Page 1

Frustrasjon på P-grensen

2011 | Uke 23 | Nummer 3 | 2. årgang | Løssalg NOK 39,-

Laaang gjøreliste Beboerparkeringen har ført til stor frustrasjon for både næringsdrivende og beboere på feil side av grensen. Ellen Frankrig-Johansen (tv) og Nils Houge fortviler. Side 6-7

Byrådslederen har laget seg en meget lang gjøreliste med tiltak for å gjøre det lettere for næringslivet i Oslo. Side 8-11

Blar opp 61,5 mill. for hovedkontoret

Herre i eget hus! Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbundinvolvert er fornøyd med kjøpet av hovedkontoret i sentrum.

Huseiernes Landsforbund, med administrerende direktør Peter Batta i spissen, blir huseier for første gang. Foreningen har kjøpt bygården i Fred. Olsens gate 5 sentralt i Oslo for 61,5 millioner kroner. Les mer på side 4 og 5!

Må flytte ut av byen etter 100 års drift Baker Hansen er frustrert over næringspolitikken i Oslo: Side 8 og 9

PR-seksjon

Nye trender for torsk og klokker! Side 12,13,14,15


Bli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt redaksjonen: redaksjonen@oslobusinessmemo.no

FørstogfremstOslo

Kontakt salg og marked: annonse@oslobusinessmemo.no

Oslo en næringspolitisk taper

O

slo kommune har laget en ny næringspolitisk handlingsplan, men har den egentlig noen verdi? Oslo kommer alltid tapende ut av kampen om statlige kroner til utvikling av næringslivet. Av en bevilgning til landets fylkeskommuner på 1,48 milliarder kroner, ble Oslo avspist med skarve ni millioner kroner. Dette skjer selv om verdiskapingen er høyere i Oslo enn i andre deler av landet, og det er her det er flest nyetableringer.

P Gründer og daglig leder Øyvind Nærdal i Flaneur Food rakk å åpne sin brennferske franske matbutikk i Briskebyveien før pinse. Foto: Bruk No2

Nytt i "Rue de Briskeby" BRISKEBY: En delikatesseforretning ble åpnet på Briskeby rett før pinse. Gründerne Øyvind Nærdal og Conrad Lyngtveit-Petersson satser på butikk nummer to etter fire gode år med sin første etablering, Fromagerie i Valyriegaten på Majorstua. - Vi åpnet i går, og det har

vært en jevn strøm av kunder, sier Øyvind Nærdal. Med seg i butikken har han Tord Nylenna og Helga Minsås. Responsen fra nabolaget er god, melder Nærdal. Sjekk flere bilder på: facebook.com/oslobusinessmemo

roblemet er at det er fullstendig politisk ukorrekt å si det høyt. Landets politikere er mest opptatt av å bygge opp næringslivet i distriktene. Derfor er fortsatt virkemiddelapparatet en del av distriktspolitikken i Norge. Før jul ifjor fjernet regjeringen inkubatorstipendene for Oslo. Samtidig er såkornfondene så godt som tomme. Etablererstøtten til gründere og entreprenører i Oslo er borte etter at regjeringen har tatt bort det meste av det landsdekkende etablererstipendet. Har du adresse i Oslo kan du bare glemme Innovasjon Norge.

F

orskningsparken har fostret rundt 300 bedrifter, og oppgir selv at cirka 2000 arbeidsplasser og verdier på cirka 1,9 milliarder kroner er skapt av disse bedriftene. I dag er det rundt 140 bedrifter som holder til i parken, og bransjer som bioteknologi, it og miljøforskning er sterkt representert. Likevel har inkubatorbedriftene mindre tilgang på startkapital nå enn de har hatt siden ordningen ble startet for ti år siden.

D

et er høyst tvilsomt om den nye næringspoltiske handlingsplanen vil endre noe særlig på disse grunnleggende problemene. Ett av virkemidlene i Oslo er Oslo Teknopol, eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og som jobber med regional næringsutvikling og profilerer Osloregionen. Oslo Teknopol har vært gjennom en kraftig brudulje hvor sterke røster tok til orde for å legge ned organisasjonen. Det skjer ikke, og Oslo Teknopol videreføres som et interkommunalt selskap.

D E

et er bra, fordi Oslo trenger en sterk organisasjon som bør overta mye av ansvaret som i dag ligger hos næringsbyråkratene i kommunen og Innovasjon Norge. Oslo Teknopol har blant annet vært med på å drive frem MareLife, som er nettverk for forskningsmiljøer og bedrifter innen biomarin sektor, mot byråkratenes vilje.

Oslo Business Memos fotograf Gorm K. Gaare har i vår vært representert på utstillilngen Miss Landmine ved Annenberg Space for Photography i LA. - Bildet er fra en av de første foto sesjoner i Angola og et av mine personlige favoritter fra Miss Landmine-serien. Jeg synes styrken i bildet ligger i blikket til kvinnene. De poserer i bikini og badedrakt tross sine fysiske skader. Den stoltheten jeg leser i ansiktene deres utfordrer vår oppfatning av landmineoverlevende som offer, sier Gaare. www.annenbergspaceforphotography.com

n annen sak er om det bør ryddes litt i porteføljen til Oslo Teknopol, som blant annet driver samarbeidsnettverket Oslo Bio. Kanskje kunne Oslo Bio vært bedre drevet av Forskningsparken, som ligger midt i det som med rette kan kalles Oslo Life Science Valley. Forskningsparken har flere fortrinn, men det viktigste: Den sørger for at det faktisk blir bedrifter ut av forskningen. Avisen er trykket etter strenge miljømessige krav og kan bruke det offisielle miljømerket Svanen.

Ansvarlig redaktør: Magne Otterdal | Adresse: Hjalmar Brantingsvei 8 | 0508 Oslo | Telefon 0047 468 44 123 | Epost: post@oslobusinessmemo.no Utgiver: Oslo Business Memo AS - Publiserer fritt og uavhengig om økonomi og næringsliv i Osloregionen. Copyright©2010 Oslo Business Memo


Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

Kronikk

www.oslobusinessmemo.no 3

Offentlig-privat samarbeid OPS gir muligheter og snubletråder, skriver managing partner Thomas Nordby og advokatfullmektig Nina Lea Gjerde i Arntzen de Besche. På tre år skal Oslo invester 26 milliarder kroner.

Muligheterogsnubletrådermed OPS

B

ystyret i Oslo vedtok 23. mars 2011 en strategi der det åpnes for utstrakt bruk av OPS. Etter det vi er kjent med skal Oslo kommune i perioden 2011-2014 investere for 26 mrd; mesteparten i bygg og anlegg. Mye av dette vil kunne gi inntekter til private aktører i og langt utover byggeperioden. Deler av disse investeringene vil kunne skje gjennom OPS. Allerede i år kan to nye OPS-skoler bli lyst ut på anbud.

M

ed offentlig-privat samarbeid (OPS) siktes det til ulike modeller av forpliktende partnerskap mellom næringslivet og det offentlige, noe som internasjonalt blir kalt Public Private Partnership (PPP). Som eksempler på slikt samarbeid kan nevnes bygging av en ny skole eller en veistrekning, avtale om renhold av sykehus, eller at det offentlige og det private samarbeider i et felles eid selskap. Spør du om OPS er nyttig eller bare en uting, vil svaret gjerne avhenge av den politiske fargen til den du spør, noe både Adecco-debatten og voteringen over OPS-strategien i Oslo bystyre 23. mars 2011 er gode eksempler på.

P

olitikk satt til side: Hovedformålet med OPS er bedre kvalitet og mer tjenesteyting for hver offentlig forvaltet krone. OPS er basert på prinsippet om at den part som anses best skikket til å kunne håndtere de forskjellige risikoelementene i prosjektet, er den som tildeles denne. Typisk vil risiko som følge av offentlig myndighetsutøvelse (for eksempel at det kommer nye lover og forskrifter man må følge) plasseres hos det offentlige, mens risiko knyttet til prosjektering, bygging, tekniske løsninger, drift og vedlikehold være plassert hos den private part. Risiko for inflasjon og annet uforutsett (force majeure) vil som hovedregel være delt mellom partene.

Advokatfullmektig Nina Lea Gjerde (tv) og managing partner Thomas Nordby i advokatfirmaet Arntzen de Besche.

I

nternasjonalt, særlig i England, har man i en årrekke og i stor utstrekning benyttet OPS. Basert på erfaringer fra England synes OPS å gi mer kostnadseffektive tjenester sammenlignet med den tradisjonelle måte å anskaffe og drive tjenester på. Samtidig som OPS gir gode muligheter for fortjeneste både for det private og det offentlige, er det viktig å være klar over de juridiske snubletrådene som ligger rundt denne formen for samarbeid. Disse snubletrådene finner vi i anskaffelsesregelverket og i regelverket om offentlig støtte.

D

et finnes ingen særregulering av OPS-prosjekter i norsk lovgivning. I EU har spørsmålet om regulering av OPS vært diskutert, men foreløpig er det heller ikke i EU utarbeidet noen særregulering av denne samarbeidsformen. På samme måte som ordinære anskaffelser reguleres derfor OPS av lov om offentlige anskaffelser (LOA), forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), eventuelt forsyningsforskriften. Det er viktig å merke seg at OPS ofte består av sammensatte ytelser. FOA oppstiller ulike regler for ulike ytelser, og man må derfor ha et

bevisst forhold til hvilken kategori prosjektet hører innunder. Er for eksempel hovedformålet med kontrakten drift som tjeneste eller er det oppføring som en bygg- og anleggskontrakt? Dette får betydning for hvilke regler du må følge. Et annet sted det er fort gjort å trå feil er leie av eksisterende bygninger eller annen fast eiendom. Dette er unntatt fra FOA, men det går en grense som man fort kan overskride dersom man ikke passer på. For eksempel vil en avtale om leie i bygg som skal oppføres og tilpasses oppdragsgivers behov med sikte på et senere eierskifte, ikke lenger være en leieavtale men en kamuflert bygge- og anleggsanskaffelse. Da er man tilbake i FOA og må følge prosedyrene der for å unngå å havne i domstolene eller Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Et tredje forhold man må være oppmerksom på, er at anskaffelsesregelverket setter begrensninger når det gjelder i hvor stor grad man kan foreta forhandlinger i anskaffelsesprosessen.

E

t særskilt problem er hvis det foreligger overføring av støtte fra det offentlige i en eller annen form. Dette vil

typisk være tilfellet dersom det offentlige betaler mer for tjenesten eller ytelsen enn det den faktisk er verdt. Hvis anbuds- og/ eller tjenestekonsesjonsreglene er fulgt, vil man normalt unngå dette problemet. Årsaken til det er at prising basert på anbud presumeres å være i tråd med markedspris, og at det derfor ikke foreligger støtte. Det kan også nevnes at et samarbeid mellom private og det offentlige der man søker å skape nye innovasjoner og markeder som ikke lar seg danne i en ordinær, kommersiell kontekst kan innebære ulovlig støtte, for eksempel dersom det foretas teknologioverføring til den private part uten noen tilsvarende motytelse. Det kan hevdes at det snarere er for den type samarbeidsprosjekter at støtteproblematikken kommer på spissen, da man der ikke får samme drahjelp av anbuds- og tjenestekonsesjonsretten som for de tradisjonelle OPS-områdene.

T

ilbake til bygg- og anlegg og vedtaket fra Oslo bystyre av 23. mars 2011: Vil man delta i et OPS-prosjekt innen bygg- og anlegg vil det trygge og naturlige utgangspunktet være å gjøre dette i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser, da det legges til grunn at en fremgangsmåte i samsvar med anbudsregelverket vil ekskludere senere statsstøtterettslige problemstillinger. Dersom du legger opp til en god juridisk risikohåndtering (compliance) vil du unngå snubletrådene, og få muligheten til å være med på den verdiskapningen som OPS-prosjektet er med på å gi.

Nina Lea Gjerde er advokatfullmektig i Arntzen de Besche. Thomas Nordby er managing partner i Arntzen de Besche.


Blirhuseierforf Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

4 www.oslobusinessmemo.no

Huseiernes Landsforbund blir huseier for første gang. Foreningen har kjøpt bygården i Fred. Olsens gate 5 sentralt i Oslo for 61,5 millioner kroner. Huseiernes Landsforbund, med Peter Batta i spissen, har leid kontorer i gården i omlag 20 år. Fra 1. juli overtar foreningen aksjeselskapet som eier gården; Fred Olsens gate 5 AS. Selger er Bragernes Invest AS, som er et familieaksjeselskap som ledes av Christen Wikborg. 61,5 millioner

- Vi betaler 61,5 millioner kroner for aksjene i selskapet, og overtar det 1. juli gjeldfritt, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. Fred. Olsensgate 5 er den eneste eiendommen i selskapet, og ble kjøpt av Bragernes Invest i 1998 for 26 millioner kroner. Huseiernes Landsforbund leier 4,5 etasjer av totalt syv etasjer, mens resten disponeres av andre leietakere. - Hvorfor kjøper dere gården? - Vi har vært her i 20 år og liker oss godt her. Bygget er innredet slik vi ønsker det, det er fleksibelt og godt og alt er

Huseierne Fakta Huseiernes Landsforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for eiere av hus, leiligheter, sameier, borettslag og gårdeiere, med 170 000 medlemmer. Organisasjonen har 24 distriktsavdelinger, i hvert distrikt har forbundet en leder som er ansvarlig for at medlemmenes interesser blir ivaretatt. Flere steder er det stiftet lokalforeninger. Huseiernes Landsforbund ivaretar huseiernes lokale og rikspolitiske bolig- og eiendomsinteresser, og yter juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning til medlemmene. Forbundet tilbyr også rabattavtaler på en rekke ulike produkter og tjenester. Sekretariatet på 30 årsverk ledes av administrerende direktør Peter Batta. Kilde: Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsens gate 5 er blitt Huseiernes for 61,5 millioner kroner. tilrettelagt for oss. Beliggen- vesteringer i ulike aksje- og obheten er svært sentral, og vi ligasjonsfond bokført til i unmener det prismessig er gode derkant av 20 millioner kroner. utviklingsmuligheter når I tillegg har foreningen en leiutviklingen av Bjørvika er lighet i Spania. Fratrukket gjennomført. Vi tror dette skal driftsgjeld og kortsiktig gjeld gi en god avkastning på 15-20 har foreningen dermed en bokført egenkapital på i underkant års sikt. - Men det var ikke lett å få av 43 millioner kroner. kjøpt gården, sier Batta. Bygget har ifølge Batta ikke vært lagt Eget selskap ut i markedet og det var heller - Vi har nok penger på bok til å ikke andre bydere involvert. betale dette, 96 prosent av - Det har vært ulike takst- kontingenten for 2011 er almenn og konsulentfirmaer inne lerede betalt inn, sier Batta. og vurdert bygget, eiendomHuseiernes Landsforbund savdelingen i DnB Nor har også Oslo og Akershus har sitt eget vært involvert, så vi føler oss regnskap som viser et årsressvært trygge på dette kjøpet. Vi ultat på i underkant av èn milhar holdt på med dette i to år!, lion kroner og en bokført sier han. egenkapital på 10,7 millioner kroner. Batta vurderer å opprette Spleiselag Kjøpet fordeles mellom Husei- Fred. Olsensgate 5 som et eget ernes Landsforbund som holdingsselskap. - Det er en anbefaling fra betaler 51,5 millioner og Huseiernes Landsforbund Oslo og våre rådgivere, som mener det Akershus som tar de siste ti skattemessig er gunstig om vi belåner kjøpet med 10 til 20 millionene. -Å skaffe pengene er ikke noe millioner kroner, sier han. problem, ifølge Batta. Huseiernes Landsforbund har ifølge regnskapet for 2010 driftsinntekter på 69 millioner kroner, hvor kontingenter fra Huseier for første gang. Adlokale foreninger utgjør vel 65 ministrerende direktør Peter millioner kroner. Årsresultatet endte på 4,7 millioner kroner. Batta og Huseiernes Landsforbund går inn i næringseienForeningen har eiendeler bokdom og kjøper bygget der ført til 52 millioner kroner. forbundet har vært leietaker i Bankinnskudd og kontanter 20 år. Foto: Huseiernes utgjør 23,5 millioner, i tillegg Landsforbund har foreningen finansielle in-


første gang Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

www.oslobusinessmemo.no 5

Svein Rune Wisnes satser med Sjakk Matt-konseptet i de gamle Gabler-lokalene ved Tinghuset.

Cafè Sjakk Matt ved Tinghuset Det ligger an til en ny Cafe Sjakk Matt ved Tinghuset. Svein Rune Wisnes har registrert nytt selskap med adresse CJ Hambros plass 2A, hvor den konkursrammede Restaurant Gabler holdt hus.

CJ HAMBROS PLASS: Selskapet Sjakk Matt Tinghuset AS er registrert i foretaksregisteret med Cafe Sjakk Matt-sjef Svein Rune Wisnes som styreleder og daglig leder, og med Frank Herman Schønhardt som styremedlem. Lokalene på CJ Hambros plass 2A har ventet på ny aktivitet etter at Restaurant Gabler gikk konkurs for ganske nøyaktig et halvt år siden, rett før jul midt i julebordsesongen. Jappefaktor

- Som den første Café i Oslo uten K, ble dette fort et av de hippeste utestedene i byen. Jappefaktoren var høy, heter det på restaurantens nettside. Kafeen har holdt til i samme lokaler i Haakon VIIs gate 5 siden starten i 1983, og den eies av Svein Rune Wisnes og Randi Sivertsen Wisnes. Selskapet har omsatt for syv-åtte millioner kroner årlig de siste fem årene med drifsresultater på mellom en halv og en million kroner. I 2009 gikk driften en halv million i minus etter oppussing. 2010-tallene foreligger ikke. Advokatmat

Nyetableringen ved Tinghuset blir første nye etablering i tillegg til stedet i Haakon VIIs gate. Norwegian Property eier lokalene ved Tinghuset. På dagtid var stedet hyppig frekventert av advokater og andre lunsjgjester som jobber ved tinghuset.


Frustrasjon overp 6 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

Nils Houge som både bor og er næringsdrivende i Ullevålsveien reagerer på ordningen med beboerparkering. - Grensen for beboerparkering har gitt en vanvittig konsekvens for de som har adresse på feil side av grensen, sier Houge. Av Magne Otterdal

Prøveordningen med beboerparkering i tre soner i hovedstaden har gitt positiv respons fra de som har beboerkort til sine biler. Men for beboere utenfor grensen til parkeringssonene, og for næringsdrivende, har ordningen skapt betydelig frustrasjon. Diskriminering

I Ullevålsveien ved Adamsstuen er det nærmest gazatilstander med tanke på at prøveordningen skal vedvare inntil beboerparkeringen blir innført for hele bydelen. - Dette er vanvittig, sier Nils Houge. Han har engasjert seg i diskusjonen om beboerparkeringen før høringsfristen den 17. juni. Ifølge Houge har grensen for beboerparkering skapt en uholdbar forskjellsbehandling mellom de som har registrert bostedsadresse innenfor parkeringssonen på den ene siden og på den andre siden næringsdrivende samt de som har bosted inntil parkeringssonen. Houge samler nå støtte i nabolaget for å få en løsning for de mange hundre beboerne som han mener blir diskriminert ved at prøveordningen vedvarer på ubestemt tid. - Jeg er for beboerparkering, men slik dette fungerer er det Ellen Frankrig-Johansen (tv) og Nils Houge er frustrert over grenseproblemene som beboerparkeringen har diskriminering, sier Houge. Robert Hedin som driver Cafe Sjel Vest på hjørnet av Ulle- kort nå, men skal flytte til sørsi- Jeg tror rekorden er 40 mi- med beboerparkeringen. En veålsveien 81 merker også par- den av Ullevålsveien og regner nutter desperat kjøring i om- undersøkelse som Trafikketaten keringsproblemet både som med å miste parkeringskortet. rådet her på jakt etter en plass har gjennomført viser at over næringsdrivende som beboer Når det er sene flyvninger midt på natten. Hvordan det halvparten av de næringsdriuten parkeringskort. hender det at hun kommer fra blir når jeg flytter ut av sonen vende prøveområdene er misjobb langt natt, og da kan det til andre siden av gaten tør jeg fornøyd. Jakter på p-plass bli opp i halvtimen på jakt etter ikke tenke på, sier Frankrig-JoEllen Frankrig-Johansen, fly- en plass - selv med parke- hansen. Vestlige bydeler først vertinne i Norwegian, har ak- ringskort. Ofte ender det med å Bedrifter med transportbe- - Prøveordningen med beboerkurat parkert bilden. Hun har ta sjansen på parkeringsbot. hov er de som er minst fornøyd parkering er besluttet å gjelde


parkeringsgrense Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

www.oslobusinessmemo.no 7

r ført med seg. Også kafevert Robert Hedin (bildet øverst til høyre) merker konsekvensene på kroppen. Alle fotos: Bruk No2 inntil videre, sier prosjektleder Hanna Elgvin i Trafikketaten. Ifølge Elgvin vil grenseproblematikken som enkelte beboere opplever knyttet til prøveordningen bli betydelig redusert når den permanente ordningen med beboerparkering er på plass. Det er den enkelte bydel som beslutter om og hvor be-

boerparkering skalgjeldeinnenfor sin bydel. Beslutningen om permanent beboerparkering er tenkt å gjelde hele området mellom Ring 1 og Ring 2, og den blir innført gradvis bydel for bydel. Grenseproblematikken blir i den fasen forskjøvet til bydelsgrensene.

- Her legges det opp til et samarbeid mellom bydelene, sier Elgvin. Trafikketeaten planlegger å starte med permanent beboerparkering i de vestlige bydelene, med Frogner først. - Det er denne delen av byen som har mest fremmedparkering. Beboerparkeringen i prøveområdet i bydel Frogner har

gitt en reduksjon i fremmedparkering fra 38 til 12 prosent, sier Elgvin. Hun sier beboerparkeringen er et spennende prosjekt som vil bidra til å gjøre det lettere for folk å bo og bruke indre by. - Det gir også en miljøgevinst ved redusert fremmedparkering, seir Hanna Elgvin.


Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

8 www.oslobusinessmemo.no

Tvinges utav Oslo etter 100 år Siden 1913 har Baker Hansen kjørt ut ferske bakervarer fra lokalene i Bogstadveien. Nå kan bedriften bli nødt til å flytte produsjonen ut av sentrum. -Det er mange spennende tomter i sentrum, men de blir i stor grad regulert til boliger og kontorer. Det virker rett og slett ikke som om politikerne er interessert i at bedrifter som oss skal kunne fortsette virksomheten i sentrum. Det sier Morten Hals som eier Baker Hansen. Må flytte

Lokalene på Majorstuen er i ferd med å bli for trange, og Hals regner med å måtte flytte virksomheten i løpet av de nærmeste fem årene. -Vi driver en litt atypisk virksomhet. Bakervarer er ferskvarer og vi har mange daglige utkjøringer til samtlige av våre bakeriutsalg. Det gjør at det er svært praktisk for oss å ha en sentral beliggenhet, sier Hals. Han sier videre at de har vært i kontakt og hatt besøk av flere av Oslos lokalpolitikere. -Alle har vært imponert over det vi driver med, og synes det er moro at vi holder til midt i byen. Men når det gjelder diskusjonen om hvor vanskelig det er å skaffe en sentral beliggenhet for en bedrift som oss, blir det de svarer som festtaler å regne. Det skjer ingenting, sier Hals. Bybedrifter trengs

Han mener også at «bybedrifter» beriker selve bybil-

’’

Leggerikke forbedriftene Eieren av Baker Hansen, Morten Hals, må flytte produksjonen ut av Majorstuen og byen etter snart 100 års

det, men at samfunnet etterhvert er blitt så komplisert at de mange lovene og reglene gjør det vanskelig å få etablert noe som helst. -Alle skal mene noe, sier

Hals. Han hadde på et tidspunkt en interessant tomt i Bærum i kikkerten, men måtte droppe prosjektet da det dukket opp en reguleringsplan for den nye Drammensveien

rett i nærheten av tomten. -Jeg synes det er noe sjarmerende og koselig med å ha håndverksbedrifter i byene og at det er synd at det stort sett bare tenkes på kontorer og lei-


Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

www.oslobusinessmemo.no 9

Håndtverk er også kunnskapsbasert!

ligheter. På den måten blir mye et parkering forbudtskilt utenav sjarmen borte, sier Hals. for lokalene, sier Hals. -Innføringen av bomringer og beboerparkeringer gjør det heller ikke lettere å drive i byen. Det eneste vi har fått til er

BLA OM!

e til rette e i byen drift. Han føler ikke at politikerne er interessert i virksomheten.

Den næringspolitiske handlingsplanen har skapt kraftige reaksjoner blant håndtverk- og industribedriftene i Oslo. De føler seg utdefinert som kunnskapsbedrifter av oslos politikere. Det er Oslo Håndtverk- og in- å gi Oslos dustriforening (OHIF) som nærings- Handlingshar avgitt den skarpeste hødrivende ringsuttalelsen og gir i den gode planen byrådet en kraftsalve .OHIF rammepeker på at byrådsavdelingen betingelser og videreutvikle «fortsatt er glad i å sette Oslo som en nyskapende og bransjene i bokser». bærekraftig region. Foreningen viser til hvorKomiteen viser til flere indan den kunnskapsbasert tje- nspill om at det er vanskelig nesteyting er definert i å finne egnede lokaler til ulihandlingsplanen: Bank og for- ke typer næringer i Oslo, og sikring, teknisk og vitenmener at det er viktig at skaplig tjenesteyting, kommunen har en strategi omsetning og drift av eienfor å sikre arealer til nædom og teko. ringsvirksomhet i Oslo. Et Kunnskapsbaserte nærineksempel er Baker Hansen. ger er definert som tele og ikt, forlag, film og media og Konsensus grafisk industri. Finanskomiteen mener at staten må bidra mer for å nå Håndtverk er kunnskap målet om å gjøre OsloregioOHIF mener definisjonen nen til et attraktivt satssom er gjort av Telemarksningsområde for utenlandske forskning på inndelingen av virksomheter. Medlemmene kunnskapsbasert næring og fra Arbeiderpartiet og SV ettjenesteyting blir for snever terlyser samtidig hvilke tiltak og gammeldags. - Strengt tatt bør vel all næ- kommunen skal gjøre for å ringsbasert virksomhet base- tiltrekke seg utenlandske bedrifter og investeringer. res på kunnskap. Men vi vil Ikke uventet er det også gjerne peke på at håndtverksfag i stor grad er vel så mye ba- politisk uenighet om bruken av offentlig-privat samarbeid sert på kunnskap som næringene i definisjonen. At (OPS). Flertaller ser frem til en gullsmed i tillegg til sven- økt bruk av OPS i kommunen, mens Ap og SV mener nebrev er utdannet gemmodet ikke er riktig at OPS log og/eller har tilleggsutdanning innenfor de- sikrer en bedre utnyttelse av sign og en møbelsnekker som offentlige midler. Finanskomiteen støtter restaurerer antikke møbler har tilleggsutdanning innen- byråets forslag om å legge til for kunsthistorie er ikke uvan- rette for flere cruiseanløp og ønsker at Oslo skal være en lig, skriver Kristin Brandt, arrangør av større intersom er komunikasjonssjef i Oslo Håndtverk- og industri- nasjonale kongresser og idrettsarrangementer. Det forening. bør også vurderes om kommunen skal tilrettelegge for Vanskelig for bedrifter privatdrevet kongressenHandlingsplanen er nå sendt et ter av internasjonal størrelse til bystyret etter behandling i i Oslo, mener komiteen. finanskomiteen. Det har vært Finanskomiteen er også gjennomført en skriftlig høfornøyd med kommunens ringsrunde hvor blant andre initiativ overfor statlige NHO og LO i Oslo har kommyndigheter om å fordele en met med innspill. I tillegg har større andel av statlige virkebystyrekomiteene behandlet midler til de større byene, noe som vil stimulere til planen; Byutviklingskomiteen og Samferdsels- og mil- vekst og nyetableringer. I sum har den politiske bejøkomiteen, uten at det har handlingen vært preget av kommet vesentlige politiske innvendinger mot innholdet. konsensus, med kun mindre justeringer av handlingsplaFinanskomiteen sier seg tilfreds med byrådets mål om nen.


10 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 • Årg 2 • Uke 23• 2011

Sjekk ut Røslands gjøreliste, d Byrådsleder Stian Berger Røsland og næringsbyråd Øystein Sjøtveit har satt opp en tiltaksliste for næringspolitikken som savner sidestykke. Ikke nok med mange konkrete punkter, men brorparten av de 82 tiltakene på gjørelisten har frist i 2011. Det blir en travel høst.


Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

www.oslobusinessmemo.no 11

det meste med frist 2011

Handlingsplanen


PR-seksjon

STRØM-torsken vokser videre!

PRESSEMELDING: Norske fiskeelskere

fortsetter å tømme disken i landets store dagligvarebutikker for fersk torskeloin fra Saltstraumen. Nå økes den hjemlige distribusjonen av STRØM. I løpet av sommeren testlanseres den helnorske torskens indrefilet i Sverige og Sveits.

Kvaliteten er like god, og størrelsen på de to filetene i pakken er tilpasset norske forbrukere. Det nye produktet gir markant bedre utnyttelsesgrad på fisken, og øker marginene hos Codfarmers, sier Dahl.

-Vi har forespørsler fra andre norske matvarekjeder, som ønsker STRØM i sitt sortiment. I -Etterspørsel og salg har vært over all forventning løpet av de tre neste månedene testlanserer vi siden lanseringen i november i fjor. I dag selges torsken i Sverige og Sveits. Her har kjedene og STRØM i 232 dagligvarebutikker og forbrukerne gode erfaringer med fersk laks fra supermarkeder i Meny-Ultra. Ukentlig opplever Salma, og store forventninger til STRØM, som kunder dessverre å komme til tomme fiskedisker i virkelig er i ferd med å befeste seg som det nye enkelte butikker. Nå tar vi grep som sikrer at navnet på fersk torsk, sier Dahl. nordmenn skal få enda bedre tilgang til dagfersk torskeloin fra Saltstraumen, sier administrerende -Kresne forbrukere direktør Harald Dahl i det norske havbrukselskapet Codfarmers. STRØM-torsken er alet opp ved Codfarmers produksjonsanlegg i Saltstraumen utenfor Bodø. -Utsolgte produkter er et luksusproblem for oss Torsken er filetert og pakket maksimum fire timer som produserer og selger, men leit for kunder som etter at fisken svømte i sjøen, og på plass i ønsker dagfersk skinn- og benfri torskeloin på ferskvaredisken i butikkene under ett døgn etter middagsbordet. For å møte økt kundetilgang, har vi at den gjorde sine siste sprell. blant annet trappet opp produksjonen og optimalisert bestillingsrutinene, sier han. -Norske forbrukere blir stadig mer kresne når det gjelder ferske matvareprodukter. De ønsker et Avtale med ICA enkelt, superferskt fiskeprodukt som leverer samme kvalitet og opplevelse hver gang man kjøper det, En fersk avtale med ICA-kjeden gjør STRØM sier Harald Dahl. tilgjengelig i nye 38 butikker allerede fra neste uke. Dessuten lanseres et helt nytt privat labelprodukt – Fiskemannens torskefilet – i samarbeid med Norgesgruppen.

Nytt torskeprodukt i butikkene -Fiskemannens torskefilet er enkelt forklart ytrefileten fra den samme, ferske torsken som vi skjærer STRØM-loinen fra. Dette produktet lanseres nå i store deler av KIWI- og Spar-kjeden.

Administrerende direktør Harald Dahl i Codfarmers opplever sterkt økende etterspørsel etter STRØM, fersk torskeloin fra Saltstraumen. Her sammen med kjendiskokk og tidligere verdensmester Terje Ness, som ukentlig serverer flere hundre kilo STRØM-torsk til sultne kunder i restauranten Oro i Oslo.


PR-seksjon


PR-seksjon

Årets mest eksklusive klokketrender

* Rolex Explorer II. Kommer i ny utgave med mer utstyr. 42mm stål. Sort eller hvit tallskive. * Rolex Yacht Master II i 44mm. Ny utgave i rosa gull og stål med keramikk bezel og hvit skive. Klokken har spesielle funksjoner for seiling. * Rolex Daytona. Kronometer i 18 karat Everose gull med skinnrem og keramikk bezel. * Tag Heuer Carrera 1887 med egetprodusert urverk. Kronograf i stål til herre. Retromodell. * Patek Philippe Nautilus. Den første utgaven i denne serien for damer i stål med mekanisk selvtrekkende urverk.Bezel bestatt med diamanter. * Breitling Cronomat GMT. En av de klassiske modellene som nå kommer i ny utførelse med en tilleggsfunksjon som gjør at man kan avlese to tidssoner. Nye populære materialer: * Keramikk kommer i alle farger og fasonger til alle merker. Alle farger kan lages, men det er sort og hvit som dominerer. Rolex, Hublot, Breitling. * Klokkekasse i kobber ligner matt rosa gull som vil få en egen patina-finish. Panerai.

Oslo/Basel: Over 100 000 trend- og luksusjegere har jaktet på eksklusive klokker og smykker i den sveitsiske byen Basel. Urmaker Halvor Bjerke har besøkt verdens største klokkemesse og presenterer her kommende trender i den mest luksuriøse delen av armbåndsursegmentet.

Totalt 1892 utstillere fra 45 land viste fram sine nyeste, dyreste og mest eksklusive kreasjoner på messen Baselworld, som i år ble arrangert for 39. gang. Halvor Bjerke, som er daglig leder i urmakerkjeden Bjerke, har i 36 år lagt turen til det fornemme arrangementet – som en av få nordmenn.

Prislapp: 50 000 – 500 000,-

Den 160 000 kvadratmeter store messen er et mekka for alle klokkeentusiaster, men også et must for Bjerke og hans ansatte. De jobber hardt og mye under Basel-messen. – En del av de mest eksklusive og unike urene har begrenset produksjon, og vi må være tidlig ute og bestille dersom vi skal få tak i de riktige modellene. Vi har en del faste kunder som sitter hjemme i Norge og sjekker messens klokkenyheter på nettet, deretter ringer oss direkte for å bestille, sier han. Klokkene som bestilles ligger i prisklassen 50 000 – 500 000 kroner, og det er som regel Rolex, Patek Philippe, Breitling og Hublot som troner øverst på bestillingslisten.

Økte gullpriser – kreative løsninger

Bjerke tror mange nordmenn oppfatter klokkebransjen som konservativ og tradisjonsrik, noe han mener stemmer til en viss

grad. – Mange av kundene våre er samlere som ønsker å investere i noe klassisk og varig. Likevel har det skjedd store trend- og motemessige endringer de siste årene. Rolex har for eksempel gått fra å være meget konservativ til å lage nye modeller hvert år. I tillegg ser vi at flere merker kombinerer spesielle materialer i klokkene, noe som blant annet skyldes økte gullpriser, sier han.

Rødt gull, keramikk og gummi

Rødt gull er mye brukt i årets kolleksjoner, gjerne i kombinasjon med stål, keramikk eller gummi.. – Disse kombinasjonene gir en sterk kontrast og glød som passer spesielt godt til nordisk hud, sier Bjerke. I år hadde enhver produsent en nyhet i keramikk. – Keramikk er et meget sterkt materiale som kan lages i nesten alle farger, men vi ser at sort og hvitt dominerer. I tillegg ser vi at retrotrenden fra 60- og 70-tallet også er på full fart tilbake, med enkel design og remmer, ikke lenker, opplyser urmakeren.

Størst ikke lenger best

I forholdet til størrelsen på uret har trenden lenge vært ”større og større”. Dette har nå flatet ut. – Det ser ut som dagens nye klokker ikke øker vesentlig i størrelsen. Herreur er nå cirka 40-45 millimeter og dameur fra 30 til 38 millimeter. Det vi derimot registrerer er at stadig flere merker kommer med egenproduserte mekaniske urverk av topp kvalitet, sier Bjerke. (Pressenytt)


PR-seksjon


16 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 • Årg 2 • Uke 23• 2011


Retur: Oslo Business Memo AS, Postboks 61 Økern, 0508 OSLO

Følg oss hverdag på nett!

oslobusinessmemo.no | facebook.com/oslobusinessmemo | twitter.com/oslobizmemo Siste side

www.oslobusinessmemo.no

Go, Groruddalen go!

Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 2011

- Skriv noe pent om Groruddalen, sa redaktøren. - Selvfølgelig, sa jeg. Har alltid likt Groruddalen.

ünerløkka-hybler, åpner Groruddalen seg mot verden der ute. Den virkelige verden, der folk fortsatt drømmer om å gjøre det stort.

M

ange små firmaer her har forbindelser ut til verdens nye vekstmarkeder. Til India og Pakistan. Til Tyrkia og Midtøsten. Til Kina og Russland. Brasil og Sør-Afrika. Folk spør ikke om du er fra Oslo her. De er nettopp kommet. Hver Tbanevogn har like mange nasjonaliteter som et komitemøte i FN.

H

elt siden jeg hadde sommerjobb der på sluten av 1970-tallet. Som dørselger av hjemmelaget vinutstyr i drabantbyene der. Slikt gikk an den gangen uten at myndigheter var redde for alkoholens forbannelse eller bakterienes utbredelse. Salget gikk strykende på byggeplasser, industribedrifter og blant ensomme blokkbeboere som endelig fikk noen på besøk. Jeg lærte meg småprat om alt fra akvarier til xylofoner.

N

oen bedre skole for å lære salgs og forhandlingsteknikk finnes knapt. Du har en dør foran deg og cirka tre og et halvt sekund til å vinne kundens fortrolighet. Før døra smekker igjen. Klarer du fem sekunder har du høyst sannsynlig et salg. Den harde skolen på livets dørmatte ga meg både gode penger og selvtillit for et senere yrke. Journalister lever jo også av å spørre og sette foten i dørsprekken.

D

et var også slik jeg lærte hva Groruddalen er. Oslos mest moderne bydel. Det har den vært siden melkebøndene her ble fortrengt av industriarbeidere og bilselgere etter krigen. Her var Norges første og største industriforsted –

Dag Yngland. suburban area på nytt norsk – eller engelsk som det også heter.

G

roruddalen hadde røyk og bråk fra industri helt til langt ut på 00-tallet. Du kan fortsatt se hva folk jobber med her. Kranparker ruver, rundkjøringer og toglinjer pumper trafikk, kraftledninger gnistrer av energi. Det er slik byer ser ut i verdens dynamiske vekstmetropoler. Du kan formelig lukte gründerånden fra den nylagte asfalten. Groruddalen vokser igjen og blir grønnere, åpnere og mer internasjonal.

M

ens sentrum av Oslo oljes inn i en velstandsdøs av gullforgylte Frogner-leiligheter og hipphoppe Gr-

V

eien fra Oslo og ut i verden går også her nå. Ikke lenger med Amerikabåten ut Oslo-fjorden. Nei, den går opp Groruddalen og opp til Gardermoen. Med flytoget. Historisk var Groruddalen ikke Oslos tumleplass for konger og kirkemenn. De holdt seg på Bygdø og Hovedøya. Men Norges mest internasjonalt kjente politiker kom herfra.

T

rygve Lie var født på Grorud og gikk gradene i Arbeidrparti og regjeringen før han i 1946 ble FNs første generalsekretær. Hans gamle dal var en fattig, landlig åker med åser rundt. En enkel skole og kjerre og hest som dro til byen. Men han ville nok likt den Grorudalen han så i dag. Internasjonalt, dynamisk og fargerikt. Egentlig burde flyplassen på Gardemoen flyplassen oppkalles etter vår største mann. Å lande på Trygve Lie Airport ville gjøre Oslo bli en stor storby.

Dag Yngland er journalist fra Oslo og bor i Berlin

Oslo Business Memo No3 Årg 2 Uke 23  

Business news from the area of Oslo, Norway!