Oslo Business Memo No 1 Årg 2 Uke 8 2011

Resultatfest for ROK

2011 | Uke 8 | Nummer 1 | 2. årgang | Løssalg NOK 39,-

150 000 liter på tre måneder

ROK med daglig leder Mie Skard i spissen vil gjøre mer enn å arrangere russefest. Side 12-13

Ebbe Astrup på Lambertseter Vinmonopol. SIDE 16-18

Gullspurtfor leverandørene

Foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011

Mens medaljekampene utkjempes, pågår sluttoppgjøret for holmenkollutbyggingen. Kampen står om millioner av kroner.

- I ytterste fall blir det rettssaker.

Men vi er ikke der nå, og jeg tror vi kommer utenom, sier utbyggingsdirektør for Holmenkollen Skianlegg Erik Øimoen (bildet).

Side 5-11

Aspiro vil vinne verden

SIDE 40-41

Bli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt redaksjonen: redaksjonen@oslobusinessmemo.no

FørstogfremstOslo

Kontakt salg og marked: annonse@oslobusinessmemo.no

Oslo hopper i det

S

Pallplass for VMentreprenørene

Entreprenørene, både utenlandske og norske, tjener millioner på overskridelsene i forbindelse med ski-VM. Det som begynte med 53 millioner kroner, er nå oppunder to milliarder. Bare for VM-smørebuene kom tilleggssregningen på fire millioner kroner for nytt avsug.

Side 5-8

Mette Grimsgaard (bildet) og kompanjongen Charlotte Bjørn Gamst byttet finans- og shippingjobb mot egen reisebutikk.

I dag omsetter Handysize for 23 millioner kroner i året.

Side 14-15

Solgte 150 000 l. på tre måneder Helene Kristoffersen er en av dem som livnærer seg av fiske i indre Oslofjord. Ved siden av er hun formann i Indre Oslofjord Fiskerlag.

Side 42-43 Ansvarlige redaktører:

Ø

konomiske prognoser om lang-virkninger kan ikke endre dette: SkiVM er noe det rike skilandet Norge tar seg råd til. Ski-VM handler ikke om utgifter til langvarig innekts ervervelse.

Begeistring er x-en i regnskapet.

Den lar seg ikke måle.

Eliteidretten er kanskje ikke sunn, men den kan være veldig morsom. I sine beste stunder kan den dessuten inspirere enkelte til å ta steget fra sofapotet til mosjonist.

Penger på tur

Helene tar roret

ki-VM, som starter denne uken, er utvilsomt en stor mulighet for mange bedrifter. Alle, fra leverandører av avtrekksvifter og smøreboder, pølsekokker, polske stålarbeidere til svenske do-montører, kan boltre seg i et mangfold av offentlig bestillingsvilje vi knapt har sett maken til i Oslo. Det er verken ønskelig eller hyggelig når overskridelsene kommer og kostnadene går i taket. Men veldig overraskende er det ikke at stor politisk iver ikke alltid er fundert på de beste kalkylene. Men har vi sagt A, får vi også si B. Spørsmålet er, får vi også C? Kan Oslo 2011 veksles inn i langvarig økonomisk VM-gevinst for Oslo i årene som skal komme etter at den siste smøreren har pakket sin siste fluorvoks ned i smørekofferten?

VM-sjef Åsne Havnelid har selv gitt uttrykk for at VM innebærer økt omsetning for Osloregionen i milliardklassen. Vi får tro hun har trukket fra at noe havner i andre land og regioner. Uansett er det best å gå ut fra at det meste er omsetning som ikke varer.

Innbyggerne på Nordstrand og Lambertseter vet å sette pris på sitt nye polutsalg. På tre måneder solgte butikksjef Knut Ebbe Astrup (bildet) 150 000 liter. Det er riktignok et stykke igjen til de 1,4 millioner literne som ble solgt på CC Vest.

Side 16-18

Bassen gir penger i kassen

Ungdomsbedriften ROK slår seg stort opp på russefeiringen. Og med positive resultater.

Side 10-13 Adresse: Redaktører:

G

ranskog er som kjent sunt uansett hvor høy pulsen blir. Dessuten: hvorfor skulle ikke Holmenkollen, også etter at alle overskridelser til slutt er regnet sammen, stå enda bedre rustet til å begeistre rike turister fra Japan, USA, Russland og Kina til å legge igjen feriepengene i byen med verdens tydeligste hoppbakke?

Avisen er trykket etter strenge miljømessige krav og kan bruke det offisielle miljømerket Svanen.

Telefon/epost:

0047 468 44 123 Hjalmar Brantingsvei 8 post@oslobusinessmemo.no 0508 Oslo Utgiver: Oslo Business Memo AS - Publiserer fritt og uavhengig om økonomi og næringsliv i Osloregionen. Copyright©2010 Oslo Business Memo

Per Gjørvad og Magne Otterdal

Petter Wang og Tellef Øgrim

4

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

www.oslobusinessmemo.no

Kronikk

Det strømmer på med anbefalinger om at nå ”må” du få bedriften din på Facebook. Hva skal så en bedrift gjøre med de sosiale mediene, spør Morten Myrstad.

På tide å bli sosial med businessen!

D

S

om alltid, bør en bedrift tenke strategisk og forankre det som eventuelt gjøres i sosiale medier med tanke på bedriftens mål, målgrupper, forretningsstrategi og kommunikasjonsstrategi. For noen kan Facebook være et columbiegg, mens andre bør velge andre sosiale strategier. Samtidig kan det være greit å forholde seg til at vi står midt oppe i et trendskifte: Sosiale medier er nå i ferd med å bli business. Og motsatt: Business er i ferd med å bli sosial.

L

a oss illustrere trendene med noen tall: HubSpot forventer at investeringene i sosial medieannonsering i USA vil nå tre milliarder dollar i år. Gartner Group spår at bedriftenes investeringer i sosiale CRMverktøy (Customer Relation Management) vil passere en milliard dollar om to år. Booz & Co anslår at Social Commerce, varehandel gjennom sosiale nettverk, blir seks-doblet til 30 milliarder dollar 2015.

M

etronet har laget en oversikt hvor 25 prosent av Norges 500 største bedrifter er på Facebook.

IKT-bedriftene ligger høyere.

Ifølge en annen undersøkelse

Morten Myrstad om sosial butikk. Foto: Gorm K. Gaare Dataforeningen har gjort for Abelia, har 62 prosent av virksomhetene en Facebook-side, mens 59 prosent er på Twitter. I Oslo opplever bedrifter som Lille Vinkel Sko og Kolonihagen kafé klare sammenhenger mellom innsats på Facebook og salg. .

H

vilket bilde er det så som tegner seg? Den ene hovedtrenden er at sosiale medienettverk som Facebook og Twitter er i ferd med å komme opp med forretningsmodeller og tjenester

som er nyttige for bedriftene. De sosiale mediene blir business, både for mediene selv og for kundene. På Facebook skjer dette både gjennom bedriftenes egne sider, og gjennom Facebookannonsering. På samme måte som ved søkemotorannonsering, kan det meget vel være at det i denne fasen er de mindre og de lokale bedriftene som har størst nytteverdi av synlighet på nettverk som Facebook. Men både større konsern og business-tobusiness virksomheter er i ferd med å komme etter.

et mest spennende som nå skjer er kanskje at oppmerksomheten rundt nettverk som Facebook og Twitter bare er et element i en større trend. Bedrifter er i ferd med ”å bli sosiale”, i tenkning, i organisering, i interne prosesser, i interaksjon med kunder og omgivelsene forøvrig. Til å begynne med handlet dette fokusområdet primært om teknologi, såkalt Enterprise 2.0.

Men nå fokuseres det på område etter område, gjennom såkalt sosial CRM, sosial e-handel og sosial teknologi i tillegg til mer ”tradisjonell” sosial marketing.

Bruksområdene er rekruttering, innovasjon og produktutvikling, analyse, kundeservice, ja etter hvert berøres alle bedriftenes verdikjeder av utviklingen.

J

o, du bør utvilsom tenke igjennom en sosial business-strategi. Sett deg et mål, finn ut hvor du er, lag deg et veikart og gå i gang. Men for all del: Ikke glem at business fortsatt er business!

Morten Myrstad er rådgiver og skribent.

Blogg: mmyrstad.no

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

VM i sluttregning

www.oslobusinessmemo.no

...i slike sluttoppgjør er det jo slik at man spiller inn det man kan.

Erik Øimoen, utbyggingsdirektør for Holmenkollen Skianlegg

BLA OM!

Foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011

5

6

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

www.oslobusinessmemo.no

Mens Petter Northug og de andre norske håpene kjemper om medaljer, pågår dragkampen om sluttoppgjøret for milliardutbyggingen i Holmenkollen.

Av Per Gjørvad

"Store offentlige kontrakter kombinert med skyhøyhøye tekniske krav, tidspress og stor prestisje er gull for leverandørene. Holmenkollprosjektet er et klassisk eksempel.

Når det sprekker, og det bare er tiden av veien igjen, er det frem med faktureringsgaffelen".

Anonym kilde med bakgrunn fra flere større entreprenørselskaper.

For entreprenørfirmaer er prosjekter hvor det offentlige er oppdragsgiver, med stor prestisje involvert, teknisk krevende og høyt tidspress, gull. Holmenkollprosjektet er et klassisk eksempel på dette.

Når det sprekker og det bare er tiden og veien igjen, er det frem med faktureringsgaffelen” Anonym kilde i entreprenørbransjen som har bakgrunn både fra Veidekke og andre større entreprenørselskaper.

Byggingen av anleggene i Holmenkollen, med ikonet Holmenkollbakken i sentrum, ble en dyr affære.

I 2005 bevilget bystyret i Oslo 53 millioner kroner til opprustning av anlegget i Holmenkollen til ski-VM i 2011.

Høsten 2005 lød regningen på 110 millioner kroner og før jul noen måneder senere hadde regningen steget til 580 millioner kroner. I november 2007 ba idrettsbyråd Anette Wiig Bryn om nye 400 millioner kroner.

Pengene renner ut

Men taksameteret fortsatte i et ellevilt tempo: I september 2008 ble totalrammen økt på ny, denne gang til 1,2 milliarder kroner. Et knapt år senere ble det klart at prosjektet gikk på en kjempesmell og rammen ble økt med hele 600 millioner kroner til 1,8 milliarder kroner. Ansvarlig byråd Anette Wiig Bryn måtte gå da skandalen var en faktum.

For mange av leverandørene har Holmenkollprosjektet vært en gullåre. Finanskrisen rammet bygg- og anleggsmarkedet knallhardt, og den stadig økende oppdragsmengden i

Holmenkollen var derfor kjærkommen. Finanskrisen ga likevel ikke noen ”drahjelp” i form av gunstige anbud, konstaterte Oslo kommune i august 2009.

Aktiviteten i smørebodene er frenetisk. Her kan sekundstridene avgjøres. Smørebodene er også ett eksempel på hvordan Holmenkoll-regningen fortsatt eser ut. Før jul ifjor krevde Arbeidstilsynet at Oslo kommune og Ski-VM 2011 skal sørge for ventilasjon av midlertidige smørebodene som settes opp under VM. Prislapp: 3,5 millioner kroner. (se egen sak s.10-11) «Holmenkollen Nasjonalanlegg er et spesielt prosjekt i den forstand at det er ekstremt tidskritisk og teknisk krevende(...)De beskrivelser som ligger til grunn for kontraktene har vist seg å ha betydelige svakheter, noe som har medført et stort omfang av endringer i utførelseskontraktene» Fra konsulentselskapet Metiers rapport om prosjektet, 14. august 2009.

Inkludert provisorier, det vil si anlegg og installasjoner som skal fjernes når ski-VM er over, lyder beløpet nå på 1,905 milliarder kroner. Men hva regningen faktisk blir, er ennå ikke klart.

"...hoppbacken i Holmenkollen har bidragit till det goda resultatet".

Fra svenske Lecors årsberetning

Ikke offentlig

Den endelige oversikten over hvilke leverandører som har gjort hva, og til hvilken pris, er ikke offentlig.

Holmenkollprosjektet vil foreløpig bare offentliggjøre en oversikt over 54 kontrakter, inkludert underleverandører, hvor firma, beløp og typen kontrakt er spesifisert (se tabell side 7). I denne oversikten summerer kontraktene seg til cirka 1,22 milliarder kroner.

Men hvem fikk de siste 600 millionene?

–Mange av kontraktene ble inngått i 2008. Siden den gang har det kommet store tilleggsbestillinger på endel av kontraktene, og det er inngått nye kontrakter.

Når det blir mange nye kontrakter med beløp på 10, 20, 30 millioner kroner, blir det fort store summer av det, sier utbyggingsdirektør for Holmenkollen Skianlegg Erik Øimoen i Oslo kommune. Han tok over som prosjektleder for Holmenkollutbyggingen i 2009, for å få utbyggingen tilbake på sporet.

- Vi har ikke stengt boken, vi har ikke gjennomført sluttoppgjøret med leverandørene ennå. Derfor ønsker jeg ikke å gå ut med disse tallene, det innebærer at jeg viser mitt budsjett og

Penger i bakken. Oppgraderingen av skianlegget i Holmenkollen til ski-V flunkende ny Holmenkollbakke i stål og betong. ødelegger min bygningsmasse: 355 millioner forhandlingsposisjon, sier kroner. Teknisk infrastruktur: Øimoen. Han er forberedt på at 375 millioner kroner forhandlingene om •Sum: 1775 millioner kroner sluttoppgjørene for de i alt 54 Det svenske firmaet Lecor sideentreprisene kan pågå helt Stålteknik AB i Kungälv rett frem mot slutten av året. nord for Gøteborg, er ett av Den eneste oversikten Oslo firmaene som har gjort gode kommune vil gi, som inkluder- penger på Holmenkollen. Lecor er den siste overskridelsen, er fikk prestisjeoppdraget med å følgende kostnadsestimater på produsere stålkonstruksjonene de ulike delprosjektene: til Holmenkollbakken, opprin•Holmenkollbakken nelig estimert til 114 millioner inkludert bygningsmasse: 715 kroner inkludert mva. millioner kroner. MidtsKonsulentselskapet Metier tubakken inkludert bygnings- konstaterte i august 2009 at masse: 330 millioner kroner leverandøren av stålkonstruks•Arena og løyper inkludert jonene ”har sklidd ut i tid hva

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

www.oslobusinessmemo.no

7

VM var først beregnet til 110 millioner kroner høsten 2005. Fire år senere var kostnadene oppjustert til 1,8 milliarder kroner, men da med en angår fremdriftsplanene”.

Stål-arbeidene ble gjort i Polen, og for å rekke prøve-VM ble kapasiteten doblet, og det ble jobbet kontinuerlig 24 timer i døgnet, syv dager i uken.

Svært fornøyde

Lecors regnskap for perioden 1. juli 2009 til 30. juni 2010 (avvikende regnskapsår) viser en voldsom økning i omsetningen, fra 77,3 millioner til 146,2 millioner svenske kroner, med et driftsresultat som økte 38 prosent på 13,3 millioner kron-

er. Svenskene i Lecor legger ikke skjul på sin begeistring for jobben i Holmenkollen: ”Räkenskapsåret 09/10 har fortsatt varit ett mycke bra år för foretaget (…) Flere mycket bra projekt innom infrastruktur och hoppbacken i Holmenkollen har bidragit till det goda resultatet. Orderingången för 2010 säkrades framför alt med ytterligare projektet i Holmenkollen…”, heter det i den siste årsberetningen. -Holmenkollen har vært et stort prosjekt for oss, vi er jo et ganske lite selskap, og har bidratt mye i regnskapet, sier administrer-

ende direktør Tennce Carlsson i Lecor Stålteknik AB. - Det har vært bra økonomi i det også, legger han til.

Omsetningen fra Holmenkollen pynter Lecors regnskap over tre år.

Rundt halvparten slår inn i 2009-2010-regnskapet, noe kom inn året før mens resten vil vise seg neste gang Carlsson undertegner selskapets årsberetning.

Tidspresset har ligget der hele veien. Høsten 2009 var det usikkert om Holmenkollbakken ville bli ferdig til prøve-VM i mars ifjor. Det ble

Foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011

den, men det kostet.

Et lite eksempel: 47 elektrikere fra Lefdal Installasjon jobbet på spreng i flere uker for å bli ferdig i tide. Da blir også regningen deretter.

Prosjektstyring og - konsulentselskapene har hentet ut store summer fra utbyggingen.

Terramar, Kåre Hagen AS, Multiconsult og Norconsult med underleverandører hadde opprinnelig kontrakter på tilsammen 363 millioner kroner.

Sluttsummen blir trolig vesentlig høyere: «arbeidsmengden (...) til de prosjekterende (Multiconsult og Norconsult) har økt

8

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

www.oslobusinessmemo.no

dramatisk i forhold til opprinnelige kalkyler», heter det i Metiers rapport. Multiconsult vil ikke si hva regningen kommer til å ende på.

-Det må du ta med kommunen, sier Per Horn i Multiconsult.

-Har dere gjennomørt et sluttoppgjør?

-Det gjenstår fortsatt arbeider på landskap etc. som vi har kontrakt på, sier Horn.

De store tar potten

-Det faller selvsagt mye på de største leverandørene, sier Erik Øimoen og nevner selskaper som Veidekke, Selvaag, entreprenørselskapet Hent, Lefdal og Lecor.

Veidekke har gjort betongog grunnarbeidene til Holmenkollbakken.Veidekke ønsker ikke å si noe om hva sluttregningen fra selskapet lyder på.

-Det er en disputt om et par detaljer der, men dette er en sak mellom oss og kunden. Vi ønsker ikke å gå ut med tallene, det får eventuelt Oslo kommune gjøre, sier Kai Krüger Henriksen, konsern-

- Det foreligger ingen rettslige tvister nå.

Erik Øimoen

direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Veidekke Selvaagbygg hadde opprinnelig en kontrakt på 54 millioner kroner (inkludert mva), men endte opp med arbeider for 175 millioner kroner.

-En god del av det vi har gjort ekstra var budsjettert på andre leverandører, det er kontrakter som vi overtok, blant annet en del grunnarbeider fra en annen entreprenør. Det dreier seg altså ikke om en overskridelse på 100 milionerl på vårt arbeid, sier administrerende direktør Jon-Erik Lunøe i Selvaagbygg.

Selvaagbygg har nylig sendt sluttfaktura til byggherren.

Vil unngå retten

-Det er ingen store dissenser her, det kan dreie seg om noen småting som krever en formell avklaring. Vi har en god dialog og regner med at dette oppgjøret går greit, sier Lunøe.

Kommunen har en frist på seks

uker til å komme med eventuelle innsigelser til fakturaen.

«Krav vil måtte gjøres opp basert på et stort omfang av skjønn.

Det må påregnes variabel kvalitet på entreprenørenes dokumentasjon (...) Det må også påregnes at det vil oppstå

uenighet om visse endringskrav», heter det i Metiers rapport.

–Er det stor splid i forhandlingene med leverandørene?

–Vi er ikke der ennå, men i slike sluttoppgjør er det jo slik at man spiller inn det man kan, sier Øimoen.

–Har det oppstått rettslige tvister?

–Nei ,det foreligger ingen rettslige tvister nå. I ytterste fall kan det bli rettssaker, men vi er ikke der nå, og jeg tror vi kommer utenom, sier Erik Øimoen. per.gjorvad@

oslobusinessmemo.no

Uventet smørepålegg

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

10 www.oslobusinessmemo.no

For å unngå alvorlige helseskader hos smørerne under SkiVM, må Oslo kommune ut med rundt 3,5 millioner kroner i ventilasjonsanlegg.

Av Janne Grytemark

God glid i sporet under Ski- VM i Holmenkollen koster mer en blod, svette og tårer. Det kan også koste deg helsen. Fluorpulveret som brukes i skismøring kan gi alvorlige helseskader hos proffe smørere.

I 2009 la Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) frem en rapport som viser av skismøring som inneholder fluorkarbonater kan gjøre skismørere alvorlig syke. Vanlig symptomer for dem som har vært i kontakt med pulveret, er oppkast, svimmelhet og pusteproblemer. Etter pålegg fra Arbeidstilsynet, må Oslo kommune punge ut med flere millioner for å installere punk-

tavsug i 144 smøreboder under VM. - Vi estimerer å bruke 3,5 millioner. Det betyr bestilling av alle punktavsugene, montering og demontering. Til sammen har vi bestilt 150 kit.

50 blir stående, 20 beholder vi som reserve, og de rundt 80 vi måtte ha til overs håper vi på å få solgt videre, forteller Erik Øimoen, utbyggingsdirektør for Holmenkollen Skianlegg.

Farlige gasser

I dagene før VM var det derfor full aktivitet med å montere de store anleggene over hver smørestasjon for å sikre en miljø- og helsevennlig arbeidsplass under Ski-VM. Både i de 18 kvadrat store brakkene utenfor, og i smørebodene i kjelleren av servicebygget.

- Pålegget fra Arbeidstilsynet kom i desember, så vi måtte snu oss rundt. Dette er et nytt krav, så vi ble nødt til å ha det, selv om det ble hastverk med å sette det opp. Vi er likevel i rute nå, sier Stian Ilebrekke, prosjektleder i Oslo kommune.

Avtrekkene er levert av

Nortec Bygg og Anlegg, og montør Tor Øyvind Nordli forteller hvorfor de er så viktige.

- Avtrekkene fanger opp det meste av farlige avgasser fra smørejernet, og fjerner opptil 90 prosent av farlig støv før det kommer ut i rommet, sier han.

Det var Cramo, firmaet som leverer alle brakkene under Ski-VM, som tipset kommunen om punktavsugerne til Nortec Bygg og Anlegg.

- Det er jo veldig få som leverer slike avtrekk. Normalt tar vi 10.000 kroner for et helt sett. Men siden vi skal sette opp såpas mange under SkiVM, blir stykkprisen billigere, sier Nordli.

Merker forskjell

Morten Sætha (til venstre) og Terje Stenvold er flinke til å bruke maske når de prepper ski. Den trenger de ikke lenger å bruke under Ski-VM, når punktsugerne er ferdig montert.

Begge foto: Janne Grytemark

Punktavsugene er gode nyheter for smørerne. Mellom lange rekker av ski, smøring, og dampene smørejern står Morten Sætha og Terje Sme-

vold fra Swixs smøreteam. De er overlykkelige over avtrekkene.

-Jeg merker stor forskjell.

Særlig i nesen, sier Sætha.

-Det blir veldig mye støv fra smøringen når vi står å jobber med ski hele dagen. Et ordentlig ventilasjonsanlegg bedrer arbeidsmiljøet, og tar vekk de farlige partiklene som dannes når vi legger på fluor, og som er for små for nesehårene å stoppe, sier Smevold.

Unikt tilbud

Fornøyd er også sportssjef under Ski-VM, John Aalberg. Han forteller at det aldri før har blitt tilbudt så mye luksus for smørerne fra alle nasjoner under et mesterskap i samme størrelse.

–Dette er unikt. All honnør til kommunen som har betalt for dette. De fortjener skryt, sier han.

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

www.oslobusinessmemo.no 11

Elektriker Trond Hofseth (til venstre) og Erling Vågan, sjeffor servicebodene under Ski-VM, er i gang med å sette opp punktsug i 144 smøreboder. Punktsugene består av to punkter hvor du setter smørejernet når det ikke er i bruk, og som suger opp de farlige avgassene. I tilegg har du en hette over hele skiens lengde som suger opp rester av smøring.

VM-paviljongen kan bli stående Etter planen skulle ski-VM-paviljongen på 7. juni-plassen rives etter at mesterskapet er over i mars. Det er slett ikke sikkert at det skjer.

-Det er ennå ikke avklart hva bygget skal brukes til. Kanskje blir det stående er periode til.

Det er noen forhandlinger inne i bildet.

Det sier eiendom- og hotellmannen Arthur Buchardt, som eier og er byggherre for VMpaviljongen, eller Oslopaviljongen som den egentlig heter, til Oslo Business Memo.

Paviljongen ble åpnet sent i mars 2009, og har huset organisasjonen for ski-VM 2011 siden da. I tillegg ble den fra samme

høst både informasjons- og billettkontor.

-Er det en glødende skiinteresse som gjorde at du ville finansiere paviljongen?

Oslo kommune og ski-VM 2011 tok kontakt. Dermed begynte vi å snakke om plassering, noe som til slutt endte på 7. juni-plassen.

Nå har oslofolk generelt for lengst vendt seg til – og mange liker - bygningen på den ellers så øde plassen foran Utenriksdepartementet.

Men en del pengesterke har også fattet interesse for paviljongen. Flere har forlengst meldt sin interesse for å kjøpe bygget. Men foreløpig er det

VM-paviljongen skal etter planen rives, men kan likevel bli stående på 7.juni-plassen. ikke interessant for Buchardt å kjøpe det. Alt fra byer til selge. bedrifter, sier Buchardt til Oslo -Det mangler ikke på in- Business Memo. teressenter, nei. Mange vil

12 www.oslobusinessmemo.no

Mie Skard er daglig leder i ROK AS. Foto: ROK

Tigersprang forrussefest Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

Mens russen feirer på Tryvann, flyter pengene inn i kassen til ROK AS. Av Tellef Øgrim

Eventselskapet som arrangerer russefester forbereder seg til vårens festsesong. Samtidig vokser ungdomsbedriften seg inn i nye, modner markeder.

ROK AS gikk fra minus- til plussresultat fra 2009 til 2010 og tilfredsstiller dermed Oslo Business Memos definisjon av et resultatmessig tigersprang.

- Årsrapporten sier at interne omlegginger gjordet mulig. Hvilke omlegginger var det?

- Da vi gikk fra forening over til stiftelse kunne vi ha gått fra gjelden. Det gjorde vi ikke. Vi tok med oss all gjeld videre inn i stiftelsen, og brukte noen år på å få betalt denne ned.

Gjelden hadde vi blant annet pådratt oss fordi vi påtok oss større utgifter til blant annet sikkerhet på arrangementene enn vi hadde beregnet i inngangspengene.

- Regner dere med å gå i pluss også i 2011?

- Ja, vi regner med et driftsresultat rundt fjorårets.

- Er det et mål for dere å gå i pluss?

- Det er et mål for oss å drive så effektivt at vi får frigjort midler til å lage enda flere gode og trygge arrangement for ungdom.

- Stemmer det at overskudd føres over til Stiftelsen ROK?

- Det har ikke vært et mål i seg selv å akkumulere midler, men å la overskudd gå ut igjen til ytterligere gode arrangement for russ og ungdom.

Overskudd tas uansett ikke ut fra AS-et, så det stemmer at dersom det skal tas ut et overskudd vil det gå til Stiftelsen ROK. - Er det rett oppfattet at kjernevirksomheten er rettet mot russearrangementer?

- Det stemmer at russen har vært eneste målgruppe i mange år. Nå ser vi imidlertid på muligheten for å utvide og tilby positive opplevelser også for annen ungdom. Vi har opparbeidet mye god erfaring som vi ser kan komme flere enn russen til gode.

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

Kjernevirksomheten i ROK AS er å tilrettelegge, arrangere og på andre måter bidra til positive opplevelser for barn og ungdom, spesielt rettet mot de enkelte års russekull.

Foto: Russen.no

- Mange foreldre engster seg for hvor mye russen bruker på feiringen, inkludert buss og mye annet utstyr. Skriver du under på bekymringen?

- Nei, jeg gjør ikke det.

Mange prioriterer denne feiringen høyt og har spart i lang tid for å kunne delta på russebuss og feiringen, men jeg opplever at russen generelt har et bevisst forhold til sitt pengebruk i russetiden. De siste to-tre årene har vi i tillegg sett en klar trend mot et mer nøkternt forbruk på russebussene. Mange innhenter priser fra flere, og den økonomiske bevisstheten opplever jeg er den største siden vi startet opp ROK. Det er også noe vi har oppfordret til, og deltatt aktivt i å kommunisere, men om det er det eller finanskrisen som har påvirket mest skal jeg ikke si.

Uansett ser vi helt klart at russen de siste par årene bruker merkbart mindre penger på buss og utstyr. tellef.ogrim@ oslobusinessmemo.no

www.oslobusinessmemo.no 13

Penger isekken

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

14 www.oslobusinessmemo.no

På knappe fem år har Oslo-bedriften Handysize gått fra å være en skissert idé til å generere over 23 millioner kroner i omsetning. Gründersuksessen startet med egenerfaring.

Av Elisabeth Hvitsten

I 2005 la Mette Grimsgaard og forretningspartner Charlotte Bjørn Gamst karrierer innenfor shipping og finans på hylla.

Sammen etablerte de reisebutikken Handysize AS: I februar 2006 åpnet deres første forretning i Byporten Shopping, og i dag driver kvinnene fem utsalgssteder i tillegg til nettbutikk. På knappe fem driftsår har omsetningen økt fra 600 000 til 23, 3 millioner kroner. Og årets omsetning ser igjen ut til å overgå fjorårets.

- Vi forventer at fjorårets omsetning havnet på rundt 24 millioner kroner, sier daglig leder Grimsgaard.

Tok reiselysten på tiden

Handysize ble et faktum da gründerne tok egne erfaringer fra travle hverdager og hyppige reiser og pakket dette inn i ønsket forretningskonsept. Målet var å gjøre den enkeltes reise og ferie, samt fritid for øvrig, hakket enklere.

- Hver gang jeg selv skulle på lengre reiser måtte jeg innom fem, seks ulike butikker for å finne alle nødvendigheter til turen. Jeg visste aldri hva jeg ville finne, i tillegg til at det var utrolig lite utvalg og kjedelig design på varene. Forretningsideen ble å samle nødvendige reiseartikler på ett sted, samt tilby et bredere utvalg i lett og smart til pakkingen, forklarer Grimsgaard.

Etableringen viste seg å ligge i tiden: Litt i underkant av 2,9 millioner nordmenn var på reise med overnatting i løpet av

Mette Grimsgaard (t.v.)og Charlotte Bjørn Gamst, kvinnene bak reisebutikken Handysize AS, har i løpet av fem år etablert fem utsalgssteder i tillegg til nettbutikk.

Alle foto: Elisabeth Hvitsten.

tredje kvartal 2010. Dette er en økning på nesten tre prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 2009, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Totalt i 2009 reiste nordmenn på til sammen 21,2 millioner turer med minst en overnatting, en tendens som har vært tilsvarende siden 2004, da tallet var på bortimot 20, 8 millioner. Grimsgaard merket kjapt at eget konsept var ettertraktet.

- Vi fikk en bra begynnelse på Byporten, det var riktig beliggenhet, og det ble bevist at ideen hadde et markedsgrunnlag. Vi tjente penger allerede første året, og i dag sitter vi ikke med lån, sier hun.

Bosted: Koffert

Kun i løpet av 2009 foretok nordmenn nesten syv millioner flyturer, ifølge Ssb. Store ekstrakostnader ved overvekt og hyppigere bruk av kun håndbagasje har ført til økt bevisstgjøring rundt pakkevaner.

- Forretningsreisende bor bortimot i kofferten. Folk lar ofte være å sjekke inn ekstra bagasje hvis en for eksempel skal på en svipptur til

Stavanger eller på storbyferie, da det er både tidsbesparende og kan være kostnadsreduserende. Og det er mye en kan få med i en koffert hvis man pakker smart, sier Grimsgaard.

Handysize satser i tillegg stort på miniartikler, og har skaffet til veie Norges største utvalg av bodycare-produkter i reisestørrelse. Hygieneartikler under 100 milliliter er

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

www.oslobusinessmemo.no 15

Mette Grimsgaard (bildet) og Charlotte Bjørn Gamst startet den første Handysizebutikken i Byporten i 2005. I dag omsetter de for godt over 20 millioner kroner og har ikke lenger gjeld.

ble etablert i 1993, og de reiselystne innehaverne gjør god butikk til dags dato med over 21, 1 millioner kroner i omsetning i 2009. Chillout åpnet dørene til sin Bergens-filial i 2007. I dag har sistnevnte i tillegg lokaler på Grünerløkka, med reisebyrå, bokhandel og kafé samlet under ett. I 2009 hadde selskapet en omsetning på over to millioner kroner.

Nomaden, reisebutikkenes forfar, er tradisjonelt sett på som et yndet sted for den praktiske ryggsekkturisten.

Kvinnene bak Handysize ønsket mer liv i reisesegmentet, og sverger blant annet til pakkeløsninger i friskt og fargerikt design. Men like viktig er produktenes funksjonalitet, ifølge Grimsgaard. Og hun mener det er rom for alle nåværende reisebutikker.

- Chillout er litt mer på Nomaden-siden, de har et litt annerledes konsept enn Handysize: Handysize har en enda større bredde av produkter til reise, mens Nomaden og Chillout satser sterkere på reisebøker. Men vi må absolutt ta dem på alvor. Vi har vår kundegruppe, mens de har deres, og vi passe på at vi ikke havner på eksakt samme plan – vi må fortsette å skille oss ut, sier hun.

Stadig fornying

avgjørende ved medbragt bagasje i kabinen. Men gjeldende regelverk må voktes med argusøyne for at egne produkter skal være attraktive.

- Hvis for eksempel ti-kilos

grensen for håndbagasje utvides, eller væskereglene faller bort, vil nåværende satsing gå ned, og vi må finne noe annet å kompensere med, sier Grimsgaard.

Reise er et marked i vekst, noe som kan synes på ytterligere nisjesuksesser: Oslo-forretningene Nomaden og Chillout anses som nærmeste reelle konkurrenter for Handysize. Nomaden

Utvidelse og spissing av eget konsept er i Grimsgaards tanker. Alltid. Handysize er allerede etablert på Stavanger Lufthavn Sola, der vareutvalget er spisset mot forretningsreisende. I dag ønsker gründerne å gå i dialog med Oslo Lufthavn Gardermoen – et av de mest attraktive utsalgsstedene for eget segment.

- Det er tøff konkurranse for å komme inn på Gardermoen, så det kan være en lang prosess mot målet, sier daglig leder.

- Vi vil prioritere riktig, og være gode i eget land før vi beveger oss utenfor. Men vi føler at Handysize er unikt i sitt konsept, så det er reelt å si at vi skal utenlands rundt år 2012, sier Grimsgaard.

Det flaskerseg fo Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

16 www.oslobusinessmemo.no

Nordmenn er glad i kvoten sin. Det mener Vinmonopolet er noe av forklaringen på at salgsutviklingen for fjoråret totalt ikke er like høy som den pleier være.

Foto: Travel Retail Norge

Det siste vinmonopolutsalget i Oslo ble åpnet på Lambertseter i oktober i fjor. Likevel rakk den nye butikken å selge nesten 150 000 liter alkoholholdig drikke før nyttår.

Av Petter Wang

Butikksjef Ebbe Astrup er godt fornøyd med salget.

-Jeg hadde tro på suksess, men var ikke helt sikker på hvor mye vi ville selge før årsskiftet. Tallene for antall solgte liter er høyt, men vi må huske på at vi fikk med oss julen. Hele 25 prosent av Vinmonopolets årlige omsetning kommer i de siste tre månedene, sier Astrup.

Vinmonopolet har på landsbasis en omsetning på rundt 11 milliarder kroner fra sine tilsammen 260 butikker. Neste år kommer det i tillegg 11 nye utsalg, hvorav trolig ett til i Oslo.

-Lambertseter var den siste av oslobydelene uten pol, og ønsket om å få en butikk til det nye senteret har vært stor blant lokalbefolkningen i flere år, sier Astrup. Han er fornøyd med den nye butikken på rundt 400 kvadratmeter og mener det vil være fullt mulig å selge oppunder 500 000 liter i løpet av 2011.

-Vi drikker ikke mer selv om det kommer flere vinmono-

polutsalg. Det blir bare en jevnere fordeling av literene, sier Astrup.

Manglet pol

Tidligere måtte innbyggerne som sokner til Nordstrand reise til Manglerud for å kjøpe vin eller brennevin. Manglerud fikk forøvrig en tilbakegang i antall solgte liter på ni prosent målt mot 2009.

Det totale salget av alkohol på landsbasis økte med 1,6 prosent i 2010 sammenliknet med året før. Salget av vin økte mer enn gjennomsnittet, mens brennevin og sterkvin fikk en nedgang.

-Vi merker at folks kjøpemønster har endret seg.

Sammenliknet med for noen år siden, kan kundene helt klart mer om vin og mat. Folk reiser mer, ser matprogrammer og leser generelt mer om vin og mat.

Det gjør at vi også må bruke stadig mer tid på å tilegne oss kunnskaper for å kunne svare og rådgi kundene, sier Astrup.

Holder seg oppdatert

-Vi har et stort budsjett for vinsmaking og bruker mye tid på å smake og spytte i arbeidstiden, sier han.

Det som har overrasket Astrup litt, er - for Lambertseters del - et økt salg og stigende interesse for champagne.

Også salget av bag-in-box går veldig bra.

-Salgstallene er høyere, men så blir boksvinen også stadig bedre, sier Astrup.

-Vi har ikke hatt en like sterk økning som vanlig, sier informasjonsdirektør Halvor Bing Lorentzen ved Vinmonopolet.

Tradisjonelt har den årlige økningen ligget på mellom tre og fem prosent.

-Folks handlemønster har endret seg. Blant annet reiser folk mye mer enn før, og vi antar at økt taxfreesalg samt grensehandelen i Sverige er en vesentlig årsak til den svake tilbakegangen, sier Lorentzen.

Som eksempel kan nevnes at tre av fire polutsalg i Bærum har tilbakegang, mens det nye

spesialpolet i Vika og butikkene på Oslo S og Oslo City har en merkbar fremgang.

Liker kvoten

Administrerende diretkør i Travel Retail Norway, Haakon Fjeld Hansen, bekrefter at de selger stadig mer som følge av at folk også reiser mer.

-Vi har en positiv utvikling hele tiden, og nordmenn er glade i kvoten sin. Men jeg

orLambertseter Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

www.oslobusinessmemo.no 17

ButikksjefEbbe Astrup ved det nye Vinmonopolet på Lambertseter solgte 150 000 liter i løpet av de tre siste månedene i fjor.

Foto: Petter Wang

mener det er bedre å få inntektene inn i Norge enn en økt omsetning i for eksempel København, sier Fjeld Hansen.

Alt i alt ble det solgt alkohol, tobakk og kosmetikk for nærmere 3,2 milliarder kroner på norske flyplasser i 2009. For fjoråret regne Fjeld Hansen med at salget økte med rundt fem prosent fra 2009 til i fjor.

Det største hoppet på listen har utsalget på Grorud, som kan

notere en fremgang på 627,8 prosent. Det henger riktignok sammen med at utsalget ble åpnet så sent som 26. november i 2009.

Flere med tilbakegang

Av de 46 polutsalgene Oslo Business Memo har listet opp for Oslo- og omegn, har over halvparten en tilbakegang i salget. Størst er endringen på Økern, der salget av alkohol-

holdige varer har gått tilbake med hele 16,5 prosent.

Også polet på Briskeby har minsket omsetningen, noe som trolig henger sammen med at spesialavdelingen ble flyttet til Vika i fjor. Vika har til gjengjeld hatt en fremgang på 21,4 prosent.

At polet satser kraftigere også på øl, ser ut til å gi resultater.

For 2010 ble det solgt en million liter øl, som er en fremgang på

22 prosent fra 2009. Også alkoholfrie polvarer har økt salget.

Totalt ble det solgt 139 000 liter alkolfritt som er opp over 33 prosent.

Den svake fremgangen til tross: Vinmonopolet AS solgte totalt i overkant av 77,9 millioner liter i fjor- over 12,5 av dem ble solgt i Oslo. petter.wang@ oslobusinessmemo.no

18 www.oslobusinessmemo.no

Selger mest i vest

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

Vinmonopolets utsalg på CC vest er ubestridt det største i Norge. I løpet av fjoråret ble det her tilsammen solgt nærmere 1,4 millioner liter. Det nye utsalget på Lambertseter presterte å selge 150 000 liter i løpet av de tre siste månedene av fjoråret.

Den ubestridte ener blant samtlige av alle vinmonopolene i landet er CC Vest. I fjor solgte utsalget på Oslos vestkant nærmere 1,4 millioner liter.

nestleder ved Vinmonopolet på CC Vest, Knut Farbu.

- Et stort parkeringsanlegg gjør at vi ligger godt til rette for et solid kassesalg. Og det er det forholdsvis mye av i følge Farbu. Det er adskillig vanskeligere i sentrum av Oslo. I tillegg favner vi over et veldig stort område med mange innbyggere, sier Farbu.

Tilsammen har utslaget på CC Vest 12 heltidsansatte. deltidsansatte Ikke et eneste pol i hele landet Medregnet kan matche butikken på CC havner staben på 25.

Vest. Senteret ble innviet i 1990 og allerede fem år etter var po- Vet hva de skal ha let på senteret det som solgte Farbu bekrefter trenden om at kundene ikke lenger bare skal desidert mest i hele landet.

Og slik har det vært siden. I ha en rødvin, men at de er blitt fjor solgte butikken hele 1,386 mer kvalitetsbevisste i forhold millioner liter mot 1,288 i 2009. til hvilken vin de vil ha.

Spesielt gjelder det de yngre Det er en fremgang på 7,6 prosent og plasserer utsalget kundene.

-De unge er også blitt mer mangfoldige liter foran neste på listen som er Kvadrat i Sandnes kvalitetsbevisste og vil prøve med et litersalg tett opptil mil- nye ting, sier Farbu.

Han mener det store salget lionen. opplagt har en sammenheng med folks økte interesse for Stor trafikk -Vi er et av landets mest trafik- vin og mat. kerte kjøpesentere, og har et -Dessuten er det blitt litt prestisje i å følge med på vinkjøpesterkt publikum.

Dessuten er det mange og store fronten, sier Farbu. firmaer som handler her, sier

Havmatbyen Oslo ANNONSESEKSJON FOR NASF OG MARELIFE

ET INTERNASJONALT KRAFTSENTER

Med MareLife og Pareto Securities i spissen skal Oslo settes på verdenskartet som den internasjonale konferansehovedstaden for sjømat. I denne informasjonsseksjonen fra MareLife og North Atlantic Seafood Forum (NASF) får du vite mer om hvilken nøkkelrolle Osloregionen spiller i den internasjonale sjømatindustrien som hovedstad i havlandet Norge. Her får du også hele programmet for den store sjømatkonferansen som går av stabelen i Oslo 1.-3. mars.

nor-seafood.com

BLA OM!

SAMMEN OM Å SKAPE ET KRAFTSENTER FOR HAVMAT

PARETO SECURITIES INN PÅ EIERSIDEN I VERDENS STØRSTE BUSINESSKONFERANSE OM SJØMAT Rett før årets store internasjonale konferanse for fiskeri- og havmatindustrien i Oslo, melder Pareto Securities at selskapet vil gå inn på eiersiden i North Atlantic Seafood Forum.

Denne styrkingen av samarbeidet mellom MareLife og Pareto som en sterk aktør i finansnæringen bidrar sterkt til å befeste North Atlantic Seafood Forum som verdens fremste konferanse for sjømatindustrien.

Nytt partnerskap : Bakgrunn for denne utviklingen er at NASFs direktør

Jørgen J. Lund kjøpte NASF fra Norges Varemesse i april 2010. Han gikk så i partnerskap med MareLife, sammenslutningen for sjømatindustrien i Norge under ledelse av direktør Øystein Lie. NASF eies nå av MareLifes medlemmer. Pareto Securities har tatt over finans- og investorseminaret under konferansen. Samarbeidet med Pareto er nå videreutviklet til et joint venture der MareLife, Pareto og Lund går inn på eiersiden.

Møteplass for næringens toppledere: NASF er i dag verdens fremste

konferanse og møtested for sjømatnæringen, og dekker et bredt spekter av industriens sektorer. Rundt 450 toppleder fra 22 land og 250 selskaper deltar på konferansen i Oslo.

Uavhengig nettverk: MareLife-sammenslutningen er et uavhengig

nettverk med 45 ledende internasjonale sjømatfirmaer og institusjoner som medlemmer. MareLife driver frem industrielle forsknings- og utviklingsprosjekter med bred internasjonal anvendelse. MareLife er del av viktige nasjonale og internasjonale nettverk.

Synergi og oppside: Kombinasjonen av NASF, MareLife, Pareto og

konferansens businessplattform vil ytterligere styrke NASF som en verdensledende arena. Dagens fremste sjømatbedrifter vet at en kontinuerlig utvikling og tilnærming til nye markedsforhold kreves for å være i front av utviklingen. NASF skal være en møteplass for business integrert med en sterk andel innovasjon.

Nye intitativer: På NASF 2011 som

holdes på Radisson Blu Scandinavia Hotel er det lagt opp et omfattende program med 7 seminarer og 80 toppledere fra næringen som innledere. Blant temaene kan nevnes seminaret om forbrukertrender og utsiktene for europeiske detaljmarkeder. Det blir også to parallelle seminarer innenfor hvitfisk og pelagisk sektor med toppledere fra verdens ledende selskaper som deltagere. Ikke minst kan nevnes seminaret før den ordinære konferansen 1. mars om temaet: "Vitenskap - grunnlaget for de marine næringer i det 21. århundre".

20 MareLife og NASF

NASF er en unik møteplass for alle i sjømatindstrien til å

•Høre siste nytt om utvikling innovativt og kommersielt •Lære om industriens politiske og lovmessige rammebetinglser •Forstå finansielle og økonomiske problemstillinger som påvirker markededet •Knytte kontakt med verdens ledende sjømatbedrifter NASF-konferansen gir ny og uvurderlig innsikt og viser snarveien til de globale sjømatmarkedene

VELKOMMEN TIL NORTH ATLANTIC SEAFOOD FORUM

VERDENS VIKTIGSTE MØTEDSTED FOR SJØMATINDUSTRIDEN Registrer deg på nett på www.norseafood.com.

Har du spørsmål om konferansen, kontakt Congress Conference AS på +47 22 56 19 30.

Pareto Securities går inn som medeier i North Atlantic Sefood Forum etter å ha inngått joint venture med MareLife og NASF. Her er direktør Øystein Lie (tv) i MareLife, direktør Jørgen J. Lund i NASF og Johan Michelsen i Pareto Securities.

Få oversikt over NASFs konferanseprogram med over 80 fremtredende foredragsholdere fra sjømatnæringen:

Bla om!

MareLife og NASF 21

22 MareLife og NASF

MareLife og NASF 23

24 MareLife og NASF

MareLife og NASF 25

26 MareLife og NASF

MareLife og NASF 27

28 MareLife og NASF

MareLife og NASF 29

30 MareLife og NASF

MareLife og NASF 31

ET NASJONALT OG INTERNASJONALT KRAFTSENTER Osloregionens drøyt 16 milliarders innsats i FoU parret med dens finansielle tyngde, representerer et nasjonalt kraftsenter.

Her er innovasjons- og verdiskapingspotensial innen alle sektorer, herunder også den marine.

UTVIKLET FOR VERDEN FoU-miljøene i Oslo har spilt en sentral rolle innen utviklingen og etableringen av verdensledende produsenter og innsatsleverandører, herunder: AquaGen, SalmoBreed, Marine Breeds, GenoMar, PharmAq, ScanVacc, BioBank.

Blant bidragsyterne finner vi på de forskjellige feltene: •Avl: UMB, Nofima Marin (tidligere AKVAFORSK) • Genomikk: UMB, UiO, NVH • Sykdomskontroll: NVH, VI, VESO • Vannkvalitet: NIVA • Fôrteknologi: UMB, NVH • Ernæring: UiO, UMB, Nofima Mat • Matkvalitet: Nofima Mat

Fremtredende kommersielle

aktører, nettverk, organisasjoner i Osloregionener: Marine Harvest, Cermaq, Codfarmers, Akva Group, Pronova BioPharma, Aker BioMarine, GenoMar, TraceTracker, NivaTech, PharmAq, Norske Venturekapitalmiljøer, Oslo Teknopol, MareLife, MARING Forum FHL, FHF.

Regionen har fått tildelt en del sentre og plattformer med støtte fra NFR innen evolusjonsmodell- basert økologi: (CEES ved UiO) og innen nye fôrkilder: Aquaculture Protein Center (APC), begge SFF-sentre og FUGE-plattformer innen genetikk: CiGene og GenoFisk.

32 MareLife og NASF

Med sine om lag 100.000 bedrifter, ledende kapitalmiljøer og halve Norges FoU-innsats, har Osloregionen spilt og ønsker fortsatt å spille en nasjonal og global innovasjonsrolle − også innen marin sektor. Som vertsby for de store selskapenes hovedkontor er Oslo naturlig nok mer preget av kapitalog eiermiljøer, forsknings- og kompetansemiljøer og innsatsleverandører, enn av produksjonsmiljøer.

Regionen har derfor ønsket å videreutvikle effektive og grenseløse allianser nasjonalt og internasjonalt for å utløse nye verdiskapingspotensialer.

Blant de viktige utviklingsdrivere finner vi både teknologimiljøer, utstyrsleverandører, instrumenteringsgrupper og life science-miljøer i regionen. Disse har bidratt betydelig i «sjøsettingen» av den industrielle akvakulturen og opprettholder sin ambisjon om å bidra til å bygge neste generasjon marine næringer både hva angår fiskeriene, akvakulturen, ingrediensindustrien og den gryende marine bioteknologiindustrien.

LEDENDE FOU-MILJØER

Innen den moderne akvakulturen og sjømatnæringen har Oslos internasjonalt ledende FoU-miljøer innen avl, fiskehelse og ernæring, spilt en sentral rolle for utvikling av kostnadseffektiv produksjon og etablering av så vel produsenter som innsatsleverandører. Flere av disse er i dag verdensledende.

Regionen har fått tildelt en del

sentre og plattformer med støtte fra NFR, for eksempel SFF innen evolusjonsmodell-basert økologi, CEES ved UiO og innen forskning på nye fôrkilder, Aquaculture Protein Centre (APC) og FUGE-plattformer innen genetikk, CiGene og GenoFisk.

Dette er høyproduktive og robuste forskningsmiljøer som leverer nye løsninger for næringen og legger

Bildet er produsert av sekvenseringsinstrumentet 4546SFLX under sekvensen fra torskegenomet ved CEES. De grønne sirklene indikerer posisjonen av torskegenomets DNA-fragmenter på sekvenseringsplaten. Sirker med hvite pixler indikerer «A»-baser som leses når bildet ble tatt. Intensiteten av lyset er proposjonal med antallet «A»-baser.

Foto: Olav Heggø

FoU-miljøene i Oslo har spilt en sentral rolle innen utvikling og etablering av verdensle Foto: Olav Heggø dende bedrifter

grunnlaget for nye vekstbedrifter.

AMBISJONER

En kompetanse- og teknologimessigambisjon og med store fremtidige implikasjoner for næringen ligger i den fundamentalt nye innsikt i biologien til våre oppdrettsarter, som nå avdekkes blant annet gjennom det nasjonale Genofisk-

prosjetktet. Her er Osloregionen nasjonalt og internasjonalt ledende.

Det ledende avlsselskapet AquaGen har alt tatt i bruk genetiske markører i kommersiell avl mot den mest tapsbringende virussykdommen på laks, infeksiøs pankreas-nekrose. Nofima Marin, UMB og AquaGen har stått i spissen for dette arbeidet. Med betydelig støtte fra Norges Forskningsråd (NFR), med nasjonaleog internasjonale fagallianser på laget ledet av UiO, gjorde Norge den bragden å være først i verden å avdekke genom-sekvensen på en industrifisk, torsken. Laksegenomet er klargjort for sekvensering med Cigene som motor.

Den nye biologiske innsikten oppnådd gjennom å avdekke hele det genetiske landskapet til disse viktige artene blir et sentralt langsiktig hjelpemiddel for å optimalisere akvakulturdriften og villfiskforvaltningen, og samtidig åpne for ny verdihøsting i hele sjømatverdikjeden blant annet gjennom økt produkt- og prosesskvalitet, økt mulighet for differensiering og merkevarebygging

og beskyttelse av merkevaren gjennom ny sporbarhetsteknologi. Ulovlig fiske er kanskje den største enkelttrusselen mot fiskeressursene. Dette reduserer økonomien også for de lovlydige aktørene. Ny sporbarhetsteknolog i vil kunne assistere i kontrollen og overvåkingen avfiskeressursene.

FORUTSETNINGENE

Oslo-regionen har som ambisjon å være en betydelig aktør innen videreutvikling av marin sektor gjennom nasjonale og internasjonale allianser, herunder nasjonal og internasjonal talentrekruttering, som er en forutsetning for å lykkes. En av de største utfordringene til regionen er å få til enøkning av innovasjonstakten i forhold til den betydelige forskningsinnsatsen.

Styrket nasjonal kompetansekonsolidering, for eksempel gjennom tiltak som MareLife Storby, vil bidra her.

Tiltaket «Havlandet Norge» gjør to grep og begge er svært viktige: 1) Understreker behovet for sterkere satsing på vår flaggskipnæring, med globalt perspektiv og ansvar.

2) Løfter fram universitetene som våre viktigste kunnskapsinstitusjoner og legger vekt på deres klare rolle i utviklingen av morgendagens marine næringer !

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo MareLife og NASF 33

HVORDAN FORBLI I VERDENSTOPPEN?

Verdensledende FoU-miljøer i marin bioproduksjon og bioteknologi utgjør et fortrinn Norge må videreutvikle.

Avkastningen av forskningen og samarbeid over regioner, industrisektorer og fagfelt vil gi bærekraftig næringsutvikling langs hele kysten, styrke vår globale posisjon og ivareta vårt globale ansvar som forsyningsgarantist av marine produkter.

Vi står overfor følgende store oppgaver:

Forsyningssituasjonen

Norges posisjon som global ledende leverandør av marine produkter og marin kompetanse skal videreutvikles. En verden med eskalerende behov for mat i utviklingsland, feilernæring oglivstilsykdommer i så vel Uland som I-land, er et scenebilde som bekrefter Norges muligheter til å bli ledene i å adressere disse utfordringene. Havlandet Norge har følgelig, basert på sine spesielle naturgitte fortrinn, historiske tradisjoner og internasjonalt ledende kompetanse- og næringsposisjon, en helt unik mulighet til å kombinere rollen som 1): en betydelig internasjonal forsyningsgarantist, dvs. ledende leverandør av marin kompetanse og vitale marine produkter for verdenssamfunnet og 2): videreutvikle sin viktigste industri vurdert ut fra utviklingspotensial, nemlig de biomarine næringene.

Marin produksjon og salg

De marine næringene har i utgangspunktet et relativt sterkt miljø- og klimaregnskap selv om det er et betydelig forbedringspotensial som kan høstes med ny teknologi og fortsatt forskningsinnsats. De samme næringene har gjennomgått en industriell revolusjon de siste ti-årene, ikke minst akvakulturen. Mange utredningerviser at de marine næringene har et stort uforløst utviklings- og verdiskapingspotensial, men sliter også med en del vitale utfordringer som for eksempel ustabil levendeproduksjon (fiskesykdommer etc), omdiskuterte fôrkilder, rømningsproblematikk etc.

Forvaltningen av våre havressurser har behov for betydelig større FoU-satsing for å forstå dynamikken og kvantifisere og predikere.

Nordområdene representerer en egen marin dimensjon der både grensegangen mellom

- Handlingsregelen er visket ut. Vi trenger en ny. Den må åpne for gode investeringer i Norge.

Victor Norman, professor Norges Handelshøyskole 34 MareLife og NASF

olje og fiskog stormaktspillet er hovedtemaer og der tung forskningsinnsats vil øke innflytelse og legitimitet.

En spesiell utfordring ligger i å utvikle marin sektor til å skape mer verdier fra eksisterende biomasse blant annet gjennom økt bearbeiding, differensiering og merkevarebygging.

Dette krever integrert strategi av tekniske, for- Regjeringens visjon i sin nasjonale strategi er: "Marin bioprspektering - en retningsmessige og kilde til ny og bærekraftig verdiskapning". markedsmessige tiltak.

Foto: S-R BIRKELY, MARBANK For å nå våre og regjeringens mål om å være ledende, innovsempel Marinbioprospektering, marin ative, dynamiske og kunnskapsbaserte bioproduksjon) eller mer generisk marin innen marin sektor bør vi gjøre nye klynge (for eksempel i regi av MareLife strategiske grep og styrke riktige eksisterStorby: Marine Science R&D). ende: Infrastruktur. På tvers av fag og sektorer må NORGE en samlet marin klynge. det det satses på strategiske infrastrukturer Marin FoU-konsolidering på samarbeid og i og for de sentrale nasjonale forskningsfinans. Vi må definere Norge som én samlet miljøene som for eksempel den nasjonale marin klynge, både innad og utad. Styrke storsatsingen i Trondheim: «Ocean Space virkemiddel-satsingen gjennom Norges ForCenter». Dette gjelder både nybygg men ogskningsråd og Innovasjon Norge, og forbedre så at eksisterende infrastrukturer må vedkoordineringen gjennom ett konsoli-dert likeholdes godt og forbli tidsmessige. nasjonalt marint program: MARE med ca 500 Økte rammer for internasjonalt samarbeid. mill årlig som har flerfaglig og flersektor synDet bør inngås strategiske samarbeidsproergi og dynamikk (bio, engineering etc). gram om marin forskning med land som har Rekruttering. Det må legges til rette for mer spesiell interesse for norsk marin sektor (for offensiv rekruttering til høyere utdanning og eksempel Chile). Det er en påfallende mandoktorgradsutdanning til den marine bransgel på målrettede programmer med felles jen, nasjonalt så vel som internasjonalt. Vi finansiering, som trengs for å gi forskerne trenger de kloke hodene fra hele verden når våre muligheter for å utnytte sine evner i vi skal utnytte ovenfor beskrevne produkt internasjonalt samarbeid, og gjøre norske inog markedspyramide.

Avansere i verdikjeden. Vi skal gå fra å levere råvarer via foredlet høykvalitets sjømat til farmaka og avanserte biomaterialer med helt nye potensialer ut over det vi produserer og markedsfører i dag.

Nytt stort biovitenskapelig program. Vi bør forlenge og forsterke dagens NFR-program FUGE til et nytt og enda mer robust BIO-Norge som kan organiseres både som fagtematiske klynger (for eksempel system-biologi), klynDe ulike produktsegmentene har enorme potensialer. ger med mer (KILDE: EXPLOITATION OF MARINE LIVING RESOURCES - GLOBAL OPPORTUNITIES FOR NORWEGIAN nærings-involvering (for ekEXPERTISE, 2006)

Nordområdene står

sentralt grunnet god tilgang på unike arktiske marine organismer, marine næringer samt kompetanse og infrastruktur på forkningssiden.

stitusjoner og bedrifter til verdens mest attraktive samarbeidspartnere for marin FoUog innovasjon.

Kompetent kapital i tidligfase. Utvikling av nye vekstbedrifter er et høyrisikoløp der avlastning i tidlig fase er en utfordring.

Statens investeringsselskap, Investinor, investerer i vekstfasen og det er derfor et vakuum fra inkubatorene og utover mot tidlig vekstfase. Dette kan ordnes ved at det etableres tilsvarende case-baserte offentlige eller offentlige/private risikofond som har sommålgruppe å investere i tidlig-fase. Dette vil kunne sikre at konsepter som har livets rett sikres utvikling som alternativ til å gå under.

Laks og ørret er i

Satsing på tvers av sektorer

Framtiden i de marine næringene utvikles gjennom kunnskap og kompetanse. Innovasjon og nyutvikling skjer alltid i skjæringspunktene mellom ulike aktører.

Sprengkraften som ligger i å bringe sammen aktører som i dag er skilt med vanntette skott aner vi ikke. Norsk marin akademia og industriell kompetanse er i verdensklasse, men det er lite interaksjon mellom.

En bærekraftig norsk marin næring utover oljealderen kan ikke utvikles uten en bevisst brytning mellom akademia og det operasjonelle, mellom teknologi og vitenskap, mellom innovasjon og praksis. Kan vi få det til å skje, løser vi ikke bare de nasjonale utfordringene men foredler og utvikler en ny stor eksportnæring bygd på kompetanse og operasjonalitet.

De norske flaggskip-industribølgene fiskeri, akvakultur, olje og gass hadde ikke kunnet utvikle seg uten samarbeid og synergi på tvers av sektorer og kompetansefelt. Marine produkter, fra levende så vel som fossile ressurser, utgjør ryggraden i norske eksportinntekter. Å bevare denne posisjonen erbåde nødvendig for Norges framtid og realistisk i forhold til høstingspotensialet i norske havområder. Realiseringen av en slik visjon stiller vår forskning og de marine industrier over for enrekke nye utfordringer som vi best kan løse ved å utnytte den unike kraften og dynamikken som ligger mellom sektorene.

Realisering av potensialet i disse næringene krever oljenæringens visjonære teknologi kombinert med fiskeri- og havbruksnæringens unike operasjonelle evner i det marine miljø. Dersom man forener disse to næringene, begge verdensledende på sine områder med det beste i norsk marin forskning, så får vi et helt unikt idélaboratorium. Dette blir en flerfaglig kompetanseplattform der konflikter må løses og utfordringer bli belyst fra alle mulige synsvinkler. En slik systemtilnærming vil med all sannsynlighet også bringe oss raskere til å løse for eksempel lakselusproblematikken enngjennom smale og ensidige faglige tilnærminger. MareLife har startet en dialog i triangelet Marin (Fiskeri/ Akvakultur), Akademi og Olje/ Gass (OFA) for

Markedspyramiden viser hvordan produktsegmentene øker i verdi, hvor Norges står i pyramiden som primær råstoff-, fôr- og sjømatprodusent, og hva som skal til for å bygge videre på den.

dag Norges viktigste husdyr og utgjør over 90 prosent av alle dyr i kultur her til lands.

(KILDE: EXPLOTATION OF MARINE LIVING RESURCES - GLOBAL OPPORTUINITIES FOR NORWEGIAN EXPERTISE, 2006)

å tilnærme oss de store spørsmålene både i havbruk og havressurser ikke minst i Nordområdene.

Utfordre «Handlingsregelen»

En satsing som den skisserte krever en mer offensiv nasjonal kunnskaps-, nærings- og fiskeripolitikk. Det anbefales at en definerer en del av pensjonsfondet som et biomarint fond i størrelsesorden 50 mrd kroner (1/60 av dagens verdi). Det forutsettes fem prosent avkastning gjennomsnittlig over tid, og på grunnlag av denne forventede avkast-

ningen etableres det enlangsiktig nasjonal biomarin strategi for perioden 2012-2020, med en årlig budsjettramme på 2,5 mrd kroner. Midlene skal gå både til å fornye og bygge opp nasjonal infrastruktur, samt et tungtforskningsprogram for å videreutvikle og styrke Havlandet Norges posisjon i verden.

Fiskeflåtens flaggskip Libas er medlem av MareLife Storby. Fartøyet symboliserer den nye tid på flere måter: Den er ikke bare fiskeriteknologisk banebrytende, men er et «privat flytende universitet» med stort laboratorium, konferanserom, lugarer til 10-talls forskere, online satellitt-basert levering av data fra havressurser og havmiljø. Liegruppen har samarbeid med et større antall fou-institusjoner og det fiskes og produseres doktorgrader parallelt om bord. Her praktiseres også i høy grad samarbeid på tvers av sektorer gjennom flere prosjekter med olje- og gass-sektoren bl.a. innen ny oljevernteknologi. Fartøyets fremragende stabilitet og andre tekniske attributter som senkekjøl, automatiske fra land styrte analyseplattformer kombinert med gruppens topp sjømannskap og maritime kompetanse gjør dem meget attraktive for oppdrag i forskning, overvåking, forvaltning og i oljebransjen.

Fartøyet har vært mal for våre nye kystvaktfartøyer. (Foto: Liegruppen) MareLife og NASF 35

36 MareLife og NASF

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

Advista satser på at fremtidens nettkataloger kommer til å droppe abonnementet og i stedet ta betalt per klikk.

Av Tellef Øgrim

Googles annonsemodell viser vei, sier Stian Gundersen, medansvarlig for nysatsing i 14 land.

Solid nettverk

Taren Google

Oslobedriften Advista står bak Nettkatalogen og 180.no og har dessuten bygget opp et nettverk av kataloger i Europa under paraplyen Teloos.com. I Norge selger Advista fortsatt abonnementer som dekker oppføring katalogen. Internasjonalt har Advista bygget opp sine databaser ved å la bedrifter få gratis oppføringer.

De pengene Advista likevel tjener på utenlandssatsningen er et resultat av at Google Faksimile av Oslo Business plasserer annnonser fra sitt an- Memo nummer uke 50, 2010. nonsører på Teloos-katalogenes websider. peker ofte på Googles søkeordSiden Advista er en av annonser som et mye mer Googles annonsepartnere får lønnsomt alternativ enn å Gundersen og hans medeiere en kjøpe oppføringer kataloger. andel av annonsevisningene.

Og Stian Gundersen, som står Bedre hos Google? bak Advista sammen med BenKritikere av nettkatalogene jamin Fauchald og Øyvind

Bangsund, er langt på vei enig.

- Jeg er tildels enig. Jeg mener vi priser våre abonnementer riktig også i forhold til prisen per klikk hos Google, men i det lange løp tror jeg likevel at Googles annonsemodell viser vei, også for oss. Vi vil heller ha 7000 fornøyde kunder som betaler for det de får (per klikk på oppføringen, journ.anm) enn 70 000 som er misfornøyde og ikke helt vet hva de får, sier Gundersen.

Pusser opp

Advista foretar nå en fullstendig relansering av Teloosnettverket. England er først ut i det Gundersen kaller lanseringen av en helt ny forretningsmodell sammenlignet med den eksisterende katalog-

www.oslobusinessmemo.no 37

bransjen.

- Hvorfor starter dere ikke med Norge?

- Det kommer både av at det er lettere for oss å finne kompetente selgere her hjemme og av at Norge, til tross for høy internettbruk, ikke har kommet tilsvarende langt i bruk av moderne internettannonsering.

Prøver og feiler

Utlandssatsningen har vært en gedigen prøve og feile-øvelse for Advista. Fortsatt er bedriften i eksperimentfasen.

Det kommer til å ta noen år før annonsørene, som per i dag har gratis oppføring i katalogene, konverteres til “klikk-betalende”.

- Først i 2012/13 begynner vi for alvor å få innekter fra betalende kunder i utlandet, spår Gundersen. Pengene han i dag tjener ute kommer fra Googles annonser på Advistas sider i Teloos-nettverket.

De tre gründerne har jobbet seg opp gjennom 10 år. Det begynte med utvikling av webløsninger for bedrifter.

Denne virksomheten ble solgt og de ca 700 000 kronene de fikk inn i 2003 er brukt på etablering av katalogtjenesten. I Norge har Advista i underkant av 100 ansatte. I tillegg arbeider ca 30 personer for Teloos i eksterne selskaper i utlandet.

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

38 www.oslobusinessmemo.no

Trekker kortet

Point Transaction Systems, som leverer betalingsterminalløsninger til næringslivet, kjøper opp sin største forhandler, Oppsal-bedriften Adimo Norge.

Det norske markedet for betalingsterminaler er delt mellom Nets (tidligere Bankenes Betalingssentral, BBS) og Point Transaction Systems. Point, med hovedkontor nær Økern, har de siste fem årene vokst kraftig. I dag har selskapet en markedsandel på rundt 40 prosent.

- Adimo har en meget god salgsorganisasjon og er kjent for god service hos sine cirka 3700 kunder, sier Per Kristian Nauste, administrerende direktør i Point.

Point overtar samtlige aksjer i Adimo Norge.

Administrerende direktør Terje Kvistbråten og styreleder Arne Johannessen kontrollerer sammen rundt 60 prosent av aksjene i Adimo. (OBM)

Nintendo med superutbytte

SuperMario (bildet) spiller inn superutbytte fra den norske Nintendo-importøren. Bergsala AS i Dronningens gate solgte spill og spillutstyr for 146,1 millioner kroner i 2010. Selv om fjoråret endte med fem millioner kroner mindre i driftsinntekter for den oslobaserte Nintendo-importøren Bergsala AS, kunne selskapet levere et utbytte til de svenske eierne på 16,6 millioner kroner etter et resultat på 22,7 millioner kroner.

Etter introduksjon av spillkonsollene Wii og håndholdte DS har den japanske spillgiganten hatt gode år gjennom finanskrisen. De siste tre årene har importøren, som er lokalisert i kvadraturen med en håndfull salgsmedarbeidere, sendt fra seg 40 millioner kroner i utbytte til eierne av importselskapet når skatten er betalt. Eierne av osloavdelingen befinner seg i Kungsbacka ved Gøteborg hvor importen til Norden kanaliseres gjennom Bergsala AB. (OBM)

Groupon binder kunder i to år

Verdikupongselskapet Groupon krever to års eksklusivitet av sine kunder, slik at kundene er forhindret fra å annonsere sine produkter på den Edda Media-eide rivalen Sweetdeal. På begge tjenestene selger kundene sine varer og tjenester til sterkt rabatterte priser. Groupon og Sweetdeal tar en avgift på 50 prosent av omsetningen.

En kunde som vil annonsere sine produkter på Groupons nettjeneste, må signere en eksklusiv samarbeidsavtale med Groupon. I denne samarbeidsavtale n forplikter kunden seg til ikke å samarbeide med noen annen aktør enn Groupon, verken direkte eller indirekte, «når det gjelder slik Gavekort- eller verdisjekkbasert online markedsføring og -salg av Partnerens Varer/Tjenester», ifølge Groupons alminnelige vilkår.

Eksklusivitetsklausulen har kommet overraskende på enkelte av Groupons kunder, som også har annonsert på Sweetdeal. Daglig leder Bredo Johansen (bildet) i Groupon forsvarer denne klausulen med at Groupon bruker mye penger på markedsføring av kundenes tilbud.

Øker staben med 40 prosent

Tsunamien av jobbsøknader til Google skyller også over avdelingen i Oslo. Og den lokale Google-sjefen

kveld. Spørsmålet er nå om appen blir grunnlag for å registrere en ny oslobedrift. Ali Sabil holder foreløpig kortene tett til brystet. Han samlet teamet på nytt i går for å drøfte veien videre. (OBM)

Skobutikk med 30.000 fb-tilhengere

Foto: MAGNE OTTERDAL

Jan Grønbech (bildet) skulle gjerne hatt flere nye medarbeidere enn de stillingene som nå skal besettes på Solli Plass.

- Vi skal ha ni nye ansatte i Oslo akkurat nå, melder Google Oslo-sjef Jan Grønbech til Oslo Business Memo. Han legger til at han gjerne tar flere ansatte, og legger dermed ikke skjul på at osloavdelingen er med for fullt når Google øker til 30 000 ansatte på verdensbasis. I tillegg til de ni nye stillingene i Norge, trenger konsernet også tre-fire nordmenn til selskapets Europa-hovedkontor i Dublin. Med nyansettelsene øker Google Oslo med lokaler i Indexhuset på Sollli Plass til 25 medarbeidere.

Lille Vinkel Sko på Majorstua nærmer seg 30.000 tilhengere på Facebook. - Dette er blitt en veldig viktig markedsføringskanal, sier Eva Dalen som er butikksjef på Majorstua.

- Jeg tror alle våre tilhengere på facebook har kjøpt sko av oss, sier Eva Dalen (bildet). I utstillingsvinduet i butikken i den lille vinkelen ved majorstukrysset står flere priser som butikken har fått, blant annet for årets beste skobutikk.

Nytt telenorselskap på Fornebu

Telenor-konsernet har registrert et nytt selskap med adresse Fornebu. Formålet med selskapet er å utvikle innhold og tjenester på internett. Sven Størmer Thaulow er ført opp som daglig leder i det nye selskapet Telenor Internet Content & Services AS med 10 millioner kroner i aksjekapital. Leder for Telenors operasjoner i Norden og NHO-president, Kristin Skogen Lund (bildet), er styreleder. Flere av telenortoppene på Fornebu er med i styret.

Utvikle og distribuere internettbaserte tjenester.

Det er den korte ordlyden i formålsbeskrivelsen av selskapet som Thaulow skal lede.

- Vi har etablert et selskap som skal arbeide med internettjenester, men dette er helt i oppstartfase, sier kommunikasjonsansvarlig Atle Lessum til Oslo Business Memo. (OBM)

Utviklet jukeboxapp på 54 timer

Her er vinnerlaget fra Oslo Startup Weekend. Disse unge entreprenørene møttes fredag kveld og 54 timer senere hadde de skapt appen RymBox og lagt grunnlag for en mulig ny bedrift. Ali Sabil hadde ideen, og fikk med seg et team av interesserte samarbeidspartnere som gikk igang med en intens oppstartsdugnad under Oslo Startup Weekend.

Teamet utviklet mobilappen RymBox, som gjør brukeren i stand til å velge musikk på utesteder ved hjelp av mobiltelefonen. RymBox ble kåret til vinnerprosjekt da oppstartshelgen ble avsluttet søndag

Foto: MAGNE OTTERDAL

- Vi er alle med på dialogen med tilhengerne våre på facebook. Det er blitt veldig viktig. Legger vi ut et tilbud på en sko, blir den bestilt med en gang på nettbutikken, sier Eva Dalen. Hun har jobbet hos Lille Vinkel siden 2006, og har markedsføring fra Handelshøyskolen BI.(OBM)

På topp i jobbtrivsel

Oslofolk liker seg best på jobb og mener selv de er gode kollegaer på arbeidsplassene, ifølge en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Arbeidstilsynet.

Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet på alle områder i en undersøkelse om jobbtrivsel.

91 prosent av de spurte i Oslo og Akershus sier at de trives godt eller svært godt på jobb, mens 95 prosent anser seg som en god kollega både faglig og sosialt.

Det er også i Oslo og Akershus arbeidstakerne får hyppigst tilbakemeldinger på jobb. 75 prosent sier de får tilbakemeldinger daglig eller ukentlig.

(OBM)

It-smell til 30 millioner

Kjedebedriften Bademiljø på Helsfyr tapte nesten 30 millioner kroner på en feilslått it-satsning. En solid hestekur har snudd utviklingen og Bademiljø kommer ut av 2010 med millionoverskudd.

Bademiljø AS er kjedebedrift med 112 rørleggerforretninger over hele landet som medlemmer og eiere, og er landets største rørleggerkjede. I Oslo og Akershus har kjeden ni medlemmer, etter at Major-

Disse apputviklerne gikk til topps på Oslo Startup Weekend. Appen ble utviklet på 54 timer. Fra venstre Henrik Hylland Uhlving, Andriy Shmyhelskyy, Marit Fagerheim Wiik, Ali Sabil og Johann Prieur. Foto: Oslo Startup Weekend

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

www.oslobusinessmemo.no 39

stua Bademiljø gikk konkurs i januar. Kjedeselskapet står for innkjøp, markedsføring og ulike medlemstjenester.

- Bademiljø gjennomførte et stort it-prosjekt med implementering av et ERP-system for å integrere kjeden it-messig. Dette ble både dyrere enn planlagt, og utrullingen til alle medlemsbedriftene våre gikk tregere enn planlagt. Derfor ble prosjektet stoppet og tapet tatt, noe som preger 2009-tallene våre, sier administrerende direktør John-Arne Eiken i Bademiljø. Eiken kom inn som toppleder i Bademiljø for cirka fire måneder siden, før det var han ansvarlig for proff-butikkene til finske Onninen, som er ledende grossist innen elektromateriell.

Krangler om takrasskilt

Foto: MAGNE OTTERDAL

Det er brutt ut krangel i Oslos takrasbransje: Frode Olav Smith i rasfare.no angriper konkurrenten Frikk Brynestad Stokkes markedsføring. Brynestad Stokke driver Trygge Gater ANS og fareforras.no.

Smith har ringt til Trygge Gater for å be dem gjøre endringer i markedsføringen. Han reagerer på nettsiden fareforras.no og at den markedsføres som "Norges ledende".

Frikk Brynestad Stokke i spissen tar plagiatanklagene med ro.

- Foreløpig gjør vi ingen ting. Vi har ikke noe imot Smith. Men han er nødt til å akseptere konkurransen i bransjen fra oss og andre aktører. Frode hadde denne diskusjonen med oss og andre aktører i fjor og vi oppfattet saken som ute av verden. Det overrasker meg derfor at dette blir tatt opp igjen, sier han.

skaper kjemper om gunsten til det fusjonerte børsnoterte itkonsernet EDB ErgoGroup.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Geir Remman er fem tilbydere av kontorlokaler i Oslo prekvalifisert til å konkurrere om å huse itkjempen. I dag er konsernet lokalisert i Nydalen (Ergo-delen) og hovedkontoret på Skøyen (EDB-delen).

Eiendomsaktører på begge disse lokasjonene er med i konkurransen. I tillegg kommer aktører på Fornebu med to til tre alternativer.

Fleksibilitet, kommunikasjon og miljø er avgjørende for EDB Ergos nye hovedkontor i Oslo, sier kommunikasjonsdirektør Geir Remman.

Havnelageret eller Nydalen?

Når de to Oslo-baserte it-selskapene Crayon Group og Inmeta slår seg sammen, oppstår spørsmålet: Hvor skal hovedkontoret ligge; i Nydalen eller i Havnelageret?

Det fusjonerte lisens- og konsulentselskapet Inmeta Crayon ASA får rundt 450 ansatte og en samlet omsetning på cirka 1,3 milliarder kroner i 2010.

Crayon Group holder til i Nydalen, hvor fleste av bedriftens 190 ansatte i Norge jobber. Børsnoterte Inmeta har omtrent like mange ansatte i Norge, og de fleste av dem sitter i hovedkontoret i Havnelageret.

Lokaliseringsspørsmål i forbindelse med en fusjon er gjerne et delikat spørsmål, ikke minst når det dreier seg om selskaper som er spesielt avhengig av kompetente og fornøyde ansatte.

- Når det formelle i forbindelse med fusjonen er på plass, må vi sette oss ned for å ta noen viktige beslutninger om lokalisering. Det er viktig å ha med de ansatte i den beslutningen, sier administrerende direktør Rune Syversen (bildet under)i Crayon.

Bli abonnent!

Oslo trenger flere gjester

Oslo trenger 500 000 nye gjestedøgn årlig de neste årene for at byens hoteller skal opprettholde sin beleggsprosent. Disse gjestene må hentes fra utlandet, og det er i kurs- og konferansemarkedet man må satse, i følge markedsføringsselskapet Visit Oslo.

- Det bygges nye hoteller i Norge stadig vekk.

Oslo alene må ha rundt 500 000 gjestedøgn årlig de neste årene for å kunne opprettholde samme beleggsprosent som i 2009. Disse gjestedøgnene får vi ikke fra det norske markedet, verken fra forretningsreiser, fritidsreiser eller kurs og konferanser, sier Anne Rødven i Visit Oslo Convention.

- Vi må ut av Norge for å hente gjestedøgn, og det er på det internasjonale møte- og konferansemarkedet Norge kan hente flere gjestedøgn, og dermed øke våre markedsandeler, sier Rødven.

Jakter kontrakt i USA

For under 13 millioner kroner har Trond Stadheim og Per Kristian Eide utviklet en medisinsk bedrift som nå er klar for å kommersialisere sine produkter.

Oslo-bedriften dPCom har utviklet en ny metode for håndtering av hjernetrykk og blodtrykk. Selskapets patenterte programvare, som er godkjent for bruk både i EU og USA, kan kobles til eksisterende måleinstrumenter på sykehus og legekontorer.

Programvaren, kalt Sensometrics Technology, gir ifølge daglig leder Trond Stadheim i dPCom sikker diagnose fra trykkmålinger og kan være en livsviktig faktor for pasienter over hele verden.

- Målet vårt er at vi skal ha på plass en industriell avtale i løpet av 2011. Vi har kontakt med utstyrsleverandører, det vil si industrielle aktører som allerede leverer trykkmålingsutstyr til helsesektoren, og det kan godt være at det er i USA vi først kommer i mål. De største utstyrprodusentene er amerikanske, sier Trond Stadheim.

Mot ny cruiserekord

Nytt kontor før sommeren

Det nye sammenslåtte itkonsernet EDB ErgoGroup skal før sommeren avgjøre hvor det nye hovedkontoret i Oslo skal lokaliseres. Fem eiendomssel-

sliter med å få opp inntekten per tilgjengelig rom til et tilfredstillende nivå. Hotellene i Akershus er ikke rammet så sterkt av kræsjet i kurs- og konferansemarkedet som hotellene ellers i landet.

På vei over 50 millioner

Foto: GORM K GAARE

Den ble startet opp av to 18-åringer fra Ormøya for 11 år siden. I dag har bedriften kontorer på Solli Plass, 75 ansatte og 4500 kunder.

- Finanskrisen? Da gikk vel omsetningen vår omtrent slik, sier Tor Magnus Koflaath i nettsidegrossisten Idium og lager en bratt oppoverbakke med høyrehånden.

11 år etter etableringen har Idium 4500 bedrifter som kunder og 75 ansatte på Solli Plass. Nettteknologi og salg i like doser er Idiums oppskrift. I 1996 skaffet de to Ormøya-kompisene Tor Magnus Koflaath og Kyrre Wathne seg tilgang til Internett.Året etter gikk de ut av videregående og i 1999 var den første versjonen av guttenes publiseringsløsning Idium klar.

Strømmen av cruiseskip til Oslo øker kraftig, og det ligger an til ny rekord for antall cruiseskip i 2011.

179 cruiseskip har allerede meldt sin ankomst.

Det er 29 flere enn i fjor, og tilsvarer en vekst på 20 prosent. Det er slike tall som gjør Oslo Havns markedssjef for cruise, Margrethe Austad, fornøyd.

- Slik det ser ut nå, betyr det at vi i Oslo i år vil motta 320 000 passasjerer mot 260 000 i 2010, sier Austad til Oslo Business Memo.

Det gir penger i kassen(e) både for byen og Oslo Havn, men ikke minst for staten.

Et gjennomsnittlig passasjerskip på 90 000 tonn betaler cirka 260 000 kroner for et anløp i hovedstaden. Et anløp dreier seg om alt fra noen timer til maks et døgn. Av de 260 000 kronene går cirka 60 000 til Oslo Havn. Resten går til staten i form av avgifter.

Stor hotellvekst i Akershus Les merom disse og flere andre oslobedrifterpå vårt nettsted

www.obm.no

Akershus har hatt en betydelig vekst i antall hotellsenger de siste ti årene, men belegget har ikke vokst like mye. Det forteller leder for reiselivsrådet i Akershus, Knut Aandal til Oslo Business Memo.

Det er begrenset hvor mye VM slår ut for reiselivsnæringen i kommunene rundt hovedstaden. Istedet satser reiselivet i Akershus på besøksturisme.

Aandal forteller om en betydelig vekst i hotellkapasiteten i Akershus de siste ti årene: Antall senger har vokst med rundt 90 prosent til rundt 11 000 senger.

- Derimot har belegget vokst med 60 prosent, sier Aandal og forklarer at akershushotellene også

Fattighuset fikk gavesjekk på 200 000 kroner fra Ventelo, etter juleavstemning blant kunder og ansatte. Fattighusets styreleder Gregory Starr (i midten), presseansvarlig Erling Westenvik til høyre og Stig Herbern, adm. dir. i Ventelo til venstre. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Med en verden på Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

40 www.oslobusinessmemo.no

Aspiro vil gjerne ha hele verden inn i varmen. Fra toppen: Gunnar Sellæg, Rana Ahsam (t.v), Salman Khan, Jaroslaw Dolinny, Muhammed Om

Gunnar Sellæg leder en oslobedrift med høye ambisjoner om internasjonal suksess. Rekruttering fra alle verdenshjørner er en forutsetning for å vinne verden.

Av Tellef Øgrim

Aspiro har slanket seg, men ikke for å bli tynt og lite. Selskapet har forlatt ringetonemarkedet og fokuserer nå på å bli stort innen streaming av musikk, tv og video samt mobiltjenster for bedriftsmarkedet (særlig betalingstjenester via kortnummer).

120 ansatte

Her i Norge er Aspiro i dag best kjent for å ha utviklet WiMP, som strømmer musikk direkte til pc-er og mobiltelefoner. Tjenesten har en tid og-

så vært tilgjengelig i Danmark og ble i forrige uke lansert i Sverige.

Innen videostrømming arbeider Aspiro for både mobiloperatører som Deutsche Telecom, O2 og 3, ingen av dem smågutter på det europeiske mobilmarkedet.

Selskapet har 120 ansatte, hvorav 90 i Oslo. (Aspiro har også ansatte i Estland, Latvia, Danmark og Sverige).

Det er ingen tilfeldighet at staben består av 30 nasjonaliteter.

- Vi lager tjenester som skal

gjøre suksess ute, og da må også teamet være internasjonalt, sier administrerende direktør Gunnar Sellæg, som selv har flyttet til Oslo fra Namsos.

Med ordet “internasjonalt” mener Sellæg mer enn NordEuropa.

Må nå alle

- Der hvor det for eksempel bare er nordmenn og islendinger blir hovedfokus Norden. Da blir det fort til at man bare tenker landene i nærheten av oss når den første utenlandsetableringen skal

å lønningslisten Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

www.oslobusinessmemo.no 41

mair, Ben Darkwah og Chris Fok. planlegges. Kunsten er å lage en virkelig internasjonal kultur i bedriften, sier Sellæg.

Han oppfatter utlendingene som ambassadører for sine hjemland. Det medfører at bedriftens internasjonale strategi blir utfordret. Det betyr selvfølgelig ikke at Aspiro har valgt etableringer i alle landene der selskapets medarbeidere stammer fra, men at strategien blir utfordret og derfor til slutt blir bedre fundert. Det er i hvert fall tanken.

- Jeg tror vi utvikler mer ob-

Foto: Janne Grytemark

jektive kriterier for internasjonaliseringen, sier Sellæg og begynner å lekse opp sine medarbeideres hjemland (Romania, England, India, Polen, Canada, USA, Finland osv).

En av mange konsekvenser av Aspiros grenseløse bemanningstrategi er at alt må foregå på engelsk. Det gjelder også lunsjpraten.

Snakker engelsk

- Det er viktig for oss at når to nordmenn sitter ved et bord og det dukker opp en som ikke snakker norsk, så må de skru

om til engelsk. Vi må også gå gjennom hva vi kan og bør servere på julebordet. Til slutt utvikler vi naturlig en helt internasjonal atmosfære i bedriften.

- Da har dere kanskje også en guidebok som nyankommende kan støtte seg på?

- Jeg skulle ønske at vi hadde fått laget en slik, men fullt så langt har vi ikke kommet ennå. Til gjengjeld gir vi råd om matkjøp og bosted og hjelper til med alle papirene som må være i orden for den som vil slå seg ned her i landet.

Han innrømmer at boligprisene ofte kan være en utfordring. I enkelte tilfelle har Asprio leid leiligheter som bedriften fremleier til nyansatte utlendinger.

- Og målet for 2011?

- Målet er å vokse betydelig.

Vekst er viktigere en pluss-resultat, også for 2011, sier Sellæg.

Aspiro i tall

Omsetning 176 NOK Driftsresultat - 31 NOK Aspiro la frem resultatet for 2010 dagen etter at Oslo Business Memo gikk i trykken

Helene kjemper

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

42 www.oslobusinessmemo.no

Helene Kristoffersen trosser bitende kulde, fysisk utmattelse og vanskelige byråkrater.

Hun vil gi fisk til folket.

Janne Grytemark

–Er det du som har fiska? Er du ikke for pen til det da? En mann med hvitt hår og furet ansikt titter forundret på Helene Kristoffersen i båten ”Helene” som ligger til kai på Aker Brygge.

Utstyrt med slagstøvler, og et stort fiske-forkle, drar hun på seg noen oransje hansker.

–Ja, de pleier si det, men jeg fisker lell jeg, sier hun og smiler, mens mannen bestiller en pose med fersk fisk.

Helene Kristoffersen er bare 21 år, men ble nylig formann for Indre Oslofjord Fiskerlag.

Selv om hun er Norges yngste leder av et lokalt fiskerlag, er Kristoffersen, som har fisket siden hun var 11 år, selve definisjonen på utrykket ”bein i nesa”. Du trenger ikke putte på en femmer en gang, før hun snakker ustoppelig.

Om fiskernes rettigheter, om lover og føringer, om trålfiske, og om en hverdag til sjøs.

Vil opprettholde tradisjoner

Kristoffersen er ikke fisker på heltid. Ved siden studerer hun offentlig administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Oslo.

En utdannelse hun på en eller annen måte vil bruke i fiskeindustrien.

– Jeg har satt meg som mål å være her femti prosent av driftstida. Det er veldig vanskelig å kombinere denne jobben med studier, men noe må man gjøre for å betale regningene, sier hun.

Fisking har vært en naturlig del av Helens liv. Hennes far, Harald Kristoffersen, var leder av fiskerlaget i mange år, og har overført fiskeinteressen til sin datter.

– Fisk er Norges nest største næring. I hvert fall når det kommer til eksport. Det er rett og slett ekstremt viktig. Forvalter vi ressursene riktig, er fisk også til de grader fornybar, i

forhold til vær største inntektskilde som ikke er det. Dessuten er det viktig å opprettholde tradisjone, sier hun.

Blir flau av ros

Kristoffersen ble valgt til leder 1. april i år, og holder styr på rundt 50 medlemmer og 11–12 aktive fartøy.

- Det var selvfølgelig kjempestas å bli valgt, samtidig som det også var litt skummelt. Jeg er jo som snytt ut på nesa av faderen, som var mangeårig leder før. Medlemmene kan selvfølgelig ikke forvente det samme av meg som han, men jeg håper å kunne bevege meg i samme retning, og tilføre nye ting, sier hun.

Og det virker som om medlemmene er godt fornøyd med sin unge, kvinnelige leder. Under forrige årsmøte fikk hun applaus flere ganger.

- Jeg ble tomatrød hver gang, men det er hyggelig å bli tatt så godt imot.

Byråkrati

Den største saken Helen Kristoffersen har tatt tak i siden hun ble valgt, er nyoppussing av brygga på Filtvet.

– Brygga er helt avgjørende for at fiskerne har et sted å legge til om natta, og et sted å hente is. Men vi trenger økonomisk stønad, og det er en god del byråkrati før en får klarsignal. Forhåpentligvis blir Helene Kristoffersen (21) er nylig valg leder for Indre Oslofjord bryggen ferdigstilt i slutten av Fiskerlag. Mellom studier og fiske, kjemper hun for fiskernes året, sier hun og forteller at har rettigheter.

Begge foto: Janne Grytemark det noe med fjorden å gjøre, har det noe med Indre Oslofjord Fiskerlag å gjøre.

– Enten du skal mudre, båtene bare får reker. Kristoffersen. – Søndag går vi bygge hus ved vannet eller ut- Bunngarn går fra bunn til topp i til kjerka som vi pleier å si, så byggingen ved Bjørvika, sier sjøen, og slepes etter båten for å egentlig har vi bare mandager å gjøre unna ting som legebesøk Helene, før hun tygger ekstra fange makrell.

- Skilleristen er ment for å og handling før båten må klarover det siste ordet. Bjørvika er fiskernes hummerplass. En stor bevare kysttorsken. Vi er ikke gjøres for ny tur. Men jeg pleier inntektkilde, og er nå sterkt direkte imot dette, men vi å presse inn et kaffebesøk imeltruet for å få plass til Oslo be- fanger også andre typer fisk lom jobbing og studier, sier som vi er avhengige av for å hun og legger bestem til: folkning.

– Men jeg kan ikke stoppe nå.

– Det er så mange reg- overleve. Jeg snakket med uleringer at du skulle tro noen Fiskerlaget Sør her om dagen, Hva vil da skje om ti år, når jeg var ute etter å ta oss. Selv om og de sa at 30 prosent av omset- skal ha min egen tråler? markedet er lite her, får vi like ningen går på bifangst. Blir harde reguleringer som i nord, begge reguleringene vedtatt, hvor næringen er størst, tredd blir det dommedag for våre over hodet, sier hun og snakker medlemmer.

Båten ”Helene” går ut tirsdag om skillerist på trål og den evige debatten om å forby perleg- kveld, og legger til kai igjen arn eller bunngarn, som de torsdag kveld, før fangsten største utfordringene. En selges fra båten fredag og lørdskillerist er en innretning som ag fra syv til syv. Det blir ikke janne.grytemark@ hindrer bifangst, og fører til at tid til et normalt sosialt liv for oslobusinessmemo.no

foroslofiskerne Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

www.oslobusinessmemo.no 43

Hver fredag selger Helene fisk fra 07.00 til 19.00. Hun er forkvinne i Indre Oslofjord Fiskerlaget i tillegg til å studere.

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

44 www.oslobusinessmemo.no

News in English

Oslo Business Memo: redaksjonen@oslobusinessmemo.no

Sale and market: annonse@oslobusinessmemo.no

Public spending remains secret even after major budget blow The construction of the iconic Holmenkollen ski jump became an expensive and undisclosed affair.

"Huge government contracts combined with high technical demands, short delivery time and prestige is of great value to contractors. When a project is delayed and time becomes critically short, you start writing invoices with your fork." (Anonymous source with experience from several major contracting businesses.)

For many suppliers, The Holmenkollen project has been a lifesaver. The financial crisis hit the construction market very hard, and the ever-increasing workload at Holmenkollen was therefore more than welcome.

"Holmenkollen is a special project in

Undisclosed

The final list of the vendors and contractors, who have done what, and at what price, are not public.

Many of the contracts were signed in 2008. Since then there have been large additional orders for some of the contracts, and a large number of

Store Manager Ebbe Astrup is pleased with the sale figures.

Record high alcohol sales

- I thought it would be a success, but I was not quite sure how much we would sell before the end of the year.

The numbers for liters sold is high, but we must remember that the Christmas season is included in these numbers. As much as 25 percent of the total of Vinmonopolets annual sales are from the last three months, Astrup says.

Nationwide, Vinmonopolet sells alcohol for a total of 11 billion Norwegian kroner from its 260 locations. Next year, 11 new stores will be opened, one of them probably in Oslo.

-Lambertseter was the last of the Oslo suburbs without a store, there has been a yearning amongst the locals for several years to get one for the new shopping center, says Astrup.

He is pleased with the new store, that covers about 400 square meters and believes it will be possible to sell about 500 000 liters of alcohol in 2011.

the sense that it is extremely time critical and technically demanding (…)

The descriptions that form the basis of the contracts have been shown to have significant weaknesses, which again has led to a large number of changes in the construction contracts", consultancy company Metier writes in its report on the project, 14 August 2009.

A project that had a price tag of 53 million, now comes to cost 1.905 billion kroner, but the final bill is still not ready. The reason is that the Holmenkollen project, which is responsible for the development, has not finished the final settlement.

Photo: Christian Ruscetta. new contracts have been signed.

-When there are many new contracts with the amount of 10, 20, 30 million, it quickly adds up to a big number, development director of the Holmenkollen Ski Erik Øimoen in Oslo municipality says. He took over as project manager for the Holmenkollen ski development in 2009, to get the project back on track.

Project Management and - consulting companies have also served themselves a big piece of the Holmenkollen cake. Terramar, Kåre Hagen AS, Multiconsult and Norconsult with subcontractors originally had contracts totaling 363 million. The final amount will probably be significantly higher.

"The amount of work (...) to the companies (Multiconsult and Norconsult)

has increased dramatically compared to original estimates”, the Metier report states. Multiconsult will not comment on what the final bill will state.

-The municipality will have to comment on this, Per Horn in Multi-consult says.

Young, Handy success fabulous… and a fisherman?

- You fished this? Aren’t you a bit to pretty for that? A man with white hair and a wrinkled face is looking astonished at Helen Kristoffersen where she stands on deck of the boat "Helen" docked at Aker Brygge.

Equipped with rubber boots, and a large fishing apron, she puts some large orange gloves on.

-I get this alot, but I fish anyway, she says with a smile, while the man orders a bag of fresh fish.

Helen Kristoffersen is only 21 years old but was recently voted the chairman of the Oslo Fish association. She is the youngest leader of a local fish organisation, and has been fishing since she was 10-11 years, and when she starts talking she is unstoppable.

She is passionate about fishermen's rights, laws and guidelines, trawling issues, and will eagerly tell you all about her day at sea.

Kristoffersen is not a full time fisherwoman. She is also a student of public administration and management at the Oslo College.

Helene Kristoffersen.

In 2005, Mette Grimsgaard and business partner Charlotte Bear Gamst quit their careers in shipping and finance. Together they founded the travel shop Handysize AS: In February 2006, they launched the opening of their first store in Byporten Shopping center, and today the two women operate a total of six stores. After running the business for five years, sales have increased from 600 000 kroner to 23,3 million kroner. And it looks like this year's revenue once again will be higher then last year's.

- We expect the numbers for 2010 to reveal a revenue of about 24 million kroner, manager Grimsgaard says.

Handysize came to be when the founders took their own experiences from busy days and frequent travelling and packed it into the desired concept. The goal was to make indi-

Mette Grimsgaard. vidual travel and vacation, and leisure time easier.

The business idea was to make all the necessary travel things available in one place, and to offer a wider range of easy and smart luggage and necessities, Grimsgaard explains.

Business is becoming social As always, a company should think strategically and link whatever they want to do with social media to corporate goals, target groups, business strategies and communication strategies. For some, Facebook can be a Columbus' egg, while others should choose other social strategies. Any how we all have to deal with the fact that we are in the midst of a trend change: Social media is now becoming a business. And the opposite: Business is about to be very social.

Let us illustrate the trend with some numbers: HubSpot expects that investments in social media advertising in the U.S. will reach three billion dollars this year. Gartner Group predicts that business investment in social CRM ap-

plications (Customer Relation Management) will pass one billion U.S. dollars in two years. Booz & Co. estimates that Social Commerce, trade through social networks, will increase by six, to 30 billion dollars by 2015.

So what about Norway? Metronet have found that 25 per cent of Norway's 500 largest companies are on Facebook. If you count the IT firms, it is even higher. According to another study Computer Society has done for Abelia, 62 percent of the companies in Norway have a Facebook page, while 59 percent are on Twitter. In Oslo small businesses Lille Vinkel Sko and Kolonihagen café appreciate the connection between efforts on Facebook and higher sales.

46 www.oslobusinessmemo.no

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 20110

www.oslobusinessmemo.no 47

Tigertall

| oslobusinessmemo.no | facebook.com/oslobusinessmemo | twitter.com/oslobizmemo

176: Antallet skoler utdanningsetaten har ansvaret for. Etaten har også ansvaret for 1 000 lærere og 65 000 elever fra grunnskolen og ut videregående.

600 000: Oslo passerte 600

000 innbyggere 18. januar i år. Sammen med 10 nærliggende kommuner er antallet innbyggere for storOslo 907 288.

59: Antallet representanter i Oslo bystyre.

1890: Det året jobbet 17,2

prosent av byens voksne menn i industrien. 28,6 i håndverksindustrien og 8,5 prosent i bank eller handel.

15: Antall bydeler i Oslo kommune.

Per 1.1.2010 var det 29 045 uførepensjonerte i Oslo.

Dette omfatter både personer med varig og tidsbegrenset uførestønad.

Fra 1.1.2005 har antall uførepensjonerte økt med 900 personer eller 3,2 prosent. Per 1.1.2010 var 7,1 prosent av Oslos befolkning i alderen 18-66 år uførepensjonerte, og dette er betydelig under landsgjennomsnittet på 11,4 prosent.

Oslo er Norges største arbeidssted. Oslo er ikke bare et viktig arbeidssted for kommunens egne innbyggere, men også for de godt over 100.000 arbeidstakerne som pendler til Oslo. Hovedtyngden kommer fra Akershus fylke, men alle fylker i Norge er representert. Samtidig er det en økende utpendling til Akershus. Innvandring til Norge, og i særdeleshet Oslo, har ført til at innvandrere utgjør en stadig større andel av arbeidsstyrken. Til tross for et godt arbeidsmarked har Oslo en noe høyere arbeidsløshet enn resten av Norge.

314 847: Antallet sysselsatte blant innbyggerne mellom 15 og 47 år i fjerde kvartal 2009.

På samme tidspunkt hadde 423 244 personer sitt arbeidssted i Oslo. Det gir en nettopendling til hovedstaden på 108 397 personer.

Fra 1. juli til 1. oktober 2010 har antall innbyggere i Oslo økt med 4 841. Det har blitt født 2 708 barn og 1 048 personer har dødd.

Oslo Business Memo publiserer fritt og uavhenging nyheter om næringsliv og økonomi i Osloregionen.

Utgiver: Oslo Business Memo AS Org.nr.: 985 208 301

Postadr.:

Postboks 61, Økern 0508 Oslo Tel: 468 44 123 Tel: 413 56 733

Ansvarlig redaktør: Per Gjørvad

per. gjorvad@ oslobusinessmemo. no

Ansvarlig redaktør:

Hva den eventuelle krangelen i denne fiskebutikken gikk ut på, kan sikkert diskuteres.

Resultatet havnet uansett relativt tydelig i vinduet.

Magne Otterdal

magne. otterdal@ oslobusinessmemo. no

Foto: Petter Wang Redaktør:

Tellef Øgrim

tellef. ogrim@ oslobusinessmemo. no

2,7mill: Antallet passasjerer som årlig reise med ferge mellom Aker Bygge og Nesoddtangen.

Redaktør:

Petter Wang

1 207 967: Så mange

kvadratmeter dekker havneanleggene i Oslo.

petter. wang@ oslobusinessmemo. no

800: Så mange millimeter

nedbør faller det gjennomsnittlig i Oslo hvert år.

Markedsansvarlig: Lisbeth Ølness

1950: Året Den norske opera har sin første forestilling i Folketeateret ved Youngstorget.

336. Gjennomsnittet av hvor mange ganger en Osloborger reiste kollektivt i 2009. Tilsammen ble det foretatt 197 millioner kollektivreiser.

886. Antall veitrafikkulykker i

Oslo med personskade i 2009.

Tilsammen ble 1133 skadet.

Rundt halvparten var bilførere.

854: Så mange konkurser ble åpnet i Oslo i 2009. Det er 17 prosent av alle konkursene på landsbasis.

3153: Så mange oslobarn ble i 2009 døpt i statskirken. 628 holdt humanetisk navnefest.

61,1 prosent: Andel av Oslos 2008 : Året Operaen flytter inn i splitter nytt bygg i Bjørvika.

innbyggere som bor i blokk eller bygård.

lisbeth. olness@ oslobusinessmemo. no

Medarbeidere:

Janne Grytemark (journalist) Dag Yngland (journalist) Anne-Marit Wang (News in English) Gorm K. Gaare (Foto/Redigering) Knut Vareide (Telemarksforskning) Vegar Aase (Filmfotograf) Morten Myrstad (Skribent)

Trykk: Aktietrykkeriet

Retur: Oslo Business Memo AS, Postboks 61 Økern, 0508 OSLO

Følg oss hverdag på nett!

oslobusinessmemo.no | facebook.com/oslobusinessmemo | twitter.com/oslobizmemo Siste side

www.oslobusinessmemo.no

Nr 1 • Årg 2 • Uke 8 • 2011

Snakk med kineser´n!

D

et var en mørk kveld på Økern. Rundkjøringene var stille etter en travel dag. Lyset fra gatelampa strakk seg gjennom tåka. De gule strålene lagde strimer bortover den skumle stien. Den var grusete og likevel glatt. Ingen mennesker å se. T-bane-perrongen lå øde.

Ingen passasje var mulig gjennom det mørke buskaset. Det var da en vei her i sommer?

Ikke lett å navigere på Økern når mørket faller på, men kinesern visste hvor Hjalmar Bjartingsvei var, han.

-Hvor i helvete var Hjalmar Brantings vei!

M

itt gamle Oslo var ikke som før. En gang var Sinsenkrysset en severdighet. Nå ligger rundkjøringene som krøllete spaghetti fra Lysaker til Karihaugen.

I mellom ligger frosne gjørmehull og gjerder av stålnetting. Det rives og bygges. Improviserte tusjskilt i selvlysende gult viser feil retning. Det er prisen for å være en boomby. En storby som tiltrekker seg innvandrere fra hele verden.

Da kom det en skygge ut av mørket. En mystisk kung-fu fighter i svart skinnjakke.

Jackie Chans onde halvbror?

Kinesisk mafia? Her også?

Jeg famlet etter nøkkelknippet. Lommekniven. Mobilen.

Gjorde meg klar til kampen.

Men han sparket ikke først.

Han spurte. Du ser du på noe?

Ja, etter Hjalmar Brantings vei....

Aaah, jaah. Jama Banting ifei!

Under her og borti der. Men alt så morkt her i Norge...nå på vinter. Vet du.

Vi skiltes som venner.

Joda, Oslo er blitt mørkere.

Du ser det hver dag på T-banen.

Men det rare er – ingen smiler.

Nordmenn smiler når de er i utlandet. Utlendinger også. Men her er vi stille. Hvis det da ikke er VM på ski. Hvorfor det? Det sitter hundrevis av mulige forretningsmodeller i ethvert Tbane-tog. Markedsåpninger for milliarder. Folk med kjennskap til alle verdenshav og kontinenter. Hvorfor bruker vi dem ikke. Hvorfor stoler de ikke på oss?

E

tter selv å ha bodd utenlands det meste av mitt voksne liv slår det meg

hvor lite sosiale nordmenn er i hverdagen. De snakker med sine, ja. Men med de andre? Nei. Hvor skulle de lære det?

Når heldagsskolen er slutt går alle hjem. Ølbulene er for dyre, kirkene er tomme og horehusene er forbudt. Hvor skal nordmenn da lære “smalltalk”?

Mange snakker med sine telefoner i stedet. Sender bilder fra fremmede byer til folk der hjemme. Men snakker de med andre lokale? Sjelden. Men de snakker ofte om dem. Hjemme.

En gang satt jeg på en pub i Dublin. Temple Bar. Fulgte et irsk valg via en Guiness. Nede i gaten kom en skokk vestlendinger drivende i vinden.

De skottet inn i vinduet på den berømte puben. Jeg vinket.

Smilte. De så gjennom meg.

Men stemning skulle de oppleve. Og drakk seg sanseløse uten å få med seg annet en ølbrikken.

I Berlin, der jeg bor, er lange slanger av fulle nordmenn på øltur blitt et vanlig syn.

Nærmere 200 000 kom ifjor.

Det tilsvarer fire millioner tyskere i Norge om vi tar høyde for folketallet. I virkeligheten kom det bare drøye 450 000 tyskere hit – fordelt på hele landet. Men selv da klager folk over bobiler og manglende omsetning.

E

n kollega med kjennskap til vikingtiden kaller den norske væremåten for svinefylking – etter kampformasjonen vikingene angivelig brukte.

Sverdet (i dag ølen) i høyre hånd – og kompisen i venstre. Ingen slipper til.

Skal vi gjøre noe med den norske sjenansen må vi begynne på hjemmebane. VM på ski er en gyllen anledning. Inviter en utlending på ski. Dra med folk ut i løypene. Vis dem hva vi kan. Gjør noe gøy. Så ikke kineserne også stikker av med milliardmarkedet vi daglig ignorerer på T-banen.

Dag Yngland er journalist, og skriver for Oslo Business Memo fra Berlin.