Issuu on Google+

Løssalg: 20,-

GrünerBlekka “

Grünerløkka på prestisjetung liste

Løkka passer for alle - både unge backpackere eller kjærestepar på byferie.

Grünerløkka

Onsdag 9. april 2014

Uke 14

Kamp mot

befolkningsvekst

Nr. 346 567

Side 19

Årgang nr. 23

Budsjettkutt for Sinsen eldresenter

Høsten 2013 lovet den da påtroppende statsministeren, Erna Solberg, byrådsleder Stian Berger Røsland å betale halvparten av prislappen for en ny T-banetunnel dersom hun vant valget. Side 8-9

Magasinlansering på

biblioteket

- og du er invitert! Onsdag 9. april lanseres vårens utgave av Deichmanbladet. Festen blir på biblioteket på Grünerløkka. Side 24

Sinsen eldresenter har hittil i år mistet 100.000 kroner i budsjettkutt. Det bekymrer både beboerne og de ansatte. – Trekkes det mer vil det gå utover de eldres tilbud, sier Side 30 daglig leder Anita Hansen.

Duket for fest i Botanisk hage

1. juni 2014 er det 200 år siden den eldste delen av Naturhistorisk museum, Botanisk hage, ble åpnet.

Sikter mot toppen

Grüner Fotballs herrelag havnet på tredje sisteplass i 4.divisjon i fjor. Lagets nye trener Ole-Kristian Vikan går langt i å garantere øvre halvdel av tabellen på de lilla og hvite i år.

Side 3

Side 12


2 Redaksjonen

GRÜNERBLEKKA

Hestehov og boomblastere Noe så enkelt som en hestehov bringer de fleste tilbake til gode barndomsminner. Du vet at våren er på vei når hestehoven baner seg vei opp mellom gråstein og asfalt. Stedet du finner mer enn bare hestehov, er Botaniske hage, som i år feirer 200 år og i den anledning byr inn til jubileumsfest. Feiringen handler ikke bare om de vakre blomstene. Sex og fossiler er også noen av temaene utstillingene tar for seg. På neste side vil du kunne lese mer om hva som vil skje når Botaniske hage feirer 200 år. Vi gratulerer så mye! Når våren kommer til Oslo by, våkner Løkkafolket fra vinterdvalen og spirer i takt med hestehovene. Om du lurer på hvor de oppholder seg, sjekk Sofienbergparken. Ingen restaurant slår en pakke med pølser en varm vårdag i parken med gode venner. Du kan ta deg så mange pølser du bare makter uten at noen ser dømmende på deg. Grünerløkkas mange parker regnes også som attraksjoner. Her kan du vitne alt fra afrikansk dans til kubbespill og frisbee. Dette er stedet hvor kulturer mikses og du lett kommer i prat med andre. Ikke så rart, ettersom man så og si sitter oppå hverandre. Det er likevel en avslappet atmosfære i parken som er vanskelig å beskrive. Folk kommer med egne boomblastere som spiller reggae, dubstep og hip hop. Sånt skjer kun på Løkka. Rundt parkene finner du også mange trendy butikker som ikke finnes andre steder, og vi har besøkt noen av disse unike nisjebutikkene og tatt en prat med eierne. Grünerløkka var i mange år arbeidernes bydel med trange leiligheter og mye fattigdom, men har etter hvert blitt en bydel med mange populære kaféer og restauranter, mye kultur og trendy butikker. Vi ser i denne utgaven nærmere på utviklingen av bydelen vår. Også påskevandringen langs Akerselva vil i år foksere på denne industrielle utviklingen. Det er nå Akerselva viser seg fra sin beste side med sine fossefall, broer og spor av industrihistorie. Kultur- og utelivet på Løkka er kjent over hele landet, og nå har vi også fått en internasjonal pris og blir besøkt av flere turister enn noen gang – også fra utlandet. Utepils er, i likhet med hestehov, et sikkert tegn på vår. Det finnes vel få ting som er bedre enn å sitte ute en varm dag med en kald pils i hånda. Våren er full av herligheter, så len deg tilbake og kjenn lukten av engangsgriller og nyklipt gress, brett ut piknikteppet og nyt den etterlengtede blå himmelen og varme solen i godt selskap. Riktig god påske!

Redaktør: Bahare Viken E-post: bahare.viken@grunerblekka.no

Bahare Viken

Reportasjesjef: Angelica Martinsen E-post: angelica.mart@grunerblekka.no Desksjef: Amalie Vossgård E-post: amalie.vossgard@grunerblekka.no Desk: Martine Grorud E-post: martine.grorud@grunerblekka.no Design og layout: Ole Marius Ringstad E-post: olemarius.ringstad@grunerblekka.no Design og layout: Amalie Solnørdal Nærø E-post: amalie.naro@grunerblekka.no

Tips oss! E-post: tips@grunerblekka.no Tlf. sentralbord: 32764446 Åpningstid: Hverdager 08-20.00


GRÜNERBLEKKA

Aktuelt 3 .

Duket for fest i Botanisk hage 1. juni 2014 er det 200 år siden den eldste delen av Naturhistorisk museum, Botanisk hage, ble åpnet. Av Dina Lovise Viken Sivertsen

Samlingene i Botanisk hage omfatter over 8 500 plantearter fra ulike deler av verden, og brukes i undervisning, formidling og forskning. Plantene dyrkes i veksthus og i ulike avdelinger ute. Nå er det duket for fest i en av Oslo sine mest kjente monumenter.

Grønn lunge

2014 har Botaniske hage sammen med Naturhistorisk museum mange begivenheter å tilby alle som måtte ønske å ta turen innom gjerdene til den gamle hagen på Grünerløkka. En av begivenhetene i det store jubileumsåret er at det skal innvies nye benker flere steder i hagen, slik at publikum kan oppdage nye steder i hagen som ellers ikke er så mye i bruk, forteller jubileumsansvarlig Axel Dalberg Poulsen. 11. mai er

neste gang en ny benk åpnes, da er det Moes pilebenk som står for tur. Dette blir en benk av tørket pil, høstet fra Botaniske hage og utformet av Tom Hare. I alt skal det stilles ut 10 benker i løpet av jubileet. Alle benkene har historiske temaer, og forteller en historie fra de 200 årene Botaniske Hage har eksistert. Gressbenken er en av benkene som allerede står til utstilling i Botaniske Hage. Den har begrenset levetid, men alle er velkommen til å sitte i den, forteller Dalberg Poulsen.

Det er også muligheter for å kjøpe seg kaffe og diverse ved i Tøyen Hovedgård som ligger midt inne i hagen. Flere utstillinger vil også finne sted i Botaniske Hage igjennom jubileumsåret. Sexus er en utstilling om kjønn og vil stå igjennom hele året på Naturhistorisk museum, En annen utstilling er Heavy metal & Punk fossils, en utstilling av fossiler med navn fra rockens verden.

Jubileumsfest og historiebok

Tre nye avdelinger

Skandinavisk rygg, Pilehage og Vikingehagen er tre nye avdelinger som skal åpnes for publikum før jubileet er over. Det vil også være mulig med omvisninger eller bare gå fritt rundt i vårsolen.

DUKET FOR FEST: Botanisk hage feirer 200 år på lørdag. FOTO: Dina Lovise Viken SIvertsen

NYE BENKER: Gressbenken er bygd opp med et skjelett av sveiset armeringsjern. FOTO: Dina Lovise Viken Sivertsen

Den store dagen i jubileumsfeiringen er 1. juni, 200 år etter at Botanisk hage ble grunnlagt. Rett i forkant av jubileumsfesten lanseres også boken om Botanisk hages historie, ført i pennen av professor emeritus Liv Borgen.


4 Aktuelt

GRÜNERBLEKKA

Færre eldre på Løkka

Antall eldre på Grünerløkka minsker. Skal vi tro bydelsdirektør Heidi Larssen skyldes dette naturlige årsaker. Av Guro Heiret I bydelens eget budsjett kommer det frem at antall eldre over 80 år går ned. Fra 2011 til 2013 var det en drastisk negang fra 952 til 821 personer. Dette tilsvarer en nedgang på 9,5 prosent av befolkningen. I samme periode økte aldersgruppen 67-79 år fra 1417 til 1587. – At antall eldre minsker skyldes ikke nødvendigvis utflytting fra bydelen, men heller at folk dør av alderdom, mener Larssen. Hun påpeker at Grünerløkka har flere gode tilbud som er rettet mot de eldre, og at det derfor ikke er mangel på dette som er årsaken.

Kutter eldreomsorgen

For 2014 foreslår byrådet en reduksjon i rammen til bydelen på 18,5 millioner kroner, hvor av pleie- og omsorg blir kuttet med til sammen 15 millioner kroner. Larssen avviser at slike kutt er med på å påvirke nedgangen av den eldre befolkningen, men at kuttet er et resultat av at de eldre befolkningen allerede har minsket. – Ja, vi har kuttet budsjettet til flere av tjenestene våre, og vi kommer til å kutte enda mer, men de tjenestene vi har er

absolutt bra nok slik de er nå, presiserer Larssen og legger til at dette ikke vil endre seg i fremtiden. Hun forteller også at bydelen har kommet til det punktet hvor de vil at de eldre skal være mer selvstendige og klare seg hjemme lenger. De har derfor valgt å fokusere på blant annet rehabiliteringshjem, samt dagsentere hvor de eldre kan møtes og være sosiale.

Trist

Ellen Hime er bosatt på Grünerløkka. Hun synses det er trist at de eldre velger å flytte bort fra bydelen. – Jeg tror mye av grunnen til at de eldre blir borte fra Grünerløkka er på grunn av de høye boligprisene. I tillegg er mange av leilighetene i området veldig små og ikke tilpasset eldre mennesker, forklarer Hime. Selv er hun fornøyd med å bo på Løkka. Hun forteller om en avslappet stemning med koselige kaféer på rekke og rad. Det er med andre ord nok å velge mellom. Likevel er det sjeldent Heim ser den eldre garde møtes for en kaffe. – Jeg tror rett og slett Løkka har blitt for hipt, avslutter hun.

NEDGANG: Antall eldre minsker på Grünerløkka. FOTO: Øyvind Sakshaug

Bydelen stiller opp for de unge De siste årene har Grünerløkka satset på forebyggende arbeid for vanskeligstilte barn og unge. Av Martine Myhre – Vi har ungdomsklubber, sosialsenter, barnevernet som gir råd og veiledning, samt andre forskjellige tilbud som vi tilbyr til barn og unge som bor i bydelen, sier Tage Guldvog, avdelingsdirektør for oppvekst i Bydel Grünerløkka.

Mindre kriminalitet

NEDGANG: Mindre kriminalitet blant unge. FOTO: SaLTo

I følge avdelingsdirektøren har ikke tallene for barn og unge med vanskelig livssituasjon forandret seg så mye de siste årene, men det har vært nedgang i kriminalitet blant unge. – Selv om livssituasjonen til mange ikke er spesielt forandret, så er tallene på nedgang i kriminalitet et godt tegn. Det viser til at flere har andre ting å drive med. Vi prøver stadig å komme med nye og bedre tilbud til

ungdommen, forteller Guldvog. Forebyggende

Forebyggende arbeid

SaLTo er en av gruppene som arbeider for å forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge i bydel Grünerløkka. I følge Silje Vie Solhjell, SaLTo-koordinator har det vært en nedgang på 20-25 prosent med kriminalitet blant unge siden SaLTo ble etablert i 2006. – Det er selvfølgelig ikke alle som benytter seg av tilbudene bydelen har å tilby. Likevel er det tydelig at færre ungdommer ruser seg og begår kriminelle handlinger etter at flere hjelpegrupper har kommet til bydelen, avslutter SaLTo- koordinatoren.


GRÜNERBLEKKA

Aktuelt 5 .

Påskevandring langs Akerselva Du visste sannsynligvis ikke at Vulkan tidligere har vært både sagbruk og jernstøperi? Det er nettopp dette som er fokuset under årets vandring langs Akerselva. Av Bahare Viken – Årets påskevandring retter blikket fremover og fokuserer på det gamle industriområdet, Vulkan, som har blitt helt forandret over de siste fem årene, forteller en av guidene, Lisen Wikant.

krysses elva og turen går gjennom hele den populære bydelen med sin lange industrihistorie fra 1800-tallet. Turen avsluttes på Schous Corner.

Fra industri til kultur

– Alle kan bli med på denne vandringen uten påmelding. Av erfaring har vi sett det avhenger av været hvor mange som blir med, men med sen påske og finvær regner vi med at vi blir 60-80 personer, forteller guiden. Påskevandringen er arrangert av Oslo Guiden og starter ved arkitekthøyskolen på Kuba torsdag 19. april kl. 13.00 og varer ca. 2,5 timer.

Fra å være et industriområde av sagbruk og senere jernstøperi, har Vulkan nå blitt en pulserende åre med boliger, hoteller, skoler og kultur. For ikke å snakke om Mathallen, som allerede er velkjent i byen. Fra Vulkan går vandringen videre oppover elva til ”Seilduken”, nå Kunsthøyskolen i Oslo. Derfra

Åpent for alle

AKERSELVA: Påskevandringen starter på Kuba og fortsetter langs Akerselva gjennom hele Grünerløkka og avsluttes på Schous Corner. FOTO: Bahare Viken

Realiserte gründerdrømmen En tilfeldig melding på twitter skulle vise seg å bli starten på Leela Yoga AS. Av Guro Heiret

Leela Yoga drives av Kelsi Ludvigsen og Tonje Næss, to gründere som etter mange år med business-studier, valgte å legge A4-livet på hylla og satse på yoga.

– Jeg har drevet med yoga siden 2001, men det var ikke før jeg møtte Kelsi at jeg begynte å leke med tanken på noe eget, forklarer hun.

Målet med yoga handler i hovedsak om å skape ro, fokus og konsentrasjon. Alikevel var det viktig for de to gründerne at konseptet skulle være lekent og tilgjengelig. – Vi hadde begge lyst til å kombinere kafé og yoga. Drømmen vår var å skape et fellesskap hvor folk kan kose seg sammen, både før og etter trening, forteller Næss.

Til tross for at bedriften ikke var et faktum før i januar 2014, begynte de to venninnene å arrangere yoga-timer allerede sommeren 2013. Timene ble holdt i frognerparken, og på det meste deltok opptil 60 personer. – Det var slik vi markedsførte oss selv. I tillegg delte vi ut flyers over hele Oslo, forteller Næss. Markedsføringen førte til at flere av deltakerene, både gutter og jenter, ble med videre da Leela Yoga åpnet for første gang på Grünerløkka. De aller fleste kundene i 20-årene. — Vi har truffet målgruppen vår veldig bra, skryter hun. Vi ville at Leela Yoga skulle være et sted for yngre mennesker, i motsetning til hva som er vanlig hos andre yoga-sentre, avslutter Næss.

Twitter

– Vi ble faktisk kjent via Twitter, forteller Næss. Jeg la ut en del artikler om yoga, noe som fanget interessen til Kelsi. Det var slik vi fant hverandre, forklarer hun. Næss var fast ansatt i DNB da hun kom i kontakt med Ludvigsen. Før dette hadde hun gått fem år på BI hvor hun blant annet studerte internasjonal ledelse.

Yoga i parken

YOGAENTUSIAST: Tonje Næss driver Leela Yoga. FOTO: Guro Heiret


6 Aktuelt

Hasle-prosjektet i rute

GRÜNERBLEKKA

Byggeprosjektet på Hasle som startet i 2012-2013 ser ut til å følge planen. Det er flere småprosjekter på gang, men ingenting ser ut til å stoppe målet om å stå ferdig i 2015. Av Martine Myhre

HasleLinje er et av byggeprosjektene som har blitt startet opp på Hasle. Det er et nærings- og boligprosjekt sentralt på Hasle, som hadde byggestart 2012. I følge Geir Inge Juriks, daglig leder for Hasle utvikling/ HasleLinje, skal alt stå klart i 2015. – Vi er langt over halvveis og alt ser ut til å gå etter planen. Om litt over ett år vil alt stå klart, sier Juriks. Der Vinmonopolet opprinnelig hadde sitt rikholdige krydderlager, bygges det nå et bomiljø, kalt Krydderhagen.

- Disse leilighetene er allerede lagt ut til salg, forteller prosjektets daglig leder. I forbindelse med utbyggingen har det blitt bygget nye veier som strekker seg fra Haslevangen i sør, går nordover tvers gjennom området opp til Alnabanen, og følger Alnabanen mot vest til den treffer Peter Møllers vei. – Vi i byutviklingskomiteen er ikke helt enige i hva veiene burde hete. Derfor har vi sendt ut forskjellige navneforslag til høring, avslutter Juriks.

BYGGER LEILIGHETER: Leilighetene er allerede lagt ut for salg. FOTO:

- Grünerløkka er den verste bydelen

Tagging virker som et evigvarende problem i byen vår, og Grünerløkka er en versting, sier daglig leder i Stopp Tagging, Vidar Atne. Av: Jørgen William Hagen Haug

ILLUSTRASJONSBILDE: Grünerløkka opplever mest tagging. FOTO: Jørgen William Hagen Haug

Antall anmeldelser av tagging har derimot gått kraftig ned de siste årene. Nye tall viser at for bare to år siden hadde man dobbelt så mange anmeldelser av tagging, som vi har i dag. Atne mener likevel at tagging er et stort problem. – Vi har åtte biler som konstant kjører rundt og fjerner tagging, og telefonen ringer hele tiden. Det er spesielt Grünerløkka som er verst, og der har vi folk stort sett til enhver tid. Siden vi startet opp i 2006 har det blitt bedre, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Atne.

Unge taggere

Atne forteller videre at flesteparten av de som tagger ute og ulovlig, også er en del av en organisert graffitiklubb som kun tegner og tagger inne og på lovlige uteplasser. – De aller fleste som blir tatt er unge gutter mellom 15 til 20 år, som er på vei enten fra eller til området rundt Blå i Brenneriveien, hvor det er lovlig å drive med graffiti. Det kan virke som de trener eller øver seg på husvegger, før de kan gjøre det lovlig og under kontrollerte former,

sier Atne. Ifølge Atne er det lite gård- og hus-eiere kan gjøre selv for å hindre taggingen. – Det blir håpløst. Overvåkningskamera er stort sett det eneste tiltaket de kan gjøre selv, men det hjelper sjelden eller aldri. Atne påpeker at de er raskt ute å fjerner taggingen etter å ha blitt oppmerksomme på det, men at det spesielt på Grünerløkka dukker opp ny tagging på samme sted hvor de allerede har fjernet det. – Det har blitt bedre i alle bydeler,

men i området rundt Grünerløkka jeg rister på hodet når jeg ser kommer vi dessverre ofte til kort. noen tusje eller tagge på veggen, Det er utrolig synd, sier Atne. forteller Nygård. Han mener at graffiti i seg Harry å tagge selv kan være fint å se på, men På Grünerløkka er det lett å se at det ikke hører hjemme med at taggingen bokstavelig talt har skriblerier eller tegninger hvor satt spor. Studenten Benjamin som helst. Nygård syns tagging er stygt, og – Jeg har ingen problemer med mener det ødelegger den ellers fine å se på graffiti som kunst, men fasaden på Løkka. det er stygt på husveggene. Nei, – Det er vanvittig at noen jeg syns det er sykt harry, mener gidder å bruke tiden sin på å Nygård. gjøre området stygt. Grünerløkka har vært igjennom en revolusjon de siste årene. Fasadene og området er ellers strålende, men


GRÜNERBLEKKA

Aktuelt 7 .

Norges første kakaobar

Den første kakaobaren åpnet i september rett ved Birkelunden park. Så langt har den bare fått positiv kritikk. Av Irina Popravko Rygh Cocoa, også kalt “lille New York”, er den første kafeen i Norge hvor du kan få utallige varianter av kakao. Både varm og kald kakao med ulike smakstilsetninger. Her tilbyr de rundt 15 ulike kakaosmaker og flere ulike toppinger. – De fleste kundene bestiller Mex kakao. Det er den klassiske varme sjokoladen med chilipulver på toppen. Chilipulveret gjør det lille ekstra med smaken, sier den smilende mannen bak disken. 

Høy kvalitet

En kopp med kakao koster 42kr, noe som kan virke i overkant dyrt. Cocoa-sjefen Leon Tahir forklarer hvorfor prisen er så høy.  - Kakaoen er laget av ferske, søramerikansk sjokoladebønner som foredles i California, for å sikre best mulig smak. Vi vil gi den beste kvaliteten til våre kunder, og vi vil at de skal være fornøyd med produktene vi tilbyr, forteller han.  

Fornøyde kunder

Ida er en lojal Cocoa-kunde som alltid tar med seg en kopp kakao når hun er på tur på med hunden. – Hver tirsdag kjøper jeg kokoskakaoen her på Cocoa. Det er den beste, anbefaler hun. Det er ikke bare fra gjestene kafeen har fått bra kritikk, men også på nettet:

“Åå, dette stedet liker jeg! Jeg er en stor kakaoentusiast, og på dette stedet får du ikke bare god kakao, men du kan også velge mellom forskjellige smaker.”

“Nam nam nam! Kakao er så godt at jeg nesten dauer, og er du på Grünerløkka; ta for all del turen innom Cocoa på hjørnet av Birkelunden.” Kakaobaren er lokalisert i Toftes gate 48B og  er veldig lett å finne. Den ligger rett ved siden av Grünerløkka skole og er åpen mandag-søndag, fra 10-19.

NORGES FØRSTE KAKAOBAR: Cocoa ved Birkelunden er populær blant gjestene. FOTO: Irina Popravko Rygh

Byr opp til dans

Snart blir Olaf Ryes plass fylt med dans. Dansens Dager 2014 starter 26. april. Av: Madiken Wilberg Helt siden 1999 har Danseinformasjonen arrangert Dansens Dager. De siste fem årene har det tatt helt av. – I år håper vi på nærmere 250 dansearrangementer, sier Sigrun Drivdal Johnsen, fagkonsulent i Danseinformasjonen.

Sleng deg med

HÅPER PÅ MANGE DANSEARRANGEMENTER: Sigrun Drivdal Johnsen. FOTO: Madiken Wilberg

Dansens Dager er et arrangement som ble etablert av UNESCO i 1982. Dansen skal bane vei gjennom forskjellige kulturer, politisk og etnisk. Arrangementet starter 26. april, og varer frem til selveste Dansens dag 29. – Arrangementet har blitt utvidet og større de siste fem årene, forteller Drivdal Johnsen. Før var det bare 29. april, på bursdagen til Jean-George Noverre, han regnes som grunnleggeren av den moderne balletten. Hvem som helst kan bli med: god, dårlig, gammel eller ung. Amatører, profesjonelle og danseskoler melder seg på for å få muligheten til å vise seg frem. Danseinformasjonen har løpende påmelding frem til selve dagene, så danseprogrammet er

på langt nær ferdig. Men dansegruppen Subsdans har allerede fått plass på Olaf Ryes plass.

Vi skal være sosiale, møte andre dansere og få vist oss frem

Noen blir plukket ut

Noen dansegrupper og profesjonelle blir plukket ut Subsdans har vært en av de. Gruppen Subsdans har deltat flere år, og i år skal de danse på Olaf Ryes plass. – Vi gleder oss til å danse ute, i parken. Vi skal være sosiale, møte andre dansere og få vist oss frem, sier en ivrig Camilla Tellefsen, pedagog ved Subsdans.

Dansingen deres kommer til å bli litt på sparket, og tatt ut i fra treningene deres. – Vi øver ikke noe spesielt til arranagementet, men de som vil møtes samme morgen og trener litt, sier Tellefsen. På scenen blir det alt fra 10 år og oppover. De skal vise frem litt hip hop, popping og til slutt skal alle være med på en flashmob.

Dagen handler om å samle alle mennesker rundt dansen og inkludere

Årets dans

Alle kan danse, og for å gjøre det lettere lager Danseinformasjonen hvert år en felles dans. De får en kjent danser, eller koreogram til å lage dansen. I år er det Dansens Dager ambassadør, Tine Aspaas, som har laget den. Den er lagt ut på www.dansensdager.no nå, og skal være lett å lære. – Dagen handler om å samle alle mennesker rundt dansen og inkludere. Dans er viktig for så


Kamp mot befolknin 8 Aktuelt

GRÜNERBLEKKA

I 2013 fraktet Ruters kollektivtransport 309 millioner mennesker rundt om i Oslo og Akershus. millioner påstigninger i løpet av fjor året. Av: Eirik Knutsen

OLAF RYES PLASS: Adkomsten ved Olaf Ryes kan komme til å se sånn ut (Visualisering: Placebo Effects AS)

De nye holdeplassene vil være Bislett, St. Olavs plass, Homansbyen, Hammersborg og Olaf Ryes plass (Foto: Fjellestad Anders Holtbu)

FERDIG I 2015: Utredningen av t-baneverket vil være ferdig i 2015. FOTO: Helge Jonassen I forkant av stortingsvalget høsten 2013 lovet den påtroppende statsminister Erna Solberg, og byrådsleder Stian Berger Røsland å betale for halvparten av prislappen for en ny T-banetunnel dersom hun vant valget. Den 16. april har Høyre sittet i regjering i et halvt år. – Høyre og Frp regjeringen jobber nå med hvordan staten i mye større grad kan bidra til finansieringen av de store kollektivprosjektene i byen, sier leder for transportkomiteen, Linda Helleland (H). Ruter ser på en T-banetunnel i Oslo med blant annet forlengelse til Fornebu som det viktigeste tiltaket for å øke kapasiteten i kollektivtrafikken. Sammen med Jernbaneverket og Statens vegvesen skal Ruter utrede behov og tiltak som må til for å SPENT: Rikard Robinson venter på spent på den nye T-banen. FOTO: Eirik Knutsen øke kapasiteten på T-baneverket.

– Byggestart eller ferdigstilling er fremdeles ikke fastsatt, men utredingen vil være ferdig i 2015, og vil ta for seg fremdrift og kostnader, sier pressetalsmann i Ruter, Gro Tvedt Andersen.

Problem på sikt

Flere tar kollektiv enn før, bare på de siste fem årene har antall reisende steget med 65 millioner og tallet fortsetter å stige. Dette har resultert i at det nåværende T-banenettverket er farlig nær bristepunktet, og med en forventet befolkningsvekst på nærmere 220 000 i bare Oslo i løpet av 30 år, er det klart at noe må gjøres. – Hittil har det vært mulig å øke tilbudet ved å sette inn flere busser, trikker og vogner. Vi kjører allerede doble vognsett på T-banen, og det er så å si umulig å sende flere avganger gjennom tunellene, forteller Andersen.

I et samlet Oslo og Akershus er det forventet at folketallet skal stige med 350 000 mennesker frem mot 2030, dette er en økning på ca 30 %. – Skal vi greie å møte befolkningsveksten er det viktig at vi opprettholder et høyt tempo i arbeidet med å bygge ut infrastrukturen. Derfor trengs det også investeringer, avslutter Andersen.

Slik blir den nye T-banen

Ruter har kommet opp med en rekke alternativer i håp om å dekke kapasitetsbehovet. Noen forslag har gått på å forbedre det nettverket som allerede er på plass, men dette ville kun ha gitt en kortvarig løsning. Løsningen, som blir omtalt som den optimale vil dele nettverket inn i to tuneller. Dette skal gi en jevn fordeling av reisende.


ngsvekst GRÜNERBLEKKA

Aktuelt 9 .

. T-banen er raskest i vekst og hadde 85

Velkommen til Grünerløkka Minigolfpark Vi ligger idyllisk til nederst på Grünerløkka med Akerselva som nærmeste nabo Kom gjerne med trikk til Nybrua eller buss/trikk til Heimdalsgata. Åpningstider: kl. 12.00 - 19.00 (Værforbehold). I tillegg til minigolf har vi sjakk og gatesjakk. Priser pr runde: Voksne kr. 50,- Barn kr. 30,Sjakk og gatesjakk er gratis

Ifølge Ruter skal denne løsningen sikre dobbel kapasitet på T-banenettverket. Og sammen med effektiviserings- og optimaliseringstiltak skal de tredoble kapasiteten, noe som vil si at nettverket skal klare å ta hånd om ca 300 millioner reisende.

Det er klart at dette gjør det mye mer attraktivt å bli boende.

Blir mer attraktivt

Rikard Robinson (23) bor like ved Olaf Ryes plass og gleder seg over nyheten om at ett T-banestopp på Grünerløkka, kan bli realitet.

– Jeg har lenge ønsket et T-banestopp nærmere meg. Dette vil gjøre det mye lettere å komme seg på jobb og skole om morgenen, forteller Rikard. Kollektivtrafikken på Grünerløkka består per i dag kun av buss og trikk, hovedsakelig de gamle, minste trikkevognene. – I rushtiden er trikkene svært overfylte. Jeg blir ofte stående å se på både en og to trikker suse forbi, for det de rett og slett ikke har plass til flere passasjerer, sier 23-åringen. Rikard, som i utgangspunktet hadde planer om å flytte fra Løkka, har nå fått ett annet syn på saken. – Det er klart at dette gjør det mye mer attraktivt å bli boende. Jeg er glad i Løkka og om jeg nå skal finne på å flytte er sjansen for at jeg flytter tilbake stor, avslutter han.

Last ned appen ”Mathallen” i AppStore eller Google play i dag. Appen er selvfølgelig gratis!


10 Aktuelt

GRÜNERBLEKKA

Står fortsatt sterkt etter 30 år

I en stadig mer vanskelig hverdag for uavhengige butikkeiere, holder den alternative butikken Scorpius godt følge med resten av Grünerløkka. Til tross for å ha blitt stemplet som et sted for hippier. Av David Rivas En eldre norsk mann som visstnok sliter litt med helsen om dagen. - Det er ting til gaver og sånn vi selger mest av, forteller Pali videre. Mange tror det er bare ‘’hasj greier’’ her, men det stemmer ikke.

roligere når det gjelder cannabis. Det er jo tross alt ulovlig. Scorpius har så absolutt overlevd uvanlig lenge. Den alternative butikken ved Birkelunden har visst å

markedsføre seg selv i en moderne forbrukerkultur. Helt til slutt – og for min del aldri så lite overaskende opplyser Pali at butikken har hatt besøk av opptil flere kjendiser.

Hasj på løkka

I følge en kommentar fra politimann Geir Tveit ga til magasinet Aktuell Sikkerhet for to år siden, er det generelt trygt og godt på Grünerløkka. - Men en del hasjsalg er det, til tross for gjentatte politiaksjoner rundt Akerselva. De som selger er likevel ikke de som står for mange andre slags ulovligheter, så det er helt trygt å bo her, sier Geir Tveit. Cannabis beslagene i Oslo by, er for øvrig noe økende ifølge en rapport fra politiet for 2013. Dette året ble det gjort hele 16281 beslag. Ingen av disse spesielt knyttet til bydel Grünerløkka.

Ser lyst ut – for nå

30 ÅR: Scorpius ved Birkelunden. FOTO: David RIvas

Pali, daglig leder på Scorpius, vet et og annet etter 19 år i butikkbransjen. Klokken er bare ti på formiddagen, men det er allerede en god del å gjøre i det jeg kommer inn i den fargesprakende butikkfasaden rett over Birkelunden. - Vi har vært her lenge, omtrent tretti år, opplyser Pali samtidig som hun fortsetter å styre bak glassdisken. Vi har også butikker i

Bergen og Stavanger. Men det er her i Oslo vi har vært lengst.

En annerledes butikk

Scorpius, er en slags gavebutikk som selger alt fra Indiske pyntegjenstander til smykker, tepper og trommer. De kjøper som regel inn sine produkter fra nettopp India, men også andre land i Asia. Denne innkjøpingen er det stort sett butikkeieren som tar seg av.

- Det er litt vanskelig å si noe om fremtiden, fortsetter Pali. Salget per i dag går bra, men man vet aldri. Dette er jo ikke en helt vanlig butikk. Vi er avhengige av våre faste kunder. Gammel som ung. Når jeg spør om det har hendt at folk har spurt henne som hasj, ut fra at butikken selger så mye utstyr til nettopp hasjrøyking, svarer Pali et bestemt nei. - Folk tror så mye rart. Ja, vi har en god del piper og bonger, men det er så mye annet også. Vi selger faktisk mer rullepapir nå. Kanskje folk har begynt å ta det KJENTE PRODUKTER: Produktene er kjent blant mange. FOTO: David RIvas

Løkkas evigvarende narkoproblem På Grünerløkka er selger får “napp” rusler de stille salg av narkotika like og rolig under eventyrbrua og åpenlyst som salg av gjør handel. grønnsaker. Politiet og politikerne er tomme for Eget initiativ ideer, men beboerne har I 2010 var det 3828 anmeldelser tatt saken i egne hender. for narkotika rundt Grønland; det Av: Kristine Bruerberg Karlsen I 2008 spredde området for salg av hasj og andre narkotiske stoffer seg fra et konsentrert område langs Akerselva til gater i et tett bebodd nabolag i nedre del av Grünerløkka, og problemet har ikke blitt mindre siden den gang. Politiet har hatt flere prøveprosjekter, men ikke sett noe resultat. Beboberne på Grünerløkka har fortalt at salg og kjøp foregår helt åpenlyst på gata, og hvis en

er 1317 flere anmeldelser enn året før. Beboerne har sett seg lei av at kjøp og salg av narkotika foregår rett foran øynene på barna deres, og startet i 2008 “Beboeraksjonen” - et initiativ for å fjerne narkotikatrafikken fra Grünerløkka. På deres egen facebookside skriver de nesten daglig om det de ser og opplever. En skriver: “Nå ser vi en oppblomstring av selgere igjen. ÆSJ!! Kl 18.30 i kveld var det mange ved brua og en av gjengangerene jeg trodde

vi var kvitt for lenge sida marsja oppover Markveien.” En annen foreslår: “Burde man ta 50-tallet litt tilbake og begynne å kjefte fra balkongene våre, slik nabokonene oppdro hverandres unger da landet ble bygget? Man kan jo rope ”skam deg” til de som kjøper, og ”excuse me, but we don’t want people selling drugs in our neighbourhood” til de som selger. Eller må alt gå igjennom politi, politikere og vektere?” Kjøperne er vanlige borgere Anne Mikkelsen, som var med å starte aksjonen i 2008, sier til dittoslo.no at de har etter dugnader og patruljering gatelangs klart å skremme narkotikaselgerne vekk fra smågater og hager.

– På Løkka er det kjøpere som ser ut som deg og meg. De er yrkesaktive med vanlige liv, og handler fredagsjointen og lørdagsstripa. Dette er folk som føler at de har kontroll, men som ikke ser at de er med på å støtte opp om organisert kriminalitet og ødelegge nærmiljøet vårt. Det er denne markedsplassen vi vil til livs, sier Mikkelsen til dittoslo.no En evig runddans

Frustrasjoner

Politioverbetjent Geir Tveit ved Grønland politistasjon, er frustrert på vegne av beboerne på Løkka, og mener at problemet med utenlandske selgere kan løses hvis de blir permanent utvist fra Norge. – Kommunen er ikke nok

på banen når det gjelder problematikken med utenlandske selgere, lite belysning i gatene og fravær av politiet. Det er sannheten, sier han til dittoslo.no Tveit forteller at politiet opplever at pågripelsene av utenlandske selgere aldri tar slutt. – De samme personene pågripes både tre og fire ganger, til tross for at de blir varig utvist fra landet. Så lenge de blir sendt til Tyskland og Italia, og ikke hjemlandet sitt, er det lett for dem å snike seg inn til Norge igjen. Grensekontrollene er ikke noe å skryte av, mener Tveit. – Vi må gjøre det vanskeligere for dem å komme tilbake, sier han.


GRÜNERBLEKKA

Aktuelt 11 . DETTE ER SAKEN: Instiutt for samfunnsforskning har utarbeidet rapporten «Transnasjonal oppvekst», som retter søkelyset mot barn som reiser, eller blir sendt, utenlands for over lengre perioder.

I 2010 ble nærmere 500 innvandrerbarn sendt til utlandet uten foreldre. Noen ganger blir barna sendt ufrivillig. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) vil nå gi barnevernet mulighet til å overta omsorgsansvaret for barn som er i utlandet uten samtykke.

STADIG FLERE BORTE: Grünerløkka barneskole sliter med stadig større grad av ubegrunnet, eller ikke-godkjent, fravær. FOTO: Christine Iversen

Sliter etter lange opphold i utlandet Barn i skolepliktig alder har fri i til sammen 175 av årets 365 dager. Likevel velger mange foreldre å ta barna ut av skolen utenom fellesferie. Av Angelica Victorina Bautista Martinsen

Den siste tiden har det vært store debatter rundt foreldres rett til å ta barna ut av skolen utenom allmenn ferie. Spesielt barn med utenlandske foreldre har vært i søkelyset. En ny rapport, utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning, viser at mange hundre barn med minoritetsbakgrunn reiser utenlands hvert år, ofte på grunn av foreldrenes bekymring over lite kunnskap og disiplin i norsk skole.

Sliter faglig og sosialt

Rapporten inneholder også intervjuer av diverse rektorer i Oslo-området, hvor vi får lese om deres erfaringer knyttet til problemet. Fellesnevneren er at de opplever at barna sliter både sosialt og faglig etter lengre opphold i utlandet – de virker rotløse. «Foreldrene vil dra til hjemlandet sitt, men de glemmer at det er Norge som er barnets hjemland», sier en av intervjuobjektene i rapporten. Også ovenfor Grünerblekka uttrykker skoleoverhodene sin bekymring; deriblant Ellen Lühr, rektor ved Grünerløkka barneskole. Hun forteller at stadig flere elever ved hennes skole plutselig er fraværende over lengre tid. ENSOMT: Flere og flere blir borte fra skolen over lang tid. FOTO: Angelica Martinsen - Vi vet at skole- og miljøbytter reduserer barns

læringsmuligheter svært mye, og jeg anbefaler det a bsolutt ikke. Ja, det kan være positive sider ved det, som økt kulturforståelse, men det er sjeldent vi ser noe utslagsgivende på den fronten. Av erfaring vet vi at barna som regel bare er forvirrede og mer reserverte etter omfattende utenlandsreiser, sier Lühr. Hun legger til at flytting tilbake til hjemland – eller land med større grupper fra samme nasjonale bakgrunn – på grunn av «for lite oppfølging i norsk skole», også er relativt utbredt.

Bøter for ubegrunnet fravær

Per 5. Mars har Utdanningsetaten registrert hele 81 Oslo-barn som befinner seg i utlandet uten at skolen er blitt varslet. Skolebyråd i Oslo, Anniken Hauglie, mener at kommunen bør vurdere å innføre bøter når barna har ugyldig fravær. Lühr er enig. - Vi har ikke andre sanksjonsmuligheter enn at barna kan miste skoleplassen hvis de har langt og ubegrunnet, eller ikke-godkjent, fravær. Økomiske konsekvenser, for eksempel bøter eller stopping av barnebidrag, det kan det absolutt være noe i, avslutter Løkka-rektoren.

DERFOR REISER DE: Disiplinering: Såkalt kulturrehabilitering er en av de største grunnene til utsendingen. Det handler om å disiplinere ungdommer som anses å blitt for norske (kan f. eks. slite med atferdseller rusproblemer). Økt kulturforankring: Vil at barna skal få kunnskap om foreldrenes religion og språket de snakker. Ønske om å opprettholde tradisjoner. Skolegang: Bedre undervisningssystem enn hva Norge kan tilby.


12 12SPORT Aktuelt

GRÜNERBLEKKA GRÜNERBLEKKA

Ikke bare basket Hovedfokuset til Centrum Tigers ligger ikke i det sportslige, og det handler heller ikke om å være på toppen. Av: Hamza Mayow Milan Borojevic og Kåre Hansen er mennene bak Centrum Tigers. På Günerløkka fikk de øye på en del ungdommer som både sniffet narkotika, røyket og drakk mye. Dette ville de gjøre noe med.

Ghettosport

Da mennene stiftet laget i 1987, var målet å samle alle unge som hadde problemer med stoff- og alkohol-misbruk. De ville oppfordre dem til å spille basketball istedet, for å holde dem unna vold, misbruk og andre kriminelle handlinger. Fordi basketball mange steder blir sett på som en “ghettosport”, visste de at dette var noe ungdommene kunne bli interessert i.

Unge talenter

Selv om Centrum Tigers sitt mål ikke handler om å være best, har de likevel skapt unge talenter. Korgba Kanu spilte i Centrum Tigers i fem år. Han var blant annet med på landslaget i fire år og har blitt plukket ut til å spille basket sammen med de største talentene i Europa. – Klubben bryr seg ikke om hvilket land du er fra, hvilken rase du er, eller den hudfargen du har. Det har gjort at jeg har fått mange gode venner her, og konkurrenter. Uten dem hadde jeg ikke kommet så langt, forteller Kanu. I år kom Centrum Tigers på siste plass i sin divisjon. – Dette skyldes mange nye spillere denne sesongen, og et veldig ungt lag, mener Kanu. Han ser frem til en ny og bedre sesong.

I KAMP: Korba Kanu i aksjon. FOTO: Lånt av Korba Kanu med tillatelse.

Løkkas stolthet sikter mot toppen Grüner Fotballs herrelag havnet på tredje sisteplass i 4.divisjon i fjor. Lagets nye trener Ole-Kristian Vikan går langt i å garantere øvre halvdel av tabellen på de lilla og hvite i år. Av: Simen Strande Den tradisjonsrike klubben med tilhold på Dælenenga har gjennomført store utvekslinger under den nyansatte treneren. Hele 40 til 50 spillere meldte sin interesse for klubben i vinter. Vikan har hatt en tøff jobb med å spisse en tropp, men er nå fornøyd med den han sitter med. – Det var en omfattende jobb, spesielt ettersom jeg bare har vært her siden 1. februar, men jeg er veldig fornøyd med troppen vi har nå, og skal bruke de siste ukene før seriestart godt, sier Vikan. Målet hans for neste sesong er helt klart, men det er også andre ting som er viktig, forklarer Vikan.

At vi skal score mer enn 32 mål kan jeg garantere.

Tung sesong

– Vi holder på med dette for å vinne kamper, men det er klart at vi har alle en jobb ved siden av og det er den som setter maten på bordet. Jeg vet ikke noe om de andre lagene, men vi skal være med å kjempe på øvre halvdel. 4. divisjon består av mange tidligere stjerner og folk på nedtrapping av en tidligere lovende karriere, så det er ikke sted du spiller om du fortsatt vil bli best, men du kan fort møte meget gode spillere, sier Vikan. Det var en trøblete sesong for Grüner i fjor. Laget klarte riktig nok å unngå nedrykk til 5. divisjon med god margin, men med 18 mål mer innsluppet enn scoret har laget hatt en lang vei å gå. På spørsmål om hvordan laget skal forbedre den begredelige målforskjellen svarer Vikan i ren Mourinho-stil. – At vi skal score mer enn 32 mål kan jeg garantere. Det har jeg gjort med alle lagene jeg har trent før, så det klarer vi i år og. Lagets styrke er at de har en god evne til å lytte. Og lytter de på meg så blir det bra, fastslår Vikan, som innrømmer at han kan

virke noe «cocky».

Diversitet i spillerstallen

Spillerstallen består av en god miks av gamle og unge. Kuda Bakhsh er en av ungguttene som er blitt tatt opp i a-stallen til Grüner. Han gleder seg over Dælenenga endelig har fått nytt kunstgress. Banen sto som kjent lenge uten dekke. – Jeg gleder meg bare til å spille fotball. De andre lagene kan jeg ikke så mye om, vi får bare konsentrere oss om oss selv, så får vi se hvor langt det holder, sier Bakhsh. Grüner serieåpner borte mot Ski 22.april. En rekke lokaloppgjør står også for tur. Skeid, Oslojuvelene, OSI (Oslostudentenes Idrettsklubb) og Sagene skal gjeste Dælenenga. Grüner Fotball er en sammenslåing av ”Ball- og skiklubben av 1914” og klubben ”Strong og Spero”. Selv om det ikke er mulig å gjenta bragden til Strong som ble Oslo-mestere i 1929, er det blåst nytt liv i klubben som håper på fulle tribuner. Som klubben synger i sangen sin: «Vi er på hjemmebane, dere er GLEDER SEG TIL KAMP: Ole-Kristian Vikan og Kuda Bakish. FOTO: Simen Strande på bortebane når det lukter engangsgrill og sjokolade».


Den nye dansen GRÜNERBLEKKA

KULTUR 13 ..

Med Parkteatret på Grünerløkka som scene og bakteppe, begynner planleggingen av en forestilling som for første gang ble oppført i Polen for nesten ti år tilbake. Av: David Rivas Det virker som Monika Kosnieczna allerede har begynt å varme opp idet hun reiser seg opp fra stolen og s Det virker som Monika Kosnieczna allerede har begynt å varme opp idet hun reiser seg opp fra stolen og spretter på lette føtter i retning bardisken. Bartenderen, en høy og kraftig flintskalla kar med begge armene dekket av mørke tatoveringer, setter straks i gang med å lage en cappuccino til artisten, den tredje på under en time. Nerver og kaffe i en heftig sammenblanding før dans og musikk skal fylle det populære utestedet.

i gjenskinnet, men ikke så mye at man kan se ansiktene på dem. Jeg må lene meg inntil stoltårnet mitt for ikke å søle øl på personen foran meg. I mellomtiden går et glass i gulvet dypere inn i lokalet. Ikke en planlagt lydeffekt, tror jeg. Men nesten alle begynner å vende på hodet; spente, skremte, eller begge deler. Timing er alt, som man sier. Noe som ikke kunne vært mer sant for Monikas sin del, og alle som hadde dukket opp for å overvære performanceforestillingen hennes. Monika stiger inn i det skarpe lyset fra lyskasteren samtidig som alle fortsatt var opptatt med å finne ut mer om det knuste glasset. Ikke før et par stykker setter i gang med å klappe og juble, snur resten av publikummet seg for å oppdage den allerede inntrådte artisten, stirrende rett fremfor seg, den lille kroppen fullstendig stiv og forstenet. Hun har greid det, tenker jeg. Ingen vet jo egentlig hva som nettopp har skjedd. Jeg smiler lurt for meg selv, fornøyd av å ikke ha blitt så sjokkert som resten. I tillegg hadde også Monika på forhånd gitt meg et og annet hint om hva som skulle skje.

Forberedelser

– Jeg vet ikke hvor god tid vi får, eller ingen tid, roper hun på engelsk til en av vennene som har kommet for å se på forestillingen. – Jeg har glemt noe selvfølgelig. Men jeg tror det skal gå bra, sier hun. Jeg smågjemmer meg bak et høyt tårn av oppstablede stoler, usikker om jeg skal våge meg fram til Monika eller ikke. Hun hadde sagt det var fint om jeg kunne komme for noen dager siden, men ikke at hun kunne love bort noe tid til meg. Forestillingen måtte komme først. Dermed blir jeg stående å spionere i stillhet mens forberedelsene går sin gang. Høyttalere blir stilt opp på hvert sitt hjørne av det gule, minimalistiske lokalet, noen merkelige nakenstatuer blir strategisk satt opp sånn at gulvet får noe mer inngjerdet over seg, og liljeblomster blir kastet tilfeldig utover det blankpolerte gulvet. I mellomtiden følger Monika med på alle bevegelsene til sine frivillige hjelpere. Følger med som en sulten hauk helt til noen snakker til henne. Først da kikker hun seg rolig omkring og nikker samtykkende til arbeidet som er blitt gjort. – Jeg er veldig glad for å ha fått denne sjansen, forteller Monika noen dager før forestillingen skal skje. – Jeg har virkelig savnet dette. Dans og performance er noe jeg har holdt på med lenge. Jeg tror jeg faktisk trenger å drive med dette for å føle meg vel, sier hun. Jeg kunne enkelt forstå det. I over en uke hadde nemlig Monika allerede hoppet og sprettet rundt omkring i kollektivet vårt, overlykkelig for hva hennes nye, norske kunstnervenner hadde greid å sette opp for henne på Parkteatret. Den polske jenta,

Nerver og kaffe i en heftig sammenblanding, før dans og musikk skal fylle det populære

utestedet.

GJØR SEG KLAR: Monika Kosnieczna forbereder seg til forestilling. FOTO: Davis Rivas

som nesten ikke hadde gjort noe annet enn å jobbe som servitør og renholdsarbeider siden hun landet på norsk jord for over et år siden, skulle nå endelig få sjansen til å uttrykke seg foran et publikum igjen.

Det nærmer seg

Monikas haukeblikk kommer og går utallige ganger mens venner, bekjente og fremmede fortsetter å gjøre sitt rundt henne. Selv sitter hun mer eller mindre allerede klar og venter, ikledd en enkel hvit sommerkjole. Jeg venter også, rikker meg ikke av flekken, fortsatt med stoltårnet ved min side, spent på når jeg skal bestemme meg for å gå bort

å gratulere Monika. Men det er hele tiden en ting etter en annen. Kø foran baren. Jeg bestemmer meg for ikke å brøyte meg fram som alle andre. Det er bedre slik. Bedre for den allerede kaffeoppjagede artisten. – Jeg pleier å gå gjennom ting i hodet, ting jeg har gjort tidligere, forteller Monika meg bare en dag før forestillingen skal skje. Vi hadde blitt stående å snakke sammen i gangen i kollektivet, som så mange andre ganger. – Det er ikke lett, men jeg bare gjør det, sånn for sikkerhets skyld. Noen ganger kan jeg bli veldig konsentrert av å gjøre dette. En gang ble jeg så konsentrert at jeg begynte å dan-

se før ting var ordentlig klare. Jeg har alltid vært en raring, forteller hun.

Tiden er inne

Idet jeg skal til å ta mitt første steg i retning den hvitkledde artisten, som nå også har fått hele ansiktet dekket av hvitt pudder, slukker noen lyset i lokalet. Med ett eneste trylleslag har alt plutselig blitt mørkt og mystisk. Etter en stund, forlenget så lenge som mulig for å pirre opp stemningen blant publikummet, slås en enkelt lyskaster på. Den tjukke lystråla stiger høyt og lavt før den snart finner roen midt på gulvet. De fire hvite nakenstatuene kommer til live

Men man skal åpenbart ikke ta for mye på forskudd her i verden. For idet tre muskelbunter plutselig hopper frem ut av ingenting, og stiller seg i en tett ring rundt Monika, får jeg straks inntrykk av at det er meg som er mer overasket enn noen andre. Senere får jeg nemlig høre at muskelbuntene faktisk er aldri så lite kjente innen visse kunstnerkretser. Lur som en rev, tenker jeg, idet Monika endelig innleder forestillingen ved å kaste overkroppen og hodet sitt elegant ned mot det liljedekte gulvet. Jeg pretter på lette føtter i retning bardisken. Bartenderen, en høy og kraftig flintskalla kar med begge armene dekket av mørke tatoveringer, setter straks i gang med å lage en cappuccino til artisten, den tredje på under en time. Nerver og kaffe i en heftig sammenblanding før dans og musikk skal fylle det populære utestedet.


14 KULTUR

GRÜNERBLEKKA

Låst i tid

POPULÆRT: Gamle biler er ikke et uvanlig syn i Løkkas gater. Her en Cadillac fra 60-tallet. FOTO: Ole Marius Ringstad

Gamle dager. Musikken, bilene, kjønnsrollene og den amerikanske drømmen. Det er kanskje over 60 år siden den gyldne tiden, men på Grünerløkka er den langt ifra glemt.

Av Ole Marius Ringstad

Ordet vintage som adjektiv dukket først opp sent på 90-tallet og ble brukt som et heftig våpen i markedsføring til å øke prisen på gamle ting. For eksempel ville en Fender Bassgitar fra sent på 60-tallet være verdt omtrent 2500 kroner før 1997. Men nå koster den lett over 10. 000 kroner, fordi den er «vintage».

nå er veldig trendy å finne gamle møbler og gjenbruke dem, enten på loppemarked eller mormors loft. Tanken ligger i å redde miljøet og spare penger samtidig. Frøken Dianas salonger er da stedet å gå. – Det er veldig trendy med en «gjør det selv» holdning i dag, sier Oppedal.

noe av grunnen til at rockabillyene har holdt seg formidabelt godt mange år. Andreas Engle eier rockabillybutikken Angel’s Speed Equipment, og har siden ungdomsårene vært dypt inne i den unike kulturen.

Gammelt er trendy

Klær fra fortiden

Mange kjøper vintage klær. De som ikke gjør det for å følge moten men heller det motsatte. Det er blitt en del av identiteten deres. Du finner dem ofte inne på Frøken Dianas Salonger. Her er alt du trenger. Hvis ikke, åpner snart enda en Frøken Dianas lenger nede i Markveien.

De skilte seg ut fra resten

Helene Oppedal er daglig leder i butikken Frøken Dianas salong, som spesialiserer seg på vintage møbler og klær med moderne preg. Hun mener at de gamle stilene er populære igjen av mange grunner. Mange har et veldig romantisk syn på gamle dager og klenger til det. Mange er tiltrukket av eksklusivitet og ønsker å skille seg ut som individer. Genuine vintage møbler er ofte laget av materialer som tik, det i dag er ulovlig å lage møbler av. Til sist er det mange som velger vintage møbler fordi det

Rockabillyene Så har du de største og sterkest praktiserende. Inspirert av 50-talls kultur og musikk har de alltid vært der på sidelinjen i samfunnet – noe som kanskje er

– Jeg kom først inni det når jeg var rundt 16 år gammel. Dette var tidlig 80-tallet og punk-rocken var det mest populære i rock-scenen. Men det var for destruktivt for meg. Jeg syntes rockabillyene var en kul gjeng. De skilte seg ut fra resten og hadde jævlig kul musikk. VINTAGE: Sko fra Frøken Dianas Salonger. FOTO: Ole Marius Ringstad

.


GRÜNERBLEKKA

KULTUR 15 ..

Etter hvert som rockabillyene har blitt eldre har de vokst ut av gjeng-mentaliteten. – Mens vi var unge på 80-tallet var det strenge regler over klesstil og musikksmak for å være en skikkelig rockabilly. Det var en gruppe som var satt i bås. I dag er det mye åpnere. Grunnen til at folk aldri går lei av rockabilly er fordi det er så utrolig svært. Det har fått inn nye kulturer og aksepterer alle folkeslag, som har skapt en svær variasjon, sier Engle. Populariteten har gått i bølger. Veldig mange følger stilen, men det er ikke mange igjen fra det gamle miljøet. Musikken og klesstilen er mye breiere og mindre ensporet i dag. Engle sier at da fenomenet først startet var det en typisk ungdomsgjeng. Mens vi i dag har gothere og hip-hop kids, var det den gang andre gjenger. Grease filmen hadde også premiere på begynnelsen av 80-tallet, og mens den ble ansett som ganske teit ga den en kulturell påminnelse til ungdomsgenerasjonen at skinnjakker, amerikanske biler og duck-tail hårsveis fremdeles var ganske tøft. Det ble en trend, og i dag er fenomenet spredt over hele kloden.

TØFFE KARER: På 80-tallet var det strenge regler på klesstil. Andreas Engle (t.h) og en kamerat. FOTO: Lånt av Engle med tillatelse

Slik var planene for Grünerløkka Kan du tenke deg en 15 etasjers blokk ved Olaf Ryes plass? Eller en motorvei tvers gjennom Birkelunden? Dette er bare noen av planene man har hatt for å fornye Grünerløkka. Av William Eriksen

Kan du tenke deg en 15 etasjers blokk ved Olaf Ryes plass? Eller en motorvei tvers igjennom Birkelunden? Dette er bare noen av planene man har hatt for å fornye Grünerløkka. Helt siden 30-tallet har det vært planer om å fornye Grünerløkka, ifølge byantikvarens nettsider. Den første planen om å rive kom i 1936, da ville man rive deler av den gamle bebyggelsen, og bygge nietasjes høyblokker istedet. Senere var det planer om å rive alt på Løkka for å kun ha blokker. Denne planen fortsatte etter krigen. Utover 50-tallet var det mye fram og tilbake med planene om å gjøre om Grünerløkka, men ingenting ble gjort. Samtidig var det dårlig med vedlikehold av bygningene. De skulle jo rives likevel.

Arkitektkonkurranse

av henimot kondemnabel natur”, Etter en arkitektkonkurranse i som det stod beskrevet i 1961 kom det flere forslag til utlysningen til arkitekthvordan Løkka skulle bli i konkurransen. framtiden.

Motorvei ”tvers over Løkka

Et av forslagene var å lage norges høyeste blokk på 36 etasjer. Andre var moderate forslag med ”bare” 15 etasjers høye blokker. Felles for alle forslagene var at ingen tok hensyn til de eksisterende byggene på Løkka. Disse ble sett på som ”ikke de verste, men dog

Motorvei på Løkka

Ideene ble tatt med videre i planleggingen og utformingen av Grünerløkka, men ble satt til side da en ny byplan foreslo å legge en motorvei tvers over Løkka. Ideen til både motorveien og blokkene hadde man fått fra USA, der man bygde i høyden og å kjøre bil over alt var det store og nye. Dette ville man kopiere i Oslo, og det var lenge planer om en stor 16-felts motorvei tvers gjennom byen, ifølge byantikvaren. Forslaget fortsatte videre i systemet, og i 1970 gikk det så langt at man ikke fikk bygge i det området hvor motorveien etter all sannsynlighet skulle ligge.

Høyblokker på Grünerløkka: slik var planene for bydelen.

Det ble populært å flytte hit

Nytt liv på Løkka

Sakte, men sikkert flyttet flere folk til Grünerløkka. Mye av grunnen til at det ble populært å flytte hit, var at det nå ble mulig å kjøpe leiligheter, og ikke bare leie. Når folk først eide noe, fikk man mulighet til å pusse opp og gjøre det fint. – Det var først og fremst beboerne selv som gjorde

Grünerløkka mer attraktiv. De pusset opp byggene selv og tok vare på de, forteller Olav Arrestad. Det som før hadde vært et ”shabby” strøk med billige arbeiderklassseboliger, ble nå til et trendy og urbant sted å bo. I 2006 fikk Løkkaboerene, som stort sett på egenhånd hadde gjort Grünerløkka til det det er i dag, annerkjennelse for at de gjennom mange år har stått imot diverse rivningsplaner og prosjekter. Da ble Birkelunden og et stort antall gårder rundt parken fredet.


16 KULTUR

GRÜNERBLEKKA

Velkommen til Nisjeland

.

Det er en overflod av nisjebutikker på Grünerløkka, men er markedet stort nok til at de har livets rett?

Av Elias Kristian Zahl-Pettersen

TEGNESERIEENTUSIAST: Martin Haga driver tegneseriebutikken Lucky Eddie. FOTO: Elias Kristian Zahl-Pettersen

Blant stabler av gamle tegneserier, LP-er og andre bruktvarer står Martin Haga, tegneseriesamleren som sammen med to kamerater har drevet bruktsjappa Lucky Eddie i totalt 26 år. Først et helt tiår i en kjeller lengst ned i Trondheimsveien. Før de flyttet inn i betraktelig større lokaler et stykke lengre opp. Han forteller at det kommer veldig mye forskjellige mennesker innom. Musikkelskere, folk som fortsatt setter pris på DVDmediet, og selvfølgelig innbitte tegneseriesamlere.

22 år gamle filippinske mannen forteller at han har bygd opp en respektabel samling hjemme i Iloilo City og at han gleder seg til å ta med seg skattene han har funnet i Norge hjem. – Det er ikke lett å være i et nytt land, og å lære seg et nytt språk, men så lenge jeg har seriene klarer jeg å holde motet oppe,

sier han. En smak av Italia – En Napoli Piccante og en Margherita skal bli. Den italienske språklæreren Luigi Mazzi bekrefter bestillingen på gebrokkent norsk og legger de to ferske foccaciaene som bugner

over av italienske råvarer som mozarella, oliven, proscuitto di parma og parmesan inn i den glodvarme steinovnen. Han kom hit fra hjembyen Siena for bare et par måneder siden. Jobben ved Scuola d’italiano i Bygdøy Alle var et faktum. Luigi tenkte at noen år i Norge ville være spennende, men fant i ettertid ut

– Her er det mulig å gjøre mange scoop, fastslår han. Han forteller at det har vært tøffe tider de siste årene, men at den økende LP-interessen bidrar til at bruktbutikken går rundt. Lucky Eddie er også drevet av folk som er genuint interessert i det de holder på med, og han presiserer at de ikke gjør det for å bli styrtrike. Over 1000 seriehefter Fillipinske Mark Greggy Peñol er i Norge for å lære norsk. Dette gjør han med en plan om å bli mer attraktiv for det norske arbeidsmarkedet. Mark forteller at han er innom Lucky Eddie flere ganger i måneden på jakt etter serier. Mye jobb og innsats blir lagt ned i å finne nye og spennende seriehefter utgitt av Marvel og DC Comics. Superhelter er det han liker best. Den

KJØKKENSJEF: Håvard Haugen bak disken på Foccaceria. FOTO: Elias Kristian Zahl-Pettersen

at skolen ikke kunne gi ham de arbeidstimene han trenge for å få ting til å gå rundt. Derfor møter vi ham nå ved lille Foccaceria i Markveien. – Dette er ikke mat vi er vant til i området rundt Toscana og Siena, men så lenge vi bruker råvarer fra Italia er jeg fornøyd, sier han smilende. Planer om utvidelse Kjøkkensjef ved Foccaceria Håvard Haugen forteller at målet med det lille bakeriet er å nå litt utover det han kaller for de ressurssterke «Løkkamenneskene». En klisje han mener folk ofte assosierer med Grünerløkka. Han forteller videre at trendtopper ofte fører til kunstige høye priser, noe som resulterer i at man skiller fra seg en god del mennesker. Den entusiastiske mannen er derfor strålende fornøyd med at det kommer både skoleelever og pensjonister til det lille spisestedet. – Vi har planer om å utfordre kebab og baconpølse, utbasunerer han. De har nemlig planer om å åpne enda en Foccaceria. Et lite hull i veggen som har åpent mellom 21 og 03 og som kan fungere som en motvekt til den folkekjære farsekebaben. Prisen skal være den samme. Han mener at norske folks matbevissthet er på et helt annet nivå enn bare for få år siden. Allikevel påpeker han at fulle mennesker fort tyr til feit og sterk mat. – Da er det vår utfordring å være der de er og overbevise de om at dette er et bedre valg. Da blir de lykkelige, avslutter han.


GRÜNERBLEKKA dra hjem for å kjøpe hijab, forteller Wael Salhab. Mange valgte også å kjøpe skjerf på store kjeder som H&M og Cubus i stedet, ettersom tilbudet var for dårlig. Hun har jobbet her siden butikkens oppstart i juni og forteller om stor pågang fra åpningsdagen og frem til i dag. Her finnes hijaber i alle farger og i forskjellige typer stoffer som er tilpasset til et skiftende, norsk klima. Wael kan også fortelle at eldre kvinner ofte velger svart eller andre mørke farger. Unge jenter er mer vågale og foretrekker pastellfarger og mønster. – Til og med nordmenn kommer hit og handler skjerf, sier hun. Mye tyder altså på at hijabmarkedet i Norge og Norden er veldig understimulert. Allerede nå er planene om ekspansjon klare. En butikk i København står snart ferdig og de er også på utkikk etter lokaler i Malmø. Dominikanske sigarer Maritha Czarnecki Paulsen ved Tobakskompaniet på Olaf Ryes HIJABHUS: Wael Salhab på jobb. FOTO: Elias Kristian Zahl-Pettersen

KULTUR 17 .. Plass forteller at de har sluttet helt med sigarer fra Kuba. Hun sier at sigarene som før var sett på som de mest eksklusive nå har gått over til å få et annenrangs rykte hos rutinerte sigarrøykere. Grunnen til dette er at de fleste selskapene der nede valgte å gå over til å maskinrulle sigarene, ettersom etterspørselen var så stor. Den lille tobakksforretningen velger derfor å importere såkalte Bossner-sigarer fra Den dominikanske republikk i stedet. Disse håndrulles fortsatt og holder svært god kvalitet sier hun. Til tross for at Maritha sitter inne med masse tobakkskunnskaper har hun selv sluttet å røyke. – Jeg tar ikke med meg jobben hjem, for å si det sånn, forteller hun. Ved siden av å selge sigarer og eksklusive humidorer tilbyr også Tobakskompaniet vanlige sigaretter og snus til en litt lavere pris enn vanlige dagligvareforretninger. Mange pipefantaster kommer også innom for å kjøpe utstyr eller eventuelt en ny pipe de tar inn fra Danmark.

SIGAR OG TOBAKK: Maritha Czarnecki Paulsen viser fornøyd frem sine ulike typer tobakk. FOTO: Elias Kristian Zahl-Pettersen

Snubler i røyken Komplett med sitt Sad Boys Crew inntar Yung Lean den intime klubben med sin vindskeive rap og sløve tilstedeværelse. Han hopper frem og tilbake på scenen der han forsøker å få rundt 200 publikummere varme. Likevel er det noe som ikke helt stemmer. Av: Jonas Kronborg Irmer

Hans høyre hånd Yung Sherman tar mer plass enn hovedpersonen selv, og har i tillegg høyere lyd i mikrofonen. Konserten blir preget av altfor høy lyd, mumlende rapping og elendig lysshow. Legg til svak engelsk, kjedelige låter og en nærmest usynlig tilstedeværelse. Om du har slengt i deg noen ulovlige medikamenter, er det mulig at syremusikken til Yung Lean og hans Sad Boys Crew vil fungere. Om ikke funker det bare sånn halvveis. Det lyriske nivået blir generelt labert fra vår svenske venn.

Gull og actionfigurer

Publikum får servert kleine punchlines som «eating a subway on the subway» og «gold on my wrist, phone in my pocket». Det handler om alt fra å spise kjeks med pokemons – til å leke med actionfigurer.

Det er kanskje dette som har skapt hypebølgen rundt Yung Lean. Dessverre rir han ikke denne bølgen med stil – han faller med et magaplask.

Elsk/hat-opplevelse

At Yung Lean for tiden er det største hypefenomenet fra vårt naboland føles noe bisarrt, og for en nøytral tilskuer blir denne kvelden fort en elsk/hatopplevelse. Det ser tilsynelatende ut som om at halve konsertlokalet ikke aner hva de er vitne til, og jeg tenker at de som virkelig liker dette må være hardcore fans. Det eneste som ikke skuffer er røykmaskinen, som fyller rommet langt bedre enn artisten selv. Yung Lean står til artistnavnet – han er ung, men det er bare et spørsmål om tid om når han bør vurdere å lene seg tilbake. PÅ SCENEN: Yung Lean. FOTO: Jonas Kronborg Irmer


18 KULTUR

GRÜNERBLEKKA

Importert kaktus på Grünerløkka

.

Tar du trikken til Schous plass, kommer du nesten rett inn i den mexicanske atmosfæren på Tijuana. Her kan du spise importert kaktus, og drikke importert brus eller tequila, -rett fra Mexico. Av Martine Grorud

FASADE: Tijuana fra utsiden kan minne litt om en harry tatoveringsjappe, men er verdt turen innom. FOTO: Martine Grorud

Tar du trikken til Schous plass, kommer du nesten rett inn i den mexicanske atmosfæren på Tijuana. Her kan du spise importert kaktus, og drikke importert brus eller tequila, rett fra Mexico.

Vi har blant annet importert kaktus fra Mexico

– Tijuana er en av de bedre statene i Mexico, forteller Svenske Andreas Olshon står i barenpå Tijuana. FOTO: Martine Grorud

Andreas Olshon som er bartender i restauranten. Restauranten åpnet i november i fjor, og har til nå gått veldig bra. – Menyen består kun av mexicansk mat, og vi har blant annet importert kaktus fra Mexico, noe som ikke er veldig vanlig på restaurantene i Norge, forteller Olshon. Kaktusen brukes blant annet i retten tostada som toppes med marinert kaktus. Vi importerer også drikkevarer, som brus og tequila, forteller Olshon mens han viser frem en av de importerte brusflaskene.

Harryhandel

Tijuana fikk navnet etter at ei venninne av Tijuana’s eier bodde i San Diego i California.

Tok trikken over til grensen i Tijuana for harryhandel

Hun fortalte at de tok trikken over til grensen i Tijuana for harryhandel, litt som når vi i Norge drar over til Sverige for å handle billige drikkevarer. – Tar du trikken østover til Schous plass, har du muligheten til å oppleve en mexicansk aften her hos oss, avslutter Olshon.

Tijuana holder til i Thorvald Meyers gate 59, og har åpent alle dager fra 11-03.


GRÜNERBLEKKA

KULTUR 19 ..

Grünerløkka på prestisjetung liste

Verdens mest leste reiseguide har valgt ut Oslos gamle arbeiderklassestrøk, Grünerløkka, som et av ti nabolag i verden som har gått fra anonymt til etterspurt.

Av Angelica Martinsen

Hva liker du best med Løkka?

Andrea Welle-Solaas, 18 år , student. - Jeg liker folka. Det er mye kule folk som bor her. Hele stemningen på Grünerløkka er så god; den er mer laidback enn andre steder i Oslo.

GOD STEMNING: Grünerløkka café. FOTO: Lonely Planet

Oslos befolkning har over flere år sett at Løkka, som nabolaget gjerne kalles, har gjennomgått store endringer. Dette har også den reiseguiden Lonely Planet bitt seg merke i; de kaller bydelen et trendy sted med rolige kafeer og gallerier,komplimentert av en fargerik blanding av gammel og ny arkitektur. De priser også de mange små, uavhengige butikkene for å vise Oslos mer alternative side. Videre skriver Lonely Planet at du på Grünerløkka kan lade batteriene med en varm kopp kaffe på Cocoa, Norges første kakaobar eller stikke innom det populære søndagsmarkedet i Birkelunden, hvor du sammen med byens fashionistas kan jakte etter vintage skatter.

- Løkka passer for alle

Turistsjef i Oslo, Bente Holm, sier til VG at det er helt riktig at Grünerløkka får denne annerkjennelsen. - Grünerløkka har blitt et område som turister og tilreisende besøker i stadig større grad, takket være gode medieomtaler, samt en fabelaktig jobb som gjøres av små aktører i utelivsbransjen. Det har blitt et «must» å komme hit hvis man virkelig vil kjenne byen.Hun mener mye av grunnen til at Grü-

nerløkka er blitt så populært, er at bydelen fremstår som ekte, urørt og original. - Løkka passer for alle, både for unge backpackere og kjærestepar som er på en city break, forteller hun.

Det har blitt et must å komme hit

venner på Fru Hagen, eller benytte seg av de fantastiske spise- og shoppemulighetene på Mathallen.

Lonely Planets topp ti: Florentin i Tel Aviv - Israel

Line Sandbæk, 27 år, lærer. - Jeg elsker vintagebutikkene. Jeg er stamkunde. På alle.

Williamsburg i Brooklyn USA Shoreditch i London England

Turistenes favoritter

Grünerløkka i Oslo - Norge

Bratland Holm mener at tilreisende i hovedstaden ønsker å besøke hyggelige barer, kafeer, og små designbutikker. Spesielt Mathallen og Popsenteret har bidratt til å etablere Løkka som en naturlig del av Oslobesøket. Samtidig er utesteder som Blå og Parkteatret viktige institusjoner, som trekker mye folk. Også nedre Grünerløkka har blitt et attraktivt område med flere spennende spisesteder, samt microbryggeri på Schous Plass, sier hun. Turistsjefens egne favorittaktiviteter er å ta en kaffe med

Baixo Augusta i São Paulo Brazil Naka-Meguro i Tokyo Japan Kalio District i Helsinki Finland Prenzlauer Berg i Berlin Tyskland Newtown i Johannesburg – Sør-Afrika Saint-Roch i Québec City – Canada

Mathias Salte, 22 år, ansatt på Mathallen. - Jeg liker meg jo på Mathallen, da. Også er veldig glad i å dra på Blå i helgene, der er det alltid noe å ta seg til.


20 KULTUR

GRÜNERBLEKKA

.

Grünerløkkas skatter

Leter du etter brukte skatter, er Grünerløkka stedet å dra. Her har du flere vintage- og secondhand butikker på korte avstander. Av Martine Grorud

Leter du etter brukte skatter, er Grünerløkka stedet å dra. Her har du flere vintage- og secondhand butikker på korte avstander. Fretex på Grünerløkka fremstår som en koselig, beskjeden butikk – likevel skiller den seg fra andre Fretexforretninger. – Vi selger klær som har blitt plukket ut på grunn av merker, eller at plagget har noe unikt over seg. Folk kan forvente å finne noe som er mer ”one of a kind”, forteller Maren Cathrine Johansen, som er selger i butikken. Johansen tror det ligger flere bruktbutikker på Grünerløkka fordi bydelen er kjent for sin trendbevissthet, og at folk derfor handler mer bruktklær som en del av stilen sin.

Grünerløkka vintagebutikk

første

Tar du turen til Korsgata 22, vil du finne Grünerløkkas første vintagebutikk ”Robot”. Siden 2004 har 37 år gamle Tereza Thorntou, fra Tsjekkia, drevet den alternative butikken. – Forrige sommer merket jeg at interessen for vintageshopping økte veldig. Thorntou har en del kunder i begynnelsen av 20-årene. Hun mener det er populært og trendy

Forskjellen på vintage og secondhand:

å ha en mer særegen stil. – Det er mange i 20-årene som utforsker og prøver å finne seg selv stilmessig. Selvfølgelig er det noen som handler vintage og secondhand hele livet som en livstil, men mange har ikke tid til å lete etter skatter når de blir eldre, forteller Thorntou.

Det kan være vanskelig å skille mellom vintage og secondhand. Generelt omtales vintage som

Men, jeg kan jo nevne at Lana Del Rey var innom her

i fjor

Hun vil ikke nevne hvilke norske kjendiser som har vært innom butikken, men hun har en del stamkunder. – Men, jeg kan jo nevne at Lana Del Rey var innom her i fjor, avslutter hun.

originale plagg som er 20 år og eldre. Vintageplagg er ofte unike, i god kvalitet og har spennende detaljer. 
Klær som er under 20 år gamle kalles secondhand, og er klær som er brukt og LØKKAS FØRSTE: Thereza Thorntou startet Grünerløkkas første vintagebutikk. FOTO: Martine Grorud

på Grünerløkka, kan det også være verdt å sjekke ut de andre secondhand og vintagebutikkene. I Velouria Vintage finner du håndplukkede skatter fra blant Andre butikker annet New York og Amsterdam. Når du først er på skattejakt Butikken er populær blant

kjendiser, og i 2008 var Agyness Deyn innom og kjøpte en kjole. I Alphaville har de en blanding av nye klær og vintage, i tillegg selger de merket 3rd hand, som er redesignet klær.

overføres fra en bruker til en annen. Det kan både være jakker fra 1990-tallet eller et par år gammel kjole fra H&M.

Et lite stykke Frankrike

Lengter du etter Frankrike? Da burde du ta turen til Birkelundens Lille Franske Ostebutikk på Grünerløkka. Av Irina Popravko

Birkelundens lille Franske Ostebutikk er den første ekte, franske bistroen som har åpnet i Oslo. Her får du servert franske retter, ulike typer ost og velsmakende vin. - Varene våre kommer rett fra Sør-Frankrike, forteller eieren Serge. Jeg og min kone har god erfaring innenfor ost og vin. Vi vet derfor hva vi skal se etter for å gi kundene en smak av Frankrike, forklarer han.

Take away

⁃Dersom du ikke har tid til sitte ned har vi alltid take away-muligheter, forteller Serge. Han ramser opp en rekke franske matretter som Crepes, franske ostesmørbrød og salater som du kan ta med deg på farten. Han legger til at de også gjør cateringtil store og små selskaper. Her serveres det franske delikatesser.

Ost- og vinkvelder

Hvis du vil ha en mer intimt kveld

kan du booke en private ost- og vinkveld. Den lille bistroen tilbyr en ”apéritif”, samt 6 forskjellige typer ost og 3 forskjellige franske viner. -Vi har som mål å skape en ekte fransk atmosfære. Dette gjør vi blant annet ved å bruke fransk musikk, akkurat som i en Fransk Bistro, sier Serge.

Fornøyde kunder

De fleste kundene er fornøyde med atmosfæren og maten i den fransk-inspirerte bistroen. -Jeg tror ikke det er finnes en bedre butikk for ost i byen. Butikken har en fantastisk sjarm og servicen er upåklaglig, forteller Stian Harstad. Han har tatt med kjæresten sin for å spise en fransk lunsj. Hvis du er glad i franske delikatesser er dette stedet for deg! GLAD I OST? Birkelundens Lille Franske Ostebutikk er stedet for deg. FOTO: Irina Popravko


GRÜNERBLEKKA

En rolig bydel i kaoset

KULTUR 21 ..

9. april 1945, for nøyaktig 74 år siden marsjerte Tyskerene opp Karl Johan. Like etter var hele Oslo lagt under Tysk kommando. Fire år senere ble to av Norges største krigshelter tatt i bakhold i Markveien på Olaf Ryes plass. Av Simen Strande ter for han. Vi så han aldri igjen, dermed satt vi igjen med mye kjøtt. Så mye at mor ga bort halvparten. Men de få gangene vi fikk brukt rasjoneringskortene til å få sjokolade jeg husker best. Det var stort, erindrer Hoel.

Sett i ettertid gikk dagene stort sett som normalt på Grünerløkka under krigen. 10. april lå bydelen likevel tom. Et rykte om at Britene skulle bombe Oslo som konsekvens av at Tyskerne hadde oppukpert landet fikk beborne til å flykte i panikk. Det forble et rykte, og de fleste beborne trakk tilbake i hjemmene sine dagen etter. Kåre Norman Eriksen bodde i Skjeldrups gate husker panikkdagen enda. – Vi stanset en ølbil fra Schous, den var full av trekasser med tolv flasker i hver. Sjåføren ville først ikke gi fra seg bilen, men han ble nødt, for vi kapret den. Kassene stablet vi på fortauet så vi fikk plass på lasteplanet, deretter kjørte vi til Nittedal kirke. Vi hadde, uheldigvis for den forbanna sjåføren, to snartenkte personer i nabolaget. Den en var min onkel, Rudolf Kristoffersen, og den svenske vaktmesteren Lindgren. De to så kassene med gratis øl og bar kassene ned i kjellern på Bygården hvor vi bodde i Rathkes gate. Der hadde de litt av et lag, mens alle vi andre rømte byen, erindrer Eriksen. Eriksen husker også godt tysker maskingeværstillinger som ble rigget opp i krysset Lakkegata/ Trondheimsveien. – De voksne var forferdet og trodde knapt det de så. Men vi ungene syntes det var spennende, sier Eriksen. For mye mat Det tok ikke lang tid før tyskerne hadde tatt over skolene på løkka og brukte de til soldatkaserner. Dermed måtte elever og lærer finne andre undervisningslokaler.

Ofte ble det undervist hjemme hos lærerne eller i andre tilfeller hos elever som hadde god plass. Merete Lie Hoel – Den gang var det rene gutte- og jenteklasser og vi hadde undervisning annenhver dag. Engelskundervisning ble mer eller mindre forbudt, så når den tid kom, måtte vi lære tysk i stedet. Jeg slapp tysken, for jeg hadde ikke språkøre i det hele tatt, forteller Hoel.

Til tross for uhyggen som ble skapt av flyalarmer, blendingsgardiner, stadig nærvær av tyske soldater og all uroen om hvor skolen var neste dag, var det maten som opptok folk flest. Oslogjengen og andre motstandsgrupper hadde få dekningssteder på Grünerløkka. Det gjorde at denne bydelen forholdt seg stort sett som et rolig område under krigen hvor bygårder stod forholdsvis i ro og det kunne dyrkes mat på

hageflekkene. – Faren min var fantastisk til å få noe ut av alt. Det var knapt et gresstrå i bakgården vår. Der hadde vi all slags frukt og grønnsaker og far satt poteter i skråningen ned mot Christian Michelsen gate. Min mor byttet ofte til seg kjøtt mot tobakk. En gang hadde vi til og med for mye mat. Det var en kar som drev med svartebørshandel i gården vår, han ble tatt og mor ble bedt om å ta vare på noe griseskrot-

Tatt i bakhold Selv om Grünerløkka slapp unna de verste razziaene om bombardering utspant det seg likevel en mørk dag i Norges historie på Plasskaféen på Olaf Ryes plass 13. november 1944. To av våre største krigshelter, Gregers Gram og Edvard Tallaksen (begge utmerket med Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset i sverd) hadde møte med med Gestapo på Plasskaféen i Markveien 35. Tallaksen og Gram håpet tyskerne hadde hoppet av Nazi-Tyskland for å gi dem informasjon. Desverre ble de lurt inn i et bakhold. Gregers Gram ble skutt i halsen og døde på fortauet utenfor kaféen. Edvard Tallaksen ble tatt til fange og torturet under Sigfried Fehmers regime før han tok sitt eget liv 29. november. 8. mai kapitluerer Tyskland, Grünerløkka og resten av Oslo ble dekket av Norske flagg. Ute på gata feiret nordmenn med det de hadde gjemt unna av alkohol. Grünerløkka står igjen med synlige arr, men bydelen var tilbake under Norsk styre.


En skole for alle 22 KULTUR

GRÜNERBLEKKA

På Møllergata skole har flertallet av elevene minoritetsbakgrunn. Dette fører med seg språklige utfordringer. Av Hamza Mayow

FRIMINUTT: Leketid på Møllergata skole. FOTO: Christine Iversen

Birger Næss, som har jobbet som lærer på Møllergata skole seks år, mener at et av de største problemene er at mange av barna som begynner i første klasse ikke kan norsk, til tross for at de er født her. – Foreldrene velger heller å ha dem hjemme enn å la dem begynne i barnehage. En løsning for dette kan jo være å tilføre kjernetid i barnehagen og i første klasse. Også er det jo en politisk sak om det burde være gratis eller om man må betale for det, sier han. Trine Dybedahl, Næss’ kollega, følger opp. – Det tar jo 5-7 år før du har lært deg alt det grunnleggende, og det medfører vanskelig skolegang for disse elevene gjennom hele barneskolen. Vi har rett og slett ikke ressurser til å hjelpe alle, selv om vi gjør vårt beste for å få det til. Etnisk norske holder høyere nivå Næss forteller at de etnisk norske elevene, på grunn av betydelig

bedre språkferdigheter, generelt holder et høyere nivå enn barna med minoritetsbakgrunn. Dette mener han er problematisk begge veier.

Det handler om å lære av andres kulturer – Det går utover alle. De flinke får ikke stor nok utfordring, og de som sliter får ikke tilfredsstillende spesialhjelp. Hovedrammen er for liten, så det blir en halvveisløsning for alle, og det mener jeg er et problem for oss. Vi har ikke optimale tilbud til de ulike behovene som elevene representerer. Likevel anbefaler både Næss og Dybedahl skolen. – Man lærer mer enn bare skole på denne skolen. Det handler om å lære av andres kulturer og forstå andre selv om du kanskje ikke deler samme meninger. Og dette er jo noe vi som lærere også lærer mye av.

TETTE BÅND: Flerkulturell vennegjeng. FOTO: Hamza Mayow.

.


GRÜNERBLEKKA

KULTUR 23 ..

Dansende babyer på scenen

Oslos gater er fylt med skinnende sol og vårstemning. Dansens Hus er fylt med glede, lek og barnelatter. Mange barn og voksne har møtt opp for å se danseforestillingen for de aller minste, «Readymade baby». av Christine Agersborg Iversen små. Alltid glade og fornøyde. De sitter med store, runde øyne og åpen munn og følger med på alt som skjer. Som en del av showet får barna til slutt leke med alt danserene har brukt. Rommet blir fylt med latter og barneføtter som tasser bortover scenegulvet. Samtidig hører man barnehagetantene som prøver å løpe etter så mange som mulig på en gang, både for å holde kontroll på alle barna, og for å ta bilder av glade barn på forestilling.

Storfornøyde

Barnehagetantene fra

DANSENDE BABY: Marianne Skjeldal (t.h.) og noen av de andre danserne under showet. FOTO: Christine Iversen

Oslos gater er fylt med skinnende sol og vårstemning. Dansens Hus er fylt med glede, lek og barnelatter. Mange barn og voksne har møtt opp for å se danseforestillingen for de aller minste, «Readymade baby». Det er ikke alltid lett å fange oppmerksomheten til 30 barn i alderen 0-3 samtidig, men med et lite «hoooh», har Marianne Skjeldal fått oppmerksomheten, og alle blir helt stille. Kledd i stripete klær i rødt og grønt, og en kjempestor, rosa kosebukse, trer Beata Kretovicova Iden ut av en kjempevogn. Hun har en rar, grønn ting på hodet, som rister når hun beveger seg. Er det en hatt? Er det et dyr? Er det en grønn vaskemopp? «Readymade baby» hadde premiere i 2008, og etter å ha reist verden rundt med forestillingen er de endelig tilbake i Oslo og Dansens Hus.

«The child is always made for art» - Vi var på kunstseminar og fikk høre ordtaket «The child is allways made for art» og fikk en ide om å lage en danseforestilling som er for de aller minste, sier Marianne Skjeldal. Sammen med koreograf og produsent Karstein Solli, danserene Beata Kretovicova Iden og Øystein Elle, har de laget forestillingen som har vært vist verden rundt. Med gule og oransje paraplyer, en stor, blå oppblåsbar stol, megafoner og vaskemopper i forskjellige farger og egne lyder, har de klart å fange interessen til

de aller minste i mange kulturer i mange år.

Bakkehaugen barnehage er veldig fornøyde med forestillingen. Barna har fått oppleve noe annet enn den vanlige dagen i barnehagen, og virker storfornøyde. Ideen om å bruke «readymades», eller som vi ville sagt på godt norsk, masseproduserte, hverdagslige ting som kunst, kommer fra den franske kunstneren Marcel Duchamp. Han blir ansett å være en av det 20. århundrets viktigste kunstnere, og har hatt stor betydning både for utviklingen av europeisk og amerikansk popkunst på 1960- og 70-tallet, og for diskusjonen om hva som kan defineres som kunst helt fram til i dag.

De sitter med store, runde øyne og åpen munn og følger med på alt som skjer.

- Barn er født med et åpent sinn og har ingen formening om hva kunst er. Det kan like godt være hverdagslige ting som en vaskemopp eller en paraply som noe annet, sier Skjeldal.

Rommet blir fylt med latter og barneføtter som tasser bortover scenegulvet.

Hermer etter danserene

Marianne Skjeldal og de andre danserene i «Readymade baby» jobbet tett sammen med en gruppe barn fra Etterstad barnehage for å se hva som virket og hva som tiltrakk seg den oppmerksomheten de ville ha. Det har de fått til. Barna får sitte på puter, tett opptil scenen. Noen er med barnehagen på tur og har reflekser i forskjellige farger, mens andre sitter på fanget til mamma eller pappa. De følger nøye med på hva som skjer, og mens danserene har øyekontakt med barna hele tiden, er det noen av de bitte små på første rad som prøver å etterligne noen av bevegelsene de ser. - Det er jo bare verdens beste publikum, sier Skjeldal og smiler. Tenk om alle kunne vært som de

KONSENTRERT: Publikum fulgte godt med på forestillingen. FOTO: Christine Iversen


24 KULTUR

GRÜNERBLEKKA

Magasinlansering på biblioteket

.

- og du er invitert! Onsdag 9. april lanseres vårens utgave av Deichmanbladet. Festen blir på biblioteket på Grünerløkka. Av: Karoline Landsem Deichmanbladet ble originalt utgitt første gang i februar, 1932. Det ble utgitt hvert år fram til 1957. Hensikten med bladet var å styrke samhørigheten mellom biblioteket og dets lånere. Nå til våren kommer det igjen, etter relansering av bladet i fjor. Cathrine Strøm har vært medredaktør for bladet, og har mye å fortelle om utgivelse og fest. – Vi ønsker å gå i en enda mer proffesjonell retning, med fokus på godt innhold. Første magasin fungerte litt som en pilot. Dette magasinet blir mer slik vi egentlig vil ha det, sier hun. Bibliotekmagasinet har et opplag på ca. fem tusen kopier. Det vil bli distribuert gjennom bibliotekene, men også på avisstativer rundt omkring i byen, for å nå fram til nye lesere.

En reise i tid

Som en link mellom folk og bibliotek, fungerer magasinet også som en link mellom samtid og fortid. Forsiden av årets magasin prydes av en kassett med teksten ”Vi må spole tilbake igjen”, og det er temaet til denne utgaven. – Mye av artiklene kommer til å handle om musikktrender, og hvordan de løftes tilbake igjen. Vi har sett et stort oppsprang på

vinyl-plater, men nå er faktisk også kassetten kommet tilbake, forklarer Strøm. I bladet intervjues det om kassettens storhetstid. Fem personer presenterer sine gamle mix-tapes og forteller hva de inneholdt. Det er også et stort intervju med Lars Lillo Stenberg. – Han regnes som en stor nostalgiker, forklarer Strøm.

Magasinets lansering

På programmet står høytlesning ved forfatter Victoria Kielland. Senere er det rigget for konsert med bandet No. 4. Bandet har spilt mye livekonserter og har sangene sine på Soundcloud (sosial nettjeneste for musikk, red. anm.). Bandet har nytt navn, og var tidligere best kjent som Sam’s Shirt. De skal blant annet fremføre sin første ordentlige singel, “Stort og smått”. Ellers kan man benytte seg av forfriskninger i baren, mens man hører på kassettmusikk over høyttalerne. – Publikum oppmuntres til å ta med seg egne kassetter for å spille av, forklarer Strøm. For anledningen har de lånt en spolemaskin som kan spole tilbake 6 kassetter samtidig. – Dette er altså en anledning til å ta fram kassettene sine

igjen, og alle minnene det kan føre med seg, smiler Strøm.

Biblioteket som festlokale

Strøm forteller videre at det er mange som er positive til ideén om å feste på biblioteket. Stedet blir først og framst forbundet med stillelesning, og i tillegg er Deichmanske på Løkka et av de eldste bibliotekene. Det er den første bygningen i Norge som ble laget i hensikt til å være et bibliotek. Deichmanske på Løkka fyller hele 100 år, da det ble bygd i 1914. Når Strøm blir spurt om hvorfor det er akkurat på dette Deichmanske at lanseringsfesten skal avholdes, svarer hun med et lurt smil: – Det er fordi vi er gode på å arrangere fest!

Fest hver fredag

De ansatte på biblioteket på Schous plass er vant til å holde selskaper; hver fredag er det konsert med uetablerte band, for ungdom mellom 13 og 20 år. Et annet eksempel er arrangementet “Kulturnatt” som ble holdt i september. Det ble avsluttet med “Litterært Nachspiel”. – Da danset folk på bokhyllene, forklarer Strøm.

FASADE: Her på Deichmanske er det klart for fest på lørdag. FOTO: Karoline Landsem

FORBEREDELSER: Cathrine Strøm ser frem til onsdag. FOTO: Karoline Landsem

For de som er i tvil om å ta turen innom biblioteket på onsdag, er oppfordringen følgende:

– Ta en tur innom og få en ny opplevelse av biblioteket. Det er gratis og det varer ikke veldig lenge. Også tror jeg det blir en veldig bra konsert, avslutter Strøm.


GRÜNERBLEKKA

KULTUR 25 ..

Flere tiår på ett marked Kommende søndag er det igjen tid for Birkelunden marked. Der kan du finne gjenstander fra så tidlig som 40-tallet. Av Amalie Solnørdal Næro Bruktmarkedet kan hovedsakelig by på brukte ting fra 40-tallet til vår tid. Både bøker, klær, kopper, møbler og vinylplater er kupp som kan gjøres, i følge markedets hjemmeside. Det selges også porselen, smykker, kunst og selvproduserte varer. Markedet byr også på nyere gjenstander som DVD, CD og t-skjorter. - Vi er spesielt kjent for et bra utvalg av møbler fra 50- og 60-tallet, sier eier av markedet, Øyvind Kristiansen.

Blåmandag ARTIG GJENG: Noen av de 30 bandmedlemmene i Frank Znort Quartet. FOTO: Dina Sivertsen

De vet ikke hva fyllesyke og tunge søndager er. For gjengen i Frank Znort Quartet er søndager alltid en festdag. Hver søndag spiller de opp til gratis jazzfest – alltid for fullt lokale. Av Dina Sivertsen Hver søndag inntar de scenen Blå, og du skal lete lenge etter noe lignende i Oslo. De er i dag en institusjon i sitt 16. år og består av 21 medlemmer. Med slagordet ”We fuck up your Mondays!”, lover de ingenting annet enn en real søndagsfest. Du lurer kanskje på hvordan de har driv til å holde jazzkonsert på samme sted hver søndag året rundt? Styreleder i Frank Znort Quartet, Johannes Stæbø, forteller entusiastisk: – Dette spørsmålet finnes det minst et svar på per medlem. Men i stikkordsform, tror jeg vi kan hive inn momenter som kjærlighet, fyll, damer, reiser, oppmerksomhet og mat. Vi har holdt på med dette så lenge nå at innimellom føles det kanskje som om vi bare gjør det på trass. Men først og fremst gjør vi dette fordi det er veldig, veldig gøy. Ofte holder de på fra tidlig formiddag til de sene nattetimer, med et akustisk sett først og elektrisk utover kvelden. Det hele startet i 1998 da en liten gjeng samlet seg for å jamme og å lære seg noen standard jazzlåter.

En helt spesiell opplevelse Antall medlemmer har økt til rundt 30 stykker siden 90-tallet, og de har ofte gjestemusikere

med seg. Av og til hender det at det er opptil 27 musikere på scenen på Blå samtidig – og aldri mindre en 10 stykker. De byr på dansebar-jazz med en scene full av instrumenter, og en energi som du kan ta og føle på.

Finner alltid veien tilbake til Blå

- Blå valgte oss. Vi spilte i mange år på Grønlandshagen, og noen måneder før dette stedet ble stengt, ble jeg kontaktet av Einar Eidsvåg på Blå. Han lurte på om vi ikke heller ville spille der. Jeg takket midlertidig nei, men gjorde det klart for ham at dersom det skulle skje noe med Grønlandshagen, som drev veldig ”shady” på den tida, var vi åpne for diskusjon. 17. mars 2007 ble «Hagan» stengt midt i vårt 2. sett. Masse politi og folk fra namsmannen. Skikkelig legendemat. Da ble det Blå, og første konsert der var 1.april 2007, forteller Stæbø.

Selv om Frank Znort spiller hver eneste søndag hele året hender det de spiller andre steder enn på Blå, og en gang i året turnerer de. De har vært i blant annet Cuba, Spania, Gambia, Uganda, Jamaica, Zanzibar og Tanzania. Ellers har de spilt på både Øyafestivalen, Moldejazz , og på seilbåten Christian Radich. Men de finner alltid veien tilbake til Blå, og sin faste holdeplass på Grünerløkka.

Bypåskejazz

Frank Znort Quartet har også gitt ut noen studioalbum, et av de en 26 spors dobbelt skive spilt inn på Abbey road Studios. Hver søndag gir de ut et live-album fra konserten sist uke, og de lodder ut tre eksemplarer til publikumet som finner veien til Blå. Har du enda ikke tatt turen innom Blå på en ellers trist søndag, er det på tide. For de som velger bypåske her i Oslo, spiller Frank Znort Quartet på Blå fra kl 16., i Brenneriveien. – Er det noen søndager i påsken? Hvis ja, da spiller vi, sier Stæbø med et smil om munnen.

Populært blant mange Markedet er populært blant Grünerløkkas beboere og flere andre i Oslo. Markedet ble startet i 2003, og har vært populært siden. Daglig leder Øyvind Kristiansen forteller om mange besøkende. - Det er alle typer mennesker som besøker oss. Noen ønsker det sosiale med slike arrangementer, mens andre er interessert i å titte, eller kanskje kjøpe brukte ting og gjøre et ’kupp’.

”Lille saigon 1” åpner på Løkka En av Oslos beste vietnamesiske restauranter åpner en filial på Grünerløkka, skriver osloby. Restauranten kommer til ha samme konsept og mat som hovedrestauranten, men lokalene er nok et hakk finere, siden den tidligere eieren akkurat har pusset opp, sier innehaveren til osloby. Restauranten skal åpne i lokalene der Gunsmoke tidligere lå, i seilduksgata. Dørene åpnes for Lille saigon 1 i påskeuken, onsdag den 16. april.

Kaffesmaking med LIPPE Kolonihagen har alltid hatt en stor lidenskap for kaffe. Vi ønsker derfor å invitere deg inn til vår verden, slik at du også får oppleve magien av kaffe. LIPPE setter opp en klassisk kaffe-cupping hvor vi får smake et utvalg kaffe fra deres sortiment og lære om hvordan kaffen brennes og brygges. Etter smakingen vil det bli servert en deilig tre retters meny. Det er kun 15 plasser og vi følger konseptet ”førstemann til mølla” - så vær tidlig ute med påmelding og send en mail til carl@kolonihagen.no. Vi begynner smakingen tirsdag 11. april klokken 18 og hele kvelden, inkludert kaffesmaking, middag og en liten gaveoverraskelse koster kr.

300.


26 KULTUR

Småbarnsfamiliene  inntar Mathallen

GRÜNERBLEKKA

Jeg serverer chilli og hvitløk til de små, og får likevel

fornøyde smil i retur.

Flere tiår på ett marked Kommende søndag er det igjen tid for Birkelunden marked. Der kan du finne gjenstander fra så tidlig som 40-tallet.

Av: Amalie Solnørdal Nærø

FULLE BORD: Mathallen er fylt opp med barnefamilier som lærer å lage mat til de yngste. FOTO: Elias Zahl-Pettersen

Agronom Mai Linn Muskaug har siden Mathallens avduking for drøyt et år siden, kurset småbarnsforeldre i å lage smakfull og næringsrik mat for de aller yngste. Av: Elias Zahl-Pettersen – Dette kunne jeg spist hver eneste dag. Småbarnsfaren Kim Thomas Gulbrandsen tar nok en munnfull av kyllingsuppen han nettopp har vært med på å lage. Han forteller videre at det er morsomt å lage så velsmakende barnemat ut av ingredienser man alltid har liggende på kjøkkenet.

Fullbooket hver uke

Mai Linn Muskaug har i flere år holdt matlagingskurs for små barn og foreldrene deres. Hun forteller at hun prøver å formidle viktigheten av at foreldre gir barna sine mat som de selv er glad i. På denne måten kan de spise det samme hjemme. Hun har

inntrykk av at det er mange som har en enorm liste over mat de ikke kan gi til små barn. Kurset som nå nylig ble utvidet til å avholdes hver tirsdag og onsdag er fortsatt fullbooket hver uke. I dag er det linsegryte med krydder og urter, kyllingsuppe med ingefær og en gryte bestående av hvit fisk og curry som står på menyen. – Jeg prøver å dra den litt langt, ettersom jeg ønsker å bryte med tanken om at der er så mye man ikke kan gi til barn. Hun forteller også at hun erfaringsmessig både kan servere chilli og hvitløk til de små, og allikevel få fornøyde smil i retur.

Politisk standpunkt

Hennes politiske budskap flettes også inn i kursene. Hun bruker kjøtt, men hun bruker det med måte. Som en kontrast til den vakuumpakkete, ferdig prosesserte kyllingfileten velger Mai Linn eksempelvis å bruke et kyllinglår hvor hun viser hvordan man kan tilberede kjøttet og deretter koker suppe på beinet. For henne er det ikke så viktig med gram og antall. Hvis du har en gulrot til overs eller en halv brokkoli forteller den entusiastiske kursholderen at du har et svært godt utgangspunkt. Det var mange mette og fornøyde barn og voksne i Mathallen denne tirsdagen – det lover godt for barnematvisjonæren Muskaug.

MUSIKKFEST OSLO 2014 ARRANGERES LØRDAG 7. JUNI Tiden har endelig kommet for å rette blikket mot varmere tider og Musikkfest Oslo lørdag 7. Juni. Registreringen er åpen til og med fredag 4. April. Se www.musikkfest.no for mer info og påmelding.

.

Bruktmarkedet kan hovedsakelig by på bruke ting fra 40-tallet til vår tid. Både bøker, klær, kopper, møbler og vinylplater er kupp som kan gjøres, i følge markedets hjemmeside. Det selges også porselen, smykker, kunst og selvproduserte varer. Markedet byr også på nyere gjenstander som DVD, CD og t-skjorter. - Vi er spesielt kjent for et bra utvalg av møbler fra 50- og 60-tallet, sier eier av markedet, Øyvind Kristiansen.

Populært blant mange Markedet er populært blant Grünerløkkas beboere og flere andre i Oslo. Markedet ble startet i 2003, og har vært populært siden. Daglig leder Øyvind Kristiansen forteller om mange besøkende. Det er alle typer mennesker som besøker oss. Noen ønsker det sosiale med slike arrangementer, mens andre er interessert i å titte, eller kanskje kjøpe brukte ting og gjøre et ’kupp’.


GRÜNERBLEKKA

KULTUR 27 ..

Titter bare innom

Siden åpningen i oktober 2012 har det ikke vært bare enkelt for butikkeierene i Mathallen. Med en ny Rema 1000-butikk ser det endelig litt lysere ut. Av Christine Agersborg Iversen Helt siden åpningen av Mathallen var planen å få inn en dagligvarekjede på Vulkan, slik at kundene skulle få et fullverdig tilbud med både billige basisvarer og samtidig Oslos beste ut-

valg av kjøtt, fisk, skalldyr, ost og andre spennende råvarer. 1. februar åpnet Rema 1000 og folk har endelig begynt å handle mer i Mathallen. – Før kom folk bare innom for

å se, men nå har de skjønt at de kan handle mer, forteller Olin Steinsvik som for øyeblikket jobber i butikken til «Smak av Valdres». Olin Steinsvik kaller seg selv en potet fordi hun har jobbet litt rundt

i de mange butikkene i Mathallen og har sett utviklingen siden åpningen. Alt på ett sted – Nå har vi fått alt man trenger

på ett sted, så nå kan kundene komme å gjøre hele handelen her, istedenfor å kjøre halve Oslo rundt for å finne det man trenger av ferske råvarer, vaskemidler og tørkepapir, sier Steinsvik om åpningen av

Olin Steinsvik er poteta som jobber litt rundt i Mathallen. Hun synes folk burde kjøpe mer.

Rema 1000-butikken. Steinsvik forteller at det fortsatt er flest folk som er innom i helgene, og de som skal handle, gjør som regel det før klokken tre på ettermidagen på lørdager. Etter det er det for det meste bare kaffekos, kakespising og titting. 117 kroner er ikke nok I 2013 hadde Mathallen ca en og en halv million besøkende, og med en omsetning på cirka 175 millioner kroner, betyr det at hver besøkende la igjen omtrent 117 kroner hver. Det er ikke nok. Daglig leder i Mathallen, Frode Rønne Malmo, har tidligere uttalt at de på forhånd hadde en drøm om å nå 1 million besøkende og

100 millioner i ometning i 2013. – Sånn sett har vi nådd målet, men det målet er ikke basert på hva hver butikk trenger å omsette for å gå i pluss. Omsetningen slår dessuten ulikt ut fra butikk til butikk, sa Malmo. Hvis alle leietagerene skal kunne leve av omsetningen, må hver besøkende legge igjen omtrent 150 kroner. Det betyr at omsetningen må opp cirka 28 prosent. Mathallen åpnet i 2012, i 2014 må omsetningen opp cirka 28 prosent for at leietagerne skal tjene på å drive butikk.

ALT PÅ ETT STED: Mathallen åpnet i 2012 og består av mange små og ulike restauranter. FOTO: Christine Agersborg Iversen


28 KULTUR

GRÜNERBLEKKA

Alkoholens unge venner

.

Parken på Olaf Ryes plass er blitt kjent som tilholdsstedet til mange av Grünerløkkas alkoholiserte beboere. Men de snøvlende mennene i parken er ikke de eneste alkoholikerne på Løkka.

Av Amalie Espedal Vossgård

SAMLINGSPUNKT: Memphis Bar har blitt tilholdsstedet for mange av Grünerløkkas festglade mennesker. FOTO: Amalie Espedal Vossgård

Utenfor utestedet Café Sara nederst på Grünerløkka er det livlig på lørdagskvelder. Denne kvelden har vakten fullt arbeid med en overstadig beruset ung mann, som mener han er blitt kastet ut feilaktig. – Ta deg en runde rundt blokka, gå på 7/11 og kjøp deg en kaffe, formaner vekteren. Utestedet er blant de stedene som har det roligst på kvelder som denne. Beveger man seg oppover på Løkka mot Memphis Bar, finner vi en litt annen atmosfære. Unge jenter som skriker, gutter som sender upassende kommentarer til forbipasserende og folk som sjangler om hverandre. Unge mennesker som er alt for fulle.

Alkoholismens nye ansikter

Med Løkkas mange utesteder serveres det mye alkohol både i hverdager og helger. Ordet ”alkoholisme” har fått nye ansikter, og det er yngre menn i alderen 18 til 25. De aller fleste alkoholproblemer har en helt annen virkelighet enn den vi ofte assosierer med ordet ”alkoholisme”. Man tenker kanskje på mennesker som slaver gatelangs, uten noe sted å bo. Mennesker med

lommelerken i hånden, klokken ti på morgenen. Men problemene er ikke alltid knyttet til veldig stort daglig inntak, og snøvlende eldre menn som sjangler utenfor en pub. Alkoholisme er i større grad mennesker som ser ut til å ha kontroll over sitt eget inntak, men som drikker så mye at de opplever alvorlige skadevirkninger.

voldshandlinger skjer på utesteder, eller i tilknytning til et utested. Utenfor Memphis Bar viser nå gradestokken 0, og en jente sitter inntil den kalde murveggen i en tynn bomullskjole og åpne sko. Hun er iskald, men bryr seg ikke. Hun strever allerede nok med å holde øynene åpne.

Alkoholrus

Vanskelig å bekjempe

Du våkner opp neste morgen. Bankende hodepine, en intens angst for hva du kanskje gjorde dagen før, og store glipper i hukommelsen av hva som egentlig skjedde etter at du hellet innpå litt for mange drinker. Kjenner du deg igjen? Flere mennesker ligger i faresonen, uten å være klar over det selv. Gjentakende voldelige episoder, glemte hendelser og vanskelighet for å stoppe å drikke når du allerede er full, er kjennetegn som ofte blir ignorert. Å skape en sosial aksept for å være ekstremt beruset kan være farlig, både for din egen helse og andres. Flere unge blir så beruset at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv, gjentatte ganger. Når man er overstaid beruset er det lett å komme i hendelser der man står i fare for å skade seg selv eller andre. En betydelig andel av

Det er helt klart et problem for samfunnet å oppdage alkoholproblemer, når de som drikker ikke har et meget synlig problem. Hjelpen for alkoholikere styres ofte unna de brede gruppene, fordi de oftest ikke har et ønske om å slutte å drikke. Mange innser ikke at de har et problem, fordi de kun tar seg en drink for å slappe litt av, eller for å more seg. Etter hvert trenger man flere drinker for å kjenne den beroligende følelsen, eller den gode følelsen. Plutselig står man med et problem som har oppstått uten at noen har lagt merke til det. Helse- og sosial-direktør Tone Thorsen forteller at det fins mange mennesker i alle aldre med skjulte alkoholproblemer. Noen kalles ”hvitsnippalkoholikere”. – Dette er mennesker som kombinerer alkoholproblemet sitt

med jobb. Det kan være vanskelig å oppdage, for de tilsynelatende fungerer godt i samfunnet, sier Thorsen. Hun presiserer at det er svært viktig med individuell oppfølging. – Vi tror på at hvert menneske trenger god oppfølging over tid, sier hun. Og dette har de flere etater for å sikre. – Noen trenger avrusning, noen trenger boliger, eller polikliniske samtaler. Vi har flere tiltak som varierer fra personens aldersgruppe eller livssituasjon, forklarer Thorsen.

– Vi er ute til det blir for kaldt. Da stikker vi inn og tar et nachspiel, før vi beveger oss videre, smiler de. – Det er viktig å finne de rette stedene å feste på. Stedene der de ikke serverer alkohol til mindreårige, og der folk slipper inn med falsk legitimasjon og drikker seg sanseløse. Det er direkte farlig. Men de vokser nok opp til å klare å drikke med måte, og ta kontroll over eget alkoholinntak, sier en jente.

Unge drikker mer alkohol

Selv om man drikker lite eller sjeldent alkohol, er det uansett viktig å være bevisst på hva inntaket gjør med kroppen. Personer som drikker ofte, har økt risiko for høyt blodtrykk, hjerneslag, leversykdommer og enkelte former for kreft. Alkohol forbrennes som kjent i leveren, og samtlige myter om at mosjon eller kaffe øker forbrenningshastigheten er feil, melder Norsk Helseformatikk på sine hjemmesider. Blir du for full må du altså ta tiden til hjelp, og prøve å spise et stort måltid før alkoholinntak neste gang, råder nettsiden.

Men statistikken snevrer seg alikevel inn, og gjør Oslo til en versting i alkoholforbruk (FHI). Her drikker folk mye mer enn andre plasser i landet, og den nye generasjonen av yngre mennesker drikker mer en tidligere generasjoner på samme alder. Debutantalderen på øl er 14,5 år, og guttene drikker dobbelt så mye som jentene.

Livet på løkka

Tilbake på Løkka sitter en gjeng med ungdommer i parken. De er fredfulle og rolige, og planen er å grille litt senere, og ta seg en utepils.

Å være forsiktig når man drikker alkohol


GRÜNERBLEKKA

KULTUR 29 ..

Nytt visningsrom for samtidskunst Galleri Vulkan på Grünerløkka er det nye visningsrommet for norsk samtidskunst. Galleriet satser på både unge og etablerte kunstnere, og er åpne for ulike kunsteriske uttryksformer. Av: Jonas Kronborg Irmer Med nye utstillinger hver andre uke, holder galleriet seg oppdatert på den moderne samtidskunsten som lovende norske kunstnere står for. De stiller i tillegg ut for mer kjente kunstnere for å holde en viss balanse mellom uetablerte og etablerte i bransjen. De har hittil satset på å ha 12-15 utstillinger presentert i året, både separat- og gruppeutstillinger. De ansatte på galleriet inviterer gjerne til såkalte ”artist talks”, hvor de presenterer de ulike

kunstnerne som er aktuelle med utstilling den perioden det gjelder. Man kan også få innsyn i andre former for kunstneriske dialoger i forbindelse med utstillingene.

Etter åpning

Galleriet ligger noe skjermet til, ved side om side med restauranter. På motsatt side ligger den populære Mathallen. Elisabeth Heyerdahl Strøm, som er ansatt på Galleri Vulkan, ser på framtiden som lys og

spennende for galleriet. – Tiden framover ser bra ut for oss på Galleri Vulkan. Restaurantene som er plassert godt rundt, er med på å gi galleriet et løft, sier hun. Blant annet er galleriet plassert ved et populært strøk. Hvor ulike tilbud som flerbrukshall og utesteder er plassert. Med det strømmer folket til hver eneste dag. – Vi nyter godt av å ha andre tilbud rundt oss. Det kommer mange folk som har vært andre steder på

SAMTIDSKUNST: Stein Rusnes stiller ut kunstverk i lokalet frem til 27. april. FOTO: Jonas Kronborg Irmer

Er du glad i å bruke nettbrett?

Vi søker frivillige 60+ som er interessert i å inspirere andre til bruk av nettbrett. Du får: Kurs Oppfølging Nye venner Bli en del av et hyggelig kollegium Interesserte kan kontakte: Inger Molvik: inger.molvik@bymisjon.no tlf: 97701058

Vulkan eller velger å gå innom den aktuelle utstillingen før eller etter en eventuell matbit. Det er noe stille på ukedager, men i helger er det mange flere innom, fortsetter hun.

Økende befolkningsvekst

Strøm legger også til at Grünerløkka har en raskt økende befolkningsvekst, noe som har ført til at interessen for galleriet har økt. Bydelen tiltrekker seg folk fra hele Oslo og flere får øynene opp for deres lille galleri i

kjelleren på Vulkanområdet. Galleriet ble åpnet 12. Januar 2013 og ligger i Maridalsveien 13 E. For spesielt interesserte kan kunst kjøpes og galleriet har god variasjon av ulike stilarter, som for eksempel: Malerier, fotografier, litografier og skulpturer. Fram til 27. april er det Stein Rusnes som stiller ut i lokalet. Der kan du få inntrykk i billedkunstnerens malerier og grafikk.


30 Økonomi og Næringsliv

GRÜNERBLEKKA

Budsjettkutt for Sinsen eldresenter

Sinsen eldresenter har hittil i år mistet 100.000 kroner i budsjettkutt. –Trekkes det mer vil det gå utover de eldres tilbud, sier daglig leder Anita Hansen. Av: Amalie Solnørdal Nærø

Hansen forteller om bekymringer for de eldre dersom kuttene fortsetter. Hun tror kuttene vil kunne føre til både fysiske og psykiske forandringer hos de hjemmeboende eldre som kommer til senteret. – Kuttene kan føre til dårligere helse blant eldre, fordi kostholdet blir dårligere og aktivitetene redusert. Det vil bli flere ensomme eldre. Dersom de må bytte eldresenter vil de også få en mye lengre vei å reise hver dag, sier Hansen.

Lite bemanning

I årets budsjett for Grünerløkka går det frem at de tre eldresentrene i bydelen kuttes med hele 500.000 kroner. Sinsen eldresenter har allerede lite bemanning, og Hansen forteller at det er stillingene som vil gå først dersom kuttene blir for store. – Vi har ikke mye bemanning. Vi er tre heltidsansatte og én renholder som jobber 20%. Så uansett om det kuttes i ansatte eller penger vil det gå utover de eldre, sier Hansen. Eldresenterets ansatte gjør alt det nødvendige selv. Hansen selv fungerer som alt fra vaktmester

til renholder. Dersom kuttene blir større vil det bli mer å gjøre for hver ansatt. – Dersom kokken må vaske gulvet selv, blir tilbudet dårligere for de eldre, sier Hansen.

Ikke noe nytt

For Sinsen eldresenter er ikke budsjettkutt noe nytt. De har tidligere fått varsler om både budsjettkutt og nedleggelse av senteret. Hansen forteller at både de ansatte og de eldre er lei av bekymringene som følger med budsjettfremleggelsen hvert år. – Det skjer noe med de eldre. De er redde for at senteret skal forsvinne, og de er redde for å bli alene. Hvert år kommer varslene for kutt rundt juletider. Da blir julegleden byttet ut med bekymringer, sier hun. De ansatte blir også påvirket av budsjettkuttene. Hansen forteller om bekymringer om BEKYMRET FOR DE ELDRE: Daglig leder Anita Hansen. FOTO: Amalie Solnørdal Nærø stillingskutt og mindre lønn, samtidig som de må smile og av tre eldresentre i bydelen. aktiviteter, berolige de eldre. Kan forebygge møte hverandre Hansen mener det er viktig at og spise næringsrik mat. Jeg – Det er tungt. Det blir en sykehjemsplasseringer usikker hverdag, sier Hansen. I motsetning til sykehjem er ikke eldresentre får nok støtte til at de tror vi sparer eldre for tidlige kan drives ordentlig. eldresentre en lovpålagt tjeneste, sykehjemsplasseringer. Vi må – Det er som en fritidsklubb bare stå på og være her for de og havner derfor på bunnen av omsorgstrappen. Sinsen for eldre. Hjemmeboende får eldre, sier hun. eldresenter er privat, og er et komme hit og være med på

Vi må være

her for de eldre

Oppgang i boligmarkedet

Markedet hadde en liten nedgang fra sommer og ut høstmånedene, men Krogsveen opplyser om oppgang fra januar måned. Av: Karoline Landsem Daglig leder i Krogsveen, Sylvia Post, forklarer at det er en psykologi i markedet. I høst ble det spådd nedgang. Det skapte også en usikkerhet i markedet. Hun forteller videre at det virker som at det er lettere for folk å henge seg på i budrunden når de ser det er flere som er interessert. – I høst kom det kanskje en og én i budrunden. Nå varierer det, men generelt sett er det fler.

Attraktive boliger

Krogsveen på Grünerløkka. FOTO: Karoline Landsem

Hallén-gården pusses opp

Etter ti år med krangling ser det endelig ut som striden med riksantikvaren løser seg. Gårdeier Thorstein Thune tapte i fjor et søksmål mot staten der han krevde millionerstatninger mot Oslo kommunen og riksantikvaren for tapt fortjeneste. Thune varslet omkamp, men forrige uke inngikk partene forlik. Riksantikvar Jørn Holme forsikrer at fasaden på Hallén-gården vil være klar til 17. mai, men at det vil ta lenger tid å restaurere innsiden.

Post informerer at det er de attraktive boligene som går først. Med attraktive boliger menes de klassiske leilighetene, leiligheter med god beliggenhet og de som

er godt ivaretatt. Post kan fortelle at balkong er høyt på ønskelista til kjøper. Når det kommer til prisene, går boligene stort sett til prisene de er satt til - andre ganger høyere.

Kjøpere og selgere

– Det er en del unge folk som kjøper på Grünerløkka. Noen får hjelp fra foreldrene. Mange er under 30. Det er som oftest 2-3 roms som selges. De som selger er ofte familier. Når familiene blir større blir de presset ut når leilighetene blir for små.


GRÜNERBLEKKA

Økonomi og Næringsliv 31

Arbeidsledigheten fortsetter å stige Ved utgangen av mars var det 13 201 arbeidsledige i Oslo. Bydel Grünerløkka topper statistikken. Av Jørgen William Hagen Haug

13 201 personer tilsvarer hele 3,7 prosent av arbeidsstyrken, og er en økning fra tidligere. NAV melder i en fersk rapport at det er nå 1 392 flere personer som er arbeidsløse i Oslo, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er over elleve prosent flere sammenlignet med mars i fjor. Det er Grünerløkka, sammen med bydel Gamle Oslo, som står for flesteparten. Sammenlignet med fjoråret har Løkka 285 flere arbeidsløse enn mars på samme tid i fjor. Det er en total økning på 21 prosent.

Ikke overrasket

Torstein Lindby fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, er ikke overrasket. – Det er mange som kan oppleve å gå arbeidsledige fra tid til annen. Kontoret på Majorstua har like mange innom som kontoret på Grünerløkka, men den store forskjellen er at det tar mye lenger tid for de i området rundt Grünerløkka og Sofienberg å komme ut i arbeid. På Løkka har vi mange sosialklienter,

mange med fremmedspråklig bakgrunn og mange unge som skal ut i arbeid. Dette er mange grupper som ofte sliter med å komme i jobb, forklarer Lindby. Lindby kan også fortelle at det er bydelene med høyest utdanning som også har den laveste ledigheten.

Satser på østkanten

Selv om ledigheten i Oslo stadig vekk går opp og ned, er alltid bydel Grünerløkka en versting på statistikkene. I år 2000 hadde var det en eksepsjonell lav ledighet i byen på bare 3,1 prosent, men på Løkka var tallet helt oppe i 6.2 prosent. – Vi ønsker å prioritere østkanten og bydel Grünerløkka. Vi fordeler våre tilgjengelige midler så forskjellene skal være mindre fra bydel til bydel. Vi ønsker at områdene med høyest ledighet får en større del av kaken, så det blir lettere å sette i gang tiltak som arbeidspraksis og opplæring. Både langtidsledige og fremmedspråklige søkere skal prioriteres, sier Lindby.

NAV Sanngerfata Foto: Jørgen William Hagen Haug

Kraftig økning i annonseringstid Annonseringstiden for salg av boliger i bydel Grünerløkka har hatt en kraftig økning. Det viser de ferske tallene for mars, fra finn.no Av: Eirik Knutsen

ØKNING: Ferske tall viser økning i annonseringstid. FOTO: Eirik Knutsen

Hittil i år har boliger i Grünerløkka ligget ute for salg i gjennomsnitt 20 dager før de har blitt solgt. Tallet kommer fra finn.no som står for den største delen av boligsalgene i Norge. Dette er en økning på 33 prosent sammenlignet med de tallene vi kunne lese på samme tid i fjor. Leder for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Tormod Boldvik mener at den lange annonseringstiden har oppstått på grunn av at markedet nå er mettet. - Det har vært for mange boliger ute for salg, og etterspørselen har ikke vært stor nok. Kjøperen har kunnet tatt seg god tid. Rett og slett fordi det ikke har vært nødvendig og kjøpe etter første visningsrunde, forteller Boldvik. Noenlunde stabilt Til tross for lengre annonseringstid har antallet solgte leiligheter vært noenlunde stabilt. – Tallene over antall solgte boliger så langt i år, er ikke så ulike de vi har hatt tidligere.

Dette kommer kanskje overraskende på noen, med tanke på at det har tar lengre tid å selge bolig nå enn det gjorde før, sier Boldvik. I bydelen Grünerløkka har prisen steget mer enn i resten av Oslo. Grünerløkka har hatt en oppgang på tre prosent, mens resten av Oslo har i gjennomsnitt gått opp to prosent. Prisstigningen har resultert i at kvadratmeterprisen igjen har sneket seg over 50 000 kroner, og har dermed havnet over snittprisen i Oslo.

Dette er det høyeste som har vært siden april 2010

Mot lysere tider

Eiendomsmegler, Nils Kristian Pilskog har troen på at vi går imot et tryggere marked. Han trekker blant annet frem Finansavisen, som den 1. april meldte at et kraftig prishopp i boligmarkedet er nært forestående. Pilskog som før jul spådde at boligprisenes fall ville stagnere på nyåret, og begynne på sin vekst rundt påsketider, vil snart få svar på spådommen sin. – Markedet er i ferd med å stabilisere seg. Vi har siden september 2013 sett at boligprisene faller, nå har det snudd og vi har fått en liten oppgang, forteller Pilskog. Samtidig som prisnivået er i ferd med å flate ut er også annonseringstiden på vei tilbake mot det normale. – Hvis vi ser på annonseringstiden for desember i fjor, så var den i gjennomsnitt 70 dager. Dette er det høyeste som har vært siden april 2010, sier Pilskog og konkluderer med at vi er på vei mot et mer normalt marked.


32 løkking 32Ukas Aktuelt

GRÜNERBLEKKA GRÜNERBLEKKA

Ukas Løkking: Markus Mørland Markus om Løkka Hva er det feteste du kan gjøre på løkka? – Få en gratis frozen yoghurt på nye 7/11-kiosken, vanke på bra utesteder i helgene, og nyte parklivet.

Denn ukens ”Ukas Løkking” er Markus Mørland, en kreativ 25-åring som bor på Olaf Ryes Plass. Han er student, driver eget design-byrå, og løper iblant rundt som en teletubbie i løkkas gater på lørdagskvelder. Av: Amalie Vossgaard

Hvor er løkkas skjulte hemmelighet? – I markveien ligger Kolonihagen, en skjult restaurant som er overraskende fin og koselig. De har fantastisk mat, og en liten hage i bakgården. Jeg gikk faktisk forbi Bislett Kebab, uten å gå inn, på veien mot Kolonihagen. Et stort skritt for meg! Beste burgern på løkka? – Vanskelig å velge mellom Gunsmoke og Nighthawk, men jeg tror sistnevnte går av med seieren. Favorittbutikk på løkka? –Tobakksjappa nede på hjørnet på Olaf Ryes plass. Der har de et godt utvalg av snus, sigarer og annen tobakk. Hvor får du den beste drinken? – Aku aku eller Tijuana. Begge steder får du lekre drinker i fancy, høye glass. En mexikansk drink jeg fikk på Tijuana må ha vært den beste til nå, det var mye rart oppi, blant annet chili. Jeg husker ikke hva den het, men den anbefales. Løkka på sommeren eller vinteren? – Det er alltid sommeren som er best her. Du kan chille i Sofienbergparken, spille volleyball, og ta deg en utepils. Eller gå på Parkteateret og høre god musikk. Men det beste med sommeren er nesten å leie seg en bysykkel, og sykle litt opp og ned. Har du en «bad løck på løkka»-historie? – Nei, jeg har aldri uflaks, men har hatt mye moro her. For en stund siden kjøpte vi Teletubbies-kostymer, og dro på byn. Vi ble overfalt av jenter i hytt og pine. De yngre var ikke så gira, men de som er på min alder og har vokst opp med teletubbies, de ble helt gærne. Ingenting er som litt nostalgi. Og her på løkka fungerer det helt greit å løpe rundt som en tulling i kostyme. Det er et godt minne jeg har fra en av mange fester her på løkka.

Hvem er han? Markus Mørland flyttet til Oslo, men havnet på feil side av byen. Da kompisen senere kjøpte leilighet på løkka flyttet han inn, hjalp til med å pusse opp, og sammen lagde de den ultimate ungkarsleiligheten på byens beste kant. – Jeg oppdaget fort at løkka var et mye bedre sted for meg. Her er folk mer åpne, hyggelige og bryr seg litt mindre om hva du gjør eller hvor du kommer fra. Du kan kjøre din egen stil, forteller Mørland. Markus kommer opprinnelig fra Sørlandets perle Arendal, men flyttet til hovedstaden for å studere grafisk design. Drømmen hadde alltid vært å starte sin egen bedrift, og i 2011 startet han Mørland Design, lokalisert på Grünerløkka. Han har to medarbeidere i firmaet sitt, og sammen lager de blant annet nettsider og logoer for bedrifter. – Målet har alltid vært å ha en jobb jeg styrer selv, slik at jeg kan

jobbe hvor jeg vil. Da kan man finne steder hvor jungeltelegrafen fungerer bra, eller steder man jobber godt, forklarer Markus.

Studerte på NKH

På plass i sofaen Markus har funnet seg godt til rette på løkka. I sofaen i leiligheten på Olaf Ryes plass jobber han med macen i fanget, foran utsikten mot Sofienbergparken. Her finner han nye idéer til jobben han driver med.

Når jeg er ute i

Når jeg er ute i naturen ser jeg former og figurer som jeg kan assosiere med noe annet, eller som jeg kan bruke til å lage logoer for bedrifter. Ellers bruker jeg mye tid på å sjekke ut andre nettsider, og finne inspirasjon i andre folks arbeid, sier Markus. Han har bakgrunn fra NKH der han studerte grafisk design, men nå går han på NITH for å utdanne seg videre innenfor interaktiv design. Han oppfatter nærorådet sitt som et perfekt sted for unge mennesker som vil utfordre seg selv, og starte opp alene. – Det er mye gründere på løkka. Her er man veldig mottagelig for nytenking i forhold til andre steder. Det er ikke like mye press ved å jobbe her, folk er litt mer avslappet. Det er med andre ord et perfekt sted å starte opp en ny butikk eller bedrift. Du ser hele tiden forandring her, nye butikker som startes opp og som prøver seg, forklarer Markus.

naturen ser jeg former og figurer som jeg kan

assosiere med noe annet

– Når det gjelder design, så finner jeg inspirasjon overalt.

Lei av barnevogner Markus arbeider mens

han

snakker, og er effektiv i det han gjør. Mange timer blir tilbragt foran macen, mens han gjerne gjør noe annet samtidig. På spørsmål om han blir distrahert av løkka-bråket, rister han bare på hodet. – Jeg er vant til det. Det er kanskje ikke bra for små barn, men for ungdom er det fint med litt liv rundt seg. Man trives automatisk. Den forrige generasjonen som har holdt til på løkka, vil heller ikke dra bort. Det er forståelig, men plutselig ender man opp med masse barnevogner overalt, og unger som løper i gatene. Det kan være fint, men det er ikke et typisk barnevennlig sted. Det er ingen hus her, og mye rart som skjer på kveldstid, sier Markus, og ler da han nevner hasj-dealerne som henger på 7/11, eller rumenerne som sover i fretex-dunken utenfor.

– Men det er bare sånn det er her, det er en del av sjarmen, avslutter Markus.


Grünerblekka nr. 1