siden 1994 har vi vært aktiv i etablering av nye virksomheter og har vurdert over 1400 ideer. Mange av disse har gjennomgått våre etablererkurs, mottatt rådgiving eller hatt opphold i en av våre 2 inkubatorer; et utviklingsmiljø med kontorfasiliteter og tilgang til forretnings-utviklingskompetanse. LEN har i denne perioden aktivt investert i over 70 bedrifter og er i dag aksjonær i ca. 30 selskaper. Det har i disse bedriftene blitt investert ca. NOK 0,5 mrd., hvor LEN har bidratt med NOK 125 mill. av investeringskapitalen.

Velkommen til frokostmøte 20. juni

Markedsorientering; fine ord eller harde fakta? Mange små og mellomstore virksomheter er travelt opptatt med å nå sine kortsiktige målsetninger; omsetning og kroner på bunnlinja. I dette kravet om kortsiktige gevinster er det lett å bli innadvendt. Virksomheten får et sterkt fokus på produksjon og blir mindre observant ovenfor markedsmessige endringer. Er det belegg for å si at mange virksomheter i Norge burde ha et større markedsmessig fokus, og en etablert intern struktur som setter dette i system? Hva kan din bedrift lære av de mest markedsorienterte virksomhetene i Norge? Kom og bli inspirert, få faglig påfyll og en god diskusjon i en uformell setting. Frokostmøtet er beregnet for deg som ønsker å utvikle/videreutvikle din bedrift. Tid: Fredag 20. juni, kl. 08 - 10 Sted: Leiv Eiriksson Nyskaping AS, Pirsenteret i Trondheim, inngang D, 3. etg Gratis deltagelse, inkludert frokost (møtestart kl. 08.30)

Mer info og påmelding på www.len.no

Fra idé til livskraftig bedrift


www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Vi pusser opp Trønderlags største Nyttekjøretøysenter!

g l ! a s s g n i s s u p Op Leasing Caddy fra

kr

* 990,-

pr. mnd

Volkswagen Caddy fra kr 166.486,-

Vi har biler på lager for rask levering!

* % 2,9

Ta kontakt med en av våre selgere! Stein Roger Rokkones Vidar Letnes mob. 926 33 047 mob. 480 14 737 stein.roger.rokkones@moller.no vidar.letnes@moller.no

jerente kampan eller! od på alle m

Ernst R. Øyangen Trond Åsheim mob. 994 93 973 mob. 994 93 974 ernst.robert.oyangen@moller.no trond.asheim@moller.no

Stort oppussingssalg hos Møller Bil Trondheim Nyttekjøretøysenter! Etter 10 år på Tunga bygger vi om salgshallen til tidsriktig Volkswagen Nyttekjøretøy konsept. Som kompensasjon for støy og støv i perioden tilbyr vi gode tilbud på biler og utstyr. Velkommen til en hyggelig bilprat! *Alle priser er eks. mva. Innskudd leasingeksempel Caddy 75 hk kr. 40.200,- (f.eks innbyttebil). Kampanjerenten er 2,9 % flytende over 3 år og forutsetter finansiering gjennom Volkswagen Finans. Gjelder ved lån eller leasing ved kjøp av ny Volkswagen Caddy,Transporter, Amarok eller Crafter innen 30.06.2014. Ved lengre finansiering/leasing går lånet over i normal rente. Etableringsgebyr kr 3.990.- og termingebyr kr 85.- tilkommer. CO2-utslipp 119 - 174 g/km. Drivstofforbruk 4,6 - 6,6 l/100 km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr utover standard.

Ingvald Ystgaardsv 19-21. Tlf.: 24 03 17 00. trondheim@moller.no


Næringslivsavisa 2014-02