8 ningen, men foreløpig er forvaltning av verneområdene en lavt prioritert oppgave for miljøvernmyndighetene.
1.2
Målsetting
Målsettingen for det nasjonale prosjektet var å utarbeide en oversikt over spesielt verdifulle kulturlandskap i Norge. Registreringene skulle også gi økt kunnskap om hvilke kvaliteter som er knyttet til kulturlandskapet i fylkene. Dette skal gi et grunnlag for videre vurdering av forvaltningsstrategier slik at verdiene i kulturlandskapet kan bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Videre skal registreringene kunne brukes som bakgrunnsmateriale i kommuneplanleggingen, ved ulike tiltak i landbruket og ved tildeling av de utvidete areal- og kulturlandskapsmidlene over jordbruksavtalen. Begrepet kulturlandskap er ikke entydig definert. Ulike fagmiljøer tolker begrepet ulikt ut fra interesser og fagtradisjoner, og det kan derfor være mer hensiktsmessig å snakke om ulike typer landskap; jordbrukslandskap, skogbrukslandskap, lyngheilandskap, seterlandskap med mer, som vil vise ulike former for menneskelig påvirkning på landskapet. Innenfor dette nasjonale prosjektet er begrepet begrenset til jordbrukslandskapet, eller det agrare kulturlandskapet. Registreringene omfatter biologiske og kulturhistoriske elementer i landskapet. Kunnskapen om de biologiske verdiene i kulturlandskapet var særlig mangelfulle. Under feltarbeidet ble det derfor lagt vekt på de biologiske, i første rekke de botaniske, verdiene i kulturlandskapet, i form av gamle kulturmarkstyper. Disse kan sees som nøkkelelementer i landskapet: Til områder med gamle kulturmarkstyper er det som regel også knyttet en rik fauna (delvis av truede arter), samt kulturminner av forskjellige slag. Det kulturbetingete landskapet avspeiler naturvilkår, samfunnsforhold og historie. Stedstilknytning og regional identitet henger nært sammen med landskapets karakter. I Europarådets miljøvernseksjon heter det at kulturlandskap er en grunnstein for vår identitet som europeere og en uerstattelig del av Europas kulturarv - “the glory of Europe”. I et Europa der mange landskapstyper er ødelagt eller forsvunnet, kan det norske kulturlandskap, som fortsatt har store økologiske og kulturhistoriske verdier, tjene som referanseområder og levende historiebok.