Page 1

GrünerBlekka

FREDAG

16.MAI 2014 NR 03 - UKE 20 ÅRGANG 01 LØSSALG 25,-

Side 21 Side 11

Parkteatret tildelt prestisjetung tittel Side 8

Fra mobbeoffer til produsentstjerne

Side 9

Historisk dyrt Bysyklene å kjøpe bolig parkeres


2

NYHETER

Redaktør Guro Heiret

Fredag 16.mai 2014

GrünerBlekka Desk Madiken Wilberg

Layout Eirik Knutsen

gh@grunerblekka.no

mw@grunerblekka.no

ek@grunerblekka.no

Reportasjeleder Martine Myhre

Desk Amalie Nerø

Layout Karoline Landsem

mm@grunerblekka.no

am@grunerblekka.no

kl@grunerblekka.no

Stjeler grøntområdene til Oslobeboere

T

idligere i år bestemte byrådsavdelingen for kultur- og utdanning at Ola Narr-parken skulle benyttes som midlertidig barnehagetomt for Hasle barnehage. Årsaken er at det pågår byggearbeid for blant annet ny skole og barnehage på Tegleverkstomta.

O

la Narr-parken ligger øverst i Tøyen kulturpark med utsikt over hele byen. I kontrast til andre parker oppleves Ola Narr som et sted med terrengvariasjon og mye skog, et friområde for de som ikke har kapasitet til å dra med seg to barn og hund til Nordmarka. Nå planlegger Oslo kommune å gjerde inn 2000m2 av parken for å etablere brakkebarnehage, samt parkeringsplasser. Dette har satt sinne i kok hos naboene.

Økonomi

Når man kommer til et helt nytt land hvor alt er fremmende og nytt, så er det fint med et sted hvor man kan gå for å få veiledning og hjelp for å komme i gang. Flere innvan-

Ola Narr-naboer jubler etter gravestopp

Oslo kommune er et 20-talls såkalt «midlertidige» barnehager etablert de siste ti årene, alle i byens grønt- og friområdre. De aller fleste står fortsatt, og de seks eldste har vært «midlertidige» barnehager siden 2005. Over 35 000 kvadratmeter som er regulert som friområde, er gjerdet inn, noe som tilsvarer fem fotballbaner. Da er det kanskje ikke så rart at naboene til Ola Narr setter seg på bakbena når Oslo kommune vil låne det hellige grøntområdet deres? De vet tross alt ikke når de vil få det tilbake.

A

t Oslo kommune nå velger å stanse gravingen på Ola Narr, er et skritt i riktig retning. Allikevel er dette kun 1 av 28 midlertidige barnehager. Hva med de resterende? Disse vil fortsette å ta opp grønt- og friområdene dersom Oslo kommune får fortsette trenden.

Hva gjør vi med våre nye landsmenn?

Infotjenesten på Grünerløkka står nå i fare for å legges ned, selv om køene utenfor er lange. Med alt for stor pågang og lite kapasitet blir presset på rådgivingssenteret for stort.

NYHETER

I

Leder: Guro Heiret

I 2013 mottok Caritas infotjeneste 7000 besøkende. Dette er en økning på 2000 besøkende fra året før. Tallene på besøkene hos Caritas har steget jevnt sammen med innvandringstallene i Norge. Selv om vi i 2013 så den laveste innvandringen siden 2006 fikk vi nærmere 50 000 nye landsmenn.

GRÜNERBLEKKA

drere benytter seg av tjenesten som befinner seg i Hausmannsgate. Det er en fin mulighet til å etablere seg og få orden på sakene. I følge innenrikskoordinator i Caritas, Alexander Golding, trenger de stønad til ansettelse av nye medarbeidere og ekstra økonomi til driftskostnader, ellers forsvinner muligheten til å drive infosenteret. Kommunen derimot, mener at det ikke er deres oppgave å legge til rette for folk uten penger og jobb. Tilbudet er der for å få arbeidsinnvandrere fort ut i arbeid, eller tilbake til hjemlandet sitt. Tilbudet er der for å få folk vekk fra gaten. Kommentator og Reportasjeleder: Martine Myhre

Etter flere måneder med protester, er gravingen i Ola Narr-parken endelig stanset. I alle fall for en liten stund. Guro Heiret

–At gravingen er stanset er veldig positivt for klagesaken vår, sier Tine Aagenes, nabo til Ola Narr-parken. Sammen med flere andre naboer har hun bidratt til at gravingen i Ola Narr-parken nå er stoppet. Det har vært en lang kamp mot kommunen som ønsker å bygge en midlertidig barnehage i parken. Årsaken er at Hasle barnehage i dag er midt i et byggeområde, og er derfor avhengig av å flytte til nye lokaler. Naboene til Ola Narr-parken har i flere måneder påpekt manglene ved tomtevalget til kommunen, men det var ikke før nylig at Fylkesmannen sa seg enig og stanset gravingen. –Det er lang saksbehandlingstid på klager, og dersom arbeidet ikke hadde blitt stanset ville trolig barnehagen vært i drift før Fylkesmannen fikk saken til behandling, forklarer hun.

Forventer bedre

Aagenes har brukt mye av fritiden sin på å engasjere seg i Ola Narr-saken. Nå håper hun kommunen med å finne en løsning som vil være til-

fredstillende for alle parter. –Jeg forventer at kommunen erkjenner at de har gjort en dårlig jobb i valg av tomt, og at de tar ordentlig ansvar og finner en egnet tomt for Hasle barnehage, understreker hun. Denne gangen forventer Aagenes at de gjør jobben såpass grundig at andre unngår konflikter lik den som har oppstått på Ola Narr.

Alvorlig

–Det som er alvorlig er hvordan barnehagebarna i Hasle barnehage har blitt behandlet av kommunen, forteller Aagenes. Foreldrene til barnehagebarna har måttet kjempe i nesten et år for å få et godkjent erstatningsareal for barnehagen. Aagenes mener at kommunen gjordet et dårlig forarbeid da de skulle finne en midlertidig tomt. –For oss som protesterende parter hadde det selvsagt vært en fordel om kommunen hadde tatt seg bryet med å lytte til oss, fastslår hun.

Uvisst

Foreløpig er det uvisst hvor Hasle barnehage får lokaler. –Disse barna må lide fordi kommunen i flere måneder har trenert saken og gjort en så fagmessig dårlig jobb at de fortsatt lever i uvissthet om hvor de skal gå i barnehage til høsten, avslutter hun. Dette er saken: - Hasle barnehage ligger i dag midt i et byggeområde, og må derfor flytte innen 1. mai. - 3. oktober 2013 blir det besluttet at Ola Narr-parken skulle benyttes som midlertidig barnehagetomt. - Naboer til Ola Narr nekter å gi fra seg grøntområdet og klager til kommunen. - 17.mars 2014 gir Plan- og bygningsetaten byggetillatelse til etablering av 8-avdelings barnehagen i parken.


GRÜNERBLEKKA

Fredag 16.mai 2014

NYHETER

3

Hjemme på sykehjemmet

GRILLKOS: En av senterets frivillige er med på grilling og moro i hagen.

Fire utvalgte sykehjem i Oslo jobber nå aktivt for å bevare beboernes hverdagsfølelse. Sofienbergsenteret på Grünerløkka er en av dem. Angelica Martinsen

I fjor sommer mottok Oslo kommune en arv på 1,5 millioner kroner, øremerket eldreomsorg. Disse pengene skal kommunen nå bruke til å omstille disse fire sykehjemmene til et bedre sted for de demente. Pilotprosjektet er inspirert av Hogewey, et sykehjem i Nederland som er bygd opp som en landsby. Her er alt spesielt tilrettelagt for de eldre, slik at de kan leve på en måte de kjenner igjen.

Handler om livet

Manglerud sykehjem er også et av de fire test-hjemmene; her fokuserer de på velværetilbud som frisør, neglepleie og – det nyeste tilskuddet – spa-rom. Sofienbergsenteret har gått en annen vei. - For oss handler dette med Nederland egentlig ikke om fasiliteter eller tilbud, men en annen måte å tenke organisering av sykehjem. Hovedfokuset er ikke

pleie og omsorg, men på livet, sier kultur- og frivillighetsleder ved senteret, Kristine Thomassen.

- Viktig å få være den man er

Thomassen forteller at det er viktig at pasientene får fortsette å være den man er, og leve det livet man har levd – selv om man er avhengig av pleie og omsorg på sykehjemmet. –Man kan se for seg selv at man bor på sykehjem; man er nydusjet og ren, mett og har fått riktige medisiner, likevel blir livet fattig dersom man ikke har noe å fylle dagene med. Der kommer vi inn. Vi må finne ut hva pasientene liker og gi dem et tilbud som passer den enkelte. Trimgrupper, kulturkvelder, konserter og kino er blant aktivitetene Sofienbergsenteret byr på. De har også et eget varmtvannsbasseng tilgjengelig.

De eldre på Sofienbergsenteret har gode aktivitetsmuligheter. FOTO: Sofienbergsenteret hjemmesider / med tillatelse


4

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

GRÜNERBLEKKA

For stor pågang for infosentrene Caritas infosenter for arbeidssøkende har aldri hatt så mange utenfor døra, om morgenen som nå. Likevel står tilbudet i fare for å legges ned. Kristine Bruerberg Karlsen

I et brev til sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide ber Caritas, Kirkens Bymisjon, LO Oslo, Mellomkirkelig Råd, Norsk Folkehjelp og Røde Kors om økt støtte for å kunne drive eksisterende tilbud for arbeidssøkende EØS-borgere. Sentrene har for stor pågang, mens kapasiteten er for liten. Caritas Norge opprettet i 2011 et informasjons- og veiledningssenter i Hausmannsgate for arbeidsinnvandrere i Oslo. I 2013 tok de imot nesten 7000 besøkende som trengte hjelp. Det var en økning fra året før, hvor tallet på besøkende var 5000. Presset på Caritas rådgivningstjenester er massivt og kapasiteten sprengt. Senteret frykter i verste fall nedleggelse, dersom det ikke mottar økte prosjektmidler.

Vil ikke falle utenfor

Innenrikskoordinator i Caritas, Alexander Golding, forteller at arbeidssøkende står i kø foran i Hausmannsgate om morgenen. De trenger veiledning og hjelp. –Vi opplever at arbeidsinnvandrere har vanskelig for å skjønne det norske systemet. De vet ikke hvordan de skal komme seg inn i samfunnet. Hvis man ikke kan norsk, blir informasjonen man er avhengig av utilgjengelig, sier Golding.

Han forteller videre at flere kommer innom for å få hjelp til å skjønne skriv og andre dokumenter. –Flere trenger hjelp til å registrere fødselsnummere, skaffe seg skattekort og skjønne skattereglene. Det er viktig at de ikke faller utenfor samfunnet; det er ikke skatten de betaler som er viktigst; det er jobben de gjør. Carita jobber også med å gi råd til mennesker som ønsker å komme til Norge. Mennesker som ikke kan norsk eller engelsk, og ikke har mulighet til å jobbe råder de til å ikke bruke sparepengene sine på å reise til Norge. Golding forteller at Carita gir beskjed så fort som mulig, så de unngår å sove på gata, unngår å benytte seg av gratis mattilbud, unngår kriminalitet og at de unngår kriminelle nettverk som vil benytte seg av svart arbeidskraft. Golding mener at vedkommende vil ha det bedre hjemme, selv om han ikke får seg jobb der heller.

Fare for nedleggelse

Informasjons- og veiledningssenteret ønsker en tydelig støtte på lokalt nivå, men de ønsker også at politikerne åpner øynene og ser at dette er et problem ikke bare i Oslo. De sliter med å finne stabile finansieringspartnere, og det er vanskelig å ta vare på kompetansen med så få

Mange i køen er EØS-borgere som søker jobb og ikke har råd til å bo i Oslo. Caritas frykter at de må stenge dersom de ikke får økt pengestøtte. FOTO: Monica Strømdahl/osloby.no

ansatte. –Man kan ikke drive ting gratis. Vi er billige i drift. Flesteparten som jobber på senteret er frivillige, men vi trenger penger til ansatte som rekrutterer frivillige. I tillegg trenger vi penger til driftskostander som husleie, strøm, papir og andre små kontorting. Får vi ikke støtte, kan vi ikke drive senteret, sier Golding.

Nei til støtte

Sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H) har mottat brevet fra organisasjonene, og sier til Aftenposten at kommunen ikke vil støtte et senter med rådgivning, mat, dusj og overnatting rettet mot arbeidssøkende. –Dette er jeg helt enig i. Det er ikke Norges oppgave å legge til rette for folk uten penger og uten mulig-

het for å arbeide. Jeg tror Søreide har misforstått oss. Vi ønsker at arbeidsinnvandrere skal fort ut i jobb, eller dra fort tilbake til hjemlandet sitt. De som Norge trenger, de med mulighet for jobb, skal få god veiledning, sier Golding.

Flere elever til Grünerløkka skole Da Ellen Lühr ble rektor på Grünerløkka skole, så hun at skolen hadde rom og kapasitet til å utvide skolen. Til høsten øker elevtallet med ca. 28 elever. Martine Grorud

–Årsaken til at vi øker antall elever er at Oslo trenger flere skoleplasser, forteller Espen Torgersen, inspektør ved Grünerløkka skole. Mange av skolene i Oslo utvides og nye skoler bygges. På Grünerløkka skole er det vanskelig å få plass med mindre du tilhører skolen. For andre er det vanskelig å søke seg inn på skolen.

beidsplass for lærere. Kjelleren ble gjort om til naturfagsrom og matog helserom, mens 2. etasje fikk flere klasserom. Det gamle biblioteket ble også klasserom. –Skolen var klar i fjor høst, og nå tar vi inn 28 flere elever for å få en fullverdig skole med tre klasser i hvert trinn, forteller Torgersen.

Bygget om skolen

Grünerløkka skole har plass til nesten 600 elever etter at skolen ble utvidet. 1 til 5. trinn har tre parallellklasser, mens 6. og 7. trinn har to. Når 7.trinn går ut til høsten, vil 6. trinn få tre parallellklasser, på

Siden skolen ikke har hatt plass til at alle de syv trinnene har tre klasser, har den vært igjennom en utvidelse innvendig. Et loft ble bygget om til et bibliotek, møterom og ar-

Fullstendig skole i 2015

grunn av skolens nye elever. –Høsten 2015 vil skolen være fullverdig med 84 elever i hvert trinn, og alle trinnene vil ha tre parallellklasser, avslutter Torgersen.

Flere lærere

Skolen øker også antall lærere siden det kommer flere elever. Siden skolen får penger per elev, vil skolen også få mer penger til å ansette flere lærere. Skolen ansetter fem nye lærere. Ikke bare på grunn av økningen av elever, men også på grunn av permisjoner og etterutdanning.


GRÜNERBLEKKA

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

5

17. mai for alle Viken

SOS Rasisme arrangerer alternativ 17 mai i Kubaparken på Grünerløkka. Musikk og kultur blir rammen rundt feiringen der kjente artister stiller opp for å underholde. Bahare Viken

–Festivalen går inn i sin beste alder og stemningen vil som vanlig være upåklagelig, garanterer Nasim Ahzami, medlem av arbeidsutvalget i SOS Rasisme. ”17. mai for alle” er landets største antirasistiske kulturarrangement og arrangeres for 31. år på rad. De siste 18 årene har arrangementet funnet sted i Kubaparken på Grünerløkka i Oslo. Arrangementet er et av hovedstadens større utendørs kulturarrangementer med et årlig besøk på opptil 20 000 mennesker og er i regi av SOS Rasisme.

Frivillig

–”17. mai for alle” er på mange måter unikt, men det mest spesielle av alt er at hele festivalen er basert på ren frivillighet, forteller Ahzami. Festivalen er basert på ren frivillighet i alle ledd. Det vil si at alle som jobber for å få festivalen til å

gå rundt jobber gratis, dette gjelder også både artister og administrasjon. –Uten disse ildsjelene ville ikke festivalen vært mulig å få til, og vi er avhengig av at enda flere melder seg på for å hjelpe oss med å gjøre festivalen så bra som mulig, sier Ahzami.

Historien


17. Mai 1938 avlyste Sagene skole i Oslo alle tradisjonelle arrangementer, og elevene turte ikke å delta i barnetoget. Noen dager tidligere mottok skolen en bombetrussel fra det nazistiske miljøet i Oslo. De ville ikke se de mange barna av innvandrere som gikk på skolen i 17. mai toget.

Denne hendelsen var den utløsende årsaken til at ”17. mai for alle” så dagens lys i 1983. 17. mai for alle ble en reaksjon og protest mot de som ønsket å misbruke nasjonaldagen og påtvinge den et nasjonalsjåvinistisk og rasistisk innhold.
Målet har hele tiden vært å samle et stort mangfold av mennesker til en positiv nasjonaldagsfeiring, med mangfoldig musikk og kultur som ram-

me. For SOS Rasisme er 17. mai en antirasistisk merkedag, en stor og fargerik folkefest for alle som bor i Norge.

Siden starten i 1983 har arrangement vokst og samler i dag opp til 20 000 mennesker. Gjennom årene har flere av store artister stilt opp for arrangementet, blant annet Dumdum Boys, Lars Lillo Stenberg, Tungtvann, Big Bang, Paperboys, Askil Holm, Samsaya, Odd Nordstoga, Valkyrien Allstars, Gatas Parlament og Samvirkelaget. Årets artister avsløres på dagen, og det er bare å glede seg. – Jeg kan enda ikke avsløre årets artister, men vi kan garantere et fantastisk musikkprogram. Ta med deg engangsgrill, mat og drikke og det du måtte trenge for å kose deg i parken, oppfordrer Ahzami.

SPENT: Nasim Ahzami (på bildet) ser frem til årets konsert i Kubaparken, som går av stabelen på nasjonaldagen for 30. år på rad. FOTO: Bahare

Noe å gjøre den 17. mai på skole nummer 94 i barnetoget i danseband. Alt dette er puttet inn Grünerløkka

De riktig morgenfriske kan starte nasjonaldagen med korallmusikk utenfor Paulus kirke klokken 07.00. Mer musikk blir det utover dagen, kan hende til og med en og annen marsj. Grünerløkka skole skal delta som

sentrum. Oppmøte i skolegården mot Toftesgate kl.10.25 til en kort høytidelighet. Etter den stiller elevene opp gruppevis før avmarsj ut av skolegården. (Toftesgate, Seilduksgata, Markveien, Torggata, fram til Gamle Torggata bad.) På Thorsovteateret kl 19.30 kan du få med deg både musikal, opera og

i ett og samme reagensrør når den nye Thorsovgruppa byr på en musikal om dansebandet Ole Ivars som feirer 50 år i 2014. Hit kan alle komme og værra som en er. Du kan deretter avslutte kvelden med Rock’n’roll/rockabilly-DJs på Ryes fra kl. 22.00-03.00.


Dragebarn 6

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

GRÜNERBLEKKA

Ved Lakkegata skole ligger verdens første Fairtrade-klubb; Dragen. Amalie Espedal Vossgård

Barn og unge får et tilbud etter skolen hos Dragen juniorklubb. Det tilbys leksehjelp, morsomme aktiviteter og utflukter. Men også et “hjem nummer to”, hvor omsorg, samhold og disiplin er i en fin kombinasjon. Barna er allerede i full sving med strikkhopping, fotball og perling. Styrer i Dragen, Gunn Øvergåd farter fram og tilbake for å holde orden. Hun er ivrig, rask og bruker sin autoritære, men snille stemme flittig. Klemmene til barna sitter løst, og det er ingen tvil om at ungene har en reservemamma etter skoletid. Denne dagen skal de to nye symaskinene prøvekjøres, og en av jentene er i gang med å lage gymbag. Det er umulig å ikke legge merke til søppelbøtta ved siden av sybordet, merket “papir”. Her hos Dragen skal alt resirkuleres.

Fornyer det gamle

–Det er viktig å resirkulere, men av og til legger vi ting feil. Det er heldigvis ikke så farlig, siden det alltid blir rettet opp i, forteller jenta ved symaskinen. Gunn forteller at de prøver å lage nye ting av gamle klær. –Vi har blant annet sydd skjørt av gamle dongeribukser, og får mye tøyrester. Alt dette har vi fått av noen som skulle flytte, sier hun og peker på bunken med stoff. Gunn går mot vinduet, og vifter med en Fairtrade-brosjyre som er oppstilt. –Vi er også verdens første Fairtrade-klubb! sier Gunn. I 2010 ble Dragen offisielt med i Fairtrade, og lever opp til ryktet. Fairtrade er en merkeordning som vil sikre bedre arbeidsforhold for mennesker i u-land, og bekjempe fattigdom. Ved å handle Fairtrade bidrar man til nettopp det, og hos Dragen oppfordres det sterk til å handle produktene. –Mange av disse barna vet hva det har å si å komme fra et fattig land, og er klar over hva Fairtrade gjør for samfunnet. De formidler dette videre, sier hun. –Flere forteller at de får forel-

Narkotika på nært hold

Beboerne på Grünerløkka opplever stadig narkotikamiljøet på nært hold. Beboere har funnet dop utenfor barnehager og i busker, og har sett seg lei av problemene. Amalie Solnørdal Nærø

Narkotikamiljøet på Grünerløkka foregår ikke bare i det skjulte. Flere av beboerne har vært vitne

drene hjemme til å kjøpe Fairtrade-produkter, forklarer Gunn.

En økologisk juniorklubb

Et nytt økologisk hageprosjekt er i gang på kjøkkenet. Det dyrkes tomater, squash, rødbeter, purreløk og mer. Det meste som lages på kjøkkenet skal være økologisk, vegansk og selvsagt Fairtrade. De har i blant smaksprøving på produktene, blindtester, og lager egen Fairtrade-sjokolade. –Vi prøver å lage all mat femti prosent Fairtrade og økologisk, slik at vi kan søke om Debio sølv-merke, forteller Gunn. Debio-merket høres kanskje ikke kjent ut for mange, men vi har alle sett det i dagligvarebutikkene. Det er det lille grønne merket du ser på rømmeboksen, eggene eller melken du handler. Et merke som informerer om at produkter er økologisk, og fulgt fra “jord til bord”. I hagen utenfor er det akkurat bygget opp nye kasser hvor planter skal plantes. Trærne på siden skal pusses, og ny jord er på vei. Grünerløkkas seksjon for Kvalifisering og Miljø har bygget kassene. Gunn er entusiastisk. – Det kommer til å bli kjempefint!

Tildelt miljøpris

Dragen har også fått en miljøpris fra Oslo kommune, for deres gode arbeid. Pengegevinsten har blitt delt ut i form av Fairtrade-priser og diverse miljøpriser Dragen har opprettet for barna. Barnas gode innsats blir med andre ord godt belønnet. Og Gunn mener at barna tar med seg sine gode vaner hjem om resirkulering og kjøp av varer. –De er framtidens voksne. Det er utrolig viktig å informere om viktigheten av gode miljøvaner, sier Gunn.

Mer enn bare miljø

Musikkundervisning er hver onsdag, og klubbleder Tim Alexander Sarr spiller rap-musikk på kontoret, mens han arbeider med programmet for Dragen. Med hans store

til skremmende situasjoner. Anne Mikkelsen er talsperson for Beboeraksjonen, som jobber for å bedre tryggheten for Grünerløkkas beboere. Hun har pratet med flere skremte beboere. –Beboere har blitt truet fordi de plutselig befinner seg midt oppi en salgssituasjon, sier Anne Mikkelsen.

Vitne til gjengopprør

Dopsalget i Norge er som regel en del av et større nettverk, og orga-

interesse for musikk engasjerer han barna. De lager portalen for Miniøya-festivalen hvert år, og har hatt flere arrangementer der de viser fram musikalske evner. Nylig har Dragen søkt penger fra Kulturdepartementet, og håper på flere midler til arrangementer. I mellomtiden gjør de klart sommerprogrammet. Det blir tur til Tusenfryd, Drammensbadet og Kongsberg sølvgruver, og andre forskjellige utflukter hver dag.

Dragens representanter

Fra 1993 har Dragen blitt drevet, og Gunn har vært med fra starten. Hun er i full gang fra 10 til 18, og kommer aldri til å gi seg.

nisert kriminalitet foregår også på Grünerløkka. Mikkelsen forteller om gjenger som sloss på åpen gate. I tillegg har flere beboere funnet narkotika som er forsøkt gjemt. –Vi har funnet methanfetamin pakket inn og gjemt i buskene, sier Mikkelsen. Dop har blitt funnet gjemt under trapper og i nærheten av barnehager. Tidligere har småbarnsforeldre gått ut i media og fortalt om sin bekymring. De synes det er skremmende at små barn kan finne dop

–Jeg har det mer gøy enn jeg er sliten. Dette stedet er babyen min, sier hun. På Dragen er de med på å forme barna, og blir fort en viktig del av oppdragelsen. Gunn har et spesielt bånd til hver eneste av barna. – Når de kommer inn, gir de klemmer til hver eneste en på jobb, sier hun. Disiplinen er også på plass. – Når vi er på utflukt er barna fullt klar over at de representerer Dragen. Da oppfører de seg godt, og vi motbeviser alle rykter, sier Gunn. Hun snur seg mot en liten gutt som løper forbi. – Hvorfor er du sluttet å være med oss på Tøyenbadet? Du må være med! Det er gøy, sier hun. Her er det fullt

når de leker ute.

helt uakseptabelt, sier Mikkelsen.

– Uakseptabelt

Frykter for Grünerløkka

Mikkelsen mener at politikere og politiet har latt en annen type markedssplass for dop etablere seg på Grünerløkka. –På Løkka er det ikke «slitne narkomane» som kjøper stoff, slik det er på Plata, men heller folk som kjøper en joint eller kokain etter jobb eller til fest. At dette har blitt etablert midt i et boligområde med små barn og gamle mennesker er

Grünerløkka har lenge vært et sentralt sted for narkotikaomsetning og narkotikabruk. De siste årene har bydelen vært i søkelyset når mediene tar opp narkotikaproblematikk i Oslo. Tidligere har Osloby. no skrevet om beboere som frykter for bydelen, og politikere som er lei av at Akerselva blir brukt til narkotikaomsetning. Forrige uke kunne Grünerblekka fortelle at Grüner-


for miljøet GRÜNERBLEKKA

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

7

Her har barna startet dyrkingen av egne grønnsaker. Foto: Amalie Espedal Vossgård

Styrer Gunn har god kontakt med barna. Foto: Amalie Espedal Vossgård

liv konstant, og Gunn er opptatt med å holde orden på ungene, og snakker mellom slagene. Til tross leker og utstyr overalt, tar barna godt vare på tingene. En gutt tar automatisk opp kosten, og koster perler fra gulvet. – Andre steder må de gå gjennom spillene hele tiden, for ungene mister brikker og ødelegger utstyr. Hos oss går vi gjennom spillene to eller tre gangene i året, sier Gunn. Gymbagen er snart ferdigsydd,

løkka er den bydelen med minst trygghetsfølelse. Mikkelsen tror at narkotikaproblematikken er mye av grunnen til at beboere føler seg utrygge. Hun mener politisk vilje er viktig for å få slutt på dopsalget. –Hvis myndighetene virkelig ville få bukt med dette problemet, slik at folk slapp dopsalg i hagen sin, så kan de gjøre det. Det vi trenger er politisk vilje og tilstedeværende politi. Over tid, ikke bare enkeltstående aksjoner, avslutter hun.

og enkelte er på vei hjem. En jente forteller at hun er spesielt glad i å spille basket, og sitte i gymsalen. – Jeg kan legge til noe dere jenter liker, sier Gunn. – Dere liker å se på gutta!

På Dragen driver barna med mange forskjellige aktiviteter, her ballspill. foto: Amalie Espedal Vossgård

Inntektene øker på Grünerløkka Forskjellene på inntekt har blitt mindre de siste årene, og på Løkka tjener vi mer enn tidligere. Jørgen William Hagen Haug

I en rapport Oslo kommune har lagt frem, ser vi tydelige hopp i inntekten til en beboer på Grünerløkka. De siste årene har gjennomsnittsinntekten steget fra 270 000 kroner i 2007, til hele 437 000 kroner i 2013.

Mest i Oslo tjener beboerne i Vestre Aker, med en snittinntekt på 830 000 kroner. Denne har krympet, og for bare et par år siden tjente de over 100 000 kroner mer enn det de gjør i dag. Forskjellene er allikevel store. På Vestre Aker tjener de nesten 400 000 kroner mer enn på Grünerløkka. Grünerløkka går allikevel nest mest frem av samtlige bydeler i Oslo, kun slått av St. Hanshaugen hvor gjen-

nomsnittsinntekten har steget med 260 000 kroner fra 2007 til i dag.

Menn tjener mer enn kvinner

Felles for alle bydelene er at menn tjener gjennomsnittlig bedre enn kvinner. På Grünerløkka tjener menn i snitt 466 000 kroner, mens kvinnene tjener 401 000 kroner. Rapporten viser at det er nettopp på Løkka hvor forskjellene mellom menn og kvinner er aller minst av

samtlige bydeler. I andre bydeler er forskjellene oppe i nesten 500 000 kroner.


8

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

GRÜNERBLEKKA

Historisk dyrt å kjøpe bolig Stabilitet

Tirsdag forrige uke la Eiendom Norge, frem den ferske boligprisstatistikken for april. Tallene er og blir historiske. Eirik Knutsen

Boligprisene fortsetter å stige over hele landet og vi har nå lagt den fjerde måneden med vekst bak oss. Dette har resultert i at prisene nå har beveget seg inn i det historiske sjiktet. På landsbasis var boligprisene 1,3 prosent høyere enn i mars, og 1,5 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Forventninger

3.mai meldte Obos om en prisoppgang på hele 4,2 prosent for deres borettslag i Oslo-området. Dette gjorde at forventningene til prisutviklingen i hovedstaden var skyhøye. –Forventningene vi hadde ved inngangen av året har vist seg å være for defensive. Spesielt for mars og april måned, hvor tallene har vist seg å være vesentlig sterkere enn hva vi kunne forutse, forteller administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer. En utvikling på 1,2 prosent for Oslo i april var det vi fikk. Bydel Grünerløkka havner på delt førsteplassen over bydeler som har hatt størst prisutvikling, og sitter igjen med en oppgang på 1,5 prosent fra den foregående måneden.

Løkka trekker ned

Stor-Oslo er med å trekke ned gjennomsnittsprisen over hele landet. Prisene er fortsatt 2,3 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Verst i klassen er Frogner og Sagene som er nede 3,5 prosent, mens Grünerløkka havner på en fjerde nederste plass, med en nedgang på 2,6 prosent. –Oslo har hatt en svakere utvik-

ling enn resten av landet. Dette skyldes både at Oslo har de høyeste prisene, men også at boligbyggingsaktiviteten holder et høyt nivå, sier Vammervold Dreyer.

Færre solgt

I april ble det solgt 179 leiligheter på Grünerløkka. Dette er 53 færre enn i 2013, noe som har resultert i den dårligste salgsmåneden for

Grünerløkka hittil i år. –Dette er fortsatt et veldig attraktivt område med mye aktivitet. Selv om april ikke har vært den beste salgsmåneden, så forventer jeg en positiv utvikling fremover, beroliger Vammervold Dreyer. Samlet er det blitt solgt 793 boliger i bydelen så langt i år, noen flere enn 766 som ble solgt i samme periode i 2013.

Gjennom hele høsten 2013 falt prisene markant, og for første gang siden 2009 var prisene lavere ved utgangen av 2013 enn utgangen av 2012. Flere økonomer var tidlig ute og spådde at vi sto ovenfor en langvarig nedgang. En av dem som gikk lengst i sin spådom var Nordea Markets, som så for seg ett prisfall på 15-20 prosent i løpet av to år. I mars endret de tallet til 10 prosent. –Boligprisveksten har vært langt sterkere i år enn hva vi hadde ventet. Jeg må innrømme at vi, i likhet med mange andre, har blitt overrasket over at markedet har snudd så fort, sier Joachim Bernhardsen, analyst i Nordea Markets. Bernhardsen tror imidlertid at boligmarkedet vil forholde seg stabilt fremover. –I lys av den utviklingen vi har sett så langt i år, ser jeg på faren for et større boligprisfall som svært begrenset. Dette skyldes at norsk økonomi kan bli noe svakere fremover enn hva vi har sett i de foregående årene, og dermed vil vi få en tilnærmet flat utvikling. Bernhardsen, begrunner dette med at lønnsveksten vil trolig være lavere enn normalt de kommende årene, og at antall boliger som fortsatt er ute for salg ligger på et stabilt høyt nivå.

Frivilligheten har ingen grenser For folk som ikke har en jobb eller skole å fylle hverdagen med, er Engelsborg ressurssenter på Grünerløkka et perfekt sted å tilbringe tiden på. Martine Grorud

–Engelsborg er en møteplass for eldre som vil være i aktivitet, og bli påvirket for å holde seg i form, forteller Inger Molvik som er teamleder for kultur, frivillighet og pårørende arbeid på Engelsborg. De som er frivillige på senteret er veldig takknemlige for at de har denne muligheten, og først og fremst er de frivillige for sin egen del. –Det er mange dager som skal fylles etter at man er ferdig i arbeidslivet, og det gir en mening for dem å være her, forteller Molvik.

Frivilligheten driver senteret

I dag har senteret cirka hundre frivillige, og det brukes mange tusen timer på frivillighetsarbeid. 62 år er gjennomsnittsalderen på de som er frivillige. De frivillige bidrar med det de vil, men motivasjonen og idéene må komme fra de frivillige. Så lenge interessen er der, fins det ingen grenser. Den eldste på senteret fyller i år 102 år. – Det er også

yngre folk som er frivillige. De har andre oppgaver som å oppdatere facebooksiden vår, og besøke eldre og ta de med ut på tur, sier Molvik. Molvik forteller også at de flere forskjellige språkkurs på senteret, bassengtrim og en café, drevet av frivillige. –Er det en frivillig som vil starte en frimerkeklubb, så gjør vi det, avslutter Molvik.

9 år som frivillig

En av de frivillige på Engelsborg er Anne Mari Lindgren. –Det at jeg ble frivillig var helt tilfeldig, forteller 81-åringen. Som mange andre frivillige, ble hun pensjonist. En dag dro hun opp til Engelsborg, uten å egentlig vite hva hun skulle der. Så fikk hun spørsmålet om hun ville være frivillig. –Jeg sa at det ikke var noe for meg. Men så gikk det 2-3 uker hvor jeg ikke hadde noe å gjøre, så jeg dro tilbake og nå har jeg jobbet som

frivillig i 9 år, forteller Lindgren. Her tilbringer hun fire dager i uken, hvor hun enten sitter på kontoret,

eller i resepsjonen. –Jeg trives best i resepsjonen, for der blir man godt kjent med folk, og

møter nye mennesker, forteller den spreke 81-åringen.


GRÜNERBLEKKA

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

9

Nordisk design i søkelyset Helgen 24.-25. mai går Nordic Design Fair av stabelen for første gang. Årets tema er nordiske møbler og gamle designklassikere. Angelica Martinsen

Salgsmessen vil foregå på Norsk design- og arkitektursenter (DogA), og kan tilby 500 m2 med nordiske vintagemøbler. Blant utstillerne finner man Modern Tribute, Futura Classics og Helland Møbler.

Økende interesse

De siste årene har det blitt svært populært å ta inn interiør designet av egne landsmenn. Det var under en workshop i 2012 at idéen om å ha et retromarked på DogA ble født. Kort tid senere ble det en opprettet en prosjektgruppe som videreutviklet konseptet. Daglig leder og kurator på design- og arkitektursenteret, Benedicte Sunde, er svært investert i salgsmessen: –Temaet for messen er nordiske designklassikere fra perioden 1930- til og med 60-tallet. Vi så en

økende interesse for nordisk design fra denne epoken og ville lage et signalarrangement hvor Norsk design- og arkitektursenter sto som avsender. Før konseptet ble lansert, ble det nøye testet ut på bransjen – til svært gode tilbakemeldinger. –Ikke lenge etterpå var hele den store utstillingshallen på DogA fullbooket med noen av de mest spennende aktørene i Norge.

Veteraner og nykommere

Nordic Design fair er ikke bare en salgsmesse; det vil også være muligheter for å delta i paneldebatter, workshops eller å høre på et av de mange foredragene. Blant annet Utopia Retro Modern og Fuglen – begge store aktører som jobber aktivt for å gjøre norsk design fra

perioden kjent – skal stå i forkant gjennom helgen. –I tillegg til de større og mer etablerte aktørene, er vi veldig glade for at vi har fått med oss nykommeren Tidsrommet, sier kommunikasjonsansvarlig Ida Røijen. Tidsrommet er en liten bruktbutikk på nedre Grünerløkka, som selger alt fra bestikk til møbler. Den åpnet i oktober 2013, og eier Asbjørn Johnsen er godt fornøyd med besøkstallene: –Det er veldig varierende antall kunder sånn fra dag til dag, men jeg er fornøyd med omsetningen og responsen Tidsrommet har fått. Det er mange lokale som stikker innom. Johnsen ser veldig frem til å delta på salgsmessen.

STILRENT: Sofaen Silhouette, designet av Rastad og Relling Tegnekontor i 1956. FOTO: Utopia Retro Modernt

INVESTERT: Ida Aandal Røijen. FOTO: Jørgen Lie Furuholt / Norsk design- og arkitektursenter.

Bysyklene parkeres Hadde du planer om bruke bysykkel fra Løkka og ned til Karl Johan på 17. mai, må du skrinlegge de. Clear Channel låser alle sykkelstativ. Jørgen William Hagen Haug

Mandag sendte Clear Channel ut en mail til alle sine abonnenter om at de vil stenge sykkelstativene midlertidig fra fredag 16. mai klokken 20:00, og at de ikke vil åpne igjen før søndag 18. mai. Dette vil også gjelde sykkelstativene ved Sofienbergparken, Birkelunden, Schous plass og ved Trondheimsveien.

Hærverk på 17.mai

Sanna Blomgren i Clear Channel begrunner den midlertidige stengingen med at de frykter hærverk og at at folk misligholder sitt abonnoment. –Av tidligere erfaring vet vi at dager som 17. mai er dager hvor mange dessverre ikke behandler syklene som de skal. Vi har opplevd at sykler blir borte, kastet i elva og ødelagt på andre måter, sier Blomgren. Blomgren forteller videre at de ikke har planlagt å stenge sykkelstativene ved andre anledninger enn 17. mai. –Det kommer vi ikke til å gjøre. Det vil kun gjelde 17. mai. Etter at vi stengte sykkelstativene i fjor, opplevde vi stor nedgang i hærverk og ødelagte sykler, så det får holde,

forteller Blomgren.

Grünerløkka er det verste området

Dersom man ødelegger eller mister en sykkel er det personen som tok ut sykkelen som holdes økonomisk ansvarlig og må betale 3400 kroner i erstatning. –Folk flest er flinke og gjør som de skal, men vi opplever at det er på Grünerløkka vi henter flest ødelagte sykler, og vi finner fortsatt alt for mange sykler i Akerselva. Det er veldig lett for oss å finne ut av hvem som disponerte sykkelen sist og dessverre må de betale 3400 kroner i erstatning, sier Blomgren. Tidligere var erstatningsgebyret helt nede i 2100 kroner, men har gradvis økt for få folk til å behandle sykkelen som om det skulle vært sin egen. –Å øke gebyret var helt nødvendig og det virker som om folk tar bedre vare på utstyret nå enn tidligere, sier Blomgren.

Foto: William Eriksen


10

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

GRÜNERBLEKKA

Mangelfulle sykkelforhold Grünerløkkas beboere er ikke fornøyde med tilretteleggingen for syklister, viser en undersøkelse gjort av Oslo kommune. - Sykkelforholdene har flere hull og mangler, sier Trond Solem, styremedlem i Syklistenes Landsforening. Amalie S. Nærø

Til tross for å være bydelen med flest syklister, er Grünerløkkas sykkelforhold i dårlig stand. I Oslo kommunes Publikumsundersøkelse var det kun 25% som var fornøyde.

Utdaterte sykkelveier

–Sykkelveiene er tvilsomme etter vegtrafikkloven, sier Trond Solem. Både han og flere medlemmer i Syklistenes Landsforening har syklet mye på Grünerløkka. Han mener bydelens sykkelveier har flere mangler, og trekker spesielt frem Markveien og Korsgata som eksempler. –Begge gatene er en del av hovedsykkelveinettet, men de er alt for smale. Det gjør den utrygg for de som bruker den, sier han. Grünerløkka skiller seg ut fra resten av Oslo fordi sykkelfasilitetene er mer utdaterte. Sykkelveiene ble bygget da sykling ikke var særlig prioritert, og er en av grunnene til det mangelfulle tilbudet. Smale sykkelveier og få sykkelparkeringer er med på å skape problemer for syklistene.

Flere små tiltak

I april kunne Aftenposten fortelle at bilbruken har sunket i Norge. I tillegg tar færre unge førerkort. Nordmenn velger i stedet kollektivtrafikk, og sykkel. Solem synes det er synd at politikerne og bymiljøetaten ikke har fulgt bedre med på utviklingen. Han peker på flere tiltak som kan bedre sykkelforholdene på Grünerløkka. –Alle blindveier og enveiskjørte gaterburde åpnes og tilrettelegges for sykling. I tillegg trenger vi flere gode sykkelparkeringer, med mulighet til å låse hele parkeringen. Skoler og idrettsanlegg burde også ha bedre løsninger, slik at det blir tryggere for barn å sykle, sier Solem. Solem mener det er på tide å prioriere syklistene før kjøretøyene.

Jobber med forbedring

Lisbeth Aalberg er prosjektkoordinator i Utbyggingsprosjekt Hovedsykkelnett Oslo, som arbeider med å forbedre sykkelforholdene i Oslo. Hun er ikke overrasket over at Grünerløkkas beboere er misfor-

nøyd med sykkelveiene, men kan fortelle om flere tiltak som skal gjøre det attraktivt å sykle på Grünerløkka. Det første som skal gjøres er å forbedre Korsgata og Markveien. –Korsgata er en viktig lengde i sykkelveinettet,som er hyppig brukt av syklister, men som har manglet tilrettelegging mellom Markveien og Thorvald Meyers gate. Dette

gjør vi noe med allerede i år, sier Aalberg. Det skal etableres sykkelfelt med rødt belegg, for syklende i begge kjøreretninger. Slik skal det bli tryggere for syklistene mot kjøreretningen, samtidig som det viser hvor hovedsykkelveinettet går fra Markveien. I tillegg kan Grünerløkkas syklister vente seg bedre skilting og

sykkelparkering. Og de trenger ikke å vente lenge. –De første endringene kommer allerede i år, og vi håper at resten kommer fortløpene i årene fremover, sier Aalberg.

Beste loppemarked på lenge Med sol, varme og fint vær, kunne Grüneløkka skoles musikkorps forrige helg si seg svært fornøyde med deres beste loppemarked noen sinne Christine Agersborg Iversen

Bilulykke ved skøytehallen Tirsdag ettermiddag havnet en bil på taket etter en ulykke. Ulykken skjedde ved Grünerløkka skøytehall, og bilføreren stakk av fra stedet. William Eriksen

Politiet er fortsatt usikre på hva som var årsaken til ulykken som skjedde i femtiden tirsdag. Flere vitnebeskrivelser forteller at bilen sneiet flere fotgjengere før den rullet ned en skråning og havnet på et tak. Det skal ikke være alvorlige skader etter ulykken, men en fotgjenger ble sendt til legevakten for

sjekk, melder NRK.

Ukjent fører

I en kommentar til VG forteller operasjonsleder Andre Kråknes at politiet ikke vet hvem føreren er. Han sier at politiet har fått flere meldinger om at føreren skal ha tatt en drosje til Oslo sentrum. Etter det er de usikre på hendelsesforløpet. Kråknes kan foreløpig ikke si om føreren faktisk eide bilen. Mest sannsynlig er bilen stjålet, fordi beskrivelser av bilføreren ikke stemmer overens med beskrivelser av eieren.

Våren er tiden for loppemarked, og Grünerløkka har mange av dem. Et av de mange loppemarkedene som ble holdt helgen 26. og 27. april, ble arrangert av Grüneløkka skoles musikkorps. –Det var ikke like mye folk som det har vært tidligere, men likevel fikk vi inn mer penger enn vi noen gang har fått, sier Unnur Sande, som er musikkorpsets foreldrekontakt.

Avhengige av loppemarked

Grünerløkka skoles musikkorps ble stiftet i 1921 og er i dag et lite korps som i hovedsak består av elever ved Grünerløkka barneskole, og noen elever ved ungdomskolen. Korpset arrangerer loppemarked to ganger i året, og da er det viktig at alle deltar, både foreldre og korps.

Bilde: Grünerløkka skoles musikkorps er klare for 17. mai.

–Vi prøver å få til én tur med korpset i året, og for å få til det, er vi avhengige av pengene vi får inn på loppemarkedene, forteller Sande. Hun forteller videre at loppemarkedet er hovedinntekten til musikkorpset. Det er slik de får finansiert nye instrumenter, instruktører og nye uniformer. –Uten loppemarkeder hadde vi rett og slett ikke overlevd, sier San-

de.

Klare for tog

Nå som loppemarkedet er overstått for denne gang, er korpset klare for å spille i toget og spise is og pølser på 17. mai. –Vi gleder oss masse. Både foreldre og korps, avslutter Unnur Sande.


GRÜNERBLEKKA

NYHETER

Fredag 16.mai 2014

11

Økern kan bli ”nye Majorstuen” Økern er det området som har blitt mest forandret i forbindelse med utbyggingen av Hovinbyen. Der det nå ligger motorvei og bilforhandlere er det planlagt kino og badeland. Martine Myhre

Hovinbyen er området mellom indre by i vest, Groruddalen i øst, Trondheimsveien i nord og til og

med Bryn i syd. Hovinbyen omfatter både Økern, Haraldrud, Hasle, Bjerke, Breivoll, Vollebekk, Bryn og Ensjø. Målet med utbyggingen er å dekke deler av Oslos enorme boligbehov. I følge seniorarkitekt for byutvikling, Silje Hoftun, er Hovinbyen et stort byområde og utviklingen vil pågå i mange tiår framover. –Området er sammensatt av delområder med ulik karakter, ulik

grad av utvikling og ulike utfordringer. Samtidig har området et av de høyeste nærings- og boligarealpotensialene, forteller Hoftun.

det har bestått av blant annet lager og industri vil ikke selve rivningen og byggingen ha noen konsekvens for beboere, sier seniorarkitekten.

Vil ikke påvirke beboere

Ny t-bane

Store deler av området består av eldre lager, industri og kontorbebyggelse. Noen av disse områdene er i endring, andre ikke. –Siden områdene som blir utvi-

Det er store forbedringer som skal gjøres med infrastrukturen i Hovinområdet. Ny t-bane fra Økern via ny stasjon på Løren, er under utbygging. Poenget er at områder

som Ensjø, Økern, Løren, Ulven og Vollebekk skal bindes sammen med resten av byen. –Det er viktig med T-baneforbindelse mellom Økern og Breivoll for å binde sammen Hovinbyen, slik at reell miljø- og klimavennlig byutvikling kan etableres. Dette skal gjøres ved å bygge ut kommunale veier, fortau, sykkelstier og grøntkorridorer, forklarer hun.

Parkteatret tildelt prestisjetung tittel Under landsmøtet for Norske Konsertarrangører, lørdag 10.mai ble Parkteatret kåret til Årets konsertarrangør 2013.

noe som den daglige lederen sier er svært positivt. Yngling, som prosjektet kalles, har fått mye oppmerksomhet over hele landet den siste tiden. Limita har til og med holdt foredrag for Tromsø kommune, via Buktafestivalen som nå har et et eget tilbud for barn og unge. Parkteatret har også hovedansvaret for programmeringen under klubbdagen til Øyafestivalen og By:Larm når det kommer til barn og unge. –Nå må vi prøve å opprettholde posisjonen vår. Vi kan ikke ligge på latsiden, så nå er det full rulle og vi gleder oss til fortsettelsen, avslutter hun.

Elias Zahl-Pettersen

Prisen er blitt delt ut annethvert år siden 2001, og dette er første gang et sted i Oslo har stukket av med seieren. – Parkteatret mente virkelig alvor i 2013. De tok solide grep som sørget for at økonomien kom på fote. De satset på ungdom og knakk koden for hvordan man rekrutterer unge mennesker, til klubbkonserter, sier daglig leder Gry Bråtømyr, i Norske konsertarrangører, i en pressemelding.

Veldig stas

–Dette er veldig stas, erkjenner daglig leder ved Parkteatret Scene, Limita Lunde. Hun mener årsaken til seieren er tredelt. Den første grunnen er ifølge henne at stedet slet kraftig økonomisk da hun tok over i 2010 . Stedet hadde da et underskudd på 3,1 millioner. Selv om baren alltid har levert grønne tall, har ikke dette vært tilstrekkelig til å demme opp for det generelle tapet. Med fokus på å snu driften, øke inntektene og å samtidig holde kostnadene nede,

Limita Lunde er stolt over tittel de nå kan smykke seg med

opplevde de i 2013 endelig at Parkteatret Bar og Scene samlet sett gikk i null.

Kvalitet som eneste premiss

Den utdannede juristen forklarer videre at bookingen skal ha sin del av æren. Parkteatret har hatt en jevn

økning av publikum de siste årene, og hun mener dette er et resultat av at de bevisst ikke er en sjangerscene og at de i stedet har kvalitet som eneste premiss. Lunde mener også at økende profesjonalitet i rammeverket har gjort det mer attraktivt å arrangere konserter.

Tilbud for barn og unge

Økt økonomisk stabilitet har også ført til at Parkteatret kan satse mer på arrangementer og konserter for de under 18 år. I løpet av fjoråret viste det seg at dette var et svært understimulert marked. 250 publikummere i snitt er fasiten så langt,


12

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

GRÜNERBLEKKA

KULTUR

Sjelen er borte Grünerløkka for 10-15 år siden er helt anerledes enn det er i dag. Svensker har bosatt seg, flere caféer og restauranter har åpnet og unge som leker med ball er et sjeldent syn. Det er dagens Løkka. Hamza Mayow

Løkka var et område for folk med lite penger. Folk med større behov enn det man vanligvis trenger. Billige utenlandske butikker som solgte nudler for fem kroner. Urdu var ”second language” på Løkka.

Oslo utvikler seg

Oslo by utvikler seg hele tiden. Forandring kan være bra, men Isak Brodahl som er vokst og født på Løkka blir bare lei seg hver gang han tenker tilbake på hvordan Løkka engang var. –Forandringen har ødelagt Løkka og det er ikke like sammenslått som det var før, forteller han mens han sukker og ser ned i bakken. Isak Brodahl er en veldig engasjert 25 åring innen for musikkbransjen. Han driver ikke med musikk, men har vært mye med rapperen Kaveh og hjulpet han opp den bratte bakken Kaveh har klart å klatre opp. Han også hjulpet til med rap- duoen Nico&Vinz i forskjellige anledninger som konserter, reiser og i studio. Selv om han ikke er like kjent som disse gutta som har blitt nevnt, så er han veldig kjent som en flink hjelper innen for rappmiljøet.

Løkka har formet meg

- Det er Løkka som har fått meg til å bli den jeg er i dag. Ikke Løkka i

dag, 2014, men Løkka i mine yngre tider. Der alle gutta kjente hverandre og samlet seg ved banen for å spille fotball eller basketball, sier Brodahl. Han legger til at urdu var det språket alle måtte lære seg, men i dag er det svensk vi må kunne for å forstå dama i kassa.

Malmø

Brodahl sammenligner også Malmø med Oslo. Han mener at Oslo en dag vil bli som Malmø. –Du vet vel hva de gjorde med Malmø? De har flyttet alle med dårlig råd, som for det meste er de som kommer fra et annet land, til ukantene. Som de har gjort med Løkka. De har gjort det dyrere, fått inn dyre cafeer, fått inn dyre sjapper som 7 eleven og Deli De Luca. De har hevet boligprisene betraktelig på kun de siste 10-15 årene. Bare se, det er ikke lenge til de gjør det samme med Tøyen og Grønland, sier han.

Kan heve prisene

Siden Tøyen og Grønland er så sentralt i Oslo, så skal man ikke se bort i fra at de hever prisene enda mer og gjør det dyrere som de har gjort det på Løkka. Tøyen og Grønland er et sted mange har lyst til å bosette deg, men det er også noen som også som blir plassert der. Dette er hovedsakelig de som ikke har god nok råd til å kjøpe eller leie bolig uten få hjelp av staten. Brodahl bor fortsatt på Løkka, og oppfordrer alle unge å komme dit, spesielt på sommeren, men sjelen er helt forsvunnet, avslutter Brodahl.

Den ultimate Grünerløkkaguiden Løkka i lomma gir deg oversikten, rett i lomma. Dina Sivertsen

Kumicode har lansert en egen app for Grünerløkka-elskere. Appen lar deg enkelt orientere deg i bydelens tilbud av mat, drikke, butikker og kultur. –Vi har fokusert på å lage en app med et pent og praktisk brukergrensesnitt som gjør det til en enkel oppgave å finne det du er ute etter, skriver Rubicom på sin hjemmeside, lokkailomma.no. Kumicode har laget appen i samarbeid med UNiK. UNiK er en bydelsbevegelse som har samlet det uavhengige næringslivet og kulturlivet på Grünerløkka, som en protest mot alle kjedebutikkene og andre storkiosker som etablerer seg i bydelen.

Kart og historie

Grunerløkka er ikke den største bydelen i Oslo, men er en av de få som kan tilby det meste. Med humoristiske kart gir appen deg en rask oversikt, og tips om det meste i nærheten av der du befinner deg. I appen finner du også en historiebok som forteller kort om en svunnen tid på Grünerløkka, og funfacts om et hvert gatehjørne. –Denne appen har vi lagd med hjertet. På Grünerløkka har livet mye å by på. Vi gir deg oversikten over alle tilbudene. Alt fra konserter, ballparker, filmvisninger til steder i Akerselva det er lov til å fiske. Vi inviterer deg og til å bli forelsket i vårt vakre Grünerløkka, skriver Kumicode.

Til veg I helgen ble Oslo Vegetarfestival holdt i DogA. Lokalet var fullstappet av publikum, og arrangørene kunne ikke vært mer fornøyde. Kristine Bruerberg Karlsen

Klokken elleve på lørdag og søndag åpnet Oslo Vegetarfestival dørene i DogAs lokaler, i Hausmannsgate. Publikum strømmet til og i løpet av noen få timer var alle sitteplassene opptatt. Utstillerne og små-kafeene serverte kjøttfri mat, og fortalte om sine produkter til en jevn strøm av publikum begge dagene. Det ble holdt foredrag og kokkekurs hver time av kjente personer i miljøet. De snakket om alt fra glutenfri vegansk mat til miljøvennlig og giftfri vegetarmat. På lørdag ble det arrangert speed-dating, og på søndag kunne alle som ville delta på en treningsøkt bak Jakob Kirke.

Bra oppmøte

Ved inngangen til DogA kunne man hente en gratis vareprøve av soyamelk og vegansk sjokoladepålegg. Langs veggene, og midt i rommet, sto det mange forskjellige boder. Både Miljøpartiet De Grønne, Oslo Venstre, Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH – Dyrs Rettigheter hadde tatt turen for å spre sitt budskap. Felles har de et ønske om å passe på dyrene våre. De vil også gjøre vegetarmat billigere og enklere å få tak i. Norsk Vegansamfunn hadde naturligvis sin egen bod. De solgte veganske kjøtterstatninger, og serverte ost og kjeks. I en av bodene foran stod Premium Drinks. De serverte smaksprøver av økologisk og organisk bjørkesaft. Ned trappen fra hovedområdet i DogA lå vegetarfestivalens egen mathall. Alt fra vafler, asiatisk retter, kaker og smoothies ble servert til en billig penge. Blant andre

Soupstone hadde tatt veien. Tre store gryter og en haug av små kjeler var fulle til randen av appetittvekkende supper, og de var nesten tomme da dagen var over. På andre siden av rommet fikk man kjøpt vegetarpølser og økologisk potetmos til 30 kr. På utsiden av DogA kunne man kjøpe veganburgere laget av rødbeter rett fra grillen.

Flere enn forventet

Ideen om en egen vegetarfestival kom til live da Heidi Røneid og Synne Hewitt fartet rundt på vegetarfestivaler rundt i Europa. De ønsket seg en egen matfest her i Norge, tok ansvar, og startet en egen. Vegetarianisme er en trend i fremmasj, og går ut på å erstatte kjøtt i kostholdet sitt. –Vi ante ingenting om hvor mange som var interessert og hvor stort lokale vi trengte. Vi fikk 25 000 i støtte av frifondet, og nesten alle


GRÜNERBLEKKA

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

13

Jelena Maksimovic var fornøyd med årets festival, og skal tilbake neste år. (Foto: Kristine Bruerberg Karlsen)

gg(i)s DogAs lokaler i Hausmannsgate huset i helgen Oslo Vegetarfestival. (Foto: Kristine Bruerberg Karlsen)

pengene gikk til leie av Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter. Vi regnet med 250 besøkende, håpet på 500. Besøksantallet endte på 1100 personer, fortalte grunnlegger og pressekontakt Heidi Røneid. Året etter flyttet festivalen til Fabrikken for å utvide, og ble der i to år. Besøksantallet har steget for hvert år, og nå er også DogA for lite. Ikke for de som holder stands, men for publikum. Festivalen feiret i år sitt 5-års jubileum ved å utvide festivalen til to dager for å spre antallet litt.

Ikke-animalske produkter

Røneid tror årsaken til vekst i besøksantallet skyldes at det å spise sunt er blitt en trend. Vegetarianisme og vegetarmat er «in», og folk er blitt mer opptatt av miljø og helse, tror hun. Røneid er selv veganer, som betyr at hun ikke spiser matvarer av animalsk opprinnelse.

De besøkende er de som vil prøve ut mer vegetaralternativer i hverdagen, vegetarianere og veganere som vil møte likesinnede og spise god mat, de som vil ha inspirasjon til sin «meatless monday», og de som vil bli vegetarianere men som ikke har tatt det store steget enda. Røneid forteller at det er også blir solgt økologiske og ikke-animalske produkter i de forskjellige bodene, og at de varene er svært populære også for ikke-vegetarianere.

Vil anbefale festivalen

En av de som tok turen, er Jelena Maksimovic, som er 24 år og bor i Oslo. Hun har tatt det store steget for å bli veganer, og meldte seg som frivillig på årets festival. –Det mest interessante jeg har fått med meg idag er hvor billige produktene de forskjellige utstillerne har med seg. Og hvor mange forskjellige produkter de har! Et

stort utvalg på ett sted er deilig for oss veganere, fortalte Maksimovic da hun var ferdig med vakten som frivillig. Hun tror at det er så mange oppmøtte fordi informasjon om vegetarianisme og veganisme har spredd seg som ild i tørt gress, og har fått folk til å åpne øynene for en sunn livsstil. –Folk må få vite at det finnes et bedre alternativ til kjøtt! Man legger ikke vekk noe når man blir vegetarianer; man velger et annet, mer dyrevennlig alternativ. Maksimovic får ofte spørsmål om hva hun spiser, og vil anbefale alle å ta turen innom neste år for å få svar. Om du er kjøtteter eller ikke så vil du garantert finne noe som faller i smak. NOAH – Dyrs Rettigheter delte ut t-skjorter til de som donerte penger. (Foto: Kristine Bru-


14

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

En sjarmerende tidskapsel

GRÜNERBLEKKA

Det skal mye til for at en ekte bladbutikkeier skal kaste inn håndklede. Gamle tegneseriehefter er ikke det eneste som står på spill. David Rivas

Åge Bjarkøy, en tidligere rørlegger, visste akkurat hva han gjorde da han startet opp forretningen sin i 1984. Spøk og Spenning, bladbutikken på hjørnet av Helgesens gate 10 på Grünerløkka, er til den dag i dag et sted for alle som savner tiden før internett og mobiltelefoner erobret verden. –Men jeg visste jo naturligvis ikke at det skulle gå som det gikk, forteller Åge. – Jeg har holdt på lenge, og det kan bli nok i blant, men det er vanskelig å stenge noe som ligger såpass nær hjertet mitt. Jeg trenger på en måte denne sjappa her. Det er nesten som en avhengighet.

Litt av alt

Hvor enn man måtte snu seg inne på Spøk og Spenning, ser man tegneseriehefter av blant annet Hulken, Tintin, Conan, Pondus og Spider-Man. Som om ikke dette er nok, har Åge også fylt opp butikken med dvd-filmer, gamle vinylplater, bøker og all slags morsomme pyntegjenstander fra tegneserieheftenes rike. Atmosfæren er tettpakket med mye fantasi og moro, så man får lyst til bli igjen litt lengre enn planlagt i denne butikken.

Hobby fra fortiden

-Jeg har bodd rundt omkring her i snart 40 år nå, opplyser Åge videre. Et massivt bronsefarget kasseapparat, av den virkelig gamle typen, hvor knappene er store og harde og absolutt lagd for å trykkes på, står stødig blant en hel haug med slitte Donald Pockets. –Det er merkelig med alle forskjellene. Åttitallet var en slags gullalder for tegneseriehefter. Det var det vi hadde hvis vi var utendørs. Mange ungdommer samlet på dem, og møttes av og til for å snakke om superheltene sine. I disse dager kan man nesten ikke få to ord fra en ung person som står med smarttelefonen sin i hånda, sier Åge. Den opprinnelige Drøbaksgutten, har likevel ikke tenkt å gi seg med det samme. Spøk og Spenning har lenge vært mye mer enn en rar og morsom bladbutikk. Åge får fortsatt besøk av lojale kunder som begynte å handle hos ham allerede på åttitallet. Kunder som tror og håper på at han skal fortsette å låse opp den skranglete døra si, hver dag klokken ti. Det har han også planer om. –Av og til får jeg lyst til å stenge, men jeg får det ikke til. Jeg prøver nesten hvert år. Og så ombestemmer jeg meg bare. Jeg er mer hjemme her enn det jeg er i leiligheten min, konkluderer Åge.

Sørstatstrio på Parkteateret «Norgesvennene» i rap-gruppa CunninLynguists avlegger Løkka nok et besøk. Elias Kr. Zahl-Pettersen


Siden 2001 har trioen fra henholdsvis Kentucky, Atlanta og Lexington bygd stein for stein i det beinharde amerikanske undergrunnsmiljøet, og er nå den delen av bransjens ukronede konger. Hovedmannen i gruppa, Deacon The Villain, har tidligere uttalt at de føler de har et spesielt bånd med fansen i Norge. Grunnen til dette mener han er at hip hop-fans her til lands er beleste og samfunnsorienterte nok til å forstå tekstene deres. Natti, medlem av CunninLynguists, har uttalt at de trives i Oslo og at de alltid blir et par dager ekstra for litt sightseeing og noen fuktige byturer på Løkka, som han kaller Oslos Brooklyn.

Norsk produsent

Turneen samkjøres med slippet av platen Strange Journey Volume Three. Før gjengen skulle i studio denne gangen valgte de å gi fansen makt over hvem de skulle inkludere på plata. Engasjementet fra norske fans, og ikke minst guttens åpenbare talent, bidro til at produsentspiren og nordlendingen Thomax fikk lov til å lage melodien til en av låtene på skiva.

–Dette er folk jeg har lyttet nærmest religiøst til i en årrekke. Så det er helt sinnsykt at jeg fikk denne muligheten, sier den 23 år gamle bodøværingen. Han nevner videre at det er ganske vilt å tenke på at det finnes såpass mange engasjerte norske hip hopfans der ute som følger både CunninLynguists, og ham selv.

Få billetter igjen

Det er Tornado Booking som står for arrangementet. Det har nærmest blitt en tradisjon at de henter gruppa med det svært kreative ordspill-navnet til Norge. –Det blir alltid knallgod stemning og fullt hus når vi henter gutta fra CunninLynguists, sier Karsten Baugstø fra Tornado. Han poengterer at det er noen billetter til overs, men at han kan garantere at de er solgt ut før helgen kommer. Baugstø understreker at unge mennesker i Oslo generelt, og på Løkka spesielt er svært bereiste i hip hopens rike undergrunnsmiljø .

Bildetekst: Fra konserten på Blå i 2012.


GRÜNERBLEKKA

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

15

Robocop : Unødvendig, men ikke helt bortkastet Original-filmen hadde så høy innflytelse at innbyggerne i Detroit, der filmen utspiller seg, fikk reist en tre meter høy statue av Robocop til å vokte over byen deres over 20 år etter filmen først kom på kino. Den nye gjenskapelsen av ikonet feiler dessverre i å fange essensen av det som gjorde original-filmen unik. Men at den ikke lever opp til legenden gjør det ikke nødvendigvis til en dårlig film. Året er 2028 og Alex Murphy er politimann i Detroit. I det han og partneren kommer litt for nært å avdekke korrupsjon i politiavdelingen, blir Alex utsatt for en bilbombe og er etterlatt fullstendig paralysert. Omnicorp er en korporasjon som prøver å få sine sikkerhets-droner inn i det amerikanske politivesenet, og ser en mulighet til å få gjennomslag hos det amerikanske folk. Nemlig ved å gjøre Murphy til en superpolitimann som er halvt menneske og halvt maskin.

Skuespillerne faller gjennom

Filmen i seg selv, sett på som utenforstående, er ikke spesielt bra eller dårlig. Nesten helt fra begynnelsen er det ganske tydelig hvordan historien kommer til å utspille seg, og filmens bilde av Detroit i 2028 er kjedlig og uinteressant. Til tross for mange flinke skuespillere er det få som får sjansen til å vise hva de kan. Vi kunne godt sett mer av Samuel L. Jackson, som spiller fantastisk i rollen som Pat Novak. Det samme

gjelder fremtidens Bill O’Reilly og Michael K. Williams, som spilte Alex Murphys partner før han ble Robocop. Michael Keaton fanger godt rollen som den pragmatiske lederen av Omnicorp. Men de eneste som får vise hva de kan er stenkalde Joel Kinnaman som gjorde en god jobb i hovedrollen som Alex Murphy, og Gary Oldman, som er forskeren som bygger Alex Murphy om til Robocop.

Kunne vært mindre seriøs

En av hovedgrunnene til at originalen er så bra er at den danner et perfekt tidsbilde av tiden den ble laget, til tross for at det skal være science-fiction. Et dystopisk samfunn preget av en økende fattigdom og kriminalitet er bakgrunn for et spektakulært show med ultravold, sinnsyke kriminelle og one-linere. I originalens fremtid dreper businessmenn hverandre over jobben, roboter hyler som griser når de faller og dusjen på politistasjonen er

blitt unisex. Underholdningsverdi over subtilitet, en film som ikke tar seg selv seriøst. De prøvde å mikse inn litt av dette elementet med Samuel L. Jacksons overdrevne rolle som tv-vert i hans egne subjektive ultra-konservative tv-program i den nye filmen. Men de kunne ha gjort mye mer.

fin. Men alt det som gjorde originalen spesiell er borte. Historien som fortelles i filmen er den samme som i originalen, med noen endringer, og vridd til et mer moderne perspektiv. I den nye filmen er det USAs dronepolitikk som får gjennomgå, samt det subjektive media og korporasjoners uærlige motiver. Det mest kontroversielle de klarer å spinne opp om fremtiden i den nye filmen er at USA har invadert Iran, og militæret er stort sett byttet ut med droner. Dette har kanskje mye å gjøre med at vi i dag har et mye mer realistisk syn på hvordan 2028 kommer til å se ut, satt opp mot hvordan folk så fremtiden i 1987. Det er alltid litt trist å se eksploderende ultravold, overdrevne karakterer, ingen nøling og med banning byttet ut med lav aldersgrense og spesialeffekter. Robocop er en helt helt OK actionfilm. Regisør José har solgt sjelen til Robocop for å få et moderne publikum til å se filmen hans, men var det virkelig noen som forventet noe annet? Filmen har kule actionscener, bra opptredener og en litt interessant plot som reiser noen viktige politiske spørsmål. Terningkast 4 Ole Marius Ringstad

Lite kontroversielt

Det er her den nye filmen feiler. Som en sci-fi action-film er den helt

Den ensomme ulven Det er halvmørkt og nesten tomt inne på Nordic Black teateret, da jeg setter meg ned sammen med Knut Andre Vikshåland. Den selvlærte billedkunstneren som til vanlig jobber fra sitt atelier på Torggata i Grünerløkka, virker sliten etter å ha holdt på med monteringen av maleriet, som skal pryde veggen ved siden av scenen. Ett portrett av en ung blond, og veldig gravid, jente korsfestet som selveste Jesus. På hver side av henne, to identiske kopier av den samme jenta, nonchalante og i avslappet positur. –Jeg har alltid vært inspirert av klassisk kunst, og vitenskap, sier Knut Andre og kaster hodet til siden for å få med seg noen jenter som er i ferd med å komme opp trappa. Det kommer mennesker gåenes forbi hele tiden, stort sett en jevn strøm av amatørmusikere og amatørdansere som dukker opp tidlig for å danne seg et skikkelig bilde av scenen de skal opptre på. Hva gjorde du før du ble fulltidskunstner? –Jeg jobbet som sveitser. I 16 år faktisk. Men jeg utviklet en skikkelig stygg allergi for sveiserøyk. Så da stoppet alt opp og jeg begynte på kunstnerutdannelsen min. Det mørke håret, bleket sort, er

dratt stramt tilbake og satt i hestehale. Begge armene er dekket av grønt og sort blekk; det vil si tatoveringer. Jeg får mer inntrykk av å være i selskap med et Hells Angels medlem enn en billedkunstner, som for øvrig har et av verkene sine hengende på den velkjente Frognerseter-restauranten. Hvor vil du si at du står i det norske kunstnermiljøet? –Vel, jeg står i hvert fall. Jeg kan leve av kunsten min nå. Men det er ikke lett. Knut Andre peker uinteressert bort på nettbrettet sitt på bordet. –Derfor drasser jeg med meg den der overalt. På den kan jeg vise frem de fleste bildene mine. Jeg er avhengig av å markedsføre meg selv. Jeg har valgt å gå min egen vei, så da får jeg ikke nødvendigvis oppmerksomheten til en Vebjørn Sand, for eksempel. Blikket til den rocka kunstneren glir mer og mer bort på den gravide korsfestede jesuskvinnen. Det virker som det er noe som er i ferd med å gå opp for ham. Kanskje noe stort, noe av en åpenbaring. Har Knut Andre sett seg selv i den korsfestede kvinnen? For han eller hun som går sin egen vei, spesielt innenfor kunsten, er jo også på en måte korsfestede. Det er utvilsomt

stor lidelse og sorg i arbeidet og livet til de ensomme ulvene som ikke umiddelbart velger å selge seg selv til markedskreftene.

stolbena. –Hehe, en gravid kvinne på korset … den forklarer jo seg selv, gjør den ikke?

Hvis du får lov til å velge kun en maler, hvem står vi igjen med da som den største og beste av dem alle? –Rembrandt, svarer Knut Andre uten å nøle altfor mye. Det utrolige universet av lys og skygge han skapte i verkene sine er helt egen. Det krever ubeskrivelig mye. En virkelig mester. Aktiviteten rundt oss og på scenen er med ett mer hektisk. Knut Andre viker påvirket av støyen, men ikke så mye at han lar være å stirre på bildet sitt. Nei, det er definitivt noe han ikke har blitt ferdig med, eller som rett og slett har begynt å irritere ham, ser det ut som. Noen kommentarer på bildet, rekker jeg å spørre akkurat idet kunstneren reiser seg så brått at det piper i

David Rivas


Tøyens renessanse 16

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

Tøyen har lenge stått som eksempel, på mange av problemene i kjølvannet av Oslos urbanisering. Nå tas det initiativ til forandring, det skal igjen bli den koselige, grønne hagen som var. Dag Sneve

Navnet Tøyen kommer av norrønt, og betyr «fruktbar eng», men så var det også grønne jorder som en gang lå her. Fra gammelt av stoppet byens grenser ved botsfengselet på Grønland, og Tøyen-området var hjem til store gårder med bugnende åkre. I 1812 mottok kong Fredrik IV eierskap til Tøyen hovedgård. Da ble det rakst donert bort til universitet som bar hans navn. Gården ble bygget om til Botanisk hage, og Naturhistorisk museum, og snart ble de første boligene oppført i nærheten for å huse universitetsansatte. Sakte, men sikkert fortsatte utbyggingen av arbeiderklassestrøket, som ikke tok slutt før bebyggelsen av jordene på 1950-tallet. Frodig natur og sentral plassering gjorde Tøyen til et område byen var så stolt av at Munch-museet ble bygget der i 1963. Om lag 10 år senere kom Tøyenbadet på plass, men derfra begynte problemene å tårne seg opp.

Tøffere tider

Befolkningsveksten i Oslo skjøt fart da innvandringen for alvor begynte i 1970-årene og de nyankomne trengte et sted å bo. Høyblokker med billige leiligheter ble oppført i hopetall på Tøyen, og i dag huser over 600 av disse kommunale sosialboliger. Noen er bebodd av fattige, utenlandske familier, men en stor del blir prioritert uføretrygdede med dobbeldiagnosen rus/ psykiatri. Hverdagen ble tøffere, spesielt for de unge. Tøyen ble et område hvor barn leker ved siden av narkotika, fyll og vold. Noen tok det med seg når de vokste opp, begynte å ty til ran, eller doplanging, for å finansiere sitt eget misbruk. Kommunen, politiet og andre ildsjeler har stått på for å demme opp bølgen av problemer, men de så seg hjelpeløse i lengden. Kriminalitetsstatistikken er blant de høyeste i landet. NAV-kontoret har flest klienter i byen, og en fast ansatt vekter. Hvert tredje barn lever under fattigdomsgrensen da bedre stilte familier foretrekker å flytte, så fort barna kommer i skolealder. Nordmenn forsvinner i en tendens som blir betegnet «en hvit flukt», men ikke alle velger å dra. Noen blir igjen, og kjemper for lokalmiljøet.

Løftet tar fatt

Enkelte ganger må en kunstner til, før ting blir gjort. Munch-museet kom i stadig verre forfatning, og

2011 konkluderte eksperter med at lokalene var for dårlige til å oppbevare verdifulle malerier. Diskusjonen begynte om hva som skulle gjøres og flere forslag ble lagt frem. Av de var det mest oppsiktsvekkende, men også mest kontroversielle, utbyggingen av et digert, nytt byggverk på Bjørvika med navnet Lambda. Diskusjonen raste, om man kunne flytte Munch vekk fra bydelen, og byrådet klarte heller ikke bestemme seg. Forslaget ble lagt frem til høring i desember 2011, men ble nedstemt, til fordel for en endelig utredning av alternativene. Oppdraget ble gitt til konsulentselskapet OPAK, sammen med Kulturbyggene Bjørvika, en etat i Oslo kommune. Rapporten som forelå, september neste år, konkluderte med at oppussing av lokalene på Tøyen var langt dyrere enn prestisjebygget på Bjørvika, som slo alle alternativer på oppføringstid og kostnad. Striden på Rådhuset stilnet ikke av dette. SV og AP sto klart på at Munch hørte hjemme på Tøyen, men 28 mai 2013 foretok Oslo SV en overraskende snuoperasjon. De gikk bort fra sin daværende regjeringspartner, og inngikk en pakt med de borgerlige partier. Avtalen ble lansert med et digert banner, hengt fra en av blokkene på senteret. Et stort hjerte, og påskriften «LØFT TØYEN». Et femårig prosjekt skulle stå for en omfattede ansiktsløfting. Det nåværende Munch-museet skal bygges om til Teknisk museum, en av hovedattraksjonene i det nye Tøyen Vitenpark og et samlingspunk for naturvitenskap. Således skal også Tøyen skole benytte muligheten til å bli en pioner innen natur og miljøfag. Antallet kommuneleiligheter skal reduseres, men 600 nye skal anskaffes, spredt utover byen. Tor-

get og t-banestasjonen under skal pusses opp grundig, og ikke minst, Finnmarksgata, som går gjennom Tøyenparken skal legges i tunell, så det blir et sammenhengende grøntareale.

Opptatt av medvirking

Lokale initiativ følger saken nøye og kritiske røster har kommet til. Det har vært bekymring for om løftene vil bli fulgt opp, eller om kommunen vil gi tilstrekkelig med penger. Men den blir ikke delt av Silje Gitlestad, koordineringsansvarlig for programmet. –Det er et todelt prosjekt, den store satsingen for å bygge ut Tøyen er det bydelen og fagetater som står for. Disse punktene går på deres budsjetter, uavhengig av Tøyenløftet, som bydelsutvalget forvalter. Kommunen gir oss 21,8 millioner i året, av disse går 3,2 millioner til Tøyen skole. Resten skal gå til å bedre levekår i bydel Gamle Oslo, både fysisk og sosialt. Hun vil ikke overlate alt til etatene, og ønsker forslag fra innbyggerne i området. –Bydelen er opptatt av medvirkning, det er vi som er nærmest beboeren. Startskuddet for prosjektet gikk 1. januar, og det varer over fem år. Vi skal legge frem en strategiplan etter sommeren, og snart vil det inntre en egen prosjektleder. Nå har vi opprettet kontakt med gårdeier til Kolstadgata 1, vi ønsker å bruke de nederste etasjene til aktivitetshus. Det blir et stort innvendig prosjekt, og første etasje holdes åpen, for at folk skal komme med innspill. –Allerede har vi sørget for at biblioteket på Tøyensenteret holdet langåpent på torsdager, før stengte det kl.16, det var alt for tidlig. Nå holder de åpent til kl.20 hver torsdag, og vi er til stede der hver ettermiddag. Kolstadgata 1 og biblio-

teket skal bli en medvirkningsarena for befolkningen. Men hun gjør det også klart at det vil ta tid, før de kan vise til flere resultater. –Det er viktig for oss å legge frem en strategi for de forskjellige tiltakene. Ting skal gjøres, i hvert fall fra bydelen sin side, men det er viktig for oss å planlegge ordentlig først.

Plant et frø

Kommunen er langt i fra de eneste som legger planer for Tøyen, mange av de som bor der drives av et stort engasjement for lokalmiljøet. En av disse er Ana Golub, prosjektleder for Kom ut i vår hage. –Nå er vi bare i startfasen, men vårt mål er å konvertere Tøyen til en spisbar hage. Arealet besto egentlig av landbruksjord, før lå det jo flere storgårder der. Vi vil berike området fra Tøyen og helt til slottet, gi det ny identitet ved å plante opp marken. Allikevel ligger et stort problem i veien, de tør ikke bruke jorden som er på Tøyen. –Det er et veldig belastet område, med storutbygging av industri. Hele jordsmonnet er sannsynligvis forurenset, det ligger jo fabrikkskorstener rundt jordene her. Skal vi dyrke må vi bruke fersk jord, vi har ikke råd til å teste jorden som er der og da må vi bare gå ut i fra at den er forurenset. Sosiale medier vil bli flittig brukt, for å engasjere folk til prosjektet. –Vi vil mobilisere lokalt engasjement, gi folk eierskap over lokalmiljøet. Selv om det blir en pulverisering av ansvaret, så blir ting bare gjort. Det er lett å like noe på facebook, men det å gå utendørs, og skitne seg til er ikke like lett. Forskjellen er stor mellom å få masse likes, og det å få folk til å gjøre ting. Hun tror dette er noe som vil gagne lokalmiljøet på flere måter.

GRÜNERBLEKKA

–Store deler av de som bor i sosialboliger kommer fra jordbruksland. De har kompetanse som er nyttig, og kan gå fra å være en belastning, til å bli en ressurs. Dette gir mer selvtillit, og det blir et integreringsprosjekt, i tillegg til et nabolagsbyggingprosjekt. At dette kommer til å bli vanskelig å gjennomføre, står ikke i veien for å finne løsninger, og Ana legger allerede planer. –Vi vurderer å invitere NAV, til å la mennesker på attføring delta i prosjektet. Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen kan også være spennende samarbeidspartnere, men alt må finansieres. Vi må mobilisere bydelen, men vil også snakke med Boligbygg KF, som drifter parkene. Ansvarspulverisering i kommunen gjør det vanskelig å finne de rette instansene, vi må se an klimaet, finne gårdeiere, og komme i dialog. Uansett blir det neppe noe dyrking før til neste år, nå vil vi skape bevissthet i nabolaget, kartlegge muligheter, og brande hagen vår. Fremtiden bringer uante muligheter, etterhvert kan vi kanskje starte med bier, og birøkting, men det ligger langt frem i tid. Selv om hun er opptatt av Tøyen-avtalen, har Ana også sine betenkeligheter. –Det er mye politikk i bystyret eller bydelen, Munch-avtalen har da også blitt endret endel siden det opprinnelige forslaget. Først skulle Finnmarksgata fjernes, så ville de overbygge den, men så er det ingen som vil ha en tunellmunning i nabolaget sitt, det var kanskje ikke så god idè likevel, politikerne prøver å ro seg ut. Men det viktigste med avtalen, er at de klarer å få den ut i live.

Kjempemorsom ide

Hos Silje Gitlestad er det bare begeistring å spore for initiativet. –Det er jo en fantastisk morsom ide, men den må bearbeides videre. De kan jo ta kontakt med de som drifter borettslag og parker, kanskje de får til en avtale. Men prosjektet krever at noen passer på det, de må systematisere det, og konkretisere resultatet. Hvis de får det til, så er kjempemorsomt. Mens jeg tar de siste bildene til artikkelen, går jeg forbi Tøyen skole. En gruppe med unge jenter, i hver sin fargenyanse, blir fra seg av begeistring når de ser meg med et kamera. De nekter meg å dra uten bilder, holder rundt hverandre, veiver med armene, og roper «Tøyen!» i kor til linsa. Deretter løper sjal, briller og skjørt i vilter union tilbake mot skolegården. Knapt hundre meter unna, ved torget på Tøyen sentrum, fylles pubene opp, av slitne, gamle mennesker. Lite annet har de til å bedrive sine dager, enn å drukne sorger i stadig nye glass med pils.


GRÜNERBLEKKA

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

17

Løkkas kreative kunstnerkollektiv No Comprendo press er et uavhengig forlag som har lagt vekt på å gi ut norske og utenlandske tegneserier, illustrasjoner og bøker. Med rundt 40 ulike sjeler som utgir sine arbeid via forlaget, lar ikke kreativiteten vente på seg.

Dere har kontorer på Grünerløkka, blir du inspirert av bydelen? - Jeg liker veldig godt bydelen og kan jo kanskje bli inspirert av det i seg selv, men tror ikke jeg blir veldig direkte inspirert. Med unntak av et par ganger da jeg har satt handlingen i tegneserier til bydelen.

Jonas Irmer

Alt fra plakater til barnebøker er noe av det som blir produsert av menneskene, som er en del av NCP. I tillegg er kunstbøker, barnebøker, skjønnlitteratur og sakbøker godt representert. Forlaget ble startet opp i 1992, og drives i dag av Espen Holtestaul. Forlaget huser mange av norges mest spennende kunstnere om dagen, og holder til i Thorvald Meyers Gate 32 her på Grünerløkka. En av de kreative sjelene er 33 år gamle Bendik Kaltenborn.

Startet tidlig

Kaltenborn startet allerede i 1997 tegneserieforlaget Dongery. Det drev han med en vennegjeng fram til 2009, men har nå overlatt det til No Comprendo Press, som han er medlem av. Han er uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo og har i tillegg hatt et masterprosjekt ved Konstfack i Stockholm, hvor han lagde filmen «The End». 33-åringen har blitt tildelt en rekke priser for sine arbeid, og er blant annet tegneserieskaper, illustratør og animatør. Han har blitt belønnet med pris for «Beste norske tegneserie» for tegneserien «Seks sultne menn» fra 2006. Og i 2009 ble han tildelt Kulturdepartementets tegneseriepris på 30.000 kroner for samleboka Serier som vil deg vel. Kaltenborn er en svært travel mann, med mange prosjekter på gang. Kunstneren har tidligere vært i New York og er illustrasjonene hans er sterkt ønsket hos mange. Tross alle prosjektene, hadde han

It´s a laiv! Den andre tirsdagen hver måned kan du være med på laiv teater på Deichman filial Grünerløkka. Ole Marius Ringstad

«Laiv», er en fornorsking av ordet ’live’ i det britiske uttrykket live role playing (LRP). Noen av de interesserte som hadde stilt opp hadde inntrykket av at de skulle være tilskuere til et skuespill. Dette var feil, da laiv ikke har tilskuere, bare skuespillere.

Mer lek enn teater

Laiv er mer lek enn teater. En gruppe personer samles, inntar roller og skaper en setting. Så improviserer de resten av skuespillet. Det er en flukt fra virkeligheten. En mulighet til å være noen andre for en liten stund. I tre timer var en tjue år gam-

Når får du de kreative prosessene? Har kreativiteten din kommet lettere med årene? –Kreative prosesser blir det jo hver eneste dag, i hver eneste jobb. De kan være treige eller de kan være lynkjappe, umulig å forutsi. Jeg har nok blitt mer rutinert med årene, men det forekommer fortsatt mye stanging og grøftekjøring.

tid til å ta en pause og en prat:

Drivkraft

Hva har vært din drivkraft fra dag én? –Jeg har alltid tegnet, å fortelle historier og skildre karakterer er noe jeg har et sterkt behov for. Jeg blir bøs og nedfor hvis det går for lenge uten at jeg har produsert noe, som jeg er fornøyd med. Men samtidig er jeg veldig glad i å ikke tegne óg, er flink til å slappe av når jeg kan. Hvordan har veien fram til dit du er i dag vært? –Jeg har som sagt alltid tegnet, på godt og vondt. Fikk elendige karakterer på skolen fordi jeg bare tegnet i stedet for å gjøre skolearbeid, men på den annen side har det jo blitt levebrødet mitt. Sånn sett har jeg brukt tiden nyttig, kan man kanskje si. Men det har tatt noen år fra jeg var ferdig uteksaminert til jeg har fått nok oppdrag til å kunne leve av dette.

mel student forvandlet til Agnes, en 40 år gammel mor på hyttetur med gamle venner.

Samtidsstykke

Denne laiven var kalt «The kick inside». Et samtidsstykke som utspiller seg gjennom flere generasjoner med en vennegjeng på hyttetur. Sist gang var det et laiv basert på filmen The Baader Meinhoff complex, en sann historie om radikale kommunisters kamp mot den tyske staten på 70-tallet. På neste laiv skal folk ta på seg roller som gjenstander på et loppemarked.

Laiv i fem år

Liv har holdt på med laiv i over fem år, og det er hun som organiserer dette skuespillet. –Det finnes ingen grense på hva laiv kan være, og man vet aldri hva som kan skje. Det har vært ganger at folk har blitt så sinte i karakter at de stormer ut. Andre ganger har det oppstått situasjoner så triste at alle

Hvilke andre kunstnere ser du opp til? –Mange. Mine kolleger i Dongery og No Comprendo Press. Ellers setter jeg Jim Woodring, Andrey Zvyagintsev, Tim & Eric, Kittelsen, Aukrust, Joost Schwarte, Olivier Schrauwen, Eric Rohmér, Coen-brødrene. Hvorfor kan det å leve av kreativitet være et sjansespill? –Å jobbe frilans innebærer jo en del usikkerhet i og med at man ikke er ansatt og har fast lønn. Jobber kommer ofte i klynger eller med store mellomrom, men jeg har vært heldig de siste par årene og har nok å gjøre. Samtidig kan det være mange fordeler med å være sin egen sjef, så lenge man har litt disiplin. Noe jeg kunne trengt litt mer av.

Eget arbeid

Kan du beskrive kunsten din med tre ord?

–Vet ikke. Litt vanskelig å sette ord på egne arbeider. Hvorfor har du valgt å utgi dine arbeid under et kreativt kollektiv/ forlag som No Comprendo Press? –Jeg har alltid sett opp til NCP og det er fantastisk å i dag være en del av forlaget. Jeg har veldig stor frihet, samtidig som jeg har god tilgang på innspill, kloke ord og råd fra både forleggere og tegnere. Det er en veldig stimulerende og inspirerende gjeng å omgåes. Jeg liker også at forlaget fremmer det beste av samtidig norsk, og oversatt, tegnekunst samtidig som de løfter fram gamle genier som av mange kan være glemt. Hvordan er en typisk hverdag for deg? –Våkner alt for seint, spiser brunsj med kollegaene på kontoret, jobber til langt på kveld, drar hjem og ser film eller spiller xbox til langt på natt før jeg legger meg alt for seint.

Kan du kort fortelle om samarbeidet ditt med The New York Times? –Jeg var i New York for noen år siden og besøkte avisen for å vise arbeidene mine. Ble ganske paff da jeg fikk en jobb på flekken. Siden har det vær sporadiske jobber for de. Å jobbe mye for USA innebærer at jeg må holde ett øye på mailen til langt på kveld, også har de ofte veldig korte deadlines. Noen ganger samme dag. Hva er ditt personlige favorittprosjekt som illustratør, tegneserieskaper og animatør? –Litt vanskelig å svare på , men det er jo veldig gøy å få gi ut bøker som Liker Stilen, da. Det er en av fordelene med NCP, at de er så kompromissløse. Ikke alle forlag som ville gitt ut den boka der som den ble. Også var det gøy å få med Todd Terje som lagde 7” til boka! Hva er planene for framtiden? –Tegne videre.

har vært i tårer. Det kan være utrolig gøy, lærerikt og utmattende. Det er også gøy å organisere, og se folk fullstendig glemme virkeligheten rundt seg, sier Liv.

Grenseløst

Mordmysterier, sci fi, fantasy, surrealisme og samtidsspill. Laiv er like grenseløst som folkene som er med på det. Mens de fleste kanskje forventer kvisete nerder i hjemmelagde kostymer, var det i stedet overraskende å se at folk fra alle livets veier var tilstede denne tirsdagen. Forfattere, ungdomsarbeidere, tv-skribenter, jurister og studenter. Alle på forskjellige aldere mellom 20 og 60 år. Noen hadde laivet i over 35 år, mens noen har aldri prøvd. Laiv appellerer ikke til alle, men i virkelighetens brutale verden er det en mulighet til å flykte inn i en annen verden. Du ser kanskje bare en scene, men egentlig er de i en hytte i skogen.


Urban oase 18

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

GRÜNERBLEKKA

Grünerløkka inviterer til en avslappet sommer midt i byen. Den fremstår som en urban oase midt i Oslo, med alle sine parker og kulturelle innslag. Madiken Wilberg

Det første du ser når entrer Løkka fra sentrumsiden, er Nybrua som strekker seg over den godt kjente Akerselva. Å følge den er en opplevelse i seg selv. Ta på deg joggesko og bli med til en liten oase, med parkanlegg hvor de lokale ligger henslengt på krakker eller sitter på gresset. En liten fristund i hektiske Oslo. –Både unge backpackers, par i alle aldre og barnefamilier tar turen til Grünerløkka, forteller Yuri Sali, informasjonskonsulent ved Visit Oslo.

Losji

Hvis du tar deg en tur nedover Akerselva, ser du forskjellige attraksjoner langs veien. Hvis du vil kan du hoppe av stien og ta en kaffe på Hønse Lovisas museum, eller gå litt lenger og krysse Grünerbrua. På denne siden vil du finne Scandic Vulkan, et hotell anbefalt av Visit Oslo. Det ligger rett ved siden av en av Løkkas største fasiliteter: Mathallen. I tillegg vil du finne Vulkan, et syn for de som er opptatt av design. Hvis du er ute etter rimeligere overnattingsalternativer kan du sjekke ut Anker Hostel, Anker Hotel og Anker apartments.

Kulinarisk kultur

Når du tar trappene ned fra Scandic Vulkan står Mathallen foran deg. Et murbygg med store vinduer

som er fylt med lyslenker. Utenfor sitter folk i solen og nyter lunsj og en god samtale. Inne på Mathallen finnes det noe for enhver smak. Midt i rommet står en stor kafé, og på hvert hjørne er det en butikk. Det første du møter er Øltorget. En mørk pub der det serveres over 250 forskjellige øl, men også mat. Mathallen inneholder fire barer og et

flust av spisesteder og butikker. Alt fra fisk, delikatesser, bakeri, økologisk mat og til helt norske råvarer. Bondens butikk tilbyr helnorske varer hentet fra Bondens marked. Jarle Torgersen, butikksjef, viser stolt frem gode varer, og gleder seg til turistsesongen er i gang. –Jeg vil vise turistene det gode norske oppi dette havet av kultu-

rellmat her på Løkka, forteller han mens han holder på en glassflaske eplemost.

Et lite pusterom

Når du er sliten i beina, og heller vil nyte litt frisk luft, kan du nyte pikniken i en av bydelens parker. Hver soldag tar de lokale med seg pledd, engangsgriller og venner til

Sofienbergparken. Det er en stor park midt i sentrum av Løkka, så det er nok av plass å boltre seg på. Her soler de seg, leser bøker og slapper av. Hvis du er ute etter å se på menneskene, og heller nyte en kaffe, kan du sette deg på en av benkene på Olaf Ryes plass. Gatene langs Olaf Ryes plass er fulle av kaféer og restauranter. Hvis du kjøper

Møte med mi På Grünerløkka ligger det en sansehage som er åpent for alle. Hagen er tilpasset eldre og demente, og vil gi deg som pensjonist en reise i barndomsminner. Dina Sivertsen

I Botanisk hage kan du besøke sansehagen som har både stakittgjerde, syrinlysthus og vannpumpe. Du kan oppleve kjente og kjære hageplanter med historier fra før 1950-tallet. Hagen er en del av Botaniske Hage, og har fått navnet Oldemors Hage.

Levende kulturminner

Oldemors hage er spesielt tilrettelagt for personer med demens. Hagen er skapt i samarbeid med Geriatrisk ressurssenter. Oldemors hage tar vare på den grønne kulturarven; her blir gamle prydplanter

fra Østlandet stilt ut og bevart for ettertiden. –Det finnes 70 000 mennesker med demens i Norge, men ikke alle disse bor på institusjoner. Derfor er det så flott med en sansehage som er tilgjengelig også for de som ikke bor på en institusjon med et slikt tilbud. Videre er det jo også mange eldresentre som tar turen til Oldemors Hage, forteller Ellen Wasserfall, sosialkonsulent for Geriatrisk ressurssenter i Oslo Kommune.

Stauder med sjel

Det er gjerne knyttet personlige historier til en gammel hageplante. Hvordan den har vandret fra person til person. Planter som ble med på flyttelasset eller var gaver ved spesielle anledninger. Historiene gir innblikk i folks verdier og vekker minner. –Vi har tro på god helsebringen-

de effekt hos eldre, spesielt demente, ved å ha et slikt tilbud åpent for alle på Grünerløkka, forteller Wasserfall. Mange gamle prydplanter er ikke lenger til salgs og står derfor i fare for å forsvinne. I Oldemors Hage vokser det neste 500 slike planter, samlet inn fra gamle hager over store deler av Østlandet. Eierne av hagene har fortalt om både hagens historie og om den enkelte plantens historie. Staudene i Oldemors hage er derfor viktig både naturvitenskapelig og kulturhistorisk, fordi den utgjør et klonarkiv.

Godt tilrettelagt

Oldemors hage er utformet som en sansehage, og er tilrettelagt for personer med demens. Denne delen er avskjermet med gjerde, porter og busker slik at demensrammede kan gå i hagen på egen hånd, til tross


midt i Oslo GRÜNERBLEKKA

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

19

Ikke en helg uten konsert

Grünerløkka er ett helt annet sted fra dag til natt. På dagen vil du rusle eller slenge deg på sykkelen. Når mørket senker seg blir det til et urbant uteliv. Flere av kaféene holder lengre oppe, og blir til et sted der du kan kose deg med prat og et glass vin. Men det Løkka er kjent for er konsertene. Her er det konserter flere ganger i uka på forskjellige scener. Du har rock på Ryes, klassisk på Birkelunden eller utestedet Blå. Det mest kjente utestedet, Blå, har ofte konserter tidlig på kvelden. Etter det trer DJ-en frem, og dansegulvet åpnes.

Transport

Den beste transporten er å ta bena fatt, men husk joggesko. Det er mye å se på, så høye hæler egner seg ikke. Men man kan også ta trikk eller buss. Oslo Pass gjør det billigere. Ved å betale for enten tjuefire timer, eller hele helgen, kan du bruke kollektivtrafikken gratis. Ved siden av får du gratis inngang til 30 museer og attraksjoner, fri parkering og rabatt på sightseeing. Med Oslo City-appen, som du kan laste ned på din mobil, får du ett kart over alle Løkkas fasiliteter. med deg en café au lait og en kanelbolle fra Kaffebrenneriet, kan du krysse gaten og nyte den i Olaf Ryes parkomgivelser.

Velkjent vintage

Gaten nedenfor Olaf Ryes plass heter Markveien. Hvis du skal shoppe burde du vandre nedover dette vintagemekkaet, og titte innom de mange småbutikkene. Gatene er preget av mye farger, og midt i gaten finner du den grønne veggen

inner for orienteringsproblemer. Stien er laget slik at man kommer tilbake til utgangspunktet. Hagen gir en gammelmodig stemning med benker, lysthus, vannpumpe og stakittgjerde. Hit kan demensrammede komme med følge for gode øyeblikk sammen, og vekke til live gamle minner fra barndommens hage. Hagen har blitt et mye brukt turmål. Den gratis og åpen for alle.

til Diana. Frøken Dianas salonger er en secondhand butikk med alt fra dameklær til interiør, leker og smykker. Her kan du finne 17. mai-antrekket ingen andre har. Ugler i mosen, Robot og Fretex Unika er tre andre skatter langs Markveien.

Kulturkvartalet

Grünerløkka byr på kultur. Når du rusler fra Olaf Ryes plass, er du kun et steinkast fra Scho-

us plass - kjent som Oslos kulturkvartal. Midt på plassen finner du Deichmanns bibliotek, og rett ovenfor finner du Kulturbryggeriet. Ta turen innom her og få en rundtur i musikkhistorien på Popsenteret, eller hør på musikk på Riksscenen. Riksscenen har konserter hver helg. Der kan du kjøpe billetter i døren, og oppleve musikk, dans og teater.


20 KULTUR

Fredag 16.mai 2014

GRÜNERBLEKKA

Sjakkens stjernevenner

Alle foto: Amalie Espedal Vossgård

Sjakklubben Stjernen er en lekeplass for hjernen. I den over 90 år gamle klubben er medlemmene nå samlet til hurtigsjakk. Amalie Vossgård

I Stjernens lokaler på Grünerløkka går det fort. Sjakkbrikkene flyttes, og sjakkuret banker mellom slagene. Spillerne har femten minutter på å fullføre ett parti, og spiller effektivt før en kort pause. Så er det i gang igjen. Latter og gode råd sitter i mellomtiden løst mellom medlemmene. I det andre rommet i Stjernens lokale er det motsatt. Bak glassdører har spillerne allerede vært i gang med et langparti i to timer. Med 150 minutters tenketid på de førti første trekkene, kan partiene vare lenge. –Det kan godt hende de blir sittende over natten, forteller nestleder i Sjakklubb Stjernen, Kjell Martin Haug. Han er selv et aktivt medlem i klubben, og har ansvar for kveldens hurtigsjakk-turnering.

Høflighetens sport

Blant kaffekopper og sjakkbrett sitter medlemmene konsentrert. Det er dokumentert at sjakk bidrar til utvikling av hjernen, og nå vil norske skoler ha med sjakk som valgfag. Kjell og resten av klubben er positive til mer sjakk for unge. –Sjakk er høflighetens sport. Når det arrangeres Norgesmesterskap sitter to hundre ungdommer i en

stor sal og er helt stille, noe som viser respekt og engasjement for sporten. Det er helt klart at det er godt for hjernen og ikke minst oppdragelsen, sier Kjell Martin. Før et sjakkparti hilses det, og etterpå takkes det for kampen. Det er svært viktig med respekt for motparten, og kunne erkjenne eventuelle tap.

Vil unngå splid

Denne kvelden pøser regnet ned utenfor, men klubben har et godt oppmøte. Stjernen kan skryte av et godt samhold, og er kjent for sitt gode miljø. Enkelte ganger kan de ufrivillig ende opp med å stjele et medlem eller to fra andre klubber på grunn av det. –Alle kjenner hverandre her, og vi fungerer veldig godt sammen, sier Kjell. De er som en stor kameratgjeng. Men stjernens felleskap kommer ikke gratis; her er det forbud mot å diskutere politikk og andre temaer som kan skape splid mellom medlemmene. –Ingen røyking eller alkohol er tillatt i klubben. Med alkohol i blodet er det enklere å havne i diskusjoner, og det vil vi unngå, sier Kjell.

Alle kan være med

Hele 20 av Stjernens medlemmer deltar aktivt i turneringer både innenlands og utenlands. Tilbudet om å utvikle seg er på plass. Stjernen har kurs to ganger i uken med den norske, kjente sjakkspilleren Torbjørn Hansen. Alle medlemmer og ikke-medlemmer kan melde seg på. –Vi har flere medlemmer som har hatt en imponerende utvikling

etter de ble med hos oss. Det syns vi er moro, sier Kjell.

Oppgang etter Magnus Carlsens triumf

Mange vil surfe på sjakkbølgen, og Stjernen har merket en oppgang i medlemstallet etter Verdensmesterskapet. 16 nybegynnere har meldt sin ankomst, og klubben kan skryte

av å være multikulturell. –Sjakk har samme regler i alle land. Det gjør det lett å samle folk fra alle mulige nasjoner, sier Kjell. Både unge og gamle er med. Eldstemann er over 90 år. –Vi har mye forskjellige spillere, og fem forskjellige klasser. Det spiller med andre ord ingen rolle hvilket nivå man er på, sier Kjell. Selv om Stjernens medlemmer har en majoritet av menn, har de også


GRÜNERBLEKKA

KULTUR

Fredag 16.mai 2014

kvinner i troppen. Så langt er fire damer med,og Kjell nevner at de tar gjerne imot flere sjakkinteresserte.

Stjernens historie

Stjernen ble bygget opp på Grünerløkka av en kameratgjeng, der de spilte på ulike kaféer og konditori tidlig på 90-tallet. Klubben har klart seg gjennom oppturer og nedturer, med mange ildsjeler som har lagt ned hardt arbeid. På 70-tallet kjøpte de en nedlagt butikk, og leier nå ut på dagtid for å betale utgiftene. Kjell forteller at å drive en 90 år gammel klubb ikke er lite arbeid. Selv har han gått gjennom forskjellige kurs for å holde orden på alle kamper, som lagres elektronisk. De er flere ildsjeler som deler på jobben, for Stjernen arrangerer kvelder flere ganger i uken.

21

Dagens tirsdags-turnering er ferdig, og Stjernens medlemmer har brynt hjernene sine godt for dagen. Men det blir ingen lang pause; på torsdag åpnes dørene igjen, og på lørdag er det klart for lynsjakk. For alle timer tilbrakt over sjakkbrettet, er gode timer brukt.

Nestleder i Sjakklubb Stjernen, Kjell Martin Haug./Foto: Amalie Espedal Vossgård

Fra mobbeoffer til produsentstjerne Ukas løkking: Sareng (21)

Han karret seg gjennom Ingen grenser på TV2 og selveste Wyclef Jean har promotert musikken hans, likevel røyk guttedrømmen tidlig for Sareng Amini (22). Simen Carlsen Strande

Klokka er atten, sola er på vei ned nederst på Løkka. Sareng sveiper tommelen over iPhonen for å sjekke om det har kommet inn noen nye meldinger på MySpace. Brått får vi øyekontakt, han «fistpumper» meg og hilser «YO». Han har nettopp kommet fra hjemlandet Iran, og er glad for å se norske jenter i hotpants og kjoler. – Det er deilig å være hjemme i Norge, og her på Løkka. I Iran er det så mye forbud, det er omtrent umulig å snakke med ei jente, sier Amini. Han går i avslappet gange bort til brua, over Akerselva. Da Sareng var yngre var det ikke noen selvfølge at han skulle klare det på egenhånd. 31. juli 1991 ble han født på Gjøvik, med en lett grad av muskelsykdommen AMC. –Det er en muskel- og leddsykdom. Jeg snakker nasalt, som en av konsekvensene av AMC. Sykdommen gjør også at jeg har tynne bein, og lite muskler i dem, forteller Amini. Han har vært gjennom en rekke operasjoner. Legene trodde han kunne reise seg i 6-7 års alderen, men allerede da han var fem år reiste han seg på beina for første gang. Og da han var seks år gikk han til skolen.

Ville bli rapper

Amini har alltid elsket musikk. Som tiåring oppdaget han musikken til den kjente rapperen DMX, og fra da av var det hiphop som gjaldt. Siden da har han laget musikk via ett keyboard og ett program på dataen. Tilsammen har han gitt ut sju album. Som 16-åring begynte han å samarbeide med amerikanske rappere over nettet. Amini lagde beats og rapperne sang inn tekst.

Sammen lagde de musikk. En drøm Amini nå brenner for. –Guttedrømmen har alltid vært å bli rapper, men på grunn av måten jeg snakker har jeg ikke mulighet til det. Jeg vil uansett jobbe med musikk, og stortrives med å «kun» lage beats, forklarer musikkprodusenten. Den unge iraneren har gått både på musikkhøyskole, og har to års utdaninng fra musikklinjen på Norges Kreative Høgskole. Etter at han begynte å produsere musikk i samarbeid med de amerikanske rapperne, la Amini ut sangene på nettstedet MySpace. Verdenskjente navn som Wyclef Jean og Bustah Rhymes har twitret og promotert Aminis sanger. Til det gliser bare musikktalentet bredt. Tydelig stolt. –Det var utrolig moro! sier Amini.

Ingen grenser

I fjor høst kunne vi følge Amini i det TV2-sendte programmet «Ingen grenser». Deltakere med forskjellig fysiske utfordringer fikk 30 dager på å krysse norges natur på sitt beste, gjennom en 50 mil lang tur fra Bergen til Hardangerjøkulen. –Det var et slit, men ikke noe jeg ville vært foruten. Nå vet jeg at jeg kan klare alt. Samtidig hadde jeg en av mine verste stunder på turen. I en episode gråt jeg på TV, og ville bare hjem. Da var jeg langt nede, men jeg er glad jeg bet tennene sammen og gjennomførte, sier Amini. En annen tid av den unge produsentens liv som til tider var tung, var årene på ungdomskolen. –På ungdomskolen ble jeg mye mobbet. Barn mobber. De sa stygge ting og slo meg et par ganger. Men jeg hadde også venner som støttet meg, venner jeg har selv den dag i

Løkkagutten Sareng (21) Foto: Simen Carlsen

dag. De som kjenner meg vet hvor bra person jeg er, men dessverre er det noen som ikke kjenner meg som kommer med dritt, sier Sareng og kaster en stein hardt i Akerselva. For selv om beina er svake er personligheten sterk. Og også etter-

hvert selvtilliten. Noe Oddbjørn Hjelmeset og «Ingen grenser» skal ha litt av æren for. –Jeg har alltid visst at jeg har en sykdom, men jeg prøver å glemme det og leve et normalt liv. Det er ikke så lett når folk til stadighet

minner deg på at du har en sykdom, men etter «Ingen grenser» har jeg stor tro på meg selv. Det jeg vil, det får jeg til nå. Jeg har mye bedre selvtillit og de som mobber meg får bare holde på, avslutter Amini med hevet blikk.


22 SPORT

Fredag 16.mai 2014

SPORT

GRÜNERBLEKKA

– Det er nok verre enn å spille selv Bildetekst: Elabdellaoui i aksjon mot verdensstjernene Franck Ribéry og Mario Mandžukic.

Det er noen år siden Omar Elabdellaoui (21) herjet på Dælenga. Fra da har karrieren kun gått oppover. Fra tribuneplass på lørdag måtte landslagspilleren se hans Eintracht Braunschweig rykke ned til 2. bundesliga i Tyskland. Simen Carlsen Strande

Eintracht Braunschweig, med de to norske kompisene, Håvard Nielsen og Omar Elabdellaoui i sentrale roller, var avhengig av tre poeng i siste seriekamp borte mot Tarik Elyo-

unoussi og Hoffenheim for å redde plassen i Bundesliga i Tyskland. Slik gikk det ikke. Nielsen og Elabdellaoui må ta den tunge veien ned i 2. Bundesliga etter 1-3-tap. Dersom Braunschweig hadde gjort sin del av jobben i den siste seriekampen, hadde det vært nok til å berge plassen i 1. Bundesliga. Elabdellaoui har slitt med en trøblete lysk og måtte stå over lørdagens sjebnekamp. –Det er tungt å se vi rykke ned fra tribunen hvor du ikke kan få hjul-

pet til. Det er nok verre enn å spille selv. Her får du ikke påvirket noen ting, sier talentet.

Kan gå gratis

Det er flere klubber som har merket seg at ungutten fra Oslo har rykket ned. –Jeg har en klausul i kontrakten som gjør at jeg kan gå gratis ved nedrykk. Så situasjonen nå er at jeg er helt gratis og kan gå hvor jeg vil, sier Elabdellaoui. Videre forteller han at han vet flere

klubber er interessert i hans tjenester, men han er også åpen for å bli værende i Braunschweig. –Men jeg må samtidig velge det riktige for meg og min utvikling. Jeg vet hva jeg har her i klubben, og jeg liker treneren her (Torsten Lieberknecht). Jeg har lyst til å spille i England en gang i fremtiden, men jeg tror det er best å bli værende i Tyskland foreløpig. Jeg trives veldig godt her, fortsetter Elabdellaoui.

- Foto - fabrizio bensch - reuters/NTB scanpix)

Startet på løkka

Selv om Elabdellaoui bare er 22 år gammel har han en imponerende karriere bak seg. Han startet sin profesjonelle karriere i Skeid, så gikk veien videre til storklubben, og nybakte seriemestere, Manchester City. Fra City ble høyerebacken utlånt til Strømsgodset, Feynoord og nå Eintracht Braunschweig. For landslaget har Oslo-gutten sju kamper og det er ventet at han beholder plassen på landslaget.

Grünerblekka nr. 3  

En lokalavis for Grünerløkka laget av journaliststudenter ved Norges Kreative Høgskole.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you