Geologi Geologi er et grunnleggende kunnskapsområde for forståelse av lands kapet. Svært mange trekk og detaljer i landskapet kan tilbakeføres til berggrunnens beskaffenhet. Oslofeltet er en av de mest interessante geologiske lokalitetene i verden og ble først beskrevet av den tyske geo logen Leopold von Buch i 1810. Han var på Norges-reise noen år tidligere. Det som gjør Oslofeltet så attraktivt er at det ligger i skjæringspunktet mellom forskjellige geologiske strukturer. I øst ligger den fennoskandiske grunnfjellsplaten som dekker mesteparten av Sverige og en stor del av Finland. I vest ligger en lavaplate skapt av magma fra vulkanrør på K olsås og andre rør i nærheten. Lavplaten består hovedsakelig av rombeporfyr, en svært karakteristisk vulkansk bergart. Navnet skriver seg fra de rombe formede strukturene på overflaten. I nord ligger et område med dypbergarter, lava størknet under en overflate som senere er blitt slitt vekk. Nordmarkitt kalles den mest vanlige arten. Innerst i Oslofjorden ligger det områder med sedimentære bergarter, kalksten, leirskifer og sandsten. Dette er myke bergarter avsatt på havbunnen og senere for stenet. Mesteparten av Oslofeltets strukturer fikk sin grunnform i perm tiden for 375 millioner år siden, men meget har skjedd siden da. I tillegg til de fire hovedstrukturene er det to calderaer i området. Calderaer er sirkelformede områder som har sunket inn i forhold til terrenget rundt. Berggrunnen i calderaer blir forskjellige fra omgivelsene blant annet fordi eldre bergarter som slites vekk i omgivelsene kan bev ares i calderaen. Den ene kalles Bærums-caldera og omfatter i hovedtrekk det vi kaller Bærumsmarka. Her er lavaen basalt bevart. Den er mindre sur enn rombeporfyren og deler seg gjerne i grov grus som kan studeres mange steder i marka. Bærumsmarka er ikke meget forskjellig fra Nordmarka, men ser en etter forskjeller finner en det. Den andre kalles Nittedals-calderaen, som omfatter Lillomarka og området videre i nord mot Nittedal. Denne calderaen har mange særegen heter. I syd ligger vulkanresten Grefsenkollen med nærliggende kobber holdige områder og en øksefabrikk fra stenalderen etablert på grønnsten. 9
Markalitteratur.indd 9
01.03.12 09.34