Issuu on Google+

FĂ˜RST MOT FREMTIDEN 2010-2016 R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d

Det er ikke den sterkeste arten som overlever, heller ikke den mest intelligente, men derimot den som best tilpasser seg forandringer i omgivelsene. C. Darwin Vedtatt i fylkestinget 29.04.2010


Forord

INNHOLD 1. Bakgrunn og rammer ........................................................................................ 6 1.1 Mandat ........................................................................................................ 6 1.2 Formål og omfang.................................................................................... 7 1.3 Reiseliv som næring.................................................................................. 7 1.4 Metode for situasjonsanalyse................................................................. 9 2. Buskerud som reiselivsfylke............................................................................ 11 2.1 Grunnleggende trekk ved turismen i Buskerud .............................. 11 2.2 Regionene i Buskerud .............................................................................12 2.3 Økonomiske effekter av reiselivet i Buskerud ............................... 14 3. Trender og føringer for regional delplan...................................................16 3.1 Trender.........................................................................................................16 3.2. Innspill fra regionale møter...................................................................18 3.3 Merkevarestrategien ”Powered by nature”..................................... . 18 4. Bærekraftig reiseliv ........................................................................................ 21 4.1 Hva er bærekraftig reiseliv................................................................... 21 4.2 Bærekraftutfordrningen........................................................................ 23 5. Utfordringer, visjoner og strategier........................................................... 26 5.1 Utfordringer.............................................................................................. 26 5.2 Visjon.......................................................................................................... 27 5.3 Strategi...................................................................................................... 28 6. Satsningsområder............................................................................................. 30 6.1 Bærekraft................................................................................................... 31 6.2 Områdeutvikling og reisemålsutvikling............................................ 32 6.3 Startegiske allianser............................................................................... 36 6.4 Markedsføring og markedsutvikling.................................................. 38 6.5 Produkt og konseptutvikling................................................................ 39 6.6 Samferdsel................................................................................................ 41 6.7 Kompetanse.............................................................................................. 43 6.8 Rolledeling................................................................................................ 45

Reiseliv er satsingsområde og en viktig næring i Buskerud. Det er utviklet en Regional delplan for reiseliv 2010-2016. Planen eies av det breie partnerskapet, og fokuserer på hva offentlige og private aktører kan gjøre sammen for å skape næringsutvikling. ”Først mot fremtiden” er visjonen, og det er offensive grep for å stimulere til internasjonal vekst og bærekraftig reiselivsutvikling i planen. Buskerud var tidlig ute med å sette bærekraft på agendaen i reiselivssammenheng, allerede i Buskeruderklæringen fra 1996 var det tema. I denne planen er bærekraftig utvikling et fundament for all reiselivsutvikling i fylket vårt, og både bedrifter og destinasjoner skal bærekraftsertifiseres i planperioden. Det er potensial for utvikling av reiselivet i hele fylket. Planen skal stimulere til å ta ut vekstpotensialet. Det er i partnerskap vi skal løfte reiselivet i Buskerud videre!

Roger Ryberg Fylkesordfører

Kilder og referanser................................................................................................. 49 VEDLEGG Vedlegg 1 - Organisering av arbeidet med regional delplan............................. 51 Vedlegg 2 - Definisjoner og begrep.......................................................................... 52 Vedlegg 3 - Situasjonsbeskrivelse............................................................................. 57 Vedlegg 4 - Beskrivelse av reisemønstre................................................................. 65 Vedlegg 5 - Oversikt over fritidsboliger fordelt på kommuner......................... 67 Vedlegg 6 - Svakheter i dagens statistikk............................................................... 68 Vedlegg 7 - Scenarier for Buskerud 2040 (kortversjon)...................................... 70

Tekst: Torill Olsson - Mimir, Toini H.A. Ness - Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold, Camilla Maana og Bente Bjerknes - Buskerud Fylkeskommune. Bilder: Torstein Ihle s. 2, Norsk Bergverksmuseum s. 31 ellers hovedtyngde av bilder fra Innovasjon Norge, og noe illustrasjonsfoto. Layout og Illustrasjoner: Svenner reklamebyrå AS

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

3


2010-2016

Region al delpl an for reise l i v et i Bu s ker ud Sammendrag Buskerud er det første fylket i Norge som utarbeider en regional delplan for reiselivet. Planen er forankret i Plan og bygningsloven og dermed et forpliktende verktøy både for offentlige og private aktører. Planen gjelder for tidsrommet 2010-2016. Formålet med planen er å bidra til næringsutvikling, og hovedinnsatsen er rettet mot reiseliv som næring. Planen retter seg mot den delen av reiseliv som kan påvirkes gjennom produkt- og markedsutvikling, dvs ferie- og fritidsturismen og deler av kurs- og konferansemarkedet. Planen skal også bidra til at det tas ut et større næringsmessig potensial knyttet til fritidsboliger.

BAKGRUNN og rammer

Reiselivet i Buskerud har tre hovedutfordringer: • Bli mer bærekraftig • Omsette kundebehov i kjøpbare produkter • Bli attraktiv for arbeidstakere og investorer Den regionale delplanen, kompetansen og tradisjonen for partnerskap gjør at Buskerud er det første fylke som tar strategisk og fremtidsrettet grep om disse utfordringene. Visjonen for planen er ”først mot fremtiden”. Hovedmålet for planen er: ”Reiselivet i Buskerud skal være det beste i landet på kvalitet, verdiskapning og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig”. Planen fastsetter mål og strategier for satsningsområdene som er: • • • • • • • •

Bærekraft Områdeutvikling/reisemålsutvikling Strategiske allianser Markedsutvikling Produktutvikling Samferdsel Kompetanse Rolledeling

Planen skal følges opp av årlige handlingsplaner. Her er det også rom for tydeligere prioriteringer innenfor satsningsområdene. Første handlingsplan skal foreligge 1.9.2010 og skal vare til 31.12.2011.

4

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6


1. Bakgrunn og rammer Buskerud er det første fylket i Norge som har utarbeidet en regional delplan for reiseliv. Planen beskriver fylkets strategi for utvikling av reiselivet mot år 2016. Formålet med planen er å utvikle reiselivet som næring, herunder også potensialet for næringsutvikling knyttet til private fritidsboliger. En regional delplan er forankret i Plan og bygningsloven, og legges til grunn for fylkeskommunen, kommunene og statlige aktører. Den er også retningsgivende for de private aktørene. Den er derfor et forpliktende verktøy både for offentlig og private aktører. En regional delplan for reiselivet fremmer en ytterligere satsing på reiseliv, øker formaliseringsgraden og løfter reiseliv som tema både i virkemiddelapparatet, kommunene og næringen.

1.1 Mandat og prosess Arbeidet med planen har fulgt lovens krav om planprogram og høringer. Alle planmessige vedtak er gjort i Fylkesutvalget som er fylkeskommunens planutvalg. Aktørene i reiselivet i Buskerud har vært involvert både i utvikling av planprogram, tidlig i planprosessen og rett før ferdigstilling av plandokumentet. I tillegg har det vært en prosess med åpne møter og bruk av sosiale medier der både offentlige og private aktører har hatt mulighet til å komme med innspill1 Det er i løpet av prosessen utarbeidet fire scenarioer. Disse er verktøy for diskusjonene, ikke bilder på fremtiden2. Den regionale delplan for reiseliv skal følges opp gjennom årlige handlingsplaner. Handlingsplanene plasserer ansvar for de ulike tiltakene, detaljerer dem og synliggjør finansiering. Første handlingsplan vil foreligge 1.9.2010 og varer frem til 31.12.2011. Planprogrammet slår fast at premisset for reiselivsutviklingen i Buskerud skal være bærekraft. Dette medfører at bærekraft skal ligge i bunnen for all reiselivsutvikling i Buskerud i planperioden.

1.2 Formål og omfang Utgangspunktet for planen er at reiselivsnæringen er en privat næring hvor aktørene har ansvar for egen lønnsomhet. Det offentliges rolle er å legge til rette for aktørenes utvikling. Formålet med planen er å bidra til næringsutvikling og hovedinnsatsen er rettet mot reiseliv som næring (se definisjon i punkt 1.3) Buskerud fylke er det en stor bredde i aktører, samt destinasjoner og regioner hvor betydningen av reiselivet som næring er svært forskjellig. Det er et mål at de ulike regionene jobber med egne utfordringer og muligheter, og dette skal planen legge til rette for. Planen skal stimulere til utvikling av alle regioner, men det finnes virkemidler som har distriktspolitiske føringer. Planens prioriteringer er på et overordnet, langsiktig, strategisk nivå. Prioritering av markeder, målgrupper og lignende er næringens eget ansvar. Planen tar også hensyn til sentrale dokumenter som: • Den nasjonale reiselivsstrategien ”Verdifulle opplevelser” • Fylkesmannens ”Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling 2005-2009” • Buskerud fylkeskommunes strategi og handlingsplan for kulturnæringene til 1012 • FOU- og innovasjonsstrategien for Buskerud 2010-2015, vedtatt i Fylkestinget 21. okt 2009 • Statens vegvesen, ”Reiselivsnæringens transportbehov i region sør”

Planverket tar utgangspunkt i World Tourism Organizations (UNWTO) definisjon på bærekraft: • Bevaring av natur, kultur og miljø • Styrking av sosiale verdier • Økonomisk levedyktighet

En fullstendig oversikt over kilder og referanser finnes på side 49.

Andre satsingsområder gitt i planprogrammet er: • Områdeutvikling/reisemålsutvikling • Strategiske allianser • Markedsutvikling • Produktutvikling • Samferdsel 3 • Kompetanse • Rolledeling

”Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker”

1.3 Reiseliv som næring Planens følger UNWTOs definisjon av reiseliv som er:

Reiselivsnæringen defineres som ”ulike sektorer som bidrar til å tilfredsstille de reisendes behov”. Begrepet ”reiseliv som næring” i planen omfatter dermed et vidt spekter av aktører. Både den tradisjonelle kommersielle reiselivsnæringen (kjernenæringen), samt ulike aktører som har en reiselivsrelatert omsetning (overrislingsnæringer4 og multiplikatornæringer5) inngår. Begrepet omfatter6: • Den tradisjonelle reiselivsnæringen (kjernenæringen) • Andre aktører som har reiselivsrelatert omsetning (overrislingsnæring og multiplikatornæring) • Lokalbefolkningens eget konsum inngår ikke

1

Nærmere beskrivelse av prosessen finnes i vedlegg 1

2

Kortversjon av scenarioene finnes i vedlegg 7.

3

6

I planprogrammet står temaet ”samferdsel” som en del av satsingen knyttet til ”områdeutvikling/ reisemålsutvikling”. Prosessen har vist at samferdsel er viktig både i forhold til bærekraft og konkurranseevne. I planen er det derfor løftet opp til et satsingsområde.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Planens forståelse av reiselivsnæringen i Buskerud er illustrert på neste side.

4

Overrislingsnæringer: bedrifter som har direkte inntekter fra de reisende uten å bli definert som reiselivsbedrifter. Se nærmere definisjon i vedlegg 2

5

Multiplikatornæringer: næringer som leverer varer og tjenester til bedrifter som betjener de reisende. Se nærmere definisjon i vedlegg 2

6

Se detaljer og utdyping i vedlegg 2 R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

7


Landbruk & skogbruk

Bygg & anlegg

Bank/finans

Handel & servicetilbud

Attraksjoner & opplevelser

Transport

Servering

Innkvartering

1.4 Metode for situasjonsanalysen En utfordring i utarbeidelsen av plandokumentet har vært mangelen på tallmateriale for lønnsomheten i bedriftene i regionen, ringvirkninger av private fritidsboliger, samt manglende datamateriale om bærekraft- og sertifiseringsordninger. Flere av analysene bygger på TØIs rapport om ringvirkninger av reiselivet i Buskerud, Telemark og Vestfold (Dybedal 2005). Dette er i dokumentet referert til som BTV-analysen, TØI har senere har gjort en tilsvarende analyse for Hol og Hemsedal kommune (Dybedal 2006). Her ble det benyttet en annen metode og TØI fant at Hol og Hemsedal kommuner alene hadde 3,3 millioner gjestedøgn i private og kommersielle senger. Dette er betydelig avvik fra de 3,2 millionene gjestedøgn som er beregnet for hele Hallingdal i BTV-analysen. Årsaken er først og fremst svakhet i beregning av gjestedøgn i kommersielle selvhusholdsenheter7 og i beregning av gjestedøgn i private fritidsboliger. Det er viktig å være klar over denne svakheten i materialet. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6. I denne planen benyttes i hovedsak BTV-analysen da den dekker alle regionene i Buskerud og fordi tallene herfra er også sammenliknbare med andre fylker. Det legges imidlertid opp tiltak for å forbedre statistikkmaterialet.

1.5 Definisjoner og begrep I vedlegg 2 finnes en utfyllende oversikt over begrep som er benyttet i dette planverket. I spesielle tilfeller er også ord og uttrykk definert i fotnoter eller i teksten.

Knapphet på kompetent arbeidskraft

Krever lønn, status, frihet og fleksibilitet. 50% av norsk ungdom kan tenke seg en jobb i reiselivet.

Reiselivets kjernenæring

Anerkjenner ikke utdannelse eller erfaring fra andre bransjer.

Varme senger

Kalde senger

Distribusjonsledd

Fig 1.1 Reiselivsnæringen i Buskerud (modifisert etter Kamfjord 1999)

Reiselivets overrislingsnæring

Planen skal bidra til at det tas ut et større næringsmessig potensial knyttet til den private fritidsboligutviklingen og fritidsboernes bruk. Tall fra TØI (Dybedal, 2005) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) viser at dette potensialet er størst i områder hvor det allerede finnes et etablert handels- og servicetilbud. Alternativt må utbyggingen av fritidsboliger være av et slikt volum at det i seg selv gir grunnlag for at et slikt tilbud oppstår. Gitt dette kan næringspotensialet knyttet til fritidsboliger skje både i: • Byggefasen, dvs eiendomsutvikling (herunder også bygg- og anleggsvirksomhet) • Bruksfasen, dvs som konsum av varer og tjenester i lokalsamfunnet. Begge deler ligger i planen innenfor næringsbegrepet.

7

8

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

SSB benytter her en standard på 3,1 gjester pr hytte pr døgn. Tellinger viser at reelle tall ligger over 6 personer pr døgn. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6. R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

9


Buskerud som reiselivsfylke

2. Buskerud som reiselivsfylke En fullstendig situasjonsanalyse finnes i vedlegg 3. Her oppsummeres kort hovedtrekkene.

2.1 Grunnleggende trekk ved reiselivet i Buskerud Buskerud er ett av de største reiselivsfylkene i Norge. Gjestegrunnlaget varierer med lokalisering og sesong. Best ser en det på fjelldestinasjonene, som i vintersesongen nesten utelukkende har baseturister. I sommersesongen henter de trafikken fra gjennomreise-, rundreise- og baseturistene 8. Dette er ett eksempel på hvordan både produktet som tilbys og måten det leveres på varierer gjennom året. De fleste destinasjoner og reiselivsbedrifter må derfor være i stand til å tilpasse seg skiftende kundebehov. Transportøkonomisk Institutt (Dybedal, 2005) har beregnet at Buskerud i 2004 hadde 7,3 mill gjestedøgn i private og kommersielle anlegg. Som påpekt i punkt 1.4 og vedlegg 6 er det svakheter i eksisterende statistikker når det gjelder gjeste-døgn i private fritidsboliger og kommersielle selvhusholdsenheter. De reelle tallene er dermed høyere. Nedenfor vises hvordan TØIs tall fordelere seg på regionene: Figur 2.1. Fordeling av private og kommersielle gjestedøgn på regionene 2004.

Som det fremgår av illustrasjonen er Hallingdal den største reiselivsregionen i Buskerud med 3,2 mill gjestedøgn pr år. Pr januar 2009 har alle regionene vesentlig flere gjestedøgn knyttet til fritidsboligmarkedet enn til kommersielle anlegg. Sterke kommersielle aktører og varme senger 9 er viktig for destinasjonenes utviklingsevne. For at fritidsboligutviklingen skal komme destinasjonene til gode kreves derfor helt nye tiltak og kunnskap. Den høye andelen av private fritidsboliger i Norge, betyr også at det internasjonale markedet vil bli viktigere for vekst i kommersielle anlegg. Bil er norske ferie og fritidsgjesters dominerende transportform (Statens vegvesen, 2008). Internasjonale gjester ankommer hovedsakelig med ferjer, grenseoverganger og med fly. Viktigste innfallsporter for Buskeruds gjester er ferjene i Oslo og Larvik, grenseoverganger fra Sverige og fly til Gardermoen og Torp, samt Leirin. Mer detaljer om reisestrømmer og innfallsporter finnes i fullstendig situasjonsanalyse.

8 9

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

En beskrivelse av de ulike reisemønstrene og hva som kjennetegner dem finnes i vedlegg 4. Med varme senger menes senger som leies ut i det åpne markedet. Se også definisjoner i vedlegg 2. R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 11


2.2 Regionene i Buskerud Buskerud fylke er politisk og administrativt delt i fem regioner. Flere av regionene har egne planer for sin reiselivssatsing. Disse tar opp regionale utfordringer og konkurransefortrinn, men skal ikke begrense samarbeid på tvers av regiongrensene der det er hensiktsmessig.

MIDT-BUSKERUD (Sigdal, Krødsherad og Modum) er den minste reiselivsregionen i Buskerud og står for 5 % av de direkte og indirekte virkningene. Reiselivet i regionen har rundt 530 sysselsatte, noe som utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen.

Som det fremgår nedenfor er det store turistmessige variasjoner mellom regionene. Tallmaterialet er hentet fra TØIs ringvirkningsanalyse (Dybedal, 2005) og fra Statistikknett (www.statistikknett.no).

Regionen har hatt nedgang i gjestedøgn på camping/hyttegrend og i hotellovernattinger. Dette skyldes i hovedsak færre norske overnattinger. Regionen har omtrent like mye ferie/fritidstrafikk som yrkes/kurs-/konferansetrafikk. Det har vært en nedgang i ferie/fritidstrafikken de senere år.

HALLINGDAL (Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå) er den regionen med klart høyest turistkonsum i fylket. Hallingdal står for 43,5 % av direkte og indirekte virkninger10 fra Buskeruds reiseliv. Hallingdal er også den regionen som er mest avhengig av reiselivsnæringen. Hele 33 % av de sysselsatte i regionen er ansatt i denne næringen.

Antall fritidsboliger har økt med 13,8 % fra 2002 til 2008, men med totalt 5 895 fritidsboliger er Midt-Buskerud fortsatt en forholdsvis liten fritidsboligregion i norsk målestokk.

Hallingdal har hatt nedgang i kommersielle gjestedøgn de senere år (2004-2008). Nedgangen gjelder både norske og utenlandske gjester og skyldes nedgang i antall hotellovernattinger. Antallet overnattinger på camping og hyttegrender har økt betydelig. De reelle tallene er sannsynligvis høyere11.

RINGERIKS-REGIONEN (Hole og Ringerike) er også en liten region med tanke på turistkonsum. Regionen står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene av reiselivet i fylket. Det er relativt få ansatte i reiselivsnæringene og de utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen.

På hotellene utgjør ferie- og fritidstrafikken 84 % av alle hotellovernattinger i Hallingdal. Det har vært en nedgang i ferie-/fritidstrafikken, mens regionen har hatt en viss økning i yrkes- og kurs-/konferansetrafikken. Antall private fritidsboliger har økt med 10,9 % fra 2002 til 2008. Hallingdal er den tredje største fritidsbolig-regionen i Norge, med 15 248 fritidsboliger i 2008.

Regionen har hatt en økning i samlet antall gjestedøgn på hotell, noe som skyldes flere norske gjester. For utenlandske gjester, spesielt franske og danske gjester, har det vært tilbakegang. Antall gjestedøgn på camping og hyttegrend har også gått ned i perioden 2004-2008. Dette gjelder spesielt utenlandske, men også norske gjestedøgn.

KONGSBERG-REGIONEN (Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal) står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene fra reiselivet i Buskerud fylke. Reiselivsnæringen i regionen har relativt få ansatte, og bidrar med totalt 6 % av antall sysselsatte i regionen.

Ringeriksregionen er den regionen i Buskerud som har høyest andel av yrkes- og kurs-/konferansetrafikk. Hele 79 % av gjestedøgnene er relatert til disse segmentene. Yrkestrafikken har økt betydelig de senere år.

Kongsbergregionen har hatt en økning i gjestedøgn på hotell, både fra norske og utenlandske gjester. På camping og hyttegrend har økningen vært meget stor, spesielt fra norske gjester. 68 % av alle hotellovernattinger i regionen er yrkes- og kurs-/konferansetrafikk. Yrkestrafikken har økt betraktelig de senere år. Antall private fritidsboliger har økt med 10 % fra 2002 til 2008. I 2008 var Kongsbergregionen den femte største fritidsboligregionen i Norge, med 10 758 fritidsboliger.

10 De direkte verdiene er lik verdien av produksjonen i reiselivsnæringene og de andre næringene som selger til turistene. De indirekte virkningene oppstår hovedsakelig når foretak som selger direkte til turister må ha underleveranser fra andre produsenter, og ved at turistenes kjøp gir lønnsinntekter og overskudd som igjen brukes til vare- og tjenestekjøp. Se nærmere definisjoner i vedlegg 2. 11

12

Antall private fritidsboliger har økt med 6 % fra 2002 til 2008. Med totalt 4 674 fritidsboliger er imidlertid Ringeriksregionen en liten fritidsboligregion i Norge. DRAMMENS-REGIONEN (Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum) er den nest største regionen i Buskerud med tanke på turistkonsum. Regionen står for 25 % av direkte og indirekte virkninger. Deler av konsumet er relatert til egne innbyggeres interne forbruk av reiselivstilbud i regionen. Det høye konsumet skyldes i hovedsak en servicerelatert etterspørsel, for eksempel handel, restaurant mm. Det er relativt mange ansatt i reiselivsnæringene. Drammensregionen er imidlertid ikke så avhengig av reiselivsnæringen som Hallingdal, da reiseliv har kun 5 % av det totale antall sysselsatte i regionen. Regionen har høy andel yrkestrafikk. Hele 63 % av hotellovernattingene er kurs-, konferanse- eller yrkesrelatert. Kurs/konferansetrafikken har økt de senere år. Antall fritidsboliger lå i 2008 på 5 443, noe som gjør Drammensregionen til en liten fritidsboligregion etter norske forhold. Fritidsboligene er fortrinnsvis lokalisert ved kysten, der avhengigheten av reiselivet sannsynligvis er større enn i regionen totalt sett.

Se for øvrig punkt 1.4. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 13


TRENDER &

2.3 Økonomiske effekter av reiselivet i Buskerud Turistkonsumet i Buskerud er beregnet til 4,7 milliarder (Dybedal, 2005). Halvparten av dette er knyttet til typiske reiselivstjenester (kjærnenæring), mens det resterende er knyttet til dagligvarer, bensin, post med mer (overrislingsnæring). Overrislingseffekten gjør at den næringsmessige effekten av reiselivet er størst i lokalsamfunn med et service- og handelstilbud som kan møte etterspørselen.

føringer

Tabell 2.3. Totalt konsum fordelt på norske og utenlandske ferie- og yrkesreisende pr region i Buskerud

Hallingdal Numedal Ringerike Drammensregionene Midt Buskerud Buskerud

Utlendinger Ferie Yrke

Nordmenn Ferie Yrke

Sum

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Hallingdal

252,9 245,9 498,8

65,3 41,9 107,2

743,7 893,3 1637,0

68,4 0,0 68,4

1130,3 1181,1 2311,4

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Numedal

20,5 24,4 44,9

21,9 14,1 36,0

141,2 203,5 344,7

32,6 0,0 32,6

216,2 242,0 458,2

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Ringerike

22,6 22,6 45,2

19,1 12,2 31,3

145,4 167,0 312,4

51,9 0,0 51,9

239,0 201,8 440,8

Reiselivsprodukter Andre produkter Totalt Drammensregionen

63,2 60,7

49,0 31,5

452,5 486,0

59,1 0,0

623,8 587,2

123,9

80,5

938,5

59,1

1202,0

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Midt-Buskerud

9,3 11,2 20,5

6,1 3,9 10,0

92,9 123,6 216,5

7,8 0,0 7,8

116,2 138,6 254,8

Reiselivsprodukter Andre produkter

368,5 364,8

161,4 103,6

1575,9 1873,2

219,8 0,0

2325,5 2341,7

Sum Buskerud

733,3

265,0

3449,1

219,8

4667,2

Tabellen viser at nesten 90 % av konsumet er relatert til nordmenns feriereiser. Utlendingers konsum utgjør kun rundt en halv milliard av et totalt konsum på 4,7 milliarder. Informasjon om sysselsettingsmessige effekter av reiselivet i Buskerud finnes i situasjonsanalysen i vedlegg 3. 14

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6


Tabell 3.1: Oppsummering trender, Kairos Future AB

3. Trender og føringer for regional delplan I dette kapitlet gjennomgås premisser for planen, hentet fra nasjonale føringer, planprogram og innspill gjennom prosessen.

Trend

Anslått konsekvens for norsk reiseliv

Globalisering - verden blir mindre

Norske reisemål blir mer utsatt for internasjonal konkurranse, fordi nære og fjerne reisemål fremstår som likeverdige alternativer. Forholdet mellom pris og kvalitet er sentralt. Utvikling av sterkere og mer profesjonelle klynger blir viktig.

Homo Sapiens blir Homo Zappiens

Forbrukerne er mer erfarne og kunnskapsrike. De ”zapper” mellom ulike roller og tilbud, og har kunnskap og teknologi til å velge på øverste hylle. Noen ganger ønsker de ala carte, andre ganger ferdige pakker. De fremstår altså som mer uforutsigbare, krevende og lite lojale. Behov, og ikke demografi, styrer etterspørselen. Norsk reiseliv må møte dette med mer kunnskap om kundene/segmentene og mer skreddersøm i det som tilbys.

Overskudd på informasjon

Informasjonsmengden gjør at forbrukerne stenger ute eller overser informasjon som oppfattes om unødvendig. Bruk av fyrtårn, opinionsledere og presse er viktige virkemidler for å få oppmerksomhet. Målgruppetilpasning både av produkt (skreddersydde produkter – med add on-muligheter for å tilfredsstille ”zappiens”), fokus på relevans både i produkt og kommunikasjon er viktig. Timing og bruk av sosiale medier er har betydning for å få oppmerksomhet og troverdighet.

Fra underholdning til opplevelse og transformasjon

Ønske om holistiske opplevelser, gjerne med interaksjon og ”wow”. Norge har potensiale for å utvikle autentiske og intense opplevelser som fører til varig endring (transformasjon). Kundetilpasning (for eksempel tilpasning av budskap eller vanskelighetsgrad) gir følelse av unikhet og dermed også høyere betalingsvilje. Naturlig nok særlig viktig for attraksjoner, aktiviteter og andre som ønsker å tilby opplevelse.

Tidsklemme

Særlig for mennesker fra storbyer og/eller de som opplever at grensen mellom jobb og fritid er presset. Økt betalingsvilje for tilbud som anses som tidseffektive og tilgjengelige. Behovet for ”effektiv” avslapning øker. Norge kan møte dette pga natur og ro. Stadig mindre toleranse for forsinkelser og upresise leveranser. Henger nøye sammen med Homo Zappiens og ”body and soul”.

Endringer i sosiale strukturer

Økt andel av eldre med god helse, økonomi og fritid. Potensiale knyttet til helsetilbud og helseprodukter, light varianter av andre tilbud. Flere kvinner enn menn i målgruppen. I Europa finner en allerede hoteller og operatører som har spesialtilpasset sine tilbud til 50+. Spørsmålet er om de gamle vil sette standarden eller om de unge fortsatt vil være trendsettere? Fører også til utfordringer knyttet til rekruttering, pga mangel på arbeidskraft.

Raskere teknologisk utvikling

Raskere teknologisk utvikling, for eksempel hurtigtog som konkurrerer ut fly på kortere og middellange distanser, tryggere biler, mer miljøvennlig bensin. Verden krymper – alle reisemål er tilgjengelige for alle. Gir muligheter for helt nye markeder, men også mer intensiv konkurranse. Miljøhensyn blir viktigere i valg av transportmiddel, og muliggjøres gjennom teknologisk utvikling.

Økt miljøfokus

Økt fokus på turismens effekt på miljøet. Turister ønsker tilbud som gir bedre samvittighet, men ser ikke ut til å være villige til å betale mer eller gi avkall på komfort. Norske aktører bør betrakte miljøfokuset som en driver til utvikling og innovasjon. Norge kan ta en ledende posisjon i utvikling av grønn turisme.

Økt innovasjonstakt

Behov for kontinuerlig produktutvikling og innovasjon. Også nødvendig med stadig fornyelse når det gjelder markedskommunikasjon og markedsføring.

Body and Soul

Økt oppmerksomhet på helse sett i et holistisk perspektiv. Spaturisme (også for menn og familier), helseturisme, forebygging, velvære, filosofi, alternativ. I hjemmemarkedet kan norske aktører tilby vanlige spaprodukter etc. For å få appell internasjonalt må Norge finne sin form for ”body and soul”-turisme for eksempel knyttet til norske tradisjoner som vandring. Utfordringen er konseptualisering og tilrettelegging.

3.1. Trender Delplanens strategier frem til 2016 skal tette gapet mellom dagens situasjon og fremtidige utfordringer. Fremtiden er i denne delplanen beskrevet gjennom den trendanalyse som rådgiverfirmaet Kairos Future (Kairos Future 2008) har laget på oppdrag av Innovasjon Norge. Her pekes det på 10 relevante trender for norsk reiseliv12 og konsekvenser av disse.

12

16

Kairos Future peker også på betydningen av grunnleggende rammebetingelser som kostnader knyttet til skatter, avgifter, reguleringer, naturkatastrofer, politisk ustabilitet, kriger. Rapporten finnes på www.innovasjonnorge.no.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 17


3. 2 Innspill fra regionale møter

Merkevaren Norges verdier er:

Innspillene fra de regionale møtene lar seg ikke oppsummere kvantitativt. En gjennomgang av individuelle og gruppevise konklusjoner viser at følgende tema går igjen:

• Frisk - Det friske, friskhet, sunn, fersk, ny, nyoppdaget, uspolert, ren, forfriskende, kjølig, vital, levende, ”ikke-kunstig”, autentisk, spenstig • Ekte - Det naturlige, ekte, autentiske, genuine, ærlige, ujålete

Tabell 3.2: Oppsummering innspill fra regionale møter

• Vennlig - Imøtekommende, gjestfri, empatisk, hjelpsom, sympatisk

Tema

Vanlige stikkord

Samarbeid

Både offentlig, privat og mellom aktørene. Rolledeling, forpliktelse, partnerskap og allianser.

��� Nyskapende - Kreativ, spennende, overraskende, moderne, fremtidsrettet

Offentlig ansvar/offentlig virkemiddelbruk

Herunder også ønske om redusert byråkrati og ”satse mer på noe” fremfor å smøre tynt utover. Næringen opplever at utfordringen er knyttet til kommersialisering, mens offentlige midler er kun til prosjekter.

En ferie i Norge skal først og fremst tilby opplevelser i vakker og ren natur, lokal kultur og levemåte, samt aktive naturopplevelser. Norge skal fylle gjestens behov for å lade batteriene, få ny energi og berikelse. Aktører som ønsker å jobbe internasjonalt vil få drahjelp gjennom å ”levere” i forhold til denne merkevaren. Bærekraft blir en viktig forutsetning.

Fellesgodefinansiering

Kurtax. Til viktige fysiske tiltak (som løyper, stier, merking) eller service. Avtalebasert. Primært på destinasjonsnivå.

Kompetanse

Tettere samarbeid med HiBu og de videregående skolene som har reiselivsfag. Vekt på både erfaring, faglig og sosial kompetanse.

Transport/tilgjengelighet

Offentlig kommunikasjon og veistandard. Dette var særlig viktig i øvre del av fylket.

Markedsføring

Tradisjonell markedsføring, nett, fellesportaler, turistkontor og vertskap. Ønske om økte midler til markedsføring og profilering.

Produktutvikling

Kvalitet, innovasjon, kommersialisering.

Organisering

Særlig viktig i Midt-fylket og Ringeriksregionen.

Bærekraft

Viktig. Flere ytret ønske om at målet om bærekraft førte til tydelige grep.

Landskap og areal

Betydningen av god arealbruk, bruk av verneområder, kulturlandskap og rydding langs vei.

Byråkrati og forenkling

Sterkt behov for redusert byråkrati og enklere regelverk.

Innspillene fra de regionale samlingene pekte også på at planen måtte være offensiv med tydelige prioriteringer. Det ble også presisert at det var viktig å ta hensyn til ungdom, både som fremtidige forbrukere og potensielle arbeidstakere. Det viste seg vanskelig å foreta primærundersøkelser blant ungdom på en god måte. Temaet er derfor belyst gjennom generelle trender.

3.3. Merkevarestrategien ”Powered by nature” Innovasjon Norge har ansvar for å profilere Norge som reisemål i det internasjonale markedet. Hovedelementet i dette arbeidet er ”Merkevaren Norge”, som skal bidra til helhetlig markedsføring av Norge som reisemål over tid. 13 Merkevaren tar utgangspunkt i at det først og fremst er innen ”Naturbaserte Ferieopplevelser” at Norge har sin konkurransekraft. ”Friskhet” og ”sterke opplevelser i vakker og ren natur” er essensen i merkevaren. Visjonen er å være det nordiske landet som byr på de sterkeste og mest attraktive opplevelsene i vakker og ren natur.

For nærmere informasjon se: http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Merkevaren-Norge-/

13

18

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 19


Bærekraftig

reiseliv

4. Bærekraftig reiseliv – planverkets grunnmur En utvikling mot et mer bærekraftig reiseliv er hovedmålet for videre vekst i regionens reiseliv. Bærekraftutfordringen er global og alle aktører må være med å ta sin del av ansvaret for å finne løsninger. Bærekraft ligger også til grunn for prioriteringene i alle satsningsområdene.

4.1. Hva er bærekraftig reiseliv? Brundtlandkommisjonen (1987) definerer bærekraft som; ”En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov”. Bærekraft betyr å handle ansvarlig i et langsiktig perspektiv. Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer. Et bærekraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også reiselivets innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn. Innovasjon Norge og NHO har på oppdrag i regjeringens reiselivsstrategi tilpasset UNWTOs 12 mål for å oppnå et bærekraftig reiseliv til norske forhold. De tre temaene14 og ti prinsipp er definert slik:

Figur 4.1. De tre bærekrafttemaene (Kilde UNWTO/Innovasjon Norge/NHO)

Bevaring av natur, kultur og miljø

Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning

1. Kulturell rikdom 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet 3. Biologisk mangfold 4. Rent miljø og ressurseffektivitet

6. Lokal kontroll og engasjement 7. Jobbkvaliet for reiselivsansatte

Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

8. Gjestfrihet og trygghet; opplevelseskvalitet

I bærekraftbegrepet er alle tre temaene likestilt. Det er altså like viktig for virksomheten å ta hensyn til samfunnet og økonomi som til miljøet.

14

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Bærekraftbegrepet vil mulig utvides til også å gjelde klima. I delplanen er klima ivaretatt gjennom temaet ”bevaring av natur”.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 21


Figur 4.2. Prinsipper for bærekraft (Kilde UNWTO/Innovasjon Norge)

De 10 bærekraftprinsippene

Bevaring av natur, kultur og miljø

1.

Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.

Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvaliteter, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.

Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.

2. 3. 4.

Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikkefornybare ressurser.

Styrking av sosiale verdier

5.

6.

Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degrader- ing og utnytting. Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.

Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

8.

Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Økonomiske levedyktighet

7.

9.

Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning

Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.

Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter 10. Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. 22

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

4.2. Bærekraftutfordringen I dag gir satsning på et ansvarlig og bærekraftig reiseliv et konkurransefortrinn i visse markedssegmenter. Fremover forventes det at langsiktig og ansvarlig drift blir en forutsetning for all virksomhet, og at det isolert sett ikke gir noen økt betalingsvilje. Bedriftens samfunnsansvar (CSR)* er viktig og bedrifter må ta ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø, og gjennom innovasjon og ansvarlig drift bidra til å løse vår tids samfunns- og miljøutfordringer. Dette knyttes i tillegg til bærekraft og de 3 områdene bærekraft måles på. Presset for å bli mer ansvarsbevisst øker stadig, både pga offentlige reguleringer, økt forbrukerbevissthet og fordi bedrifter stiller krav til sine samarbeidspartnere og leverandører. Hensyn til natur, samfunn og lønnsomhet er en komplisert balansegang. Ofte er hensynene også i konflikt med hverandre. Det krever kunnskap, refleksjon og nyansering når det gjelder å finne gode løsninger. Dvs at man i næringssammenheng noen ganger må fire på noen felt for å innfri på andre som er viktigere. For eksempel reduserer el-bilen lokale utslipp, men skaper nye utfordringer knyttet til strømproduksjon. Optimale løsninger finnes sjelden, men det kommer til å være et krav at aktørene gjør vurderinger i forhold til bærekraft og kan redegjøre for sine valg. I følge Vestlandsforskning står reiselivet internasjonalt for om lag 5 % av de samlede CO2-utslippene. Dette er omtrent like mye som landet Russland. Som det fremgår av illustrasjonen nedenfor er 65 % av klimautslippene i norsk reiseliv relatert til reisen, og de resterende 35 % til tilbud på destinasjonene. Figur 4.3 Klimautslipp fra norsk reiseliv i Norge (kilde Vestlandsforskning)

10 % Reise

17 %

Overnatting 8%

65 %

Restaurant/kafé Opplevelser

Med andre ord er samferdsel en av de største miljøutfordringene for reiselivet. Utfordringen og løsningene ligger dermed også på et overordnet (politisk) nivå. Reguleringer, restriksjoner og innovasjon i forhold til transportmidler som bil, fly og kollektivtilbud er spesielt viktige. Dette kan særlig få konsekvenser for destinasjons- og reisemålsutviklingen (se punkt 6.2 og 6.6). Premissleverandørene i forhold til samferdsel er både regionale, nasjonale og internasjonale. Aktørenes rolle er her å være konstruktive samarbeidspartnere i uforming og gjennomføring av de nye premissene. Aktørenes hovedansvar er imidlertid å sikre bærekraft i egen virksomhet og på egen destinasjon. For mange aktører vil det å jobbe med bærekraft fremstå som komplisert. Det er viktig at aktørene får hjelp til å få innhold i bærekraftbegrepet. I tillegg er det viktig å få frem budskapet om at det nytter og at man kan starte med enkle og konkrete handlinger. Mål og strategiske tiltak for satsningen på bærekraft finnes i kapitel 6.1. * Corporate Social Responsibility

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 23


Utfordringer, visjon & strategier Eksempel: Scandic hotels har siden 1993 jobbet med å utvikle det som i dag er bransjens ledende miljøprogram. Dette programmet tar hensyn til miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter, og gir grunnlag for beslutninger i driften. Programmet fokuserer på sertifisering etter Svanestandard, miljøengasjement på alle fronter og bærekraftige beslutninger. I tillegg har hotellkjeden fokus på trygghet for alle på hotellene, og tilgjengelighet/universiell utforming. Hotellkjeden har gjennom sitt arbeid bevist at det er lønnsomt å satse på bærekraft, og måler kontinuerlig i “The sustainibility live report” på sin hjemmeside. I tillegg til å ha gjort vesentlige miljøbesparelser siden tidlig nittitall, har Scandic spart 150 millioner kroner ved å velge løsninger som gir knapp ressursbruk i sin drift. Les mer på: www.scandichotels.no

Eksempel: Høve Støtt produserer opplevelser og aktiviteter på Geilo, og har satset på miljø og bærekraft som en integrert og naturlig del av drift og utvikling. Bedriften ble godkjent Norsk Økoturismebedrift i 2008 som nr 2 i Norge. Om ordningen sier Norsk Økoturisme selv at “Økoturisme er berikende natur- og kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av”. Høve Støtt ble i 2009 nominert til prisen som Norges mest innovative reiselivsbedrift av Innovasjon Norge. Bedriften har på kort tid vokst og blitt en selvfølgelig samarbeidspartner for destinasjonens hoteller og andre aktører, og har etablert seg med sentral beliggenhet på Geilo stasjon. Les mer på: www.hovestott.no

Eksempel: I forbindelse med utbygging av ny landsby stilte Hemsedal kommune krav om at det skulle brukes fornybar energi og annet enn elektrisitet. Kommunen, Hallingdal Bioenergi, Skistar og Planbo har nå gjennom et felles selskap satset 10 millioner på et fjernvarmeanlegg. Anlegget fyres med pellets laget av trevirke fra Hallingdal og tørket av overskuddsvarme fra renovasjonsanlegget i Kleivi. Anlegget har bidratt til å gi Hemsedal som destinasjon en grønnere profil. Når anlegget er fullt utbygget vil det også være en god økonomi i virksomheten. For mer informasjon se: www.skistar.com/hemsedal/norsk/info/nyheter/gronn_profil.app

24

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l R de p l aa nl for l i v et i Bu er ui dB u2 s0 k1 0 e g lion de l preise l a n for reise l isvket er- 2u 0d 1 26 0 1 0 - 2 0 1 6


5. Utfordringer, visjon og strategier 5.1. Utfordringer Situasjonsanalysen viser at reiselivet er en stor næring i Buskerud, sett i forhold til direkte og indirekte omsetning og sysselsetting. Reiselivets betydning som næring er ulikt i regionene, og Hallingdal er i en særstilling med sitt industrialiserte reiseliv og 33 % sysselsetting i reiselivet. Trendene viser at reiselivstilbudene i stadig større grad må svare på behov hos krevende kunder i et globalt marked. Opplevelser er en viktig driver. Norske aktører må møte denne konkurransesituasjonen med kundeforståelse, innovasjon og effektivitet slik at kunden opplever ”value for money”. Leveringsdyktigheten både på destinasjons- og bedriftsnivå må perfeksjoneres.

Mulighetene til utvikling i fylkets/Buskeruds reiselivsnæring påvirkes også av nasjonale rammebetingelser. Særlig trekkes frem midler til internasjonal markedsføring. Reiselivet i Buskerud kan ikke klare å øke antallet internasjonale gjestedøgn hvis ikke bevilgningen til markedsføring til Innovasjon Norge økes, og føringen for hvordan midlene kan benyttes endres. Det må jobbes målrettet i årene fremover med å nå ut i utenlandsmarkeder med Norge som reisemål, og midlene rettes mot både profil- og salgsutløsende tiltak.

5.2 Visjon Visjonen i planen er: FØRST MOT FREMTIDEN Figur 5.2: Buskerud først mot fremtiden

Disse fremtidsperspektivene er krevende og forutsetter både vilje og evne til utvikling. Erfaringene viser at driftskompetansen i næringen generelt er god, men utfordringen er å sette av tilstrekkelige ressurser til strategi og langsiktig utvikling. Reiselivsnæringen må også gjøre seg i bedre stand til å tiltrekke seg ny kompetanse og kapital.

UTFORDRINGER

Bærekraft er en global utfordring som reiselivet må være med å løse. Bærekraft må derfor være ivaretatt i alle tiltak på alle nivåer fremover. Kundens forventning til komfort til riktig pris er den samme. Dette er en krevende omstilling.

EK

RA

FT

FT RA

RE FT

A

RE

AF KR

Bli attraktiv for arbeidstakere og investorer

REK R

Omsette kundebehov til kjøpbare produkter

AFT • BÆ

T • BÆREK

Bli mer bærekraftig

KR

Figur 5.1.: Utfordringer for reiselivet

BÆR

Av disse er altså bærekraft både en utfordring og en grunnleggende premiss for videre virksomhet. Utfordringen er særlig knyttet til implementering av mer bærekraftige løsninger og handlemåter i virksomhetene. Lønnsomhet er et aspekt i bærekraftbegrepet. Uten lønnsomme bedrifter vil reiselivets utvikling stoppe opp, og innovasjonsevne og kvalitet lide.

B

Æ

Dette betyr at reiselivet i Buskerud har tre hovedutfordringer for å bli lønnsom: • Bli mer bærekraftig • Omsette kundebehov til kjøpbare produkter • Bli attraktiv for arbeidstakere og investorer

K RE

FT RA

FØRST MOT FREMTIDEN

• BÆ

RE

KRA

FT • BÆRE K

RA

FT

Visjonen skal bidra til at regionene/destinasjonene i Buskerud i fremtiden fremstår med enda mer attraktive og konkurransedyktige tilbud for nasjonalt og internasjonalt marked. For å oppnå dette kreves det systematisk arbeid med utfordringen knyttet til holdninger og implementering av bærekraft i virksomhetene, bedre fokus på kundebehov og markedsbearbeiding, og attraktivitet for investorer og arbeidskraft.

26

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 27


5.3 Strategi Gjennom å ta tak i alle de tre utfordringene oppnås synergier og ekstra kraft. Strategien er å betrakte utfordringene som positive drivkrefter for videre utvikling. Bærekraftutfordringen krever at man tenker nytt for å være konkurransedyktig. Den betinger også omstilling og innovasjon for å være i forkant av antatt kommende restriksjoner og pålegg. Buskerud har grunnleggende reiselivstilbud som kan møte utfordringene knyttet til økt konkurranse og mer krevende kunder. Utfordringen er å omsette kundebehov i kjøpbare produkter. Dette krever mer segmentert markedsbearbeiding og at aktører i Buskerud blir synlige leverandører av det kunden oppfatter som ”value for money”. Målrettet markedsarbeid og kvalitet i leveranse vil øke lønnsomheten og gjøre reiselivet mer attraktivt både for investorer og arbeidstakere. Profesjonelle og kompetente eiere er en forutsetning for å kunne utvikle reiselivet til en kompetansenæring, og for å møte fremtidens kundebehov. Kunnskap om eierstrukturer og eierinvolvering i prosesser på destinasjonene vil stimulere til mer samarbeid, og øke både bedriftens og destinasjonenes konkurransekraft.

Satsnings-

områder

Lykkes dette vil aktørene i Buskerud bli attraktive for allianser og andre former for samarbeid. Dette vil skape ny kompetanse og nye impulser. Arbeidet med utfordringene vil påvirke hverandre positivt og gi et stimulerende utviklingsmiljø. Synergien mellom utfordringene er illustrert nedenfor. Figur 5.3: synergi mellom utfordringene

Synergien mellom utfordringene Fokus på:

Evne til videre utvikling

Attraktiv for investorer og arbeidtakere

Bærekraft, natur og miljø, lokalsamfunn og økonomi

Bedre på kundebehov, dvs. kunnskap om kundebehov, fokus på leveranse

Fokus på:

- Nye løsninger (frivillig og pålagte) - Bedre og riktig drift - Bedre økonomi

Fokus på:

- Kundetilfredshet - Økt lønnsomhet - Leveringsdyktige destinasjoner og produkter - Markedsutvikling, f.eks. nye markeder, nye sesonger, økt internasjonal turisme - Markedsarbeidet må effektiviseres og intensiveres, Innovasjon Norge er en sentral partner

Det ligger stort potensial i å løse utfordringene samtidig, og i et samspill mellom offentlige og private aktører. Buskerud har gode muligheter til å realisere visjonen fordi: • Reiselivet i fylket står sterkt • Det er kompetanse og vilje til samhandling hos aktørene og i virkemiddelapparatet • Den regionale delplanen er mer forpliktende og dermed et mer effektivt verktøy for gjennomføring • Buskerud har årelang og god tradisjon for samarbeid mellom offentlige og private virksomheter • Hallingdal er den regionen i Norge der reiseliv betyr mest for sysselsetting og verdiskaping

28

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l Rde e gl ion p l a an l for de l preise l a n for l i v et reise i B ul si kv er et ui d B 2u 0s 1k0er - 2 u0 d1 62 0 1 0 - 2 0 1 6


6. Satsningsområder Vurderinger og prioriteringene nedenfor er foretatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon (rapporter, analyser, FoU etc), innspill fra aktørene, trender og utfordringer som fremkom i kapitel 2-5, samt visjonen ”Først mot fremtiden”.

6.1 Bærekraft

6.0 Hovedmål

6.1.1 Mål

Reiselivet i Buskerud skal være best i landet på kvalitet, verdiskaping og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig.

Reiseliv involverer aktiviteter som gjør at man ikke kan si at reiseliv som satsingsområde kan være bærekraftig i seg selv. Samtidig er det en stadig økende etterspørsel etter reiser og opplevelser. Denne planen skal derfor bidra til MER bærekraft i alle ledd av næringskjeden, og således redusere negativ påvirkning på omgivelsene som følge av reiselivsaktivitet.

Figur 5.1. Bærekrafthuset – sammenhengen mellom bærekraft og de andre satsningene.

TA

N

S EK O

M

PE

TA

SAMFERDSEL

STRATEGISKE ALLIANSER

MARKEDSUTVIKLING

M R O L L E D E L I N G NS E O PRODUKTUTVIKLING REISEMÅLSUTVIKLING

K

E

- 90 % av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen 2016. Målet gjelder både bedrifter og destinasjoner - Offentlige aktører skal ha høy kompetanse på bærekraft slik at de kan fremstå som gode premiss- leverandører

Forholdet mellom bærekraft og de andre satsningene i planen kan illustreres slik:

P

- Buskerud skal ligge i forkant når det gjelder kunnskap om og verktøy for bærekraft i forhold til natur, kultur og økonomi. Hensynet til natur, samfunn og økonomi skal gjenspeiles i alle satsninger

Strategiske tiltak: • Program for utvikling av bærekraft i bedrifter og på destinasjoner. Målet med programmet skal være ”hjelp til selvhjelp” som ender med sertifisering. Tiltak skal gjelde alle områdene innen bærekraftsbegrepet, også den sosiale delen. Sentrale elementer i programmet er kunnskap, veiledning og informasjon. I tillegg skal det ut vikles verktøy for å måle andel av sertifiserte bedrifter. Det legges inn incentiver til bedrifter og destinasjoner • Offentlige aktører skal fremme bærekraft gjennom sitt arbeid som utviklingsaktør og premissleverandør • Utvikle kriterier for hvordan bærekraft skal ivaretas i søknads- og planbehandlingen hos offentlige aktører Målet med dette er å gjøre det enklere for søkere å ta nødvendige hensyn og fremskaffe riktig informasjon tidlig i prosessen

Se for øvrig forklaringer i kapittel 4 om bærekraftig reiseliv.

BÆREKR A FT: natur, samfunn, økonomi

Modellen illustrerer at bærekraft er selve fundamentet for planen. Arbeidet for å utvikle attraksjonskraft er knyttet til innsatsområdene reisemålsutvikling, produktutvikling, markedsutvikling og samferdsel, dvs veggene i huset. Strategiske allianser og rolledeling er verktøy for å jobbe effektivt, mens kompetanse er en overordnet premiss for hele arbeidet.

30

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 31


6.2.2 Utvikling av attraksjonskraft

6.2. Områdeutvikling/reisemålsutvikling 6.2.1 Mål

Mange av destinasjonene i Buskerud har grunnleggende gode tilbud. Generelt er utfordringen å foredle og videreutvikle det man har, fremfor å skape nytt. Utfordringene kan være knyttet til reisemålets visuelle kvalitet eller opplevelses- og servicetilbud som binder sammen og gir helhet. Reisemålene må oppleves som gode steder å være.

- Buskerud skal ha velfungerende, bærekraftige reisemål som lykkes i internasjonal konkurranse - Lovforankret løsning på fellesgodeproblematikken innen 2014

I tråd med gjeldende trender, er det åpenbart at spissede tilbud og konsepter samt gode leveranser er viktig for å fremstå som en attraktiv destinasjon. Særlig er dette viktig for å utvikle nye sesonger eller få sterkere posisjon i internasjonale markeder. Når det gjelder utvikling av attraksjonskraft benytter delplanen modellen fra Innovasjon Norges ”Hvitebok for Reisemålsutvikling” (Innovasjon Norge, 2008)15

Hovedutfordringen for destinasjons- og reisemålsutviklingen er knyttet til økt bærekraft og attraksjonskraft. Kritiske forutsetninger for dette er gode arealløsninger og et robust system for finansiering av viktige fellesgoder. Slike løsninger vil også bidra til å øke interessen fra eksterne investorer. Strategien for planen må derfor være å utvikle gode, helhetlige planer med verktøy for gjennomføring.

Figur 6.2 Fokusområder i reisemålsutviklingen (Innovasjon Norge, 2008)

FOKUSOMRÅDER for utvikling av attraksjonskraft

Strategiske tiltak: • Stimulere til utvikling og oppdatering av langsiktige utviklingsplaner (Masterplaner) og partnerskap som gir forutsigbarhet for aktører, det offentlige og potensielle investorer • Bistå i utviklingen av bærekraftige destinasjoner, gjennom program for bærekraft (se punkt 6.1) • Oppdatere og videreutvikle hytteveilederen som verktøy for offentlige og private aktører, samt kurs i praktisk bruk • Fellesgodeutfordringen løftes slik at den finner en politisk løsning innen 2014 • Innhente/skaffe til veie kunnskap om konsekvenser av reduksjon eller press på varme senger, og hvordan denne utfordringen kan håndteres • Øke kunnskapen om hvordan utviklingen av private fritidsboliger fører til endringer på destinasjonene og hvilke muligheter og utfordringer disse endringene gir

Sikre FRAMTIDIGE utviklingsmuligheter

Destinasjonene er viktige samhandlingsarenaer der aktørene har ansvar for egen lønnsomhet og utvikling - med det offentlige som sterk premissleverandør og viktig samarbeidspartner, herunder også FoU miljøer som bør sterkere inn i destinasjonsutviklingen. Strategien for den regionale delplanen er derfor å forbedre mulighetene for samhandling gjennom kunnskap, forutsigbarhet og klar rolledeling (triple helix) og generelt bidra til bedre utvikling av reisemålene.

Utvikle EKSISTERENDE TILBUD

Både utvikling og drift på destinasjonene hemmes i dag av manglende finansiering av fellesgoder. Gode løsninger for fellesgoder er ett tiltak som kan styrke gjennomføringsevnen i fremtiden og er dermed høyt prioritert i planen. Denne utfordringen er av politisk karakter og må løses gjennom økt politisk press, selvfølgelig i nært samarbeid med næringen. Målet for den regionale delplanen er at reisemålene i Buskerud skal være bærekraftige. Situasjonsanalysen viser at sterk utbygging av private fritidsboliger bidrar til endring i både etterspørsel og aktørsiden på destinasjonene. Denne strukturendringen skaper på noen destinasjoner et press og nedbygging av varme senger og påvirker den kommersielle destinasjonens utviklingsmuligheter. Det reiser også spørsmålet om hvem som skal sitte i førersetet når det gjelder å utvikle destinasjonens attraksjonskraft og fellesgoder fremover. Markedsarbeidet er i dag i stor grad finansiert av de store kommersielle aktørene, og med strukturendringene kommer nye utfordringer for finansiering av destinasjonenes felles markedsarbeid. For å sikre fremtidig attraksjonskraft og utviklingsevne er det viktig med mer kunnskap om muligheter og utfordringer ved denne utviklingen. De fleste reisemålene i Buskerud har fragmentert eierskap, kun Hemsedal har en tilnærmet konsernstruktur. Organiseringen på reisemålene representerer en stor utfordring når det gjelder gjennomføring av felles strategi og tiltak. Eierskap og organisering er næringens eget ansvar.

REDUSERE irritasjonsmomenter

Figuren viser at tiltakene kan settes inn på flere nivåer. Kunnskap om kundens behov på kort og lang sikt er en forutsetning for å velge riktig. Forpliktende samarbeid og langsiktig planlegging er en forutsetning for god gjennomføring.

15

På neste side gjennomgås de viktigste forutsetningene eller innsatsområdene i reisemålsutviklingen. 32

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Tilføre NYE TILBUD og OPPLEVELSER

http://www.innovasjonnorge.no/Reiseliv_fs/PDF/Hvitebok%20for%20reisemålutvikling%202008%20ENDELIG.pdf

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 33


6.2.3 Arealbruk og fritidsboligutvikling Reiseliv er blant de mest arealkrevende næringer, noe som gir utfordringer knyttet til arealdisponering og – utvikling, fellesgoder og bærekraft. For eksempel er arealbruk knyttet til fritidsboligutvikling et viktig tema, og særlig aktuelt i en bærekraftdiskusjon. Den regionale delplanen skal ikke ha noen rettslige føringer for arealbruk, men fastslår at utviklingen skal baseres på prinsippene fra Hytteveilederen for Buskerud16 (Hytteveilederen, 2007) som igjen er knyttet opp mot Plan- og bygningsloven. De overordnede prinsippene i Hytteveilederen er: • Bedre arealutnyttelse – kvalitetsmessig fortetting • Utbygging som ikke er i konflikt med naturverdier, kulturminner og landbruk • Rett virksomhet på rett sted – ABC-planlegging • Tilrettelegging for miljøvennlig energibruk • Universell utforming. Ivareta hensyn til støygrenser, beredskap • Mål om lokal verdiskapning og ringvirkninger Hytteveilederen skal oppdateres og videreutvikles slik at den tar hensyn til endringer i Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009 og som har flere virkemidler og to ulike typer reguleringsplaner. I tillegg må veilederen oppdateres når det gjelder bærekraftkrav, nye erfaringer, utfordringer og muligheter. Veilederen vil være et av de viktigste verktøyene for utvikling av destinasjonene fremover. Det bør vurderes å gi veilederen et nytt og mer dekkende navn.

6.2.4 Samarbeid og fellesgoder Den helhetlige og kvalitetsmessige utviklingen av norske destinasjoner er utfordrende, fordi det mangler instrumenter for forpliktende samhandling og finansiering. Dette gjelder selv om det i de senere år flere steder er etablert finansieringsordninger knyttet til fritidsboligutvikling ol. Den nye Plan- og bygningsloven åpner for at det i kommuneplanene kan settes av områder hvor det skal lages felles planer. Dette kan gjøre forhandlinger med grunneiere og utbyggere enklere og sikre utvikling av infrastruktur. Rapporten ”Forslag til modell for finansiering av fellesgoder i reiselivsnæringen” (Jakobsen, 2005) viser at de midlene destinasjonene har til fellesarbeid primært går til destinasjons- og produktmarkedsføring. Undersøkelsen viser også at destinasjoner som prioriterer markedsføring høyt har en tendens til ikke å prioritere stedsutvikling. I følge Jakobsen skyldes dette finansieringsformen, ikke viljen. Samtidig er det også en ”systemfeil” i virkemiddelapparatet som gjør at man heller ikke der har midler til infrastrukturtilbud. Mangel på midler til stedsutvikling er derfor et sentralt hinder for å nå målet om å bli bedre til å levere på kundebehov. Manglende systemer for fellesgodefinansiering gjør også næringen mindre interessant for eksterne investeringer pga utforutsigbarhet når det gjelder kritiske tilbud. Motsatt vil velfungerende fellesgodefinansiering øke interessen for å investere fordi man da investerer i noe som er større enn seg selv. De beste eksemplene på slik samhandling ser en på destinasjoner i USA og Canada der partnerskapsmodeller, finansieringsordninger fra aktørene og kundebetaling (såkalt ”city tax”) gir forutsigbar økonomi og gjennomføringsevne for utvikling av viktige fellestiltak. Midlene benyttes eksempelvis til forskjønnelse, drift av miljøvennlige shuttlebusser, tilrettelegging og utvikling av opplevelsestilbud, samt markedsføring.

Eksempel: Brøstrudlie/Fjellsnaret var i 2003 pilotområde i prosjektet “Framtidsrettet hytteutvikling” i Buskerud. Formålet med dette prosjektet var å finne fram til gode og framtidsrettede løsninger for hytteutviklingen i fylkets fjellområder. Gjennom pilotprosjektet organiserte 10 eiendommer seg i et felles plan- og utviklingsområde. Planlegging ble gjennomført uten hensyn til eiendomsgrensene. Det er lagt sterke føringer på byggeskikk og hensyn til natur og miljø. Området har felles varmanlegg basert på flis. Det er også gode avtaler for fellesgoder som skiløyper og turstier både ved opparbeidelse og drift. For mer informasjon se: www.fjellsnaret.com

Eksempel: Geilo Fjellandsby er utvalgt som pilotdestinasjon i det nasjonale prosjektet ”Bærekraftig reiseliv 2015”. Geilo Fjellandsby, som på mange måter er en ”destinasjon på destinasjonen”, har gjennom flere år fokusert på en bærekraftig utvikling. Fokusområdene har vært samhandling mellom grunneiere, gjøre komplementære investeringer – ikke konkurrerende, bruk av lokale leverandører, utvikling og bruk av egne vannressurser (og ikke felleskapets som brukes til ren energiproduksjon), utvikling av trepellets anlegg, utvikling av egen spiserestaurant med lokal mat på menyen osv. De fleste grepene som gjennomføres, er i seg selv ”smarte” (kostnadsbesparende), men synliggjør også en adferd og ansvarlighet som er nødvendig i en bærekraftig reiselivsutvikling. For mer informasjon se: www.geilofjellandsby.no

16

34

www.hytteveilederen.no

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 35


6.3 Strategiske allianser

Det er et uforløst potensial knyttet til sterkere samvirke mellom reiselivet og landbruket både når det gjelder landbruksaktørene som ansatte eller eiere av reiselivsbedrifter, grunneiere eller i forhold til kulturlandskap. Det er viktig at den nye landbruksmeldingen synliggjør samspillet og mulighetene. Levende bygder med god landskapspleie er en viktig premiss for reiselivet og en viktig opplevelsesarena, og krever egne virkemidler.

6.3.1 Mål - Reiselivsnæringen skal gjennom målrettet bruk av strategiske allianser settes i stand til å øke sin konkurransekraft Målrettet bruk av strategiske allianser bidrar til økt internasjonal konkurransekraft, og innebærer en holdning om at sammen kan vi få til mer. Det er en arbeidsform som gir ny kompetanse og løsninger på viktige utfordringer. Målet for den regionale delplanen er å øke bevisstheten om mulighetene knyttet til strategiske allianser og legge til rette for økt bruk av slike. Strategiske tiltak • • • • • • •

Bruke triple-helix som arbeidsmodell på bedrifts-, destinasjons- og klyngenivå Knytte allianser mellom destinasjoner, mellom næringen og fagopplæringsinstitusjoner og organisasjoner, mellom bedrifter mm Stimulere til større fellesprosjekter som for eksempel Arenaprosjekter og bedriftsnettverk Bevisstgjøre aktører og vitalisere møteplasser som muliggjør allianser og stimulere til allianser og samarbeid mellom ulike aktører Informere om relevante programmer og satsninger som finnes i regi av institusjoner og programmer som EU programmer, Interreg, Forskningsrådet, Innovasjon Norge Stimulere til sterkere allianser mellom reiseliv og skog- og landbruket for å fremme lønnsomheten i næringene Norske Fjell, Norske Spor og Sykkelturisme i Norge (STIN) er eksempler på viktige nasjonale allianser som kan videreutvikles

Det er viktig å se at reiselivet også kan ha nytte av allianser mot andre bransjer. På Kongsberg har man etablert en Norwegian Centre of Expertise-klynge 17 (NCE) med fokus på systems engineering. Denne teknologiklyngen er ledende i Norge på å industrialisere større teknologiske nyvinninger. Systems engineering er et bredt felt innen ingeniørfaget og betegner en tverrfaglig og integrert tilnærming for helhetlige prosesser som fanger opp kundens behov og spesifikasjoner gjennom hele produksjonssyklusen. NCE-programmet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i næringsklynger med klare ambisjoner og stort potensial for vekst. Læringspotensialet for reiselivet synes åpenbar, både metodisk, og i forhold til samspill og organisering. Det er også mulig å se for seg gevinst i utvikling av alliansen mellom reiseliv og industri knyttet til imagebygging, tilbud til kunder med mer.

Eksempel: Arenaprosjektet Innovativ Fjellturisme var det første store klyngeprosjektet i norsk reiseliv. Prosjektet samlet cirka 100 bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige aktører, mange fra Buskerud. Formålet var å øke innovasjonsevnen og verdiskapningen i forhold til internasjonale gjester i sommersesongen. Sentrale aktiviteter har vært pilotprosjekter og utviklingstiltak på destinasjonene, kunnskapsutvikling gjennom studieturer og konferanser samt arbeid med rammebetingelser. Totalt er det gjennomført 40 tiltak/delprosjekter. For mer informasjon se: www.fjellturisme.no

Strategiske allianser er et virkemiddel som kan gi aktørene økte ressurser eller handlekraft i utviklingsarbeidet. Offentlige aktører har generelt en viktig rolle som tilrettelegger og i å se sammenhengen mellom ulike fagfelt og miljøer, samt det å skape samarbeid og tillit mellom relevante aktører. Offentlig og privat samarbeid innen reisemålsutvikling er ett eksempel på en strategisk allianse. Klyngearbeid lik Innovativ Fjellturisme er et annet. Klynger kjennetegnes gjennom at de private, det offentlige og FoU-miljøene samarbeider (triple helix). Allianser bør bygges for å få mer slagkraft i markedsarbeidet, tilgang til virkemidler (for eksempel gjennom EU-systemet), kompetanse eller politisk innflytelse med mer. Allianser mellom destinasjoner og regioner bør bygges for å øke konkurransekraft og synlighet i markedet.

17

36

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

36

Norwegian Centre of Expertise (NCE), er en klynge med spesielt gode forutsetninger vekst og som skal fungere som en kompetanse bygger og nasjonalt ekspertisesenter innenfor sitt felt. R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 37


6.4 Markedsføring og markedsutvikling

6.5. Produkt- og konseptutvikling

6.4.1 Mål - 3 % økning i norske og 4% økning i utenlandske gjestedøgn innen 2016. Målsettingene betinger mer ressurser til markedsføring og aktiv bruk av strategiske allianser Markedsføringen er reiselivsaktørenes ansvar. Strategien i den regionale delplanen er derfor å sette aktørene i stand til å jobbe systematisk og fremtidsrettet. Mål for volumvekst kommer etter innspill fra reiselivsnæringen i Hallingdal. Det synes realistisk å overføre dette til å gjelde hele Buskerud. Måloppnåelse krever systemer for økt kunnskap om gjestene, evne til å omsette kunnskapen i tilbud og konsepter, kunnskap om salgs- og kommunikasjonskanaler, samt evne til å utvikle gjester til ambassadører. Målet om å øke antall internasjonale gjester og internasjonal konkurransekraft betinger også at nasjonale bevilgninger til Innovasjon Norge styrkes. Strategiske tiltak: • • • •

Stimulere til mer systematisk bruk av gjesteundersøkelser og andre former for innhenting av markedsinformasjon generelt. Bidra til å etablere metoder og systemer for undersøkelse og evaluering Gjøre markedsundersøkelser og annen viktig informasjon tilgjengelig for aktørene på www.bfk.no/reiseliv Kompetansetiltak for destinasjoner og bedrifter innenfor temaer som markedskunnskap, markedskanaler, internasjonalisering, kulturforståelse, nye medier, segmentering, bruk av PR, pakking og salg Pilotmidler til markedsbearbeiding og markedstiltak som andre aktører kan lære av. Midlene kan brukes både til metodeutvikling, utvikling av samarbeidsallianser, testmarkedsføring, markedskanaler og tiltak. Tiltakene må være nyskapende og ikke preget av drift. Fokus ligger på å øke internasjonale gjestedøgn og internasjonal konkurransekraft. Satsingen på bærekraft bør være et aktivt element i markedsføring av destinasjoner og tilbud i Buskerud

Totalt bruker Innovasjon Norge og næringen rundt 320 millioner kroner pr år på markedsføring, hovedsakelig internasjonalt. Næringen i Buskeruds direkte andel ligger på ca 5,6 millioner kroner pr år, eller rundt 5 % av totale næringsbidrag på kroner 109 millioner. I tillegg kommer betydelige beløp som kanaliseres fra næringen i Buskerud via Norske Fjell, hotellkjeder, Skistar etc. Det vil si at beløpet er høyere enn måletallene viser, men uansett indikerer beløpene at den internasjonale satsningen utover nærmarkedene er relativt lav. Situasjonsanalysen18 viser at også fylket generelt har en nedgang i kommersielle gjestedøgn, særlig på hotellene. Selv om det sannsynligvis er andre, og mer kompliserte årsaker til nedgangen, kan det være et signal om at markedsføringsmidlene ikke brukes optimalt. Norges markedsandel har vært stabil de siste fem årene, men kommersielle gjestedøgn i distriktsområdene i Buskerud er nedadgående. Midler til internasjonal markedsføring kommer i dag fra næringsaktørene i samarbeid med Innovasjon Norge. Dette fratar ikke næringen ansvar for markedsføring, men næringen klarer ikke å øke andelen internasjonale gjester alene. For å øke lønnsomheten, og dermed appellen i forhold til rekruttering og investorer, er det viktig å øke Buskeruds markedsandel, særlig internasjonalt. Målet med markedstiltakene som omtales i delplanen er altså primært markeds-utvikling, dvs. å øke antall internasjonale gjester. Arbeid med turoperatører i utvalgte markeder er en del av dette arbeidet. I en verden der stadig mer av markedsføringen skjer mellom kundene, blir det å levere på kundebehov kritisk. I følge markedsføringsguruen Anna Pollock (Pollock, 2009) er den viktigste markedsføringen å bli det kunden snakker om. Hun sier videre at hele 70 % av alle anbefalinger skyldes produkter som overgår kundens forventninger. Det er altså naturlig å betrakte godt vertskap og god leveranse som en del av markedsføringen. Etter hvert som den enkelte kundes behov blir stadig viktigere som motiv for valg av reise og innhold, oppstår nye muligheter for segmentert markedsføring. Dette blir også en nødvendighet for å oppnå synlighet i en stadig sterkere informasjonsstrøm. Det er viktig å fortsette arbeidet med å utvikle nye former for markedskommunikasjon som sosiale media, Web 2.0 eller liknende.

18

38

6.5.1 Mål - Buskerud skal bli best på å omsette kundebehov til kjøpbare produkter. Dette skal skape ny attraksjons kraft både nasjonalt og internasjonalt Den regionale delplanen betrakter markeds- og produktutvikling som to sider av samme sak. Planen bidrar aktivt til at det utvikles nye tilbud og konsepter som sterkere rettes inn mot definerte kundebehov. Behovet for kontinuitet gjør at informasjonsinnhentingen og utviklingsarbeidet må bli en del av den ordinære virksomheten og ikke bare knyttet til prosjekter. Målet om å bli ”best på å omsette kundebehov til kjøpbare produkter”, oppnås ved en tung satsning innen produkt-/konsept- og markedsutvikling. Reiselivet må være ekte, autentisk og tuftet på natur- og kulturgitte regionale fortrinn. Strategiske tiltak: • Stimulere til systematisk bruk av gjesteundersøkelser og andre former for markedsdata som grunnlag for produkt og konseptutvikling. Bidra til å etablere systemer for evaluering og måling, samt tilgjengeliggjøring av kunnskap fra gjesteundersøkelser • Årlige gjesteundersøkelser gjennomføres i et samspill mellom destinasjoner/regioner, FoU miljø og fylkes kommunen. Kunnskapen om gjestene vil øke kompetansen om kundebehov og gi kunnskap for å målrette markeds arbeidet • Etablere triple helix utviklingsprosjekt innen markedsrettet produkt-/konseptutvikling. Tiltaket forutsetter deltakelse fra sentrale aktører • Stimulere til bærekraftig næringsutvikling knyttet til verneområder

Med viktige verneområder og nasjonalparker er det naturlig at Buskerud også har en strategisk satsing for disse. Dette er høyt prioritert på nasjonalt nivå, og er et område der god tilrettelegging kan gi lokal næringsutvikling, primært mot et internasjonalt marked. Buskerud har to kommuner med godkjent status som nasjonalparkkommune, Nore og Uvdal og Hol. Geilo i Hol kommune er i tillegg pekt ut som nasjonalparklandsby. En analyse utviklet for Buskerud fylkeskommune av Mimir (2008) peker på at potensialet for næringsutvikling knyttet til nasjonalparker og verneområder er stort. I land som USA, Canada og New Zealand er nasjonalparkturisme en viktig verdiskaper. Nasjonalpark er i internasjonalt marked å betegne som et kvalitetsstempel på natur- og kulturkvaliteter, og områder det er attraktivt å besøke. I Norge kan nasjonalparkene utvikles videre og være en viktig bidragsyter til opplevelser og nyttes aktivt i markedsføring. Det offentlige vil være en viktig samarbeidspartner for å få bedre løsninger innen finansiering av fysisk infrastruktur og andre fellestiltak viktig for helheten og næringsutviklingen på destinasjonene. Behovet for å løse fellesgodefinansieringen er omtalt under punkt 6.2 ”område- og stedsutvikling”. Kundenes ønsker om autensitet, læring og gode historier gjør at det ligger muligheter i opplevelsesutviklingen. Det er ønsket om spesielle opplevelser som trekker gjester fra andre deler av verden, gjør lavsesong om til høysesong eller øker betalingsvilligheten dramatisk. Museumssektoren har potensial for å skape unike opplevelser med utgangspunkt i kultur og tradisjon, og bør stimuleres sterkere til å jobbe med kvalitetsopplevelser tuftet på kundebehov og internasjonale målgrupper. Flere av destinasjonene i Buskerud har behov for kjøpsutløsere mot nye segmenter og markeder. På fjelldestinasjonene går antall skidager ned, mens antall gjestedøgn opprettholdes. Dette medfører økt behov for tilbud til de som ønsker ”vinteropplevelser uten ski”, noe som spesielt har betydning for en internasjonal satsning. For å oppnå økt internasjonal appell er det for øvrig viktig å ha kunnskap om ulike nasjonaliteter og deres preferanser.

I kapitel 2 og vedlegg 3

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 39


6.6 Samferdsel Eksempel: Star Tour har innenfor segmentet ”Sol og Bad” differensiert tilbudene i forhold til kundebehov: - BlueCouples for par og venner som reiser uten barn - BlueVillage når du setter barna i fokus - BlueUnique og BlueSelection når venninnene ønsker en avslappende ferie med høy komfort, eksklusiv mat, spa&wellness

6.6.1 Mål - Infrastrukturen i Buskerud skal sikre konkurransekraft på lik linje med sammenliknbare regioner og destinasjoner - Samferdselstilbudet skal utvikles på en miljømessig god måte og kundeperspektivet skal ivaretas Strategien for den regional delplanen er å betrakte samferdsel ut fra ulike kundebehov knyttet til reisen som transport, reisen som opplevelse og intern-transport på destinasjonen. Målet er at både bærekraft og kundeperspektiv ivaretas. Det forutsettes at regionene Buskerud har en samferdselsmessig infrastruktur som er minst på nivå med sammenliknbare regioner. Bilbruk vil i nær framtid fortsatt være foretrukket transportløsning for kundene, noe som gjør at fortsatt fokus på bedring av veier er nødvendig i planperioden. Strategiske tiltak

I utgangspunktet er alle disse konseptene utviklet for voksne. De kan alle sammen passe for en ”kvinne på 35 år fra Oslo-området gift og med to barn”, alt avhengig av reisebehov. Ved å bruke demografi som segmenterings kriterium ville man ikke fått en slik konseptutvikling For mer informasjon se: www.startour.no

Eksempel: Color Line har de siste årene gjennomført en stor investering i ny tonnasje. Cruise-konseptet mellom Oslo og Kiel er en nyvinning, og et godt eksempel på helhetlig utvikling av et opplevelseskonsept. Båten er skreddersydd for formålet. Alt er iscenesatt, og de ansatte har gjennomført Cruiseskolen for å kunne gi gjestene en best mulig opplevelse. Tilbudet ivaretar behovet for “flukt fra hverdagen”, og som gjest opplever du å være i en “annen verden”. Lyd, lys og effekter nyttes aktivt. Det er show, underholdning, shopping og mat i skjønn forening, og de ansatte er “på scenen” hele turen. Se mer på: www.colorline.no

Eksempel: Color Line har de siste årene gjennomført en stor investering i ny tonnasje. Cruise-konseptet mellom Oslo og Kiel er en nyvinning, og et godt eksempel på helhetlig utvikling av et opplevelseskonsept. Båten er skreddersydd for formålet. Alt er iscenesatt, og de ansatte har gjennomført Cruiseskolen for å kunne gi gjestene en best mulig opplevelse. Tilbudet ivaretar behovet for “flukt fra hverdagen”, og som gjest opplever du å være i en “annen verden”. Lyd, lys og effekter nyttes aktivt. Det er show, underholdning, shopping og mat i skjønn forening, og de ansatte er “på scenen” hele turen. Se mer på: www.colorline.no

• • • • • •

Påvirke til økt og bedre koordinert kollektivtransport til/fra destinasjonene. Stimulere til utvikling av gode konsepter og servicetilbud som sikrer effektive og behagelige reiseopplevelser Vei og reisetid er en avgjørende konkurransefaktor for reiselivet. RV7/RV52 er viktigste veien for reiselivet i Øvre- Buskerud, og fortsatt fokus på forbedringer på denne er avgjørende. Det er avgjørende med vinteråpen RV7 over Hardangervidda Satse på utvikling av Bergensbanen/Ringeriksbanen og ekspressbusser mellom kommunikasjonsknutepunkt og destinasjonene Stimulere til miljøvennlig transportløsninger internt på destinasjonene, herunder også sykkel og vandretiltak som gir økt opplevelseskvalitet Videreføre prosjekt for skjøtsels- og informasjonstiltak langs sentrale strekninger. Ha oppmerksomhet på informasjon som gir mersalg og gjensalg fra rundreiseturistene Etablere rasteplasser og stoppesteder som dekker kundens behov langs hovedveiene i fylket. Investering og drift ses i sammenheng

Samferdsel er det viktigste infrastrukturområdet for reiselivet. Trendene viser at gjestene stiller stadig større krav til enkelhet og tilgjengelighet. Transport og samferdsel blir dermed en kritisk konkurransefaktor også i fremtiden. For Buskerud er det viktig å ha en samferdselsmessig infrastruktur på linje med sammenliknbare regioner. Infrastrukturutviklingen er i stor grad et offentlig ansvar. Med infrastruktur menes samferdseltiltak som vei, kollektivtransport, jernbane, flyplasser, havner med mer som nyttes i transport av gjester, samt bredbånd. Det betyr at Buskeruds politikere spiller en viktig rolle i forhold til påvirkning og prioritering både når det gjelder vei- og kollektivtilbud. Næringen må selv sørge for å tilkjennegi sine behov på en måte som gir gjennomslag. Samtidig må næringsaktører også akseptere offentlige restriksjoner særlig som følge av miljøutfordringen. Samferdsel er også et hovedtema når det gjelder reiseliv og bærekraft (jf at hele 65 % av reiselivsnæringens CO2utslipp er relatert til transporten). Samferdsel er dermed ett av de områdene der det knytter seg størst usikkerhet ift hva miljøutfordringen vil bety når det gjelder reguleringer, restriksjoner, mer miljøvennlige transportmidler, endringer i kundepreferanser med mer. For å møte bærekraftutfordringen må det tenkes nytt både når det gjelder tilbud og konsepter for kollektivtransport. Målet må være å gi de reisende en så ”sømløs” transport som mulig. Frekvens, regularitet, tilbringertjenester, bagasjehåndtering, mulighet for å kjøpe mat og drikke kan bidra til å gjøre tilbudene mer attraktive. Med et mål om å øke antall internasjonale gjester, er det strategisk viktig med gode kollektivtilbud mellom flyplasser/ andre innfallsporter og destinasjonene. Både kollektivsatsninger og mindre tilretteleggings- eller utviklingstiltak (skjøtselstiltak, intern-transport på destinasjonene etc.) må ofte måtte løses i et samarbeid mellom ulike aktører. Samferdsel er følgelig et område som egner seg for spleiselag, allianser eller prosjekter.

40

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 41


6.6.2 Reisen til opplevelsen ”Reisen til opplevelsen” omfatter først og fremst reisen til og fra reisemålene. Det samferdselsrelaterte behovet er å komme raskt og sikkert frem. Det tyngste reiselivet i Buskerud ligger på aksen øst-vest gjennom Hallingdal. Vinteråpen RV7 over Hardangervidda er avgjørende for reiselivets vekstvilkår. Planlagt forkorting av RV7 Sokna – Ørgenvika og utbedring av RV7 for øvrig er viktige tiltak i så henseende. Gode kommunikasjoner med flyplasser og andre trafikk-knutepunkt er også viktig.

6.7 Kompetanse

Forvaltningsplan for RV7/RV52 tydeliggjør utfordringene knyttet til utvikingsmulighetene i Hallingdalsregionen, og veien trenger en standardheving for å håndtere planlagt reiselivsutvikling. I tillegg er E16 en flaskehals for transport mot øvre del av Buskerud.

Kompetanse er den aller viktigste forutsetningen for at reiselivet skal ta ut sitt potensial fremover. Denne planen behandler både utfordringene knyttet til rekruttering av kompetent arbeidskraft, tilgang på markedsinformasjon og FoU som kan gi grunnlag for bedre beslutninger.

For at kollektivtilbudet til destinasjonene skal være attraktivt må det legges til rette med korresponderende busser. Ekspressbussenes mulighet bør også utnyttes bedre enn i dag. Biltrafikken til og fra destinasjonene representerer den største samferdselsmessige utfordringen i form av køer og trafikktopper. Muligheten til å reise kollektivt blir et viktig tema med hensyn til lokalisering av nye hytteområder. En løsning er å konsentrere fritidsboligutviklingen til etablerte områder for å oppnå volum som gjør det mulig å drive et attraktivt kollektivtilbud. På Buskerudnivå må bedre tilbud på Bergensbanen, og utbygging av Ringeriksbanen, få høy prioritet. Tilbudet må tilpasses ulike kundegrupper.

Strategiske tiltak:

6.7.1 Mål - Reiselivsnæringen skal betraktes og utvikles som en kompetansenæring

Buskeruds beliggenhet mellom sentrale innfallsporter ved Oslofjorden og Vestlandsfjordene gir fylket en stor andel rundreiseturister. Opplevelsene er knyttet til utsikt, rasteplasser, opplevelser og servicetilbud som mat og overnatting. En gjesteundersøkelse fra Hallingdal i 2007 viser at det som forårsaker mest misfornøyde gjester er veistandard til/fra stedet, men også rasteplasser langs veien skårer dårligere enn forventet.

• • • • • • • • •

Skjøtselstiltak, god tilrettelegging og relevant informasjon er viktig for å ta ut potensialet for verdiskaping. Undersøkelser viser også at mange utenlandske rundreiseturister senere kommer tilbake og fordyper seg i ulike regioner. Det er derfor relevant å betrakte veien som et utstillingsvindu som skal friste både til salg underveis og til senere besøk.

For at reiselivsnæringen skal bli oppfattet som en kompetansenæring må næringens generelle kompetansenivå heves. Næringen må:

6.6.4 Interntransport på reisemålene Sentrale tiltak for å løse behovet for interntransport på de store reisemålene er etablering av miljøvennlig interntransport som shuttlebusser, samt tilrettelegging for fotgjengere og syklister.

- Øke sin andel både av ansatte med høyere utdanning, spesialutdanning og fagutdanning - Bruke ressurser på systematisk opplæring og videreutvikling av personalet, slik at en tar vare på talentene - Bruke tilgjengelig kunnskap og FoU mer aktivt som grunnlag for beslutninger

6.6.3 Reisen som opplevelse Begrepet ”reisen som opplevelse” gjelder først og fremst nasjonale og internasjonale rundreiseturister om sommeren. Det er uutnyttet potensial knyttet til opplevelser på Bergensbanen og i sykkelturisme.

I tillegg er det viktig at arealbruk legges opp slik at behovet for interntransport reduseres. Verktøyet for dette er blant annet Hytteveilederen (Buskerud fylkeskommune, 2007) som omtales i punkt 6.2. Stiftelsen Sykkelturisme i Norge* har et konsept for utvikling av såkalte syklistvennlige reisemål”, noe som også gir økt opplevelseskvalitet på destinasjonen.

Eksempel: Hemsedal har hatt en transferbuss fra/til Gardermoen siden sesongen 2002-2003. Bussen var første året knyttet opp mot enkelte operatører, men er etterpå blitt et tilbud til alle reisende på destinasjonene Geilo, Gol og Hemsedal. Ruten hadde 2007-2008-sesongen rundt 4 000 passasjerer. Ruten er drevet kommersielt fra 2008-2009. Dette er et eksempel på at kollektive løsninger er attraktive i markedet, dersom de fremstår som effektive og prisgunstige. Les mer på: www.skistar.com/hemsedal

Kartlegge kompetansenivået i næringen i Buskerud Tilgjengeliggjøre og stimulere til deltakelse i eksisterende kompetanse- og ledelsesprogrammer Program for rekruttering av kompetent arbeidskraft og ledelse Etablering av et tyngre forsknings- og kompetansesenter for reiseliv i Buskerud som kan tilføre aktørene relevant, anvendbar kunnskap og forsterke triple-helix-arbeidet Utvikle samspillet mellom reiselivet og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer, herunder også videregående skoler. Søke tettere samarbeid mellom bransjeorganisasjonene, bedriftene og opplæringsinstitusjonene Legge til rette for godt skoletilbud innenfor reiseliv, både i videregående opplæring, i egne kurs- og skoletilbud for reiselivsnæringen, og på høgskolenivå i regionen Utvikle et skreddersydd system for jevnlig måling og analyse av reiselivsnæringen i Buskerud, herunder også indikatorer for bærekraft Pådriverrolle for å endre grunnlaget for reiselivsstatistikk hos SSB, da denne pr i dag er dokumenterbart feil Opplæring i reiselivsplanen, innhold og muligheter for aktørene, samt god og komprimert informasjon om planen på internett

Aktiviteten og lønnsomheten i næringen må bedres, slik at næringen kan fremstå både med vilje og evne til å tilby konkurransedyktige lønninger, utviklingsmuligheter og gode arbeidsforhold. Næringens store konkurransefortrinn er at den er utadvendt og internasjonal, noe som må fremheves for rekruttering på alle nivå. Dersom reiselivet i Buskerud skal få større internasjonal konkurransekraft, må den også sikres tilgang til kompetent kapital i form av sterke eiere. Potensialet for avkastning (dvs. lønnsomhet) er en kritisk faktor for å sikre seg investorer. Mer systematisk kunnskap om utviklingen i næringen, hva som gjør de beste best og kritiske suksessfaktorer er viktige. Triple helix-samarbeidet som er etablert gjennom Innovativ Fjellturisme bør videreføres gjennom et tyngre forsknings- og kompetansesenter for reiseliv i Buskerud. Senteret bør etableres i nær tilknytning til reiselivsområder med kommersielt reiseliv. Som en metafor kan en se senteret som en FoU-avdeling for aktørene i Buskerud. Senteret bør ha en ambisjon om å kunne ta en nasjonal posisjon. Det må etableres gode koblinger til Forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi (Bfk 2009) og VRI Buskerud, slik at virkemidlene treffer næringenes behov. Generelt må det føres en FoU-politikk som treffer reiselivsnæringenes behov med tiltak og virkemidler.

* www.bike-norway.com

42

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 43


6.7.2 Kompetent arbeidskraft Kompetent arbeidskraft er en kritisk forutsetning for å møte fremtidige utfordringer. En undersøkelse foretatt på oppdrag av NHO Reiseliv (Synnovate, 2008) viser at nesten halvparten av norsk ungdom mellom 15-25 år kunne tenke seg å jobbe i reiselivet. Dette er et paradoks ettersom bransjen allerede i dag mangler 5 700 ansatte. Viljen til å rekruttere fra andre bransjer og sektorer er dårlig. Samtidig sier 66 % av bedriftene at tilgang til kvalifisert arbeidskraft er næringens største utfordring, større enn både lønnsomhet og markedsføring. Dette paradokset kan fremstilles slik:

6. 8 Rolledeling 6.8.1 Mål - Styrke reiselivsutviklingen gjennom god rolledeling og oppgaveforståelse hos aktørene - Handlingsplan for 2010 og 2011 presenteres senest 1.9.2010 Strategien for den regionale delplanen er å øke kunnskapen og tydeliggjøre hvilke roller de ulike aktørene har gjennom informasjon og kompetansetiltak.

Figur 6.3: Paradoks rekrutteringsutfordring i reiselivet.

Strategiske tiltak

Knapphet på kompetent arbeidskraft Anerkjenner ikke utdannelse eller erfaring fra andre bransjer.

50% av norsk ungdom kan tenke seg en jobb i reiselivet. Krever lønn, status, frihet og fleksibilitet.

Rekrutteringsbehovet anslås til 2-300 personer pr år frem mot 2015. Særlig forventes behov for kompetanse innen salg og markedsføring, IT, logistikk, kulturkunnskap, språk, aktivitets- og kulturledelse. Utfordringen er komplisert og må løses gjennom en tyngre satsning, der både markedsføring av næringen som arbeidsplass samt utdanning, videreutdanning og kursing inngår. 6.7.3 Markedsinformasjon og FoU Planens primære fokus er å bidra til at det bygges kunnskap som gjør reiselivsaktørene i stand til å fatte gode beslutninger i sitt utviklingsarbeid. Erfaringene fra bla USA og Canada viser at de mest vellykkede destinasjonene er de med best kunnskap. I forhold til de utfordringer planen har definert betyr dette kunnskap knyttet til bærekraft, kundebehov/attraksjonskraft, produkt- og markedsutvikling og lønnsomhet. Når det gjelder bærekraft er det særlig viktig å vite mer om innovasjon og konsekvenser av klimaendring. Erfaringene fra næringen i dag tilsier at det er god driftskompetanse, men at det i mange tilfeller ikke benyttes ressurser på strategi og langsiktig utvikling. Det er også viktig at det gode samarbeidet mellom bedrifter og forskere utviklet i kjølvannet av Innovativ Fjellturisme ivaretas, videreutvikles og forsterkes. Bedriftstilknytting i forbindelse med bachelor- og masteroppgaver er en ressurs for bedriftene, en god læringsarena for studentene, og et viktig kontaktpunkt mellom FoU-miljøene og bedriftenes reelle problemstillinger.

• • • • • • •

Bruke eksisterende planer og verktøy (Masterplaner, Hytteveileder med mer) til å tydeliggjøre rolledeling og ansvar i praksis Informasjonsrunde til alle formannskap/kommunestyrer, destinasjonsselskap, regional stat og virkemiddelaktører når regional delplan reiseliv er ferdig. Presentere plan og bevisstgjøre på rolledeling, muligheter og utfordringer, herunder også behov for mer langsiktige virkemidler og forenkling i søknadsprosess og rapportering Årlige møter med reiselivspartnerskapet om resultat av årets handlingsprogram og innhold/arbeid med handlingsplan for kommende år Opprettholde og utvikle Team reiseliv som viktig arena for samspill og avklaring mellom aktørene. Inkludere kommunene/regionenes representanter i Team reiseliv Etablere et organ for hvordan planen kan stimulere det industrielle reiselivet og innhente innspill til handlingsplanene Brukerforum i regi av fylkesmannens prosjekt ”Samarbeid Stat-næringsliv Buskerud” Jobbe for at distriktsområdene i Buskerud bør likestilles med Valdres og ha en arbeidsgiveravgiftsone på 6,4 i stedet for nåværende 10,6. For å oppnå dette kreves politisk påvirkning

Hoveddelingen i rollene til offentlig og privat virksomhet bør være slik at det offentlige stimulerer til næringsutvikling, legger føringer og rammebetingelser. Virkemiddelbruken for å følge opp reiselivsplan har som formål å være næringsutløsende. Reiselivsplanlegging på fylkesnivå handler om å bygge et partnerskap og en felles enighet mellom offentlige og private aktører. Det er i skjæringspunktet mellom disse aktørene at denne planen ligger. Målet med samarbeidet er å forløse potensial. Dette er illustrert nedenfor: Figur 6.4. Arena for den regionale delplanenmot enkelte operatører, men er i de siste årene åpnet for individuelle

Private aktører

Offentlige aktører

Forutsigbare og Ansvar for egen lønnFelles ramme løsningsorienterte somhet og drift. for langsiktig utvikling. i utøvelsen av Bør ha langsiktige Gi rom for individuelle rollen som premissstrategier, fokus på valg. leverandør, utviklingsfremtid og bærekraft. aktør og produkteier. Premisser og rammebetingelser, økonomiske virkemidler, arealbruk.

44

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 45


En forutsetning for utvikling er at rammebetingelsene for reiselivsutvikling er stabile og forutsigbare. Stadig utrygghet om finansiering til destinasjonsselskaper, turistinformasjon eller museumsdrift gjør det vanskelig for næringen å være langsiktig og å rekruttere kompetent personale. Erfaringen er også at regioner og destinasjoner som bygger gode allianser mellom lokale myndigheter og reiselivets fellesorgan på destinasjonsnivå, er de som lykkes i konkurransen. Det generelle apparatet for næringsutvikling som næringshager, inkubatorer, gründerstimulerende tiltak, etablererveiledning med mer hjelper også reiselivsbedrifter, men kan i ennå større grad tilegne seg kunnskap om reiseliv som næring og behov knyttet til dette. Definisjon av virkemiddel og distriktspolitiske virkeområder er avgjørende for gode konkurransevilkår for destinasjonene i øvre Buskerud. Her må man påvirke staten for å fremme utviklingsmulighetene i distriktsområdene i fylket, både knyttet til rammebetingelser som arbeidsgiveravgift og distriktspolitiske virkemidler.

For å bidra til effektiv samhandling er det hensiktsmessig å tydeliggjøre rollene til de sentrale aktørene, klargjøre forventninger, ansvar og myndighet. Dette oppsummeres slik: 6.8.2 Kommunene Kommunen er det selvstyrte, folkevalgte nivået med ansvar for planlegging, lokale rammebetingelser og tjenesteproduksjon til innbyggerne. Kommunene spiller en svært viktig rolle i tilrettelegging av reiselivsproduksjon i Buskerud. Til kommunenes rolle ligger særlig: - Infrastruktur som veier, vann og avløp, avfallshåndtering, stier og løyper, nasjonalparker og lokale attraksjoner - Turistinformasjon, vertskapsfunksjon, og noe markedsføring - Planlegging og rammebetingelser – her er kommunene suverene Kartleggingen av kommuneplaner i planprogrammet viser at mange kommuner har formuleringer om å satse på reiseliv. Hvis en kommune definerer seg selv som en reiselivskommune, må det ha en konsekvens i handlinger lokalt. Dette betyr for eksempel at kommunens rolle og innsats i forhold til satsningen bør beskrives i kommuneplanen eller i egne sektorplaner for reiseliv. Enhver kommune som satser på reiseliv skal ha en forutsigbar behandling av reiselivssaker, både når det gjelder planbehandling og tiltak for øvrig. Ansvar for vertskapsfunksjon og reisemålsutvikling er spesielt viktig hvis en kommune mener alvor med reiselivssatsing. Det forutsettes at kommuner som satser på reiseliv prioriter midler til en vertskapsfunksjon med forutsigbarhet og kvalitet. Det forutsettes også at kommunen som planmyndighet, grunneier og utviklingsaktør bidrar til bærekraftig reisemålsutvikling. Det må gjøres koblinger til kommunenes klima- og energiplaner. I tillegg må kommunene ha tenkt over konsekvensene av økt antall turister eller fritidsboliger. Dette kan for eksempel gi utslag i økte krav om omsorgstilbud til eiere av fritidsboliger, noe som kan gi store kapasitetsutfordringer i kommuner med lavt folketall. 6.8.3 Fylkeskommunen Har ansvar for å ta initiativ til overordnet reiselivsplanlegging, legge premisser for utvikling og igangsette tiltak. Fylkeskommunen har også en rolle i å stimulere til samarbeid og være pådriver for utviklingsprosjekter for fellesskapet. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å sørge for samordning og fellesgrep for Buskerud som helhet eller utvalgte deler av fylket. Fylkeskommunen kan gjennom fagområder som samferdsel, utdanning og andre infrastrukturtiltak påvirke reiselivsutviklingen vesentlig. Gjennom kulturfeltet stimuleres kulturaktører, arrangementer og organisasjoner som bidrar til reiselivets opplevelsestilbud. Fylkeskommunen kan gjennom regionale utviklingsmidler stimulere til tiltak. Fra 1.1.2010 eier fylkeskommunene 49 % av Innovasjon Norge, og kan påvirke prioriteringer og satsinger gjennom Kommunenes sentralforbund. Fylkeskommunen har fra 1.1.2010 også ansvar for til sammen 1800 km fylkesveier. Statens vegvesen blir fortsatt fagetat, men fylkeskommunens rolle som pådriver overfor sentrale myndigheter styrkes. Se for øvrig punkt 6.8.4.

46

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 47


6.8.4 Regional stat og virkemiddelaktører Denne samlebetegnelsen omfatter statlige aktører med egne kontorer i Buskerud:

Kilder og referanser

Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Tilbyr bedrifter og destinasjoner ulike tjenester som finansiering av prosjekter, rådgivning, profilering og internasjonalisering. Forvalter ordninger og virkemidler til bedriftsrettede tiltak både på vegne av staten, fylkeskommunen og fylkesmannen. Innovasjon Norge har også en rådgiverfunksjon for bedrifter og reisemål i fylket utover det som angår økonomiske bidrag. Ansvar for gründer- og etablerertiltak.

Stortingsmeldinger:

Fylkesmannen i Buskerud: Gir rammebetingelser for utvikling gjennom kontroll og tilsynsarbeide. Særlig viktig i plansaker. Har midler til stimuleringstiltak på bygdeutvikling, landbruk og natur. Stimulerer kobling mellom reiseliv og landbruk, med særlig fokus på ressurser og tjenester.

- St.meld. nr. 21 (2005-2006): “Hjarte for heile landet – om distrikts- og regionalpolitikken”. Kommunal- og regionaldepartementet.

Statens vegvesen Region Sør Statens vegvesen er felles fagetat for Staten og fylkeskommunen og vil få sine føringer og midler fra begge aktører. Statens vegvesen utarbeider forslag til fylkesvegplaner, handlingsplaner og innspill til Nasjonal Transportplan, basert på de føringer som gis fra politiske organer. De viktigste føringene og retningslinjene for samferdselstiltak vil også i fremtiden ligge i Nasjonal Transportplan. Andre aktører Mattilsynet, NAV mfl påvirker gjennom sine rammebetingelser og bestemmelser reiselivets muligheter til utvikling.

6.8.5 Næringen selv Reiselivsnæringen har selv ansvar for å finne hensiktsmessige samarbeidsløsninger lokalt og regionalt. Hovedansvaret for markedsføring, vertskap og reisemålsutvikling ligger hos aktørene. Det offentlige kan være med å realisere tiltak, men skal ikke styre retning på produktutvikling, markedsarbeid, kampanjer eller salgskanaler. Det er aktørenes ansvar å lage sterke strategiske allianser som gir vekst i fremtiden. Offentlige virkemidler kan nyttes for å stimulere ønsket utvikling basert på egeninitiativ og samarbeidende aktører. Det er også aktørenes rolle å utvikle egen bedrift, produkter, markedsposisjon, samt drive lønnsomt, markedsorientert og bærekraftig.

- St.meld. nr. 7 (2008-2009): “Et nyskapende og bærekraftig Norge”. Nærings- og handelsdepartementet. - St.meld. nr. 15 (1999-2000): “Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer”. Nærings- og handels- departementet. - St.meld. nr. 19 (1999-2000): “Om norsk landbruk og matproduksjon”. Landbruks- og matdepartementet

- St.meld. nr. 26 (2006-2007): “Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand”. Miljøverndepartementet.

Utredninger og rapporter:

- Aniara (2007), Kortferieundersøkelse foretatt i regi av Innovativ Fjellturisme - Buskerud fylkeskommune (2007): ”Framtidsrettet fritidsbebyggelse – hytteveileder” - Buskerud fylkeskommune (2006-2009):”Reiselivsstrategi for Buskerud” - Dybedal (2005): ”Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold”. TØI-rapport 780/2005 - Dybedal (2006): ”Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006”. TØI-rapport 893/2007 - Ericsson og Gripsrud (2005): ”Fritidshus i innlandet. Bruk og lokaløkonomiske effekter” , ØF-rapport nr 06/2005 - Fylkesmannen i Buskerud (2005-2009): “Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling” - Horwath Consulting (2007): “Norsk Hotellnæring 2007” - Horwath Consulting (2009): “Norsk hotellnæring 2009” - Innovasjon Norge (2008): ”Hvitebok for reisemålsutvikling”, rapport 12/2008 - Carlsson, Yngve: ”Når folk bor på mer enn ett sted- utfordringer for de kommunale pleie og omsorgs tjenestene”, Kommunenes sentralforbund BTV - -

Kairos Future International AB (2008): ”Trend-brief. Trends influencing the incoming/domestic travel to destination Norway until 2018” Landbruks- og matdepartementets nasjonale strategi for næringsutvikling (2007-2009): Ta landet i bruk!

- Mimir (2008) Forstudie: Nasjonalparker og verneområder i Buskerud - Jakobsen, Erik (2005): ”Forslag til modell for finansiering av fellesgoder i reiselivsnæringen”, Menon - Jakobsen, Erik (2009): ”Reiselivsnæringen i Hallingdal – en sammenlikning av utviklingen i Hallingdal med seks andre reiselivsdestinasjoner”, Menon as, publikasjon nr 14/2009 - Oxford Research (2009):”Reiselivsmilliarden - Kartlegging av offentlige midler til reiselivsnæringen i Norge.” Utført på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet - Senter for Bygdeforskning: ”Bygdeturisme og gardsmat i Norge – en nasjonale kartlegging”, Rapport 04/09 - Staten vegvesen (2008): ”Reiselivsnæringens transportbehov i region sør” - Statens vegvesen (2009): Forvaltningsplan RV7/RV52 - Synnovate ( 2008): ”KAS 2015 – Hvordan dekke kompetanse- og arbeidskraftbehovet frem mot 2015” gjennomført på oppdrag av NHO reiseliv - Velvin (2003): ”Brukerundersøkelse blant hytteeiere i Hol, Rollag og Sigdal”

Foredrag:

- Anna Pollock: “The future of Destination Marketing – why all marketing is social marketing”, foredrag for BIT reiseliv, mars 2009 48

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 49


VEDLEGG

Vedlegg 1 Organisering av arbeidet med regional delplan Tabellen nedenfor viser milepælene i arbeidet med den regionale delplanen

Tiltak

Formål

Tidspunkt

Planprogram

Gi rammer for innhold og gjennomføring av arbeidet.

Høring 1.mars-16. april 2009 Vedtatt i fylkesutvalget 10. juni 2009

Utarbeidelse av scenarioer

Scenarioene skulle være verktøy for diskusjonene i de regionale møtene. Scenarioene ble utarbeidet i samarbeid med ressurs-personer fra reiselivet.

Mai 2009

Regionale møter

La aktørene diskutere fremtiden for reiselivet i Buskerud, samt gi gruppevise og individuelle innspill til fylkesdelplanen.

Juni 2009

Stormøte

Presentere utkast til plan for aktørene, få deres innspill og synspunkter før ferdigstillelse.

28. oktober 2009

Ferdigstillelse

Godkjenning fylkesutvalget Høring Godkjenning i fylkestinget Start arbeid med handlingsplan

2. desember 2009 15.jan -19 februar 2010 mars/april 2010

Styringsgruppen for prosjektet har bestått av: • Espen Eliassen – leder av styringsgruppen, styreleder Gol Reisemål • Bernt Junger - Geilo Fjellandsby, Hol • Elisabeth Koren Bøle - Eggedal Borgarstue, Sigdal • Kristin Blickfeldt - Holm Gård, Hurum • Olav Traaen - Norsk Bygdeturisme og Gardsmat Buskerud, Numedal • Per Steinar Jensen - NHO Buskerud • Toini H. A. Ness - Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold • Ingunn Elvekrok - Høgskolen i Buskerud, leder senter for reiselivsledelse • Kjell Ålien - Hovedutvalget for regionalutvikling (HUR), Buskerud fylkeskommune. • Tore Einar Hansen - Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse (HUKIF), Buskerud fylkeskommune. • Vararepresentant HUR: Kari K. Ask • Vararepresentant HUKIF: Torhild Helling Bergaplass. Arbeidet har vært gjennomført av et prosessteam bestående av: • Bente Bjerknes, Buskerud fylkeskommune, prosjektansvarlig • Gøril Trælstad, Buskerud fylkeskommune, prosjektansvarlig • Toini H. A. Ness, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold • Torill Olsson, Mimir AS

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 51


De 10 bærekraftprinsippene

VEDLEGG 2 – DEFINISJONER OG BEGREPER (i alfabetisk rekkefølge)

Bevaring av natur, kultur og miljø

Bærekraft Bak begrepet ”bærekraftig reiseliv” ligger definisjonen som Brundtlandkommisjonen 1987 og FN bruker: En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

1.

Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.

Fordi planens tilnærming er reiseliv som næring, benyttes UNWTOs definisjon ”sustainable tourism”. Innovasjon Norge og NHO har tilpasset dette til norske forhold og definert tre temaer og ti prinsipper for et bærekraftig reiseliv.

Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet 3. Biologisk mangfold 4. Rent miljø og ressurseffektivitet

Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning 6. Lokal kontroll og engasjement 7. Jobbkvaliet for reiselivsansatte

Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

8. Gjestfrihet og trygghet; opplevelseskvalitet

Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvaliteter, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.

Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.

4.

Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikkefornybare ressurser.

Styrking av sosiale verdier

2. 3.

Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degrader- ing og utnytting.

Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.

Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

8.

Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Økonomiske levedyktighet

5. 6. 7.

9.

Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning

Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.

Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter 10. Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.

52

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 53


Innkvartering:

• •

Bank og finans

Varme senger: hotell, selvhusholdsenheter som leies ut Kalde senger: senger i private fritidsboliger som står tomme når eier ikke bruker boligen

Servering:

Eiendomsutvikling

• Restaurant og cafeer • småskala mattilbud • barer og puber

• bygg og anlegg • infrastruktur • salg og kjøp

Transport

• • • •

Attraksjoner og opplevelser

• • • • • •

Landbruk og skogbruk

charterbusser tog privatbil fly

opplevelsesprodusenter gårdsturisme museer alpinanlegg festivaler familieparker

Landbruk & skogbruk

Bygg & anlegg

Aktørbildet er illustrert nedenfor.

50% av norsk ungdom kan tenke seg en jobb i reiselivet.

54

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Knapphet på kompetent arbeidskraft

Krever lønn, status, frihet og fleksibilitet.

Reiselivets kjernenæring

Anerkjenner ikke utdannelse eller erfaring fra andre bransjer.

varme senger

Kalde senger

Begrepet ”næringene” brukes i flertall, fordi mange næringer og sektorer er leverandører til reiselivet. Flertallsbegreper synliggjør også at verdiskapingen skjer i bransjer utenfor hotell, opplevelser og serveringssteder. De tradisjonelle reiselivsaktørene kalles ofte for kjernenæring, mens aktører utenom reiselivet som også bidrar til å dekke de reisendes behov, kalles overrislingsaktører.

• Forretninger • bensinstasjoner • post

Bank/finans

Planens definisjon av reiselivs som næring Reiselivsnæringene er en fellesbetegnelse på ulike bransjer som leverer varer og tjenester til personer på reise. Reiselivsetterspørselen utgjør større og mindre deler av mange forskjellige næringer.

Handels- og servicetilbud:

• Destinasjonsselskaper • Reisearrangører • Reisebyrå, turoperatører

Handel & servicetilbud

Overrislingsnæringene er bedrifter som har direkte inntekter fra de reisende uten at de selv definert som reiselivsbedrifter (for eksempel bank, post, detaljhandel av sports- og fritidsutstyr, mat, kosmetikk, hygiene, bensinstasjoner og ulike typer privat og offentlig tjenesteyting).

Distribusjon:

Attraksjoner & opplevelser

Overrislingseffekt Den delen av de direkte virkningene (konsumet) som tilfaller andre næringer enn reiselivet, for eksempel varehandel.

Overrislingsnæringer

Transport

Mulitiplikatoreffekt Multiplikatoreffekten viser hvor mye hver turistkrone gir i indirekte virkninger. En mulitiplikatoreffekt på 1,45 viser at hver krone turistene bruker gir 45 øre i indirekte virkninger. Multiplikatornæringene er altså de næringene som leverer varer og tjenester til de bedriftene som betjener de reisende.

Kjernenæring

Servering

Indirekte virkninger av reiseliv Indirekte virkninger av reiseliv oppstår ved at de næringene som selger til turistene må ha underleveranser fra andre virksomheter. Indirekte virkninger oppstår også ved at eiere og arbeidstakere som tjener på reiselivet, bruker sine inntekter/lønninger til privat konsum.

Innkvartering

Fellesgoder Fellesgoder har den egenskap at bruken og nytten av dem ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for at godet skal være tilgjengelig eller bli vedlikeholdt. Typiske fellesgoder er merkede og tilrettelagte stier, skiløyper, benker, parker, turistinformasjon, åpne konserter mm.

Denne planen har følgende oppdeling av kjernenæring og overrislingsnæringer

Distribusjonsledd

Direkte virkninger av reiseliv Også kalt konsum. Dette er verdien av turistenes innkjøp av varer og tjenester. De direkte virkningene tilfaller både reiselivsnæringen og andre næringer som varehandel, bensin, post osv. Den delen som tilfaller næringer utenfor reiselivet kalles ofte overrislingseffekt.

Reiselivets overrislingsnæring

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 55


Som modellen viser inkluderer denne planen også fritidsboliger i reiselivsbegrepet. Målet er å ta ut et større næringsmessig potensial knyttet til den private fritidsboligutviklingen og fritidsboernes bruk. Inntektspotensialet knyttet til fritidsboliger kan deles i to faser: • Byggefase: Bygging av fritidsboliger er eiendomsutvikling, og defineres som en del av reiselivets overrislings- næringer. • Bruksfase: Eierens bruk av hytta, herunder konsum av varer og tjenester til forbruk, vedlikehold og videre- tvikling av eiendommen. Konsumet i bruksfasen kan både skje i kjernenæringen og i overrislingsnæringene. Tall fra TØI (Dybedal, 2005) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) viser at det næringsmessige potensialet knyttet til private fritidsboliger er størst i områder hvor det allerede finnes et etablert handels- og servicetilbud. Dette fordi det er mulig å kjøpe varer og tjenester lokalt. Alternativt må utbyggingen av fritidsboliger være av et volum som i seg selv gir grunnlag for at et slikt handels- og servicetilbud oppstår. Private fritidsboliger og hytter Begrepene fritidsboliger brukes i denne rapporten om både hytter og fritidsboliger. Reiseliv/turisme: Reiseliv er aktiviteter til personer som reiser og oppholder seg på steder som ligger utenfor vedkommendes ordinære oppholdssted, uavhengig av formål, for mindre enn ett år. Personer som er ansatt i landet de besøker faller utenom denne definisjonen (UNWTO/Innovasjon Norge) Reisemål Et reisemål er ikke noe entydig begrep. Det er det geografiske området som den reisende besøker. Det kan være et sted, en by, en region, en landsdel eller ett land, kanskje også en verdensdel. I denne planen defineres reisemål som den minste enheten hvor det er fornuftig å samarbeide for å utvikle, lede og markedsføre et geografisk område.

VEDLEGG 3 SITUASJONSBESKRIVELSE Typer turister Buskerud er ett av de største reiselivsfylkene i Norge. Det er stor variasjon i både tilbud og type gjester. Ulike gjesteyper kategoriseres ofte gjennom ulike reisemønstre19: • Rundreiseturister, særlig utenlandske og norske bilturister i sommersesongen • Gjennomreiseturister, for eksempel turister på vei til egen hytte eller familie og venner • Resortturister, turister som oppholder seg hele tiden på reisemålet, for eksempel skiturister eller spagjester • Baseturister, turister som bor på ett sted og tar utflukter derfra, for eksempel utenlandske gjester på fjelldestinasjonene i sommersesongen • Dagsturister, som reiser hjemmefra til attraksjoner (feks Blaafarveverket eller Kongsberg skisenter) De fleste næringsaktørene i Buskerud møter flere turisttyper gjennom året. Best ser en det på fjelldestinasjonene, som i vintersesongen nesten utelukkende har resortturister. I sommersesongen henter de derimot trafikken fra gjennomreise-, rundreise- og baseturistene. Dette er ett eksempel på hvordan både produktet som tilbys og måten det leveres på varierer gjennom året. De fleste destinasjoner og reiselivsbedrifter må derfor være i stand til å tilpasse seg skiftende kundebehov.

Etterspørselsforhold Transportøkonomisk Institutt (Dybedal, 2005) har beregnet at Buskerud i 2004 hadde 7,3 mill. gjestedøgn i fritidsboliger og kommersielle anlegg. Gjestedøgnene fordeler seg slik på regionene:

Triple Helix Samarbeid mellom private aktører, offentlige aktører og FoU Varme og kalde senger Varme senger er en populær betegnelse på senger som leies ut av en kommersiell aktør, Eierforholdet er ikke avgjørende. Fritidsboliger og leiligheter med varme senger kan altså eies av privatpersoner, men defineres som varm seng dersom de leies ut i det åpne markedet når eieren ikke selv benytter hytta/leiligheten. Med kalde senger menes privateide fritidsboliger som står tomme når eieren ikke selv er tilstede. Verdiskaping Verdiskapning kan defineres som “bruk av kunnskap, kapital og arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier.” Verdiskaping brukes mer presist om den verdiøkning et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden hvor verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten.

Som det fremgår av illustrasjonen er Hallingdal den største reiselivsregionen i Buskerud med 3,2 mill gjestedøgn

pr år20. Rapporten Reiselivets transportbehov i Region Sør (Statens vegvesen, 2008) tok for seg reiselivet i Buskerud, Telemark og Agder-fylkene. I forbindelse med dette arbeidet foretok TØI beregninger som viste at bil er den dominerende transportform uansett sesong. De viktigste startpunktene for norske reisende varierer noe mellom områdene og kan stikkordsvis oppsummeres slik:

Område i region Sør Hallingdal Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Midt-Buskerud

Viktigste startpunkt for norske reisende Oslo/Akershus/Østfold, Buskerud/Vestfold over Noresund, Hordaland, Sogn og Fjordane Oslo/Akershus/Østfold, Vestfold, Drammensregionen Oslo/Akershus, Østfold, Hedmark, Vestlandet Oslo/ Akershus, Østfold, Vestfold

19

En fullstendig beskrivelse av de ulike reisemønstrene og hva som kjennetegner dem finnes i vedlegg 4 Som nevnt i punkt 1.4 er det underrapportering på gjestedøgn i private fritidsboliger og kommersielle selvhusholdsenheter. Det reelle tallet er derfor høyere. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6. 20

56

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 57


For utenlandske besøkende er det flyplasser, ferger og grenseoverganger som er viktigste innfallsporter. Beregninger foretatt av Petter Dybedal fra TØI viser at • ca 40 % kom med fergene (Oslo, Larvik, Kristiansand) • ca 40 % kom landeveien (Ørje og Svinesund) • ca 20 % kom med fly, av disse 57 % til Gardermoen, 30 % til Torp) Når det gjelder reisende med fly viste Kortferieundersøkelsen Innovativ Fjellturisme (Aniara, 2007) foretok blant utenlandske passasjerer på Sandefjord Lufthavn Torp i 2007 at 20 % hadde leid bil og kjørt rundt i Norge, 16 % hadde vært på rundreise, 39 % hadde vært i Oslo, 33 % hadde vært på fjellferie i Buskerud og Telemark, 18 % ved kysten (primært Vestfoldkysten)21.. Det har vært en sterk vekst i antall private fritidsboliger i de seneste år. I følge Statistikknett er det ved utgangen av 2008 42 000 fritidsboliger i Buskerud. Den største utbyggingen har funnet sted i Hallingdal, Numedal og i Midt-Buskerud (med Norefjell). Ved kysten er det liten netto tilgang av nye fritidsboliger. Hallingdal er Norges nest største fritidsboligregion med 76,4 fritidsboliger pr 100 innbygger. Oversikt over fritidsboliger fordelt på kommuner: se vedlegg 5. Tabellen nedenfor viser at alle regionene i Buskerud pr januar 2009 har vesentlig flere gjestedøgn knyttet til fritidsboligmarkedet enn til kommersielle anlegg.

Gjestedøgn i regionene i Buskerud, fordelt på private fritidsboliger og kommersielle anlegg (Velvin, 2003) Kommersielle gjestedøgn Hallingdal

Fritidsbolig gjestedøgn

Totalt

Gjestedøgn i fritidsbolig i % Avrundet

1 374 659

1 815 071

3 189 730

57 %

Ringerike/ Hole

188 242

556 377

744 619

75 %

Drammensregionen

392 844

647 917

1 040 761

62 %

56 851

701 721

758 572

92 %

178 362

1 280 596

1 458 958

88 %

2 190 958

5 001 682

7 192 640 000

83 %

Midt-Buskerud Numedal/Kongsberg Totalt

Annen beregningsmåte for gjestedøgn i fritidsboliger gjør at totaltallet i denne tabellen er noe lavere enn TØIs beregning (Dybedal, 2005)22. Tallene for kommersielle gjestedøgn er hentet fra Statistikknett. Velvins undersøkelse viste at hyttene er i bruk gjennomsnittlig 29 netter pr år. Høyest var bruksdøgnene på fritidsboliger med høy standard, god tilgjengelighet og som er forholdsvis nybygde. Tall fra Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) viser at denne type fritidsboliger kan ha opptil 60 bruksdøgn pr år. Sannsynligvis er altså antall gjestedøgn i fritidsboliger enda høyere enn det som er anslått her.

Kommersielle gjestedøgn i Buskerud fordelt på overnattingsform, 2004-2008 (Statistikknett) Marked

2004

2005

2006

2007

2008

Endring 2004-2008 %

I alt

2 141 625

2 197 159

2 177 411

2 274 550

1 190 958

2,3

Nordmenn

1 563 336

1 587 924

1 608 278

1 680 902

1 610777

3,0

578 289

609 235

569 133

593 648

580 181

0,3

Hotell

1 504 271

1 492 159

1 449 206

1 462 130

1 414 042

-6

Hytte

215 702

245 355

244 022

276 970

293 171

35,9

Sesongcamp

291 865

318 869

356 672

315 356

345 863

18,5

Telt/vogn

110 867

121 907

106 044

197 876

109 173

-1,5

18 920

18 869

21 467

22 218

28 709

51,7

Utlendinger

Bobil

Tabellen viser at det har vært reduksjon i antall gjestedøgn på hotellene og en vekst i selvhusholdsenheter som fritidsboliger, camping og bobil. Det er regionale forskjeller. For eksempel har Drammens-regionen og Kongsbergregionen hatt en vekst i kommersielle gjestedøgn i perioden 2004-2008. Hallingdal har hatt en reduksjon på 4,5 % i samme periode. Dette tilsvarer 69 000 gjestedøgn, hvorav 56 000 er relatert til vintersesongen og 13 000 til sommersesongen. Mye tyder på at det har skjedd en endring i reisemønstre. Reduksjonen i kommersielle gjestedøgn kompenseres av gjestedøgn i private fritidsboliger fordi det er bygget mange nye fritidsboliger. Endringen fører imidlertid til at den reiselivsrelaterte omsetningen også endrer seg. Dette vil på sikt få konsekvenser for den næringsmessige delen av reiselivet: aktørene knyttet til det bruk av fritidsbolig (så som varehandel og aktivitetsleverandører) samt grunneiere og håndverkere får en stadig viktigere rolle. Dette betyr at stadig flere fra lokalsamfunnet involveres i reiselivsutviklingen. Den tradisjonelle delen av reiselivet opplever at det blir vanskeligere å påvirke etterspørselen gjennom tradisjonelle virkemidler som pris, kampanjer og arrangement i bedriftene. For at fritidsboligmarkedet skal komme destinasjonene til gode kreves helt nye tiltak og samhandlingsmønstre mellom aktørene. Den høye andelen fritidsboliger blant nordmenn gjør at det internasjonale markedet vil bli viktigere for vekst i hotellsektoren. Lønnsomhet Det finnes lite tilgjengelig informasjon om lønnsomhet eller eierforhold i de kommersielle reiselivsbedriftene i Buskerud. Reiselivsnæringen er kjent som en næring der lønnsomheten generelt er lav, men der det er store variasjoner både mellom bedrifter og bransjer. Analysen ”Norsk Hotellnæring 2007” (Horwath, 2007) bekrefter dette: totalt sett har hotellsektoren i Norge hatt positiv utvikling 23 siden 2003. Veksten er imidlertid relatert til bedriftsmarkedet og skjer ved hoteller i byene og ved flyplasser. Distriktshoteller og andre som er avhengig av ferie- og fritidstrafikken har ikke samme utvikling. Antall internasjonale gjester er også fortsatt lavere enn i toppåret 1999. Analysen fra 2009 (Horwath, 2009) viser også at ferie- og fritidssegmentet har gått ned 4,5% fra 2007 og at dette i hovedsak skyldes færre utlendinger. En undersøkelse foretatt av Menon (Jakobsen, 2009) viser også at reiselivet har en generelt svakere vekst i verdiskapning enn andre bransjer. Samme analyse viser imidlertid at bedriftene i Hallingdal har hatt en bedre utvikling enn i sammenliknbare regioner som Valdres, Midt-Gudbrandsdal med mer. Erfaringen med reiselivet i Buskerud er generelt at driftskompetansen er god, men at det ikke alltid finnes tilstrekkelige ressurser til å jobbe strategisk og langsiktig. Det er viktig å få mer kunnskap om lønnsomheten i bedriftene og hvilke elementer som påvirker den.

21 22

Det var i undersøkelsen anledning til å gi flere svar Beregningene er utført som gjennomsnittsberegning på gjestedøgn på private fritidsboliger fra kommunene Hol, Sigdal og Rollag

aggregert til fylkesnivå og multiplisert med antall fritidsboliger pr 1. januar 2009. Det vises til Velvin (2003) for nærmere forklaring. 23

58

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Definert som losjiinntekt pr solgte rom (REVPAR) R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 59


Regionene i Buskerud Buskerud fylke er delt inn i fem regioner (antall innbyggere i parentes): • Drammens-regionen (150 000) • Hallingdals-regionen (20 000) • Kongsberg-regionen (31 000) • Midt-Buskerud (18 500) • Ringeriks-regionen (34 500) Buskerud fylke er politisk og administrativt delt i fem regioner. Flere av regionene har egne planer for reiselivssatsingen. Disse tar opp regionale utfordringer og konkurransefortrinn, men skal ikke begrense samarbeid på tvers av regiongrensene der det er hensiktsmessig. Som det fremgår nedenfor er det store turistmessige variasjoner mellom regionene. Tallmaterialet er hentet TØIs ringvirkningsanalyse (Dybedal, 2005) og fra Statistikknett (www.statistikknett.no). Det er store svakheter i registreringen av kommersielle gjestedøgn i selvhusholdsenheter24. De reelle tallene er derfor høyere enn det som fremkommer nedenfor. HALLINGDAL (Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå) er den regionen med klart høyest turistkonsum i fylket. Hallingdal står for 43,5 % av direkte og indirekte virkninger25 fra Buskeruds reiseliv. Hallingdal er også den regionen som er mest avhengig av reiselivsnæringen. Hele 33 % av de sysselsatte i regionen er ansatt i denne næringen. Hallingdal har hatt nedgang i kommersielle gjestedøgn de senere år (2004-2008). Nedgangen gjelder både norske og utenlandske gjester og skyldes nedgang i antall hotellovernattinger. Antallet overnattinger på camping og hyttegrender har økt betydelig. De reelle tallene er sannsynligvis høyere26. På hotellene utgjør ferie- og fritidstrafikken 84 % av alle hotellovernattinger i Hallingdal. Det har vært en nedgang i ferie-/fritidstrafikken, mens regionen har hatt en viss økning i yrkes- og kurs-/konferansetrafikken. Antall private fritidsboliger har økt med 10,9 % fra 2002 til 2008. Hallingdal er den tredje største fritidsboligregionen i Norge, med 15 248 fritidsboliger i 2008. KONGSBERG-REGIONEN (Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal) står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene fra reiselivet i Buskerud fylke. Reiselivsnæringen i regionen har relativt få ansatte, og bidrar med totalt 6 % av antall sysselsatte i regionen. Kongsbergregionen har hatt en økning i gjestedøgn på hotell, både fra norske og utenlandske gjester. På camping og hyttegrend har økningen vært meget stor, spesielt fra norske gjester. 68 % av alle hotellovernattinger i regionen er yrkes- og kurs-/konferansetrafikk. Yrkestrafikken har økt betraktelig de senere år. Antall private fritidsboliger har økt med 10 % fra 2002 til 2008. I 2008 var Kongsberg-regionen den femte største fritidsboligregionen i Norge, med 10 758 fritidsboliger.

Antall fritidsboliger har økt med 13,8 % fra 2002 til 2008, men med totalt 5 895 fritidsboliger er Midt-Buskerud fortsatt en forholdsvis liten fritidsboligregion i norsk målestokk. RINGERIKS-REGIONEN er også en liten region med tanke på turistkonsum. Regionen står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene av reiselivet i fylket. Det er relativt få ansatte i reiselivsnæringene og de utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen. Regionen har hatt en økning i samlet antall gjestedøgn på hotell, noe som skyldes flere norske gjester. For utenlandske gjester, spesielt franske og danske gjester, har det vært tilbakegang. Antall gjestedøgn på camping og hyttegrend har også gått ned i perioden 2004-2008. Dette gjelder spesielt utenlandske, men også norske gjestedøgn. Ringeriksregionen er den regionen i Buskerud som har høyest andel av yrkes- og kurs-/konferansetrafikk. Hele 79 % av gjestedøgnene er relatert til disse segmentene. Yrkestrafikken har økt betydelig de senere år. Antall private fritidsboliger har økt med 6 % fra 2002 til 2008. Med totalt 4 674 fritidsboliger er imidlertid Ringeriksregionen en liten fritidsboligregion i Norge. DRAMMENS-REGIONEN (Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum) er den nest største regionen i Buskerud med tanke på turistkonsum. Regionen står for 25 % av direkte og indirekte virkninger. Deler av konsumet er relatert til egne innbyggeres interne forbruk av reiselivstilbud i regionen. Det høye konsumet skyldes i hovedsak en servicerelatert etterspørsel, for eksempel handel, restaurant mm. Det er relativt mange ansatt i reiselivsnæringene. Drammensregionen er imidlertid ikke så avhengig av reiselivsnæringen som Hallingdal, da reiseliv har kun 5 % av det totale antall sysselsatte i regionen. Regionen har høy andel yrkestrafikk. Hele 63 % av hotellovernattingene er kurs-, konferanse- eller yrkesrelatert. Kurs/konferansetrafikken har økt de senere år. Antall fritidsboliger lå i 2008 på 5 443, noe som gjør Drammensregionen til en liten fritidsboligregion etter norske forhold. Fritidsboligene er fortrinnsvis lokalisert ved kysten, der avhengigheten av reiselivet sannsynligvis er større enn i regionen totalt sett.

Sysselsettingsmessige effekter av reiselivet i Buskerud Reiselivet er en arbeidsintensiv næring. Den sysselsettingsmessige effekten er generelt høy. Størst betydning for sysselsettingen har reiselivet i Hallingdal, der reiselivet sysselsetter 33 % av totalt antall sysselsatte (Dybedal, 2005). Reiselivet i Hallingdal kan derfor beskrives som en hjørnesteinsnæring.

MIDT-BUSKERUD (Sigdal, Krødsherad og Modum) er den minste reiselivsregionen i Buskerud og står for 5 % av de direkte og indirekte virkningene. Reiselivet i regionen har rundt 530 sysselsatte, noe som utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen. Regionen har hatt nedgang i gjestedøgn på camping/hyttegrend og i hotellovernattinger. Dette skyldes i hovedsak færre norske overnattinger. Regionen har omtrent like mye ferie/fritidstrafikk som yrkes/kurs-/konferansetrafikk. Det har vært en nedgang i ferie/fritidstrafikken de senere år.

24

Se også punkt 1.4

25

De direkte verdiene er lik verdien av produksjonen i reiselivsnæringene og de andre næringene som selger til turistene. De indirekte virkningene oppstår hovedsakelig når foretak som selger direkte til turister må ha underleveranser fra andre produsenter, og ved at turistenes kjøp gir lønnsinntekter og overskudd som igjen brukes til vare- og tjenestekjøp. Se nærmere definisjoner i vedlegg 2

26

60

Se for øvrig punkt 1.4 Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 61


Tall fra Buskerud fylkeskommune viser at hotell- og restaurantnæringen alene sysselsetter 4 234 personer ved utgangen av 2008. Dette er betydelig mer enn jordbruk, skogbruk og fiske med sine 3 000 sysselsatte i fylket Kun i Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Lier, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er antall sysselsatte i primærnæringene større enn antall ansatte i hotell og restaurant. Samtidig er mange fra primærnæringene også helt eller delvis sysselsatt i reiselivet. Samvirket mellom reiseliv og primærnæringer er derfor betydelig, men omfanget er ikke dokumentert. I forhold til bygdeutvikling ser det også ut til at reiselivet kan bidra til en fornyelse: I følge Senter for Bygdeforsknings rapport ”Bygdeturisme og gardsmat i Norge – en nasjonal kartlegging”, er den typiske bygdeturismetilbyderen en kvinne i 40 årene. Hun er tilbakeflytter eller innflytter med høyere utdannelse og et optimistisk syn på fremtiden. Direkte og indirekte virkninger av reiselivet Turistkonsumet i Buskerud er beregnet til 4,7 milliarder (Dybedal, 2005). Bare halvparten av dette er knyttet til typiske reiselivstjenester som overnatting, servering og opplevelser. Det resterende er knyttet til dagligvarer, bensin, post med mer. Denne omsetningen kalles ofte overrisling eller overrislingseffekt. Dette betyr at reiselivet representerer et viktig bidrag for å opprettholde et godt service- og handelstilbud i lokalsamfunnet.

I følge TØI (Dybedal, 2005) gjelder overrislingseffekten på 2341,7 mill primært detaljhandel, transport (bensin), samt varer og tjenester knyttet til eie og bruk av hytte (utenom dagligvarer og bensin). Tabellen bekrefter også at det er stor forskjell på regionene i Buskerud, både når det gjelder omsetning og etterspørselsstruktur. For fylket totalt viser den at rundt 70 % av konsumet av reiselivsprodukter er relatert til nordmenns feriereiser. Legger man til norske yrkesreisendes konsum av reiselivsprodukter, kommer en opp i nærmere 80 %. Det betyr at utlendingers konsum av reiselivstjenester i Buskerud er relativt lite. I kroner utgjør det rundt 500 000 av et totalt konsum på 2,3 milliarder. Omtrent samme forholdet gjelder for turisters konsum av andre produkter. I 2008 var det 42 000 fritidsboliger i Buskerud. Velvins undersøkelse (Velvin, 2003) viser at årlig forbruk pr fritidsbolig varierer fra rundt kr 14 000 i Rollag og Sigdal til rundt kr 35 000 i Hol. Ved kjøp av investeringsvarer og tjenester handles 58 % lokalt i Rollag, 68 % i Sigdal og hele 89 % i Hol. Ut fra Velvins tall vil de 42 000 fritidsboligene i Buskerud representere et årlig konsum på mellom 0,5-1,5 milliarder. Sannsynligvis er både antall bruksdøgn og forbruk økt etter 2003. Kostnadene til bygging av fritidsboliger fordeles på en rekke ulike offentlige og private aktører. Nedenfor presenteres et anslag fra TØI (Dybedal, 2005). Anslaget er nøkternt og de reelle tall ligger sannsynligvis over dette, særlig i fjellet og ved kysten. Men det gir allikevel en indikasjon på hvordan inntektene fordeles, og sier dermed også noe om hvem som er nye aktører i reiselivet i Buskerud.

Av tabellen nedenfor fremgår det hvordan totalt konsum knyttet til norske og utenlandske ferie- og yrkesreisende fordeles på regionene i Buskerud. Totalt konsum for norske og utenlandske ferie- og yrkesreisende. Inklusiv turisme i private fritidsboliger (TØI, 2005:24) Hallingdal Numedal Ringerike Drammensregionene Midt Buskerud Buskerud

62

Utlendinger Ferie Yrke

Nordmenn Ferie Yrke

Type inntekt/kostnad

Type hytte

Sum

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Hallingdal

252,9 245,9 498,8

65,3 41,9 107,2

743,7 893,3 1637,0

68,4 0,0 68,4

1130,3 1181,1 2311,4

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Numedal

20,5 24,4 44,9

21,9 14,1 36,0

141,2 203,5 344,7

32,6 0,0 32,6

216,2 242,0 458,2

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Ringerike

22,6 22,6 45,2

19,1 12,2 31,3

145,4 167,0 312,4

51,9 0,0 51,9

239,0 201,8 440,8

Reiselivsprodukter Andre produkter Totalt Drammensregionen

63,2 60,7

49,0 31,5

452,5 486,0

59,1 0,0

623,8 587,2

123,9

80,5

938,5

59,1

1202,0

Reiselivsprodukter Andre produkter totalt Midt-Buskerud

9,3 11,2 20,5

6,1 3,9 10,0

92,9 123,6 216,5

7,8 0,0 7,8

116,2 138,6 254,8

Reiselivsprodukter Andre produkter

368,5 364,8

161,4 103,6

1575,9 1873,2

219,8 0,0

2325,5 2341,7

Sum Buskerud

733,3

265,0

3449,1

219,8

4667,2

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Anslag på pris og kostnader ved bygging av nye fritidsboliger. Tall i 1000 (Dybedal, 2005:40) Aktør

80 kvm

100 kvm

Antatt salgspris

1700

2100

Utbygger

Tomtepris råtomt

300

300

Grunneier

Differanse

1400

1800

Antatt fortjeneste

200

300

Antatt total byggekostnad

1200

1500

Mva varer og tjenester

250

300

Stat

Vei, vann, kloakk, strøm til tomtegrense

75

100

Kommune, nettleverandør, ev utbygger

Planering og grunnmur

100

110

Byggefirma

Hytte og innredning

190

230

Byggefirma

Materialer til bygg

375

450

Lokale eller utenbygds leverandører av trelast, byggevarer, innredning mm

Innredning inkl bad

100

150

Byggefirma

Rørleggerarbeid

60

80

Rørleggerfirma

Elektriske arbeider

60

80

Elektrofirma

Utbygger

Både TØI (Dybedal, 2005) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) peker på at den lokaløkonomiske effekten av fritidsboligutviklingen blant annet avhenger av hvilke varer og tjenester som kan kjøpes/kjøpes lokalt samt hvordan grunneier og eiendomsutvikler benytter sitt overskudd, dvs om dette benyttes til videre verdiskapning i lokalsamfunnet eller ikke.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 63


Multiplikatoreffekten for regionene i Buskerud Multiplikatoreffekten viser størrelsen på de indirekte virkningene av reiselivet. Multiplikatoren for fylket totalt er på 1,45. Den viser at for hver krone turistene legger igjen skapes indirekte virkninger på 45 øre. Multiplikatoren er høyere i utbygde områder, fordi disse har et bredere tilbud og dermed er i bedre stand til å håndtere bredden i etterspørselen. Multiplikatoreffekt for reiselivet i Buskerud, fordelt på region (kilde TØI) Multiplikator Hallingdal

1,29

Kongsbergregionen

1,34

Ringerike

1,37

Drammensregionen

1,41

Midt-Buskerud

1,32

Totalt

1,45

Vedlegg 4

Rundreiseturister: Det dominerende reisemønster for utenlandske sommerturister i Norge, særlig førstegangsbesøkende, samt for mange nordmenn. Rundreisen går langs reiseruter som gir spesielle opplevelser og har innlagte stopp. Buskerud har særlig mange rundreiseturister som kommer fra Østlandsområdet (gjerne med ferge fra Larvik og Oslo) og som kjører RV 7 eller RV 40 over mot Vestlandet. Disse turistene er næringsmessig interessante både ift kortere stopp, overnattinger eller for å vekke interessen for senere besøk.

Aktivitet

Offentlig innsats i reiselivsutviklingen i Buskerud Rapporten ”Reiselivsmilliarden” (Oxford Research, 2009) viser at offentlige aktører bevilget 1,085 milliarder kroner til reiselivsnæringen i 2007. Dette er en økning på 56 % i forhold til 2004.

I 2007 bevilget kommunene 321,5 millioner kroner til reiseliv, mens fylkeskommunene og fylkesmannsembetene bevilget henholdsvis 218,5 millioner kroner og 21,4 millioner kroner.

NYE REISEMÅL

Aktivitet

Produktområder

HJEMSTED

REISEMÅL

Attraksjon

GJENNOMREISE

Utvikling av fritidsboliger får altså størst næringsmessig effekter hvis den skjer nær eksisterende sentra. Dette bekreftes også av Velvin (Velvin, 2003) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005).

Av dette beløpet sto statlige aktører for 523,8 millioner kroner. Den klart tyngste av de statlige aktørene var Innovasjon Norge med 395,0 millioner kroner, fulgt av Statens vegvesen med 100,0 millioner kroner.

RUNDREISE

Beskrivelse av reisemønstre

Produktområder

HJEMSTED

BESTEMMELSESTED

REISEMÅL Attraksjon

Gjennomreiseturister: Har et bestemt mål for turen og stopper kun hvis det er nødvendig. Typiske gjennomreiseturister i Buskerud er turister på vei til familie eller hytta på Vestlandet. Turister med hytter i Hallingdal og Numedal fremstår også som gjennomreiseturister for aktører i nedre del av fylket.

Aktivitet

Buskerud fylkeskommune bevilger årlig nærmere 20 mill til reiselivet. Dette gjør Buskerud til det 4. største fylket i forhold til bevilgning, etter Nordland, Troms og Finnmark, som er i en særstilling på grunn av store distriktsmessige overføringer.

Resortturisten: Kjører raskest mulig til reisemålet og tilbringer hele ferien der. En god resort må altså være komplett ift kundens behov. Skiturister og spaturister er typiske resortturister. Campingturister på langtidsleie og folk med private hytter har også ofte en resortpreget atferd. Resortturister finnes i Buskerud på alle fjelldestinasjonene i vintersesongen og ved kysten i sommersesongen. På mange måter kan en si at resortturisten er gjennomreiseturisten som har kommet frem til reisemålet.

RESORTFERIE Produktområder Attraksjon

REISEMÅL Aktivitet

REISEN til og fra

64

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 65


BASEFERIE Baseturister : Baseturistene bor på en destinasjon og tar utflukter ut derfra. For å være et godt baseferiemål må en altså ha en rekke tilbud i dagsturs avstand. Oppholdstiden er ofte lang. Baseturisten foretrekker derfor selvhushold. Nærheten til fjordene gjør at fjelldestinasjonene i Buskerud har et fortrinn ift baseturisme. Typiske baseturister i Buskerud er da også utlendinger og nordmenn på leid eller eid hytte eller leilighet på fjelldestinasjonene i sommersesongen.

Vedlegg 5

Oversikt over fritidsboliger fordelt på kommuner

Aktivitet/Attraksjon

Produktområder

REISEMÅL

Aktivitet/Attraksjon

REISEN TIL OG FRA

DAGSTUR Produktområder

REISEMÅL

Attraksjoner/ aktiviteter

HJEMSTED

66

Dagsturister : Dagsturistene reiser fra hytte (eller hjemsted) til en attraksjon eller ett område de ønsker å besøke. Dagsturismen i Buskerud er særlig knyttet til befolkningen i Oslofjordområdets besøk til attraksjoner som Blaafarveværket eller arrangement som Kongsberg Jazzfestival. Om vinteren finnes også en del dagsturister som står på ski på Norefjell eller Kongsberg. Fordi oppholdstiden er kort er næringspotensialet fra dagsturistene primært knyttet til hovedattraksjonen (årsaken til besøket) samt mat og andre servicetilbud.

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 67


Vedlegg 7

VEDLEGG 6

Svakheter i dagens statistikk

Scenarier for Buskerud, 2040 - kortversjon

Dette vedlegget er et utdrag av høringsuttalelsen fra Hallingdal Reiseliv. Utdraget illustrerer på en god måte svakhetene i dagens statistikkmateriale.

Bu s k e ru d s r e i s e l i v

Reiselivet i Hallingdal har i flere år påpekt mangler ved gjestedøgnstatistikker som har årsak i innrapportering til og rapportering fra SSB. Statistikknett sine tall blir følgelig feil. Hovedkilde til feil er at rapportering fra selvhusholdning ikke dekkes tilstrekkelig av SSB. Feilmarginene for Drammensregionen blir følgelig mindre fordi der representerer hotell den overveiende delen av gjestedøgnene. Destinasjonene i Hallingdal ønsker å belyse dette med disse 2 tabellene: Kommune

Camping + Hyttegrend 2009 2008

Tall fra Statistikknett Hotell 2009

Sum 2009

2008

2008

Gol

88 401

99 823

246449

262738

334 850

362 561

derav norske

80 110

88 283

220812

232131

300 922

320 414

0

0

102 682

86 804

317114

356891

419 796

443 695

62 786

50 953

216662

234739

279 448

285 692

0

0

Hol derav norske Nesbyen

38 302

36 821

24279

24043

62 581

60 864

derav norske

28 924

27 858

21290

21470

50 214

49 328

0

0

Ål

14 031

13 618

40167

42136

54 198

55 754

derav norske

10 248

10 201

30737

31531

40 985

41 732

0

0

146 461 153 865

314888

297930

461 349

451 795

137160

122248

224 076

207 350

0

0

0

0

Hemsedal derav norske

86 916

85 102

Sum

389877

390931

942897

983738

1 332 774

1 374 669

derav norske

268984

262397

626661

642119

895 645

904 516

Mangler i statistikken 2009 2008

Totalt 2009 2008

85

87

334 935

362 648

275 000

295 000

694 796

738 695

ScenarieR 2040

15 000

15 000

77 581

75 864

Lars Ueland Kobro, Telemarksforsking

15 000

15 000

69 198

70 754

197 064

213 673

658 413

665 468

502 149

538 760

1 834 923

1 913 429

Av hotellgjestedøgn representerer ferie/fritid mellom 81-84%. Resten fordeler seg på kurs-og yrkesreisende. Justert for mangler i statistikken

2009

Ny Total (begge tabellene sammenlagt)

2008

2009

2008

GOL

85

87

334 935

362 648

HOL

275 000

295 000

694 796

738 695

NESBYEN

15 000

15 000

77 581

75 864

ÅL

15 000

15 000

69 198

70 754

HEMSEDAL

197 064

213 673

658 413

665 468

SUM

502 149

538 760

1 834 923

1 913 429

Kilde: Hemsedal Turistkontor

Tabell 2.1refererer til TØI sine beregnede gjestedøgn (2004) for private og kommersielle gjestedøgn samlet, hvor Hallingdal framstår med 3,2 millioner. I 2006 gjorde TØI en detaljert analyse for Hemsedal og Hol kommuner. Denne kom fram til at Hol hadde totalt ca 1,9 millioner gjestedøgn og Hemsedal ca 1,4 millioner. Disse to til sammen utgjør hele 3,3 millioner. Hadde tilsvarende analyse vært gjort i de andre Hallingdalskommunene som er store fritidsbolig-kommuner, ville en samlet vurdering vært betydelig høyere. 68

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

neverland FJELLSNARET Tvergastein Las VEGas


Scenarier er fortellinger om framtiden til bruk i strategisk diskusjon. Scenarier er ikke presise forutsigelser om framtiden og det er ikke spådomskunst. Scenarier er illustrasjoner på mulige retninger som samtiden kan utvikle seg mot. Framtiden kommer ikke, den skapes - framtidsfortellinger kan derfor strekke tanken slik at vi ser sammenhenger, aktører, etterspørsel, transportmønstre og produktutvikling i forhold til hverandre, slik komponenter i samfunnet alltid står i sammenheng med hverandre i det virkelige livet. Scenariene i dette heftet skal fungere som utgangspunkt for diskusjoner om regionens reiseliv innenfor rammen av en Fylkesdelplan for reiseliv i Buskerud. Vi har valgt 2030 som tidshorisont. Årstallet for hvor langt vi strekker tanken er ikke viktig. Det som er viktig er å tre ut av egen tidskontekst slik at det blir mulig å se tilbake på konsekvensene av egne strategiske valg i dag. Vi lever framlengs, men vi forstår baklengs. (Kierkegaard) I 2030 kan vi se oss tilbake og spørre: Tok vi kloke strategiske valg i 2010? Scenariene og det bakgrunnsteppet av endringer som spiller opp til dem, er fyldigere beskrevet i egen rapport fra Telemarksforsking; TF-notat nr. 26/2009

Et dominerende utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt velger vi å behandle med relativt stor sikkerhet. Jordens tåleevne vil ikke øke. Vi mener at det er hevet over rimelig tvil at strategisk planlegging av reiselivspolitikk i framtida bør og må oppfylle høye standarder med hensyn til energi, avfall, avløp og ressursforvaltning generelt. – Valget står mellom om reiselivsaktører i Buskerud vil være pro-aktive ved å søke offensivt å oppnå markedsfordeler i miljøbevisste markeder, eller om de vil være reaktive i en motvillig tilpassning til stadig nye krav fra myndigheter og marked. Usikkerhetsvariablene våre skaper et scenariekryss med fire ”rom” hvor det utspiller seg ulike framtidsfortellinger. De fire scenariefortellingene vi vil illustrere har vi kalt for Neverland, Las Vegas, Fjellsnaret og Tvergastein.

Usikkerhet

Nesten all forskning og kunnskapsdokumentasjon handler om fortiden. All fakta vi samler inn og vet noe om hører fortiden til. Våre strategiske planer bygger i stor grad på store mengder data om en tid som aldri vender tilbake. Fortiden har naturligvis relevans for våre strategier og handlinger, men dess mer framtiden vil avvike fra fortiden, dess mindre relevans har fortiden for planlegging av den. I tider preget av sterk stabilitet og få endringsimpulser utenfra, vil sladrespeilet fungere greit som manøvreringsverktøy. I tider som vår med motsatte karaktertrekk, er det utilfredsstillende. Essensen i scenariearbeid er usikkerhet. Fordi verden er usikker og kan bevege seg i ulike retninger trenger vi å strekke tanken i flere retninger samtidig. Framtiden til reiselivet i Buskerud er usikker. Reiselivstrender, reiselivsprodukter, reisemåter og forbruk er i endring. Vi vet ikke eksakt hvor bevegelsene går - derfor er det klokt å være forberedt på flere utfall. De ulike drivkreftene som vi må forvente kommer til å prege reiselivet i Buskerud i et 20 års perspektiv fram til 2030, kan sorteres i to avgjørende usikkerheter: 1. Vil vi i framtiden se en fortsatt generell økonomisk vekst og velstandøkning - eller vil vek sten avta og til og med gå over i en tilbakegang internasjonalt? Det er den økonomiske usikkerhetsaksen bak våre framtidsbilder. 2. Vil kundene i framtida etterspørre tilrettelagte produkter, nytelse og luksus – eller vil pendelen svinge mot en økt etterspørsel etter det enkle og ekte, med økt vilje i markedet for å anstrenge seg i å skape mer egenproduserte reiselivsopplevelser?

70

V E D L E GG - R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 71


neverland

He thought her to fly. How? You just think happy thoughts. They lift you into the air.

Peter Pan

Neverland er et trøsteland – et sted hvor ingen plager finnes, et sted å flykte til når

verden blir tøff og vanskelig. Et sted hvor man alltid er barn, uten bekymringer. Navnet er inspirert av J.M. Barries teaterstykke og bok om Peter Pan. Neverland er stedet dit Peter Pan og Tingeling flyr med Wendy og søsknene hennes når livet blir tøft.

Det er stagnasjon i Norge, og til og med nedgangstider flere steder i Europa. En rekke internasjonale drivkrefter virker sammen i retning mot mindre økonomisk handlingsrom for folk flest. Arbeidsløsheten øker til over 20 % i flere europeiske land. Vi er blitt tvunget til å arbeide mindre for å dele på det arbeidet som er. Dette fører til mye fritid - plagsomt mye for mange. Tidlig pensjonsalder er et tydelig trekk i tiden. Ferie og fritidsreisene er en nødvendig trøst for folket. Men vi reiser ikke så langt, det har vi ikke råd eller samvittighet til. Vi flokker oss derfor rundt iscenesatte virkeligheter. Temaparker, arkitektoniske rariteter, fornøyelsesanlegg og events dominerer produktporteføljen. Cowboytur i Trillemarka, Indisk weekend på Norefjell og Healinghelg i Hallingdal var fullbooket forrige helg. Vi kan bli med på Gondoltur i ekte venezianske gondoler på Drammenselva, delta på kokkekurs på Klekken og oppleve en rekke etnisk inspirerte festivaler i fylket. Produktutviklingen er bedriftsbasert. Ingen lokalsamfunn ønsker å være et ”Kina-land” eller ”Nordens Venezia”, men ingen kan nekte bedrifter eller lokale nettverk av kremmere å skape sine stedlige merkevarer. Et annet karaktertrekk er prisfølsomhet og kvalitet - i den rekkefølgen. Reiselivsprodukter av alle slag må møte hver enkelt kunde som en konge hvor pris og kvalitet blir nøye studert. Reiseopplevelsen skal være en kontrast til et liv hvor det kladder litt, og turistene er både høyt utdannet og godt vant etter et langt liv i relativt høy velstand: Derfor er skreddersøm og service en selvfølge. Pris er likevel det avgjørende. Det er mye ”dealing”. Høy service og skreddersøm til lav pris er den brutale rammen for reiselivsnæringen i dette scenariet. Det er vanskelig å være liten. Småskala reiseliv er nesten helt borte. Arbeidstakerne er ikke nordmenn. Norsk ungdom hadde andre planer med sine liv enn å tjene turister, og det faller dem ikke naturlig å yte service. Men gjestene er norske. Korte ferier og rimelige ferier, med ”all inclusive” forutsetter korte reise. Dagsturer, helger og rimelige midtukepakker dominerer tilbudene.

”Herreavdeling

en” kaller de se g, de seks kare hvert år i septem ne i 60-årene so m ber unner seg en tur sammen boyhelg i Trille . I år var det C owmarka som skul le testes ut. Et skeptiske til idee par av karene var n, men etter at de hadde fått co en ”skotte” i hv wboyhatter på hodet, ert bein og en porsjon egg og bønner ved bå fredagskvelden let på , følte de seg so m full blods co wboyer hele gjengen. Smil et bredte seg im idlertid først fr a øre til øre da de tre dager et ter hjemkomst en i sine egne postkasser fant boka ”Ekte co wboyer drikke r ikke te” – en gjennomillustrert historie fr a deres egne op plevelser i Tril lemarka bare noen dager tidl igere! En USB -bok lå naturlig vis sammen med den spiral rygginnbundne trykte boken. Ve hadde på diskre rtskapet t måte tatt vakr e profesjonelle reisefølge både fotos av i aktivitet, ved bålet om kvelde glade lattersalv n, under er i badestampe n og innhyllet i kruttrøyk under øv elsesskyting på blikkbokser. B oken med glanset trykk og stive ark var su pp le rt med naturinf masjon, naturb orilder, oppskrifter og anne t småstoff med relasjon til temareisen de hadde oppl evd. Det lå ingen faktura i pakken, men en rabattkupong og invi tasjon til Thaitur på Lia i april nest e år var diskret lagt inn.

Reiselivet i Buskerud konkurrerer på kniven med reisemål i utlandet om internasjonale turister i dette scenariet. Nedgangstrusler i scenariet kan møtes med samordning og kreativ kunnskapsdeling. Scenariet krever sterke samhandlingsmønstre både når det gjelder produktutvikling, markedsføring, salg og transport. Teknologiutviklingen har fortsatt, og åpner for en rekke teknologisk lovende samhandlingsløsninger. Vi reiser hovedsakelig med privatbil. Det gjelde i alle fall den delen av markedet som kjører hydrogenbiler. Drivstoffavgiftene er nå så høye at en kjøretur fra Oslo til Hemsedal med fossilt drivstoff blir uforholdsmessig dyrt for de fleste. Disse kjører enten tog, hydrogenbuss eller så booker de en hydrogenbil i en av Hydrocar-poolene som nå finnes i de fleste norske byer.

ne verl and - 4 72

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 73


Las VEGas

I feel good! I knew that I would! I feel nice, like sugar and spice. James Brown

Las Vegas er stedet der alt er mulig. Alle tilbud er tilgjengelig hele tiden. Eiffeltårnet, pyramider og Big Ben på samme sted! Priset og tilrettelagt – vær så god, her er noe for enhver smak. – Hvis du bare ikke er for fintfølende når det gjelder ekthet.

Flere av anlegget er eid av utenlandske eiere. De store anleggende har fordeler. Prispress gjør det vanskelig å være liten eller stå alene. Det har derfor foregått en vesentlig oppkjøps- og kjededannelse i dette scenariet. Offentlig sektor er satt litt på sidelinjen. Tilbøyeligheten i begynnelsen av 2000-tallet med aktive kommunale og interkommunale næringsutviklings- og destinasjonsselskap har rent ut i sanden. Kommune og regionalstatsmyndigheter spiller i dag stort sett rollen som rammesetter og kontrollør, resten er opp til bedriftene. Reiselivsaktiviteten er meget ujevnt fordelt regionalt i Buskerud. Store anlegg er innredet og organisert med enkeltkunden i sentrum men med stor fleksibilitet i arkitektur, produktdesign, organisering og prising. Det er kostbart og derfor vanskelig for små og mellomstore anlegg å håndtere kravene til skreddersøm på en tilfredsstillende måte. Mange av bedriftene markedsfører seg med et grønt ferniss, andre har tatt miljøutfordringene mer på alvor. Det går en diskusjon innad i scenariet. Noen røster hevder at reiselivet er blitt en bedrageribransje som lurer kundene med falske kulisser og overflatisk miljøprofil. Andre hevder at reiselivet tvert om er en ekte underholdningsbransje som gir folk hva de ønsker, på ærlig vis.

74

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Kjøpefesten et i gang igjen. Etter en forholdsvis kort internasjonal konjunkturnedgang har pilene pekt stabilt oppover, i alle fall i vår del av verden. Skandinavia er i en særstilling, norsk økonomi har hatt en særlig positiv utvikling. Dette skyldes bl. a. en sterk kollektiv lojalitet til statlig omstillingspolitikk, et endringsvillig arbeidsmarked og naturligvis olje og gassrikdommer. – Feltene utenfor Lofoten og Vesterålen viste seg å være rikere enn mange hadde trodd. Som nasjon har vi trukket vinnerloddet og i ferievalgene våre unner vi oss kun det beste. Dansker, Svensker, Nordamerikanere, Tyskere, BeNeLuxere og velstående segmenter fra nordre deler av Øst-Europa fyller våre hytter og opplevelsesanlegg. Konvensjonelle hoteller med rom og frokost eksisterer nesten ikke lenger. Det er ”fjellbyene”, noen få store kystanlegg/destinasjoner og opplevelsesparker som trekker folk. Klimaet i Spania er blitt ubehagelig varmt. Norden har overtatt posisjonen som regioner rundt Middelhavet hadde tidligere. Heisekraner og brakkerigger finnes overalt. Hyttebyer sprer seg utover og oppover fjellsidene. Rask offentlig planlegging og god økonomi skaper rask endring. Det gir rom for mange slags næringsutøvere. PRESSEMELDING:

Silverspoon Catering™ leverer kokketjenester for gourmetmiddager til hytter og hus i hele Buskerud. Vi ansetter i disse dager vår tolvte

gourmetkokk og inviterer i den forbindelse pressen til tapasbord i våre

lokaler i Sverresgate 12 i Kongsberg, førstkommende onsdag kl. 10.00. - Med ansettelse av Årets kokk 2012, Torhild Syvertsen kan Silverspoon nå tilby ”kokk på eget kjøkken” løsning i hele fylket.

En rekke høykvalitets nisjeprodukter skaper stor etterspørsel, særlig innenfor helse. Menneskets søken etter evig liv er like lang som menneskeheten selv. – I tidligere tider ga det seg utslag i jakt på trygghet, mat og arbeid. I dag kommer samme livsinstinkt til uttrykk i nye former; jakten på skjønnhet, ungdommelighet, bevegelighet og fravær av sykdom danner grunnlag for en hel helseturismeindustri. Buskerud har posisjonert seg godt i dette vekstmarkedet. R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 75


I byene dominerer konferansetrafikken. Buskerudbyene har ikke fått riktig så stor del i den internasjonale veksten i byferie-etterspørselen som man kunne ønske. Det er fortsatt stor forskjell på Kongsberg og København. Holmsbu Health Resort er et unntak. Etter at internasjonal legemiddelindustri gikk inn med kapital i 2015 ble anleggene på stedet utvidet ytterligere og profilert skarpt mot helse og velvære. De sjøgrønne hydrogenbussene som går i shuttel mellom Hurum og Gardermoen i stort antall, vekker oppsikt. Iscenesatt kulturarv spiller en viktig rolle for det totale reiselivsproduktet. Buskerud-ungdom slåss om jentene, danser Halling og truer hverandre på kniven, mens publikum sitter vaglet i gårdstunenes amfier og klapper entusiastisk. Når ungdommen ikke underholder turister, så jobber de for dem på annet vis. Det er gode penger å tjene – både som lønn og tips. Men ikke overalt. Hallingdal, Hemsedal og Hurum er de klare vinnerne i Buskerud. Konsentrerte, kompakte reiselivsanlegg har gradvis skapt en dominans på bekostning av den spredte hytte- og reiselivsutviklingen som vi kjenner fra årene rundt årtusenskiftet. Politikerne har nærmest abdisert når det gjelder regional reiselivsplanlegging. Bare unntaksvis finner vi forsøk på strategisk reiselivspolitikk i fylkets kommuner.

ElPais.TV.com

hadde en fabe laktig reportas je fra den 20. in World Ice Mus ic Festival på ternasjonale Geilo sist vinter . Reportasjen re en storm av he nvendelser til sulterte i reiselivsbedrift ene i regionen Europa. Festiva fra hele Sørlen har vokst fr a en beskjeden happening i ve st ar t i 2005 til å bli en rdensklasse. Sa mmen med knop Ice ART og Ice pskytingsarran SPORT har fest gementene ivalen skapt år ringvirkninger lig reiselivsom setning med som sist år pass erte hundre mil for årets festiv li on er. Og selv om al ikke er helt tallene klare ennå, sier festivalgenera gen til ElPais. l Morten Snoe TV.com at tallen ge samlet sett, he enn sist. lt sikkert vil nå enda høyere

76

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

FJELLSNARET

Når det kjem til stykke, er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst. Olav H. Hauge

Nært og gjennomplanlagt for en befolkning som søker mening. Kronprinsparets hytte ligger i Fjellsnaret i Uvdal. Konseptet i Uvdal er, som hele dette scenariet, preget av

sterkt grunneiersamarbeid, høy offentlig kompetanse og planleggingsvilje, lokal tilpassning og høy miljøstandard.

Det går godt for moderlandet og det går godt for Buskerud. Men du verden for en omstilling vi har måtte gjennomgå! Det har vært smertefullt. Flere store hotellkomplekser er seksjonert ut og solgt bit for bit, andre står tomme som fabrikkbygninger etter avindustrialiseringen i norske fjorder. De klassiske hotellenes andel av reiselivsomsetningen falt som en stein fra 2010 og framover. Men nå virker det som om vi er inne i en konsolidering. Privathyttebyggingen er blitt en dominerende faktor i Buskerud. I dag bygges det sammenhengende hyttebygder i utvalgte soner med kvalitetsmessig svært god infrastruktur, felles energiløsninger, ofte med kombinasjoner av sol, biobrensel og jordvarme. Norske hyttebygder begynner å ligne Sydens feriebyer – kunstig bygget opp fra ingen ting, med gjennomtenkte områdeplan-løsninger, miljømessig høy kvalitet, førsteklasses infrastruktur - men temmelig like hverandre. Reiselivets kunder har penger og fritid i massevis. Den bruker de til å søke mening og tilhørighet. Toboligsamfunnet har utviklet seg raskt. Inntektsskatten kan splittes på to adresser og dette har skutt fart i utviklingen. Hyttebyene gir ro, god samvittighet og ofte et sosialt fellesskap som det hektiske livet i byene sjeldent gir rom for. I byen hilser man knapt på naboen, på hytta deler vi ferskvannstank og bredbåndsruter.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 77


Trenden med større energifokus og miljøtilpasset utbygging ble spådd en periode uten at den kom, men så virker det som om demningen brast og utbredelsen av miljøbevissthet ble større og bredere enn de fleste ventet. Reiselivets verdiskapning er betydelig, men ikke så åpenbar. Den har ikke flatet nevneverdig ut de seneste 10 årene, men den synes og høres ikke på samme måte som alpinsentrenes gondoler og afterskifestenes diskomusikk. Det enkle livet er ikke det samme som det gjerrige livet. Folk unner seg god mat, god drikke og opplevelser i massevis. Lokale håndverkere, entreprenører, grunneiere og lokal handel er dette scenariets reiselivsnæring. Verdiskapningen er spredt utover hele fylket, men mindre i byene enn i distriktet, og mer nær markante landskapsattraksjoner. Landskapet i dette scenariet er ingen kulisse, det er en viktig del av selve produktet.

Kanefartkonvoien til Prestholt påskedags morgen var et vakkert skue. Over 50 ekvipasjer med fakler og dombjeller fraktet mer enn 400 mennesker inn til palmesøndagsmesse i Is-katedralen.

Det er ingen tvil om at reiselivets sjel og ånd langt på vei har erstattet ”kroppen” i reiselivets produksjon. Reiselivets kropp er dens fysiske anlegg, svømmebasseng, hotellrom, hytter og halvlitere. Reiselivets sjel er dets sosiale karakter; samholdet, vennskapet, humøret, latteren og opplevelsen av å høre til sammen med andre. Reiselivets ”ånd” er til stede når livet føles meningsfylt. I Fjellsnaret har vi litt av det meste – ikke alt av alle ting som i Las Vegas. I Fjellsnaret foregår hyttebyggingen i mindre hyttegrender, spredt over hele fylket – men områdene rundt sterke landskapsmarkører er mest populære. Bilfrie anlegg er en selvfølge. God lokal mat, kvalitetsmessig gode kulturtilbud, kunst, fortellertradisjoner og kulturarvturisme er i vinden. Kommersielle reiselivsinteresser og kulturforvaltningen både i privat og offentlig regi, har funnet gode samarbeidsordninger de fleste steder. Fortsatt ser vi eksempler på reiselivsbedrifter som mer pynter seg med kultur, enn å bygge sin attraktivitet på kultur.

78

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Fjellsnar et hyttefe lt i Nore og Uvdal sitt tredje har nå få biobrense tt lanlegg. O fordelt på p p til 120 hy tre hyttefe tter lt får med vannbåre d e t n y e anlegge t varme fr t a ovner s om fyres Flisprodu med flis. ksjonen k ommer fr a et offen treryddin gsprosjek tlig/priva t t som er s att i gang holde kult urlandska for å pet i regio måten sk nen åpen apes et va t. På den kkert åpe nt kulturla samtidig med at en ndskap, ergiomko stningene på et min imum. Hy holdes ttene er s att opp m virke, hov ed lokalt edsakelig av lokale verkere o /r e g ionale hå g leveran nddører. Kommun en, grunn eiere og a ende har ndre nær ingsdrivi tett sam arbeid la gt til rette arealplan legging, te for både knisk og og organ v is u ell utform isering a ing v fellesgo der.

Etterspørselen domineres av norske turister, men knapphet på tilgjengelig ”urørt” natur i Europa har ført til at også et betydelig innslag av mellomeuropeere som har skaffet seg hytte eller leiekontrakt i Buskerud. Etterspørselen fra europeiske kunder tok seg markant opp etter at tilbydere i Buskerud selv bestemte seg for å innføre ”Green Sertificat” i 2013. Den frivillige ordningen forvaltes av et offentlig-privat selskap i Blefjell kommune. Hyttebygder og destinasjoner med ”Green Sertificat” må kunne dokumentere at de har oppfylt bestemte krav på en liste med 22 miljøtemaer. Det har også virket positivt på den internasjonale etterspørselen at Buskerud nå har tre europeiske landskapsparker. Offentlig sektor er en aktiv aktør både som rammesetter, reguleringsmyndighet og pådriver. De største kommunene i fylket har egne reiselivsrådgivere.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 79


Tvergastein

Den forestilling om levestandard vi har i dag involverer fantastisk mye som ikke trengs. Vi må legge oss på en lavere levestandard, men med like høy eller høyere livskvalitet. Det kan ta tid, men vi må gå i den retningen. Arne Næss i 2007.

Arne Næss sin filosofiske grunntanke er blitt populær, kanskje fordi folk leter etter

holdepunkter for å legitimere enkle feriegleder. Drømmen om å se fjerne himmelstrøk og bo i luksus, virker fjern og uoppnåelig. Men i stedet for å sitte misfornøyd og se at drømmene henger utenfor rekkevidde, lager folk seg nye drømmer. Tvergastein er en slik realistisk drøm. Navnet er hentet fra Arne Næss sin enkle steinhytte ved foten av Hallingskarvet. Og selv om folk flest ikke bokstavelig talt drømmer om hytta ved

Hallingskarvet, drømmer de om det enkle – og rimelige. Det har de tross alt råd til.

Buskeruds mange stabbur, gardstun og husmannsplasser er blitt populære ferieboliger. Mange av dem er kjøpt eller leid ut på langvarige private kontrakter, andre er lagt ut til leie på nasjonale og internasjonale utleieportaler.

Mads og Cecilie Lyngdal har kjørt i ett strekk fra Kristiansand. De slår av GPS’en og parkerer sin Volvo-Fiat Hydro GL stasjonsvogn på tunet foran stabburet på Vestbakken i Uvdal. Kim og Kasper, deres 8 år gamle tvillinger kan nesten ikke vente til de selvutløsende bilbeltene knepper opp idet bilen stanser. De løper ut, men stanser brått. Gårdens buhund varsler iltert borte ved uthuset med myndige bjeff. Tvillingene glaner med store øyne. Stabburet ser mye større ut enn på digital-veggen hjemme. Og lukten er annerledes. - Hva er det for en lukt? Cecilie rynker på nesen. - Det lukter gris, svarer Mads selvsikkert idet de hører flere kuer som rauter i kor nede i bakken nedenfor uthuset. De ler begge hjertelig. Gårdens vertinne kommer smilende over tunet. En stor nøkkel svinger i forklesnoren hennes, der hun kommer bærerende med ferske boller, en flaske cider fra gårdens egen fruktavling og et ostestykke fra ett av to lokale mikro-ysteri. Hun konstaterer fornøyd at de danske gjestene vil sørge for at sesongens første mål vil nås – 100 000 € i omsetning før utgangen av juli. -Vær’ så god, sier hun til gjestene og rekker dem nøkkelen og kurven. Velkommen til Uvdal! - Nå håper jeg dere finner dere vel til rette. All informasjon, kart over området og det sengetøyet dere har bestilt, ligger inne. Hun hilser igjen, smiler, snur seg og går. Gjestene på Vestbakken vet at her er det opp til dem selv å skape sin egen ferie. 80

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Den økonomiske regresjonen, den teknologiske utviklingen og verdens klimautfordringer har ført til betydelige endrede betingelser for reiselivet i Buskerud. Verdiskapningen er knyttet til småskala reiseliv og flersysleri. Mange bønder, ungdom og spesielt kvinner på gårdsbrukene arbeider deltid og på timesbasis i reiseliv og service. Sesongen er knyttet til sommeren, selv om den heldigvis ser ut til å starte tidligere og slutte seinere for hvert år. Noen få ski-anlegg holder koken, men først og fremst for et norsk publikum. Folk velger sin ferietid etter et friere mønster enn hva industrisamfunnets stemplingsur ga anledning til. Store offentlig finansierte infrastrukturtiltak er etablert de seineste 10 årene. Solenergidrevet småtog på størrelse med en buss, trafikkerer Numedalsbanen. Prosjektet ”Stabbursnatt” har ført til at over 50 stabbur i fylket er pusset opp og gjort tilgjengelig for overnatting, takket være offentlige tilskudd. Mattilsynet har utviklet egne veiledere og retningslinjer for gårdsmatproduksjon, og flere andre produktutviklingstiltak er iverksatt. Hyttebyggingen i fylket er fragmentert og baserer seg på hva noen har kalt ”privatpraktiserende reiselivsutvikling”. Det er på mange måter er opp til den enkelte grunneier eller småskala bedrift å få så mye ut av den begrensede reiselivstrafikken som de evner. Livsstilsinnvandringen fra Nederland, Frankrike og i den seinere tid fra velstående deler av Baltikum, har ført til optimisme flere steder. Drømmen om et stille, rent og fredelig liv, langt fra befolkningspress, etniske konflikter og forurensning på kontinentet har skapt befolkningsvekst i enkelte Buskerudkommuner. Etter at Numedalskommunen etablerte relokaliseringsprosjektet ”Peacefull Living” i 2020, ser det ut til at det er denne regionen som har hatt størst suksess på dette området. Utviklingen har ført til at den dominerende norske etterspørselen er gradvis utvidet. Sist år, i 2039, var det for første gang på lenge høyere omsetning knyttet til utenlandsk etterspørsel enn norsk. En av grunnene til dette er at utlendinger bor lenge – ofte i flere uker ad gangen, når de først kommer.

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6 81


AVSLUTNING

Scenariene som er beskrevet i dette heftet fokuserer på ulike karaktertrekk ved en framtid som Buskerudsamfunnet kan forberede seg på, og delvis påvirke. Robuste reiselivsstrategier vil på den ene siden bygge på diskusjoner og enighet om hvilket framtidsbilde næringen og offentlig sektor ønsker seg. På den annen side vil de romme strategiske overveininger av hvilke tiltak som settes i verk i forhold til hendelser og ulike utviklingstrekk som man identifiserer underveis. Scenariene skal bidra til å håndtere usikkerhet både på et gitt punkt hvor nye planer formuleres, og langs løypa hvor ting sjeldent utvikler seg slik man hadde planlagt. Oppsummering av scenarienes hovedelementer

NEVERLAND

LAS VEGAS

Konsepter og temabasert Norsk marked Dagsturer og kortferier Utenlandsk arbeidskraft Konsentrert reiseliv Bedriftsstyrt Fokus på pris Landskapet som aktivitetsarena Usikker miljøkvalitet Buskerud her kommer brødteksten Fragmentert samarbeid Offentlig sektor er rammesetter

Luksuriøst, med betydelig tilrettelegging Utenlandsk marked Reisen som en del av produktet Norsk arbeidskraft Resortstyrt, noen få store tilbud Fokus på kvalitet Iscenesatt kultur og natur Kamp om oppmerksomhet Usikker miljøkvalitet Sterkt stedlig samarbeid Offentlig sektor er kontrollør/oppsyn

TVERGASTEIN

FJELLSNARET

Småskala, stor spredning Mest norsk men noe utenlandsk arbeidskraft Norsk lokal arbeidskraft Lav verdiskapning Fokus på stedlig kvalitet Høye miljøstandarder Aktiv offentlig sektor

Svak produktutvikling Norsk marked Økt livstilsinnvandring To-bolig struktur - baseferie Stor geografisk spredning Hyttegrander Lokal verdiskapning Høye miljøstandarder Offentlig/privat samarbeid

overskrift

Figur 1.1: Arena for delplanen 82

R e g ion a l de l p l a n for reise l i v et i B u s k er u d 2 0 1 0 - 2 0 1 6



Buskerud fylkeskommune