Page 1

FORSKJELLS-NORGE FINNES

FORSKJELLS-NORGE FINNES - FAKTA OM ØKONOMISK ULIKHET

S AMMENDR AG Nordmenn flest ønsker mindre ulikhet. I 2009 var rundt 60 prosent av deltakerne i Velgerundersøkelsen enige eller delvis enige i at de økonomiske forskjellene er så store at «myndighetene må se det som en hovedoppgave å minske dem». De økonomiske ulikhetene i Norge er store. De superrike (0,01 prosent - rundt 400 personer) som har aller høyest inntekt tjente i 2007 105 gjennomsnittsinntekter i året . Det vil si at de i løpet av ett år i snitt tjente like mye som tre gjennomsnittsnordmenn tjener på et helt arbeidsliv. Ulikheten har ikke blitt redusert siden 2005. Tilpasning til skattereformen har gjort at de rikeste har plassert pengene sine slik at de kan tas ut uten at det registreres som inntekt. Derfor kommer det heller ikke til syne på statistikken. Tar man hensyn til dette i de vanligste målene for inntektsforskjeller, viser det seg at ulikheten i Norge har stabilisert seg på et høyt nivå. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne tilsvarende ulikhet mellom de superrike og folk flest. Flere unge med vedvarende lavinntekt. For gruppen under 18 år har andelen vokst med 10 prosent siden midten av 2000-tallet. Andelen med vedvarende lavinntekt har kun gått ned blant de eldre, blant nordmenn under 67 har andelen økt. Nedgangen blant eldre er likevel stor nok til at den totale andelen med vedvarende lavinntekt synker.

1/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

ULIKHET UNDER R ØDGR ØNN R EGJER ING “Norge er et av verdens beste land å bo i. Det er fordi vi har et samfunn med små forskjeller og store muligheter”, heter det på bildet som pryder Jens Stoltenbergs Facebook-side. Nettopp denne påstanden – at Norge har små forskjeller økonomisk – gjentas til stadighet av rødgrønne politikere. Det påstås også at forskjellene har blitt mindre de siste åtte årene. Dette notatet skal se nærmere på de økonomiske forskjellene i Norge, og hvordan de har utviklet seg de siste tiår. Nordmenn flest vil at forskjellene mellom de rike og resten av befolkningen skal reduseres. I 2009 var rundt 60 prosent av deltakerne i Velgerundersøkelsen enige eller delvis enige i at økonomiske forskjeller fortsatt var så store at «myndighetene må se det som en hovedoppgave å minske dem». i Merk ordlyden: myndighetenes hovedoppgave. Nesten to-tredjedeler av landets befolkning mener altså at det er viktigere å redusere forskjellen mellom de rike og resten enn det er å bygge barnehager, styrke grunnskolen, forbedre eldreomsorg eller bygge veier. Flertallet av befolkningen vil også at de rike skal betale mer skatt: I 2009 mente rundt halvparten av deltakerne i Velgerundersøkelsen at «høye inntekter burde beskattes hardere enn tilfellet er i dag». ii Men folk flest ønsker ikke bare større omfordeling. Flertallet er også villig til å betale høyere skatt selv hvis skattepengenes formål er kjent – for eksempel ville rundt 80 prosent av befolkningen vært for høyere skatt hvis man visste at pengene gikk til sykehus, skoler eller eldreomsorg. iii Syv av ti mente de fikk mye velferd igjen for skattepengene i 2008. iv Nordmenn betaler altså fortsatt skatt med glede – men nordmenn vil også at de aller rikeste skal ta en større del av regningen. Nivå og utvikling på inntektsforskjellene i Norge De teknikkene som brukes for å måle inntektsfordeling, bygger alle på diskutable forutsetninger. Derfor er det meningsløst å gå ned på desimalnivå når man skal lese statistikk over inntektsfordelingen v. Og derfor vil vi her bruke flere ulike tilnærminger for å belyse forholdene. Selv om tallene kan være usikre, er det likevel ingen tvil om at inntektsfordskjellene i Norge i en årrekke har vært mindre enn i de fleste andre land. Basert på EUs beregningsprinsipper hadde Norge i 2010 den jevneste inntektsfordelingen av alle EU- og EFTA-land. Mens inntektsforskjellene har eksplodert i de aller fleste industrilandene i resten av verden, har Norge i en viss grad klart å stå imot. Det er bra. Spørsmålet er om det gir grunnlag for for å hevde at forskjellene i Norge er små, selv om de utvilsomt er mindre enn forskjellene i andre land. Og har de blitt mindre, slik det hevdes? Det kommer an på hvordan statistikken leses. Misvisende statistikk Etter flere år med diskusjon og utredning fremmet finansminister Per-Kristian Foss fra Høyre i 2004 2/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

et forslag om å gå bort fra den tidligere ordningen der aksjeutbytte var skattefritt. Forslaget gikk ut på å begynne å skattlegge personlige aksjonærer som mottok aksjeutbytte, etter fradrag for et skattefritt skjermingsbeløp. Dette skulle gjelde fra og med 2006. Stortinget vedtok forslaget i desember 2004. Dermed fikk kapitaleiere i Norge rikelig tid til å tømme aksjeselskapene for utbytte mens det ennå var skattefritt. Allerede i 2002 begynte noen å ta ut store beløp som utbytte fordi debatten gikk i retning av skattlegging, og så skjøt det fart fram t.o.m. 2005. Tabell 1 viser utviklingen årlig fra 2002 til 2011.

Aksjeutbytte mottatt av personlige aksjonærer År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Utbytte (mill. kr) 42 546 54 493 62 579 99 341 7 406 17 152 25 049 24 711 30 444 31 770

Kilde: SSB

Tabell 1. Aksjeutbytte til personlige aksjonærer Den vanligste teknikken gikk ut på å tømme selskapene for utbytte - ofte langt mer enn det selskapene hadde penger til - og så betale det meste inn igjen som aksjekapital. Så kunne man i 2006 og videre framover ta ut passende beløp i form av reduksjon av aksjekapitalen. Å ta tilbake det som man tidligere har betalt inn som aksjekapital, er nemlig fortsatt skattefritt. Det var teknikker som dette som fikk NHH-professor Terje Rein Hansen til å påpeke at de rikeste ville slippe å betale den nye skatten på utbytte i mange år framover. Disse transaksjonene ødelegger selvfølgelig statistikken over de rikes inntekter. Penger som t.o.m. 2005 ble tatt ut i form av utbytte og straks betalt tilbake igjen til selskapet i en annen form, ble registrert som inntekt, mens det som ble tatt ut f.o.m. 2006 i form av redusert aksjekapital o.l., ikke ble registrert som inntekt. Skatteplanlegging – ikke omfordeling Når inntektsstatistikken viser at personers inntekt fra aksjeutbytte gikk ned fra nesten 100 milliarder kroner i 2005 til 7 milliarder i 2006, er det meningsløst å gi inntrykk av at dette er resultatet av en 3/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

offensiv inntektsomfordeling fra de rike til resten av befolkningen. Men det er altså det de rødgrønne gjør i sin framstilling. I virkeligheten er det jo akkurat det motsatte: En skatteplanlegging for å kunne unndra seg betaling av skatt i årevis framover. Inntektsstatistikken overvurderer altså voldsomt de rikes inntekter i 2005, som er utgangspunktet for regjeringspartienes beregninger. Og den undervurderer de rikes inntekter i 2006 og videre framover, fordi det som egentlig er kapitalinntekter tar form av noe annet som formelt sett ikke er inntekt. Hvis man fjerner utbytteinntekt fra statistikken, får man et riktigere bilde, selv om det fortsatt ikke blir helt riktig. Da finner man at på noen områder og med noen målemetoder har forskjellene blitt marginalt utjevnet, mens på andre områder og med andre statistiske mål er de økonomiske forskjellene blitt langt større. Gini-koeffisienten Gini-koeffisienten er et hyppig brukt mål på inntektsforskjeller (0 = alle har lik andel av inntekt, 1 = all inntekt i et land tilfaller én person). Gini-koeffisienten for Norge var 0,247 i 2011, og altså lavest av alle land i EU og EFTA. I 2005 var den 0,327, men da var den altså kunstig oppblåst. I denne figuren ser vi hvordan bildet blir helt annerledes når vi fjerner utbytteinntekten. Tilsynelatende har inntektsfordelingen da forandret seg lite i nyere tid.

Figur 1. Gini-koeffisient med og uten utbytte, 1997-2011 4/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

Stillstand i inntektsforskjell Et annet hyppig brukt mål er P90/P10-ratioen. Tallet forteller oss forholdet mellom inntekten (kalt P90) til den personen som har så høy inntekt at 90 prosent av befolkningen har mindre inntekt, og inntekten (P10) til den personen som har så lav inntekt at bare 10 prosent av befolkningen har lavere inntekt. Dette målet viser at P90 er 2,7 ganger så høy som P10 både i 2005 og i 2011, dvs. ingen endring i inntektsforskjell. Dette målet påvirkes ikke noe særlig av utbytteinntekter, fordi nesten alt utbytte går til dem som har enda høyere inntekt enn P90. De superrike Ser vi på dem som har aller høyest inntekt, får vi et tydelig inntrykk av at inntektsforskjellene opp til toppen har økt kraftig. Vi ser på de 0,01 prosent av befolkningen (rundt 400 personer) som har aller høyest inntekt. La oss kalle dem for de «superrike». De tjente i 1971 33 gjennomsnittsinntekter. I 1989 tjente de «bare» 25 gjennomsnittsinntekter. Men i 2007 tjente de 105 gjennomsnittsinntekter. Det vil si at de i løpet av ett år i snitt tjente like mye som tre gjennomsnittsnordmenn tjener på et helt arbeidsliv. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne liknende ulikhet mellom de superrike og folk flest i Norge.

Figur 2. De superrikes antall gjennomsnittsinntekter.

Framveksten av en superrik elite Hva med formuer? For det første, antallet milliardærer i Norge er anslått å ha mer enn firedoblet seg – fra 43 milliardærer i 2000 til 189 milliardærer i 2012. vi Det er bare tre land i verden som har en tettere konsentrasjon av ultrarike, definert som andelen husholdninger med finansformue på over 5/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

100 millioner dollar: Sveits, Singapore og Østerrike. vii For det andre, de rikeste 10 prosentene av samfunnet kontrollerte i 2011 hele 50,3 prosent av landets nettoformue. De rikeste 30 prosentene eide 83 prosent av landets nettoformue i samme år - over 1,5 millioner husholdninger (samfunnets resterende 70 prosent) ble avspist med bare 13 prosent av landets rikdom. viii «Dette slår ihjel myten om at vi ikke har så mange rike i Norge, og at enkeltpersoner ikke er ekstremt viktige for norsk økonomi. Det vitner om at vi begynner å få fremtredende økonomiske klasser - med en superklasse på toppen - selv om dette ikke er noe vi egentlig er villige til å innrømme», sa professor i økonomi ved Norges handelshøyskole, Ola Grytten, da en rapport ble utgitt av Boston Consulting Group i 2012 som viste fremveksten av en superrik elite Norge. ix For det tredje, landets rikeste har strammet grepet om landets formuer. Fra 2000 til 2009 økte konsentrasjonen av formue blant landets arbeidsføre befolkning, både når det gjelder nettoformue (innskudd i banken, boligverdi, gjeld osv.) og finansformue (aksjer, obligasjoner, fond osv.). Den rikeste prosenten i landet eide 40 prosent av landets finansformue i 2003 og rett under 50 prosent i 2008; når det gjelder nettoformue økte den rikeste prosenten sin del av nettoformuer fra rett over 20 prosent til rundt 25 prosent fra 2000 til 2009. x Kontrollen over formuer har altså blitt mer konsentrert blant de aller rikeste under den rødgrønne regjeringen.

Figur 3. Norske husholdningers andel av nettoformue, desil 1-10 (2011). Kilde: http://www.ssb.no/a/kortnavn/ifformue/tab-2013-01-18-02.html 6/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

Luksusforbruk Mer anekdotisk aner vi konturene av en superrik klasse som ikke lever i samme univers som resten av Norges befolkning. Konsum av luksusvarer gir et interessant innblikk. Fra 2011 til 2012 økte salget av Porsche-bilmodeller i Norge med 100 prosent. xi Salget av Porsche Cayenne økte med 73,8 prosent og Porsche 911 med 775 prosent. Også forhandlere av andre luksusbiler opplevde en oppsving i årene etter den siste økonomiske krisen: Antall registreringer av Mercedes-Benz Mklasse økte med 446,5 prosent og Mercedes-Benz Geländewagen økte med 325 prosent fra 2011 til 2012. Samtidig solgte Vinmonopolet rundt 3500 liter champagne i uken vinteren 2009. "De fem utsalgsstedene polet har på Oslos vestkant står for 30 prosent av alt champagnesalget i hele Norge,” ble det bemerket I forbindelse med lanseringen av statistikk over landets champagnesalg. “Ingen annen varekategori har en så geografisk skjev vridning i salget." Samtidig omformer de superrike storbyen etter sine egne ønsker: Oslos nyeste bydel ved Oslofjorden, Tjuvholmen, har blitt en rikmannsghetto. Parkeringsplasser koster rundt en halv million kroner. xii Leiligheter til 35 millioner kroner hører til blant salgsobjektene i den eksklusive og ekskluderende bydelen. Kvadratmeterpriser på omkring 130.000 kroner er ikke uvanlige. xiii I 2011 ble det kjent at Norges dyreste leilighet ble solgt til en anonym kjøper – hele 120 millioner kroner kostet den 700-kvadratmeter store boligen. xiv

Figur 4. Konsentrasjon av formue blant personer, 20-65 år (1993-2009). Kilde: Nordli Hansen, Marianne (2012). “Om konsentasjonen av formue i Norge over tid”. Søkelys på arbeidslivet, 29(3): 213-223.

Veksten i fattigdom Samtidig som de aller rikeste akselererer bort fra resten av samfunnet, står det mer stille for de 7/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

fattige og lavtlønte. Andelen med vedvarende lavinntekt er det beste målet på utviklingen i fattigdom. I følge SSB har den gått noe ned for den totale befolkningen, fra 7,9 prosent i perioden 2004-2006 til 7,7 prosent for 2009-2011. Men det skyldes utelukkende nedgang for eldre, for alle under 67 år har andelen med vedvarende lavinntekt økt. For eksempel økte andel barn i vedvarende barnefattigdom fra 7 til 7,7 prosent, en økning på 10 prosent. I antall personer var økningen fra 67 300 personer i årene 2004-06 til 73 900 personer i perioden 2009-11. xv

Oppsummering Hvis vi ser mot resten av verden ser vi at ting kunne vært verre: Formuene kunne ha vært enda mer ujevnt fordelt, de rike kunne servert seg av en enda større andel av samfunnets inntekter. Men å hevde at forskjellene i Norge er små, blir ikke riktig. Ulikheten er riktignok mindre her enn mange andre steder, men det er mer et uttrykk for hvor enormt stor ulikhet mange land sliter med. Å hevde at forskjellene har gått ned siden 2005 er heller ikke riktig framstilling. De har ikke blitt veldig mye større, men ligget ganske stabilt på et historisk sett høyt nivå. Hovedutfordringen i dag er at man med rødgrønne løsninger ikke klarer å gjøre stort mer enn å dempe den akselerende ulikheten Norge har opplevd de siste tiår. Rødts tiltak mot forskjells-Norge Endringer i ulikhet går ofte sakte, og gir først store utslag over lengre tid. Likevel er det mulig å gjøre grep nå som vil snu utviklingen vekk fra større ulikhet og maktkonsentrasjon hos de superrike. Rødt går blant annet inn for disse ti forslagene mot utviklingen av et forskjells-Norge: 1. Heve bunnfradraget så årslønn under 160 000 kr ikke beskattes. 2. Fryse statlige lederlønninger som et strakstiltak. 3. Statlig likelønnspott i offentlig sektor. 4. Innføre millionærskatt på 100 prosent for all inntekt utover 1,5 mill. kr. 5. En lovfesting av retten til heltid i arbeidslivet. Ufrivillig deltid gir tvungen lavlønn. 6. Progressiv formueskatt: nytt trinn på 2,2 prosent fra 10 millioner kroner. 7. En endring av pensjonssystemet som sikrer rett til tidligpensjon i sliteryrker, og garanterer 2/3 av lønn i pensjon. 8. Toppskatt og trygdeavgift for utbytteinntekt, slik det er for arbeidsinntekt. 9. Utbyttestopp på kommunale boliger, så leietakerne kan få lavere husleie. 10. Hardere beskatning av boligspekulanter: Høyere formueskatt på bolig man selv ikke bor i, tak på hvor stor del av lånet man får rentefradrag på og boligskatt med bunnfradrag som skjermer boliger med normal standard.

8/9

rødt.no


FORSKJELLS-NORGE FINNES

i

Velgerundersøkelsen 2009. “Variabel v036: Spm15c Mynd. må minske forskjell i øk.evne.” http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?v=2&submode=abstract&study=http%3A%2F%2Fnsd data.nsd.uib.no%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FNSD1487&mode=documentation&top=yes ii Velgerundersøkelsen 2009. “Variabel v184: Spm63d Høye inntekter burde beskattes hardere.” http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?v=2&submode=variable&study=http%3A%2F%2F12 9.177.90.161%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FNSD1487&language=no&gs=1&variable=http%3A%2 F%2F129.177.90.161%3A80%2Fobj%2FfVariable%2FNSD1487_V192&mode=documentation&t op=yes iii Bogen, Hanne og Åsmund Arup Seip (2009). Holdninger til offentlig sektor. Oslo: FAFO. iv Dagens Næringsliv. “Vi betaler skatten med glede.” 3. mai 2008. http://www.dn.no/privatokonomi/article1395160.ece v Det er vanlig å bruke inntekt etter skatt per forbruksenhet som inntektsbegrep. Det betyr at inntekt etter skatt deles på antall personer i husholdningen, men slik at hver person har ulik vekt,ut fra en såkalt «ekvivalensskala». Den første voksne personen får vekten 1, mens øvrige voksne og alle barn gis lavere vekt, fordi det antas at det er «stordriftsfordeler» og at barn har mindre behov. Etter EUs skala må en husholdning med to voksne og to barn ha en inntekt som 2,1 ganger så stor som inntekten til en enslig for å ha like god økonomi. OECDs skala forutsetter at inntekten må være 2,7 ganger så stor. vi Gunnesdal, Lars og Magnus E. Marsdal. “Stor ulikhet, dyp krise. Om årsaker til den største økonomiske nedturen på 75 år” Rapport nr. 2/2013. s. 23 vii Aftenposten. “Norge ligger på rikingtoppen.” 9. juni 2012. viii Statistisk sentralbyrå. “Del av nettoformue, gjennomsnittleg nettoformue og grenseverdiar for hushald, etter desilar. Berekna marknadsverdiar på bustad inkludert i nettoformue. 2010 og 2011.” http://www.ssb.no/a/kortnavn/ifformue/tab-2013-01-18-02.html ix Aftenposten. “Norge ligger på rikingtoppen.” 9. juni 2012. x Nordli Hansen, Marianne (2012). “Om konsentasjonen av formue i Norge over tid”. Søkelys på arbeidslivet, 29(3): 213-223. xi Dagens Næringsliv. “Tidenes luksusbilmarked.” 27. desember 2012. http://www.dn.no/dnBil/article2516081.ece xii Nettavisen. “Her koster P-plassen 500.000.” 2. februar 2011. http://www.nettavisen.no/bolig/article3079385.ece xiii Nettavisen. “Disse boligene koster mest.” 15. mai 2011. http://www.nettavisen.no/bolig/article3150649.ece xiv Nettavisen. “Solgte leilighet til 120 millioner.” 19. januar 2011. http://www.na24.no/article3068645.ece xv Statistisk Sentralbyrå (2011), “Husholdningenes ulike inntekter”: http://www.ssb.no/inntekt-ogforbruk/statistikker/inntind/aar/2013-02-14?fane=tabell#content

9/9

rødt.no


Forskjells-norge finnes  

Notat fra Rødt. www.rødt.no

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you