Page 1

2018 Utprøving av grashøsteutstyr Rapport til HC Petersen/ Krone

Astrid Johansen og Atle Haugnes NLR Trøndelag 12.12.2018


1

Forord I denne rapporten redegjøres for avtalt utprøving av grashøsteutstyr ved Skjetlein VGS sesongen 2018. Utprøvingene blei gjennomført under ledelse av NLR Trøndelag i samarbeid med personale ved Skjetlein VGS på oppdrag fra HC Petersen/Krone.

Vi takker for oppdraget og ser fram til videre samarbeid.

Stjørdal/Leinstrand 13.desember 2018

Astrid Johansen

Forsidefoto: Atle Haugnes

Atle Haugnes


2

Innhold 1 Tørkefart og drysstap ved fortørking av breispredd vs skårlagt gras, med og uten stengelbehandling ................................................................................................................................... 3 1.1 Utførelse ........................................................................................................................................ 3 1.2 Resultater og diskusjon ................................................................................................................. 5 1.3 Konklusjon ................................................................................................................................. 6 2 Effekt av ballediameter og kjørehastighet på vekt, densitet, plastforbruk og pakkekapasitet ........... 8 2.1 Utførelse ........................................................................................................................................ 8 2.2 Resultater og diskusjon ................................................................................................................. 9 2.2.1

Effekt av diameter på ballevekt, pakketid og plastforbruk ............................................. 9

2.2.2

Effekt av kjørehastighet på ballevekt og arbeidskapasitet ........................................... 11

2.3 Konklusjon ................................................................................................................................... 12 3 Referanser .......................................................................................................................................... 12


3

1 Tørkefart og drysstap ved fortørking av breispredd vs. skårlagt gras, med og uten stengelbehandling 1.1 Utførelse Ei førsteårs økologisk eng på Skjetlein vgs blei slått 13.juni midt på dagen (kl 1300). Sjøl om enga var økologisk var det heller lite kløver (<10%). Følgende slåtte- og fortørkingsstrategier (ledd) blei testa: 1. 2. 3. 4.

Skårlagt, uten stengelbehandling Breispredd, uten stengelbehandling Skårlagt, med stengelbehandling Breispredd, med stengelbehandling

I tillegg tørkemetode og stengelbehandling blei det prøvd ulike kjøremønster (på tvers/skrå vs på langs av skåra) ved bruk av samleriva etter fortørkinga. Til ledd 1 og 2 blei graset slått ned med ei Krone Active Mow R 320 slåmaskin uten crimper (Bilde 1,2), mens det blei brukt ei Krone Easy Cut 3210 CV med crimper (Bilde 4 og 5) til ledd 3 og 4. Den første (uten crimper) la graset i streng som anslagslagvis dekte 80% av høstearealet (Bilde 3), mens den andre (med crimper) la graset i en noe smalere (ca 50% dekningsgrad), men luftigere streng (Bilde 4).

1

2

Bilde 1& 2. Krone Active Mow R 320, skiveslåmaskin uten crimper. Bilde 3. Grasskår etter bruk av slåmaskina. Foto: Atle Haugnes.

3


4

4

5

Bilde 4. Skårlegging med Krone Easy Cut 3210 CV. Detalj av crimperen på samme slåmaskin. Foto: Atle Haugnes.

Deretter blei graset i ledd 2 og 4 breispredd med ei sprederive (Krone 8.82/8, Bilde 6.) slik at det dekka 100% av høstearealet (Bilde 7). Spreiinga blei utført ca. en time etter at slåtten blei påbegynt. Stubbehøgda var ca 10 cm etter begge slåmaskinene. For hvert ledd blei det foretatt avlingsregistrering ved at graset fra noen meter i skåra ble veid (tilsvarende et høsteareal på ca. 6m2). Dette ble gjort før sprederiva blei kjørt. I tillegg blei prøver av graset samla fra ulike steder på skiftet. Fra ei godt blanda samleprøve blei det tatt ut ei prøve på ca 1 kg for tørrstoffbestemmelse ved at prøvene blei veid før og etter tørking. Ca 20,5 time etter slått (14.juni, kl 0930) blei graset fra ledd 3 og 4 samla med ei Krone Swadro TC 760 samlerive, med ei innstilling av tindehøgda på 6-7 cm over bakken slik at tindene gikk 3-4 cm ned på stubben. Riva blei kjørt enten på langs eller på skrå av opprinnelig skår. Etter at graset var raka sammen, blei det registrert drysstap i tre ulike ruter à 1 m2 for hvert av leddene 1 og 2. Det blei tatt ut prøver for tørrstoffbestemmelse etter fortørking fra tre tilfeldig valgte steder for hvert av leddene. Tørrstoffopplysningene (3 x 4 = 12) og registreringene av drysstap var deretter gjenstand for ei statistisk analyse for å avdekke mulige forskjeller mellom hovedeffektene "stengelbehandling" (med og uten) og "tørkemetode" (breispredd eller i streng), samt eventuelt samspill mellom hovedeffektene (tørkemetode x stengelbehandling). Analysene blei utført med PROC GLM i statistikkpakka SAS, Versjon 9.4. I vår tolkning av de statistiske analysene har vi lagt til grunn at det skal være mindre enn 5 % sannsynlighet for at observerte "forskjeller" er tilfeldige og ikke en egentlig effekt av behandlinga (p=0,05). Dette kalles signifikans. P-verdier mellom 0,05 og 0,1 (altså opp til 10% sannsynlighet for at forskjellene er tilfeldige) er omtalt som tendens.


5

6

7

Det ble brukt sprederive (Krone 8.82/8) til å spre noe av graset (Bilde 6), både det som var slått med og det som var slått uten crimper. Der sprederiva hadde kjørt dekka graset så godt som 100% av høstearealet (Bilde 7). Begge foto: Eivind Skinderhaug.

1.2 Resultater og diskusjon Fra vekstsesongens start (ca 1.mai) og fram til slått 13.juni var gjennomsnittstemperaturen på Skjetlein 11,8 0⁰C og total nedbør 38 mm. Sjøl om det ikke var spesielt varmt, var det lite nedbør de siste to ukene fram mot slått (Figur 1) og det var en viktig årsak til at tørrstoffinnholdet i graset var høyt – 29% - allerede ved slått.

Middeltemperatur (⁰C) og nedbør (mm)

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 30.5. 31.5. 1.6. 2.6. 3.6. 4.6. 5.6. 6.6. 7.6. 8.6. 9.6. 10.6. 11.6. 12.6. 13.6. 14.6. Nedbør (RR)

Middeltemperatur i 2m høyde (TM)

Figur 1. Middeltemperaturer (⁰C) og nedbør (mm) i vekstperioden fra 1.mai og fram til slått og sammenraking (13.-14.juni) på Skjetlein 2018.

Kombinasjonen av høyt TS-nivå ved slått, låg avling (216-333 kg TS/da, gj.sn. 252 kg TS/da) og noe vind i tørkeperioden (3,8 m/sek) resulterte i gjennomgående høyt tørrstoffinnhold (45%) etter drøyt 20 timer fortørking (Figur 2).


6 Breispreiing resulterte i klart høgere slutt-TS enn tørking i streng (p=0,002) , og stengelbehandling ga klart høgere slutt-TS enn ingen stengelbehandling (p=0,003). Effekten av stengelbehandlinga var tydelig, både ved breispreiing og ved strenglegging. Resultatet føyer seg sammen med konklusjoner fra et forsøk i Østfold (Tine 2013) om at stengelbehandling av breispredd gras har positiv effekt på tørkefarten når målet er sterk grad av fortørking (>30-35% TS). Også Henriksen og Marvik (2012) fant at bruk av stengelknekker hadde effekt ved breispreiing, sjøl om graden av fortørking i deres forsøk var svakere enn i forsøket fra Østfold og nå dette på Skjetlein. I en studie på Nord-Vestlandet som omfatta to forsøk – ett med "sterk" fortørking (34% TS) og ett med svak fortørking (<24% TS) - fant derimot Synnes (2012) ingen effekt av stengelbehandling ved brespreiing.

55

Tørrstoff, %

50 45 40

Strenglagt, u/crimper

35

Breispredd, u/crimper

30

Strenglagt, m/crimper

25

Breispredd, m/crimper

20 0

20

Timer, fortørking Figur 2. Tørrstoffinnhold (%) ved slått og etter 20 timer fortørking i breispredd og strenglagt gras, med og uten stengelbehandling.

Drysstapet var minimalt i testen som ble utført på Skjetlein. I 17 av 24 observasjonsruter (Bilde 9) ble det registrert "null" drysstap. I de øvrige sju rutene ble det funnet et "antall strå" som varierte fra 2 til 10. Resultatet kan langt på vei forklares med at arbeidet med både vende- og samlerive ble utført svært skånsomt og etter nøyaktig innstilling av redskapene, og at underlaget var jevnt og fint (Figur 5). Datamaterialet var for spinkelt til at det var mulig å gjøre statistiske analyser for eventuelt å påvise forskjeller i drysstap mellom slåmaskintyper, tørkemetode og/eller kjøremønster.

1.3 Konklusjon •

breidspreiing ga raskere opptørking sammenligna med strenglegging av graset, sjøl om avlingsnivået var lågt og strengene følgelig var nokså tynne

stengelbehandling viste seg å være effektivt for å nå sterk grad av fortørking (>40% TS) i strenglagt, så vel som i breispredd gras under de rådende forholda

Jevnt underlag, nøyaktig innstilling og skånsom kjøring av slåmaskin så vel som av vende- og samleriver ga minimale drysstap i denne testen.


7

7

8

Graset blei ranka sammen med ei Krone Swadro TC 760 (Bilde 7), med ei innstilling av tindehøgda på 6-7 cm over bakken slik at tindene gikk 3-4 cm ned på stubben (Bilde 8). Foto: Håvard Hanger.

9 Det ble registrert ubetydelig tap av avling som følge av dryss eller rester etter riva, ei heller tegn til at rivetindene hadde berørt bakken (Bilde 9). Foto: Håvard Hanger

10 Bilde 10. Atle Haugnes, NLR Trøndelag og Eivind Skinderhaug, Skjetlein VGS hadde ansvar for gjenomføringa av testen. Foto: Håvard Hanger .


8

2 Effekt av ballediameter og kjørehastighet på vekt, densitet, plastforbruk og pakkekapasitet 2.1 Utførelse Testen ble gjennomført på Skjetlein vgs med ei Krone Comprima CF155 XC rundballepresse i en andreslått fra ei økologisk eng med høyt innslag av rødkløver (Bilde 11). Graset blei slått 27.august ca kl 1500 og blei ranka sammen 29.august (etter ca 45 t fortørking). Det kom noe regn på kvelds- og nattestid, mens det var gode tørkeforhold på dagtid. På testdagen var det sol og lett bris.

Før graset blei samla i ranker blei det foretatt enkle avlingsregistreringer på 3-4 tilfeldig valgte høsteruter på feltet. Registreringene dokumenterte at avlinga på skiftet varierte mye; 100 – 600 kg TS/daa. Dette resulterte i betydelige forskjeller i tørrstoffinnholdet (19-34% ved pressing). Det var særlig et parti midt på skiftet der avlinga var låg. Graset var imidlertid slått på tvers av disse variasjonene og følgelig blei det relativt "like forhold" mellom strengene og risikoen for at noen baller skulle ha høyere tørrstoffinnhold enn andre relativt liten. Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold basert på seks tørkeprøver tatt ut før og under pressing var 25%. Denne verdien ble brukt for beregning av kg TS pr ball, densitet og pressekapasitet (kg TS/sek) for hele materialet. Bilde 11. Andreslått i økologisk eng på Skjetlein VGS 28.8.2018. Foto: A.Johansen

Det blei brukt ei Krone Swadro TC 760 samlerive til å ranke sammen graset. Pressinga starta umiddelbart etterpå.

I hovedtesten blei tre ulike ballestørrelser sammenligna; 125, 135 og 145 cm diameter. Kjørehastigheten ble holdt konstant på ca 6 km/h (medium hastighet). Etter at hovedtesten var gjennomført, ble kammerinnstillinga satt til 135 cm, og så ble det kjørt med tre ulike kjørehastigheter; 3,5 – 6,0 – 9,0 km/h og det blei pressa fire baller på hver hastighet. For å få et godt grunnlag for statistiske analyser av datamaterialet, ble rekkefølgen i pressinga av de tre ballestørrelsene (hovedtest) og de tre kjørehastighetene tilfeldig trekt. I hovedtesten ble det pressa to og to baller med samme størrelse, før diameterinnstillinga blei endra. Prosedyren blei gjentatt to ganger (Rep 1, Rep2), slik at det til sammen blei pressa fire baller av hver størrelse. Vekta av én av plastrullene ble registrert ved oppstart, og etter at de to ballene på hver diameterstørrelse var ferdig innplasta (Bilde 12). Plastforbruket pr ball blei regna ut på bagrunn av dette. Én person satt i traktoren og brukte stoppeklokke for å registrere tida som gikk med til å presse hvert enkelt ball, mens en annen person fulgte bak traktoren, merka og målte diameter og høyde på hver ball (Bilde 13 og 14). I kjørehastighetstesten ble det fortløpende pressa fire baller innen hver kjørehastighet. Her ble ikke plastforbruket målt. Det blei brukt gul Triowrap plastfilm (tjukkelse 19 µ). Etter at alle ballene var pressa, ble hver enkelt ball veid med bruk av lesseapparat, stropper og ei Teo 1250 Silovekt med hydraulisk veiecelle og avlesningsnøyaktighet på 10 kg.


9

Bilde 12: Registrering av plastforbruk

Bilde 13: Merking av baller

Bilde 14: Måling av diameter og bredde

Statistiske analyser av materialet blei utført i statistikkpakka SAS, Versjon 9.4. Det kunne ikke påvises forskjeller mellom "Rep". Følgelig presenteres og diskuteres bare hovedeffektene; ballediameter eller kjørehastighet.

2.2 Resultater og diskusjon Prosessen med pressing og innplasting forløp uten vesentlige heftelser eller problemer. Med noen få unntak (jfr bilde 14) var det små avvik i diameteren mellom de to sidene av ballen. Unntakene gjaldt i første rekke ved høyeste kjørehastighet da det ble vanskelig å få til god og jevn pendling.

2.2.1 Effekt av diameter på ballevekt, pakketid og plastforbruk Ved å øke kammerdiameteren fra 125 til 145 cm, økte vekta på ballene med 400 kg (Tabell 1), tilsvarende 100 kg TS ved 25% TS. Figur 3 illustrerer tydelig at størst relative vektøkninga ble oppnådd i intervallet fra 125 til 135 cm. Tabell 1. Ballevekt (kg og kg TS pr ball), densitet, plastforbruk og pakkekapasitet (kg TS/sek) ved ulik ballediameter .

Råvekt, Kg/ball 125 cm 135 cm 145 cm Tot. ant obs (N) P-verdi *

826 a 1074 b 1225 c 12 <0,0001

Tørrvekt, Kg TS/ball 211 a 275 b 314 c 12 <0,0001

Densitet, Kg TS/m3 158 a 170 b 173 b 12 0,002

Plast, Kg/ball 1,20a 1,40a 2,15b 6 0,045

Plast, Kg/tonn TS 5,67 5,09 6,86 6 0,17

Kapasitet, kg TS/sek 4,3 4,5 4,3 12 0,81

*) P-verdi: Verdier <0,05 indikerer statistisk sikre forskjeller. Verdier mellom 5 og 10% tolkes som "tendens", mens det ved P-verdier > 0,1 konkluderes med at det ikke er statistisk sikre forskjeller mellom behandlingene. Ulike bokstaver bak tallverdiene indikerer forskjell, mens like bokstaver indikerer ingen forskjell.

Økning i densiteten (kg TS/m3) var statistisk sikker når diameteren gikk opp fra 125 til 135 cm, mens denne forskjellen ikke var sikkert ved å øke diameteren fra 135 cm til 145 cm. Lavest forbruk av plast pr tonn tørrstoff ble registrert ved 135 cm diameter og høyest ved 145 cm diameter, men disse forskjellene var ikke statistisk sikre (P=0,17) på grunn av stor variasjon i forbruk


10 innen de ulike kammerdiametrene (125 cm: 1,2 og 1,2 kg/ball, 135 cm: 1,2 og 1,6 kg/ball, 145 cm: 2,0 og 2,3 kg/ball). Det kan være grunn til understreke at det er knytta usikkerhet til avlesninga av rundballevektene, spesielt på de største ballene fordi disse måtte heises høyere opp enn de minste for å gå klar av bakken og at det dermed ble stor avstand opp til vekta. Videre var noen av de største ballene så tunge at de lå i grenselandet for vektas kapasitet. Til tross for disse usikkerhetene og det faktum at testen ikke ga grunnlag for å hevde at plastforbruket pr ball påvirkes av ballediameteren, kan man likevel gjøre følgende tankeeksperimtent: a) Gitt at de målte forskjellene i testene faktisk VAR reelle; På grunn av det høye registrerte plastforbruket ved 145 cm, ville det å øke diameteren fra 125 til 145 cm faktisk gitt en økning i plastforbruket på drøye 8000 kg pr 1000 dekar pressa gras med ei avling på 700 kg TS/da, og med samme TS-innhold i ballene som det vi fikk i denne studien (211 vs 314 kg TS). b) Gitt at plastforbruket var 1,2 kg v/125 cm og 1,7 kg ved 145 kg; Dette ville ha representert en innsparing på ca 1900 kg plast pr 1000 dekar à 700 kg TS ved samme TS-innhold pr ball som i denne studien. Beregninger har avdekka at "breaking point" med disse forutsetningene ligger like i underkant av 1,8 kg plast pr ball à 145 cm. Det er imidlertid grunn til å understreke at med endrede forutsetninger (ballevekt, avling pr dekar, TS-%) vil resultatet av begges disse regneøvelsene endres. Tida som gikk med til å presse hver ball økte omtrent lineært med stigende diameter og vekt på ballen. Følgelig var det ingen forskjell i mengde fôr pressa per tidsenhet (sekund) mellom ulike ballestørrelser.

Figur 3. Effekt av ballediameter på ballevekt (råvekt, kg). Ledd 1=125 cm, Ledd 2=135 cm og Ledd 3=145 cm. Rep 1 og 2: Representerer de to separate rundene med pressing av to baller fra hvert ledd og med tilfeldig rekkefølge på leddene.

øalsdkjfølksajf

Et moment som kan tale mot å utnytte variabelkammerpressa's maksimale kammerdiameter er at det gir svært tunge baller. Dette øker for det første risikoen for velt, og for det andre må man ha stor traktor med høy løftekapasitet for å kunne handtere 1200-kg's baller, fra jordet til lager, og fra lager og inn i fjøset.


11

15

16

Bilde 15 og 16. Veiing av rundballer med stropper og vekt med hydraulisk veiecelle. Ved største diameter (145 cm) veide ballene over 1200 kg. Foto: Astrid Johansen

2.2.2 Effekt av kjørehastighet på ballevekt og arbeidskapasitet Låg hastighet ga tyngre og mer kompakte baller enn moderat og høg hastighet. Det var derimot ikke sikker forskjell mellom moderat og høy hastighet, verken mht. ballevekt eller densitet (Tabell 2). Sjøl om arbeidskapasiteten (kg TS/sek) økte med stigende hastighet, resulterte den høyeste kjørehastighet til stor variasjon både i vekt og form på ballene. Årsaken var at farten ble for stor til at sjåføren klarte å opprettholde anbefalt kjøremønster over rankene med gras (pendling). Ei økning av fôrmengden fra 275 til 286 kg TS/ball ved å redusere kjørehastigheten fra 6 til 3 km/h, vil potensielt kunne bidra til å redusere plastforbruket med ca 1250 kg pr 1000 dekar høsta eng med ei avling på 700 kg ts/da. Dette utgjør omtrent 2/3 av den potensielle innsparinga fra en økning i kammerdiameteren i tankeeksperiment b) i forrige avsnitt.

Tabell 2. Effekt av kjørehastighet på vekt (kg fôr/ball, kg TS/ball), densitet og arbeidskapasitet (kg TS/sek).*

Ledd 3,5 km/h 6,0 km/h 9,0 km/h P-verdi

Ballevekt, kg 1119 a 1074 b 1054 b 0,037

Kg TS/ball 286 a 275 b 270 b 0,038

*Se tabell 1 for forklaringer om P-verdi og ulike bokstaver bak gjennomsnittstalla.

Densitet, Kg TS/m3

Kapasitet Kg TS/sek 183 170 170 0,056

2,9 4,5 7,2 <0,0001


12

2.3 Konklusjon Testen på Skjetlein ga ingen klare holdepunkter, verken for at det er plastbesparende eller tidsbesparende å øke ballediameteren fra 125 cm opp til 145 cm. Derimot ble det tydelig demonstrert at redusert kjørehastighet gir mer komprimerte baller noe som kan bidra vesentlig til å redusere plastforbruket.

3 Referanser Henriksen, J.K. 2012. Slåmaskin for breispredning med og uten stengelknekker. https://agder.nlr.no/fagartikler/15122/ Synnes, O.M. 2011. Fortørking av gras ved breispreiing. I: S.Hegset: Stengelbehandling unødvendig ved breispreiing. www.nlr.no Tine 2013. Tørkar graset raskare med stengelknekkar? https://kuforing.wordpress.com/2013/08/15/torkar-graset-raskare-med-stengelknekkar/

17 Bilde 17. Ferdig utført pressing. Foto: Astrid Johansen


13

17 Bilde 17. Krone Comprima CF155 XC ei kombipresse semivariabelt kammer med diameter fra 125 til 150 cm. Foto: Astrid Johansen

18 Bilde 18. Baller produsert med Krone Comprima CF155 XC; A=125 cm, B=135 cm, C=145 cm. Foto: Astrid Johansen.

Profile for BRB.dk

Utprøving av grashøsteutstyr/Krone  

Utprøving av grashøsteutstyr/Krone  

Profile for brb2013