Page 1

Servicegrossistenes magasin

– om mat og drikke

NR. 3 / 2019 ÅRGANG 15

Flytende melkeprodukter:

HVIT ERNÆRING I bilistenes tjeneste

Q-MEIERIENE

Smarte barnehager

AASS BRYGGERIER

HOTVEDT DRIFT AS

Innovativ utfordrer

BARE BRA MAT

Spennende øl-utvikling


GROSSISTER

HER ER SERVICEGROSSISTENE:

Nord-Norge: ServiceNord Engros AS 77 00 22 40 / firmapost@servicenord.no Selboe & Aasebø AS 77 84 04 22 / firmapost@aasebo.no Paul Nygaard AS 75 11 14 30 / firmapost@p-nygaard.no Arne Sjule AS 75 19 88 88 / firmapost@sjule.no

Personlig service

Midt-Norge: Nær Engros AS 74 22 61 00 / namsos@narengros.no Nær Engros Levanger AS 74 08 55 60 / levanger@narengros.no

Fleksible leveranser

Nær Engros Trondheim AS 73 95 73 00 / trondheim@narengros.no

Lokalt

SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS 81 53 00 38 / firmapost-se@sgmore.no SG Møre avd. TP Engros AS 81 53 00 38 / firmapost-tp@sgmore.no Vestlandet: Safari Engros AS 57 75 77 50 / firmapost@safariengros.no

Kundefokusert

D. Danielsen AS 51 64 88 00 / firmapost@d-danielsen.no Encon AS 56 52 09 20 / postmaster@encon.no Euro Supply Bergen AS 55 39 46 60 / post@eurosupply.no Haugaland Storhusholdning AS 52 73 64 66 / firmapost@hshh.no Måkestad Engros AS 55 14 10 30 / firmapost@makestad.no

Gourmet rett i postkassen!

Sør- og Østlandet: Måkestad Engros Øst AS 63 82 21 21 / ostlandet@makestad.no

Nå får de fleste av våre lesere Gourmet levert rett i postkassen. Vi håper med dette at enda flere kunder får glede av magasinet vårt med mattips, nyheter og inspirasjonssaker!

Måkestad Engros Larvik AS 33 14 00 40 / larvik@makestad.no

Om du ikke får magasinet, men ønsker å motta det, ta kontakt med marked@sg.no. Ønsker du ikke å motta magasinet, skriv til marked@sg.no, så fjerner vi deg fra distribusjonslisten.

Cater Drammen AS 32 23 12 00 / post.drammen@cater.no

GOURMET Servicegrossistenes magasin om matglede, inspirasjon, bransjenytt og mattrender. Gourmet utkommer 5 ganger p.a og distribueres til Servicegrossistenes kunder, samarbeidspartnere og leverandører.

Cater Mysen AS 69 89 88 99 / firmapost.mysen@cater.no

UTGIVER Servicegrossistene AS, Postboks 504, 1327 Lysaker Redaktør: Merete Raabe Frantsen, merete@sg.no DESIGN OG PRODUKSJON Winkel AS, www.winkel.no Redaksjonen: Helene Ask Hunskaar, Petter Utne Børrehaug Art Director: Helene Ask Hunskaar Forsidefoto: Winkel AS

Agder Grossisten AS 37 09 79 90 / firmapost@agdergro.no

Magasinet er trykket på 100 % resirkulert papir, på svanemerket trykkeri – i tråd med Servicegrossistenes fokus på miljø og bærekraft.

www.sg.no

Foto: melk.no

Cater Kongsvinger AS 62 88 84 30 / post.kongsvinger@cater.no


s. 16-18

s. 22-33

INNHOLD Mai/juni/juli

s. 6-8

HOTVEDT DRIFT AS I bilistenes tjeneste

s. 14-15

s. 38-40 s. 16-18 AASS BRYGGERIER Innovasjon siden 1834

s. 10-13 Q-MEIERIENE Den smarte utfordreren

s. 22-33 MATTEMA: Melk: Hvit ernæring

s. 14- 15

s. 38-40 NM i sunn fastfood: – Meld deg på!

BARE BRA MAT Spar tid i barnehagen

Foto: Andreas Bache-Wiig

s. 10-13

Foto: melk.no

s. 6-8


Dette skjer i

MAI/JUNI/JULI 20.-21.

NHO Reiselivs årskonferanse 2019

mai

Oslo, Norge www.nhoreiseliv.no

22.

Storhusholdningsmesse Arne Sjule AS

mai

Mo i Rana, Norge www.sjule.no

24.-26.

Norsk spekematfestival 2019

mai

Tynset, Norge www.norskspekematfestival.no

05.

Storhusholdningsmesse ServiceNord Engros AS

12.-13.

Sørlandets Matfestival 2019

juni

Frem til nå. GLUTENFRIE, LAKTOSEFRIE OG MELKEPROTEINFRIE!

Harstad, Norge www.servicenord.no

juli

Kristiansand, Norge www.sorlandetsmatfestival.no

24.-27.

Gladmat 2019

juli

Stavanger, Norge www.gladmat.no

8.-11.

Skalldyrfestivalen 2019

august

I brødlandet Norge har det vært vanskelig å leve glutenfritt.

MIXESKE, GROVT BRØD Fiberbrød 2 brød, Grova 2 brød og Grove Minibaguetter 3 poser EPD: 5254818

Bestselgere samlet i mixesker! ENKELT Å HÅNDTERE, TINER RASKT OG MINIMERER SVINN

Mandal, Norge www.skalldyrfestivalen.no

MERKEDAGER for matfolk: 2. lørdag i mai. Årets første grilldag 1. juni. Verdens melkedag 23. juni. St. Hans

Verdens melkedag

MIXESKE, SØTBAKST Eplemuffins 2 poser, Kanelboller 3 poser og Sjokolademuffins 3 poser EPD: 4966966

1. juni

FOR MER INFORMASJON, KONTAKT: SISSEL MOB.: 48 27 88 41 SISSEL@JENSENCO.NO WWW.FRIA.SE/NO • FØLG OSS PÅ


Kundeportrett

HOTVEDT DRIFT AS – 50 ÅR I BILISTENES TJENESTE Siden Tom Oskar Hotvedt startet sin første bensinstasjon i Trondheimsveien 184 i 1969, driver familien Hotvedt i dag 11 Esso-stasjoner på det sentrale østlandsområdet. I et drivstoffmarked med stadig synkende etterspørsel, må innovasjon og nyskapning til for å lykkes langs veien. Vi har snakket med daglig leder Hans Petter Hotvedt, som skaper nye muligheter av de drastisk endrede rammebetingelsene bransjen står overfor.

«Tvangsprofilert» Etter å alltid ha drevet Hotvedtstasjonene i ren oljeselskapsprofil, pryder nå også en egen Hotvedt-logo de store Esso-skiltene langs veien. Familiens eiendomsselskap hadde lenge hatt en egen logo til mer intern bruk, men da noen av de ansatte fikk nyss om denne, tvang det seg frem en diskusjon om ikke også stasjonene skulle ta i bruk denne. Noe motvillig lot Hans Petter Hotvedt, 2. generasjons bensinhandler, seg overtale av et samstemt ansattekor. Plutselig var Hotvedt blitt en profilert kjede. Et konsept vokser frem Med 50 års erfaring fra bransjen, kjenner Hotvedt livet langs veien bedre enn de fleste, og har kunnet følge utviklingen tett i tillegg til å være med og lede den. Å fylle drivstoff er for de fleste et nødvendig onde, og her er det omtrent ingen forskjell mellom konkurrentene. «Det er hva som skjer i butikken som er viktig, og det er her du kan skille deg ut og skape konkurransefortrinn», forteller Hans Petter. Hotvedt har bevisst valgt å være tro til et rendyrket fastfoodkonsept med innslag av kjente veikrofavoritter, som nystekte vafler og butikksmurt brødmat.

Det var Tom Hotvedt som var den første til å innføre pølsesalg på en bensinstasjon i Norge, og pølser har fra første stund vært en viktig del av omsetningen. På Hotvedt-stasjonene finner man også et eget innredningskonsept som gjør det hyggelig for kunder som ønsker en pause utenfor bilen. Effektive sittegrupper sammen med lyse og oversiktlige arealer gjør et besøk til en god opplevelse. Nye ben å stå på Det faktum at bilparken i Norge, og ikke minst på Østlandet, er i radikal endring, gjør at nye ben å stå på er avgjørende for lønnsom drift. Fossilfrie bilister er en sterkt økende kundegruppe. Et attraktivt serveringskonsept tiltrekker seg alle typer kunder, men det er viktig å også kunne tilby andre bilrelaterte produkter og tjenester. På bakgrunn av dette har Hotvedt utviklet et eget bilvaskekonsept, «Soft Wash». Dette er et konsept bestående av selvaskehaller i kombinasjon med maskinvask. Dette gir rom for at bileiere selv kan bestemme hvordan bilen skal vaskes. Det beste innen miljøvennlige vaskemidler og vasketeknologi danner grunnlaget for Soft Wash-konseptet.

6

1 1. Den blå eller blåhvite logoen med de to H'ene er verdt å se etter langs veien i sommer. 2. Serviceinnstilte og hyggelige ansatte står klare til å ønske deg velkommen til Hotvedt-stasjonene. Fra venstre: Shamraz Zaffar, Arbab Ali Qaisar, Evy Helen Christiansen og Junaid Arif Chaudhary. 3. Hva er vel ikke en bensinstasjon uten kaffekoppen og vaffelen? 4. Moderne og rene bespisningsområder for slitne bilister som trenger en god rast.


Kundeportrett

2

3

4

7


Kundeportrett Frihet gir muligheter Gjennom heleide stasjoner og eierskap til hele konseptet, kan Hotvedt drive det de ser på som den perfekte stasjon. «Det å fritt kunne velge leverandører og fritt kunne styre vårt eget sortiment, gjør at vi kan dyrke noe vi virkelig tror på, samtidig som vi kan gjøre nødvendige lokale tilpasninger der vi ser det er hensiktsmessig», sier Hans Petter avslutningsvis. Gourmet fant seg godt til rette på Esso/Hotvedt-stasjonen på Kløfta, og anbefaler også andre bilister å ta en stopp på stasjonene med de to hvite H´ene på blå bunn. Ikke vanskelig å føle seg hjemme når du blir møtt av rykende ferske, stasjonslagde vafler. SG

« Det er hva som skjer i butikken som er viktig, og det er her du kan skille deg ut og skape konkurransefortrinn! » Hans Petter Hotvedt Daglig leder for Hotvedt Drift AS

8


SE KAMPANJENE VÅRE PÅ NETT! På sg.no vil du til enhver tid finne våre beste tilbud!

Sol, sommer og en frisk nyhet!

NYHET!

Nå har vi kampanje på Pinta Mexican Style Lager, sommerens lyse og spennende nyhet. Vi har også gode priser på bestselgerene Pilsner og vårt alkoholfrie øl Uten på flaske, samt Eple Cider på fat. Husk også alle de andre gode produktene fra Aass Bryggeri. Ta kontakt nå, det lønner seg!

TA KONTAKT!

AASS CIDER TAP LENS 14 AUG 2018

Tilbudene gjelder mai og juni.

TRIM LINE NO PRINT

GOLD - Pantone 7562

WHITE

TIBE Drammen

BLACK

4019113 Aass Pils 0,33 flaske

2994689 Aass Uten 0,33 flaske

5029673 Aass Cider Eple 30 liter fat

PANTONE 188

5286125 Aass Pinta 0,33 flaske

AASS BRYGGERI AS - Postboks 1530 - 3007 Drammen - Tlf.: 32 26 60 00 - Fax: 850 28 630 - aass@aass.no - www.aass.no


Leverandør

Om Q-Meieriene eier; Kavlifondet O. Kavli ble etablert i 1893 av moldenseren Olav Kavli, opprinnelig som en matbedrift, men med et gradvis sterkere fokus på smøreost. Foretaket spredte seg til Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia. Da sønnen Knut overtok driften, opprettet han et fond som skulle gi tilbake overskuddet sitt til gode formål, noe det fortsatt gjør. Han fikk ingen etterkommere, så hele konsernet ble testamentert til fondet, som i dag har navnet Kavlifondet.

10


Leverandør Mattema

Q-MEIERIENE - DEN SMARTE UTFORDREREN Det er allerede gått 19 år siden nye, oppfinnsomme Q-Meieriene pisket opp kulturen i norsk melkeproduksjon og erobret norske frokostbord med optimistisk entusiasme og pågangsmot. Servicegrossistene har fått være med inn i det aller helligste på Q-Meieriet i Gausdal. Driver meieri på sin måte «Meieriet den største bedriften vi har her i Gausdal, den betyr veldig mye for lokalsamfunnet vårt!», sier driftssjef Lillian Solberg-Findalen med et smil. Et sjarmerende fabrikklokale som har fungert som ysteri og meieri i over 100 år, og med Q-meieriene bak roret siden 2000. Her produseres det både natt og dag, med 70 ansatte fordelt på 3 skift per døgn. Q-Meieriene driver også et større meieri på Jæren, med melkeleveranser fra 200 gårder fra Jærenområdet. I Gausdal produseres både vanlig melk på kartong og noen syrnede melketyper, som yoghurt, Skyr og rømme. I et rom på ca. 100 kvadratmeter, med store maskiner og blanke rør på kryss og tvers, stopper Lillian opp; «Vet dere – i dette rommet produserer vi faktisk 1/3 av hele Norges forbruk av rømme!», utbryter hun stolt. «- og vi gjør det på en litt annen måte enn andre produsenter», sier hun; «vi tapper rømmen i flytende tilstand rett på begeret, og så tyknes og syrnes rømmen på boksen etterpå. Dette er egentlig denne måten man gjorde det på før. Metoden gir rømmen en helt spesiell, myk konsistens og en ekstra rund, behagelig smak.» Innovativ utfordrer «For oss i Q-Meieriene er det viktig å skape merverdi for kundene våre», sier Salgssjef Foodservice, Ove Jarland Røed. «‘Det finnes alltid bedre måter å gjøre ting på’, er vårt motto. Vi i Q-Meieriene er drevet av innovasjon. Vi var først ut med å merke melkekartongen med ‘Best før, ikke dårlig etter’. Det var også vi som først kom opp med skrukorken på melkeprodukter, vindu og måleskala på literskartongen og yoghurt på pose.» Suksess på pose «Jeg vet forresten ikke om dere har hørt historien om hvordan yoghurten vår havnet på pose?», sier Ove entusiastisk: «Det var småbarnsfaren Erik fra Bergen som fikk assosiasjoner til refillemballasjen til vaskepulver og tenkte; ’Hvorfor kan man ikke lage en yoghurtemballasje som tåler litt mer?’.

Fra venstre: Lilllian Solberg-Findalen, fabrikksjef på Q-Meieriet i Gausdal, og Ove Jarland Røed, Salgsssjef Foodservice i Q-Meieriene.

« Det finnes alltid bedre måter å gjøre ting på!» Q-Meierienes motto

Han var irritert over at det ble så mye gris når barna skulle spise yoghurt, på stive plastbegre som det gikk hull på i butikken, eller som sprakk hvis de datt i gulvet ut av kjøleskapet, og han savnet et produkt som var enklere for barna hans å håndtere. Vi prøvde ut ideen hans, og med en smart kork i toppen i tillegg, ble det mindre søl», sier Ove. «Produktet har blitt en knallsuksess!

11


Leverandør

1

2

3 1. Påskekartongene klargjøres for tappelinja. 2. Hos Q-meieriene tappes rømmemelka i flytende tilstand rett i boksen, og rømmen blir syrnet i boksen etter at den er lukket og forseglet. 5. Rømme i storhusholdnings forpakninger klare til syrning og transport. 4. Yoghurt på pose har blitt et veldig populært produkt; anvendelig, og litt sunnere – med mindre sukker.

4

12


Leverandør Satsning på storhusholdning Q-Meieriene har klart å bli en markant konkurrent innen dagligvare, og de ønsker å vokse seg store på storhusholdning. «Vi setter oss høye mål om å bli gode på levering», sier Ove, «på alt fra de store bag-in-box-volumene til de små 0,25-litere. Vi er også stolte av å kunne si at vi står for de samme verdier som Servicegrossistene. Sammen med bransjen ønsker vi å jobbe for en bedre helse til befolkningen. Vi jobber kontinuerlig med saltreduksjon, vi kaster oss med i sukkerkampen, og vi har kjempet mot matsvinn i årevis, blant annet med ‘Se-lukt-smak’-kampanjen vår i 2017. I tillegg jobber vi målrettet med å få ned innholdet av mettet fett i produktene våre, og vi ønsker å gi laktosereduserte alternativer til de kundene som trenger et bredere utvalg. Merverdi i kantinedisken «Vi ser at de samme produktene som finnes i butikk også beveger seg inn i de større kantinene», påstår Ove. «Arbeidssituasjonen for folk flest har endret seg; vi har mer fleksible arbeidstider, er på jobb til ulike tidspunkter, vi trener på ulike tider av døgnet, og noen dager blir du kanskje sittende lenger på jobb, og vet du kan trenge litt ekstra påfyll. Har kantina en velfylt kjøledisk med næringsfulle produkter, er det kjapt for kunden å ta med seg et mellommåltid til senere på dagen. Det er også morsomt å se hvordan enkelte voksne har omfavnet poseproduktene våre: De fungerer som enkel og kjapp næring til trening og restitusjon, eller bare med seg i lomma i farta. Vi ser tydelig at folk vil ha mat som går fort å få i seg, og som metter godt!»

Matredderdagen 2019: Ivrige matreddere Om Q-meierienes arbeid mot matsvin, sier Ove Jarland Røed : «Som produsent legger vi jo hodet på hoggestabben, men vi tør å gjøre det! Det er viktigere for å oss å vise at vi tar ansvar. Dette er ikke bare en kampanje som forsvinner etter noen uker; kampen mot matsvinn vil være med Q-Meieriene videre inn i fremtiden. For oss er det viktigte for oss å være en ærlig aktør, og vi strekker oss så langt som det går!» Matredderdag på Vulkan 28. mars var Vulkan Arena ved Mathallen i Oslo fylt opp av et entusiastisk publikum, da Q-Meieriene skulle kåre årets matredder. Matredderdagen er et initiativ utviklet av Q-meieriene og Q-forbruker Mette Nygård Havre. Årets matredder ble barnehagen Kidsa Løvåsbakken, og det var imponerende å se hvor mye mat barna hadde klart å redde! Fra scenen var bød Q-Meieriene på seg selv, samtidig som spennende foredrag om temaet matsvinn og bærekraft ispedd levende musikk og underholdning, skapte skikkelig feststemning. Servicegrossistene var til stede og feiret årets matreddere sammen med Q-Meierienes KAM Frode Kjerpeseth. Frode lærte oss mer om matredder-konseptet. Vi oppfordrer alle til å lese mer på matredder.no. –Små, dagligdagse grep har store positive følger!

Stoltheten Skyr® Inne på fabrikken ble det en ekstra liten pause ved den store pakkemaskinen til Skyr®-produktene. Q-Meierienes egen merkevare Skyr® er en stolthet for produsenten. - Og det er kanskje ikke så rart; Det et proteinrikt og næringsfult produkt, og den inneholder ikke alt fettet: «Barneproduktene har jo blitt veldig populære, men Skyren® har også vist seg å være et smart produkt innen helse- og omsorgssegmentet, spesielt til eldre. Den er lett å svelge og tygge, og de gode næringsstoffene som du også får gjennom melk, får du også her. Med en nøytral Skyr®-variant får du en god næringsbase som du enkelt kan tilsette annen type næring ved behov. – Et vennlig og fleksibelt produkt for alle aldersgrupper!» En entusiastisk gründer Du kan ikke ha unngått å se ham på melkekartongen; gründer, admistrerende direktør og primus motor, Bent Myrdahl. Han lever og ånder for Q-Meieriene, og for matsvinn, bærekraft og innovasjon. – Og som Ove sier det; «Han er et levende eksempel på hva som skjer når samfunnsansvaret flytter inn i merkevaren!» SG

Q-Meierienes KAM Frode Kjerpeseth

Visste du at… Q-Meieriene er alltid lydhøre for nye ideer og behov, og hvem som helst kan besøke Q-meierienes nettsider og dele sine og ideer og ønsker. – Og hvis du lurte; – ja, det er Bents eget mobilnummer som står på melkekartongene!

13


Kundeportrett

SOLVANG BARNEHAGE SPARER TID MED INNKJØP OG MENYPLANLEGGING PÅ NETT BareBraMat Barebramat.no er en komplett matbutikk på nett for barnehager som tilbyr skreddersydd planlegging, kvalitetsikrede oppskrifter samt informasjon om mat og ernæring. Alt direkte levert fra Servicegrossistene og tilpasset hver barnehages rutiner, budsjett og behov. Kilde: Orkla

I Solvang barnehage lager kokken Hanne Thorstein Gjerdrum daglig varm mat til 85 barn – og lar dem gjerne få del i planleggingen av menyen på Barebramat.no «Det beste jeg liker er gulrotsuppe!», sier Anne Marie (5). «Det liker jeg og, – og gulrotkake!» Amelia (5) smiler fornøyd. Barna i Solvang barnehage har akkurat spist varm lunsj: Fiskepinner og potetmos. Og så har de fått være med på å hakke opp masse sunne grønnsaker og frukt, som de har lagt på et stort fat. «Det er sånn mat man blir sterk av», mener Amelia. «Ja, det er sunt, det gjør sånn at vi får litt mer energi til å leke», poengterer Anne Marie. Travel barnehagekokk Den sunne middagen med fiskepinner og potetmos er det kokken Hanne Thorstein Gjerdrum som står for. Mattilbudet er sentralt i Solvang barnehage, med fokus på sunn og næringsrik mat hver dag. Og med 85 barn som har tilbud om varm

mat fire til fem dager i uken, har kokken en travel hverdag.«Jeg har alt av innkjøp, planlegging, matlaging og opprydding på kjøkkenet. Og så får jeg hjelp av de ulike basene til å dekke på og til oppvask, for vi har tre bordsetninger», forklarer hun. Som matansvarlig er det mange hensyn å ta; å få tida til å strekke til er én utfordring. En annen er å trygge foreldrene på at maten og måltidene er i samsvar med Statens rammeplan for kost og ernæring, en tredje å ta hensyn til allergier og spesialkost som en del av ungene skal ha. Lettlagde oppskrifter En undersøkelse TSN Gallup utførte på oppdrag fra Orkla i 2017 viste at Hanne ikke er alene om utfordringene i hverdagen. Gjennom dybdeintervjuer fortalte 12 matansvarlige fra barnehager rundt om i landet om en hverdag der de er utfordret på både tid og mattrygghet, at de har problemer med å finne god og riktig informasjon, og at de trenger inspirasjon til å utvikle gode oppskrifter.

14

Langt fra alle barnehager har egne kokker som matansvarlige. Ofte blir ansvaret for maten gitt til noen som er interessert i matlaging fra før av, men de fleste er ufaglærte i ernæring og praktiske ferdigheter på kjøkkenet. Derfor har det vært viktig for BareBraMat å tilby oppskrifter som er lettfattelige og lettlagde for alle, uansett matkunnskap og -interesse. Sparer ansatte for tid Solvang er en av BareBraMats faste kunder, og Hanne har allerede sett at nettsiden er til hjelp for de litt mindre kjøkkendrevne kollegene. «Det at flere ansatte i barnehagen kan gå inn på siden og følge med, gjør at det blir større inkludering i hva som skjer kjøkkenet. Vi heldige som kan ha egen kokk, men jeg prater med folk som jobber i andre barnehager, der flere ansatte har kjøkkenansvar. Nettsiden kan lette veldig mye arbeid fordi alt er samla: Meny, pris, allergi-alternativer og så videre.» Hun ser også allerede at BareBraMat-


Kundeportrett

konseptet kan komme til å spare de ansatte for mye tid. «Vi har brukt litt tid på å utforske konseptet, men nå ser jeg at vi får bedre tid, blant annet gjennom bedre planlegging. Vi har nå planlagt meny og bestillinger helt frem til sommeren, så når jeg skal på ferie kan kollegene mine gå inn og sjekke, og da ligger menyen ferdig», forteller Hanne. Nå som hun kan handle alle matvarer på ett sted, frigjør hun tid til å gjøre ekstra mataktiviteter med barna. Enklere innkjøp Også bestillingsprosessen har forenklet seg. I stedet for å ringe rundt til ulike leverandører, kan hun gå inn på nettsiden og endre og tilpasse menyen så den passer for hennes barnehage, og få alt levert på en bil fra Servicegrossistene. «Alt er lagt opp og ferdig. Noen retter har jeg sett og tenkt: Er det nok mat til lunsj? Men det har det vært, mer enn nok!» Om hun vil endre ingredienser eller bytte ut matretter på menyen gjøres det med noen raske tastetrykk. «Før skrev jeg

dokumenter i Word med ukemenyer, som vi la ut på hjemmesiden. Hver gang jeg skulle gjøre endringer i dokumentet måtte jeg laste det opp på nytt, og derfor var menyen ofte ikke oppdatert. Nå kan foreldre lettere følge med på hva som blir menyen utover uka. Barna bidrar At nettsiden også inkluderer inspirasjon og tips til måltidsaktiviteter og kunnskapslæring synes hun er positivt. «Da kan barna gjerne være med, se om det er noe som frister, og bli inkludert i menylagingen», tipser hun. Det er en viktig del av måltidsplanleggingen i Solvang barnehage at barna skal få læring, enten de trener finmotorikken gjennom smøring av brødskiva, eller får sosial trening gjennom å vente på tur eller få plikter på kjøkkenet. Både Marthe, Anne og Amelia synes det er gøy å være med inn på kjøkkenet for å lage mat. De tre er veldig enige om at Hanne lager god mat til dem. Både hvalkjøtt, tomatsuppe og laks med pasta er godt. SG

15

Hannes tips til andre barnehager: • Prøv å få med så mange som mulig av de ansatte i barnehagen, gjerne en fra hver avdeling. Det vil gi alle mer eierskap til menyen og det blir lettere for alle å planlegge fremover sånn at dere raskt og enkelt kan få på plass et sunnere mattilbud. • La gjerne også barna få være med og se om det er noe som frister, som dere kan sette opp på menyen. • Planlegg i god tid. Solvang har nå planlagt meny og bestillinger helt frem til sommeren, noe som er til veldig god hjelp ved ferieavvikling eller sykdom. • Lurer foreldrene på hva barnet skal spise i dag? Med digital meny kan også foreldre følge med på menyen og ha full oversikt over nærings- innholdet i lunsjen i løpet av uken.


Drikkeleverandør

Foto: Aass Bryggeri

Gamle Aass bryggeri ligger idyllisk til på elvebredden midt i Drammen.

AASS BRYGGERI – TRADISJON OG INNOVASJON SIDEN 1834

Langs Drammenselvas bredd ligger Norges eldste bryggeri. På akkurat samme sted som da det ble grunnlagt i 1834, brygges ølet både lokale patrioter og et stort nasjonalt publikum trykker til sitt bryst. I dag drives bryggeriet av 5. generasjon Aass, og har gjennom tradisjon og innovasjon vært en spydspiss i norsk bryggerinæring i nesten 200 år. Et levende landemerke For mange er Drammen ensbetydende med Aass bryggeri. Praktbygget langs Drammenselva er synlig for alle som enten besøker eller kjører gjennom byen. På den historiske bryggeritomten har det blitt brygget øl i nesten 200 år, og i dag brygges det ca. 25 ulike ølsorter. Det opprinnelige bryggeriet fra 1834 brant ned til grunnen under bybrannen i 1866, men ble gjenreist allerede i 1867. Gourmet har besøkt Aass bryggeri, og fikk sammen med markedssjef Sølvi Anita Eide og key account manager Arnt Helgesen en spennende innføring om bryggeriet og dets historie og produkter. Brygger man øl på den riktige måten, er det ingen snarveier til suksess. Hos Aass brygges kvalitetsøl av rent norsk vann og de beste råstoffer som det er mulig å skaffe til veie. Aass bryggeri er et levende landemerke i Drammen, og noe de aller fleste drammensere er meget stolte av.

suksess. I dag drives bryggeriet av 5. generasjon Aass, nemlig Christian August K. Aass. Siden 2013 har han ledet bedriften med samme iver og innovasjonslyst som generasjonene før ham.

5 generasjoner Aass Helt siden 1. generasjon Aass, Poul Lauritz Aass, overtok bryggeriet i sin helhet i 1860, etter en tid som kompanjong, har iveren etter å hele tiden forbedre og fornye seg, preget driften. Ølet har alltid vært forankret i håndverkstradisjoner og de beste råvarer, men interessen for moderne produksjon og distribusjon ble en viktig del av Aass bryggeris

Sider – et lønnsomt alternativ Som et viktig alternativ og supplement til øl, har Aass lansert to ulike sidervarianter både på boks og fat. «Aass Eple Cider» heller mot en engelsk tørr sider, der smaken og friskheten av epler dominerer mer enn den søte sukkersmaken. Også «Aass Kirsebær Cider», er en tørr eplesidervariant, men med innslag av friske kirsebær. Å ha sider på tappetårnet gir dine gjester et fullgodt

Øl i alle varianter Om du liker øl, vil du garantert finne deg en favoritt blant Aass' sortiment. Aass pils og det legendariske fatølet fra Aass er naturlig nok bestselgere, men det finnes flere titalls andre spennende varianter. I tillegg til bryggeriets standardsortiment, kommer det også noen virkelige godbiter fra Gard Karlsnes og hans pilotbryggeri. I 2015 åpnet Aass sitt nye 1000-liters bryggverk i Drammenbadets tidligere lokaler, og her skjer det innovasjon og ølmagi hver eneste dag. Ølet fra Aass' pilotbryggeri er lett gjenkjennbart med eget Bryggerhuset-design og mørke flasker. Pilotbryggeriet gir også restauratører muligheten til å skape sitt helt eget øl.

16


Drikkeleverandør

1 1. Visste du at du kan få disse tørre, friske siderne på fat? 2. Fra venstre: Pressekontakt Sølvi Anita Eide, KAM Uteliv, Arnt Helgesen, Salgsleder Uteliv, Trond Jensen, og driftsansvarlig for Gildehallen, Anders Lien. 3. Gard Karlsnes har overblikket på Bryggerhuset, Aass' pilotbryggeri. alternativ til øl, og flere og flere ønsker å variere hva de drikker når de er ute. En komplett ølopplevelse Aass bryggeri har et bredt ølsortiment og kan levere små og store tekniske installasjoner. Et eget serviceapparat leverer ferdigmontert og tappeklart ølanlegg for fat og tank. «På Aass bryggeri er kontakten med kunder og forbrukere viktig», sier salgsleder Uteliv Trond Jensen. I Gildehallen, som er tilknyttet bryggeriet, holder Aass bryggeris ølskole til. Her avholdes det interessante og morsomme ølkvelder, der man etter en omvisning i bryggeriet kan smake seg gjennom et bredt spekter ulike varianter. Her er det også mulighet for gode matopplevelser, og ikke minst nyte godt av den uslåelige kombinasjonen av mat og øl med ølkokken Anders Lien. Aass er bryggeriet som kan skilte med lengst erfaring i hele Norge, og som en av få store familieeide produksjonsbedrifter her til lands, kan kundene nyte godt av 5 generasjoner genuin ølinteresse. Aass er det store bryggeriet som likevel kan snu seg raskt og tilby sine kunder det virkelig unike. Aass Lite på engangsfat, det glutenfrie alternativet med 70 % færre karbohydrater og 30 % færre kalorier, er eksempel på en spennende nyhet fra produsenten.

2

3

17


Drikkeleverandør

KREMET JORDSKOKKSUPPE MED VÅRLØK & JORDSKOKK-CHIPS Jordskokken har fått ny popularitet de siste årene, og den kan brukes på mange måter. Her er oppskriften på en enkel, rimelig og kjøttfri suppe med en søtlig og nøtteaktig aroma.

$ 8 personer

Kokes og blendes

Ca. 1/2 time

Kostpris rimelig

Du trenger: • 600 gram jordskokk • 2 stk. sjalottløk • 2 ss solsikkeolje • 7 dl H-melk • 2 dl kremfløte • salt • pepper • kajennepepper • 1/2 sitron

ANBEFALINGER FRA AASS: Jordskokksuppen kan matches med øltypene Weizen eller Vienna Lager fra Aass Bryggeri. Dette er to typer øl med forskjellig karakter, som begge fremhever og forsterker smaker i maten på ulike måter. Weizen er et lyst og lett øl med lav bitterhet, som passer til den milde jordskokken. Vienna Lager er et gyllent øl med god balanse mellom sødme og bitterhet, som passer til jordskokken og garnityren.

Slik gjør du: Skrell jordskokkene og legg et par til siden til garnityr. Del resten av jordskokken og sjalottløken i mindre biter. Bland grønnsakene med olje før du tilsetter melken. Kok råvarene møre og bruk stavmikser til blandingen får en kremet konsistens. Tilsett fløten, kok opp og smak til med salt, pepper, kajenne og sitron. Skjær resten av jordskokken i tynne skiver og stek skivene i middels varm panne med solsikkeolje til du får en sprø konsistens. Topp suppen med sprø jordskokk-chips som garnityr. Tips: Får du ikke tak i jordskokker, kan de byttes ut med sellerirot eller persillerot.

0,5 liters boks, 6 x 4 pk. EPD: 5021423

18

0,5 liters boks, 6 x 4 pk. EPD: 5020938 eller engangsfat (1 x 30 liter): EPD: 4461661


Drikketips Mattema

SOMMER I GLASSET Tekst: Erik Wallentin

Illustrasjon: Helene Ask Hunskaar

SGs kategorisjef for alkoholholdige drikker, Erik Wallentin, gir deg tips om hva gjesten bør ha i glasset denne sesongen.

Sommermat er et ganske vidt begrep, men der den utfordrer oss på valg av drikke, er det gjerne snakk om lettlaget, kald mat, salater, rå grønnsaker, eller grillmat med smakskraftige sauser. Den serveres ofte utendørs hvor det er både varmt og blomsterduftende. Hvis vi er heldige.

En komplett liste over hvilke øl og viner som faktisk fungerer bra til sommermaten ville kunne fylle hele dette magasinet. Mulighetene er minst like store som begrensningene. Men det er vel så nyttig å vite litt om hvilke egenskaper man skal se etter og hvilke man kan styre unna. Noen forslag skal du likevel få. Litt høyt og tydelig Utfordringene kan ligge i bitterheten i det grønne, de svarte grillstripene, saltet og fettet i pølsene eller chilien i sausen. Men også i sommervarmen og alle duftene rundt oss. Det fungerer som «støy» for smakssansen, så både mat og drikke må «rope» litt høyere. Derfor er det sjelden noe poeng å servere de dyreste og mest komplekse vinene. Men også de enkleste vinene kan komme til kort. Her trengs rene smaker, men også tydelige, som krever en viss konsentrasjon i vinen. Øl bør ha en del smakskraft og fruktighet, og gjerne også en frisk syre. Bitre fiender Bitterhet kan være leskende i varmen, men til sommermaten kan den fort bli for tøff. Salater og rå grønnsaker inneholder mye bitterhet, og her blir én pluss én både tre og fire. Bitterhet i mat og drikke forsterker hverandre. Det betyr at en klassisk IPA, som har mye konserverende humle, eller en stram rødvin, blir ganske skarp i munnen. Pilsner, hveteøl, saison og annet lyst og friskt øl passer godt for de fleste. Hvit vin bør være ueiket og fruktig med litt dempet syre. En god Soave er min favoritt. Sterke saker Sterke krydder, og spesielt chili, tar regelrett fyr av bitterhet. Og høy syrlighet i tillegg gir ytterligere næring til bålet. Det er to ting som demper chilibrannen: Det ene er fett, som i melkeprodukter. Det andre er sukker, som i

–God sommer!

en halvtørr eller søt vin. En rød vin bør ikke være for kraftig eller særlig eikepreget, men ha en saftig og ren fruktighet. Viner laget på ripasso-metoden eller lignende stil, altså et innslag av tørkede druer, passer godt. Det gjør også den sør-italienske druen Primitivo, som heter Zinfandel i USA. En hvit vin kan gjerne ha litt restsukker, som du kan finne i en Riesling Kabinett i Tyskland. Fett nok De fete, gode pølsene med masse smak i er ofte ganske salte. Her har du enda en fiende av bitterstoffene, som ellers bidrar med å rense bort fettet i munnhulen. Da er det heller syre som skal gjøre rensejobben. Jo fetere maten er, jo mer syre trenger du i glasset. Samtidig må det være nok fruktighet til å pakke inn- og balansere syrligheten. Vi kan for eksempel bruke italienske druer som Barbera, ung Sangiovese eller en argentinsk Malbec. Languedoc og det sørlige Rhône i Frankrike byr også på mange gode kandidater.

19

Opp i røyk Grillstriper gir maten en touch av røyk, og grønnsaker blir søte av karamelliseringen. Røykpreget kan gjerne møtes av et litt mørkere øl, og min personlige favoritt er den sterkt undervurderte øltypen «Amber». Både rød og hvit vin kan gjerne ha et visst preg av eikefat, men både sødme og grillsauser tilsier en bløt eikesort, og fatene kan gjerne ha vært litt ekstra toastet (brunsvidd på innsiden). Det gir en vaniljesødme og et røykpreg i vinen, som matcher. Australia, California og Rioja i Spania er noen typiske steder å finne slike. For surt for søtt Til slutt må vi ikke glemme den klassiske kombinasjonen Champagne og jordbær. Den ble til da det var vanlig med ganske søt Champagne, som nå har gått av moten til fordel for mer eller mindre knastørt. Det blir for surt mot de søte jordbærene. En deilig, søt, alkoholsvak Moscato d’Asti koster en musserende brøkdel og er en langt bedre match.


En hyllest til gress-eterne blant oss. Det tas til orde for en grønnere diett i Norge. Heldigvis går noen foran. De har vel egentlig gjort det en stund. Stått der og tygget gress. Og selv om vi mennesker ikke syns det smaker noe særlig, byr gresset allerede på en bærekraftig matproduksjon i Norge. 2/3 av landbruksarealet egner seg nemlig best til gress. Kombinerer man det med spredte gårder, lav medisinering og rekordlav bruk av antibiotika, får man friske dyr med sunnere kjøtt og lavere klimautslipp. 63 % mindre enn i resten av verden, for å være presis. Så neste gang du velger norsk kjøtt – send en tanke til gress-eterne og menneskene rundt dem, som med sin innsats gjør det mulig å tenke både klima og kvalitetsmat i landet med det vakre, men litt ugreie terrenget.


Skyr® er det perfekte mellommåltid for liten og stor. Suksessen Skyr® har mange tilhengere og det ikke uten grunn. Proteinrik og fettfri yoghurt er det perfekte mellomåltid rett etter trening, som en lett lunsj på farten eller når du er litt sulten og det er litt for lenge til middag.


Mattema

22


Mattema

HVIT ERNÆRING Tekst og illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar

Gamle tradisjoner har lagt grunnlaget for melkeproduktene vi nå spiser daglig. Hadde du kyr, var du avhengig av å være god på melkestellet, og hver gård utførte jobben på litt forskjellige måter. Det mangfoldet vi har av næringsfulle flytende og syrnede melkevarer, henger tett sammmen med fortiden og hvordan vi mennesker har lært oss å benytte oss av de næringsrike, hvite dråpene.

23


Mattema

FRA SETERLIV TIL VERDENSVINNER!

Gamle melketradisjoner Melka var viktig. De fleste hadde kyr, men fersk melk, eller søtmelk, har kort holdbarhet. Før kjøleskapets tid måtte en jobbe fort for å forlenge holdbarheten og få unyttet melka fullt ut. Det vanligste var å videreforedle melka ved å yste den til ost, kjerne den til smør eller syrne den. De eldste melkerettene vi har er laget av syrnet melk i en eller annen form. Melkestellet var omfattende, det var hardt arbeid og krevde mye kunnskap å sikre mest mulig mat og næring til familien. Smør var det viktigste melkeproduktet for de mindre gårdene, for det ble også ble brukt som handelsvare. En vanlig bondefamilie kunne ikke ta seg råd til å sette smør på bordet i eget hjem til daglig. Da solgte eller byttet man det heller bort mot andre varer. Fersk melk ble også sett på som

spesielt eksklusivt og dyrebart. Den ble en sjelden gang brukt i grøt og vellinger. Til seters for å gjøre seg fet For å få fullt utbytte av all jorda som tilhørte en gård, var det viktig å også få utnyttet beiteområdene i utkanten av eiendommen. I et ulendt land som Norge, har setertradisjonen stått sterkt i århundrer. Da gresset ble grønt til fjells, flyttet kyr og budeier til seters. Det var ikke lett å få transportert den ferske melka ned fra setra, så melka måtte bearbeides for å kunne bevares. Setertradisonen har brakt med seg en mangfoldig kulturarv av produkter og melkeretter, og inspirerer fortsatt osteprodusenter i verdensklasse. Moderne seterdrift I dag går ofte flere gårdsbruk sammen om en fellesseter om sommeren. Beitet rundt setra blir ryddet og drenert, det kan bli gjødslet og vannet, og melkekyrne får kraftfôr under melkingen. Bilveier fører i dag frem til de fleste moderne setrene, og melken blir fraktet rett til meieriet. Den gamle driftsmåten med kjerning og ysting til fjells finnes forstsatt noen steder, men er blitt mer sjelden.

Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no)

Vi vet at menneskets har brukt dyremelk siden forhistorisk tid. Melkeprodukter var faktisk også reisekost for vikingene. I trange tider gav den hvite, næringsrike væsken mange fordeler i form av energi og matauke. – Og vi elsker den fortsatt!

24


Mattema Mattema

KJENTE MELKEPROSESSER Ostemasse

Fløte; fersk eller syrnet (rømme)

Ysting

Myse Den delen av melken som blir igjen når ostestoffet er tatt ut. Av søt myse lages blant annet brunost og prim, og av sur myse lages gammelost og pultost. Før i tiden krevde dette mye energi, så mye av mysen ble ofte brukt i grøt eller supper.

Kjerning

Smør

Kjernemelk Den delen av melka som er igjen når fløten eller rømmen kjernes til smør. Når fløten syrnes før kjerning, får kjernemelka lav pH og blir meget holdbar. Syrnet kjernemelk blandet med vann var en vanlig drikk tidligere. Kjernemelk kalles også saup, og man lagde saupgraut. Kjernemelk er fortsatt en populær drikk i Danmark. Kilder: norsktradisjonsmat.no, snl.no, melk.no

GLEMTE KOKEBØKER Tettemelk Tettemelk eller seigmelk har tradisjoner som strekker seg helt tilbake til 1300-tallet og Svartedauden. En variant blir kalt settemelk; melken ble syrnet og tilsatt tette, og kunne lagres i tønner i ukevis.

Gomme Blant annet også kjent som dravle, søst, gumme, gombe, gubb, eggost og haglette. Dette er en tradisjonell melkerett som er kjent over hele landet. Gomme ble servert til både dåp, bryllup og begravelser og til høytider og onner. Retten har fortsatt sterke og levende tradisjoner i Norge. Den spises ofte til lefse og brukes som pålegg på vafler eller brødmat eller til grøt og dessert. Oppskriftene har en stor tradisjonsbredde, og særegne varianter kan finnes helt nede på gårdsnivå. Interessen for gamle mattradisjoner har økt, og flere meierier har i dag gomme i produktutvalget sitt.

Den glemte skyren I middelalderen ble sur melk kalt skyr i Norge, dette var noe «alle» drakk. Skyr er også regnet som ostens spede begynnelse. Skyren ble eksportert til Island og ble siden glemt, før vi nå i senere tid har hentet den tilbake til Norge igjen.

Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no)

25


Mattema

SYRLIGE ULIKHETER Syrnede melkeprodukter har sin base i gamle mattradisjoner, og er friske og lettvinte produkter å bruke i en moderne hverdag. Hver variant har sine særpreg, men hvordan skille egenskapene fra hverandre? Her er noen forskjeller mellom noen av de mest brukte produktene i matlaging. (Les mer i oversikten side 30 og 31.) Gresk vs. vanlig yoghurt Den greske yoghurten er tykkere fordi man har fjernet noe av vannet/ mysen. Den inneholder også mer protein per gram enn «vanlig» yoghurt. Dette gjør også at den greske yoghurten er noe dyrere. Rømme vs. crème fraîche Rømme og crème fraîche er nesten identiske produkter. Både seterrømme og vanlig crème fraîche inneholder 35 prosent fett. Forskjellen ligger i homogeniseringen. Denne prosessen gjør at crème fraîche tåler å bli varmet opp uten å skille seg, mens rømme egner seg best servert kald. Syrnede osteprodukter Visste du at både kvarg, Kesam® og Skyr® faktisk er produkter basert på ostemasse som er syrnet? Disse har dermed et høyere innhold av proteiner enn andre syrnede produkter. Kilder: tv2.no (Matkontrollen) og melk.no Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no)

26


Mattema

DEN SMARTE MELKEN

l me

:

m

k.n o: Fot

to Fo

lk. me

no

o

e lk

.no

Melkeprodukter gir kokken mye ekstra på kjøpet! Dette er råvarer som inneholder en god pakke med næringsstoffer, og de metter godt. Vi har tatt en prat med Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) om den rikdommen kua gir oss, – og får en status på hvordan det står til med den moderne melka vår.

o: Fot

Ida Berg Hauge, direktør, melk.no

Terese Glemminge Arnesen, ernæringsfysiolog, melk.no

Ellen Katrine Ulleberg, matviter, melk.no

Norsk kvalitetsmelk Vi nordmenn synes jo vi har verdens beste melk, og i følge Ida Berg Hauge, direktør for melk.no, er det hold i de høye tankene: «Bøndene og meieriene gjør en kjempeinnsats for å opprettholde kvaliteten!», sier hun. «Det meste av melka vi produserer i Norge er lavpasteurisert. Vi har også lavest antibiotikabruk i melkeproduksjonen verden. Det sier noe om den gode dyrehelsen til kyrne våre. Vi kan nok ikke påstå at melka vår er sunnere enn i andre land, men vi vet at vi er flinke til å ta vare på dyrene. Det er de tre faktorene; at vi har god dyrehelse, at det er god hygiene på gårdene og at melka blir hentet kort tid etter kua har melket, som gjør at vi i sum kan si at vi har en svært høy kvalitet på melka vår. – Og smaken på den norske melka er det jo dessuten mange som mener er mye friskere enn noe annet sted i verden.»

Mindre melk - mer ost Om vi kaster et blikk på statistikken for norske spisevaner, ser vi at konsumet av vanlig melk har gått nedover i mange år. Det har rett og slett blitt mindre vanlig å drikke ren melk rett fra melkeglasset. I stedet ser vi at ostekonsumet øker, og Ida påstår at det er osteproduksjonen som i dag opprettholder en fortsatt relativt høy melkeproduksjon hos melkebøndene. «Det går omtrent 9-10 liter melk i én kilo ost! Ost er jo i utgangspunktet et luksusprodukt, men det er desto mer næringstett enn melk, så det er et godt produkt å bruke når du skal servere og mette mange. – Og nå er det så mye spennende som har skjedd i norsk osteproduksjon de siste årene. Det er en verden vel verdt å utforske, både for forbrukere og for serveringsbransjen.»

Jod tilsettes i foret til kuene, så melk og meieriprodukter blir dermed en naturlig kilde til jod. Brunost er dessuten ekstra rik på jod på grunn av måten den lages på. Dette er lurt å ha et bevisst forhold til, spesielt hvis du serverer mat til unge mennesker.»

Den unike, norske kombi-kua «Visste du at Norsk Rødt Fe er en ferase som andre land ser opp til?», spør Ida, «den er ansett som en frisk rase, som vi får både får kjøtt og melk fra.» Ca. 70 % av alt rødt kjøtt som spises i Norge er faktisk kjøtt fra melkekyr. God dyrehelse er også bra for klimaregnskapet fordi friske dyr produserer mer og bedre melk, og norske melkeprodusenter står på for at så lite som mulig av melka som produseres går til spille.

Den viktige joden «En av de viktigste sakene vi jobber med for tiden, er å få opp folks bevissthet rundt det viktige mineralet jod», sier ernæringsekspert Terese Glemminge Arnesen. «Når de største kildene til dette viktige næringsstoffet stort sett er hvit fisk og melk, er det vanskelig å få i oss de mengdene vi egentlig trenger, spesielt med tanke på kostholdtrendene som styrer tendensene nå. Det er spesielt viktig at gravide kvinner får i seg nok jod under svangerskapet, men det ikke så mange er klar over er et det også er viktig å spise seg opp et lager i god tid før en blir gravid. Da er det en bekymring at stadig flere unge jenter dropper melka!

27

Hvite drikketrender Utvalget av plantebaserte drikker som skal kunne erstatte melk i matlagingen, har eksplodert. Her er opplysningskontoret ivrig på å oppklare litt for oss: «Når alternative plantedrikker er på moten, må vi ikke glemme de store helsefordelene ekte melk fortsatt har», sier Ida, «– det er bare melk som er melk! En havredrikk, for eksempel, er i bunn og grunn havremel tilsatt vann. Den har kanskje vært gjennom prosesser og blitt tilsatt næringsstoffer, men den vil aldri helt bli den fullverdige erstatningen for melk.» «– Og så har vi så mange spennende melkeprodukter! Vi har egentlig uendelige muligheter med melk!», skyter spesialist i matvitenskap, Ellen Katrine Ulleberg inn. «Du kan lage dine egne varianter på nye måter; syrne melk eller kjerne ditt eget smør. Prøv for eksempel å piske crème fraîche, eller smak deg frem og lag serveringsstedets eget kryddersmør. Vi har dessuten et hav av flotte melketradisjoner som vi virkelig bør hente frem og bevare. Du beriker serveringen, og kanskje gamle, nøkterne matkunster kan gi noen økonomiske besparelser for kjøkkenet ditt, også?»


Mattema

NOEN VANLIGE MELKEMYTER

Det finnes mange myter om melk og melkeprodukter. Vi har spurt våre rådgivere i opplysningskontoret om noen vanlige myter som vi kan bekrefte eller legge døde, – først som sist;

1: «Melk er ikke nødvendig for oss. De samme ' næringsstoffene finnes i andre råvarer.» - Ja, og nei. Som med alle matvarer er heller ikke melk uerstattelig, men melk er næringsrikt, og en enkel, god og rimelig måte å få i seg kalsium, jod, fosfor, vitamin B2, vitamin B12 og proteiner på. Melk og meieriprodukter er de største kildene til kalsium og jod i det norske kostholdet. Det kan være utfordrende å få nok av disse næringsstoffene dersom man kutter melk ukritisk fra kostholdet.

Du må spise 4 hele brokkolier for å få i deg samme mengde kalsium som i ét glass med melk.

2: «Det finnes plantedrikker (basert på mandel, ris, havre, m.m.), som er sunnere enn melk» - Det kommer an på hva du mener med «sunt». Ingen plantedrikker har like høy næringsverdi som melk, og kun en variant av plantedrikk er i dag tilsatt jod. Det er spesielt proteininnhold og proteinkvalitet som skiller de ulike plantedrikkene fra melk. – Og melken blir heller ikke prosessert på samme måte.

– Enklere med melk!

+

+

+

Kalsium

Kalsium

3: «Det er like mye laktose i smør og ost som i melk» - Nei. Smør inneholder svært lite laktose, og alle faste oster er så og si laktosefri. Laktosen (melkesukkeret) følger mysen eller kjernemelken, og det er derfor lite laktose igjen i ostemassen eller smøret når massene er skilt fra væskene. Under en ostemodnings-prosess blir det lille som er igjen av laktose spist av melkesyrebakterier. Jo lengre en ost modnes, jo mindre laktose inneholder den. En med laktoseintoleranse skal derimot være forsiktig med brunoster og prim. Disse er ofte laget på myse, og inneholder dermed mye laktose.

Lite laktose

Smør Ostemasse

Mye laktose Myse/ kjernemelk

3 OM DAGEN Opplysningskontoret for Meieriprodukter følger Helsedirektoratets kostråd om et daglig inntak av magre meieriprodukter. Det er spesielt melk og meieriprodukters bidrag til inntaket av kalsium og jod som helsemyndighetene baserer sitt kostråd på. Melk og meieriprodukter er i dag den største kilden til disse næringsstoffene i det norske kostholdet. Med et daglig inntak mener helsemyndighetene tre porsjoner eller enheter melkeprodukter; for eksempel et glass melk, et beger yoghurt eller et par skiver ost. Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no)

28


Mattema

Melk og meieriprodukter er de viktigste kildene til kalsium og jod i det norske kostholdet. Det bidrar også med vitamin B2 (riboflavin), vitamin B12, fosfor og proteiner. Melkeprodukter er samtidig den matvaregruppen som er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.

MELK PÅ MENYEN Illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar

FORSKJELLEN PÅ LAKTOSEINTOLERANSE OG MELKEALLERGI: Laktase og laktose All melk inneholder laktose, også kalt melkesukker. I kumelk er det omtrent 4,5- 4,8 gram laktose per desiliter. Kroppen bruker enzymet laktase for å bryte ned laktosen i tarmen. En person som er laktoseintolerant har en redusert aktivitet av laktase. Det er stor forskjell på hvor mye laktose personer med laktoseintoleranse tåler, men de fleste vil tåle litt laktose i løpet av en dag. Laktoseintoleranse er ikke egentlig en allergi, men blir kalt en ikke-allergisk overfølsomhetsreaksjon. • Laktosefri produkter: Inneholder mindre enn 0,01 gram laktose per 100 gram vare. • Laktosereduserte produkter: Inneholder mindre enn 1 gram laktose per 100 gram vare. Melkeallergi Når man snakker om melkeallergi, er det immunsystemet som blir aktivert, og kommer derfor under kategorien matallergi. Kroppen kjenner ikke igjen proteinene i melken, og immunsystemet begynner å forsvare kroppen. Kun små mengder melk kan føre til en umiddelbar reaksjon i hud, mage/tarmkanalen eller luftveiene.

ALTSÅ:

En som har melkeallergi vil ikke tåle noen melke- eller meieriprodukter. En person med laktoseintoleranse tåler laktosefri-, og ofte laktosereduserte produkter.

1. juni er verdens melkedag! Kilder: melk.no, snl.no, q-meieriene, ssb.no 29

Melketips til kokken: • Ønsker dere å lage husets eget smør? Det kan du enkelt piske selv! Syrner du fløten lett før pisking, får smøret en mer spennende, syrlig og fyldig smak. Du kan også piske smør av seterrømme eller crème fraîche. Restmelken du får er kjernemelk, som også kan brukes til noe godt. Sørg bare for at du følger Mattilsynets regler i forhold til hygiene og matsikkerhet. • Har du tenkt over hvor allsidig brunosten vår er? Den kan brukes som smaksforsterker i sauser, brukes i bakst eller raspes over søte retter og mye mer. • Det har ikke manglet på oppfinnsomhet over grytene gjennom tidene. Leter du litt, finner du garantert en lokal særegenhet laget av melk. Gomme og saup, kaffegraut, brødpudding og byggrynspudding, er noen gode eksempler på gamle skatter. • Har du forsøkt matyoughurt eller crème fraîche til marinering? • Yoghurt naturell eller matyoghurt tilsatt litt hvitløk, chilisaus, karri eller friske urter blir en god, kald saus som passer fint til stekte eller kokte fiskeretter. • Pannekakerøren eller vaffelrøren kan fint lages av melkeprodukter som har vært fryst og tint opp igjen.


EN OVERSIKT OVER VÅRE BESTE

FLYTENDE MELKEPRODUKTER

Mattema

Produkt

Beskrivelse

Melk (søtmelk)

Melk, her: søtmelk. På det norske markedet finnes søtmelk i standardiserte varianter, som helmelk, lettmelk og skummet melk, laktorederusert og laktosefri melk.

Syrnet melk

Syrnet melk som er tilsatt melkesyrebakterier for å få en syrlig aromatisk smak og tykk konsistens. Det finnes både naturelle og smakssatte typer. Ulike melkesyrekulturer gir ulik smaker og egenskaper; Kefir: tilsettes kefikorn, kulturmelk: tilsettes A- og B-bakterier, probiotiske melketyper: tilsettes LGG-bakterien.

Yoghurt

Yoghurt er en surmelkstype som stammer fra steppene i Asia og Balkanlandene. Yoghurt fremstilles i dag av pasteurisert melk tilsatt en spesiell startkultur av melkesyrebakterier.

Rømme

Dagens rømme ligner mye på den rømmen som ble laget på setrene i århundrer. Produseres i dag med varierende fettinnhold, fra seterrømme med 35 % fett, til lettrømmevariantene, som inneholder ned mot 10 % fett.

Crème Fraiche

Crème fraîche er et tykt og fløyelsmykt, syrnet meieriprodukt som er perfekt til varme retter, da den ikke sprekker ved koking.

Fløte

Fløte er et fettrikt produkt som lages når melken separeres til skummet melk og fløte. Deretter kan man lage fløte med ulikt fettinnhold ved å blande ulike mengder fløte og skummet melk Etter forskriftene skal halvfet fløte ha minst 10 prosent melkefett og kremfløte eller bakerkrem minst 35 prosent fett.

Kvarg*

Kvarg er en mager og fyldig ferskost med et høyt proteininnhold. Fremstilles av melk som er syrnet. Har en unik fasthet og konsistens.

NOEN NORSKE MERKEVARER: Produkt

Beskrivelse

Skyr®*

I Norge er Skyr® merkevarebeskyttet av Q-Meieriene. Skyr® kan minne om yoghurt, men har en tykkere konsistens. Den har en litt syrlig melkesmak med et snev av sødme.

(Q-Meieriene)

Kesam®*

Kesam® fra Tine er det ekstakt samme produktet som kvarg. Kesam® finnes i både i naturelle og smaksatte varianter.

(Tine)

* Disse produktene kan egentlig ikke betegnes som «flytende melkeprodukter», men er produkter laget av ostemasse.

30


Mattema

Fremstilling

Oppbevaring/holdbarhet

Bruksområder

På meieriet blir melken først separert; fløte og skummet melk blir skilt fra hverandre. Deretter får melken ønsket fettprosent, ved at riktig mengde fløte og skummet melk blandes. Melken blir så homogenisert; fettpartiklene blir jevnt i melken. Til slutt pasteuriseres melken ved at den varmes opp til 72 °C i 15 sekunder, og blir raskt nedkjølt til 4 °C.

Melken har en holdbarhetsdato på to uker når den kommer ut fra meieriet. Oppbevares ved 0-4°C, og bør ikke stå i sollys. Kartongen må også være tett lukket, for melken tar lett smak fra andre matvarer.

Melken kjenner vi jo godt, både i matlaging og som drikke. Opp igjennom historien har søtmelk blitt sett på som en eksklusiv råvare, og mange tradisjonsrike festretter er laget på råvaren. Kanskje du finner gamle oppskrifter fra lokalområdet? Kokestabil.

Syrnet melk fullhomogeniseres; det brukes høyt trykk slik at oppfløting hindres og viskositeten bedres slik at myseutskillelsen blir minimal. Høypasteuriseres; varmebehandles kraftigere enn søtmelk, i ca. 90–95 °C i opptil 5 minutter. Melken kjøles så ned til 21–23 °C og tilsettes ønskede melkesyrebakterier. Produktet syrnes så i ca. 20 timer.

Syrnede melkeprodukter har lengre holdbarhet enn søtmelk. Naturelle produkter holder seg fra 25 til 35 dager i uåpnet emballasje ved 0-4°C. Smakssatte produkter kan holde seg i opptil 40 dager. Bør ikke fryses.

Både naturell og smaksatt syrnet melk er gode drikker eller som et mellommåltid sammen med korn, i en kald grøt, eller til baking. Bør ikke kokes. Litt syrnet melk i vaffelrøren eller brøddeigen gir fin aroma og saftigere bakverk.

Melk med forskjellig fettinnhold som homogeniseres og høypasteuriseres (96 °C i 5 minutter) før syrning med yoghurtkultur. Yoghurt inneholder en blanding av de termofile melkesyrebakteriene Streptococcus termofilus og Lactobacillus bulgaricus. Syrningen skjer ved 40-45 °C i 3-7 timer til surheten er cirka pH 4,2. Nedkjøles så til ca. 24 °C før den tappes.

Yoghurt skal oppbevares ved 0-4°C og har da en holdbarhet på 35-40 dager. Du kan også fryse yoghurt i opptil 6 måneder.

Det finnes mange typer yoghurt med ulik konsistens og smak. Yoghurt spises som den er, og den er populær i bruk til smoothie, vafler eller bakst. Bør ikke kokes. Den er tyktflytende og lett fordøyelig. Server gjerne frossen yoghurt som is!

Rømme er homogenisert, høypasteurisert og syrnet med melkesyrebakterier. Syrningen skjer ved 20-22°C i ca. 20 timer. Rømmeproduktene har forskjellig fettinnhold.

All rømme har en holdbarhet på 40 dager under ideelle forhold, lagret ved 0–4 °C, mørkt og i uåpnet emballasje.

Rømme er kokestabil og brukes både til matlaging og som utgangspunkt for varme og kalde sauser. I det gamle melkestellet var rømmegrøt var en selvfølge når noe skulle feires!

Crème fraîche er høypasteurisert syrnet kremfløte som er homogenisert under høyt trykk for at den ikke skal skille ut fett ved bruk i varme retter. Syrnes med tradisjonelle (mesofile) melkesyrebakterier ved 20–22 °C i ca. 20 timer, til en pH på ca. 4,5. Tappes så på beger og sluttkjølt.

Crème fraîche har en holdbarhet på 35 dager, lagret ved 0–4 °C i uåpnet emballasje. Den kan fryses, men endrer konsistens og egner seg da best i kaker, brøddeiger og vafler.

Crème fraîche er kokestabil og kan tilsettes varme retter og passer spesielt bra i supper, sauser og gryteretter. Den er også god i grøt, bakverk, kalde sauser og dressinger, i tillegg til at den kan piskes til en syrlig krem, egnet til kaker og desserter.

På meieriene skilles fløte og skummet melk fra hverandre. Så standardiseres fettinnholdet til de forskjellige fløtetypene før fløten pasteuriseres og kjøles ned. Kremfløte homogeniseres ikke, for vi trenger fettstrukturen for å kunne piske fløten til krem.

Fløte er ferskvare og oppbevares ved 0-4°C. Kan fryses i kartongen eller i terninger i inntil 3 måneder. Kremfløte kan ikke piskes etter tining.

Fløten er veldig allsidig og brukes i sauser, supper, som bakst og desserter. Det finnes en rekke ulike varianter; kaffefløte, matfløte, kremfløte. Kun de fetere typene kan piskes til krem. Kokestabil.

Kvarg fremstilles av melk syrnet med én eller flere melkesyrekulturer og litt løpe. Melken sentrifugeres eller filtreres så for å skille ostemassen fra mysen.

Kvarg er ferskvare og bør oppbevares ved 0-4 °C. Kan fryses i emballasjen i inntil 6 måneder. Bør kun brukes i bakverk eller vaffelrøre etter tining.

Kvarg kan brukes på samme måte som rømme til dipper, dressinger, kalde sauser, bakverk, desserter eller frisk frukt. Kan også erstatte mye av fettet i maten. Bør ikke kokes.

Fremstilling

Oppbevaring/holdbarhet

Bruksområder

Skyr blir laget av skummet melk som pasteuriseres ved høy temperatur. Etter kjøling til ca. 35 grader blir en spesiell blanding melkesyrebakterier tilsatt. Etter 15–20 timers fermentering blir blandingen varmebehandlet og filtrert for å få ut ostestoffet. Ostestoffet gjennomgår nok en varmebehandling før den ferdige skyren kjøles ned.

Skyr har en holdbarhet på 35 dager lagret ved 0–4 °C i uåpnet emballasje. Skyr er noe utsatt for myseutskillelse, men dette røres lett inn igjen.

Skyr serveres tradisjonelt kald, toppet med fløte og sukker, i grøt, til syltetøy eller frukt, eller med korn til frokost. Den holder seg godt uten kjøling, noe som gjør den til god, proteinrik turmat og på farta.

Se tekst om kvarg i tabellen over.

Se tekst om kvarg i tabellen over.

Bør ikke kokes. Tips fra Tine: Litt Kesam® i paibunndeigen gjør den veldig lett å arbeide med. Vanlijekesam eller Kesam med lime er populært til desserter og frukt.

Bør ikke kokes.

Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no), q-meieriene.no, tine.no Kilder: melk.no, snl.no, q-meieriene.no, tine.no

31


Mattema

1

2 Oppskrifter og bilder: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no)

32


Mattema

1

2

BYGGRYNSKREM

RØMMEGRØT Det er snart både 17. mai og St. Hans, og for mange nordmenn blir det ikke skikkelig feiring uten rømmegrøten på bordet.

Byggrynskrem er en gammel tradisjonsrett her i Norge. Denne smakfulle dessertvarianten har et sus av sunnhet og husmannskost i seg.

$

$ 12 personer

Kokes og blandes

Ca. 1 1/2 time

12 personer

Kostpris rimelig

kokes i gryte

Du trenger:

Du trenger:

• 240 g byggryn • 9 dl lettmelk • 9 dl helmelk • 120 g sukker • 3 ts vaniljesukker • 3 krm salt • 6 dl kremfløte

• 6 beger seterrømme • 7,5 dl hvetemel • 18 dl helmelk • salt

1/2 time

Kostpris rimelig

Slik gjør du: Kok rømmen under lokk i 2 minutter. Rør i halvparten av melet. Rør kraftig, så smøret kommer frem. Skum av litt av smøret som du tar vare på til senere. Rør i resten av melet, og spe med melken. Kok grøten i ca. 5 minutter. Smak til med salt. Grøten serveres med smøret som er skilt ut fra rømmen, sukker og kanel, og gjerne et lekkert fat med spekemat og flatbrød.

Tilbehør: appelsin, rødsaus eller moste bær. Slik gjør du: Legg grynene i bløt i vann kvelden i forveien eller i minimum 8 timer. Sett stekeovnen på 160 °C. Hell gryn og bløtevann i en gryte som tåler å stå i stekeovnen. Kok opp grynene i bløtevannet og la de stå og småkoke ca. 15 minutter. Hvis vannet ikke er kokt helt inn, siles det fra med et dørslag. Grynene kokes opp med melk, sukker, vaniljesukker og salt under omrøring. Når melken koker, settes gryten inn i den varme stekeovn. Her skal grynene stå og småkoke i melken i ca 1 til 1 1/2 time, til du har fått en byggrynsgrøt. Avkjøl grøten. Visp kremfløten til luftig krem og bland inn grøten. Server byggrynskrem med en god saus eller moste bær på. Appelsinbåter er også godt til.

KOKKETIPS: Det er viktig at du bruker seterømme når du skal lage rømmegrøt. Den har et høyt innhold av fett og er ikke kokestabil, slik at du får den ønskede utskillelsen av fett under koking.

33


Produktnyheter

SOMMERENS NYHETER NYTT FRA HOFF OF SLÅTTO

NYE FONDS FRA LORENZEN

HOFF Sprø Potetfigurer Små, forfriterte potetfigurer laget av pommes noisettes-masse. De er dekorative på tallerkenen, perfekt til barnemenyer. Ypperlig til de fleste kjøtt- og fiskeretter og kan også serveres som egen rett med dipp til.

Det tar tid og oppmerksomhet å skape den rette stekte smak, som kommer fra karamellisering av proteiner og sukker i grønnsaker og kjøtt. Oscar fonder reduserer forberedelsestiden og sikrer ensartet smak.Kan brukes i både varme og kalde retter. Tilsettes direkte i retten.

EPD: 5213186

Oscar fermentert hvitløk En ren, intens smak av fermentert hvitløk, med milde undertoner av balsamico, sviske og lakris. Lav dosering og høy smaksintensitet. 450 g.

Slåtto Italiensk Pizzabunn med saus «mini» Enkel og praktisk liten pizzabunn til bruk på tapasmenyen, som en enkel aperitiff/forrett, en som en liten pausesnack på kurs/konferanse. Leveres med saus. Kun litt ost og valgfritt garnityr er alt som skal til. Tines, garneres og stekes. 25 g. EPD: 5168034

OVERLÅR FRA VESTFOLD FUGL

JUBILEUMSKNEKKEBRØD FRA WASA

Smoked BBQ overlår Saftige og møre overlår av kylling, marinert i en røkt og syrlig BBQmarinade. Produktet er ferdig stekt og trenger kun en rask oppvarming.

Wasa fyller 100 år! Dette feires ved å bli 100 % klimakompensert og samtidig lansere et jubileumsknekkebrød spesielt for anledningen; Wasa 100 – et ekstra tynt knekkebrød bakt på 100 % fullkorn av rug, med populær topping som valmuefrø og havsalt.

EPD: 5227079

EPD: 5272836

Confiterte overlår Saftige og møre overlår av kylling trukket konfitert i fett over lang tid. Fantastisk saftige og smakfulle overlår som kan anvendes på både buffeter, som hovedelement på en tallerken eller revet i en wraps, eller steam buns. Trenger kun en rask oppvarming før servering. EPD: 5263660

PEASE FRA FINDUS Findus lanserer PEASE som er et konsept med nytt vegansk protein, som er både sunt og bærekraftig. Serveres til de som er veganer, vegetarianer, fleksitarianer eller som bare ønsker å spise sunt og godt. PEASE er en god kilde til høyverdig protein og gir mulighet for redusert fett- og kaloriinntak. PEASE Pulled, med chili & hvitløk Vegansk, pulled - med smak av chili og hvitløk. Lett å lage vegetarisk burger, og gode muligheter til å variere. 3 kg – 2 x 1,5 kg. EPD: 5207477 PEASE Farse, vegansk Vegansk farse laget av protein fra erter. Her kan kjøkkenet lage alle klassiske vegetariske farse-retter på Pease for spisegjester i alle aldre. 3 kg – 2 x 1,5 kg. EPD: 5207295 PEASE Strimler, vegansk De veganske strimlene er en perfekt base for gryter og gratenger. 2,6 kg – 2 x 1,3 kg. EPD: 5207428

34


Produktnyheter Mattema

FAST FOOD-NYHETER FRA LANTMÄNNEN UNIBAKE Pølsebrød Brioche Style Toppskåret har en glanset topp og en fin gulfarge som gir et eksklusivt utseende. Pølse i brød som står av seg selv bidrar til en premium presentasjon og en bedre opplevelse ved servering på tallerken. Økologiske hamburgerbrød Har et rustikt og hjemmelaget utseende og er bakt i steinovn på rugmel, hvetemel og havregryn. Kan også brukes til påsmurt. Buffalo-serien innenfor hamburgerbrød Nyheter: Fint brød, bakt med fermentert hvetemel i to størrelser (63 g og 90 g) og et halvgrovt brød på 90 g. Lantmännen Unibake øker nå antall baguetter i kartong på tre av de mest populære baguettetypene. Med å øke med 5-10 baguetter til 50 stk. baguetter per kartong, reduseres håndteringen av ca 1 100 paller/år. Pølsebrød Brioche Style Toppskåret 50 g EPD: 5217450

Hamburgerbrød Buffalo Havre 90 g EPD: 5226170miljøet.

Økologisk Hamburgerbrød 100 g EPD: 5213244

Baguette fin 135 g EPD: 5226881

Hamburgerbrød Buffalo 63 g EPD: 5217476

Baguette grov 135 g EPD: 5226899

Hamburgerbrød Buffalo 90 g EPD: 5217468

Baguette ekstra grov 140 g EPD: 5226915

HÅNDPILLEDE REKER FRA FELDT’S - Når bare det beste er godt nok.


r e s l e t s i r f Søte

! r e d n u it l dine k

Finn oppskrifter og inspirasjon på freiahjemmekonditori.no og philadelphia.no

Freia Karamellsaus 6 x 1,2 kg

Freia Sjokoladesaus 6 x 1,2 kg

Freia Bakepulver 3 x 1 kg

Freia Vaniljesukker 3 x 0,9 kg

Philadelphia Original 4 x 500 g

Oreo knust kjeks 12 x 400 g

EPD

EPD

EPD

EPD

EPD

EPD

971358

971267

02774024

02774040

477646

02294437

Mondelez Norge AS Johan Throne Holsts plass 1, P.O. Box 6658 Rodeløkka, 0502 Oslo Norway Tel. +47 22 04 40 22, www.mdlznordic.com


Meieriprodukter Q MELK

Q-Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren. Sammen med forbrukeren finner vi bedre måter å gjøre ting på. Vi var for eksempel først på markedet med skrukork og målevindu. Q melken får du i ulike størrelser, 0,25 l, 0,5 l, 1 l samt 10 l bag-in-box.

Q KREMFLØTE

Q® Kremfløte er ekte nytelse og en sentral ingrediens i vårens tradisjonsrike høytidsdager.

Q kremfløte får du i 0,3 l, 1 l samt 10 l bag-in-box.

Q KEFIR

Naturell syrnet melk. Ypperlig i rører så vel som til kornblandingen. Kefir brukes mye i matlagning i både dressinger, kaker, gjærbakst og smoothies. Q kefir får du i 1 liter kartong.

Har du spørsmål om produktene kontakt oss gjerne. Se Q-meieriene.no/shh


Fra Servicegrossistene

« Sett mer av grovt, grønt og fisk på menyen, og bli overrasket over effekten! » Anne-Lise Sørensen, daglig leder på Patricias

Foto: Andreas Bache-Wiig

38


Fra Servicegrossistene

NM I SUNN FASTFOOD

MELD DEG PÅ OG BLI MED OG TA ET VIKTIG SAMFUNNSANSVAR!

OFG - Opplysningskontoret for frukt og grønt arrangerer også i 2019 norgesmesterskap i sunn fastfood. Gjennom liten innsats kan du og ditt sted bidra til å gjøre Norge sunnere. Små, grønne tillegg til maten du vanligvis serverer, kan ha veldig positiv effekt på dine gjester. Liten innsats – store resultater Gourmet tok turen til Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) for å høre mer om NM i sunn fastfood, som snart er i gang for 2019. Toril Gulbrandsen og Iselin Bogstrand Sagen kunne fortelle at alt nå er klart

for påmelding, og at interessen for konkurransen er stor. «Det eneste du må gjøre, er å tilby og markedsføre minst én rett som inneholder minst 100 gram grønnsaker og/eller frukt», forteller Toril. «Mange gjør jo dette allerede», legger Iselin til, «men det er viktig at disse rettene blir eksponert skikkelig.» OFG tilbyr gratis markedsføringsmateriell som kan forsterke synligheten ytterlig. «Det er viktig at publikum blir minnet på at det finnes et litt sunnere alternativ, og at dette likevel ikke bryter med den maten de ønsker å spise når de er på farta», sier Toril. «Det er rett og slett snakk om å fargelegge fastfood litt!»

1

Bevisste kunder Servicegrossistene håper at en av våre kunder også i 2019 stikker av med seieren. Patricias Gatekjøkken i Bardu vant den gjeve prisen i 2018 og 2016. Daglig leder Anne-Lise Sørensen har merket en tydelig holdningsendring hos fastfood-kundene de siste årene. «Vi må ikke undervurdere våre gjester. Folk i farta tenker generelt mye mer på sunnhet, helse og miljø enn det som kanskje er den vanlige oppfatningen. Sett mer av grovt, grønt og fisk på menyen, og bli overrasket over effekten!» forteller Anne-Lise. «Det gir kundene flere, bedre og synlige valgmuligheter, og gir bedriften et konkurransefortrinn foran de som ikke tør å fornye seg.»

2

Til venstre: Anne-Lise Sørensen, daglig leder av Patricias i Bardu, har blitt kåret til norgesmester i NM i sunn fastfood to ganger for sine fristende pizzaer og sunne burgere. Nå håper hun at flere har lyst til å vise frem nye, sunne ideer til en voksende fastfood-bransje.

1 og 2: To av Particias vinnerprodukter; 1: fiskeburgeren «Mango Curry» og 2: fiskeburgeren «Råkost», begge utviklet i samarbeid med produsenten Slåtto.

39


Fra Servicegrossistene

Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) • En merkenøytral stiftelse finansiert gjennom Jordbruksavtalen. • Skal bidra til økt forbruk av frukt og grønt. • Har hovedfokus på de norske frukt- og grøntproduktene. • Har en ambisjon om '5 om dagen' for hele Norges befolkning.

Drifter frukt.no, en nettportal for: • Råvareinformasjon • Inspirasjon og oppskrifter Matfaglig rådgiver Toril Gulbrandsen og ernæringsfysiolog Iselin Bogstrand Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt håper på et varmt engasjement og gode smaker i årets norgesmesterskap i fastfood.

« Det er rett og slett snakk om å fargelegge fastfood litt! » Toril Gulbrandsen, Opplysningskontoret for frukt og grønt

MELD DEG PÅ! Konkurranseperioden strekker seg fra 17. juni til 20. august, og du melder deg på innen 30. juni. Påmelding og mer info finner du på sunnfastfood.no, og ved spørsmål sitter OFG klare til å hjelpe deg. Vinneren av konkurransen blir offentliggjort høsten 2019, og i tillegg til pokal og reisegavekort, vil stedet ditt høste både heder og ære, og få god publisitet i bransjerelaterte kanaler. Vi anbefaler alle våre kunder i målgruppen til å delta i konkurransen, og gleder oss over initiativet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Servicegrossistene

40


NYHETER MAI 2019

Rødløk ternet, 2x2,5 kg EPD: 5271853

IT's FOAMABLE Kokos ternet, 4x1 kg EPD: 5271978

SUNNE RÅVARER

til enhver meny

iKaffe Så du er barista? Så hyggelig. Vi er selskapet som fant opp havredrikken. Det er også ganske hyggelig. Nå har vi klart å lage en havredrikk du kan skumme, og som smaker helt fantastisk i kaffen. Den er (som alle produktene våre) helt vegetabilsk, så hvis en god latte gjør deg glad kan det føles godt at også hele planeten blir glad. Hvis du skjønner hva vi mener.


FÅ DENNE FLOTTE KURVEN..

..når du kjøper disse produktene!

Ta kontakt med din lokale Haugen-Gruppen selger.

Varenr ProduktnaVn 11320 12913 12819 12906 12903 12973

Heinz Ketchup plastflaske HP Sauce LP Worcestershire Sauce Kikkoman Soyasaus TABASCO® Sauce TABASCO® Green Sauce

Str. 10x342 g 12x255 g 12x150 ml 12x150 ml 12x60 ml 12x60 ml

FØLG OSS PÅ FACEBOOK facebook.com/haugengruppenfoodservice

www.haugen-gruppen.no/foodservice

ET LØNNSOMT MEDLEMSKAP Bli en del av storhusholdningsbransjens beste innkjøpssamarbeid! Gratis medlemskap gir deg: √ En enklere hverdag √ De beste leverandøravtalene til meget gode betingelser √ Personlig service og lokal forankring

For nærmere informasjon og innmelding: Tlf. 24 12 67 00

E-post: firmapost@systemkjop.no

systemkjop.no


Norsk Storhusholdning er en ledende aktør innen fastfood, horeca og servicehandel-segmentet. Vi er en totalleverandør og tilbyr alt du trenger til ditt spisested: • Burgerløsninger • Pizzaløsninger • Pommes frites • Kjøttgarnityr • Vegetar/vegan

• Oster • Brødvarer • Sauser & Krydder • Div. potetprodukter • Frityroljer mm.

Norst Storhusholdning har et landsdekkende salgsapparat som gjerne hjelper deg med konseptutvikling, menyer, opplæring og salgsmateriell!

norskstorhusholdning.no

facebook.com/NorskStorhusholdning


Servicegrossistene presenterer

Dagens høydepunkt Smakfull og innbydende mat gir livsglede. Vi er spesialisten på alt innen storhusholdning.

Smørsaus

Kaffe Rød saft Bringebær

Sitron

Fyrstekake

Sitronmelisse

Purreløk Torsk

Gulrot

Dill

Potet

Serviett

Grovt rundstykke

Agder Grossisten AS / Arne Sjule AS / Cater Drammen AS / Cater Mysen AS / Cater Kongsvinger AS / D. Danielsen AS / Encon AS / EuroSupply AS Haugaland Storhusholdning AS / Måkestad Engros AS / Måkestad Engros Øst AS / Måkestad Engros Larvik AS / Nær Engros AS / Nær Engros Levanger AS Nær Engros Trondheim AS / Paul Nygaard AS / Safari Engros AS / Selboe & Aasebø AS / ServiceNord Engros AS SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS / SG Møre avd. TP-Engros AS

bestill på sg.no

Profile for Brand Center

GOURMET #3 2019  

Servicegrossistenes magasin om mat og drikke

GOURMET #3 2019  

Servicegrossistenes magasin om mat og drikke