NGF-nytt 1/25

Årgang 32

Utvalgte abstrakts

s. 24

Forskningsstipender og priser

s. 41

Skråblikk

s. 48

Informasjon fra Norsk gastroenterologisk forening

Nr. 1. - mars / 2025

Tema: Årsmøte 2025

gastroenterologen.no / norskgastro.no

Confidence in outcomes™ We believe our PolypAIDTM will provide Confidence in outcomes by offering a second pair of eyes operating with the same attention and dedication on Friday afternoon as on Monday morning detecting possible polyps in just 1/10 of a second.

PolypAIDTM integrates seamlessly with endoscopic workflow by monitoring and augmenting the video feed. The endoscopist is alerted of potential polyps, and a quadrant indicator lights up for a few seconds. If an AI-detected polyp moves out of view, our unique quadrant indicator remains lit for a few seconds to notify the endoscopist of a potential missed polyp.

www.augere.md

In comparison with comparable devices and experienced colonoscopists, PolypAIDTM has demonstrated high detection rates and accuracy with a low number of false positives¹ Augere Medical has collected 941 full colonoscopy examinations with pathological data from Oslo University Hospital. These videos have been carefully annotated, creating a machine learning data set and a separate test dataset.

Augere Medical AS, Nedre Vaskegang 6, 0186 Oslo, Norway

post@augere.md

[1] A comparative study benchmarking colon polyp detection with CADe software N. Papachrysos, P. H. Smedsrud, K. Anonsen, T. J. Berstad, H. Espeland, A. Petlund, P. Hedenström, P. Halvorsen, J. Varkey, H. Hammer, M. Riegler, T. De Lange, Endoscopy 2024; 56(S 02): S92-S93 DOI: 10.1055/s-0044-1782889.

Leder Roald Flesland Havre Gastromedisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus roald.flesland.havre@helse-bergen.no Nestleder Tone Bergene Aabrekk, Gastromedisinsk avdeling Sykehuset i Vestfold, Tønsberg tonebergene.aabrekk@siv.no Kasserer Vendel Kristensen Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål venkri@ous-hf.no Sekretær Henrik Wåhlberg Gastromedisinsk avdeling Sykehuset Østfold, Kalnes henrik.wahlberg@so-hf.no Styremedlemmer: Kim V. Ånonsen Henrik Wåhlberg Hólmfríður Helgadottir Marijn Radersma, Tone Bergene Aabrekk Vendel Kristensen Redaktør: Svein Oskar Frigstad Vestre Viken Bærum sykehus svosfr@vestreviken.no Redaksjonskomité: Svein Oskar Frigstad svosfr@vestreviken.no Håvard Midgard havardmi@gmail.com Rune Isene rune.isene@gmail.com Katrine Aglen Seeberg k.aglen.seeberg@gmail.com NGFs hjemmeside: www.legeforeningen.no/ foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/ Kontakt: Katrine Dvergsnes, katrine.dvergsnes@gmail.com

INNHOLD 5

Redaktørens hjørne

7

Lederen

Tema: Årsmøte 2025 8

Referat fra Generalforsamling i NGF 2025

12

Årsrapport for NGF 2024

19

Årsrapport for NGFs interessegrupper, spesialitetskomitéen og Scandinavian Journal of Gastroenterology 2024

24

Utvalgte abstrakts: Autonom nevropati hos ­pasienter med diabetes og symptomer på gastroenteropati

26

Utvalgte abstrakts: Gastroøsofageal reflukssykdom og ­øsofageal motilitet hos pasienter med type 2-diabetes operert med gastrisk bypass eller sleeve-gastrektomi

30

Utvalgte abstrakts: Hvordan påvirker bruk av ­kunstig ­intelligens polyppdeteksjons­raten for koloskopører med ulikt ­erfaringsnivå?

32

Utvalgte abstrakts: BRIC type 1 på Vestlandet

36

Utvalgte abstrakts: Bytte fra intravenøs til ­subkutan infliximab hos ­pasienter med i­nflammatorisk tarmsykdom

38

Lørdagssymposium: Kvalitetsforbedring i koloskopi: Mot bedre pasientbehandling

41

Forskningsstipender og industristipender

44

Presentasjonspriser

Faste spalter 48

Skråblikk: Dinosaurmagefest

50

Gastronet: Endoskopikvalitet i Norge i 2025 – bra, men ikke bra nok!

52

Oversikt kongresser, møter og kurs

NGF-nytts hjemmeside: www.gastroenterologen.no Materiellfrister: 2-2025: 15.05.25 3-2025: 15.09.25 4-2025: 10.11.25 Forsidebilde: Vincent Midland, Shutterstock Layout, annonsesalg og produksjon: WebPress Tlf.: 22 76 00 00 john@webpress.no www.webpress.no

Ny leder s.7

Årsmøtet 2025 s.8

Gastronet s. 50

The SeHCAT™ (tauroselcholic [75Se] acid) test is the primary current method to diagnose Bile Acid Diarrhoea (BAD)1

A review article published by Gastroenterologists at Sahlgrenska University Hospital (Sweden) concludes:

“BAD is common, and likely underdiagnosed.

BAD should be considered relatively early in the differential diagnosis of chronic diarrhoea.”1 SeHCAT is strongly recommended as a diagnostic tool for investigation of BAD in the BSG guidelines2 “In those with functional bowel or IBS-diarrhoea, a positive diagnosis of BAD should be made either by SeHCAT testing or serum bile acid precursor 7ɑ-hydroxy-4-cholesten-3-one(depending on local availablity)” Grade of evidence level 1 Strength of recommendation strong2 “There is insufficient evidence to recommend use of an empirical trial of treatment for bile acid diarrhoea rather than making a positive diagnosis” Grade of evidence level 5 Strength of recommendation strong2

Studies have shown there is a relationship between the severity of malabsorption and the response to therapy3 Response to therapy in relation to SeHCAT retention score

Response %

100 75 50

96%

in patients with SeHCAT retention score < 5%

25 0

< 5%

80%

in patients with SeHCAT retention score < 10%

< 10% Retention score

Adapted from Wedlake L et al (2009)3

70%

in patients with SeHCAT retention score < 15%

< 15%

SeHCAT kapsler (Vennligst konsulter fullstendig preparatomtale [SPC] før bruk) VIRKESTOFF tauroselkol(75Se)syre - 370 kBq ved referansetidspunktet.

INDIKASJONER Brukes ved undersøkelse av malabsorpsjon av gallesyre og måling av tap fra gallesyre-pool. Kan også brukes ved vurdering av ileumfunksjon, ved undersøkelse av inflammatorisk tarmsykdom og kronisk diarè samt ved studier av enterohepatisk sirkulasjon.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE Normal dose for voksne og eldre er oral administrasjon av en kapsel. Hvis preparatet skal administreres til barn, brukes samme dose som til voksne. Det finnes ingen doseringsform eller klinisk erfaring med bruk av produktet til barn.

KONTRAINDIKASJONER Hypersensitivitet mot virkestoffet eller noen av hjelpestoffene.

ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER Ved overømfintlighet- eller anafylaktisk reaksjon stanses administrasjonen av legemidlet omgående og intravenøs behandling igangsettes om nødvendig. Legemidler og utstyr til resuscitering (f.eks. endotrakealslange og respirator) skal være lett tilgjengelig. Forsiktighet må utvises ved administrering av SeHCAT til pasienter med alvorlig leverinsuffisiens eller obstruksjon av galleganger ettersom stråledosen til leveren økes signifikant i slike til tilfeller.

Individuell nytte / risikovurdering foretas for den enkelte pasient.

Den administrerte radioaktiviteten må i hvert tilfelle være slik at stråledosen blir så lav som mulig vurdert opp mot behovet for å oppnå det ønskede diagnostiske resultat. Nedsatt leverfunksjon: En nøye vurdering av forholdet mellom nytte og risiko er påkrevd hos disse pasientene siden en økt eksponering for radioaktivitet er mulig. Pediatrisk populasjon: Ingen data er tilgjengelig. En nøye vurdering av indikasjon er nødvendig siden den effektive dose pr. MBq er høyere enn for voksne.

Pasienten bør være godt hydrert før undersøkelsen og oppfordres til å late vannet så hyppig som mulig i løpet av de første timene etterpå for å redusere strålingen. Produkter inneholder 3,01 mmol (71,04 mg) natrium pr. kapsel. Dette må tas hensyn til for pasienter på kontrollert natriumdiett. Se fullstendig SPC for generell advarsel om håndtering av radiofarmasøytiske legemidler, og for informasjon om administrasjon og destruksjon av SeHCAT. GRAVIDITET OG AMMING Når administrasjon av radiofarmaka til en kvinne i fertil alder er planlagt, er det viktig å fastslå hvorvidt hun er gravid. Dersom det er tvil om hennes mulige graviditet, skal alternative teknikker som ikke bruker ioniserende stråling (om tilgjengelig) tilbys pasienten. Det finnes ingen opplysninger om bruk av produktet under graviditet. Nukleærmedisinske undersøkelser av gravide kvinner medfører stråledoser til fosteret. Kun nødvendige undersøkelser må derfor utføres under svangerskapet, når den sannsynlige nytteverdien langt overstiger risikoen påført mor og foster. Dersom administrasjonen til ammende kvinner anses nødvendig, må amming avbrytes og morsmelken kastes ca. 3-4 timer etter inntak av SeHCAT, før ammingen kan gjenopptas.

BIVIRKNINGER Bivirkninger av tauroselkol(75Se)syre er sjeldne. Enkelte tilfeller av mulige allergiske reaksjoner er rapportert etter bruk av produktet, men kausalitet er ikke endelig klarlagt. Eksponering for ioniserende stråling innebærer risiko for induksjon av kreft og mulighet for utvikling av arvelige defekter. Siden den effektive dosen er 0,26 mSv når den maksimale anbefalte aktiviteten på 370 kBq administreres, er sannsynligheten for at disse bivirkningene forekommer forventet å være lav. Hypersensitivitets reaksjoner er rapportert (ukjent frekvens).

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema.

GODKJENT UTSALGSPRIS 1 kapsel: kr. 6023.30.

RESEPTGRUPPE C. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN: GE Healthcare Buchler GmbH & Co. KG, Braunschweig, Tyskland. MT-nummer 8321.

Dato for revisjon av tekst: April 2024, basert på SPC datert 08.01.2019 BSG: British Society of Gastroenterology References: 1. Mottacki N, Simrén M, Bajor A et al. Alliment Pharmacol Ther 2016; 43 (8): 884-98.

2. Arasaradnam RP, Brown S, Forbes A et al. Gut 2018 Aug; 67(8): 1380-99. doi: 10.1136/gutjnl-2017-315909.

3. Wedlake L, Aʼhern R, Russell D et al. Aliment Pharmacol Ther 2009; 30 (7): 707-17. © 2025 GE HealthCare.

SeHCAT is a trademark of GE HealthCare. GE is a trademark of General Electric Company used under trademark license.

GE Healthcare AS, Nycoveien 1, Postboks 4220 Nydalen, 0401 Oslo, www.gehealthcare.no 02-2025 JB00286NO/PRT/OS NORWAY Contact Thomas for further information on SeHCAT and availability in your local area.

Thomas Edøy, Sales Manager, GE Healthcare AS ✆ 901 08 030 / thomas.edoy@gehealthcare.com

5

REDAKTØRENS HJØRNE

Kjære lesere!

Vinteren er på hell og dagene blir lysere. ­Årsmøtet er vel gjennomført, og det ble tid til både faglige diskusjoner og sosialt samvær. Det er en styrke at møtet avholdes samtidig med årsmøtet for Faggruppen for gastrosykepleie i NSF. Det skaper relasjoner og understreker ­viktigheten av teamarbeid til det beste for pasientene. I tiden som ligger foran oss blir det viktig å fordele oppgaver og utnytte all ­kompetanse best mulig.

Broen på forsiden er den sterke trebroen på ­Lillehammer. Den kan holde i minst 100 år til, og vi får se hvor lenge årsmøtet holder tritt.

Denne utgaven preges naturlig nok av rapporter og faglig nytt fra årsmøtet. Vi gratulerer alle som ble tildelt priser og stipender. Vi i redaksjonen har valgt ut fem abstrakter hvor hovedforfatter har fått anledning til å presentere sitt prosjekt.

Professor emeritus Truls Hauge holdt i år ­Professor Johannes Myrens minneforlesning om innføring og etablering av nye endo­skopiske prosedyrer. Før som nå gjelder at ledelsen må stå bak innføring av en ny behandling eller teknikk. Teamet må lære prosedyren og modelltrening er nyttig. Tverrfaglig samarbeid og forankring er veien til suksess, og resultater bør evalueres i kvalitetsregistre og ved deltakelse i forskning nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet gjør seg ikke selv, og det krever involvering og bred innsats for å nå mål for kvalitet og ­utvikling.

Symposiet ble denne gang arrangert av Interesse­gruppen for endoskopi i samarbeid med Gastronet og tarmscreeningprogrammet med tema ‘Kvalitetsforbedring i koloskopi: Mot bedre pasientbehandling’. Bruk av systematiske kvalitetsindikatorer fra Gastronet og Tarmscreeningen kombinert med tverrfaglige polyppkonferanser og deltakelse i inter­nasjonal forskning er det som skal til for å levere første­klasses pasientbehandling her i Norge. ­Diskusjoner under symposiet viser at vi er godt rustet så lenge vi utnytter og organiserer ­kompetansen på en god måte.

Kathrine, Håvard, Rune og Svein Oskar ­takker for oss etter fine år i redaksjonen. Vi har hatt et usedvanlig godt samarbeid og hatt fine ­opplevelser sammen sosialt. Det er et privi­ legium å være med på å sette agenda for faget med egen oppdatering som sekundærgevinst.

Uten alle dere som frivillig har bidratt med deres kunnskap og formidlingsiver, hadde ikke vi kunne gjøre jobben vår. En spesiell takk til John Brataas som på vegne av webpress har sørget for layout og produksjon av bladet. Nå er også nettsiden under oppdatering, og vi håper NGF-nytt sin nettutgave vil videreutvikles med en ny redaksjon. Takk for oss og lykke til.

Redaksjonen

Den eneste JAK-hemmeren som er godkjent for både

ULCERØS KOLITTOG CROHNS SyKDOM

1, 2

RINVOQ® er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel1.

KLINISK RESPONS allerede i uke 2*1 MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfase**1 KLINISK REMISJON som vedvarer† 1

1 tablett én gang daglig1

*UC: Symptomatisk respons iht. paMS for RINVOQ vs placebo (UC-1: 60,1% vs 27,3%; UC-2: 63,3 % vs 25,9 % [konfidensintervall er ikke publisert], p<0,0001). CD: Klinisk respons CR-100 for RINVOQ vs placebo (CD-1: 33 % vs 12 % [95 % KI, 14–28], p<0,001. CD-2: 32 % vs 20 % [95 % KI, 4–19], p<0,01). **UC: ES ≤ 1 for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 36,3 % vs 7,4% [95 % KI, 22,6–35,9], p<0,001. UC-2: 44% vs 8,3 % [95 % KI, 28,6–41,6], p<0,001. CD: SES-CD delscore på 0 for overflatisk sårdannelse hos pasienter med SES-CD delscore ≥ 1 ved baseline for RINVOQ vs placebo.

Uke 12: (CD-1: 17 % vs 0 % [95 % KI, 13–21], nominell p<0,001. CD-2: 25 % vs 5 % [95 % KI, 14–25], nominell p<0,001. †UC: Klinisk remisjon iht. aMS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 26,1 % vs 4,8 % [95 % KI, 15,8–27,4], p<0,001. UC-2: 33,5 % vs 4,1 % [95 % KI, 23,2–34,7], p<0,001. Uke 52: (UC-3: 15/30 mg 42,3/51,7 % vs 12,1 % [95 % KI, 21,7–39,8/29,7–48,2], p<0,001. CD: Klinisk remisjon SF/APS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 40 % vs 14% [95 % KI, 19–33], p<0,001. CD-2: 51 % vs 22 % [95 % KI, 21–36], p<0,001. Uke 52: (CD-3: 15/30 mg 36/46 % vs 14 % [95 % KI, 14–30/23–40], p<0,001).

UC-1 (U-ACHIEVE Induction) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=319, PBO n=154. UC-2 (U-ACCOMPLISH) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=341, PBO n=174. UC-3 (U-ACHIEVE Maintenance) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=148, RINVOQ 30 mg n=154, PBO n=149. CD-1 (U-EXCEED) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=324, PBO n=171. CD-2 (U-EXCEL) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=350, PBO n=176.

CD-3 (U-ENDURE) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=169, RINVOQ 30 mg n=168, PBO n=165.

RINVOQ utvalgt sikkerhetsinformasjon1 Advarsler og forsiktighetsregler:

RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter: - 65 år og eldre, - pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere), - pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).

Kontraindikasjoner

• Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 i SPC).

• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.

• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).

Amming

Skal ikke brukes ved amming

Behandling skal ikke initieres ved:

1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 109 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 109 celler/l.

3. Hemoglobin (Hb)-nivå <8 g/dl.

Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥ 4 % av pasientene)

Øvre luftveisinfeksjon (19,9 %), pyreksi (8,7 %), økt CPK i blodet (7,6 %), anemi (7,4 %), hodepine (6,6 %), akne (6,3 %), herpes zoster (6,1 %), nøytropeni (6,0 %), utslett (5,2 %), pneumoni (4,1 %), hyperkolesterolemi (4,0 %).

Vanligste alvorlige bivirkninger

Alvorlige infeksjoner.

Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.

Sterke CYP3A4-induktorer: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.

RINVOQ utvalgt produktinformasjon1

Reseptgruppe: C. Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: 45 mg, én gang daglig i 8 uker (ulcerøs kolitt) eller 12 uker (Crohns sykdom). Vedlikehold: 15 mg eller 30 mg én gang daglig, avhengig av pasientens tilstand. 15 mg anbefales ved høy risiko for VTE, MACE eller malignitet; 30 mg for de med høy sykdomsbyrde uten økt risiko. Eldre ≥ 65 år: 15 mg én gang daglig. Se SPC for mer info om forlenget induksjon, seponering, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Priser og pakninger: 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28780,50. Finansiering: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom. Anbudsstart CD 01. mai 2024, del av LIS TNF Bioanbudet for 2024 3. Ulcerøs kolitt har foreløpig ikke mottatt positiv metodevurdering av Beslutningsforum.

Referanser: 1. RINVOQ SPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6, 5.1, sist godkjent 12.12.2024. 2. Rinvoq SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 12.12.2024, Xeljanz SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 25.07.2024, Jyseleca SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 23.10.2024, Olumiant SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 21.11.2024, Cibinqo SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 29.10.2024. 3. https://www.nyemetoder.no/metoder/upadacitinib-rinvoq-indikasjon-vi/ Lesedato 01.05.2024.

AbbVie AS • Postboks 565 • 1327 Lysaker • Telefon +47 67 81 80 00. www.abbvie.no

NO-RNQG-220004 v7.0 Februari 2025

Interaksjoner

7

LEDER

Kjære NGF medlem!

Ved generalsamlingen på Lillehammer den 07.02.2025 ble det valgt et nytt styre for foreningen. Jeg ble valgt til leder og jeg ser frem til den kommende styreperioden sammen med nye og tidligere styremedlemmer. De fire nye styremedlemmene er Henrik Wåhlberg (Kalnes), Tone Aabrekk (Tønsberg), Marijn Radersma (Haugesund) og Holmfridur Helgadottir (Bergen, HUS). I tillegg har vi med oss styreerfaring med Kim Vidar Ånonsen (­Ullevål) og Vendel Kristensen (Ullevål). Selv jobber jeg ved ­Haukeland Universitetssykehus med bistilling som ­professor ved UiB. Vi skal gjøre det vi kan for å videreføre NGF som en relevant forening for medlemmene.

Selv om styret er viktig for foreningens virke og ­utvikling, vil jeg også trekke frem medlemmene som den store ressursen i NGF. Interessegruppene i NGF representerer noen av de mest dedikerte fagfolkene, og noen av interessegruppene gjennomfører egne dagsmøter eller seminarer gjennom året – som Levermøtet, IBD-møtet og Nevrogastroenterologimøtet. Disse møtene er kjent for å ha oppdaterte programmer, og gir viktig faglig påfyll for NGF sine medlemmer. Vi oppfordrer alle interesserte til å delta på disse møtene, som også annonseres her i ­NGF-nytt.

Jeg vil spesielt nevne Interessegruppen for endoskopi. De arrangerte årets «Lørdagssymposium» på Lillehammermøtet den 8. februar med tema «Kvalitet i koloskopi».

Data som innhentes i fra kolonscreeningen til kreft­ registeret har svært høy dekningsgrad, og kombineres med data fra de patologiske avdelinger. Dette kan gi ny

innsikt i hvordan tarmscreeningen fungerer, noe som er av stor verdi både for å dokumentere virksomheten, men også gi grunnlag for å kunne gjøre nødvendige justeringer underveis. Gastronet er vårt nasjonale kvalitetsregister i koloskopi og ERCP. Det er viktig for registerets gyldighet at vi registrerer så mange av våre undersøkelser som mulig i Gastronet. Den strukturerte koloskopijournalen, som vi benytter for screeningskoloskopier, kan kanskje bidra til enda bedre dekningsgrad om den tas i bruk for alle polikliniske koloskopier. Et av årets abstrakt fra Ullevål sykehus hadde fokus på rapportering av ERCP-under­ søkelser. Et interessant funn var at innføring av et internt forsknings-og kvalitetsregister har ført til en signifikant forbedring av rapporteringsgraden i Gastronet også.

Vi kan altså hvis vi vil. Hvis vi ønsker kvalitetsdata vi kan stole på, så er oppfordringen gitt: registrer alt du kan i Gastronet! Husk, du får også dine egne data som du kan bruke til å bli en enda bedre skopør. Ved Haukeland ­universitetssykehus har vi hatt stor nytte av Gastronet for å bedre rutiner omkring koloskopiundersøkelser, og d ­ eretter følge med på om det hjelper.

Verden blir mer og mer digital, nå også NGF-nytt.

Denne våren innfører vi en ny plattform for vår hjemmeside gastroenterologen.no. Der vil man finne en oppdatert nettside med nyttige lenker. Der vi regelmessig vil legge ut artikler fra NGF-nytt i et nytt format. Omleggingen vil gi bedre tilgjengelighet av våre fagartikler på nett. Sjekk gjerne ut gastroenterologen.no, og legg den like godt inn blant dine favoritter med det samme.

Roald Flesland Havre

ÅRSMØTE 2025

8

Referat fra Generalforsamling i NGF 2025 Torsdag 06. februar 2025, Lillehammer

Vikas Sarna ønsket ytterligere informasjon om etterutdanningsprogrammet, og styret belyste bakgrunn og veien videre i dette arbeidet i legeforeningen. Dirigent Lundin henstiller styret til å redegjøre for detaljer rundt denne ordningen i et kommende nummer av NGF-nytt.

Dagsorden:

1. Valg av dirigent og referent 2. Konstituering, godkjenning av innkalling 3. Styrets årsrapport for 2024 4. Legeforeningens høringer i 2024 5. Regnskap, budsjett og revisjon 6. NGFs forskningsmidler 7. Rapport fra spesialitetskomiteen 8. Rapport fra NGFs interessegrupper 9. Rapport fra Scandinavian Journal of Gastroenterology 10. Rapport fra NGF-nytt-redaksjonen 11. NGFs stipendtildelinger og industristipender 12. Valg av NGF-styre og valgkomite 1.

Valg av dirigent og referent Styret innstilte Knut E. A. Lundin og Odd Helge Gilja som dirigenter, og Svein Oskar Frigstad og Elisabeth Steinsvik som referenter. Dette ble akseptert av årsmøtet.

2.

Konstituering, godkjenning av innkalling Generalforsamlingen ble konstituert og erklært som lovlig innkalt. Dirigentene og referentene vil underskrive referatet.

63 medlemmer deltok på generalforsamlingen.

3.

Dirigent takket styret og leder spesielt for sin innsats. Årsrapporten er vedlagt referatet, og vil bli presentert i ­NGF-nytt.

Generalforsamlingen tok årsrapporten til etterretning.

4.

Legeforeningens høringer i 2024 Presentert av leder Kim V. Ånonsen. Legeforeningens høringer i 2024 er oppsummert på hjemmesiden og listet i års­rapporten. NGF-styret har svart ut to høringer i 2024, og disse ble kort presentert.

5.

Regnskap, budsjett og revisjon Kasserer Vendel Kristensen gjennomgikk årsregnskap for 2024 og budsjett for 2025. Årsregnskap for 2024 ble fremlagt med resultat i balanse.

Det har vært gode inntekter fra symposium i interessegruppen for IBD og NGF-nytt. Årsmøtet i 2024 gikk med 33 133 i underskudd. Derfor økt påmeldingsavgift for årsmøtet i 2025.

Styrets årsrapport for 2024 Styrets årsrapport ble presentert av leder Kim V. Ånonsen.

Styret har bestått av Robert Hammer, Katrine Dvergsnes, Eivind Ness-Jensen, Roald Havre, Sigurd Breder, Vendel ­Kristensen og Kim V. Ånonsen.

Regnskapet er godkjent. Årsmøtet gir styret ansvarsfrihet for regnskapet 2024. Endelig regnskap legges ved referatet for generalforsamlingen.

Det ble avholdt fem styremøter 2024. Alle styremøter er referatført. Mange saker og henvendelser har blitt bearbeidet mellom møtene på e-post. Samarbeidet i styret har vært meget godt.

Totalt antall medlemmer økte til 344 ordinære medlemmer og 108 assosierte medlemmer. Det var 260 yrkesaktive spesialister i fordøyelsessykdommer og 8 spesialister i gastrokirurgi. 32 % av yrkesaktive er kvinner.

Hovedoppgaver styret har arbeidet med har vært gjennomføring og planlegging av årsmøtet, økonomistyring, fagutvikling, innspill til faglige retningslinjer og arbeidet med rekruttering til ulike råd og utvalg nasjonalt og internasjonalt. De har også arbeidet med etterutdanningsprogrammet som ble vedtatt av Årsmøtet i 2022, som er klart for publisering i 2025.

Styret har videreutviklet Legeforeningens Office 365-løsning med Microsoft Teams som verktøy og dokumentarkiv.

NGF-nytt 1 • 2025

Budsjett for 2025 ble lagt frem med planlagt balanse. ­Styrehonorarer for 2025 blir kr 10 000 for leder, kr 10 000 for sekretær, og kr 5000 for øvrige medlemmer.

Generalforsamlingen godkjenner budsjettet for 2025.

6.

NGFs Forskningsmidler Tildelingskomiteen 2023-2025: Espen Melum (leder), Vendel Kristensen (nestleder, kasserer), Liv Sagatun, Hilde von ­Volkmann, Jan-Magnus Kvamme, Kim Nylund.

Påtroppende tildelingskomite for perioden 2025-2027 blir: Kim Nylund (leder), Vendel Kristensen (nestleder, kasserer), Maya Olaisen, Tore Grimstad, Jan-Magnus Kvamme, Kjetil Garborg.

Regnskap for 2024 og tildelinger ble presentert ved leder Espen Melum.

9

Det kom i 2024 12 søknader, 6 menn, 5 kvinner, Oslo ­dominerer mens Nord-Norge mangler.

generelt vaktarbeid og blir hindret fra fremdrift med tanke på LIS3-læringsmål.

Tildelinger 2024: Sara Tjønnfjord (OUS-RH), Håvard ­Midgard (OUS Ullevål)

Rapporten vedlegges referatet. Rapporten ble tatt til ­etterretning.

Tildelinger for 2025 annonseres fredag 07.02.25.

7.

ÅRSMØTE 2025

Rapport fra spesialitetskomiteen Leder for komiteen Kristine Wiencke har sendt inn rapport om spesialitetskomiteens arbeid. Rapporten ble presentert av Leder Kim V. Ånonsen. Spesialitetskomiteen utnevnes av Styret, og YLF utnevner LIS-representantene.

Medlemmer har vært Kristine Wiencke, Taran Søberg, Lars N. Karlsen, Johan Holck-Steen, Synnøve Rynning-Tønnesen (LIS-representant). Vararepresentanter er Christian Corwin og Siri Martinsen, og Ina Lundberg som vararepresentant for LIS. Det oppnevnes ny spesialitetskomite for kommende periode som vil bestå av: Kristine Wiencke (leder), Lars N. Karlsen, Johan Holck-Steen, Christian Corwin Synnøve Rynning-Tønnesen (LIS-representant). Ina Lundberg er vararepresentant for LIS (planlagt permisjonsperiode der Marte Asphaug blir vara).

Det har vært utført sykehusbesøk ved Hamar, Lillehammer, Gjøvik og UNN Tromsø.

Det ble godkjent 18 nye spesialister i 2024. Dette utgjør ingen reell vekst i totalt antall spesialister på grunn av tilsvarende mange gastroenterologer har blitt pensjonister.

Taran Søberg orienterer om utfordringer rundt ny spesialist­ utdanning, der hensikten var at nye spesialister skulle utdannes på kortere tid. Det er rekrutteringsproblemer innen gastroenterologi på nesten alle sykehus. Det er en særlig utfordring at hensyn til drift trumfer utdanningskvalitet ved flere sykehus, og dette står i veien for effektiv spesialist­ utdanning. Det løftes frem at sykehusene har et viktig ansvar for å tilrettelegge for god utdanningskvalitet.

Kommentar fra Trond Engjom om prosesser i de regionale utdanningsutvalgene, særlig med tanke på utfordringer rundt rotasjon til større sykehus fra lokalsykehusene. Søberg svarer at en del av utfordringen er at LIS som er i rotasjon på større sykehus ofte må gå i primærvakt, og dette gjør det utfordrende å få bruke tiden effektivt til gastrorelaterte læringsmål.

Det er noen sykehus som har klart å lage strømlinjeformede utdanningsløp ved rotasjon.

Andreas Aas Engstrøm fra FUNGF og Ylf forteller at hans inntrykk er at gastromedisin fremdeles er ganske populært blant de indremedisinske fagene. En utfordring er at mange LIS som ønsker å bli gastroenterologi, i stor grad blir brukt til

8.

Rapport fra NGFs interessegrupper Årsrapporter fra interessegruppene ble gjennomgått av leder Kim V. Ånonsen.

Det er i år valgår for interessegruppene jf. vedtekter i §6.

FUNGF har utskiftning av hele styret i år, og nytt utvalg vil bestå av Maya Olaisen, Ida Meyer Olsen, Markus Tungodden, Marte Asphaug, Even de Lanlay, Holmfridur Helgadottir og Erlend Nakken. Leder er enda ikke bestemt.

Interessegruppen for tarmscreening: Medlemmer for 2025 vil bli: Christian Kjellmo (leder), Ingrid Prytz Berset, Petter Hære, Øystein Brenna, Knut-Arne Wensaas. Det har ikke vært aktivitet i gruppen i 2024, og det spørres om det er behov for denne gruppen. Styret vil avklare dette i samarbeid med interessegruppen. Dirigent Gilja foreslår at dersom ikke gruppen viser aktivitet i løpet av de kommende to år vil den bli lagt ned ved Årsmøtet i 2027.

Interessegruppen for IBD: Leder Silje Thorsvik redegjør for gruppens aktivitet i 2024. Gruppen har ingen nye medlemmer i år. De har arrangert IBD-symposium med 121 deltakere, dette er ny rekord. Symposiumet gikk med økonomisk overskudd og fikk gode tilbakemeldinger. Det planlegges årlige symposium fremover. I 2025 blir møtet på Oslo Event Hub 5. september.

Interessegruppen for leversykdommer: Nytt styre vil fra 2025 bestå av: Trine Folseraas (leder), Håvard Midgard, Tone Søberg, K ­ ristin Kaasen Jørgensen, Kristin Matre Aasarød, Sindre Rong Gabrielsen, Sheraz Yaqub og Rogelio OB Rios. Gruppen har arrangert nasjonalt levermøte. Årets møte vil arrangeres onsdag 17. september i Oslo.

Interessegruppen for nevrogastroenterologi: Nytt styre vil bestå av Jan Gunnar Hatlebakk (leder), Johan Lunding, Peter H. Johansen, Mattis Heibert, Dag Arne Hoff, Jørgen Valeur, Silje Johansen og Dag Andre Sangnes Interessegruppen har arrangert nasjonalt møte i Nevrogastroenterologi som ikke genererte inntekter i 2024. Det arrangeres også møte i Oslo 12. mars 2025.

Interessegruppen for pancreassykdommer: Ingrid Nordaas (leder), Trond Engjom, Truls Hauge, Kim Waardal, Jan Magnus Kvamme, Anne Waage, Liv Sagatun.

Mye av interessegruppens aktivitet har vært knyttet til den Skandinavisk-Baltiske pancreasklubben og foredragsaktivitet.

NGF-nytt 1 • 2025

10

ÅRSMØTE 2025

Interessegruppen for ultralyd: Vikas Sarna (leder), Jan Magnus Kvamme, Jens Pallenchat, Odd Helge Gilja, Eivind Ness-Jensen, Elisabeth Steinsvik og Håvard Midgard. De mangler et medlem, og det vil rekrutteres (som assosiert ­medlem) i løpet av året.

Gruppen har arbeidet med å få inntjening for bruk av ultralyd i gastromedisinsk poliklinikk. De ønsker å søke om å holde lørdagssymposium i 2026 ved Årsmøtet i Lillehammer.

9.

Oskar Frigstad (redaktør), Håvard Midgard, Kathrine Aglen Seeberg og Rune Isene.

Regelmessige redaksjonsmøter har vært avholdt med godt samarbeid og tempo. Redaksjonen går i år av og overlater ansvaret til ny redaksjon.

Det er utgitt fire nummer av magasinet. Samarbeidet med Webpress har gått greit.

Interessegruppen for endoskopi: Jens Aksel Nilsen (leder), Vemund Paulsen, Øyvind Hauso, Christian Rushfeldt, Helge Evensen, Chong Dai, Hong Dung Nguyen, Håvard Wiig.

Interessegruppen har ansvaret for årets Lørdagssymposium sammen med Gastronet og Tarmscreeningprogrammet, med tittel «Kvalitetsforbedring i koloskopi: Mot bedre pasient­ behandling».

Ny redaksjon er enda ikke klart. Leder Kim V. Ånonsen oppfordrer Generalforsamlingen til å foreslå nye medlemmer.

Tidligere redaksjoner har vært lokalisert til Bergen og Oslo og medlemmer fra andre landsdeler oppfordres til å melde seg.

En redaksjon med 4 medlemmer har vist seg å være passelig.

Det er NGFs styre som utnevner redaksjonen, og dette vil påtroppende styre få ansvar for.

Interessegruppen for tarmsvikt er ganske nyopprettet og vil i år ikke ha utskifting av medlemmer.

Avtroppende redaksjon takkes for den viktige innsatsen de har gjort.

Årsrapporter ble tatt til etterretning. Rapportene vedlegges referatet og vil bli publisert i neste nummer av NGF-nytt.

Rapporten tas til etterretning.

Rapport fra Scandinavian Journal of Gastroenterology Editor-in-Chief Reidar Fossmark orienterte om tidsskriftet .

Det mottas 891 manuskripter, og publisert totalt 183 i 2024.

Flere manus fra Norge ønskes. Redaksjonen takker for innsats fra alle reviewers. Acceptance rate er om lag 16 % totalt med noen geografiske forskjeller. IF har vært fallende siden 2022 som kan forklares av økende nedlastinger, men færre ­siteringer. De mest siterte og nedlastede artiklene var i fjor norske artikler.

Lars Aabakken takkes for hele 25 års innsats i SJG, flere av disse som Editor og Editor-in-Chief.

Martti Färkkilä takkes av som Editor for perioden 2020-2024.

Scandinavian Journal of Gastroenterology er et fritt og uavhengig tidsskrift. Medlemmene oppfordres til å sende inn sine arbeider, takke ja til å være reviewer og å lese og sitere tidsskriftet.

Editorial team består av Reidar Fossmark, Johan Burisch og Per Stål.

10. Rapport fra NGF-nytt-redaksjon Orientering ved Svein Oskar Frigstad fra redaksjonen i ­NGF-nytt. Ordstyrer takket redaksjonen for innsatsen.

NGF-nytts redaksjonskomité har i 2024 bestått av Svein Elisabeth K. Steinsvik Referent (sign.)

NGF-nytt 1 • 2025

Svein Oskar Frigstad Referent (sign.)

11. NGFs stipendtildelinger og industristipender Tildelinger av stipend for 2025 presenteres under ­middagen 07.02.25. Vedlegges referatet og offentliggjøres i neste ­nummer av NGF-nytt.

12. Valg av NGF-styre og valgkomite Valgkomitéen 2025-2027 blir: Reidar Fossmark, Sigurd Breder og Tobias Hauge.

13. NGF-styre: Ny leder og nye styremedlemmer ble valgt ved ­akklamasjon.

NGFs styre 2025-2027 består av • Roald Flesland Havre (leder) • Kim V. Ånonsen • Henrik Wåhlberg • Hólmfríður Helgadottir • Marijn Radersma • Tone Bergene Aabrekk • Vendel Kristensen (kasserer) Avtroppende leder Kim V. Ånonsen takkes for innsatsen som leder, og det øvrige styret fra 2023-2025 takkes for innsatsen for NGF. Påtroppende leder Roald F. Havre takker for tilliten.

Ordstyrer Knut Lundin avsluttet årsmøtet.

Knut E A Lundin Dirigent (sign.)

Odd Helge Gilja Dirigent (sign.)

Endoskopiboken En hjelp til deg som skoperer

Vi jobber hele tiden for å bidra til bedre kunnskap innenfor gastroenterologi. Skann QR-koden for å kontakte Tillotts-teamet ditt for forespørsel om boken.

PM-NPS-NO-00023 MARS 2025

Ellen Merete Oppi Christiansen Therapeutic Area Manager

Geir Bergseter Therapeutic Area Manager

Ingunn Skeie Country Lead Norway

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige Tel: +46 (08)-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com

ÅRSMØTE 2025

12

Årsrapport 2024 NGF-styret • • • • • •

Kim V. Ånonsen, leder Roald F. Havre, nestleder Vendel Kristensen, kasserer Sigurd Breder, sekretær Robert Hammer, stipendansvarlig Katrine Dvergsnes, sosiale medier, utdanningsog høringsansvarlig • Eivind Ness-Jensen, programansvarlig årsmøtet NGF-styret avholdt fem styremøter i 2024 der 65 saker har vært behandlet. Alle styremøter er referatført. En rekke henvendelser og saker har blitt bearbeidet på e-post og andre digitale meldingstjenester. Oppgaver har blitt fordelt mellom styremedlemmene, og samarbeidet har vært godt.

Økonomi og medlemmer

Økonomisk har styret fulgt de føringer som årsmøtet la til grunn.

Kasserer har vært ansvarlig for utbetalinger og innkrevinger, samt den kontinuerlige kontrollen med balanseregnskapet. Det fag­ medisinske kontingenttilskudd fra Legeforeningen er basert på et grunntilskudd på kr 130 000 og et medlemstilskudd basert på 367 ordinære medlemmer, totalt kr 333 309. Øvrige inntektskilder er overskudd fra arrangementer som Årsmøtet, IBD-møtet og Levermøtet, renteinntekter og annonsesalg i NGF-nytt. ­Regnskapet fra 2024 viser et positivt resultat. Dette skyldes overskudd fra IBD-møtet og Levermøtet, og økte annonseinntekter for NGFnytt. Årsmøtet gikk derimot i underskudd i 2024, og styret har derfor valgt å øke deltakeravgiften til kr 1050 for 2025.

Legeforeningens medlemstall pr. 19.12.2024 (2023 i parentes): Totalt antall medlemmer økte til 467 (452) i 2024. Av disse er 282 (277) yrkesaktive godkjente spesialister og 260 (256) av disse er yrkesaktive spesialister i fordøyelsessykdommer (56 % av medlemmene), 87 (79) har ingen spesialitet og 98 (96) er pensjonister. Det er 8 (8) spesialister i gastroenterologisk kirurgi. Omtrent 32 % av medlemmene er kvinner (49 % i aldersgruppen 20-49 år og 19 % i aldersgruppen 50 år og eldre). Aldersgruppen 70 år og eldre utgjør 21 % av medlemsmassen. Det er 110 (108) assosierte medlemmer.

NGF har sju æresmedlemmer: Trygve Hausken, Arne Skarstein, Olav Fausa, Morten Vatn, Erik Schrumpf, Arne Rosseland og Helge Waldum.

Saker behandlet i styret

Fagutvikling • Planlegging og gjennomføring av årsmøtet • NGF har fulgt opp avtale om Nye metoder-vurderinger mel-

NGF-nytt 1 • 2025

• •

• • • • • • • • • •

• • • •

lom Legeforeningen og RHF-ene og har involvert relevante interesse­grupper/fagpersoner ved aktuelle forespørsler NGF foreslår fageksperter etter rekrutteringshenvendelser i Fagaksen i Legeforeningen Deltakelse i Faggruppe øvre endoskopi (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) koordinerer arbeidet) som arbeider for harmonisering av endoskopiske prosedyrer, i.e. gastroskopi Støtte til etablering av et nasjonalt ESD (endoskopisk submukosal disseksjon)-register i samarbeid med Interessegruppen for endoskopi, Endoskopiskolen/FHI og Gastronet Møte og digital kommunikasjon med prosjektleder Kristian Espeland og Helsedirektoratet om revisjon av prioriterings­ veilederne Deltakelse på FMF (fagmedisinsk forening)-møter fysisk og digitalt Deltakelse på UEGs National Society Assembly i mai 2024 Deltakelse på UEGs Meeting of Members i oktober 2024 Deltakelse på ESGEs General Assembly i april 2024 Deltakelse på ESGEs Member Society Forum i januar 2024 Nasjonalt IBD-møte ble arrangert 6. september av ­Interessegruppen for IBD Nasjonalt levermøte ble arrangert 18. september av ­Interessegruppen for leversykdommer Nasjonalt møte i nevrogastroenterologi ble arrangert 13. mars i samarbeid mellom Interessegruppen for nevrogastroenterologi og Nasjonalt kompetansesenter for funksjonelle ­mage-tarm-sykdommer Kontinuerlig arbeid for å opprettholde og etablere ­stipendsamarbeidspartnere Initiativ for nasjonal digital undervisning i gastroenterologi Deltakelse i Helsedirektoratets møter om behovet for flere generalister vs. spesialister Etterutdanningsprogrammet er klart for publisering i 2025

Guidelines og retningslinjer

• Ingen fremdrift i arbeidet med nasjonale retningslinjer (­henvendelse mot HSØ)

Høringer

NGF har svart ut to høring i Legeforeningen i 2024: • NOU 2024:8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets utredning.

• Intern høring – Landsstyresak – Lovendringsforslag – Endring i sammensetning av spesialitetskomiteer.

Høringsuttalelsene er publisert på Legeforeningens nettside.

13 Annet

• Rekruttering til internasjonale medlemsorganisasjoner (UEG, ESGE, WGO, WEO) • Oppfølging av NGF-nytt-redaksjonen og Gastroenterologen.no • Oppfølging av SADE-samarbeidet • Oppdateringer i sosiale medier og på hjemmesiden • E-postdistribusjon av informasjon til medlemmene • NGF-styret har bygget videre på Legeforeningens Office 365-løsning med Microsoft Teams som verktøy og ­dokumentarkiv • Tilbakemelding på spørreundersøkelser fra internasjonale ­organisasjoner (i.e. ESGE om sedasjon)

ÅRSMØTE 2025

Valgkomité NGF

Margit Brottveit (leder, 2019-), Reidar Fossmark (2023-) og Tom Øresland (2019-).

Møter og representasjon

NGFs 51. årsmøte fant sted på Lillehammer i februar 2024. Det var 54 mottatte abstrakts hvorav 42 ble presentert muntlig. Det var 141 påmeldte til årsmøtet. Lunsjsymposiet ble arrangert av FUNGF. Lørdagssymposiet ble organisert av Interessegruppen for tarmsvikt.

NGF har vært representert på ECCO i februar, ESGE i april, DDW i mai, EASL-ILC i juni og UEGW i oktober. Flere av de store internasjonale kongressene hadde god norsk deltakelse og norske vitenskapelige bidrag.

Internasjonalt arbeid Organisasjon

Navn

Institusjon

Verv

Komite

Biomed Alliance

Tom Hemming Karlsen

OUS

Member

Board

European Commission expert panel on Medical Devices

Lars Aabakken

OUS

Chairman

Gastroenterology

Ignacio Catalán Serra

Levanger

National ­representative

Council of National Representatives

Petr Ricanek

Lovisenberg

National ­representative

Council of National Representatives

Odd Helge Gilja

HUS

Member

Working group - Ultrasound

Elisabeth Steinsvik

HUS

Junior Doctor Representative

Kristine Wiencke

OUS

National ­representative

Kristine Wiencke

OUS

Secretary General

Mathis Heibert

Namsos

National ­representative

Svein Oskar Frigstad

Bærum

National ­representative

Council member

Øivind Irtun

UNN

Chairman

Acute intestinal failure

Khanh Do-Cong Pham

HUS

Member

Membership Working Group

Lars Aabakken

OUS

Member

Scientific committee

Lars Aabakken

OUS

Member

International Affairs Working Group

Michael Bretthauer

OUS

Member

Council

Michael Bretthauer

OUS

QIC Lower GI Working group

Quality Improvement committee

Michael Bretthauer

OUS

Chair

Public Advocacy committee

Michael Bretthauer

OUS

Member

Guidelines committee

Yuichi Mori

OUS

Chair

AI curriculum task force

European Crohn’s and ­Colitis Organisation (ECCO) European Federation of Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB)

European Section and ­Board of Gastro­enterology and ­Hepatology (ESBGH)

European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN)

European Society of Gastro­ intestinal ­Endoscopy (ESGE)

NGF-nytt 1 • 2025

14

ÅRSMØTE 2025

Organisasjon

Navn

Institusjon

Verv

Komite

European Society of Surgical Oncology (ESSO)

Kjetil Søreide

SUS

Member

Council

Kjetil Søreide

SUS

Member

Education and Training committee

European Surgical ­Association (ESA)

Kjetil Søreide

SUS

Member

Council

Kjetil Søreide

SUS

Member

Programme committee

European-African ­Hepatobiliary Pancreatic Association (­EAHPBA)

Kjetil Søreide

SUS

Co-Chair

Education Committee

European Board of ­Gastroenterology and ­Hepatology (EBGH)

Kristine Wiencke

OUS

Member

CME committee

International Federation for the surgery of Obesity (IFSO) European Chapter

Tom Mala

OUS

Member

Executive council

International Network on Hepatitis in Substance Users (INHSU)

Håvard Midgard

OUS

Member

Board

International Society for the ­Study of Celiac Disease (ISSCD)

Eivind Ness-Jensen

Levanger

Member

B4 CeD Committee

Working Group on Prolamin Analysis and Toxicity

Knut Lundin

OUS/UiO

Member

Board

Dag Arne Lihaug Hoff

Ålesund

Member

Council

Jan Gunnar Hatlebakk

OUS

Member

Council

Christian Rushfeldt

UNN

President

Gunnar Qvigstad

St. Olav

Member

Research committee

Khanh Do-Cong Pham

HUS

Member

Board

Lars Aabakken

OUS

Member

Research committee

Vemund Paulsen

OUS

Member

Board

Ignacio Catalán Serra

Levanger

Member

Education Committee & E-learning Team

Mette Vesterhus

Haraldsplass

Member

Meeting of Members

Robert Hammer

NLSH Lofoten

Member

National Societies Forum

Sigurd Breder

OUS

Member

Friend of Young Talent Group

Lars Aabakken

OUS

President

Lars Aabakken

OUS

Chairman

Outreach committee (Africa Chapter)

Kim V. Ånonsen

OUS

Member

Documentation & Standardization Committee

Yuichi Mori

OUS

Chair

AI committee

Odd Helge Gilja

HUS

Member

Publication Committee

Lars Aabakken

OUS

Member

Guidelines committee

Lars Aabakken

OUS

Member

Climate Change Working Group

Scandinavian Association for Neurogastroenterology and Motility (SAGIM)

Scandinavian Association of Digestive Endoscopy (SADE)

United European Gastro­ enterology Association (UEG)

World Endoscopy Organisation (WEO)

World Federation of ­Ultrasound in Medicine and Biology (WFUMB) World Gastroenterology ­Organisation (WGO)

NGF-nytt 1 • 2025

15 Komiteer og undergrupper 2024

Spesialitetskomitéen i fordøyelsessykdommer Kristine Wiencke (leder, OUS Rikshospitalet) Taran Søberg (Sykehuset Østfold), Lars Normann Karlsen (Stavanger universitets­sykehus), Johan Holck-Steen (Sørlandet Sykehus Arendal), Christian Corwin (Vestre Viken, Drammen (vara)), Siri Martinsen (St. Olav (vara)), Synnøve Rynning-Tønnesen (OUS Ullevål (YLF-representant)), Ina Lundberg (UNN (YLF-vara)).

Fagutvalg for utdanningskandidater i i NGF (FUNGF) Andreas Aass-Engstrøm (leder, Sykehuset i Vestfold), Elisabeth Steinsvik (Haukeland Universitetssjukehus), Elisabeth ­Rekkedal (Nordlandssykehuset Bodø), Kristin Nordgaard Lorentzen (­Sørlandet, Kristiansand), Magnus Stokstad Backer (Kristiansund sykehus/St. Olavs Hospital), Åsmund Tyvand Tveit (Sørlandet, Arendal).

Tildelingskomité for NGFs forskningsmidler Espen Melum (leder, OUS Rikshospitalet), Vendel Kristensen (nestleder, OUS Ullevål), Liv Sagatun (St. Olav), Hilde von Volkmann (Haukeland), Jan-Magnus Kvamme (UNN Tromsø), Kim Nylund (Haukeland).

NGFs interessegruppe for tarmkreftscreening Linn Bernklev (leder, Ahus), Ingrid Prytz Berset (Ålesund), Ishita Barua, Petter Hære (Arendal), Øystein Brenna (Levanger), ­Christian Kjellmo (Nordlandssykehuset), Knut-Arne Wensaas (Bergen, assosiert medlem fra norsk allmennmedisinsk forening).

NGFs interessegruppe for inflammatoriske tarmsykdommer Silje Thorsvik (leder, St. Olav), Arne Carlsen (SUS), Jonas ­Lundekvam (OUS), Kim Nylund (HUS), Christine Olbjørn (Ahus), Ignacio Catalan Serra (Levanger).

NGFs interessegruppe for leversykdommer Kristin K. Jørgensen (leder, Ahus), Sheraz Yaqub (OUS-Riks­ hospitalet), Kristin Matre Aasarød (St. Olavs hospital), Sindre Rong Gabrielsen (Stavanger universitetssykehus), John Willy Haukeland (OUS-Ullevål), Hege Kileng (UNN), Trine Folseraas (OUS-Rikshospitalet), Rogelio OB Rios (Kalnes).

NGFs interessegruppe for ultralyd i gastroenterologien Vikas Sarna (leder, OUS-Ullevål), Jan Magnus Kvamme (UNN), Jens Pallenchat (Flekkefjord), Odd Helge Gilja (HUS), Eivind Ness-Jensen (Levanger), Elisabeth Steinsvik (HUS), Håvard ­Midgard (OUS-Ullevål), Fredrik Sævik (Arendal).

NGFs interessegruppe for gastroenterologisk endoskopi Jens Aksel Nilsen (leder, Bærum), Vemund Paulsen (OUS-RH), Øyvind Hauso (St. Olav), Christian Rushfeldt (UNN), Helge Evensen (OUS-Ullevål), Johan Holck-Steen (Arendal), Linn Bernklev (Ahus) og Chong Dai (Haukeland).

NGFs interessegruppe for nevrogastroenterologi Jan Gunnar Hatlebakk (leder, HUS, NKFM), Johan Lunding (Diakonhjemmet), Elisabeth Steinsvik (HUS), Jørgen Valeur

ÅRSMØTE 2025

(Lovisenberg), Mathis Heibert (Namsos), Peter Holger Johnsen (UNN Harstad), Odd Helge Gilja (HUS), Dag Arne Lihaug Hoff (Ålesund).

NGFs interessegruppe for tarmsvikt Øivind Irtun (leder, UNN), Snorri Olafsson (Gjøvik), Bjørn Moum (OUS), Svein Oskar Frigstad (Bærum), Bjørg Furnes (HUS), Maria Gaard (OUS) og Jan Gunnar Hatlebakk (HUS).

NGFs interessegruppe for pankreassykdommer Ingrid Nordaas (leder, HUS), Trond Engjom (HUS), Truls Hauge (OUS), Kim Waardal (HUS), Jan Magnus Kvamme (UNN), Anne Waage (HSØ), Liv Sagatun (St. Olav).

Scandinavian Journal of Gastroenterology Editor-in-chief (2024-): Reidar Fossmark (OUS/NTNU). ­Deputy editors: Per Stål (Sverige) og Johan Burisch (Danmark).

Priser og stipender 2024

Norsk gastroenterologisk forenings forskningsmidler Søknad om midler fra fondet ble utlyst i NGF-nytt, på hjemmesiden og i e-postdistribusjon til NGFs medlemmer. Tildeling ble kunngjort av komitéen på årsmøtets generalforsamling: Håvard Midgard, OUS Ullevål • Proactive case-finding and early detection of liver disease among hospitalised people with harmful alcohol consumption: The PREDILECTION Trial • 60 000 kr Sara Tjønnfjord, OUS Rikshospitalet • Colon-dependent microbial drivers of primary sclerosing cholangitis • 40 000 kr Industristipender Viatris: Trond Engjom, Haukeland, 25 000 kr, for prosjektet ”­Building a digital imaging database for chronic pancreatitis” Olympus: • Anna Gjerde, OUS Rikshospitalet, 20 000 kr, for støtte til ­deltakelse på «International coeliac disease symposium» i ­Sheffield, England • Mattis Bekkelund, Lovisenberg Diakonale Sykehus, 5 000 kr, for reise for innsamling av forskningsdata fra samarbeidspartner, Uppsala universitetssykehus, Sverige NGFs årsmøtepriser Bedømmelseskomiteen bestod av Reidar Fossmark, Georg Dimcevski og Anna Schult.

1. Beste ØVD-abstrakt: Ole Thomas Dyrli for «TG2-IgG i ­screening for cøliaki» 2. Beste HPB-abstrakt: Håvard Midgard for «Sustained virologic response and reinfection following HCV treatment among hospitalized people who inject drugs: Follow-up data from the OPPORTUNI-C trial»

NGF-nytt 1 • 2025

ÅRSMØTE 2025

3. Beste IBD/tarm-abstrakt: Charlotte Bache-Wiig Mathisen for «A novel diagnostic serum protein signature for paediatric inflammatory bowel disease» 4. Beste endoskopiabstrakt: Gunnar Qvigstad for «EUS-veiledet galledrenasje etter mislykket ERCP hos pasienter med distal malign gallegangsobstruksjon ved St. Olavs Hospital 2018-23» 5. Beste presentasjon av abstrakt: Yuichi Mori for «Manglende effekt av kunstig intelligens-støttet deteksjon av ­kolorektal ­neoplasi – en systematisk oversikt og metaanalyse av ikke-randomiserte studier»

NGF-nytt

NGFs medlemsblad har vært videreført med reklamebasert finansiering og layout. Driftsregnskapet har gått i balanse og over­ skuddet overføres til NGF. Bladet er distribuert i 4 nummer til alle NGFs medlemmer, alle endoskopienheter, gastroseksjoner og sykehusbiblioteker, og til alle legene som har registrert sin LIS-utdanning i gastroenterologi i Legeforeningen. Bladet finnes også som en nettutgave (gastroenterologen.no) med pdf-arkiv av tidligere utgaver. Samarbeidet med Webpress om å produsere NGF-nytt er godt, men redaksjonen og NGF-styret har etterlyst

16

hyppigere ­oppdatering av bladets nettside gastroenterologen.no.

Redaktør Svein Oskar Frigstad og redaksjonen med Kathrine Seeberg, Håvard Midgard og Rune Isene har lagt ned et betydelig arbeid. NGF-nytt har hatt høy kvalitet og formidlet mye viktig ­informasjon til medlemmene i året som har gått.

Internett og sosiale medier

Internettsiden har vært drevet av styremedlem Katrine Dvergsnes og andre styremedlemmer ved behov. Siden brukes til annonsering av møter inkludert NGFs årsmøte med påmeldingslenke fra hjemme­siden og til faglige oppdateringer. NGFs Facebook-side blir regelmessig oppdatert. NGF har i tillegg en X-konto som ikke er i regelmessig bruk.

Samarbeid med farmasøytisk industri og ­utstyrsprodusenter

Årsmøtet arrangeres uavhengig av farmasøytisk industri da dette er en forutsetning for at det kan gi tellende kurstimer godkjent av Legeforeningen. Utstyrsleverandører har hatt utstilling under ­årsmøtet. Dette samarbeidet har eksistert i mange år, og NGF opplever at dette fungerer godt.

Erik i kjent stil

De sprekeste legger ut på skitur før møtet

NGF-nytt 1 • 2025

En god start på dagen

LEVERER SIDEN 1984

1–3

ER V I T A E N D TER 1–3 V Ø AL ITT R P S OL L G E N V DLI K E S R Ø T N R A E BEHD ULC VE

3. .202 3.04 1 e l arat. mta prep arato agt p. 3 g, l p e e b r t s p esep ,5 g, re inneh.: ulat C. R gran ppe salazin 1 er dose lfitt (E epot u d r o g r t ente ecep eh.: Me ose: Hv etabisu rdfett. falk 2. R m n d Salo E C0 pose in M 1 g/ natrium 1 g, ha r og .

7 2 0 . e A n isode : 3 g s i U : 2 o z o r.

K l 0 a d n l S o 2 .02.

ATC g: Hver REKTAL ylenglyk h.: Mesa utte ep talskum e 28 k k l p e lser. . mtal 3. lide g og 3 (E 171) hol, pro pille inn ng av a kolitt. Re piller: Ti o t m a r r 2 i o k a 4.20 a l k k s t k d p 5 l k d i i , i ø e t a s t n r r l d t til 1 S s k a e y p e e 0 r . o c h r s . i l t r E v a e e t n d 3 u e i S e l v l b e t l n t d kkpi omtale 1 idde DOSEPOtoff: Tita g, cetos 1 g: H ulat: Til modera osigmoi litt, begr sig og k sti R t s l km lofal reparat oris ULAT I r. Farges salazin 1 KPILLE potgran v mild ti røs prok cerøs ko regelme anulat: a t S a . p Me ). STIK er: De isjon a ld ulce erat ul rukes epotgr r og ammTGRAN lpestoffe er: 1 talskum s fl n n i 3 n D e i B m d a i . r k 22 kasjo ved re ktiv, m til mo ing: Ant EPO fekt ) hje pisod e: Refe lofalk re ndi kehold g av a mild Doser eutisk ef oriske e og eldr zin) esept. D sukrose I a a l S a . e t g . i t s blå r 3 neh vedl ehandlin av akut roktitt). ket terap flamma s voksn er dagli (me b n litt ho gang alk ives på roma (in p å øns 3 i f g l l i i n o e i s t T l l t ø 3 ut Sa forskr nillina nd er ko kes pn beha um (ulc for å op g av ak ulcerøs salazain dosen ø vis om Kan rtam, va ekt ekvent handlin der av ,5 g me r, kan rtrinns jon r a p s o s e a kons ved be utte epis eldre: 0 lige dos g/dag, fo umenta ide Både gen. Ak ksne og pp 3 dag 0 mg/k nset dok overskr : 5 o e e e eo ikk av l egr os v 30– gdom mes kolitt h ed å følg er med 18 år: B sen skal n og un g og m e t t r s n s – o r i a m ø a om 6 otald es. B et be ulcer erfar m sker m st l arigh isjon av har van ering so og ungd 40 kg. T anbefa m: Liten ør tas o n v s g ndlin ved rem nter som uell dos os barn s barn > esalazin g ungdo epose: B pasiente s o r. h m e id Beha o ekt. dlikehold for pasi kt. Indiv øs kolitt ndose h ed oral ). Barn ulat i do get. Har gen ette f f e e ng m g gran k g r r i e e s s l e f e i e l V l f k t g l c . d l e o n da stoffene u a e n e t v i u e e d l å v e r, l o n p v d s p e n n a p e a i a n g k e r e s org ling der årsa knin norm beha asjon morg hold salaz g: D et te ønsk s om m sinske ment ehand kg og holds g me rerin g i pa g om or inn og un ppnå rtrinnsvi av medi set doku eholdsb rn ≤40 r. Vedlike (tilsv. 1 dminist sanvisnin eller tidli omhet f ) tas før terligere o å t for glig), fo akefall : Begren e. Vedlik en til ba 4-6 uke le daglig egler. A ye bruk . dose) Overføls (urinstix . Ved yt under d s n s r kven r 1 a ø : lb il r onse gang d iko for ti 6-18 å oksendo oksendo ver ette 1 stikkp iktighets d. Følg n ming av asjoner rinstatus 3. måne efunksjo ekkelig k g sig o eposer 1 økt ris ungdom maks. v halve v nligvis o g eldre: og Fors sengeti ter tøm aindik n) og u er, hver rret nyr re tilstr mer, s e m e t t d i s k r m l s e efale år va sne o joner is ved en (e Kont eatin sulta d forv s å si ykdo tt. rege 2 do g). Ve rn og skrid ukes (1 eller in pr. da t, hos ba ke over erelt anb s kolitt g ege. Vok aindikas doser g t av natt ekvent. serumkr rmale re nkes ve nbefale d lunges N) er se r r b t a r e k ulate g daglig mesalaz røs kolit n skal i en. Gen ld, ulcerø mes av l Se Kont lskum: 2 se i løpe og kons g ASAT, . Ved no kal mist in. Det enter me olyse (TE mhet fo e z . o n i i gran o s g g o m r e : epot zin 1 ga på 1,5 g om, ulc Totaldos over da med m n bestem unksjon es. Rekta tid, 2. d elmessi m ALAT ellomro ksisitet mesala ftet. Pas mal nek overføls g utslett d l a g sk mesala taldose tiv sykd kg/dag. , fordelt episode righete er nyref å tygg d senge etid, reg test so ukers m renal to v 100 % er bekre epider idligere pine o kdom). n i l d s e k l k n t y t a t e g g / l r -3 han d4 ute kut gsv ed mg ksis g/e sen hod n. A pr. sjon de a elle d, to /dag se v gs s user idsbe ring. 1,5 og kvel orgene dose 75 0 mg/kg lig. En a ehandlin lever- o g væske, er, 1. do eres ved verfunk roller me lazinind beståen istenkes m og to ienter m alvorlig ri/Føllin 23 mg) . g e m u ( t s angt r le n a n re tt r B . ro li ved l duell dos på dage svis om n. Maks ed 15-3 gang da kpiller: : Nedsa ed rike plikasjo administ telling, 2–3 kon jon. Mes l. steine yskrasi m on synd het. Pa r, feber, nylketon natrium tmatike k s m d n r m m p i s k e ik e s t r l te d u 1 Indiv en, mid g, fortrin ver dag starter 2 doser ffekt. St gruppe svelges parate a Bør helst nsiell blo , derette yrefunk lazin, in vis blod ns-John overfølso gesmer d PKU (f 1 mmo es hos a oner, br , j a t n mesa g e n h Steve < utvis e t li delt o g som sne: g . r e s e r s t n r s å m g r o n å k o t a e m e e p e a e 2 t p a a f i r n r m e f s d d s i r iopri i s ( e i t l e m n e r s n , k t t e t d r n t v ) s n d a o g g g t i o g o o a e ( e u a j S f a e r n o h e n p n z n t n i V r h s k n t i r S e e p r a a l e : k a a s ie e tu E g e e e ig n re d g 1 g nen, ell iduell do ktalskum okument pesiell gges på dminist res i end lodprøv r behand ikke ve ved bru lat skal s mer (DR ler andre ramper, hos pas ngel. In r, forsikt relevante inger av ces kan e s B a a S l n in k o rt v e e fø e e e morg ekt. Indi dose. R grenset d effekt. venfor. L n dosen iller: Inn regler: ager ett anbefalerapporte alk granu e sympt sjoner e s. mage skadelig altasem ospasm sjon om sive virk er pH i f mesalaz e å s n k k s f d a k t p y m e le t ff k a e på e alt vokse g kun b tasjon p gen, se o skum, k ng. Stikk ktighet fales 14 reparate estein er zin. Salo systemis imhinne som f.e kan vær rase-iso og bron inform losuppresom sen ke på a uk av hø e i n f k e i e o r ik r r n a P d r, sl la e anbe erfaring dokume utover d mengde ministrer jon. Fors roll anb nksjon. ler av ny ed mesa inofili og utslett, aksjone nin, som eller su aksjone utfyllend økte my emidler er tyder ng tids b til gravi r, g t s t n u e l e e e s re g d a Liten egrense fordeles å denne en før a yrefunk gingskon att leverf elig. Tilfe jeldent m med eo ner som akutte r l fenylal bsorpsjo samhets ner: For ør mulig nende le ponerin rt etter la . Gis ikk reaksjon ): b g p n s r n l l a g s s jo s e b ti m k 0 bare nen elle å holde g av tar ever- og n. Oppfø ved ned øyeblik rt svært elreaksjo udreaks elig ved n kilde tosemal e overfø teraksjo guanin e eller li antall ek rapport l utviklin lsomhet til <1/1 1 , e r k s k e s l e ø h t d g in io e n ta t morg mer me d tømm nedsatt ges skjø rsiktighe eponere t rapport legemidd lvorlige øyeblik rtam er ose-gala i alvorli sem). In in eller t : Laktulo egrense dt barn e r postna ke. Overf (≥1/1001 , kvalm i s g s k opur t t s k a e le tat ve orlig a k b i e : e o ø e i l l e l a ) t u f g b p t l F l t t n l i v s b y a s l R y o e . e k u e l a g a e r l r r n n l A A orm d ntro a kapt k n r fra ulen ndringer u si ha , g n b l p t a t t v . n a n C e v l n n r u r n e a V i g s e S a a s 1 e l fi A ( g o r : fl l n s n e l t d m r k f l s n g , r r r r. e a o a o a n e o Best alisylate er behan ikkelig k Salofalk loddyskr irkninge tomer i ndlinge g og 6 seintoler ldne tillf r (f.eks. in, 6-me un dep Resultat resvikt h ritio forlø speriode rkning1 e yspepsi re)1 , for 1 . Muske i, K l t r a p i s m d e . y g iv b l tt o e tt eller dling, e res øyebeller ska Alvorlig utane b tegn/sym tart. Beh artam 3 ed frukt som i sj reaksjon d azatiop e effekt. l gravide elle av n ng, partu r ammin iaré. Biv1 , diaré , /-parame hepati ncytopen t k n i e . d s li f s t d lf d a fø sk ti p beha omer ut I slike til ndlingen lvorlige d første lingsopp hhv. as blemer mabisulfitt kale hu dling me guleren ra bruk enkelt ti tal utvik bruk und utvikler nkreatit taseverd olestati ytose p ytematø2,3 . t r c .

K a f e a A s ø n t t . lo o a d symp dlingen der beh spesielt. vbrytes v behan g inneh elige pr triumme kan gi dig beha s antiko te data eligger. 1bryonal/f aring ved edbarne1 , akutt p økt kole er/galle: agranulo elfeber, e hepatitt : e n d v i n r in p 3 d v a va rf beha inntak u vervåkes zin bør a nøye ve ,5 g og jeldne ar older n ohol somfår samt e warfar en adek data fo iditet, em kkelig e diende s alsmerte ning og et4,5 . Le anemi, legemid lestatisk vrologisk ), h k e h o r o k n g s a e r/ S v re g ke væsk astma, d mesal vervåkes eposer 1 tas ved um: Inne stearylal nter somn reduse iditet: In iologis hp. gra elk.Tilst s om det Abdomi inasesti erfølsom (aplastis mperatu atitt1,2 , k yalgi4 . N r (DRES . e e m : s m e o v m o p k ie e ig e v a m særl dling m parater, ulat: Do bør ikke Rektals og cet Hos pas alazin k et: Gra te epide effekter es i bryst avslutt testinale (transa ud: Lyso lodbilde kroppst e)2,3 , he algi2,3 , msymptom elformen n r b , økt t levan r n . r n g troin n ført. l s 4. H i t e d t e l e t g a e l a i e n r o e r t t e i g i d i r j o i o k i h i k p e r t s A l d g m s s r f N m e t r m r i t n a e e : t t t t e skad B alazi s u o. Am : Gas onsve kardit r/end tslett /-para emet em mer: lig a og fe gen r Depo ukro atrium udirri kke u ) s ystem e leg azin Se o e t u i j i sulfa estoffer: inneh. s t som n an gi h studier i et er mu ming arnet. In indirekte d mesal ulig risik <1/100 erfunks itt4 , per dlegem llergisk aseverd jelettsys ofili og4 s tt for all : Sympt ttende. 2 a l v t o m a / d s e g k i k t l r d n D p s r b m e t i e s a l S n l a n b g o . e t a s l i r m e l e o l , j e ed eo piller. giftn k og stø dose: 1 H tgranu r så g ol som eraksj ktning ditet yfødt å direk indre pveie /1000 drede Myok tallet ner so kt ko k s u å r 4 M p k i n ø m : n e 1 is t k m a te o n Depo ose, og pylengly sifikke in as i betr et. Grav eret/det er ikke p lsyre og i delene o anlige (≥ elser: E ): Hjerte inger i a tsreaksj ning og onitt) . eaksjon tt for stik ring/Fo ptomat te avgit ss. Unng i/ 3 e e d m r k t e 0 t y p m a r o l rs lr v g e st dose older pr lyse. Sp guanin granula n/på fo studier ty inosalis e hvis f1o Mindre2 Undersø <1/100 : Forand rfølsomh inasesti n, pneu emidde skum. S verdos dling: Sy etter fø ar drivg kkes hul r a l g O b m a t io d il . jo te n e h e . e m ti e Inne ksjonsan in eller t alazin fr ravidite ide. Dyr cetyl-5-a l ammen tt1 , kløe enesmi 0 000 t lod/lymf met: Ov (transa einfiltras : Hud: Le for rekta eksem. et. Beha ldbarhe nt brenn al ikke s kning ) o g a s v t r e r 1 s t k i t a k B e e a te inter kaptopu se av me kt under il den gra ing: N- kun gis t ud: Utsl 2 , rektal dne (≥1/ 000): munsys nsverdie fili, lung t frekven ulat.2 Set g atopis ertoksisi lskum: H ektpros 50°C. S ot lys. P(dosepos i r m kal 0 i4 . Im l 1. H o r lev a ,75 v rer > ytte m tk.2 e alt) t t 1 . Sjel jo osino 4 kjen tgran e 1 t e f 1 t m s e f / v t k _ m i k i d e A 1 e t 2 e . g n s e i s v a r 6 < lope e t n 0 U epo i r le et: R der 3 eratu besk : 50 s risiko ratet verfu onal ne ( depi jonss filtall pero att f kt) . egat d ja. derm e- el l h p 7E C neds r noen n r (2–4 g, ier mulig s. Prepa iske: Ho applikas t eosino ært sjeld2,3 . Hud: A drede le tt, pulm , nyresv4i 1 Sett for atopisk erte nyr oldbar inneho og tem gen for å ,70. 3 g 1 Se A0 esept: . e t g 0 i n 3 r : s e r n n h k . v l t e t k e i i i o y E v 8 t 2 4 e n e v l S m l o s r i k å n d l r å s n p f 0 t : 0 g ø o o e o i o l u . p k e n o s i o hold s a ut lazind ene op e utel 2 . Nevr sjon 1 , redu elhet lle e, alv iell ne yreste ea r 1 efusj ten. B 5.04.2 : ikke e r slik ekte ankr er/ga inalp se) k l n ring it a ) k R mesa ke forde é, kan ik stensjon ag2 , irrit eøkning2,3 , svimm : Akutt p el)4 . Lev nkospasmk interst inveier: N tilstande er), som ppbeva s. Sprayb s mot dir og i orig (dosepo 06,90. usjonslis nulat: 2 llatelse t i f , s i k s e r 5 ik r d hvis eks. dia ominal d alt ubeh g amyla odepine testinal (reversib oste, bro og kroni 1 . Nyre/u ende hu lazindos en.no. O ller fryse Beskytte yst 30°C 00 stk.2 tk.1 kr _6 i Re Depotgra øringst d. Konta 2 3 a f. f e s in ) i r 1 o ø t n g n r. h H som relle: Abderelle: A økning ogiske: 4 . Gastro gosperm dyspné, kl. akut yse (TEN eksiste øye mes eskatalo øleskap igarette es ved h : 1,5 g: ller: 30 A07E C0 /EMA: arkeds g, Tyskla 6, 169 7 s d i r l l j e s 4 in r V h m e i) ll se li Gene st1 . Gen er (lipas i1 . Nevro cytopen bryst: O er (inkl. nksjon ( al nekro enter me k med www.fe ikke i k ale, inkl. Oppbeva dosepo 0. Stikkp ten. 3 Se av SL ver av 8 Freibu ulevard .com. L n i a o a n i s 0 m is o : m t sø fu g r/ si a oppk easenzy t: Artral i, tromb sorgane ereaksjo att nyre k epider t hos pa ordsfor C02 på pbevare rt mater ikkpiller granulat kr 484,7 fusjonsl odkjen Inneh r. 5, 791 tav III:s B orpharm tomtalee e r p nnba m. St epot n jønn m A07E g Neds oksis orter e g .2023 berst , Gus c@vif para n, s k e R v 3 n O l r m n p i u . e e e l a o s C t s C t t ( 4 p ttsys e a AB i ° r re to 3): D 4 do pre asjo rapp ose kocy itt. . K otiske veier: SJS), 02_4 å SP 4.01 enw nord e t 30 er, b inge n er skjel peni, leu, pankol og fib4 r yre/urin yndrom ( sjoner er m overd anbefal ed høys er, gnist holdere .05.202 lskum:2 1 A07E C sert p kpiller: 2 bH, Lein Nordisk st: info. st eller inform gen.no a o o e e e o v N s 5 k s lo k r m a a m k i p k S b t t . r m m n a t r 0 s s B s G y e r r k i m i s o e e e e e . n e t . t r a g g nø -synd Allerg ropa ha rige, i. m leskata 0 0 0 4 so rlige r pport asjon bevar ed fla selv nå r (pr 30. Re listen v harm ifor P e talo or l a 0 s e : : ne um o s o p , m John lupu uftveier erifer ne tevens- 5 Mer alv sjeldne r Giftinfor ker. Op ontakt mbrennes, og pris kr 1057 efusjon yttbar ektalsk Dr. Falk P (repr.): V Solna, Sv elleska SPC) f ww.fe S A L - 2 4 4-05 R f L u B ( P k R w S 202 NO-

Den eneste infliksimab penn

NO-REMSC-25-00002 01/2025

Godt tolerert og assosiert med pasientaksept og tilfredshet.1

1

Smith et al. Expert Rev Clin Immunol. 2023 Jul-Dec;19(9):1143-1156.

Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt: I kombinasjon med metotreksat til reduksjon av tegn og symptomer, samt forbedring av fysisk funksjon hos voksne pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat eller voksne pasienter med alvorlig, aktiv og progredierende sykdom som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARDs. I disse pasientpopulasjonene er det, målt ved røntgen, vist en reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade. Crohns sykdom: behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Behandling av aktiv fistulerende Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat konvensjonell behandling, (inkludert antibiotika, drenasje og immunsuppressiv behandling). Ulcerøs kolitt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling, inkludert kortikosteroider, 6 merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA), eller som ikke tolererer eller som har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Ankyloserende spondylitt: Behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling. Psoriasisartritt: Behandling av aktiv og progredierende psoriasisartritt hos voksne pasienter når responsen på tidligere DMARD-behandling ikke har vært tilfredsstillende, i kombinasjon med metotreksat eller alene til pasienter som ikke tåler metotreksat eller hvor metotreksat er kontraindisert. Infliksimab har vist å forbedre fysisk funksjon hos pasienter med psoriasisartritt og redusere progresjonshastigheten av perifer leddskade, målt ved røntgen, hos pasienter med polyartikulære symmetriske subtyper av sykdommen. Psoriasis: Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne pasienter som ikke har respondert på, eller som har en kontraindikasjon mot eller som ikke tolererer annen systemisk behandling, inkludert ciklosporin, metotreksat eller psoralen ultrafiolett A (PUVA).

Dosering og bruk: Remsimabehandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. For påfølgende injeksjoner og etter riktig opplæring i subkutan injeksjonsteknikk, kan pasientene injisere Remsima selv dersom legen finner det passende, med medisinsk oppfølging etter behov. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt: Bør initieres med startdoser med 2-3 intravenøse infusjoner av infliksimab 5 mg/kg gitt uke 0, 2 og 6. Den første behandlingen med Remsima administrert subkutant bør startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av intravenøse infusjoner. Anbefalt dose er 120 mg annenhver uke. Enkelte CD pasienter kan få respons igjen med doseeskalering. Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre murine proteiner eller overfor noen av hjelpestoffene. Pasienter med tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Pasienter med moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkortet. Det er viktig å kontrollere legemiddelpakningen for å sikre at pasienten får riktig formulering (intravenøs eller subkutan), som forskrevet. Remsima injeksjonsvæske i ferdigfylt penn og sprøyte er ikke beregnet på intravenøs administrasjon og skal kun administreres via en subkutan injeksjon. Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Pasienter som får TNF-hemmer er mer mottagelige for alvorlige infeksjoner. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett hos pasienter behandlet med infliksimab, hvor noen har vært dødelige. Behandling skal seponeres dersom pasienten utvikler en ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Pasienter må monitoreres nøye for infeksjoner inkludert tuberkulose før, under og etter behandling. Før oppstart av behandling skal alle pasienter undersøkes for både aktiv og inaktiv (”latent”) tuberkulose. Pasienter med fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke infliksimabbehandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet hos pasienter som var kroniske bærere av dette viruset mens de fikk en TNF-antagonist, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt, noen med tegn på autoimmun hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før oppstart av anti-TNF-behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter hos pasienter behandlet med TNFhemmende legemidler kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert hos pasienter behandlet med TNFhemmere. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig med infliksimab. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero. Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Infliksimab skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Oppsummering av bivirkningsprofilen: Øvre luftveisinfeksjoner var den vanligste bivirkningen rapportert i kliniske studier. De mest alvorlige bivirkningene som er rapportert for infliksimab inkluderer hepatitt Bvirusreaktivering, kongestiv, hjertesvikt, alvorlige infeksjoner (inkludert sepsis, opportunistiske infeksjoner og tuberkulose), serumsykdom (forsinket hypersensitivitetsreaksjon), hematologiske reaksjoner, systemisk lupus erythematosus/lupuslignende syndrom, demyeliniserende sykdommer, hepatobiliære hendelser, lymfom, hepatosplenisk T-cellelymfom, leukemi, Merkelcellekarsinom, melanom, sarkoidose/sarkoidoselignende reaksjon, intestinal eller perianal absess (ved Crohns sykdom) og alvorlige infusjonsreaksjoner.

Pakninger, priser og refusjon: Remsima injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, 120 mg 2 x1 ml 13205.60 kr. H-resept. Inngår i LIS TNF BIO anbudet 02/2024 – 01/2026 med rabattert pris. Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon, fullstendig preparatomtale og opplæringsmateriell/pasientkort se www.legemiddelsok.no eller www.felleskatalogen.no. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary Kft., 1062 Budapest, Váci út 1-3. WestEnd Office Building B torony, Ungarn. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS Aker Brygge Fjordalleen 16 0250 Oslo. contact_no@celltrionhc.com. Sist endret: 08/2024 NO-REMSC-25-00002 Basert på SPC: 02.08.2024

19

ÅRSMØTE 2025

Årsrapport for NGFs interessegrupper, spesialitetskomitéen og Scandinavian Journal of Gastroenterology 2024 Spesialitetskomitéen i fordøyelsessykdommer

Komiteens sammensetning: Ingen endring i komiteens sammensetning i 2024, men Taran Søberg vil gå av på NGF årsmøte 2025 etter mangeårig innsats (fra 2012).

Komiteens sammensetning pr. 31.12.24 Kristine Wiencke, OUS (leder) Taran Søberg, Sykehuset Østfold Lars Normann Karlsen, Stavanger Universitetssykehus Johan Holck-Steen, Sørlandet Sykehus Arendal Christian Corwin, Vestre Viken, Drammen(vara) Siri Martinsen, St Olav (vara) Synnøve Rynning-Tønnesen, OUS Ullevål (YLF representant) Ina Lundberg, UNN, (YLF-vara) Arbeid i komiteen: I år har vi besøkt 4 sykehus; seksjons for fordøyelsessykdommer ved Sykehuset Innlandet på Hamar, Gjøvik og Lillehammer og vært på UNN Tromsø (i Harstad hadde de ikke LIS3 nå). Da det tar oss ca 10 år å besøke alle lærings­arenaene en gang er det fortsatt første besøk etter innføring av ny LIS ­utdannelse for de læringsarenaene vi besøker.

Alle sykehusene har kommet godt i gang med ny LIS utdanning og det oppfattes meningsfylt å besøke for en gjennomgang. Det er ansatt utdanningsansvarlige overleger i alle helseforetak vi har besøkt. Det er fokus på læringsmål, men etter hvert også evaluering. Vi ser økende bruk av evalueringskollegium som vurderes nyttig fra de som bruker det. Begrensede ressurser hemmer kvalitet og progresjon i opplæringen, spesielt bemanningsressurser. Dårlig rekruttering til indremedisinske fag, sykefravær og vakanser fremstår som et problem både på små og store sykehus. Flere steder er det uhensiktsmessig langsom progresjon i skopiopplæring som ofte burde kunne bedres endret organisering. Programmer for felles kompetansemål er etter hvert godt på plass. Alle steder rapporterer LIS om godt faglig miljø hvor det er lett å stille spørsmål og få hjelp.

Vi har også hatt et teams-møte med gjennomgang av de siste sykehus-­søknadene om godkjenning som læringsarena i fordøyelses­sykdommer. Kun et sykehus er ikke godkjent. De siste godkjenningene handler først og fremst om manglende dokumenta­sjon. Det ser også ut som Helse Finnmark har sendt ny søknad. Den vil vi se på med positive øyne da lokal opplæring er svært viktig for rekrutering.

Kristine Wiencke er fast delegat til European Board of ­Gastro­enterology and Hepatology (EBGH) og Secretary General i ­styret der.

Taran Søberg og Christian Corwin er sakkyndige for Helse­ direktoratet ved søknader om spesialistgodkjenning utenfor norske LIS regler.

Kursvirksomhet: Fra 2019 har de regionale utdanningskontorene overtatt ansvaret fra legeforeningen for å arrangere kurs og også for samarbeid med kursleder og kurssted. Spesialitetskomiteen har derfor lite oversikt over gjennomføring av kurs, evaluering og kvalitet. Kursene blir arrangert etter publisert plan og annonseres i kurskatalogen i god tid. Nytt kurs i ernæring ble etablert fra 2023.

RegUt ønsker å opprette en nasjonal kurskomite i fordøyelses­ sykdommer. Når spesialitetskomiteen innimellom bli forespurt anbefaler vi at hvert enkelt universitetssykehus utvikler ett eller få gode kurs med høy kvalitet som utvikles over flere år og med korreksjon etter tilbakemeldinger/evaluering. Dette oppleves ­viktigere enn at alle kurs skal rullere til alle helseregioner.

RegUt HSØ har ansvar for kursporteføljen i fordøyelsessykdommer. Pr i dag er Kristine Wiencke med som representant i ­Regionalt komite for fordøyelsessykdommer Helse SØ i kraft av stilling på Rikshospitalet, og kommer på denne måten også tett på diskusjonene rundt nasjonale kurs og lokal utdanning i fordøyelses­ sykdommer i Helse SØ.

Spesialistgodkjenning: Spesialitetskomiteen har ikke lenger ansvar for spesialistgodkjenning, men forsøker å følge med i rekrutering til spesialiteten. 2022 var det en økning av spesialister i fordøyelsessykdommer fra 249 til 288 og det ble godkjent 27 nye spesialister (all time high). I slutten av 2023 var det 269 yrkesaktive spesialister under 70 år med adresse i Norge. For 2024 er tallet 270. Hvor de jobber er ikke kjent (offentlig helsevesen, privat, ­administrasjon, departement, direktorat, konsulenter eller annet).

Det ble godkjent 18 nye spesialister i fordøyelsessykdommer i Norge i 2024, 14 etter norske regler og 2 konvertert fra Sverige og 2 fra Danmark.

Mange sykehus får ikke fylt stillinger som spesialist i fordøyelses­ sykdommer og spesielt rekrutering til LIS stillinger er en ­bekymring.

Etterutdanning: Forslag til videreutdannelse for ferdige spesialister er laget og sendt på høring i regi av Legeforeningen i 2021.

NGF-nytt 1 • 2025

ÅRSMØTE 2025

20

NGF og spesialitetskomiteen har vært representert i arbeidet med etterutdanning i fordøyelsessykdommer. Vi har ikke hørt hvor denne saken står det siste året. De aller fleste sykehus opplyser om at de ikke har egne programmer for videreutdannelse/kompetanseutvikling for overleger når det etterspørres i forbindelse med våre sykehus besøk.

Tildelinger i 2024 gikk til Sara Tjønnfjord (OUS-RH), Håvard Midgard (OUS Ullevål)

Oslo 14.01.2025

Espen Melum, leder av tildelingskomitéen

Kristine Wiencke, Leder i spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer

Fagutvalg for utdanningskandidater i NGF (FUNGF)

Medlemmer: Andreas Aass-Engstrøm (leder, Sykehuset i Vestfold), Elisabeth Steinsvik (Haukeland Universitetssjukehus), ­Elisabeth Rekkedal (Nordlandssykehuset Bodø), Kristin ­Nordgaard Lorentzen (Nordlandssykehuset Bodø). Ila året har Magnus ­Stokstad Backer (Kristiansund sykehus/St. Olavs Hospital) og Åsmund Tyvand Tveit (Arendal sykehus) gått av FUNGF. Formål: Et inkluderende forum for LIS under utdanning i gastroenterologi, legespesialister i faget uten overlegestilling, samt utdanningskandidater som er stipendiater og forskere innen fordøyelsessykdommer. Fagutvalget er tildelt oppdraget med å utnevne LIS til spesialitetskomitéen i gastroenterologi.

Møter og aktiviteter: Fagutvalget har i 2024 kun hatt ett møte.

I tillegg organiserte FUNGF lunsjmøtet under årsmøte i Lille­ hammer februar 2024. Hvordan rekruttere framtidens gastro­ enterologer, stod på programmet. Rekruttering er noe som opptar fagutvalget, og det er også en europeisk trend at unge leger ikke lenger søker seg til sykehus. Dette er bekymringsfullt. Fagutvalget har drevet organisatorisk arbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Elisabeth Steinsvik er LIS-representant i den europeiske spesiali­ tetskomitéen i gastroenterologi UEMS ESBGH (European Section and Board of Gastroenterology and Hepatology), på vegne av alle utdanningskandidater i gastroenterologi i Europa og har deltatt på to møter i løpet av året. I 2024 har det vært etablert et samarbeid mellom de ulike «FUXxxene» i den fagmedisinske aksen. Generalist- og breddekompetanse har vært mye diskutert, det samme har regionale forskjeller i LIS-utdanningen og hvordan FUXxx kan arbeide for at LIS-utdanningen i de indremedisinske fagene blir mer standardisert. Dette er et arbeid som fortsetter i 2025. På årsmøtet til NGF i 2025 stiller FUNGF med egen stand og er samlingspunkt for yngre leger i gastroenterologi.

Andreas Aass-Engstrøm, på vegne av FUNGF, Tønsberg 04.02.25

Årsrapport for NGFs forskningsmidler 2024

Tildelingskomitéen 2023-2025 har bestått av: Espen Melum (leder), Vendel Kristensen (nestleder, kasserer), Liv Sagatun, Hilde von Volkmann, Jan-Magnus Kvamme, Kim Nylund.

Det kom i 2024 12 søknader, 6 menn, 5 kvinner, Oslo dominerer mens Nord-Norge mangler.

NGF-nytt 1 • 2025

Påtroppende tildelingskomite for perioden 2025-2027 blir: Kim Nylund (leder), Vendel Kristensen (nestleder, kasserer), Maya Olaisen, Tore Grimstad, Jan-Magnus Kvamme, Kjetil Garborg.

NGFs interessegruppe for gastroenterologisk endoskopi

Medlemmer 2024: Jens Aksel Nilsen (Bærum) (Leder 2023, ­medlem 2022), Vemund Paulsen (OUS-RH) 2019, Christian ­Rushfeldt (UNN) 2018, Helge Evensen (OUS-Ullevål) 2019, Øyvind Hauso (St.Olav) 2024, Chong Dai (Haukeland) 2024, Johan Holck-Steen (Arendal) 2019 fratrer, Linn Bernklev (AHUS) 2021 fratrer Medlemmer 2025: Jens Aksel Nilsen fortsetter som leder. Linn Bernklev og Johan Holck-Steen fratrer, de erstattes av Hong Dung Ngyen (Østfold) og Håvard Wiig (Kristiansand) Møter og aktiviteter: Interessegruppen har hatt jevnlig kontakt per e-post i faglige spørsmål og i høringer fra ESGE (European Society Gastrointestinal Endoscopy) og andre instanser. Vi har ikke avholdt fysiske møter.

Interessegruppen har ansvaret for Lørdagssymposiet ved vinter­ møtet på Lillehammer 8. februar 2025. Symposiet har tittel Kvalitetsforbedring i koloskopi: Mot bedre pasientbehandling.

Symposiet arrangeres i samarbeid med Tarmscreeningprogrammet og Gastronet.

Interessegruppen foreslår nasjonale representanter til SADE (Scandinavian Association for Digestive Endoscopy) og bidrar til SADE-møtet som programkomite når dette arrangeres i Norge (sist i 2023).

Norsk representasjon i SADE-styret: Khanh Do-Cong Pham (2019-) og Vemund Paulsen (2023-).

Jens Aksel Nilsen, på vegne av Interessegruppen for endoskopi, Oslo 18.01.25

NGFs interessegruppe for inflammatoriske ­tarmsykdommer

Medlemmer: Silje Thorsvik (leder, St Olavs), Arne Carlsen (SUS), Jonas Lundekvam (OUS), Kim Nylund (HUS), Charlotte Knatten (Ahus), Ignacio Catalan Serra (Levanger), Øystein Kittel Moe (UNN).

Møter og aktiviteter: Gruppen har hatt jevnlige møter på Teams samt kontakt på mail. Vi har utvidet gruppen til 7 medlemmer og er glad for å ha fått inn en representant fra Nord-Norge.

21

IBD-symposium ble arrangert i Oslo 6. september 24 etter flere års opphold – derav tittelen «Back on track». Det var rekordhøy ­deltagelse med 121 deltagere. Tilbakemeldingene etter symposiet var svært gode og det var bred enighet om å fortsette med årlige nasjonale IBD-symposier. Vi er nå i gang med å planlegge programmet for neste symposium som blir arrangert i Oslo 5. ­september 2025.

Silje Thorsvik, på vegne av Interessegruppen for IBD, Trondheim, 30.01.25

NGFs interessegruppe for leversykdommer

Medlemmer: Kristin K. Jørgensen (leder, Ahus), Sheraz Yaqub (OUS-Rikshospitalet), Kristin Matre Aasarød (St. Olavs hospital), Sindre Rong Gabrielsen (Stavanger Universitetssykehus), John Willy Haukeland (OUS-Ullevål), Hege Kileng (UNN), Trine Folseraas (OUS-Rikshospitalet), Rogelio OB Rios (Kalnes) Møter og aktiviteter: Interessegruppen har hatt to styremøter i 2024; i mars (zoom) og i september (Oslo) samt regelmessig kontakt via e-post og i en lukket Messenger-gruppe. I tillegg har programkomiteen for det nasjonale levermøtet hatt flere separate digitale møter gjennom 2024. Nasjonalt levermøte ble avholdt i september, møtet var vellykket med over 100 deltakere og fokuserte særlig på levertumores, alkoholisk leversykdom samt akutt på kronisk leversykdom og Wilsons sykdom. Gruppen har også vært representert i arbeidsutvalget for livsstilsrelatert leversykdom samt i styret for Nettverket for autoimmune leversykdommer.

Interessegruppen for leversykdommer planlegger et nytt nasjonalt levermøte i september 2025, i flukt med Samarbeidsmøte om levertransplantasjon ved Rikshospitalet som arrangeres dagen etter.

Vi vil avholde jevnlige styremøter.

NGFs interessegruppe for nevrogastroenterologi Medlemmer: Jan Gunnar Hatlebakk (Leder, HUS), Johan ­Lunding (Diakonhjemmet), Peter H Johnsen (UNN Harstad), Odd H Gilja (HUS), Elisabeth Steinsvik (HUS), Mathis Heibert (­Namsos), Dag A L Hoff (Ålesund), Jørgen Valeur (Lovisenberg) Møter og aktiviteter: Det 9. nasjonale møte i nevrogastro­ enterologi ble avholdt i Oslo den 13. mars 2024. Godt samarbeid med Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for funksjonelle mage-tarmsykdommer. Arbeid med nasjonale veiledere for u ­ tredning og behandling innen funksjonelle mage-tarm­ sykdommer. Ingen inntekter eller utgifter for NGF. NKFM tar ansvar økonomisk for fagmøtet.

Jan Gunnar Hatlebakk, leder

NGFs interessegruppe for pankreassykdommer Medlemmer: Trond Engjom (Leder, HUS), Ingrid Nordaas (HUS), Truls Hauge (OUS), Kim Waardal (HUS), Jan Magnus

ÅRSMØTE 2025

Kvamme (UNN), Anne Waage (HSØ), Liv Sagatun (St Olav) Møter og aktiviteter: Gruppen har ikke hatt fysiske møter i 2023. Digitalt møte om årsrapporten var gjennomført 24. januar 2023. Enkeltmedlemmer møttes i forbindelse med arbeid i EPC og SBPC. Det har vært aktivitet omkring prioriterte områder ­beskrevet i årsrapport for 2022 Skandinavisk Baltisk Pankreas club: Denne foreningen har ­fungert som uformell overbygning for multisenterdatabasen i flere år. Fra 2023 er foreningen integrert i Europeisk pankreas club / UEG. Trond Engjom er styremedlem og representant for Norge.

Skandinavisk Baltisk Pankreas club multisenter database: Expert forum ble avholdt i 30 mars i Stockholm. Her ble avtaler for ny multisenterdatabase signert. Påfølgende dag ble den Third Scandinavian Pancreas symposium avholdt med over 300 deltagere.

Flere av interessegruppens medlemmer var tilstede og hadde innlegg/ postere/ møteledelse. Trond Engjom har deltatt i flere møter gjennom året som medlem i styringsgruppen for SBPC databasen.

Europeisk pankreasklubb: Truls Hauge og Trond Engjom har deltatt i arbeidet med europeiske retningslinjer for utredning og behandling av eksokrin svikt. Arbeidet planlegges fremlagt på EPC kongressen i juni 24.

Faglig forbedringsarbeid: Fortsatt fokus på integrering av cyster og pankreatitt problematikk i pankreas MDT. Strukturerte møter er etablert og har fungert godt gjennom året i Oslo og Bergen.

Forskning: Det er etablerte pankreasforskningsgrupper i Oslo og Bergen. Anne Waage og TH var på studiebesøk ved univ sh i Aalborg des.-23, prosjektsamarbeid planlegges. TPIAT databasen i Oslo fullføres, manuskript under bearbeidelse (AW). Anne Waage fikk pris for beste vitenskapelige artikkel siste år i «Kirurgen» (Kirurgi ved nekrotiserende pankreatitt). AW fullførte inklusjon i ESCOPA-database (multinasjonal snap-shot studie fra Nederland, kirurgi ved kronisk pankreatitt).

SBPC-databasen synliggjør nordisk/baltiske forskningssamarbeid.

Per nå er 15 arbeider publisert og en til underveis. ­Medlemmer av Pankreasgruppen har bidratt til 2 artikler som ledd i det ­nordisk-baltiske samarbeidet i løpet av 2023. SBPC databasen ­etablert en digital databank forsamling av billeddiagnostikk ­knyttet til multisenterdatabasen. Her ventes at bildene inn i 2024 som ledd i prospektiv oppsamling over 10 år. Allerede ila 2024 ventes ­arbeider utgående fra denne databasen.

Informasjonsarbeid: Anne Waage har hatt foredrag eksternt til flere sykehus/spesialiteter i regionen. Hun var «invited speaker» og holdt foredrag om kirurgi ved kronisk pankreatitt i Lyon på EHPBA ­kongress. Hun deltok også som foredragsholder på EHPB sitt Webinar (konisk pankreatitt). Ingrid Nordaas og Trond Engjom har hatt foredrag om pankreassykdommer for sykehusleger, allmennpraktikere og ernæringsfysiologer i flere byer ila 2023 (­Sponset Viatris). Et spesielt fokus har vært på ernæring og behandling av eksokrin svikt hos pasienter med pankreascancer.

NGF-nytt 1 • 2025

ÅRSMØTE 2025

Anne Waage ble tildelt pris fra Norsk kirurgisk forening som tema-ansvarlig for utgaven «Pankreatitt-en tverrfaglig utfordring» i tidsskriftet «­Kirurgen» (Flest nedlastninger 2021-2023).

Prioriteringsområder for 2024: • Etablere videre datainnsamling i den reetablerte SBPC databasen.

• Sluttføre EPC guideline eksokrin pankreassvikt • Creon har ikke blåreseptdekning for K86.0/1. Det er iverksatt et arbeid for å rette på dette.

• Bidra til å spre kunnskap om oppdaterte råd som kommer fra ny retningslinje • Øke kompetansen blant gastrokirurger knyttet til kirurgiske behandling ved kronisk pankreatitt.

• Etablere skandinavisk samarbeid vedr TPIAT, prospektiv database • Øke gruppens aktiviteter innenfor områdene akutte/ ­tilbakevendende pankreatitter.

• Øke gruppens aktiviteter innenfor området auto immune pankreatitter Trond Engjom, på vegne av Interessegruppen for pankreassykdommer, Bergen 24.01.2024

NGFs interessegruppe for tarmkreftscreening

Linn Bernklev (leder, Ahus), Ingrid Prytz Berset (Ålesund), Ishita Barua, Petter Hære (Arendal), Øystein Brenna (Levanger), ­Christian Kjellmo (Nordlandssykehuset), Knut-Arne Wensaas (Bergen, assosiert medlem fra norsk allmennmedisinsk forening).

Interessegruppen leverte ikke regulær årsrapport.

Kim V. Ånonsen, leder, NGF

NGFs interessegruppe for tarmsvikt

Interessegruppen for tarmsvikt har ikke hatt møter i løpet av året. Årsaken er at vi først kontaktet direktoratet for støtte (ikke ­økonomisk) for å lage norske retningslinjer for tarmsvikt; ­utredning, behandling og hvor disse komplekse pasientene skal behandles. Direktoratet ville ikke ta den ballen men mente vi måtte henvende oss til fagdirektørene i hver helseregion. Vi ønsket å gjøre dette samtidig til alle fagdirektørene slik at de kunne ta saken opp på deres felles månedsmøte.

Imidlertid har det vært endringer og uenigheter i lederlinjene på OUS slik at man ikke har fått omforent faglig enighet om dette.

OUS har derfor inntil videre satt dette på vent. Vi har derfor ikke sendt noen henvendelse til de andre fagdirektørene om saken.

Vi skal i nærmeste framtid ha et Teams-møte for å planlegge videre framstøt og strategi i saken.

Mvh, Øivind Irtun, leder av Interessegruppen for tarmsvikt

22

NGFs interessegruppe for ultralyd i ­gastroenterologien

Medlemmer 2024-2025: Vikas Sarna (leder, OUS-Ullevål), Jan Magnus Kvamme (UNN), Jens Pallenchat (Flekkefjord), Odd Helge Gilja (HUS), Eivind Ness-Jensen (Levanger), Elisabeth Steinsvik (HUS), Håvard Midgard (OUS-Ullevål). Fredrik Sævik (Arendal) utgår fra gruppen i 2025.

Formål: Interessegruppen skal fungere som nettverk og bidra til å styrke bruk av ultralyd som diagnostisk hjelpemiddel innen ­gastroenterologien.

Møter og aktiviteter: Det har vært diskutert saker per e-post og vært holdt 1 digitalt møte. Mye av kursaktiviteten foregår via nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU). De fire regionale koordinatorene er Jan Magnus Kvamme, Kristin Aasarød, John Willy Haukeland og Odd Helge Gilja. Årshjulet for UL-utdanning: Tredagers grunnkurs Bergen, lokale kurs, superbrukerkurset.

I 2025 planlegger interessegruppen fysisk møte under NGF-25, samt digitale møter der temaer er takst/refusjonsordninger ved bruk av ultralyd ved gastromedisinsk poliklinikk, ultralydrelatert forskning HUNT-5 og mulig ultralydrelatert lørdags­symposium på NGFs årsmøtet i 2026. Kursvirksomhet i NSGU-regi ­inkluderer grunnkurs, regionale kurs, tre dagers hospitering i Bergen, superbrukerkurs, nasjonale- (NFUD) og internasjonale ­konferanser (forkurs til UEGW, IBUS Nordic, Euroson School, WFUMB kurs) Vikas K. Sarna, på vegne av Interessegruppen for ultralyd i ­gastroenterologien, Oslo 28.1.25

Scandinavian Journal of Gastroenterology

Editor-in-chief (2025-): Reidar Fossmark (NTNU/OUS). Deputy editors: Johan Burisch (København) og Per Stål (Stockholm).

Tilgangen på manuskripter er gått noe ned det siste året: 891 manuskripter ble mottatt (de aller fleste fra Kina) og 183 ble publisert. Aksept-raten for forsknings- og reviewartikler var 16 % - med geografiske forskjeller. Impact factor (IF) 1,6, som har vært fallende fra 2022. Det har vært en økning i nedlastinger, men færre siteringer. Vi ønsker flere gode, norske manuskripter 2025!

Det foreligger avtale med norske institusjoner om publikasjonsavgift. Les og siter Scandinavian Journal of Gastroenterology!

Alle ­oppfordres til å takke ja til å være reviewer.

Lars Aabakken takkes av etter 25 års innsats i Scandinavian ­Journal of Gastroenterology, de siste fire årene som editor in chief.

Martti Färkkilä takkes av etter fire år som editor og long-time reviewer.

Reidar Fossmark, Editor-in-Chief

NGF-nytt 1 • 2025

Liten knapp - stor komfort Innovativt design med pasienten i fokus

Mini ONE gastrostomiport ®

Den lille knappen med den store forskjellen! 

Lavere profil, myk og behagelig



Enklere å bytte



Epleformet ballong reduserer fare for lekkasje



Lyser i mørket (Glow green-teknologi)



Komplett sett med alt du trenger

Ta kontakt med oss for å høre mer om MiniOne!

Bølerveien 63 | 2020 Skedsmokorset | Tlf. 63 84 22 00 bestilling.no@onemed.com | www.onemed.no Åpent: 08.00-16.00

24

ÅRSMØTE 2025

Utvalgte abstrakts:

Autonom nevropati hos ­pasienter med diabetes og symptomer på gastroenteropati Mattis Bekkelund1,2*, Dag André Sangnes3*, Elisabeth K Steinsvik3, Eirik Søfteland3, Georg Dimcevski3, Jørgen Valeur1,2 Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo; Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale ­Sykehus, Oslo; 3 Avdeling for medisin, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 1

2

Diabetes mellitus er en systemisk sykdom som kan gi komplikasjoner i flere organsystemer. En av de mindre kjente, men klinisk utfordrende, senkomplikasjonene er diabetisk gastroenteropati, som inkluderer symptomer som kronisk kvalme, brekninger, tidlig metthetsfølelse, oppblåsthet, forstoppelse og diaré.

Disse symptomene skyldes ofte forsinket ventrikkeltømming (gastroparese) eller endret transittid i tarmen.

Tidligere studier har antydet at autonom nevropati kan spille en sentral rolle i patofysiologien bak disse forstyrrelsene, men sammenhengen mellom autonom funksjon, gastrointestinal motilitet og symptomer er fortsatt ikke fullstendig kartlagt. I denne studien undersøkte vi derfor hvorvidt redusert autonom funksjon, målt ved hjerteratevariabilitet (HRV), var assosiert med symptomer og motilitetsforstyrrelser hos pasienter med diabetes og øvre gastrointestinale symptomer.

Metode

Studien inkluderte 71 pasienter med diabetes mellitus som var henvist til utredning ved medisinsk klinikk, Haukeland universitets­sjukehus i perioden 2014-2018. Pasientene gjennomgikk en undersøkelse av gastrointestinal motilitet ved hjelp av en trådløs motilitetskapsel (SmartPillTM, Medtronic, Minnesota, USA), som registrerer transittid og motilitet i ventrikkel, tynntarm og tykktarm. I tillegg ble autonom funksjon vurdert gjennom måling av HRV, der spesielt SDNN (standardavviket til normale RR-­intervaller) og RMSSD (kvadratroten av gjennomsnittet av kvadrerte forskjeller mellom påfølgende RR-intervaller) ble ­analysert som markører for henholdsvis global autonom regulering og parasympatisk aktivitet. Pasientene besvarte også et symptomskjema (Patient Assessment of Upper Gastrointestinal Symptoms Questionnaire) for kartlegging av gastrointestinale plager.

NGF-nytt 1 • 2025

Resultater

Blant de 71 inkluderte pasientene hadde 34 gastroparese, 7 hadde forlenget tynntarmstransittid, og 26 hadde forlenget transittid i tykktarmen. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom grad av kvalme/brekninger og HRV-målingene SDNN (r = -0.307, p = 0.034) og RMSSD (r = -0.387, p = 0.011), noe som tyder på at lavere autonom funksjon var assosiert med mer kvalme. ­Pasienter med gastroparese hadde betydelig lavere SDNN (21.0 ms ­versus 27.8 ms, p = 0.004) og RMSSD (14.1 ms versus 48.2 ms, p = 0.001) enn pasienter uten gastroparese. Vi fant også at pasienter med forlenget transittid i tykktarmen hadde lavere RMSSD (14.8 ms versus 37.9 ms, p = 0.028), mens det ikke var noen klare ­assosiasjoner mellom HRV og transittid i tynntarmen.

25

Konklusjon og kliniske implikasjoner

Denne studien viser at pasienter med diabetes og gastroentero­ patiske symptomer har redusert autonom funksjon, og at dette er spesielt uttalt hos de med gastroparese. Sammenhengen mellom lav HRV og økt kvalme kan indikere at redusert parasympatisk ­aktivitet bidrar til symptombildet hos disse pasientene. Videre fant vi at pasienter med forlenget transittid i tykktarmen hadde lavere HRV, noe som antyder at autonom nevropati kan ha en bredere effekt på gastrointestinal motilitet enn tidligere antatt.

Vi fant imidlertid ingen sammenheng mellom HRV og motilitet i tynntarmen, noe som kan tyde på at andre mekanismer spiller en viktigere rolle her.

Våre funn understreker betydningen av autonom dysfunksjon i patofysiologien bak diabetisk gastroenteropati. Dette har viktige kliniske implikasjoner: ved diagnostisering og behandling av disse pasientene bør autonom nevropati vurderes som en potensiell

ÅRSMØTE 2025

underliggende årsak til symptomene. HRV-målinger kan derfor være et nyttig diagnostisk verktøy for å identifisere pasienter med autonom dysfunksjon som kan ha nytte av spesifikke behandlingsstrategier, for eksempel prokinetiske legemidler eller tiltak som stimulerer parasympatisk aktivitet.

Videre forskning er nødvendig for å utforske hvorvidt tiltak rettet mot å forbedre autonom funksjon, som vagusstimulering eller livs­stilsintervensjoner, kan redusere symptomer og forbedre ­gastro­intestinal motilitet hos denne pasientgruppen.

Oppsummering

Diabetisk gastroenteropati er en utfordrende tilstand med ­komplekse underliggende mekanismer. Denne studien gir ny innsikt i hvordan autonom nevropati bidrar til både symptomer og motilitetsforstyrrelser, og understreker behovet for en helhetlig tilnærming til diagnostikk og behandling av disse pasientene.

NGF-nytt 1 • 2025

ÅRSMØTE 2025

26

Utvalgte abstrakts:

Gastroøsofageal reflukssykdom og ­øsofageal motilitet hos pasienter med type 2-diabetes operert med gastrisk bypass eller sleeve-gastrektomi Jolanta H. Lorentzen, overlege, Gastromedisinsk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Lorentzen JH, Hauge JW, Seip BK, Hertel JK, Svanevik M, Sandbu R, Hjelmesæth J og Hofsø D

Få studier har kartlagt gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) og øsofageal dysmotilitet hos pasienter med fedme og diabetes type 2 (T2D) operert med sleeve-gastrektomi (SG) eller gastrisk bypass (RYGB).

Osebergstudien ble primært gjennomført for å teste effekten av SG og RYGB på remisjon av T2D. Vi ønsket også å undersøke eventuelle forskjeller mellom de to kirurgiske metodene når det gjaldt utbredelse av GØRS og dysmotilitet i øsofagus, og presenterer her 5-års resultater fra studien.

Bakgrunn

Fedme øker risikoen for hjerte-karsykdom, metabolsk fettleversykdom, diabetes type 2 (T2D) og gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS). I Norge har 1 av 4 voksne fedme (BMI ≥30 kg/m²), mens 1 av 50 har alvorlig fedme (BMI ≥40 kg/m2 eller BMI ≥35 kg/m² med minst én følgesykdom) (1, 2). GØRS er definert som en tilstand som utvikles når refluks av mageinnhold forårsaker plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner (3). Barretts ­øsofagus er en alvorlig komplikasjon til GØRS som kan føre til utvikling av dysplasi og spiserørskreft (4,5). Forekomst av GØRS er økende, med en prevalens på opptil 72 % hos personer med fedme og 41% hos de som har T2D (6,7,8).

Prevalensen av øsofageal dysmotilitet hos pasienter med fedme ­og/eller T2D er mellom 20% og 61% (9).

Gastrisk bypass (RYGB) og sleeve-gastrektomi (SG) gir begge betydelig vektreduksjon, men kunnskapen om effekten av disse metodene på GØRS og øsofageal motilitet er mangelfull.

NGF-nytt 1 • 2025

Osebergstudien (Obesity surgery in Tønsberg) er en singel-­senter, én-til-én-randomisert, kontrollert og trippel-blind studie som startet ved Sykehuset i Vestfold i 2013. Studien inkluderte voksne pasienter med T2D (HbA1c ≥6.5 % eller bruk av antidiabetika med HbA1c ≥6.1 %) og fedme (KMI≥ 35 kg/m²).

Alle studiepasienter ble undersøkt ved baseline, samt ett og fem år etter kirurgi med gastroskopi (Los Angeles klassifikasjon av erosiv reflukssykdom), 24-timers pH-registrering (Acid Exposure Time (AET) >6%) og høyoppløsnings-øsofagusmanometri (Chicago klassifikasjon vs. 4). Spørreskjemaet «Gastroesophageal Reflux Disease Questionnaire» (GerdQ, skår ≥8) ble brukt for kartlegging av reflukssymptomer.

Pasienter med refluksøsofagitt LA grad C-D, Barretts øsofagus, hiatushernie >5 cm, Distal Contractile Integral (DCI) >5000 mm Hg*s*cm] med symptomer, ble ekskludert ved baseline (10).

27

ÅRSMØTE 2025

Tabell 1: Baseline karakteristika Sleeve-gastrektomi n=55 Kjønn (kvinner)

Gastrisk bypass n=54

32 (58)

40 (74)

Etnisitet (kaukasisk)

47.1 (10.2)

48.2 (8.9)

Kroppsmasseindeks (KMI) (kg/m²)

42.1 (5.3)

42.4 (5.4)

HbA1c (%)

7.9 (6.9-9.9)

7.6 (6.8-8.5)

Bruk av antidiabetika

50 (91)

46 (85)

Bruk av antirefluksmedikasjon

11 (20)

17 (31)

GerdQ skår ≥8

7 (13)

5 (9)

Erosiv øsofagitt

31 (58)

30 (57)

Acid exposure time (AET) >6%

19 (40)

20 (39)

Data n (%), mean (SD), eller median (IQR)

Tabell 2: Reflukssymptomer, erosiv øsofagitt, patologisk syrerefluks og dysmotilitet Sleeve-gastrektomi n=55

Gastrisk bypass n=54

GerdQ skår ≥8 baseline

7/55 (13%)

5/54 (9%)

GerdQ skår ≥8 5 år

6/42 (14%)

1/42 (2%)

Baseline

31/53 (58%)

30/53 (57%)

5 år

11/29 (38%)

13/32 (41%)

AET>6% baseline

19/48 (40%)

20/51 (39%)

AET>6% 5 år

13/22 (59%)

2/25 (8%)

Baseline total

26/52 (50)

30/51 (59)

5 år total

14/23 (61)

19/26 (73)

0.54

IEM

2/23 (9)

6/26 (23)

0.26

p-verdi

Refluksymptomer 0.43

Erosiv øsofagitt 0.83

Patologisk syrerefluks <0.0001

Øsofageal dysmotilitet

Jackhammer

2/23 (9)

1/26 (4)

0.59

Hypotensiv LES

5/23 (22)

7/26 (27)

0.65

Hypertensiv LES

5/23 (22)

5/26 (19)

0.36

n/N (%) GerdQ=Gastroesophageal reflux disease Questionnaire AET=Acid Exposure Time IEM=Ineffective esophageal motility LES=Lower esophageal sphincter

Baseline- og 1-års resultater på GØRS og øsofageal dysmotilitet ble publisert i avhandlingen til forfatteren i april 2024, «Impact of diabetes and bariatric surgery on gastroesophageal reflux disease and patient-reported outcomes».

Resultater

Totalt 109 pasienter ble randomisert til enten SG (n=55) eller RYGB (n=54) (Tabell 1), og 93 pasienter (85%) gjennomførte femårskontrollen. Av de som ble operert med SG, ble totalt tre pasienter konvertert til RYGB grunnet ikke tilstrekkelig ­vekt­nedgang eller vektoppgang

Ved femårsoppfølgingen gjennomførte 62 (57%) pasienter gastroskopi, 49 (45%) 24 timers pH-registrering, 50 (46%) manometri og 84 (77%) svarte på spørreskjema.

Kun sju (17%) pasienter rapporterte symptomer (GerdQ≥8) (Tabell 2). Forekomsten av erosiv øsofagitt etter SG og RYGB var høy både ved baseline og 5 års kontroll, 38% vs. 41%, de fleste hadde erosiv øsofagitt, LA klassifikasjon grad A, to pasienter i hver gruppe hadde grad B og én pasient i hver gruppe hadde nyoppstått Barretts øsofagus (Tabell 2). Andel pasienter med pH <4 over 6% av døgnet (AET) var 7 ganger høyere etter SG sammenlignet med NGF-nytt 1 • 2025

28

ÅRSMØTE 2025

RYGB, 59% versus 8%, p<0,0001 (Tabell 2). De fleste pasientene hadde ingen symptomer på reflukssykdom. Ifølge Lyon ­Consensus 2.0 var det signifikant forskjell i gruppene for utvikling av ­patologisk syrerefluks ((n=15 (68%) SG versus n=5 (19%) RYGB, p=0,0001)). Øsofageal dysmotilitet ble påvist hos 14 (61%) pasienter og 19 (73%) pasienter etter henholdsvis SG og RYGB. De fleste ­pasientene hadde enten hypertensiv eller hypotensiv nedre øsofagus­sfinkter (LES). Hos de resterende pasientene ble det påvist enten økt trykk i øsofagus med forhøyet DCI, fra 5000 til 8000 mm Hg x s x cm eller svekket peristaltikk (IEM, ineffektiv øsofagusmotilitet) (Tabell 2). Ingen av pasientene hadde relevante symptomer som brystsmerter ved matinntak eller svelgevansker.

Referanser: 1. Midthjell K, Lee CM, Langhammer A, Krokstad S, Holmen TL, Hveem K, et al. Trends in overweight and obesity over 22 years in a large adult ­population: the HUNT Study, Norway. Clin Obes. 2013;3(1-2):12-20.

2. Løvsletten O, Jacobsen BK, Grimsgaard S, Njølstad I, Wilsgaard T, Løchen ML, et al. Prevalence of general and abdominal obesity in 2015-2016 and 8-year longitudinal weight and waist circumference changes in adults and elderly: the Tromsø Study. BMJ open. 2020;10(11).

3. Vakil N. The Montreal definition and classification of gastroesophageal reflux disease. The Am J of Gastroenterol, 2006.

4. Veugelers PJ, Porter GA Obesity and lifestylerisk factorsfor gastroesophageal reflux disease, Barrett esophagus and esophageal adenocarcinoma.

Dis esophagus.2006;19(5):3215. Coleman Hg, The epidemiology of esophageal adenocarcinoma. ­Gastroenterology. 2018;154 (2).390-405.

6. Nirwan JS Global prevalence and risk factors of gastro-­esophageal Reflux Disease (GORD):Systematic Review with Meta-analysis. Sci Rep.2020;10(1):5814.

Konklusjon

Oppsummert viste femårsresultatene fra Oseberg-studien sju ­ganger høyere forekomst av patologisk syremåling etter SG sammenlignet med RYGB, men omtrent like høy forekomst av erosiv øsofagitt (2 av 5 pasienter) og øsofageal dysmotilitet (2 av 3 p ­ asienter). Ingen av de undersøkte pasientene rapporterte dyspepsi­symptomer.

Vi foreslår derfor at objektiv vurdering av GØRS bør inngå i ­langtidsoppfølgingen etter SG for å forebygge utvikling av Barretts øsofagus, dysplasi og adenokarsinom. Den høye forekomsten av asymptomatisk øsofagusmotilitet har imidlertid usikker klinisk relevans.

Resultatene fra denne studien har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget hva gjelder vektreduserende kirurgi sin effekt på GØRS og øsofageal motilitet hos pasienter med alvorlig fedme og T2D.

7.

Essilfie I, Hoff DA, Hatlebakk JG. Behandling av gastroøsofageal reflukssykdom [Treatment of gastroesophageal reflux disease]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007 Nov 29;127(23):3082-4 8. Sakitani K, Suzuki N, Ihara S, Hirata Y, Kawazu S, Iwamoto Y, et al. Decline in perception of acid regurgitation symptoms from gastroesophageal reflux disease in diabetes mellitus patients. PloS one. 2018;13(3).

9. Hampel H et al.,Meta-analysis:obesity and the risk for gastroesophageal reflux disease and its complications. Annals of internal medicine.2005;143 (3):199-211.

10. Borgeraas H, Hjelmesæth J,Hofsø D et al.. Single-centre, triple-blinded, randomised, 1-year, parallel-group, superiority study to compare the effects of Roux-en-Y gastric bypass and sleeve gastrectomy on remission of type 2 diabetes and β-cell function in subjects with morbid obesity: a protocol for the Obesity surgery in Tønsberg (Oseberg) study. BMJ Open.

2019 Jun 4;9(6).

Nå kan du søke midler fra Forskningsfondet for cøliaki!

Forskningsfondet for cøliaki bidrar til å fremme forskning innen medisin, ernæring eller sosial sektor. Årlig deles det ut midler til forskningsprosjekter som kan øke kunnskapen og forståelsen om cøliaki.

Søknadsfristen er 1. mai 2025 For ytterligere informasjon se: ncf.no/forskning/forskningsfondet-for-coliaki

NGF-nytt 1 • 2025

VisiGlide Guidewire

StoneMaster V Sphincterotome and Papillary Balloon Dilator

CleverLock Guidewire Locking Device

CleverCut 3V Sphincterotome

s es cc

TJF-Q190V Duodenoscope

ict

ur

e

M

an

age

anagem ne M en t Sto

Str

Hanarostents Biliary Metal Stents

A

NeedleCut 3V Needle Knife

VorticCatch V Retrieval Basket

FlowerBasket V Retrieval Basket

TetraCatch V Retrieval Basket

m ent

Multi-3V Plus Retrieval Balloon

QuickPlace V Biliary Plastic Stents

127187

MaxPass Biliary Balloon Dilator

All You Need For Complex ERCPs Benefit From Our Complete Procedure Solution Today Every ERCP requires an individual set-up of therapy devices. With our comprehensive ERCP portfolio we aim to support you in choosing the right tools for ∙ enhanced access ∙ safe device exchange ∙ effective therapy For more information, please visit

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | Telefon 23 00 50 50 | www.olympus.no

M00499EN

www.olympus.eu/ercp-procedure or scan the QR code.

30

ÅRSMØTE 2025

Utvalgte abstrakts:

Hvordan påvirker bruk av k ­ unstig ­intelligens polyppdeteksjons­raten for koloskopører med ulikt e ­ rfaringsnivå?

Forfatter: Overlege og PhD-student Tom André Pedersen1,2,4 Medforfattere: PhD Trond Engjom2, PhD Georg Dimcevski3, PhD Birgitte Seip5, Professor Yuichi Mori6, Professor Roald Flesland Havre2,4 ¹Medisinsk Avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, ²Medisinsk Klinikk, Seksjon for Fordøyelsessykdommer, Haukeland universitetssjukehus, ³Kanalspesialistene A/S, Bergen, 4 Universitetet i Bergen, Bergen Research group for Advanced Gastrointestinal Endoscopy (BRAGE), Medisinsk Fakultet, Klinisk Institutt 1, 5 Medisinsk avdeling, Sykehuset i Vestfold, 6 Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo

Innføringen av Tarmscreeningprogrammet har økt fokuset på koloskopikvalitet. For å forebygge tykk- og endetarmskreft er det viktig å påvise og fjerne polypper. Det er gjort mange kvalitetsstudier for å se hva som bedrer polyppdeteksjonsraten (PDR) og adenomdeteksjonsraten (ADR). Det siste tilskuddet til kvalitetsforbedringen er innføring av kunstig intelligens (KI) for polyppdeteksjon (computer aided detection - CADe). De første studiene på CADe pekte i retning av økt ADR og PDR¹. Senere studier har påpekt usikker effekt av CADe i det virkelige liv2. Det er en pågående debatt om koloskopøren kan bli dårligere til å oppdage polypper etter bruk av CADe, såkalt «deskilling»3.

Studiedesign

I denne studien har vi sett på om CADe påvirker polypp­ deteksjonen hos hhv. erfarne og uerfarne skopører i tre faser: 1. uten CADe, 2. med CADe og til slutt 3. uten CADe. Uerfarne ­skopører hadde ved studiestart <1000 koloskopier og erfarne >1000 koloskopier ila. karrieren.

Forskningsspørsmål

Spørsmålene vi stilte oss var: endrer PDR-5 (deteksjonsrate for polypper mer enn 5 mm store) hos uerfarne vs. erfarne skopører før, under og etter bruk av KI? Vedvarer en ev. bedret PDR-5 etter bruk av KI? Kan bruk av KI påvirke PDR-5 negativt? Og til slutt, kan KI forbedre PDR-5 hos nye skopører?

Det primære endepunktet er endring i PDR-5 utfra erfaringsnivå

NGF-nytt 1 • 2025

mellom fase 1 og 2, og det sekundære endepunktet endring i PDR-5 utfra erfaringsnivå mellom fase 2 og 3.

Inklusjon

Vi hentet aktuelle koloskopidata fra Gastronet. PDR-5 er Gastronet sin surrogatmarkør for ADR4. Inklusjonen startet i november 2021 og forventes avsluttet i mai 2025. Vi ekskluderte tarm­ screeningpasienter. Vi brukte GI Genius (CADe) fra Medtronic til inklusjon ved alle skopisentrene (Haraldsplass Diakonale sykehus, Haukeland universitetssjukehus og Kanalspesialistene).

Vi hadde som mål å inkludere minst 300 koloskopier i hver fase per erfarings­nivå basert på en observert bedring av ADR på 10 % i en meta-analyse¹. Dvs. minst 900 koloskopier utført av uerfarne og 900 koloskopier av erfarne skopører.

Resultater

Vi har hentet preliminære data fra Gastronet for totalt 4812 koloskopier: 54 % kvinner, 46 % menn, median alder 59 (IQR 44-71).

Vi inkluderte data fra 6 erfarne og 8 uerfarne skopører.

Konklusjon

Vi så at CADe gav økt polyppdeteksjon hos uerfarne skopører som vedvarte etter avsluttet bruk av CADe. Hos erfarne skopører var det ingen endring i PDR-5 med eller uten CADe. Det ser ikke ut til at PDR faller etter avsluttet bruk av CADe; vi påviste ingen «deskilling». Vår konklusjon er at CADe kan være et nyttig hjelpemiddel i koloskopiopplæring.

31

ÅRSMØTE 2025

Figur 1: Inklusjonsfaser

Figur 2: PDR-5 utfra erfaringsnivå, CI = konfidensintervall

PDR-5/skopier. N (% [95% CI]) Fase 1

Fase 2 (KI)

Fase 3

Uerfarne

231/760 (30.4 [27.1-33.7])

238/630 (37.8 [34.0-41.6])

144/372 (38.7 [33.8-43.7])

Erfarne

313/1107 (28.3 [25.6-30.9])

284/1069 (26.6 [23.9-29.2])

240/874 (27.5 [24.5-30.4])

Referanser

1. Artificial intelligence for polyp detection during colonoscopy: a syste­ matic review and meta-analysis. Barua, Mori et al. Endoscopy 2021

2. Lack of Effectiveness of Computer Aided Detection for Colorectal Neoplasia: A Systematic Review and Meta-Analysis of Nonrandomized Studies. H. K. Patel, Y. Mori et al. Clin Gastroenterol Hepatol 2024

3. The influence of computer-aided polyp detection systems on ­reaction time for polyp detection and eye gaze. J. Troya, D. Fitting, M. Brand et al. Endoscopy 2022 4. Hoff G, Botteri E, Hoie O et al. Polyp detection rates as quality indicator in clinical versus screening colonoscopy. Endosc Int Open 2019

NGF-nytt 1 • 2025

32

ÅRSMØTE 2025

Utvalgte abstrakts:

BRIC type 1 på Vestlandet Holmfridur Helgadottir, LIS og konstituert overlege, Medisinsk klinikk, Seksjon for fordøyelsessykdommer, Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus.

Geir Folvik, overlege, Medisinsk klinikk, Seksjon for fordøyelsessykdommer, Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus.

Mette Vesterhus, overlege, Medisinsk avdeling, Haraldsplass diakonale sykehus og professor, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.

Benign residiverende intrahepatisk kolestase (BRIC) er en sjelden, genetisk sykdom som karakteriseres av intermitterende anfall med intrahepatisk kolestase som ikke gir progredierende leverskade. Kjennskap til denne sjeldne tilstanden er viktig slik at en unngår unødvendige invasive prosedyrer. Rifampicin kan være en god anfallsbehandling.

I Norge er det en overhyppighet av BRIC type 1 (BRIC1) på Vestlandet. På NGFs årsmøte ble det presentert resultater for fem voksne menn med BRIC1 som har blitt fulgt i 30 år, ­gjennom gjentatte kolestatiske anfall. Typisk anfallsvarighet er ca. tre m ­ åneder. Anfallet går deretter over av seg selv. Tilstanden fører ikke til levercirrhose eller leversvikt, men det enkelte anfall er ofte assosiert med betydelig sykelighet. Per dags dato er det svært begrensede behandlingsmuligheter for denne tilstanden.

Her gjennomgår vi hovedtrekkene ved sykdommen, inkludert ­diagnostikk, og presenterer vår erfaring med empirisk behandling med ­rifampicin.

Genetikk og diagnostikk

BRIC tilhører en gruppe genetiske sykdommer som skyldes patogene varianter i gener som koder for hepatocellulære transport­ proteiner, viktige for galledannelse og omsetning. Det er stor fenotypisk variasjon mellom progressiv familiær intrahepatisk kolestase (PFIC) og BRIC, selv om begge er forårsaket av patogene varianter i samme gen (Tabell 1)(1). PFIC er en mer alvorlig diagnose, debuterer ofte i tidlig barnealder og fører ubehandlet til leversvikt i ung alder. BRIC debuterer vanligvis i ung voksen alder, men kan forekomme i alle aldre og hos begge kjønn, selv om det er rapportert en høyere forekomst hos menn(2).

BRIC ble først beskrevet i 1959, og ti år senere ble tilstanden beskrevet hos fem unge menn fra Færøyene (3). BRIC ble først beskrevet i Norge i 1985 i en kasuistikk publisert i Tidsskriftet(4).

Den omhandlet en kvinne som fikk diagnosen BRIC etter en omfattende utredning ved Haukeland sykehus, inkludert lever­ biopsi og ERCP, under sitt femte anfall. I 2012 ble tilstanden beskrevet hos fem menn fra Vestlandet(5), hvorav den eldste gjennom­gikk en eksplorativ laparotomi under sitt tredje anfall, grunnet mistanke om malignitet. Han fikk diagnosen BRIC først etter sitt fjerde anfall.

NGF-nytt 1 • 2025

BRIC har autosomal recessiv arvegang, og identifikasjonen av ­genfeilene har bidratt til bedre forståelse av sykdommen og gjort diagnosen enklere. Forekomsten er ukjent, men tilstanden er beskrevet over hele verden, med høyest forekomst i en utvidet familie fra Nederland(1). Halvparten av pasientene har tilsyne­ latende sporadiske patogene varianter, noe som kan forsinke diagnostikken. Diagnosen baseres hovedsakelig på sykehistorie og normale verdier av gamma-glutamyl transferase (GGT) men det er viktig å utelukke andre årsaker til intrahepatisk kolestase. Den kan til slutt bekreftes ved genetisk testing(1).

Klinikk og komplikasjoner

BRIC1 karakteriseres av anfallsvis, selvbegrensende intrahepatisk kolestase. I prodromalfasen av et anfall er tretthet, redusert matlyst og kvalme vanlige symptomer. Deretter inntrer gulsott og alvorlig kløe, noe som fører til redusert livskvalitet. Vekttap er vanlig, og symptombildet kan ligne «stille ikterus». Derfor er det ikke ­uvanlig at pasientene ved første anfallene blir innlagt og gjennomgår omfattende og ofte invasiv utredning uten en konklusjon. Selv om tilstanden er benign, kan det enkelte anfall føre til alvorlige ­komplikasjoner(5).

Hyppighet, varighet og intensitet av anfall varierer mellom BRIC-pasienter, men hos en individuell pasient forblir symptom­ bildet bemerkelsesverdig ensartet ved gjentatte anfall(2). Noen BRIC1-pasienter kan utvikle akutt pankreatitt og diaré, noe som kan føre til prerenal nyreskade. Dette kan forklares med at ATP8B1-genet også koder for et transportprotein i bukspyttkjertelen og tynntarmen (Tabell 1)(2, 5). Steatorré kan føre til K-vitaminmangel, som igjen kan resultere i forlenget INR og økt blødningstendens. De fleste anfall har ingen klar utløsende faktor og anses som idiopatiske, men infeksjoner, hormoner, og i sjeldne tilfeller medikamenter, vaksiner, stress eller kostholdsendringer er rapportert som mulige triggere(6).

33

ÅRSMØTE 2025

Tabell 1: Kjennetegn på progressiv familiær intrahepatisk kolestase (PFIC) og benign rekurrent intrahepatisk kolestase (BRIC) Genfeil *

Protein, lokalisering

Sykdomstype

Kolestase

Kliniske kjennetegn

Andre kliniske egenskaper

ATP8B1

Aminofosfolipid-flippase, finnes i hepatocytter, bukspyttkjertelen og tynntarmen

PFIC 1/ BRIC 1

Progressiv/ Rekurrent

Økt ALP, bilirubin og gallesyrer Normal GGT

Ekstrahepatiske symptomer mulig (diaré, pankreatitt, hørselsproblemer)

ABCB11

Gallesalteksportpumpe, finnes kun i kanalikulære membraner av hepatocytter

PFIC 2/ BRIC 2

Progressiv/ Rekurrent

Økt ALP, bilirubin og gallesyrer Normal GGT

Risiko for gallestein og hepatobiliær kreft

ABCB4

Klasse III multiresistens-­relaterte Pglykoprotein (MDR3)

PFIC3

Sen debut, progressiv

Høy GGT

* Heterozygote varianter i alle tre genene er assosiert med svangerskapskolestase Tabell 2: Oversikt over fem voksne menn med BRIC1 på Vestlandet Case

Alder ved første anfall

1

27 år

2 3

Antall BRIC anfall (inkl. abortive anfall)

Hereditet

Komplikasjoner (antall)

Invasiv behandling (antall)

13 + 2 abortiv

Enegget tvilling bror

Pankreatitt og GI affeksjon (2)* Akutt nyreskade (1)

Plasmaferese (9)

41 år

14 + 1 abortiv

Bestemor som hadde episodisk ikterus

Ingen komplikasjoner

Ingen invasiv ­behandling

15 år

24 + 1 abortiv

Mor hadde LTx for antatt PSC

Pankreatitt (2)

Plasmaferese (1)

Pankreatitt (2)

Ingen invasiv ­behandling

Pankreatitt (2) Akutt nyreskade (2)

Plasmaferese (2)

4

20 år

8

Forfedre fra den samme isolerte ­landsbyen som Case 2

5

22 år

5

Enegget tvilling bror og sønn

* et blødende duodenalsår i 2000 og CT viste ascites og ødem i tynntarmen i 2004 LTx; l evertransplantasjon, PSC; primær skleroserende kolangitt.

Typiske funn i blodprøver ved anfall er økning i alkalisk ­fosfatase (ALP) og bilirubin, men et viktig kjennetegn til tilstanden er lav eller normal GGT. Transaminasene kan svinge gjennom anfalls­forløpet, men er ofte forhøyet i start- og sluttfasen(2, 5). ­Diagnostiske kriterier inkluderer minst to kolestatiske anfall med symptom­frie perioder mellom anfallene, der blodprøver normal­ iseres. Disse periodene kan vare fra noen uker til flere år, med et gjennomsnitt på litt over to år(2).

Behandling

Behandling av BRIC-anfall er utfordrende. Målet er symptom­ lindring i påvente av spontan bedring. Ingen spesifikk behandling forebygger eller begrenser anfall per i dag. Flere medikamenter har blitt utprøvd, inkludert antihistaminer, kolestyramin, kortiko­ steroider, fenobarbital, rifampicin, ursodeoksykolsyre (UDCA) og opioider, alle med varierende effekt(2, 5). Invasiv behandling som plasmaferese eller endoskopisk nasobiliær drenasje har også blitt rapportert som effektive i noen tilfeller.

På slutten av 1990-tallet viste rifampicin seg å være effektivt mot kløe og biokjemiske parametere, og flere kasusrapporter har fulgt opp med lignende resultater(5, 7). Mekanismen bak effekten er ukjent, men rifampicin er en agonist for pregnan-X-reseptor, som spiller en sentral rolle i gallesyresyntese og homeostase(8). ­Rifampicin er også et antibiotikum med mulig effekt på tarmflora og enterohepatisk sirkulasjon av gallesyrer.

Erfaringer fra Vestlandskohorten

På Vestlandet har vi fulgt fem voksne pasienter med genetisk verifisert BRIC1. Alle har samme homozygote patogen variant i ATP8B1: c1982T > C (s. Ile661Thr), en patogen foundervariant fra Færøyene. Flesteparten av europeiske BRIC1-pasienter har denne patogene varianten. Alle pasientene er menn, noe som samsvarer med litteraturen, men dette kan skyldes underdiagnostisering hos kvinner (antatt som svangerskapskolestase eller relatert til bruk av østrogenholdige p-piller)(2). Tabell 2 gir en oversikt over de fem pasientene og deres sykdomsforløp. Samlet har de hatt 68 anfall fra 1974 til 2024. Det er verdt å merke seg at enkelte pasienter har opplevd såkalte abortive anfall, der prodromale symptomer og en liten økning i bilirubin og ALP normaliseres innen én til to uker uten utvikling av et fullstendig anfall.

Det har vært utfordrende å gi symptomlindring, og pasientene ble vanligvis innlagt under anfall (80 % før 2010). De forsøkte forskjellige medisinske behandlinger mot kløe, men uten særlig effekt.

Anfallene har hatt betydelig negativ innvirkning på livskvaliteten (bl.a. utdanning og jobb) og bidratt til angst for fremtidige anfall.

Totalt ble tolv anfall behandlet med plasmaferese hos tre pasienter, sist i 2009. Siden 2010 har alle pasientene fått empirisk behandling med rifampicin (150 mg x 2 i ca. 50 dager)(5, 9). Vi har totalt behandlet 28 anfall med rifampicin, og ingen har hatt komplikasjoner relatert til anfallene eller bemerket alvorlige bivirkninger av denne behandlingen. Figur 1 viser en oversikt over anfall per år for hver enkelt pasient, og demonstrerer den interindividuelle NGF-nytt 1 • 2025

ÅRSMØTE 2025

34

Figur 1. Oversikt over anfall per år for hver ­enkelt pasient (mørk lilla = uten ­rifampicin, blågrønn = med empirisk rifampicin­ behandling, gul = abortivt anfall).

Figur 2. Maksimal bilirubin (A) og ALP (B) for hvert anfall uten rifampicin (mørk lilla), med empirisk rifampicin­behandling (­blågrønn) og abortivt anfall (gul) for Case 3.

v­ ariasjonen når det gjelder antall anfall og tid mellom anfallene.

Det ser ut til at behandlingen kan redusere varigheten av anfallene og kanskje forebygge fremtidige anfall.

Observerte og sykdomsmodifiserende ­effekter av rifampicin

Empirisk behandling med rifampicin ga symptomatisk lindring hos alle pasientene, kortere varighet av anfallene og reduserte nivåer av ALP og bilirubin. Vi har observert at det kan være nyttig å starte behandlingen tidlig i forløpet av et anfall. Case 3 har hatt flest anfall (25 anfall de siste 18 årene), med inntil tre anfall på samme år (Figur 1). For denne pasienten har empirisk rifampicin­behandling hatt stor betydning for livskvaliteten. Han kunne behandles poliklinisk og følges opp med ukentlige blodprøver. Figur 2 viser den biokjemiske bedringen som er observert over tid hos case 3, med maksimal verdi for bilirubin og ALP for hvert anfall. De siste to anfallene hos case 3 var ikke behandlet med rifampicin, pga kun milde symptomer og lav bilirubin, men anfallene hadde varighet 4-6 uker og han brukte kolestyramin ved behov mot kløen. Våre observasjoner indikerer en mulig Referanser 1. Strubbe B, Geerts A, Van Vlierberghe H, Colle I. Progressive familial intrahepatic cholestasis and benign recurrent intrahepatic cholestasis: a review. Acta Gastroenterol Belg. 2012;75:405-10.

2. Luketic VA, Shiffman ML. Benign recurrent intrahepatic cholestasis. Clin Liver Dis. 2004;8:133-49, vii.

3. Tygstrup N, Jensen B. Intermittent intrahepatic cholestasis of unknown etiology in five young males from the Faroe Islands. Acta Med Scand.

1969;185:523-30.

4. Hauge ER, Schrumph ER. Intrahepatisk kolestase: En oversikt og en pasient med benign residiverende intrahepatisk kolestase. Tidsskr Nor Lægeforen. 1985;31:2211-3.

5. Folvik G, Hilde O, Helge GO. Benign recurrent intrahepatic cholestasis: review and long-term follow-up of five cases. Scand J Gastroenterol.

2012;47:482-8.

NGF-nytt 1 • 2025

sykdoms­modifiserende effekt av rifampicin, med redusert ­frekvens av ­komplikasjoner og nye anfall. Alternativt er det mulig at ­sykdommen blir mildere med alderen. Hittil har vi forholdt oss til at to blodprøver med noen dagers mellomrom, som viser en ­stigning i bilirubin > 50 umol/L, som er nødvendig for å være sikre på at det ikke dreier seg om et abortivt anfall før behandlingen startes.

Hvor utføres genetisk analyse for BRIC?

Tidlig diagnose og effektiv behandling kan redusere komplika­ sjoner og forbedre livskvaliteten ved BRIC. Ved mistanke om BRIC eller annen sjelden genetisk leversykdom, kan man benytte Genetikkportalen (www.genetikkportalen.no). Der finnes også rekvisisjoner for NGS (neste generasjons sekvensering)-baserte genpanel for leversykdom som inkluderer gener relevante for ­familiær intrahepatisk kolestase. Analysene utføres ved ­Avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) eller Oslo universitetssykehus. Det finnes også målrettet ­Sanger-sekvensering ved HUS for den patogene foundervarianten fra Færøyene: ATP8B1: c.1982T>C p.(Ile661Thr).

6. Halawi A, Ibrahim N, Bitar R. Triggers of benign recurrent intrahepatic cholestasis and its pathophysiology: a review of literature. Acta Gastroenterol Belg. 2021;84:477-86.

7. Cancado EL, Leitao RM, Carrilho FJ, Laudanna AA. Unexpected clinical remission of cholestasis after rifampicin therapy in patients with normal or slightly increased levels of gamma-glutamyl transpeptidase. Am J Gastroenterol. 1998;93:1510-7.

8. Beuers U, Wolters F, Oude Elferink RPJ. Mechanisms of pruritus in cholestasis: understanding and treating the itch. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2023;20:26-36.

9. Helgadottir H, Folvik G, Vesterhus M. Improvement of cholestatic ­episodes in patients with benign recurrent intrahepatic cholestasis (BRIC) treated with rifampicin. A long-term follow-up. Scand J Gastroenterol.

2023;58:512-20.

GEMINI LTS (n=2243) viste: Lav forekomst av alvorlige og opportunistiske infeksjoner1 Infusjonsrelaterte reaksjoner forekom hos ≤ 5 % av pasientene1 Malignitetsforekomst på nivå med generell IBD-populasjon1 Kontraindikasjoner: aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, CMV*, listeriose og opportunistiske infeksjoner som PML**2

Entyvio er indisert til voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante ovenfor konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Samt til voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling.2 *CMV=cytomegalovirus **PML=progressiv multifokal leukoencefalopati

UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg Sikkerhetsinformasjon: • Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi.

• Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet.

• Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes.

• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).

Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter.

Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes.

Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.

Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27688,90. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6881,40.

2 stk. (ferdigfylt penn) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 41107,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2023-2024.

Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC. www.legemiddelsok.no REFERANSER 1.

Loftus E V, Feagan B G, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease.

Aliment Pharmacol Ther. 2020:52(8):1353–1365 2.

Entyvio (vedolizumab) SPC (07.03.2024) avsnitt 3, 4,1-4,6 og 4,8.

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTCD/0043/14607 • Utarbeidet januar 2025

ÅRSMØTE 2025

36

Utvalgte abstrakts:

Bytte fra intravenøs til s­ ubkutan infliximab hos p ­ asienter med ­inflammatorisk tarmsykdom Bergsmark C1, Kristensen VA1,2, Sjåmo MB1, Høivik ML1,2, Anisdahl K1,2 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

1

2

Infliksimab (IFX) har nylig blitt godkjent som subkutan (SC) formulering i Norge. Studier fra utlandet har vist at SC IFX er like effektivt og trygt som intravenøs (IV) behandling, men det er fortsatt flere ubesvarte spørsmål om dosering og serumkonsentrasjon ved SC behandling. Vi har gitt alle pasienter i remisjon på vedlikeholdsbehandling med IV IFX tilbud om å bytte over til SC behandling og undersøkt sykdomsaktivitet og serumkonsentrasjon.

Bakgrunn: SC administrasjon av IFX utføres av pasienten selv hjemme, noe som reduserer behovet for sykehusbesøk og frigjør tid for både pasienter og helsepersonell. I dag doseres SC IFX likt for alle pasientgrupper uavhengig av vekt og sykdomsfenotype og det er ikke etablert om noen pasientgrupper bør ha en annen dosering.

Det er også begrensede data om overgang fra høydose IV IFX til SC behandling. Det er tidligere etablert at proaktiv monitorering av serumkonsentrasjon gir bedre prognose hos pasienter som får IV IFX, men likevel er det enda ikke definert noe målområde serumkonsentrasjon ved SC behandling.

Metode: Alle pasienter med inflammatorisk tarmsykdom ved Gastro­medisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus HF ­Ullevål som hadde fått IV IFX i ≥12 uker ble fortløpende vurdert for overgang til SC IFX. Eksklusjonskriterier var legevurdert ikke-­ remisjon, planlagt behandlingsendring, planlagt kirurgi innen de neste 3 månedene, graviditet og redusert etterlevelse. Høydose IV IFX ble definert som pasienter som fikk ≥1,5 mg/kg/uke. Disse pasientene ble byttet til intensivert SC dosering (240 mg / 14. dag). Alle andre pasienter ble byttet til standard SC dosering (120 mg / 14. dag). Den første SC dosen ble administrert halvveis i det etablerte infusjonsintervallet. Fekal kalprotektin (FK), IFX serumkonsentrasjon, CRP og klinisk sykdomsaktivitet (Harvey ­Bradshaw Index (HBI) eller partiell Mayo score (PMS)) ble ­registrert ved siste infusjon og ved legekontroll 3 måneder etter første SC dose. ­Klinisk remisjon ble definert som HBI ≤ 4 eller PMS ≤ 2. Biokjemisk remisjon ble definert som FK ≤ 250 og CRP

NGF-nytt 1 • 2025

< 5. IV serumkonsentrasjon ble målt som bunnkonsentrasjon.

SC serumkonsentrasjon ble målt uten hensyn til tidspunkt for legemiddeladministrasjon. Ved 3-månederskontrollen ble videre ­dosering styrt ut ifra serumkonsentrasjonen. Vi satte målområdet for serumkonsentrasjon fra 15 til 30 mg/L. Resultater: Prosjektet er pågående og kun data fra de første 3 månedene ble presentert. I slutten av januar 2025 hadde over 80% av alle pasientene som ble behandlet med IFX på avdelingen byttet eller planlagt bytte til SC behandling. 176 pasienter hadde vært til 3-månederskontroll. Av disse hadde 10% fått intensivert SC dosering, mens resten har fått standard SC dosering.

Ni pasienter rapporterte om bivirkninger. Seks pasienter hadde en injeksjons­reaksjon, en pasient fikk et mildt utslett, en pasient ­opplevde ­uvelhet og kvalme og en pasient hadde influensalignende ­symptomer. Ingen av bivirkningene var til hinder for videre SC behandling. Fem pasienter sluttet på SC IFX etter eget ønske.

Ingen p ­ asienter utviklet antistoffer mot IFX. Ved siste infusjon var 97% i klinisk remisjon og 90% var i bio­ kjemisk remisjon. Ved 3-månederskontrollen var 95% i klinisk remisjon (p = 0,42) og 84% var i biokjemisk remisjon (p=0,24).

Hvis vi kun ser på pasienter som fikk intensivert SC dosering var 100% i klinisk remisjon og 92% i biokjemisk remisjon ved siste infusjon. Ved 3-månederskontrollen var 92% i klinisk remisjon (p =1,0) og 67% var i biokjemisk remisjon (p=0,16).

37

ÅRSMØTE 2025

Figur 1. Serumkonsentrasjoner ved siste infusjon og 3-månederskontroll for pasienter på standard og intensivert SC dosering.

Figur 2: Andel pasienter i klinisk og biokjemisk remisjon ved siste infusjon og 3-månederskontroll

For pasienter på standard SC dosering var median serumkonsentrasjon før bytte 8,9 mg/L (IQR: 6,6 -10,6 mg/L) og 22 mg/L (IQR: 16,8 – 27,3 mg/L) ved 3-månederskontrollen. For pasienter på intensivert SC dosering var de respektive median serumkonsentrasjonene 8 mg/L (IQR: 6,5 - 15,7 mg/L) og 32,2 mg/L (IQR: 22,1 – 36,6 mg/L).

Konklusjon: Overgang fra IV til SC IFX er gjennomførbart, effektivt og trygt. Ut ifra våre foreløpige resultater ser det ut til at også pasienter som bruker høydose IV IFX trygt kan byttes, men her kreves lengre oppfølgingstid for å konkludere. Median SC

serumkonsentrasjon var ved 3-månederskontrollen noe høyere enn studier tidligere har vist og spredningen var større enn ved IV IFX. Pasienter på intensivert SC dosering hadde en tendens til å ha høyere serumkonsentrasjon enn pasienter på standard SC dosering. Det trengs mer data for å komme med anbefalinger om målområdet for serumkonsentrasjon ved SC behandling. Vi planlegger videre å undersøke hva som påvirker serumkonsentrasjonen for å kunne identifisere pasienter som bør ha intensivert dosering.

Pasientene skal videre følges opp med kontroller etter 6 måneder og et år.

NGF-nytt 1 • 2025

ÅRSMØTE 2025

38

Lørdagssymposium:

Kvalitetsforbedring i koloskopi: Mot bedre pasientbehandling Av Jens Aksel Nilsen, med bidrag fra Kristin Randel, Gert Huppertz-Hauss, Ole Darre-Næss og Helge Evensen

Årets lørdagssymposium, arrangert av Interessegruppen for endoskopi i samarbeid med Gastronet og Tarmscreeningen, samlet et bredt spekter av foredragsholdere og deltakere. Programmet viste tydelig at samspillet mellom systematisk kvalitetsmåling, tverrfaglig samarbeid og forskning er nøkkelen til videre utvikling i fagfeltet.

Veien mot bedre kvalitet i koloskopi

Symposiet åpnet med innlegg fra Gastronet om hvordan kvalitet i koloskopi kan defineres, måles og forbedres. Gert Huppertz-Hauss stilte spørsmålet «Quo vadis?» – hvor går veien videre for endoskopikvalitet? Han pekte på at koloskopi er en kompleks prosedyre som krever kontinuerlig evaluering av teknikk, smertelindring og deteksjonsrate. Her er det store individuelle forskjeller både ­mellom avdelinger og endoskopører.

Antall koloskopier i Norge er nå oppe i over 100 000 årlig, med store sprik i parametere som pasientopplevd smerte og polyppdeteksjonsrate (PDR). Noen enheter rapporterer at under 1 % av pasientene har sterke smerter under prosedyren, mens andre ­rapporterer over 40 %. Tilsvarende varierer polyppdeteksjonsraten for polypper over 5 mm fra under 10 % til nesten 80 %.

Denne variasjonen, som i stor grad er endoskopøravhengig, viser et b ­ etydelig potensial for å styrke både ferdigheter og praksis – og dermed pasientsikkerheten.

Stine Hvattum delte hvordan Bærum sykehus bruker Gastronet-­ data og egne kvalitetsregistre for å øke endoskopikvaliteten, både for den enkelte endoskopør og for hele avdelingen. Dette konkrete eksempelet understreker viktigheten av datadrevet oppfølging og systematisk opplæring for å jevne ut kvaliteten over hele landet.

NGF-nytt 1 • 2025

Kvalitet i Tarmscreeningprogrammet

Tarmscreeningprogrammet ble rullet ut fra 2022 og var lands­ dekkende i 2024. God kvalitet på screeningtilbudet har vært et viktig fokus både under planlegging og implementering av programmet. Det stilles derfor krav til sykehusavdelingene, patologer og endoskopører som skal utføre screeningundersøkelsene.

Kreftregisteret har i oppdrag å sørge for kontinuerlig monitorering av programmet og rapportering til sykehusene i tråd med kvalitets­ manualen. Sykehusene har på sin side ansvar for kvaliteten på koloskopiene i Tarmscreeningprogrammet. Totalt sett er det tilfredsstillende kvalitet på koloskopiene, men det finnes fortsatt stor variasjon mellom sykehusene. Denne gir en mulighet til å lære av de beste og iverksette målrettede forbedringstiltak.

Avansert polyppektomi og regionale ­polyppkonferanser

Flere innlegg i symposiet handlet om vurdering av kolorektale polypper og avanserte reseksjonsteknikker. Helge Evensen og Roald Havre understreket at grundig endoskopisk vurdering er fundamentet for å velge riktig behandlingsstrategi: • Endoskopisk piecemeal reseksjon ved antatt benigne lesjoner • Endoskopisk enbloc reseksjon ved mistanke om malignitet • Kirurgi ved mistanke dypt invasiv kreft

39

ÅRSMØTE 2025

Oversiktsbilde fra seansen om Polyppkonferanser, med representanter fra Helse Sør-Øst, Vest, Midt og Nord

En nylig studie viser at 350–400 godartede polypper fortsatt ­opereres årlig i Norge – til tross for at kirurgi medfører en ­betydelig risiko for komplikasjoner. For å redusere unødig kirurgi og styrke kompetansen på endoskopiske metoder, har alle fire helseregionene etablert – eller er i ferd med å etablere – ­regionale polyppkonferanser (polypp-MDT). Under en panelseanse delte representanter fra Helse Sør-Øst, Vest, Midt og Nord sine ­erfaringer med organiseringen av polyppmøtene. Disse møtene bidrar til å redusere variasjonen i vurdering og behandling, øke den nasjonale polyppkompetansen og sikre at hver pasient får riktig behandling. Slagordet «Think twice, resect once» oppsummerer ambisjonen om å unngå både over- og underbehandling.

Internasjonale og nasjonale data viser at pasienter med lavrisiko T1 CRC ofte klarer seg godt etter endoskopisk reseksjon. Samtidig er det fortsatt usikkerhet rundt hvor grensen går mellom hvem som bør følges opp med kompletterende kirurgi, og hvem som ikke har nytte av det. Flere studier, blant annet ETHOS og SCAR, undersøker dette spørsmålet nærmere. Jo flere norske enheter som deltar i slike studier, desto bedre grunnlag får vi for å utvikle retnings­ linjer og styrke tilbudet til pasientene.

Endoskopisk behandling av tidlig kolorektalkreft – behov for bedre data

Oppsummering: Samspill mellom praksis, forskning og samarbeid

Symposiets siste innlegg dreide seg om endoskopisk behandling av tidlig kolorektalkreft, som stadig utgjør en større andel av nyoppdaget CRC etter innføringen av Tarmscreeningprogrammet. Med en slik tidlig kreftdiagnose kan mange pasienter tilbys endoskopisk behandling, noe som reduserer behovet for større kirurgiske inngrep med tilhørende risiko og kostnader.

– Vi trenger bedre data! var et gjennomgående budskap. For å gi mest mulig persontilpasset og forsvarlig behandling, er det ­nødvendig å bygge et solid kunnskapsgrunnlag.

Lørdagssymposiet viste tydelig at kontinuerlig kvalitetsforbedring er en felles innsats. Ved å kombinere systematiske kvalitetsindi­ katorer fra Gastronet og Tarmscreeningen, erfaringer fra regionale polyppkonferanser og deltakelse i internasjonal forskning, er vi godt rustet til å levere førsteklasses pasientbehandling i norsk gastroenterologi.

NGF-nytt 1 • 2025

La dine pasienter oppleve egenskapene med Metex® penn

(metotreksat)

Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.

VV-PROM-001366-10-2024

Utvalgt sikkerhetsinformasjon Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner.

Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse.

Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår,diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikasjoner.

Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksatbehandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat.

Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall.

Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk.

Den første injeksjonen med Metex® Penn bør utføres under direkte tilsyn av lege.

Reseptgruppe: C Refusjon: Blå resept.

Pakninger og priser: Ferdigfylte penner som inneholder 0,15 ml (7,5 mg) NOK 182,90, 0,2 ml (10 mg) NOK 211,50, 0,25 ml (12,5 mg) NOK 222,70, 0,3 ml (15 mg) NOK 233,60, 0,35 ml (17,5 mg) NOK 250,20, 0,4 ml (20 mg) NOK 265,30, 0,45 ml (22,5 mg) NOK 274,20 , NOK 0,5 ml (25 mg) 278,00 eller 0,6 ml (30 mg) NOK 306,20, er tilgjengelige i pakninger på 1 og 6 ferdigfylte penner.

For utfyllende informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Metex penn SPC godkjent 09.2024. medac, info@medac.no, tlf +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge 1. Metex® penn godkjent SPC 08/2024

LØS KNAPPE

Injeksjonsvolum 0,15-0,60 ml1 Maks 5 sek injeksjonstid1 9 tilgjengelige doser1 1-pakning og 6-pakning1

AVTALE MØTE?

Kontakt meg på: a.persia@medac.no eller +47 97 54 98 11

VV-PROM-001341

41

ÅRSMØTE 2025

Forskningsstipender og industristipender NGFs Forskningsstipender

I år gikk stipend fra NGFs forskningsmidler til tre ulike prosjekter.

Hólmfríður Helgadottir fra Haukeland universitetssykehus ble t­ ildelt 30.000 kroner for prosjektet ‘Translasjonell forskning ­knyttet til kolestatisk kløe’.

Yuichi Mori fra Oslo universitetssykehus og Klinisk effekt­ forskning fikk tildelt 45.000 kroner for prosjektet ‘Intervening in endoscopists’ behavior toward AI support in colonoscopy’.

Eivind Ness-Jensen fra Sykehuset Levanger og HUNT forskningssenter fikk tildelt 45.000 kroner for prosjektet ‘The gut microbiome and host interplay in adults screened for coeliac ­disease’.

Yuichi Mori

Hólmfríður Helgadottir

Industristipender

Mark Kinast (Haukeland) fikk Viatris stipend på 25.000,som skal bidra til innkjøpet av en Vagus Device. Med studien «­DIAREPA: Diabetsk diaré - epidemiologi og patofysiologi» ønsker vi først å undersøke forekomsten av magetarm­symptomer ved diabetes i Norge og dernest studere mulige patofysio­ logiske mekanismer for diabetsk diaré, inkludert eksokrin svikt i ­bukspytkjertelen.

Mattis Bekkelund fikk Olympus reisestipend på 25.000,- Vi har et samarbeidsprosjekt med forskere ved Dronning Ingrids Hospital i Nuuk,Grønland. De har påvist en genmutasjon hos en andel av inuitter som gir total mangel på isomaltasa/sukrase-produksjon med påfølgende IBS-lignende plager grunnet malabsorbsjon.

Vi har samtidig utviklet en pusteprøve for å påvise redusert ­aktivitet av samme enzymer. Formålet med reisen er derfor å ­validere vår test hos pasienter med påvist genmutasjon.

Eivind Ness-Jensen

NGF-nytt 1 • 2025

42

ÅRSMØTE 2025

Presentasjonspriser Priskategoriene ble utdelt innen fem kategorier samt pris for beste presentasjon.

Nevrogastroenterologi

Lever, galle og pankreas

Øsofagus, ventrikkel og duodenum

IBD

Pris for beste arbeid innen nevrogastroenterologi ble tildelt Mattis Bekkelund for prosjektet Autonom nevropati hos pasienter med diabetes og symptomer på gastroenteropati Pris for beste arbeid innen ØVD gikk til Jolanta Lorentsen for prosjektet Gastroøsofageal reflukssykdom og øsofageal motilitet hos pasienter med type 2 diabetes operert med gastrisk bypass eller sleeve-gastrektomi, 5-års resultater fra Osebergstudien

Endoskopi

Pris for beste arbeid innen endoskopi gikk til Tom Andre Pedersen for prosjektet Hvordan påvirker bruk av kunstig intelligens polypp­ deteksjonsraten for koloskopører med ulikt erfaringsnivå?

Kim Nylund

NGF-nytt 1 • 2025

Isma Sohail

Pris for beste arbeid innen lever, galle og pankreas gikk til Isma Sohail for prosjektet Low vitamin B6 status associates with cholangiocarcinoma in primary sclerosing cholangitis Pris for beste arbeid innen IBD gikk til Kim Nylund for prosjektet Sonorescue – behandlingsrespons ved akutt alvorlig ulcerøs kolitt målt med ultralyd

Beste presentasjon

Pris for beste presentasjon ble tildelt Jens Aksel Nilsen for presentasjonen Resultater fra ESD kvalitetsregisteret ved Bærum sykehus

Svein Oskar og Dag deler ut priser

Metaanalyse som involverer 6490 UC-pasienter som brukte ulike 5-ASA-preparater:

Granulat gir like god mukosal tilheling som tabletter1 Mukosal tilheling hos UC-pasienter behandlet med 5-ASA*

Mukosal tilheling (%)

100 – 80 – Stikkpille

60 – 40 –

Granulat

Skum

Rektalvæske

Tabletter

* Metaanalyse med 90 behandlingsarmer og 6490 pasienter. Målet med studien var å systematisk gjennomgå medisinsk litteratur for å sammenligne effekten av ulike 5-ASA-preparater på mukosal tilhelning.

20 – 0–

Oral 5-ASA

Rektal 5-ASA

PENTASA Sachet 2 g og 4 g – valget er ditt ®

Pentasa «Ferring Legemidler AS» Pentasa Sachet «Ferring Legemidler AS» C T T T T

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose.

REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann.

STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000.

DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon.

ATC-nr.: A07E C02

Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt. Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering.

Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket. 500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Depotgranulat: Kan tas med eller uten mat. Inntas umiddelbart etter åpning av doseposen. Depotgranulatet bør tømmes på tungen og svelges med vann eller juice. Alternativt kan innholdet i doseposen tas med yoghurt. Skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Mesalazinindusert nefrotoksisitet bør mistenkes ved utvikling av nyreinsuffisiens under behandling. Nyrestein (inkl. steiner av 100% mesalazin) er sett; det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Alvorlige kutane bivirkninger, herunder legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er sett. Ved akutte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber eller, kraftig hodepine, samt ved første tegn/symptomer i form av hudreaksjoner som utslett, slimhinnereaksjoner eller andre tegn på overfølsomhet) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon er rapportert, og pasienten bør gjøres oppmerksom på tegn/symptomer, inkl. alvorlig/gjentagende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus.

Ved idiopatisk hypertensjon bør seponering vurderes. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned.

Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Generelle: Anal kløe1, analt ubehag1, irritasjon på applikasjonsstedet1, rektale tenesmer1. Hud: Utslett (inkl. urticaria og erytematøst utslett). Nevrologiske: Hodepine. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Akutt pankreatitt2, økt amylase. Hjerte: Myokarditt2, perikarditt2. Hud: Fotosensitivitet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Generelle: Legemiddelfeber. Hud: Allergisk dermatitt, erythema multiforme, reversibel alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon). Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Hepatitt2, hepatotoksisitet (inkl. kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt), økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ-GT, bilirubin), økte transaminaser. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), interstitiell lungesykdom, lungeinfiltrasjon, pneumonitt, pulmonal eosinofili. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom, myalgi.

Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Akutt og kronisk interstitiell nefritt2, nedsatt nyrefunksjon (inkl. nefrotisk syndrom, nyresvikt). Ukjent frekvens: Hud: DRESS, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse.

Nevrologiske: Idiopatisk intrakraniell hypertensjon. Nyre/urinveier: Misfarging av urin, nyrestein. Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen. 1. Gjelder kun rektale former. 2. Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur. 3. Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme. Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www.felleskatalogen.no.

Egenskaper: Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-κB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres. Absorpsjon: Depottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. Tmax 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak.

Rektalvæske: Ca. 15-20%. Stikkpiller: Ca. 10%. Proteinbinding: Mesalazin: Ca. 50%. Acetylert metabolitt: Ca. 80%. Fordeling: Depottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum. Halveringstid: Depottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca. 40 minutter. Acetylert metabolitt: Ca. 70 minutter. Metabolisme: Acetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier. Andre opplysninger: Mesalazin kan gi rødbrun misfarging av urinen i toalett vasket med blekemidler inneholdende natriumhypokloritt. Pakninger og priser pr. februar 2025: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 478,70. 3 × 100 stk. (blister) kr 1363,60. 1 g: 60 stk. (blister) kr 545,70. Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 330,80. Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 521,80. Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1424,90. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 1037,80. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 1000,80. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-).

Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-).

Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-).

For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelsok.no.

1. Römkens TE, Kampschreur MT, Drenth JP, van Oijen MG, de Jong DJ. High mucosal healing rates in 5-ASA-treated ulcerative colitis patients: results of a meta-analysis of clinical trials. Inflamm Bowel Dis. 2012 Nov;18(11):2190-8.

Ferring Legemidler AS, Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo. Telefon: 22 02 08 80. Epost: mail@oslo.ferring.com

NO-PA-2500005 (5559)

Skyrizi er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling1.

Den første selektive IL-23-hemmeren 1,2 godkjent for CROHNS SYKDOM

KLINISK RESPONS

MUKOSAL TILHELING

KLINISK REMISJON

allerede etter første dosen*1

etter induksjonsfasen**1

som vedvarer †1

5 ÅRS KLINISK ERFARING, 4 ULIKE INDIKASJONER ‡1 Godkjent av European Medicines Agency. Behandling for ulcerøs kolitt er ikke tilgjengelig for norske pasienter.

ADVANCE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=336, PBO n=175. MOTIVATE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=191, PBO n=187. FORTIFY dobbeltblindet RCT 52 uker vedlikehold, Skyrizi 360 mg n=141, PBO n=164. *Klinisk respons uke 4: ≥60 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig SF og/eller ≥35 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig AP-skår, og begge ikke dårligere enn ved baseline, og/eller klinisk remisjon (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 46 % vs placebo 31 % [95 % KI, 6 –23] p≤0,01); MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg (n=191) 45 % vs placebo 32 % [95 % KI, 4–23] p≤0,05). **Mukosaltilheling uke 12: SES-CD såroverfate delskår 0 hos pasienter med en delskår ≥1 ved baseline (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 21 % vs placebo 8 % [95 % KI, 8–19] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 14 % vs placebo 4 % [95 % KI, 4–15] p≤0,01). † Klinisk remisjon uke 12 og uke 52 (primært endepunkt): Gjennomsnittlig daglig SF ≤2,8 og ikke dårligere enn ved baseline, og gjennomsnittlig daglig APskår ≤1 og ikke dårligere enn ved baseline (Uke 12: ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 43 % vs. placebo 22 %, [95 % KI, 14–30] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 35 % vs.placebo 19 %, [95 % KI, 6–24] p≤0,01; Uke 52: FORTIFY: SKYRIZI 360 mg 52 % vs. placebo 40 %, [95 % KI, 5–25] p≤0,01). ‡

Dosering1 600 mg administrert ved intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke.

Det bør vurderes å seponere behandlingen hos pasienter som ikke har vist tegn på terapeutisk nytte innen uke 24.

SKYRIZI viktig sikkerhetsinformasjon1 Kontraindikasjoner

Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks tuberkulose), overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 SmPC).

Infeksjoner

Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.

Tuberkulose

Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.

Immunisering

Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Prevensjon

Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Graviditet

Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.

Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos menneske. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om behandlingen med risankizumab skal avsluttes/avstås fra.

(Svært vanlige ≥1/10): Øvre luftveisinfeksjoner. (Vanlige ≥1/100 til < 1/10): tineainfeksjoner, hodepine, pruritus, utslett, eksem, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet.

Amming Vanligste bivirkninger:

SKYRIZI utvalgt produktinformasjon1: Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2024, del av LIS TNF BIO anbudet for 2024.2 For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og finansiering, se Felleskatalogen.

Referanser: 1. SKYRIZI SmPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6, 4.8 og 5.1 sist godkjent 29.01.25. 2. TREMFYA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 07.2022, STELARA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 09.2024, OMVOH SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 12.02.2025, ILUMETRI SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 09.08.2023.

3. https://nyemetoder.no/metoder/risankizumab-skyrizi-indikasjon-iii Lesedato 04.10.23.

AbbVie AS, Postboks 565, 1327 Lysaker. Telefon +47 67 81 80 00. www.abbvie.no

NO-SKZG-240001 v 4.0 feb 2025

Alvorlige bivirkninger (sjeldne Anafylaktiske reaksjoner. ≥1/10 000 til < 1/1 000):

45

Gunnar og Kim leder an med erfaring

Truls Hauge etter Johannes Myrens minneforelesning

ÅRSMØTE 2025

Sigrun Eskeland fra Bærum sykehus

Roald og Jens Aksel holder stø kurs

NGF-nytt 1 • 2025

ÅRSMØTE 2025

Isma Sohail om PSC og vitaminer

Stine, Sigrun og Marianne fra Bærum sykehus

NGF-nytt 1 • 2025

46

Håvard og Trond fra lever til bukspyttkjertel

Vår nye leder sikrer rekruttering for fremtiden

AVANOS* INITIAL PLACEMENT KIT REDUSERER STØRRE KOMPLIKASJONER SOM INFEKSJON OG HUDIRRITASJON, SAMMENLIGNET MED KIRURGISKE INNGREP.

Ta kontakt med CustomerService.Nordics@avanos.com eller besøk avanos.no for mer informasjon. avanos.no

*Registrert varemerke eller varemerke som tilhører Avanos Medical, Inc. eller tilknyttede selskaper. © 2018–2025 AVNS. Med enerett. COPY-08262-NO

48

SKRÅBLIKK

Dinosaurmagefest Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Institutt for klinisk medisin, ­Universitetet i Oslo

Figur 1. Bankett i Krystallpalassets iguanodon-modell. Faksimile fra Illustrated London News (07.01.1854, s. 22).

Nyttårsaften 1853, London: En gruppe nøye utvalgte naturvitenskapsmenn er samlet til herremiddag i Krystallpalasset, «imperiets utstillingsvindu». Stedet er imponerende og menyen er storartet, men det uforglemmelige ligger i taffelets eksentriske scenografi: Enogtyve stivpyntede viktorianske gentlemen plassert rundt et bord i buken til en gigantisk modell av en iguanodon (fig. 1).

Verten var skulptøren Benjamin Waterhouse Hawkins (1807– 1894), som hadde laget dinosaurmodellene i Krystallpalasset. Æresgjesten var den berømte anatomen sir Richard Owen (1804– 1892), som hadde oppfunnet dinosaurbegrepet. ­Selskapets øvrige gjester inkluderte Frank Buckland (1826–1880), en ­fargerik og festlig kirurg som forfektet zoofagi, kunsten å studere e­ ksotiske dyr ved å spise dem (1,2). Han hadde smakt på de fleste dyre­rekkene og bosatt seg nær London Zoo for å ha tilgang til «kortreist» kjøtt.

De fleste av gjestene møttes til flere gastronomiske utskeielser i årene som fulgte. En særdeles vellykket middag i 1859, hvor det ble servert eland, en afrikansk antilope, inspirerte dem til å etablere The Society for Acclimatisation of Animals, Birds, Fishes, Insects and NGF-nytt 1 • 2025

Vegetables within the United Kingdom året etter (3). Selskapet hadde riktignok som mål å «akklimatisere» eksotiske arter fra koloniene for å kunne brødfø massene i moderlandet, men forble i stor grad en eksklusiv og eksentrisk kulinarisk klubb for allerede velfødde aristokrater.

Vittighetsbladet Punch kommenterte nyttårsfeiringen i ­iguanodon-magen slik (4): «We congratulate the company on the era in which they live; for if it had been an early geological period, they might perhaps have occupied the Iguanodon’s inside without having dinner there». For ordens skyld: Iguanodon døde ut for over 120 millioner år siden og spiste kun planter.

Litteratur: 1. Burgess GHO. The eccentric ark. The curious world of Frank Buckland.

New York: The horizon press, 1967.

2. Girling R. The man who ate the zoo. Frank Buckland, forgotten hero of natural history. London: Vintage, 2016.

3. Lever C. They dined on eland. The story of the acclimatisation societies.

London: Quiller press, 1992.

4. Fun in the fossil. Punch 1854; 26: 24.

Tabletten med høyest * mesalazinstyrke Til behandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt og til vedlikehold av remisjon

HØY

SYKDOMSAKTIVITET Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling

Moderat SYKDOMSAKTIVITET 2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

LAV

SYKDOMSAKTIVITET 1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Referanser: 1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 2023-06-09.

2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 2023-06-09. * DMP Legemiddelsøk: https://www.legemiddelsok.no/sider/ default.aspx?searchquery=mesalazin&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var; Ikk;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0, 2024-01-26

Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Misfarging av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfarging av urinen etter kontakt med blekemidler inneholdende natriumhypokloritt.

Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Bloddyskrasi: Er sett.

Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett.

Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt). Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Mageog duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter. Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon.

Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 063,00 Refusjon: Blåresept Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 2023-06-09 For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no

Ta kontakt med Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 eller på mail: ingunn.skeie@tillotts.com Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.com

PM-ASA400-NO-00001

Dosering i 3 enkle trinn1

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg

50

GASTRONET NYHETSBREV

Endoskopikvalitet i Norge i 2025 – bra, men ikke bra nok!

Gert Huppertz-Hauss

Gastronet har eksistert som kvalitetsregister siden 2003 med status som nasjonalt kvalitetsregister fra 2012. Det er også NGFs offisielle kvalitetssikringsplattform.

Besøk oss på www.sthf.no/helsefaglig/gastronet Henvendelser til: Gert Huppertz-Hauss hhge@sthf.no eller Magnus Tarangen Magnus.Tarangen@sthf.no eller Gastronet@sthf.no

Hvert år utføres mange endoskopiske undersøkelser av mage- og tarmkanalen i Norge. Antallet koloskopier har steget til over 100 000, det utføres ca. 5000 ERCP per år. Samtidig har det blitt utviklet avanserte terapeutiske metoder (endoskopisk submukosal disseksjon (ESD), full tarmveggsreseksjon (FTR) m. fl.) med reduksjon av komplikasjoner og kostnader sammenliknet med kirurgiske metoder. I denne konteksten er det viktig å huske på at basale endoskopiske ferdigheter er grunnlaget for en kvalitativ god endoskopivirksomhet. Endoskopikvaliteten i Norge er generelt god (Figur 1). Likevel registreres en stor variasjon mellom endoskopisentre og endoskopørene. Her ligger et potensial for forbedring.

1 Pasientrapporterte smerter under en koloskopi

I 2023 opplevde 27,4 % av pasientene som rapporterte etter en koloskopi til Gastronet sterke eller moderate smerter til tross for en økende andel som ble premedisinert med analgetika og/eller sedativa. Kvinner (36,7 %) var overrepresentert i denne statistikken.

Figur 2 viser variasjonen av rapporterte sterke smerter avhengig av utførende endoskopør. Ytterpunktene i denne variasjonen lå på hhv. 0,7 % og 44,4 % med sterke smerter. Variasjoner i pasientkarakteristika (case mix) kan ha en innflytelse her, men vi vet at endoskopørferdigheter spiller en overordnet rolle. Vi vet også at aktive forbedringstiltak av endoskopiferdigheter senker pasient­ andelen med smerter (1).

2 Polyppdeteksjonsrate

Deteksjonsraten av polypper med en diameter på minst 5 mm (PDR5) er en surrogatindikator for både adenomdeteksjonsraten (ADR) og deteksjonsraten for serraterte polypper. ADR og deteksjonsraten for proksimale serraterte polypper har direkte innvirkning for pasientrisikoen å oppleve en senere kolorektal kreft (2,3).

Generelt er PDR5 i Norge god med gjennomsnittlig 40 % i 2023 (måltallet er minst 25 % hos pasienter over 50 år). Variasjonen

mellom endoskopienhetene (9,7 % - 79,7 %) og endoskopørene (Figur 3) er dog betydelig. Feilvurdering av polyppstørrelse og case mix kan ha innflytelse på PDR5, men hovedsaken er også her endoskopiferdigheter og fokus på polyppdeteksjon. Det har blitt foreslått mange forbedringstiltak som utnyttelse av tekniske hjelpe­midler (moderne endoskoper, AI-støttet polyppdeteksjon), men også økt endoskopørfokus, hjelp av endoskopisykepleier, endoskopørtrening m.fl. (4).

3 ERCP komplikasjoner

I Gastronet har det blitt rapportert en post-ERCP-komplikasjonsrate på 7 % i 2022. Dekningsgraden i ERCP-registeret ligger ved 50 %, det er grunn til å mistenke en underrapportering av komplikasjoner. Mest fryktet og hyppigst er post-ERCP-pankreatitt.

Etter 3,9% av rapporterte ERCP oppsto en pankreatitt, de fleste heldigvis med lett forløp. Risikoen for post-ERCP-pankreatitt var tredoblet dersom endoskopøren opplevde kanyleringen av gallegangen som vanskelig (> kanyleringer av pankreasgangen eller > 5 kanyleringsforsøk eller > 5 minutter for ønsket kany­ lering). S ­ amtidig varierte andelen av ERCP med vanskelig kanylering av gallegangen betydelig mellom ERCP-enhetene. Det må antas at dette er relatert til endoskopiferdighetene fordi de fleste sykehusene har en case mix som er sammenliknbar. Fokus på endoskopi­trening, spesielt hospitering hos høyvolumsentre, er nøkkelen til forbedring.

Disse eksemplene illustrerer at vi ikke er i mål med endoskopikvaliteten enda. En forutsetning for forbedring av og nivellering av uønskete variasjoner i endoskopikvaliteten er en permanent og fullstendig registrering av endoskopier i kvalitetsregisteret. ­Kjennskap av eget kvalitetsnivå og sammenlikning med nasjonale data kan stimulere til målrettede kvalitetsforbedringstiltak og bekjempe uønsket variasjon i endoskopikvalitet.

51

GASTRONET NYHETSBREV

Fig. 1. Kvalitetsindikatorer for endoskopi 2023. Gjennomsnitts­ verdier for Norge

Fig. 2. Andel (%) av pasienter med sterke smerter under en ­koloskopi avhengig av endoskopør (n= 363)

Fig. 3: PDR5 (%) blant pasienter > 50 år avhengig av endoskopør (n=369)

Fig. 4. Post ERCP komplikasjonsrate avhengig av vanskelighets­ graden av gallegangskanylering og andel av vanskelige gallegangskanyleringer per endoskopisenter.

Referanser 1. G Hoff et al., The effect of train-the-colonoscopy-trainer course on ­colonoscopy quality indicators Endoscopy 2021; 53: 1229-1234 2. DA Corley et al., Adenoma detection rate and risk of colorectal cancer and death NEJM 2014; 370: 1298-1306

3. J Zessner-Spitzenberg et al., Comparison of adenoma detection rate and proximal serrated polyp detection rate and their effect on post. colonoscopy colorectal cancer mortality in screening patients Endoscopy 2023; 55: 434-441 4. D Rex et al., Quality indicators for colonoscopy The American Journal of Colonoscopy; 119: 1754 - 1780

2025

nasjonalt og internasjonalt

Kongresser, møter & kurs

2025 ECCO Congress - Berlin, Tyskland 19. - 22. februar 2025

ecco-ibd.eu

Nasjonalt møte i nevrogastroenterologi - Oslo, Norge 12. mars 2025

www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/

ESGE Days - Barcelona, Spania =

3. - 5. april 2025

esgedays.org

DDW 2025 - San Diego, USA 3. - 6. mai 2025

ddw.org

EASL - Amsterdam, Nederland 7. - 10. mai 2025

easl.eu/event/easl-congress-2025/

IBD symposium - Oslo, Norge 5. september 2025

www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/

ESPEN - Praha, Tsjekkia 13. - 16. september 2025

espencongress.com

UEGW - Berlin, Tyskland 4. - 7. oktober 2025

ueg.eu

Liver Meeting, AASLD - Washington DC, USA aasld.org/the-liver-meeting

Sett av dato na!

alender

Foto: ©shutterstock.com

50

7. -11. november 2025

Annonsen er levert av Ferring Legemidler AS NO-nonP-2500002 02/2025

FERRING PHARMACEUTICALS

NORDIC CHOLESTASIS SUMMIT 3-4 APRIL 2025, STOCKHOLM

Navigating Cholestatic Liver Disease – From the cradle to the cane SCIENTIFIC STEERING COMMITTEE

Annika Bergquist

Henrik Arnell

Fredrik Åberg

Karolinska University Hospital Sweden

Karolinska University Hospital Sweden

Helsinki University Hospital Finland

Kristin Kaasen Jørgensen

Vibeke Brix Christensen

Akershus University Hospital Norway

Rigshospitalet Denmark

REGISTER NO LATER THAN 18 March 2024

Please scan the QR code or visit www.NordicCholestasisSummit2025.se

Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB Färögatan 33, 164 51 Kista, Sweden Phone +46 8 451 61 00, www.ipsen.com

Registration is open!

DRSC-NO-000009 Jan 2025

FOR INVITATION

MØTER, KURS OG KONFERANSER

54

Til våre annonsører og støttespillere!

Takk for at dere annonserer i NGF-nytt. Deres bidrag er en forutsetning for at bladet kan gis ut i nåværende form.

NGF-nytt har med årene gjennomgått betydelige ­forbedringer, både layout- og innholdsmessig. Opplaget er nå på 1300 og vi ­s­ender 4 ­utgaver per år til alle norske gastroenterologer og gastrokirurger som er medlemmer i NGF, ­endoskopienheter, gastro­ seksjoner og sykehus­biblioteker, samt til leger som er i spesiali­ sering i fordøyelses­sykdommer og ­gastrokirurgi.

Redaksjonen får mange positive tilbakemeldinger fra våre ­lesere og registrerer også en stadig økende trafikk på nett­utgaven (­gastro­enterologen.no). Bladet har også blitt oppfattet som ­interessant for de offentlige organer Norsk Gastroenterologisk Forening ­sam­arbeider med.

Vi håper på fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer!

Mvh Redaksjonen

NGF-nytt 1 • 2025

Oversikt og innsikt med et klikk!

For å gi deg rask tilgang på den informasjonen og kunnskapen du trenger - når du trenger den, møter du oss nå digitalt.

Digitalt nyhetsbrev

Gastroenterologi

Registrer deg for å motta informasjon direkte eller se, les og lær ved å scanne QR-kodene - vi er bare ett klikk unna!

PP-MR-NO-0059/01.2025. ©2025 Eli Lilly and Company. All rights reserved.

Eli Lilly Norge A.S. Innspurten 15, P.O. box 6090 Etterstad, N – 0601 Oslo NORWAY, Tlf: + 47 22 88 18 00 (office)

Ønsker hun en svelgetablett eller tyggetablett?

Kjenner du til Kalcipos?

Kalcipos brukes for forebygging og behandling av kalsium og vitamin D-mangel hos eldre.1 osteoporosebehandling hos pasienter med risiko for vitamin D- og kalsiummangel.1 Tablettene er beregnet for voksne over 18 år og doseres daglig.1 Svelges hele med vann. Kan ev. knuses eller deles ved behov.1 Mengde kalsium i preparatet er under vanlig anbefalt daglig inntak.1 Preparatet er derfor primært beregnet til pasienter med behov for vitamin D- tilskudd utover inntak av 500-1000 mg kalsium daglig via maten.1 Kalsiuminntak via maten bør beregnes av forskriver.1

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:1 • Kalcipos er kontraindisert ved: Hyperkalsemi, hyperkalsiuri samt sykdommer og/ eller tilstander som fører til hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri (f.eks. myelom, benmetastaser, primær hyperparatyreoidisme), nefrolitiasis, nefrokalsinose, hypervitaminose D, og nyresvikt.

• Kalcipos bør forskrives med forsiktighet til pasienter med sarkoidose.

•

Ved graviditet skal daglig inntak ikke overskride 1500 mg kalsium og 600 IE vitamin D.1 Skal derfor ikke brukes rutinemessig for forebygging av kalsium- og vitamin D-mangel i svangerskapet, men kan brukes til gravide som har stor risiko for å utvikle hypokalsemi, eller som allerede har kalsium- og vitamin D-mangel.1 Kan brukes under amming. Kalsium og vitamin D3 går over i morsmelk.1 Oppbevaring: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.1 Kalcipos (kalsiumkarbonat, vitamin D3): refusjon og pris Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 90 tabletter koster: 196,80.2 Kalcipos kan for enkelte diagnoser gis individuell stønad på blå resept, se vedlegg 1, til folketrygdloven § 5-14, blåreseptforskriften.3 Få oversikt over aktuelle diagnosekoder og vilkår i fulltekst på Helsedirektoratets nettsider ved å skanne QR-koden.

Ytterligere informasjon preparatomtalen, SPC: Kalcipos (11.11.2024)

Referanser: 1. Kalcipos SPC (11.11.2024), avsnitt 2., 3., 4,1, 4.2, 4.3, 4.6. og 6.4.

2. Kalcipos, Felleskatalogtekst basert på SPC 11.11.2024 3. Helsedirektoratet, rundskriv, kapittel 5, stønad til helsetjenester, Vedlegg 1 til § 5-14 legemiddellisten, legemidler, kalsiumpreparater Sist faglig oppdatert: 23.04.2024 Viatris AS Hagaløkkveien 26 | Pb 194 – 1371 Asker, Norge infonorge@viatris.com | D-vitaminmangel.no NO-KALD-2024-00021 | 12.2024